Grensen mellom frivillighet og tvang i barnevernretten. En flytende overgang?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grensen mellom frivillighet og tvang i barnevernretten. En flytende overgang?"

Transkript

1 Grensen mellom frivillighet og tvang i barnevernretten. En flytende overgang? Forholdet mellom frivillig plassering av barn utenfor hjemmet og omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-4 fjerde ledd, 4-8 og 4-12 Kandidatnummer: 505 Leveringsfrist: Antall ord: 17406

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Bakgrunn Avgrensninger Metode Barnerettslige grunnprinsipper Det biologiske prinsipp Det minste inngreps prinsipp Prinsippet om hensynet til barnets beste Legalitetsprinsippet Fremstillingen videre HVA INNEBÆRER EN FRIVILLIG PLASSERING? Frivillig plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak Vilkårene i bvl 4-4 fjerde ledd første punktum Vilkårene i annet ledd må være til stede Behovene må ikke kunne løses ved andre hjelpetiltak Krav til samtykke Innledning Hvem skal samtykke? Hjelpetiltak i hjemmet Hjelpetiltak utenfor hjemmet Barnets samtykkekompetanse Plasseringsalternativene HVA INNEBÆRER OMSORGSOVERTAKELSE? Innledning Hovedbestemmelsen om omsorgsovertakelse etter bvl Grunnvilkårene i bvl 4-12 første ledd Tilleggsvilkårene i bvl 4-12 annet ledd Omsorgsovertakelse når barnet er plassert utenfor hjemmet etter bvl 4-8 annet og tredje ledd Omsorgsovertakelse etter bvl 4-8 annet ledd Omsorgsovertakelse etter bvl 4-8 tredje ledd i

3 4 GRENSEN MELLOM FRIVILLIGHET OG TVANG Det grunnleggende skillet mellom frivillighet og tvang Samtykke som rettsgrunnlag for frivillig plassering Samtykke til frivillig plassering må være gyldig hva innebærer dette? Er frivillig plassering egentlig så frivillig? Er samtykke et egnet rettsgrunnlag for frivillige hjelpetiltak, herunder frivillig plassering utenfor hjemmet? Bør kravene til samtykke reduseres? Hvor lenge skal den frivillige plasseringen vare? Frivillig plassering utenfor hjemmet eller omsorgsovertakelse med en gang, jf. bvl 4-4 fjerde ledd siste punktum I hvilke tilfeller kan frivillighet gå over i tvang? Innledning Flytteforbud, jf. bvl 4-8 første ledd Omsorgsovertakelse grunnet omsorgssituasjonen i hjemmet, jf. bvl 4-8 annet ledd Omsorgsovertakelse grunnet plasseringens varighet og barnets tilknytning, jf. bvl 4-8 tredje ledd Barnevernets veiledningsplikt Spørsmålet om fortsatt frivillig plassering eller omsorgsovertakelse i fylkesnemndas praksis Vurdering av fylkesnemndas praksis Rettslig grunnlag og barnevernets medholdsprosent Bakgrunnen for den frivillige plasseringen Avgjørende faktorer i fylkesnemndas vurdering Plasseringens varighet Samtykke Akuttvedtak Hjelpetiltak Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak SAMMENLIGNING AV DE NORDISKE LANDENE: PLASSERING PÅ FRIVILLIG ELLER TVANGSMESSIG GRUNNLAG INTERNASJONALT PERSPEKTIV: OPPFYLLER NORGE DE INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETSKONVENSJONENE SOM VI ER BUNDET AV? Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, art Barnekonvensjonen ii

4 7 GRUNNLOVEN KONKLUSJON iii

5 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Denne masteroppgave behandler forholdet mellom frivillig plassering utenfor hjemmet og omsorgsovertakelse, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (bvl) 4-4 fjerde ledd, 4-8 og Problemstillingen som reises, er om det er en flytende overgang mellom frivillige og tvangsmessige plasseringer. Hvis en i utgangspunktet frivillig plassering går over i en tvangsplassering, vil dette kunne reise rettssikkerhetsmessige problemstillinger på dette området. Utgangspunktet i norsk rett er at foreldrene har det primære omsorgsansvar for sine barn, jf. barneloven 30. Dette innebærer blant annet at barnet skal få tilstrekkelig materiell og emosjonell omsorg fra sine foreldre. Det hender imidlertid at foreldrenes omsorgsevne eller -vilje svikter. I slike tilfeller åpner barnevernloven for inngrep fra barnevernets side. Utgangspunktet er at barnevernets tiltak så langt som mulig skal bygge på frivillighet og utføres i hjemmet. Dette er blant annet slått fast i lovens forarbeider, hvor Stortingskomiteen uttalte at [h]jelp skal primært gis i hjemmet, og plassering skal være siste alternativ. 1 Det er likevel ikke sikkert at dette er tilstrekkelig for å oppnå en tilfredsstillende omsorgssituasjon. I så fall har barneverntjenesten anledning til å plassere barnet utenfor hjemmet, både på frivillig og tvangsmessig grunnlag. En i utgangspunktet frivillig plassering kan også gå over i en tvangsplassering. Det er dette som er av særlig interesse for denne oppgave. 1.2 Bakgrunn Forholdet mellom frivillighet og tvang når det gjelder barn som er plassert utenfor hjemmet, må sies å være et uavklart rettsspørsmål. Av denne grunn mener jeg at det er behov for å sette fokus på dette spørsmålet. Grensen mellom frivillig plassering utenfor hjemmet eller omsorgsovertakelse med en gang, er ikke klart definert verken i loven eller forarbeidene. Det finnes heller ikke noe klart svar på i hvilke tilfeller en frivillig plassering skal gå over i en tvangsplassering. Grensedragningene beror i stor grad på skjønnsmessige vurderinger. 1 Innst.O. nr. 80 ( ) s. 15 1

6 1.3 Avgrensninger Fremstillingen vil avgrenses mot omsorgsovertakelse av nyfødte barn som ennå ikke er flyttet til foreldrene, jf. bvl 4-8 annet ledd annet punktum. Grunnen til at dette ikke skal behandles, er at temaet ligger utenfor kjernen av min problemstilling. Her er det ikke snakk om noen form for frivillighet for foreldrene i det hele tatt. Videre skal bvl 4-12 kun behandles i den grad bestemmelsen har betydning for fremstillingen av bvl 4-8 annet ledd og 4-4 fjerde ledd siste setning. 1.4 Metode Fremstillingen i denne oppgaven inneholder en gjennomgang av gjeldende rett og en nærmere undersøkelse av grensen mellom frivillig og tvangsmessig plassering. Enkelte steder tar jeg også opp hvordan jeg mener at loven burde være (de lege ferenda). Jeg har tatt utgangpunkt i barnevernlovens ordlyd og de tilhørende lovforarbeidene. Forarbeidene utgjør en viktig del av oppgaven, siden det her gis retningslinjer om hvordan lovgiver har ment at bestemmelsene skal forstås. Juridisk teori er også anvendt for å gjøre rede for oppfatninger av hva som er gjeldende rett og ulike synspunkter om temaet. Videre brukes rundskriv gitt av departement for å belyse hvilken veiledning barnevernet har fått om hvordan barnevernlovens bestemmelser bør forstås og anvendes i praksis. Reelle hensyn kommer også til uttrykk i oppgaven, særlig på områder hvor jeg forsøker å vurdere den gjeldende rettstilstanden innenfor mitt tema. Også dansk, svensk og islandsk barnevernrett behandles for å undersøke hvordan norsk rett stiller seg i forhold til de fleste øvrige nordiske landenes rett med hensyn til forholdet mellom frivillighet og tvang. Det redegjøres også for Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og Barnekonvensjonen (BK) for å finne ut om Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser på dette området. Utfordringer i min oppgave har blant annet vært at frivillig plassering utenfor hjemmet er lite behandlet i juridisk teori. Det finnes liten oversikt over hvor mange barn som plasseres frivillig utenfor hjemmet hvert år. Og det foreligger lite domspraksis med hensyn til grensen mellom plassering på frivillig og tvangsmessig grunnlag. Grensen mot tvangsplassering er således ikke klar. Forholdet mellom frivillighet og tvang kan nok derfor sies å utgjøre et gråsoneområde innen barnevernretten. Det er barnevernet som beslutter og iverksetter frivillig plassering utenfor hjemmet, mens fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker vedtar omsorgsovertakelse i første instans. 2

7 Dersom fylkesnemndas avgjørelse om omsorgsovertakelse bringes inn for domstolen, vil spørsmålet normalt gjelde tilbakeføring av barnet til foreldrene. Her foretar domstolen en nåtidsvurdering av omsorgssituasjonen. Forholdet mellom frivillig og tvangsmessig plassering blir i liten grad behandlet av domstolen. Jeg har derfor funnet det mest hensiktsmessig å undersøke fylkesnemndspraksis hva gjelder spørsmålet om frivillig plassering eller tvangsplassering av barnet. Dette går rett i kjernen av min problemstilling. Domspraksis kommer således mer i bakgrunn i min fremstilling. Fylkesnemndsavgjørelsene vil brukes som empirisk materiale i oppgaven. Jeg har sett på rundt tjue fylkesnemndsvedtak, og har valgt å omtale seks av disse i min oppgave. Min oppfatning er at disse vedtakene kan være representative i forhold til hvilke faktorer som synes å være utslagsgivende i nemndenes vurderinger. Vedtakene omhandler avgjørelser truffet etter bvl 4-8 annet ledd, jf Barnerettslige grunnprinsipper Det biologiske prinsipp Det biologiske prinsipp går ut på at barn som utgangspunkt skal vokse opp sammen med sine biologiske foreldre. Barnevernloven bygger på det grunnsyn at det å vokse opp hos sine foreldre har en stor egenverdi for barn. Prinsippet kommer ikke direkte til uttrykk i loven. Det er imidlertid uttrykkelig fastsatt i forarbeidene, 2 og det fremgår av lovens oppbygging Det minste inngreps prinsipp Det minste inngreps prinsipp går ut på at man skal anvende det minst inngripende tiltak som anses egnet for å avhjelpe situasjonen. Dette innebærer blant annet at dersom frivillige hjelpetiltak er nok til å gi barnet tilfredsstillende omsorg, så kan ikke omsorgen for barnet overtas. Prinsippet kommer til uttrykk både i bestemmelsen om frivillig plassering og i bestemmelsene om omsorgsovertakelse. Begge regelsett slår fast at tiltaket ikke kan anvendes hvis mindre inngripende tiltak anses å være nok. 4 2 Innst.O. nr. 80 ( ) s. 6 og 15 3 Lindboe (2012) s Lindboe (2012) s. 24 3

8 1.5.3 Prinsippet om hensynet til barnets beste Barnets beste er det overordnede prinsipp innen barnevernretten, og det er direkte nedfelt i bvl 4-1. Prinsippet går ut på at det skal legges avgjørende vekt på barnets beste ved valg av ulike tiltak etter barnevernloven. Hensynet får betydning både når det vurderes om lovens vilkår er oppfylt, og ved de ulike skjønnsmessige vurderinger som oppstilles i loven. Prinsippet innebærer at et tiltak ikke kan iverksettes dersom det ikke anses å være til det beste for barnet. Av bestemmelsens annet punktum fremgår at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen Legalitetsprinsippet Legalitetsprinsippet går ut på at det offentlige må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i en borgers rettssfære. Prinsippet får blant annet betydning for muligheten til å anvende ulike barneverntiltak. Det gjøres her inngrep i familielivet, og dette krever lovhjemmel. Dette betyr at det må finnes en bestemmelse som omhandler den aktuelle situasjonen, og at bestemmelsens vilkår må være oppfylt. Bestemmelsen må også være tilstrekkelig klar Fremstillingen videre I kapittel 2 og 3 vil jeg gjøre kort rede for hva henholdsvis frivillig plassering og omsorgsovertakelse innebærer. Fokus vil her være på lovens vilkår. Kapittel 4 utgjør hoveddelen av denne oppgaven, som omhandler grensen mellom frivillighet og tvang. I punkt 4.1 ser jeg på det grunnleggende skillet mellom frivillighet og tvang. I punkt 4.2 redegjøres det for samtykke som rettsgrunnlag for frivillig plassering. I 4.3 tas opp betydningen av plasseringens varighet. I 4.4 går jeg nærmere inn på forholdet mellom frivillig plassering eller omsorgsovertakelse med en gang. Endelig behandler punkt 4.5 i hvilke tilfeller en frivillig plassering kan gå over i tvang. Herunder ser jeg på forholdet til flytteforbud i bvl 4-8 første ledd, omsorgsovertakelse etter bvl 4-8 annet og tredje ledd, betydningen av barnevernets veiledningsplikt, fylkesnemndspraksis og tilhørende vurderinger samt betydningen av lovforslaget om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak. I kapittel 5 forsøker jeg å foreta en sammenligning av de nordiske lands rett for å undersøke hvordan norsk barnevernrett stiller seg i forhold til de fleste øvrige nordiske lands rett. I kapittel 6 gis en redegjørelse for de viktigste internasjonale bestemmelsene som Norge er bundet av. I kapittel 7 tas opp forholdet til endringer i Grunnloven. I kapittel 8 forsøker jeg å komme med noen avsluttende merknader og konklusjoner på de spørsmål som er stilt i oppgaven. 5 Bendiksen (2014) s

9 2 Hva innebærer en frivillig plassering? 2.1 Frivillig plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak Frivillig plassering utenfor hjemmet ble innført som et hjelpetiltak i barnevernloven av Tidligere var det nødvendig å treffe vedtak om omsorgsovertakelse for å plassere barnet i fosterhjem. Det nye hjelpetiltaket ble tatt inn i loven for å gjøre systemet mer fleksibelt samt å unngå omsorgsovertakelse i de mer forbigående krisesituasjoner. 6 Frivillig plassering utenfor hjemmet er hjemlet i bvl 4-4 fjerde ledd første punktum. Bestemmelsen går ut på at barnet kan plasseres i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige, med barneverntjenesten som formidler. Plassering etter denne bestemmelsen medfører ingen formell omsorgsovertakelse av barnet slik som i bvl 4-12, se kapittel 3, kun at den daglige omsorgen utøves av noen andre enn foreldrene for en periode. Foreldrene beholder foreldreansvaret, og de blir i utgangspunktet ikke rettslig bundet av plasseringen. 2.2 Vilkårene i bvl 4-4 fjerde ledd første punktum Bvl 4-4 fjerde ledd første punktum oppstiller visse vilkår som må være oppfylt for at en frivillig plassering utenfor hjemmet skal kunne finne sted Vilkårene i annet ledd må være til stede For det første må vilkårene i bestemmelsens annet ledd være til stede. Her stilles det krav om at barneverntjenesten skal gripe inn når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. Hva som menes med forholdene i hjemmet er ikke nærmere presisert, men bestemmelsen må forstås slik at dette skal være årsaken til det særlige behovet. Videre bør det legges en vid forståelse til grunn for å omfatte ulike typer situasjoner. Med andre grunner kan forstås forhold ved barnet selv. Dette kan blant annet være rusmisbruk, kriminalitet eller atferdsproblemer. 7 Det er primært barnets livssituasjon som gir grunnlaget for hjelp. Grunnvilkåret er at barnet må ha et særlig behov for hjelp. Det fremgår verken av loven eller av forarbeidene hva som nærmere ligger i dette. Vilkåret er skjønnsmessig, noe som be- 6 Ot.prp. nr. 44 ( ) s Q-0982, punkt 5.1 5

10 tyr at det må foretas en konkret vurdering i forhold til det enkelte barn av hva som skal anses som særlig behov. Det er imidlertid klart at det enkelte barnet må ha et behov utover det barn i alminnelighet vil ha Behovene må ikke kunne løses ved andre hjelpetiltak For det andre er det et vilkår etter 4-4 fjerde ledd første punktum at behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak. Dette er et uttrykk for det minste inngreps prinsipp, se punkt Dette innebærer at barnevernet må ha forsøkt eller i alle fall vurdert hjelpetiltak i hjemmet. I forarbeidene karakteriseres plassering utenfor hjemmet som et ekstraordinært tiltak, og slår fast at bestemmelsen bare bør komme til anvendelse i de tilfeller hvor hjelpetiltak i hjemmet ikke kan løse problemene. 9 Grunnen til dette vilkåret er at plassering utenfor hjemmet er å anse som et inngripende tiltak ved at barnet fysisk flyttes ut av foreldrehjemmet. 2.3 Krav til samtykke Innledning At det kreves samtykke til en frivillig plassering utenfor hjemmet, følger ikke eksplisitt av ordlyden i bvl 4-4 fjerde ledd. Det er likevel klart at dette er en del av rettsgrunnlaget. Ordet hjelpetiltak kan etter en naturlig språklig forståelse forbindes med frivillighet, og det ses som en motsetning til tvang. 10 Videre gir kompetansereglene innen barnevernretten veiledning. Det er barneverntjenesten som har kompetanse til å sette i verk frivillige hjelpetiltak, mens fylkesnemnda har kompetanse til å treffe tvangsvedtak. Det fremkommer av bvl 4-4 at det er barneverntjenesten som er gitt kompetanse etter både annet og fjerde ledd, og dette viser at disse tiltakene skal bygge på samtykke. Også i forarbeidene er det understreket at plassering utenfor hjemmet skal bygge på et samtykke Prop. 106 L ( ) s NOU 1985: 18 s Stang (2007) s NOU 1985: 18 s

11 2.3.2 Hvem skal samtykke? Hjelpetiltak i hjemmet For hjelpetiltak som skal iverksettes i hjemmet, vil det være den eller de barnet bor fast hos, som har samtykkekompetansen. I de tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen, vil det kun være den forelder som har den daglige omsorg for barnet, som skal samtykke. Dette gjelder selv om begge foreldrene har foreldreansvaret sammen. Den samværsberettigede forelderen skal etter dette ikke avgi sitt samtykke, og har heller ikke anledning til å hindre et hjelpetiltak etter 4-4. Grunnen til dette er at det kun er forelderen med daglig omsorg som får sin rett og plikt berørt når det iverksettes hjelpetiltak i hjemmet. Denne forelder vil normalt også være nærmest til å vite hvilke tiltak som kan hjelpe barnet mest. Den samværsberettigede forelder vil imidlertid kunne måtte samtykke hvis hjelpetiltaket vil virke inn på dennes samværsrett. I så fall vil samværsforelderen være part i forhold til spørsmålet om samvær Hjelpetiltak utenfor hjemmet Når det gjelder hjelpetiltak som skal settes i verk utenfor hjemmet, kan det spørres om samtykkekompetansen blir utvidet til å gjelde begge foreldrene i de tilfeller hvor bare den ene har den daglige omsorg, og den andre kun har samværsrett. Her hefter det uenighet i rettsteorien. På den ene side hevder Stang at det her kreves samtykke fra både mor og far, forutsatt at begge har del i foreldreansvaret. Dette begrunnes med at tiltaket vil medføre et inngrep i foreldreansvaret når barnet flyttes ut av hjemmet. 13 Hun mener at et vedtak om frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon uten samtykke fra den ene forelder innebærer et tvangstiltak overfor denne. 14 På den annen side legger Ofstad og Skar til grunn at det i utgangspunktet er nok med samtykke fra den som har den daglige omsorg, selv om begge har felles foreldreansvar. Dette forutsetter at plasseringen ikke griper inn den andre forelders rettigheter. 15 Lindboe deler også synet om at det kun er den som barnet bor fast hos, som innehar samtykkekompetansen. 16 Dette syn fremkommer også hos Bendiksen og Haugli Lindboe (2012) s Stang (2007) s Stang (2007) s Ofstad (2009) s Lindboe (2012) s Bendiksen (2014) s

12 Barnets samtykkekompetanse Det følger av bvl 6-3 annet ledd at dersom barnet er over 15 år og har partsrettigheter, kreves det også samtykke fra barnet til frivillige tiltak, herunder frivillig plassering. Dette betyr at barneverntjenesten ikke kan plassere barnet utenfor hjemmet dersom barnet ikke ønsker det. Også barn over 7 år, samt yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og mulighet til å komme med sin mening før det treffes vedtak, som her vil være frivillig plassering, jf. bvl 6-3 første ledd. Dette er også slått fast i bvl 4-1 om hensynet til barnets beste. Det følger av bestemmelsens annet ledd at barnet skal få mulighet til å medvirke ved valg av tiltak. 2.4 Plasseringsalternativene Etter bvl 4-4 fjerde ledd kan barnet plasseres i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Bestemmelsens ordlyd trekker i retning av at de opplistede alternativene er uttømmende angitt. Her må det imidlertid nevnes at plasseringsalternativene i denne bestemmelsen ikke er begrenset til de opplistede alternativene i bvl 4-14, som gjelder omsorgsovertakelse. Dette gjelder særlig i forhold til alternativet om institusjonsplassering. Etter bvl 4-4 fjerde ledd første punktum kan barnet også plasseres i private tiltak, noe som ikke gjelder for omsorgsovertakelse. Private tiltak er ikke tatt inn på fylkeskommunens plan, og dette betyr at man bør være litt forsiktig med å plassere barnet frivillig i private tiltak. Grunnen til dette er muligheten for at den frivillige plasseringen senere blir omgjort til en omsorgsovertakelse. I slike tilfeller må barnet plasseres i samsvar med det som følger av fylkeskommunens plan. Barnet må altså her flyttes hvis det er plassert i et privat tiltak. 18 Hva gjelder fosterhjem og omsorgssenter for mindreårige som frivillige plasseringsalternativer, vil disse reglene i utgangspunktet samsvare med reglene som gjelder ved omsorgsovertakelse. Disse to alternativene skaper etter dette få problemer ved et senere vedtak om omsorgsovertakelse Q-0982, punkt 8.2 8

13 3 Hva innebærer omsorgsovertakelse? 3.1 Innledning En omsorgsovertakelse er et tvangsvedtak overfor foreldrene og barnet, og innebærer at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet og at det flyttes ut av foreldrehjemmet. Hovedgrunnene til at omsorgen fratas foreldrene, er at omsorgen ikke anses som tilstrekkelig eller at barnets liv og helse står i fare på grunn av manglende beskyttelse. 19 Omsorgsovertakelsen skal som utgangspunkt være midlertidig. Videre er hovedregelen at foreldre og barn har krav på samvær med hverandre gjennom omsorgsovertakelsen. Vilkårene for å treffe vedtak om omsorgsovertakelse er strenge, grunnet inngrepets alvorlige karakter. Hovedbestemmelsen om omsorgsovertakelse finnes i bvl I første ledd oppstilles fire alternative grunnvilkår, mens annet ledd regulerer tilleggsvilkårene. Bestemmelsen gjelder i hovedsak de tilfeller hvor barnet bor hos foreldrene. Den gir ikke adgang til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse hvis barnet er plassert utenfor hjemmet på frivillig grunnlag. I slike tilfeller kommer bvl 4-8 til anvendelse. Denne bestemmelsen oppstiller i annet og tredje ledd adgang til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse i de tilfeller hvor barnet ikke bor sammen med foreldrene. Annet ledd henviser til bvl 4-12, mens tredje ledd gjelder barnets tilknytning til sitt nye plasseringssted. Et av målene i den någjeldende barnevernloven av 1992 var å redusere anvendelsen av skjønn ved å gjøre vilkårene for omsorgsovertakelse mer presise. I sammenheng med omsorgsovertakelse etter bvl 4-12 uttalte imidlertid departementet at det verken er mulig eller ønskelig å fjerne skjønnselementene i avgjørelser av den type vi her står overfor. Dette medfører at også dagens bestemmelser om omsorgsovertakelse i stor grad er overlatt til en konkret skjønnsmessig vurdering NOU 2012: 5 s Ot.prp. nr. 44 ( ) s. 41 9

14 3.2 Hovedbestemmelsen om omsorgsovertakelse etter bvl Grunnvilkårene i bvl 4-12 første ledd I bvl 4-12 første ledd listes det opp fire alternative grunnvilkår, hvor minst ett må være oppfylt for at bestemmelsen kan komme til anvendelse. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, at den aktuelle situasjon tilfredsstiller ett av disse kravene. Grunnvilkårene skiller mellom en nåtidsvurdering på den ene siden, og en fremtidsvurderingen på den annen side. De tre første alternative vilkårene i bokstavene a til c hjemler situasjoner der barnet lever under en aktuell omsorgssvikt, mens bokstav d omhandler fare for skade i fremtiden, selv om den nåværende situasjon er tilfredsstillende. Vilkårene er utdypet i Ot. prp. nr Det første alternative grunnvilkåret finnes i 4-12 første ledd bokstav a. Denne bestemmelsen inneholder to ulike former for omsorgssvikt. For det første kommer den til anvendelse i de tilfeller hvor det er alvorlige mangler ved barnets daglige omsorg. Dette er ment å fange opp mangler i forbindelse med den fysiske, materielle omsorgen. For det andre gjelder bestemmelsen mangler av følelsesmessig art. Dette kan for eksempel være tilfelle hvor foreldrene avviser barnet følelsesmessig, eller at foreldrene ikke makter å tilfredsstille barnets kontaktbehov. Begrepet alvorlige mangler er nærmere presisert i lovens forarbeider. Det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner skal gjøre det berettiget å treffe vedtak om ansvarsovertakelse. Det andre alternative grunnvilkåret er hjemlet i bokstav b, og omhandler tilfeller hvor barnet ikke får dekket særlige behov ved sykdom, funksjonshemning eller hvor barnet er spesielt hjelpetrengende. Hvis foreldrene svikter på dette plan, slik at barnet ikke får den nødvendige hjelpen, vil vilkåret være oppfylt. I bokstav c følger det tredje alternative grunnvilkåret. Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette kan være vold eller seksuelle overgrep. Bokstav d hjemler det siste alternative grunnvilkåret. Det avgjørende etter denne bestemmelsen er en risiko for skade i fremtiden, selv om den aktuelle situasjonen er tilfredsstillende. Det 21 Ot.prp. nr. 44 ( ) s

15 skal altså foretas en fremtidsvurdering, og av denne grunn er beviskravene strengere enn ved de øvrige alternative grunnvilkårene. Det er her krav om at det er overveiende sannsynlig at skade vil finne sted Tilleggsvilkårene i bvl 4-12 annet ledd Det følger av bvl 4-12 annet ledd at omsorgsovertakelsen også må være nødvendig ut fra barnets situasjon. Dette presiseres nærmere som at det ikke er adgang til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse hvis forholdene i hjemmet kan bli tilfredsstillende ved bruk av blant annet hjelpetiltak. Her vil blant annet foreldrenes holdning til å iverksette hjelpetiltak spille inn. Dette nødvendighetskravet reduserer omsorgsovertakelsens rekkevidde, på den måte at selv om situasjonen i hjemmet oppfyller et av vilkårene i første ledd, så kan det likevel hende at omsorgsovertakelse ikke kan finne sted. Nødvendighetsvurderingen er videre et uttrykk for det minste inngreps prinsipp, som går ut på å velge det alternativ som er minst inngripende. Dette er dét stedet i loven hvor dette prinsippet kommer nærmest til uttrykk. Stortingskomiteen har i forbindelse med denne bestemmelsen uttalt at [h]jelp skal primært gis i hjemmet, og plassering skal være siste alternativ. 22 Dette betyr at nødvendighetsvurderingen samt muligheten for at hjelpetiltak vil skape en tilfredsstillende omsorgssituasjon, vil være av stor betydning i alle saker om omsorgsovertakelse. Selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, er det likevel ikke gitt at omsorgsovertakelse finner sted. Av bvl 4-12 annet ledd første punktum følger nemlig at vedtak om å overta omsorgen kan treffes. Dette innebærer at det avslutningsvis må foretas en vurdering av om omsorgsovertakelse bør settes i verk. I denne vurderingen vil hensynet til barnets beste være det sentrale, noe som også fremgår av bvl 4-1. Bestemmelsen om omsorgsovertakelse er altså ikke en pliktregel, men en kompetanseregel. 23 I forarbeidene har også Stortingskomiteen lagt til grunn at det må foretas en samlet vurdering av hva som vil være til det beste for barnet. Dette innebærer også en vurdering av eventuelle negative konsekvenser som en flytting kan medføre i forhold til barnets utvikling Innst.O. nr. 80 ( ) s NOU 1985: 18 s Innst.O. nr. 80 ( ) s. 5 11

16 3.3 Omsorgsovertakelse når barnet er plassert utenfor hjemmet etter bvl 4-8 annet og tredje ledd Bvl 4-8 annet og tredje ledd hjemler en adgang til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse i de tilfeller hvor barnet ikke bor i hjemmet eller sammen med foreldrene. Bestemmelsen kommer derfor til anvendelse hvor barnet er frivillig plassert utenfor hjemmet. Bestemmelsen regulerer to ulike situasjoner som kan føre til en omsorgsovertakelse. Den ene er de tilfeller hvor en tilbakeflytting til foreldrene vil kunne føre til en situasjon, se nedenfor punkt Den andre gjelder tilfeller hvor barnet kan få alvorlige problemer hvis det flyttes hjem, se nedenfor punkt Omsorgsovertakelse etter bvl 4-8 annet ledd Den første situasjonen er hjemlet i bvl 4-8 annet ledd. Her kreves det en vurdering av om vilkårene i 4-12 er oppfylt. Det rettslige utgangspunktet for vurderingen er altså bvl 4-8 annet ledd, men vurderingstemaet blir i realiteten det samme som etter bvl Dette kommer blant annet til syne i rettspraksis. Det kan for eksempel vises til Rt 2004 s Domstolen foretok her en vurdering av om vilkårene i bvl 4-12 var oppfylt i spørsmålet om tilbakeføring av barnet, selv om omsorgen for barnet var overtatt på grunnlag av en vurdering etter bvl 4-8 annet ledd hos fylkesnemnda. Videre oppstilles det et strengt beviskrav. Det må være overveiende sannsynlig at en hjemflytting til foreldrene vil medføre en situasjon eller risiko for barnet som oppstilt i bvl 4-12 første ledd. Overveiende sannsynlig skal her forstås som at det må være en høy grad av sannsynlighet. Dette ble fastslått av Sosiallovutvalget i lovens forarbeider. 26 Grunnen til det strenge beviskravet er at det må foretas en fremtidsvurdering. Dessuten må også nødvendighetskravet i 4-12 annet ledd være oppfylt. Det må derfor også vurderes om hjelpetiltak kan bidra til å skape en tilfredsstillende omsorgssituasjon i hjemmet. Til slutt må det foretas en vurdering av om omsorgsovertakelsen er å anse til det beste for barnet fremfor en tilbakeflytting til foreldrene, jf. bvl Rt 2004 s NOU 1985: 18 s

17 3.3.2 Omsorgsovertakelse etter bvl 4-8 tredje ledd Den andre situasjonen som gir en adgang til omsorgsovertakelse, finnes i bvl 4-8 tredje ledd. Det avgjørende er her plasseringens varighet samt barnets tilknytning. Etter denne bestemmelsen vil det være uten betydning om det foreligger en 4-12-situasjon. For det første stilles det krav om at plasseringen utenfor hjemmet har vart i minst to år. Dette kravet utgjør en absolutt minstegrense. Hvis dette tidskravet ikke er oppfylt, må det i stedet foretas en vurdering etter 4-8 annet ledd. For det andre er det et vilkår at barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø på plasseringsstedet at en tilbakeflytting til foreldrene må antas å medføre alvorlige problemer for barnet. Hva som menes med alvorlige problemer kan her forstås på samme måte som etter bvl 4-21 om tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse, som oppstiller det samme vilkåret. Forarbeidene til denne bestemmelsen legger til grunn at alle flyttinger vil kunne føre til problemer for et barn, og at mindre alvorlige problemer eller problemer av mer forbigående art ikke bør bli avgjørende hvis foreldrene kan gi barnet tilfredsstillende omsorg. Det skal foretas både en kortsiktig og en langsiktig vurdering, hvor utgangspunktet er at det i seg selv er en ressurs for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre. 27 I Høyesterettspraksis er alvorlige problemer tolket som at det må være reell fare for skadevirkninger av betydning på lengre sikt. 28 Det må imidlertid nevnes at bvl 4-8 tredje ledd kun kan komme til anvendelse i de tilfeller hvor barnet kan få bli boende på plasseringsstedet. Dette kommer ikke eksplisitt til uttrykk i ordlyden, men må kunne sies å følge av bestemmelsens formål. 29 Det er jo barnets tilknytning til sitt nye plasseringssted som utgjør kjernen i vurderingen etter bvl 4-8 tredje ledd. Hvis barnet derimot ikke kan få bli på plasseringsstedet, må det foretas en vurdering av omsorgssituasjonen i hjemmet etter bvl 4-8 annet ledd. I de tilfeller det ikke er noe i veien med omsorgsevnen, vil barnet bli flyttet hjem til sine biologiske foreldre igjen. 27 Ot.prp. nr. 44 ( ) s Rt 2004 s. 1683, avsnitt Ofstad (2009) s

18 4 Grensen mellom frivillighet og tvang 4.1 Det grunnleggende skillet mellom frivillighet og tvang I barnevernretten går det et grunnleggende skille mellom frivillighet og tvang. I forarbeidene til loven legges det til grunn et utgangspunkt om frivillighet når det skal gis hjelp og støtte. En av grunnene til dette er respekt for enkeltmenneskets valg, hvor tvang bare kan rettferdiggjøres i situasjoner hvor det er alvorlig fare for liv og helse. Videre nevnes at bruk av tvang ofte fører til at man ikke oppnår samarbeid og medvirkning overfor den man forsøker å hjelpe. 30 De frivillige tiltakene i barnevernretten forstås normalt som hjelpetiltakene etter bvl 4-4, som krever samtykke. Det er barneverntjenesten som skal treffe disse vedtakene. Videre forstås tvangstiltak innen barnevernretten som de tiltak som kan treffes uten samtykke, blant annet omsorgsovertakelse. Slike vedtak vil bare kunne treffes av fylkesnemnda. Det er lett å tenke seg at frivillighet og tvang utgjør motsetninger. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. Begrepene er relative, og må forstås ut i fra bestemte kontekster. Det er altså ikke klare grenser mellom frivillighet og tvang. 31 I hvilke tilfeller barnevernrettens tiltak i realiteten må anses som henholdsvis frivillige og tvangsmessige, er altså et komplekst spørsmål. Det er en oppfatning innen rettsvitenskapen at tvangstiltakene reiser større og viktigere rettssikkerhetsspørsmål enn frivillige tiltak. Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Også de frivillige tiltakene kan utfordre rettssikkerheten, men da på en mer skjult måte. Skillet mellom frivillighet og tvang gir ikke alltid uttrykk for det reelle forhold i en sak. En tvangssak kan være tvang formelt, men ikke reelt, for eksempel hvis foreldrene samtykker i tiltaket. Likevel betraktes dette som et tvangsvedtak. På samme måte kan en sak anses som et frivillig tiltak utad, mens det i realiteten ikke er det. Det kan blant annet foreligge skjult tvang bak et samtykke NOU 1985: 18 s Stang (2007) s Stang (2007) s

19 4.2 Samtykke som rettsgrunnlag for frivillig plassering Som nevnt i punkt 2.3, kreves det samtykke til en frivillig plassering. Grunnen er at dette er et frivillig hjelpetiltak, og ikke et tvangsvedtak. Samtykkekravet reiser imidlertid noen problemstillinger når det gjelder grensen mellom frivillighet og tvang Samtykke til frivillig plassering må være gyldig hva innebærer dette? Det følger verken av loven eller forarbeidene hva som kreves for at et samtykke skal være gyldig. Det er imidlertid utviklet noen prinsipper i rettsteorien, og det bør derfor tas utgangspunkt i disse. Det kreves i rettsteorien at tre vilkår må være oppfylt. 33 For det første er det et krav til personell kompetanse, som betyr at vedkommende må ha rettslig handleevne samt personlige forutsetninger for å skjønne hva samtykket spenner over. For det andre kreves det prosessuell kompetanse. Dette innebærer at samtykket ikke må bygge på trusler, tvang eller svik, men heller være basert på nok informasjon. For det tredje stilles det visse krav til den materielle kompetanse. I dette ligger at selve samtykkeobjektet, som her vil være den frivillige plasseringen, må være lovlig. Dersom ett eller flere av disse vilkår ikke er oppfylt, kan samtykket bli ansett for å være ugyldig. Videre må det foreligge et informert samtykke. 34 Hvor mye informasjon som må gis til foreldrene, og eventuelt barnet, kommer generelt an på hva slags tiltak det er snakk om. Jo mer inngripende tiltak, dess mer informasjon må gis. Frivillig plassering utenfor hjemmet er å anse som et meget inngripende hjelpetiltak. Dette tilsier at barnevernet blant annet må informere foreldrene om hva den frivillige plasseringen omfatter, hvorfor tiltaket bør iverksettes, hva foreldrene selv kan gjøre og hvilke ulemper en frivillig plassering kan ha. Det skal også informeres om hvilke konsekvenser en nektelse av å gi samtykke kan få. Barnevernet bør imidlertid også få frem at det skal mer til for en omsorgsovertakelse enn at foreldrene nekter å gi sitt samtykke til den frivillige plassering. Det strider likevel ikke mot samtykkekravet om barnevernet gir foreldrene saklig informasjon om at det haster med den frivillige plasseringen grunnet barnets situasjon, og at en nektelse av å gi samtykke kan medføre strengere tiltak. 33 Kjønstad (2012) s Stang (2007) s

20 4.2.2 Er frivillig plassering egentlig så frivillig? Samtykke som rettsgrunnlag forutsetter en reell valgfrihet. Hjelpetiltakene er ment som et tjenestetilbud til barna og foreldrene. Men de innebærer også et inngrep i familielivet. Dette gjelder særlig frivillig plassering utenfor hjemmet. Spørsmålet blir etter dette om valgfriheten egentlig er så frivillig. Et samtykke skal være basert på frivillighet, og i fravær av trusler og tvang. Tvangsaspektet ligger likevel innebygd i selve barnevernsystemet. Manglende samtykke kan jo medføre at strengere tiltak blir iverksatt, noe som kan oppfattes som en trussel i seg selv. Tvangstiltak forutsetter dog at vilkårene for dette er til stede, så manglende samarbeid fra foreldrene medfører ikke i seg selv en omsorgsovertakelse. Men frykten for dette kan få foreldrene til å avgi et samtykke. 35 Dette ble også tatt opp i lovens forarbeider knyttet til frivillig plassering, hvor utvalget uttalte: Ved hjelpetiltakene er det opp til foreldrene om de vil ta imot tilbudet eller ikke. Valgfriheten er imidlertid ikke alltid reell. Hvis de ikke aksepterer hjelpetilbudet og derved selv bidrar til å løse barnets problem, kan de i neste fase bli stilt overfor et forslag om tvangsvedtak. 36 Stang kommer i sin doktoravhandling Det er barnets sak Barnets rettsstilling i sak om hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 med noen argumenter som taler for at et samtykke i realiteten ikke alltid er basert på full frivillighet. Først nevnes at en negativ holdning hos foreldrene til å samarbeide med barneverntjenesten kan tolkes dit hen at foreldrene ikke har barnets beste i tankene, og at de dermed ikke anses å ha tilstrekkelig omsorgsevne. Videre kan foreldrene føle seg tvunget til å avgi samtykke grunnet redsel for å virke som dårlige omsorgspersoner for barnet. Foreldrene velger derfor å samarbeide for å vise at de har barnets beste for øye. Dette samarbeidspresset medfører at foreldrenes valgfrihet ikke er helt reell, uansett om trusselen for tvangsvedtak foreligger eller ikke. Også i tilfeller hvor foreldrene allerede er avhengig av barneverntjenesten, kan dette få betydning for frivilligheten. I slike situasjoner kan det hende at foreldrene føler at de må samtykke til frivillig plassering for å beholde tjenester som de allerede mottar. Her kan nok følelsen av underlegenhet i forhold til barneverntjenesten medføre at foreldrene avgir sitt samtykke under press Stang (2007) s NOU 1985: 18 s Stang (2007) s

21 Etter min mening kan også andre argumenter tale for at et samtykke ikke alltid bygger på full frivillighet. En frivillig plassering utenfor hjemmet forutsetter at tiltak i hjemmet ikke er nok til å løse problemene. Situasjonen kan være at foreldrene har samtykket til tiltak i hjemmet, uten at dette har ført til noen løsning. I slike tilfeller vil de nok lett føle seg tvunget til å samtykke til en frivillig plassering. Veien til omsorgsovertakelse føles nok ikke så lang. Videre kan situasjonen være at foreldrene avgir samtykke mens de står midt i en krisesituasjon, hvor de er utslitte og kanskje ikke tenker helt klart. I ettertid kan et slikt samtykke oppleves som avgitt under press. Endelig kan nevnes at det er en sentral målsetting innen barnevernet å få til et samarbeid med foreldrene. Barnevernloven bygger på det minste inngreps prinsipp, som innebærer at frivillige tiltak skal anvendes fremfor tvangsvedtak i den grad dette er mulig. En sterk vekt på å motivere foreldrene til å gi sitt samtykke, kan imidlertid føre til at foreldrene føler at de ikke har noe annet valg Er samtykke et egnet rettsgrunnlag for frivillige hjelpetiltak, herunder frivillig plassering utenfor hjemmet? Som vist ovenfor, er ikke alltid foreldrenes samtykke til en frivillig plassering basert på full, reell frivillighet. Det kan derfor stilles spørsmål ved om et samtykke er godt egnet som rettsgrunnlag for hjelpetiltak, herunder frivillig plassering. Når foreldrene avgir sitt samtykke til en frivillig plassering på grunn av press, vil overgangen mellom frivillighet og tvang bli flytende. Det som utad fremstår som frivillighet, vil i realiteten kunne være tvang. Dette skaper rettssikkerhetsmessige problemer. Barnet vil her flyttes ut av foreldrehjemmet uten noe egentlig rettslig grunnlag, og dette strider mot legalitetsprinsippet. 38 Et tvangsvedtak medfører visse rettssikkerhetsgarantier, som blant annet krav til dokumentasjon og rett til å uttale seg. Videre er det fylkesnemnda som behandler tvangssakene, og det foretas her en grundig gjennomgang av saken. Det er også adgang til å overprøve fylkesnemndas tvangsvedtak for retten. Et frivillig tiltak etter barnevernloven inneholder på den annen side ikke de samme rettssikkerhetsgarantiene. Når en frivillig plassering i realiteten ikke er basert på et reelt samtykke, så medfører dette rettsusikkerhet. Barnet flyttes jo her ut fra foreldrehjemmet, og medfører et stort inngrep i familielivet. 38 Stang (2007) s

22 4.2.4 Bør kravene til samtykke reduseres? Selv om foreldrenes samtykke ikke alltid gis under full frivillighet, så legger barneverntjenesten i utgangspunktet stor vekt på samarbeid med foreldrene. Mulige konsekvenser av at foreldrene nekter å samtykke til et frivillig hjelpetiltak, herunder frivillig plassering, er at saken kan bli henlagt, at iverksatte tiltak kan stanses eller at det iverksettes mildere tiltak. 39 Hvis situasjonen ikke er alvorlig nok til at det kan iverksettes tvangsvedtak, så vil det være vanskelig for barneverntjenesten å gripe inn hvis foreldene ikke ønsker et samarbeid. Hvis barnevernet ikke har anledning til å utøve en viss form for press overfor foreldrene, kan dette føre til at barnets rettsstilling svekkes til fordel for foreldene. Selv om en reduksjon av kravet til samtykke vil innebære større grad av inngrep overfor foreldrene, så kan det på den annen side være til barnets beste om det lempes på samtykkekravene. Stang mener at det er mye som taler for at kravene til samtykkets kvalitet bør relativiseres. Med dette mener hun at kravene til samtykkets kvalitet bør reduseres i forhold til barnets behov for tiltaket. Og videre at det i alvorlige situasjoner vil være nødvendig med mer inngripende tiltak overfor foreldrene. Hvis kravene til samtykke hadde blitt redusert i samsvar med Stangs forslag, ville fremdeles samtykke utgjort en del av rettsgrunnlaget. Forskjellen fra dagens system ville da gått ut på å akseptere samtykker med mangler i større grad. Dermed ville spørsmålet om samtykke som rettsgrunnlag betydd mindre, siden endringen hadde vært av hensyn til barnets beste. 40 En slik løsning ville hatt særlig stor betydning i forhold til frivillig plassering. På den ene side er dette tiltaket et stort inngrep i familielivet. På den annen side vil det være av stor betydning for barnet ved at det lettere kunne flyttes ut av hjemmet i krisesituasjoner, eller når omsorgssituasjonen ikke kan løses ved hjelp av frivillige tiltak i hjemmet. Det er mye som taler for at barnets behov for omsorg bør gå foran foreldrenes rett til privatliv. Jeg mener at denne løsningen ville hatt mye for seg. Etter dagens system vil det avgjørende for om hjelpetiltak kan iverksettes, være basert på foreldrenes valg, selv om de i enkelte situasjoner kan føle seg presset. Hensynet til hva barnet har behov for blir trumfet av foreldrenes valgfrihet. Jeg mener at dette strider mot hensynet til barnets beste, som utgjør en av grunnpilarene som hele barnevernsystemet bygger på. I dette prinsippet ligger blant annet at barnets interesser skal gå foran i de tilfeller hvor det er kollisjon mellom barnets og foreldrenes inter- 39 Stang (2007) s Stang (2007) s

23 esser. I forhold til frivillig plassering kunne denne løsningen ha medført at barnet ville sluppet å føle på omsorgssvikt i lang tid i de tilfeller hvor frivillige tiltak i hjemmet ikke fører frem og foreldrene er tilbakeholdne med sitt samtykke til frivillig plassering. Løsningen ville også i større grad kunne bidra til å avverge en sak om omsorgsovertakelse. Det må imidlertid nevnes at siden frivillig plassering utenfor hjemmet er å anse som et inngripende tiltak, vil en reduksjon av samtykkekravet medføre en utfordring i forhold til legalitetsprinsippet. Selv om rettsgrunnlaget fortsatt ville vært basert på frivillighet, så ville grensen mot tvang blitt mer uklar. 4.3 Hvor lenge skal den frivillige plasseringen vare? Hvor lenge en frivillig plassering antas å vare eller i realiteten varer, kan bli utslagsgivende i forhold til om det skal treffes et tvangsvedtak. Både når det gjelder et tvangsvedtak om flytteforbud og et tvangsvedtak om omsorgsovertakelse, er tidsaspektet av sentral betydning. Hvor lenge den frivillige plasseringen skal vare, er ikke regulert i loven. I forarbeidene legges det til grunn at bestemmelsen først og fremst er tiltenkt de tilfeller hvor foreldrene midlertidig ikke klarer å gi barnet forsvarlig omsorg. Dette kan være tilfellet ved sykdom eller andre forbigående vanskeligheter. Videre presiseres det at omsorgsovertakelse bør vurderes med en gang hvis det forventes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg. 41 Dette legges også til grunn direkte i loven i 4-4 fjerde ledd annet punktum. Det kan spørres hva som ligger i begrepet i lengre tid. Begrepet er verken presisert i loven eller forarbeidene. Dette er en skjønnsmessig bestemmelse, som må vurderes ut fra flere forhold. En lengre plassering vil kunne aksepteres som hjelpetiltak hvis det allerede ved plasseringen er klart hvor langt tidsrom det er snakk om. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis en enslig forsørger skal sone fengselsstraff. Hvis det allerede ved iverksettelsen av plasseringen er knyttet usikkerhet til varigheten, vil dette på den annen side kunne medføre at et kortere tidsaspekt anses som lengre tid. Sosiallovutvalget var skeptisk til å innføre frivillig plassering som hjelpetiltak. 42 En av grunnene til dette var den rettssikkerhetsrisiko tiltaket kan innebære. En frivillig plassering ligner på en omsorgsovertakelse, ved at barnet skilles fra foreldrene og at foreldreansvaret blir begrenset. Men siden dette tiltaket er frivillig, har ikke foreldrene den samme rettssikkerhetsgarantien som ved et tvangsvedtak. En annen grunn var faren for langvarige plasseringer av bar- 41 Ot.prp. nr. 44 ( ) s NOU 1985: 18 s

24 net. En tredje grunn var at det kan oppstå konflikter mellom barnet og foreldrene ved de lengre plasseringer, som kan føre til skader hos barnet ved en tilbakeflytting. Videre tok utvalget opp spørsmålet om de frivillige plasseringer burde tidsavgrenses. De fant imidlertid ut at dette ville bli vanskelig, og overlot heller til barnevernet å vurdere omsorgsovertakelse som alternativ til frivillig plassering. Også departementet påpekte at i lengre tid er et skjønnsmessig begrep, og la til grunn at dette også ville være nødvendig ved vurderingen av plasseringens varighet. Ved vurderingen må man legge vekt på de konkrete forhold rundt barnets situasjon, og en bestemt tidsangivelse i loven kan derfor være uheldig. 43 I et rundskriv fra 1998 behandler departementet noe nærmere hva som ligger i plasseringens varighet. Det legges her til grunn at ved plasseringer som varer i noe lengre tid, er hensynet til stabilitet og forutsigbarhet viktig for barnets omsorg. Det presiseres at bvl 4-4 fjerde ledd ikke alltid ivaretar dette hensynet, særlig i forhold til de små barn. For de større barna kan imidlertid en frivillig plassering etter denne bestemmelsen skape gode nok løsninger. Derfor bør ikke plasseringer av lengre varighet i seg selv tale mot en frivillig plassering, forutsatt at alle parter er enige om løsningen. Det pekes på at det avgjørende vil være om løsningen anses å være til barnets beste etter en konkret vurdering. 44 Diskusjonen om plasseringens varighet ble også tatt opp i NOU 2000: 12, hvor det ble foreslått en tidsbegrensning på seks måneder. Bakgrunnen for forslaget var en sterk økning i bruk av plassering utenfor hjemmet som et frivillig tiltak. Utvalget stilte seg tvilsom til om dette var positivt. Det pekte på at en grunn til økningen kunne være minsket arbeidsbyrde for barneverntjenesten sammenlignet med å fremme forslag om tvangstiltak for fylkesnemnda. Utvalget understreket også at det ville stride mot lovens hensikt hvis et barn flere ganger plasseres frivillig utenfor hjemmet, eller at en slik plassering varer i lange perioder. 45 Barne- og familiedepartementet ville imidlertid ikke fremme utvalgets lovforslag. 46 Departementet viste til at det ikke fantes noe forskning på hva som var en rimelig plasseringstid, noe man mente ville føre til et usikkert grunnlag for tidsavgrensningen. Videre trakk departementet frem barnets alder. En frivillig plassering i opp til seks måneder kunne være for kort tid for større barn, av hensyn til stabilitet og forutsigbarhet, mens den samme tidsangivelsen kunne være for lang for små barn. Departementet pekte dessuten på at en avgrenset plasseringstid 43 Ot.prp. nr. 44 ( ) s Q-0982, punkt NOU 2000: 12 s St.meld. nr. 40 ( ) s

25 kunne føre til at et barn ble plassert utenfor hjemmet for så å tilbakeføres igjen flere ganger. En siste grunn var at tidsfristen kunne medføre at barnevernet foretok for raske tilbakeføringer til hjemmet basert på et dårlig grunnlag, eller forhastede avgjørelser om å fremme forslag om tvangsvedtak for fylkesnemnda. 4.4 Frivillig plassering utenfor hjemmet eller omsorgsovertakelse med en gang, jf. bvl 4-4 fjerde ledd siste punktum Oppfordringen til barnevernet om å vurdere omsorgsovertakelse med en gang som alternativ til frivillig plassering etter bvl 4-4 fjerde ledd, beror i utgangspunktet på hvor lenge plasseringen antas å ville vare. Hensynet bak denne regelen er å hindre at barnet flyttes flere ganger. Det er imidlertid ikke nok at plasseringen antas å vare i lengre tid. Også vilkårene for omsorgsovertakelse må være til stede. Det må altså foretas en 4-12 vurdering. Bestemmelsen vil for eksempel kunne komme til anvendelse i de tilfeller hvor foreldrene har et langvarig rusmisbruk eller ved alvorlig psykisk sykdom, hvor en eventuell forbedringstid antas å ta noe lengre tid. Bestemmelsen har en uklar utforming, og det fremgår ikke klart i hvilke tilfeller det skal treffes vedtak om omsorgsovertakelse. Av denne grunn er bvl 4-4 fjerde ledd et eksempel på den flytende overgangen mellom frivillighet og tvang. 47 I denne sammenheng må det nevnes at vilkårene for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse er strenge. Dette betyr at bestemmelsen er ment å ivareta foreldrenes og barnets rettssikkerhet. Likevel medfører det utydelige skillet mellom frivillighet og tvang en form for rettsusikkerhet ved at man ikke kan være sikker på hva utfallet av saken blir. Man kan også spørre seg hvordan dette stiller seg i forhold til legalitetsprinsippet. Jo mer inngripende tiltak det er snakk om, jo klarere hjemmel kreves. Både frivillig plassering og omsorgsovertakelse innebærer stor grad av inngrep ved at barnet flyttes ut av hjemmet. Dette kan tale for at bestemmelsen burde gi klarere anvisning for grensen mellom frivillighet og tvang. På den annen side er formålet med begge tiltakene å bedre barnets situasjon, noe som vil kunne forsvare at bestemmelsen bygger på skjønn. Videre følger det av lovens ordlyd at dette ikke er en pliktregel for barneverntjenesten, bare en oppfordring, jf. ordet bør. Dette innebærer at barneverntjenesten kan fatte vedtak om frivillig plassering, så lenge omsorgsovertakelse er blitt vurdert. 47 Stang (2007) s

Om de barnerettslige prinsippene ved fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse

Om de barnerettslige prinsippene ved fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse Om de barnerettslige prinsippene ved fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.14 Antall ord: 17 284 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema...

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Del I Barneretten som rettsområde Kapittel 1 Barnerett en introduksjon Hva er barnerett? Om denne boka...

Del I Barneretten som rettsområde Kapittel 1 Barnerett en introduksjon Hva er barnerett? Om denne boka... 7 Forord.... 5 Forord til andre utgave... 6 Del I Barneretten som rettsområde.... 15 Kapittel 1 Barnerett en introduksjon.... 17 1.1 Hva er barnerett?... 17 1.2 Om denne boka.... 20 Kapittel 2 Barnets

Detaljer

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Elisabeth Gording Stang Elisabeth-gording.stang@hioa.no 01.12.2015 «Det er noe grunnleggende galt med Kritikken mot barnevernet barnevernet»

Detaljer

Ny barnevernlov. Bakgrunn

Ny barnevernlov. Bakgrunn Ny barnevernlov Bakgrunn For fragmentarisk lov endret en rekke ganger siden 1992 Antall barn i kontakt m barnevernet har økt voldsomt siden 1992 Sterk økning i barn på hjelpetiltak Sterk økning i bruk

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring

Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring Ord: 12 593 Studentummer: 179227 Veileder: Gudrun Holgersen JUS399 Masteroppgave Det juridiske

Detaljer

Om omsorgsovertakelse og tilbakeføring i barnevernet betydningen av det biologiske prinsipp

Om omsorgsovertakelse og tilbakeføring i barnevernet betydningen av det biologiske prinsipp Om omsorgsovertakelse og tilbakeføring i barnevernet betydningen av det biologiske prinsipp Kandidatnummer: 174402 Veileder: Arne Dag Hestnes Antall ord: 13 148 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Omsorgsovertakelse skal være nødvendig

Omsorgsovertakelse skal være nødvendig Omsorgsovertakelse skal være nødvendig Når hjelpetiltak ikke strekker til Kandidatnummer: 700 Leveringsfrist: 26. november 2012 Antall ord: 17 463 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Fremstillingens

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Forord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen

Forord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen Forord Denne boken gir en innføring i sentrale rettsområder som berører barn i norsk rett. Den har særlig vekt på hovedtemaene barns menneskerettigheter, forholdet mellom barn og foreldre og det offentlige

Detaljer

ADOPSJON SOM BARNEVERNTILTAK ETTER VEDTAKELSE AV NYE REGLER OM BESØKSKONTAKT, EN SAMMENLIGNING MED SVENSK RETT

ADOPSJON SOM BARNEVERNTILTAK ETTER VEDTAKELSE AV NYE REGLER OM BESØKSKONTAKT, EN SAMMENLIGNING MED SVENSK RETT ADOPSJON SOM BARNEVERNTILTAK ETTER VEDTAKELSE AV NYE REGLER OM BESØKSKONTAKT, EN SAMMENLIGNING MED SVENSK RETT Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 735 Leveringsfrist: 25.04.2011

Detaljer

Barns rett til å bli hørt ved omsorgsovertakelse og tilbakeføring

Barns rett til å bli hørt ved omsorgsovertakelse og tilbakeføring Barns rett til å bli hørt ved omsorgsovertakelse og tilbakeføring Kandidatnummer: 132249 Leveringsfrist: 02.06.2009 Til sammen 13531 ord Dato: 02.06.2009 1 Innholdsfortegnelse 1.Innledning 3 1.1 Tema og

Detaljer

Det biologiske prinsipp i barnevernretten

Det biologiske prinsipp i barnevernretten Det biologiske prinsipp i barnevernretten Skrevet av kandidatnummer 159826 Antall ord er 14931 Avhandlingen er veiledet av Gudrun Holgersen 1 INNHOLDSLISTE 1. NOEN INNLEDENDE ORD OM AVHANDLINGENS TEMA

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Høsten 2016 Læringskrav og hovedlitteratur Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester: Reglene om tvang overfor barn

Detaljer

Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste.

Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 897 Innholdsfortegnelse

Detaljer

INNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7

INNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7 INNHOLD 9 Innhold Innhold Forord....................................................... 7 Kapittel 1 Innledning....................................... 17 1.1 Bakgrunn for prosjektet og valg av tema......................

Detaljer

OMSORGSOVERTAKELSE BARNEVERNLOVEN 4-12

OMSORGSOVERTAKELSE BARNEVERNLOVEN 4-12 OMSORGSOVERTAKELSE BARNEVERNLOVEN 4-12 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 749 Leveringsfrist: 25.4.2010 ( * regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Våren 2016 Læringskrav og hovedlitteratur Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester: Reglene om tvang overfor barn og

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus 30.01.14 Jeg har selv vokst opp med omsorgssvikt fra far, og det har vært helt forferdelig. Når jeg var liten ble jeg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon etter barnevernloven 4-20

Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon etter barnevernloven 4-20 Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon etter barnevernloven 4-20 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 516 Leveringsfrist: 25.11.2009 ( * regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Adgangen til å pålegge hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 tredje ledd

Adgangen til å pålegge hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 tredje ledd Det juridiske fakultet Adgangen til å pålegge hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 tredje ledd Kine Kjelsberg Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Antall ord: 16 361 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Pålegg om hjelpetiltak

Pålegg om hjelpetiltak Det juridiske fakultet Pålegg om hjelpetiltak En fremstilling og vurdering av adgangen til å gi pålegg om hjelpetiltak etter bvl. 4-4 tredje ledd. Martine Horn Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår

Detaljer

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sekretariatsleder Hilde Bautz-Holter Geving, 29.05.2017 Behovet

Detaljer

Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3

Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3 Alle landets fylkesmannsembeter Deres ref: Vår ref: 2017/58669-1 Arkivkode: 30 Dato: 08.01.2017 Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Detaljer

Samværsrett etter omsorgsovertakelse

Samværsrett etter omsorgsovertakelse Samværsrett etter omsorgsovertakelse Når kan samvær mellom foreldre og barn nektes? Kandidatnummer: 505 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17632 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Regjeringen satser mer på familievern! STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE

Regjeringen satser mer på familievern! STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE Regjeringen satser mer på familievern! Publisert 2014-05-14 12:23 STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE Mer foreldreveiledning og støtte til foreldrene. Av advokat Trond Wåland- 14.05.14

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Høsten 2017 Læringskrav og hovedlitteratur Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester: Reglene om tvang overfor barn

Detaljer

Nytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger

Nytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Nytt i barnevernretten Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Lovendringer Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, bvl. 4-4 tredje og fjerde ledd, iverksatt

Detaljer

Adopsjon med besøkskontakt

Adopsjon med besøkskontakt Det juridiske fakultet Adopsjon med besøkskontakt Haakon Rognsaa Arnesen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Til sammen 17 774 ord Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING...

Detaljer

Barnets rett til å bli beskyttet mot omsorgssvikt

Barnets rett til å bli beskyttet mot omsorgssvikt Barnets rett til å bli beskyttet mot omsorgssvikt Med vekt på barnets selvstendige rett til hjelpetiltak Kandidatnummer: 667 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord:17995 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

En fremstilling og vurdering av lovendringen i barnevernloven 4-4 om hjelpetiltak

En fremstilling og vurdering av lovendringen i barnevernloven 4-4 om hjelpetiltak En fremstilling og vurdering av lovendringen i barnevernloven 4-4 om hjelpetiltak Gir lovendringen barnet en selvstendig rett til hjelpetiltak? Kandidatnummer: 690 Leveringsfrist: 25. november 2015 Antall

Detaljer

Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse

Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse - Bruk av sakkyndige i slike saker, herunder for Høyesterett Kandidatnummer: 692 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 17 451 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Klageadgang for fosterforeldre

Klageadgang for fosterforeldre Klageadgang for fosterforeldre Utskriftsdato: 24.12.2017 06:02:18 Status: Gjeldende Dato: 24.11.2016 Nummer: 2016/1353 Utgiver: Sivilombudsmannen Dokumenttype: Fortolkning Innholdsfortegnelse Klageadgang

Detaljer

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/847 14/00267-7 20.03.2015 Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Detaljer

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING INNLEDNING UTVALGET MANDAT DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE ANBEFALINGER UTVALGET Magne Raundalen, barnepsykolog, leder Erna Bakken, virksomhetsleder for

Detaljer

Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov

Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov 1 Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett bistår Dommerforeningens styre i offentligrettslige spørsmål. Fagutvalget

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Akuttplassering av barn utenfor hjemmet

Akuttplassering av barn utenfor hjemmet Akuttplassering av barn utenfor hjemmet Er et vedtak om akuttplassering av barn utenfor hjemmet etter barnevernloven 4-6 andre ledd i strid med retten til familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjonen?

Detaljer

Betydningen av empirisk kunnskap om konsekvensene av adskillelse fra foreldrene i saker om omsorgsovertagelse etter barnevernloven 4-12

Betydningen av empirisk kunnskap om konsekvensene av adskillelse fra foreldrene i saker om omsorgsovertagelse etter barnevernloven 4-12 Betydningen av empirisk kunnskap om konsekvensene av adskillelse fra foreldrene i saker om omsorgsovertagelse etter barnevernloven 4-12 Kandidatnummer: 228 Leveringsfrist: 01.06.14 Antall ord:36 623 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven Saksbehandler: Avdeling for opplæringsloven Fylkesmannen i Oppland Vår dato: 01.10.2018 Deres dato: 13.03.2018 Vår referanse: 2018/15892 Deres referanse: Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Detaljer

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sekretariatsleder Hilde Bautz-Holter Geving, 08.12.2016 Behovet

Detaljer

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

Overrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

Overrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 Overrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse utvalgsleder Christian Børge Sørensen, Behovet

Detaljer

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019 Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Terskelen for omsorgsovertakelse

Terskelen for omsorgsovertakelse Det juridiske fakultet Terskelen for omsorgsovertakelse En analyse av rettspraksis Liselotte Paulsen Stor masteroppgave i rettsvitenskap høst/vår 2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Problemstilling...

Detaljer

Mitt navn er Marie Fladmoe Halvorsen og jeg jobber med kommunetilsyn.

Mitt navn er Marie Fladmoe Halvorsen og jeg jobber med kommunetilsyn. Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) Prop. 169 L (2016-2017) fremmet i statsråd 01.09.17 Innst. 151 L (2017-2018) avgitt 01.03.18 Lovvedtak 32 (2017-2018) sanksjonert

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en

Detaljer

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( ) Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L (2016 2017) Christina Five Berg, seniorrådgiver Barnevernskonferansen Loen 21. november 2017 Hovedtema Kjærlighet Rettighetsfesting Barns medvirkning

Detaljer

Adopsjon og besøkskontakt etter barnevernloven

Adopsjon og besøkskontakt etter barnevernloven Adopsjon og besøkskontakt etter barnevernloven Kandidatnummer: 800 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord: 16 142 Innholdsfortegnelse 1 ADOPSJON OG BESØKSKONTAKT... 1 1.1 Oppgavens tema og problemstilling...

Detaljer

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares. 1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

OMSORGSOVERTAKELSE. En fremstilling og vurdering av barnevernloven 4-12 1.ledd litra d) og bestemmelsens 2.ledd

OMSORGSOVERTAKELSE. En fremstilling og vurdering av barnevernloven 4-12 1.ledd litra d) og bestemmelsens 2.ledd OMSORGSOVERTAKELSE En fremstilling og vurdering av barnevernloven 4-12 1.ledd litra d) og bestemmelsens 2.ledd Kandidatnummer: 438 Veileder: Kirsten Sandberg Leveringsfrist: 25. april 2006 Til sammen 17

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

Kapittel 3 Barnets planer

Kapittel 3 Barnets planer Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-202 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/63321-4 Arkivkode: 008 Dato: 01.12.2014 Høringsuttalelse vedrørende forslag om å utvide adgangen

Detaljer

Nytt i aktuelt lovverk

Nytt i aktuelt lovverk Foto: Grethe Lindseth Nytt i aktuelt lovverk Barnevernsamling 7.11.2017 Oda Reinfjord Barn og foreldre Helse, omsorg og Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Detaljer

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 Omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 Kandidatnummer: 690 Leveringsfrist: 25. april 2015 Antall ord: 13 726 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Introduksjon og presentasjon av problemstillingen...

Detaljer

Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen

Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Emnet og avgrensninger II. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot III. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn IV. Nærmere

Detaljer

Barns rett til å bli hørt i saker etter barnevernloven

Barns rett til å bli hørt i saker etter barnevernloven Barns rett til å bli hørt i saker etter barnevernloven Kandidatnummer: 564 Leveringsfrist: 25. april 2007 Til sammen 17 889 ord 21.04.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstillinger og tema

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser

8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser 8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser Dette kapitlet handler om omsorgsovertakelsen, om prosessen og forhandlingsmøte i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og økonomiske

Detaljer

Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Forskriften 2 Arbeidsrettet tiltak I den nye forskriften gis det en uttømmende definisjon av hva som skal anses som

Detaljer

Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anvendelsesområdet for barnevernloven 4-6 første ledd Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner Brev av 27.10.2016 Tre problemstillinger Bvl.

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-10-2012 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

SAMVÆRSRETT FOR FORELDRE ETTER OMSORGSOVERTAKELSE

SAMVÆRSRETT FOR FORELDRE ETTER OMSORGSOVERTAKELSE SAMVÆRSRETT FOR FORELDRE ETTER OMSORGSOVERTAKELSE Kandidatnummer: 529 Leveringsfrist: 25. april 2007 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html

Detaljer

Ny barnevernslov. NOU 2016:16 Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. av advokat Cecilia Dinardi Advokatfirmaet Elden DA

Ny barnevernslov. NOU 2016:16 Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. av advokat Cecilia Dinardi Advokatfirmaet Elden DA Ny barnevernslov NOU 2016:16 Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse av advokat Cecilia Dinardi Advokatfirmaet Elden DA Januarkonferansen om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom Tromsø

Detaljer

Omsorgsovertakelse ved fremtidig omsorgssvikt.

Omsorgsovertakelse ved fremtidig omsorgssvikt. Omsorgsovertakelse ved fremtidig omsorgssvikt. En analyse av barnevernloven 4-12 første ledd bokstav d. Kandidatnummer: 194 Antall ord: 12 558 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester

Høringsuttalelse - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester Studie- og forskningsenheten Saksbehandler: Lena Therese Tolfsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Besøksadresse: B R A veien 4, 1757 HALDEN Telefon: 69215870

Detaljer

Samværets betydning for tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse

Samværets betydning for tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse Samværets betydning for tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse Kandidatnummer: 535 Leveringsfrist: 25. november 2013 Antall ord: 17 905 II Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

Rett hjelp til rett tid

Rett hjelp til rett tid Rett hjelp til rett tid En fremstilling og vurdering av reglene om pålagte hjelpetiltak Kandidatnummer: 691 Leveringsfrist: 25.november 2016 Antall ord: 17 865 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

fasfa Barns rettigheter fra barnas perspektiv

fasfa Barns rettigheter fra barnas perspektiv Barns rettigheter fra barnas perspektiv Av Cecilia Dinardi Konferanse om barns rett til beskyttelse, omsorg og deltakelse - 11. november 2013 Fylkesmannen i Buskerud 1 Første del 1. Presentasjon 2. Barnevernets

Detaljer

Informasjon om endringer i barnevernloven - omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur

Informasjon om endringer i barnevernloven - omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur Se vedlagt adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200802246-/TFU 16.06. 2008 Informasjon om endringer i barnevernloven - omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur Ved lov av

Detaljer

Vilkårene for oppheving av omsorgsovertakelse

Vilkårene for oppheving av omsorgsovertakelse Vilkårene for oppheving av omsorgsovertakelse Særlig om tilknytningskriteriet og prinsippet om barnets beste Kandidatnummer: 608 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 17 608 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Barne- og likestillingsdepartementet, 17. mars 2017 Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Høringsfrist:

Detaljer

RETT TIL TILBAKEFØRING AV BARN ETTER OMSORGSOVERTAKELSE. - med et særskilt fokus på det biologiske prinsipp

RETT TIL TILBAKEFØRING AV BARN ETTER OMSORGSOVERTAKELSE. - med et særskilt fokus på det biologiske prinsipp RETT TIL TILBAKEFØRING AV BARN ETTER OMSORGSOVERTAKELSE - med et særskilt fokus på det biologiske prinsipp Kandidatnummer: 392 Veileder: Frøydis Heyerdahl Leveringsfrist: 25.april 2007 Til sammen 17 624

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01262-A, (sak nr. 2012/379), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Petter A. Clemetsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01262-A, (sak nr. 2012/379), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Petter A. Clemetsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01262-A, (sak nr. 2012/379), sivil sak, anke over kjennelse, I. A (advokat Petter A. Clemetsen til prøve) mot X kommune II. X kommune

Detaljer

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011 FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011 1 Fylkesnemndas leder skal oppnevne en egen talsperson for barn som er fylt 7 år og som er i stand til å danne seg egne synspunkter i saker som skal

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Det biologiske prinsipp i barnevernssaker

Det biologiske prinsipp i barnevernssaker Det biologiske prinsipp i barnevernssaker Kandidatnummer: 533 Leveringsfrist: 25. April 2013 Antall ord: 17 890 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Kildebruk... 2 2 DET BIOLOGISKE PRINSIPP...

Detaljer

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Til barnets beste - samarbeid mellom skole/barnehage og barneverntjenesten Kjersti Utnes Borgaas, seniorrådgiver Jussen rundt Barnehagers

Detaljer