ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET

Transkript

1 ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET Årsmelding 2010 Borg ved Eggum i Lofoten Foto: Lasse Knutsen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Ombudets mandat 3 Ombudets organisering 4 UNG i Nordland 5 3. Elevdemokrati i Nordland 6 Elevundersøkelsen om elevdemokrati 7 Et velfungerende elevråd, hva skal til? 10 Elevrådskontaktens betydning for elevdemokrati 10 Elevdemokrati og Elevorganisasjonen i Nordland 11 Elevdemokrati og elevrådene Saker / Henvendelser til Elev- og lærlingombudet i Antall henvendelser og saker til elev- og lærlingombudet i Samlet oversikt over aktivitet i Medieoppslag Fylkesrevisjonens rapport om rådgivningstjenesten i Nordlands videregående skoler Føring av fravær Utfordringer Økonomi Handlingsplan for Elev- og lærlingombudet Sluttord Distribusjon av årsmeldingen 19 Vedlegg 1 - Stillignsbeskrivelse for Elev- og lærlingombudet i 20 Nordland og mandat Vedlegg 2 - Betingelser for elevrådsarbeid i videregående skoler 23 Vedlegg 3 - Kontaktinformasjon 27 Side 2

3 1. INNLEDNING Elev- og lærlingombudet avgir med dette sin årsrapport til fylkestinget. Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om å bevisstgjøre elever og lærlinger i forhold til deres rettigheter og plikter, samt skolere og støtte elevrådene ved de videregående skolene i Nordland. Det fokuseres på hvordan elever og lærlinger kan påvirke kvaliteten på sin egen opplæring. Elevenes og lærlingenes ansvar for å bidra til utvikling av et godt læringsmiljø vektlegges. Elev- og lærlingombudsordningen et tilbakeblikk Ordningen med elev og lærlingombud i Nordland så dagens lys som en prøveordning i I 1998 ble det bestemt at ordningen skulle videreføres. I FT-sak 60/98, vises det til at ombudet, gjennom sin omfattende skolering av elevrådene på den enkelte skole, har vært en betydelig ressurs i arbeidet med å bevisstgjøre elevrepresentanter og å hjelpe enkeltelever i saker som angår dem spesielt. Det vises videre til at ombudsordningen anses å kunne støtte elevorganisasjonen i deres arbeid med å gi elevene og lærlingene bedre innsikt i egen hverdag, egne rettigheter og plikter som elever/lærlinger samt motivere til større innsats i skolesamfunnet. Det er også grunn til å tro at ordningen har medført en forebygging av frafall i videregående opplæring. Ombudordningen anses som et viktig tiltak med tanke på å øke elevmedvirkningen og elevdemokratiseringen i skolene. Ordningen ble ansett å kunne bidra til å nå både fylkespolitiske mål, strategier for ungdomspolitikk og til mål i Reform 94. I FT-sak 77/2000 vises det til forskningsrapport utført av Nordlandsforskning med tittelen: Elevombud; et redskap for sterkere elevmedvirkning? Rapporten viser at ordningen ser ut til å ha hatt en viktig effekt i forhold til intensjonene tiltaket hadde. 2. OMBUDETS MANDAT Innholdet i stillingen har hatt et hovedfokus på brobygging mellom ulike aktører i skolesamfunnet som elev- og lærlingombudet anses å ha en viktig rolle i. For øvrig er det vektlagt at elev- og lærlingombudet anses som en pådriver på elevenes premisser og skal være en kritisk samarbeidspartner. Ordningen har vært oppe til behandling i fylkestinget to ganger. Den ene gangen i 1998 og den andre gangen i Den har blitt videreført i begge tilfellene og er nå en permanent ordning på åremål, seks år av gangen fra I elev- og lærlingombudets årsmelding for 2009 ble det satt fokus på behovet for en stillingsbeskrivelse med mer tydelighet i forhold til både tittel og for hvem elev- og lærlingombudet skal ivareta. Dette førte til at det ble utarbeidet et forslag til stillingsbeskrivelse i løpet av våren Denne ble enstemmig vedtatt i fylkestinget i oktober Resultatet ligger ute på ombudets hjemmeside, samt som vedlegg nr 1 i denne meldingen. 3

4 Følgende mandat er nå gjeldene for ombudet: Elev- og lærlingombudsordningen skal dekke alle som befinner seg i et opplæringsløp i regi av Nordland fylkeskommune. For private videregående skoler kan ombudet engasjere seg på saksområder der Nordland fylkeskommune har et ansvar. For tiden gjelder dette områdene eksamen og spesialundervisning. Elev- og lærlingombudets viktigste oppgave er å styrke og videreutvikle elevers, lærlingers og lærekandidaters medvirkning og deltakelse i opplæringen. Elev og lærlingombudet skal være en brobygger mellom skolene/lærebedriftene, fylkeskommunen og elever, lærlinger og lærekandidater. I dette ligger å være et bindeledd mellom partene. Elev- og lærlingombudet skal bidra til å skape kontakt, spre kunnskap og informasjon mellom de ulike partene. Formålet er å fremme samarbeid og dialog, samt å forebygge misforståelser og konflikter. Elev- og lærlingombudet har ikke vedtakskompetanse. Elev- og lærlingombudet skal utgjøre en viktig ressurs for alle aktører i skolesamfunnet og opplæringsinstitusjoner både som en kritisk samarbeidspartner og en pådriver på elevers, lærlingers og lærekandidaters premisser. Ombudets organisering I FT-sak 77/00 står det at elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående opplæring. Elev- og lærlingombudet skal utføre sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag. Ombudet er avhengig av en organisering som ikke er til hinder for dette. I tillegg er betydningen av tilhørighet til og mulighet for rådgivning fra andre viktig. Ombudet ligger administrativt i Avdeling for Folkehelse, UNG og Tannhelse. UNG i Nordland ble slått sammen med Folkehelse og Tannhelse, samt Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet 1. mars

5 Ung i Nordland Elev- og lærlingombudet er samlokalisert sammen med resten av Nordland Fylkeskommunes sin ungdomssatsing, UNG i Nordland. Denne måten å organisere ungdomssatsingen på har vakt oppsikt og beundring fra andre fylker som ikke har klart å få dette under ett tak. UNG i Nordland inneholder og ivaretar følgende satsingsområdet for barn og unge i Nordland når det gjelder medvirkning, engasjement, helse, fritid og kultur: Informasjonsarbeid for ungdom Klara Klok Sekretariat for ungdommens fylkesting Tilskuddsordningen for frivillige barne og ungdomsorganisasjoner. Fylkesmønstringen av ungdommens kulturmønstring Administrering av prosjektet kulturkort Nordland Elev og lærlingombudet Prosjekt Arena for Sceneproduksjon Les mer på I tillegg til samarbeid på daglig basis med UNG i Nordland har ombudet i løpet av 2010 hatt kontakt og samarbeid med andre parter. Disse er: Elevorganisasjonen i Nordland, elevrådskontakter, skoleledere, rådgivere i Utdanningsavdelingen, Ungdommens fylkesting, Samarbeidsorganet for ombud i videregående opplæring, Yrkesopplæringsnemda, Opplæringskontor i Nordland, LO Nordland og Utdanningsforbundet. 5

6 3. ELEVDEMOKRATI I NORDLAND For å kartlegge hvilken oppfatning elevrådene har når det gjelder betingelser for utøvelse av elevrådsarbeid satte ombudet i gang en spørreundersøkelse i mars Målet for undersøkelsen var rett og slett å finne ut hva elevene selv tenker om sine betingelser for å drive elevrådsarbeid. Denne ble sendt ut til alle elevrådslederne ved skolene med anmodning om å behandle dette i styret og gi en tilbakemelding ut fra hvilket inntrykk de hadde av saken. 10 av 17 skoler besvarte undersøkelsen. Under kommer utdrag fra undersøkelsen (undersøkelsen ligger i sin helhet som vedlegg 2). Alternativer Prosent Verdi 1 Ja i stor grad 35,3 % 6 2 Sjelden 47,1 % 8 3 Noen klasser har ikke gjennomført dette i det hele tatt 17,6 % 3 6

7 Alternativer Prosent Verdi 1 De godtar dette i noen grad 17,6 % 30 2 Dette godtas ikke i det hele tatt 0,0 % 0 3 Det varierer fra lærer til lærer 82,4 % 14 Undersøkelsen kan oppsummeres på følgende måte: Selv om det av undersøkelsen kan se ut som om det er liten aktivitet i den enkelte klasse, viser undersøkelsen at elevrådsstyret og elevrådet har hyppige treffpunkt. 82,4 prosent av elevrådsstyrene møtes mellom en gang pr uke og en gang pr måned. 76,5 prosent av elevrådene møtes en gang per måned eller oftere. Det er vanskelig å si hvorfor det er så store sprik mellom deltakelsen på klassenivå og aktivitet i elevrådet. Timetelling og innstramninger her, kan være en av grunnene til at man ikke får bruke av fagtimer til informasjon, eller saker som skal opp i elevrådet i like stor grad som før. Som tabellen over viser er det varierende hvilke holdninger den enkelte lærer har når det gjelder å bruke tid av timene. Det er imidlertid ingen som har meldt om at dette ikke godtas i det hele tatt. Elevundersøkelsen om elevdemokrati Den landsomfattende Elevundersøkelsen for skoleåret viser at Nordland ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder elevdemokrati. De to spørsmålene som danner grunnlaget for denne målingen er spørsmålene: 1.Hvor godt synes du elevrådet gjør det på skolen? 2.Hører skolen på elevens forslag? På spørsmål1 skårer Nordland 3,2 mot et nasjonalt resultat på 3.4 i en skala fra 1-5, hvor 5 er best. På spørsmål 2 skårer Nordland 3.4, identisk med nasjonalt resultat. Det gir Nordland en samlet skår på 3.3 på elevdemokrati, mot et nasjonalt snitt på 3.4 (se tabeller under). 7

8 Tabellen over viser hvor synlig elevrådet er på skolene i Nordland og nasjonalt. Tabellen viser forskjellen i fokus på elevdemokrati, nasjonalt og i Nordland. 8

9 Tabellen viser elevenes oppfatning av arbeidet som elevrådet gjør, og utviklingen av dette over tid. Denne tabellen viser at, til tross for et resultat under landsgjennomsnittet på elevdemokrati ved siste måling, har Nordland hatt en positiv utvikling isolert sett, de tre siste årene. Nordland fylke har lange og gode tradisjoner når det gjelder elevdemokrati, og har gjennom årene gjort seg bemerket blant annet gjennom rekruttering av representanter fra Nordland inn i Elevorganisasjonen sentralt. Også i 2010 har vi, til tross for en lavere skår på elevdemokrati, rekruttert to representanter til sentralstyret i Elevorganisasjonen. Ombudet er av den oppfatning at det skjer mye godt elevrådsarbeid på skolene. Skolene bør likevel ikke si seg fornøyd med å ligge under landsgjennomsnittet. Ombudet tok opp temaet på et rektormøtet i september For å få større fokus og bedre resultater på elevdemokrati mener ombudet at det er flere faktorer som må være på plass. Elevdemokrati må settes på dagsorden på den enkelte skole. Alle ledd, og skolens kultur, må gjenspeile holdninger og engasjement rundt temaet. Faktorer som ressursbruk, rutiner, organisering og engasjement fra skolens side, er i tillegg relevant. Rektor som leder på skolen har det øverste ansvaret for at de tiltak som er nødvendig settes i verk for å få elevrådet opp å gå. Ombudet mener rektor bør ha regelmessig kontakt og møter med elevrådet. Dette skaper dialog, og kan også virke forebyggende i forhold til misforståelser og konflikter mellom partene. 9

10 Et velfungerende elevråd, hva skal til? Følgende kriterier bør følges opp for skoler som ønsker et velfungerende elevråd (kriteriene er hentet fra skoler med velfungerende elevråd): God kultur for elevråd God tilrettelegging; elevrådskontor med fasiliteter Faste rom til elevrådsmøter Timeplanfestet tid til elevrådsmøter en gang i uken En overlapping mellom styret hvor det gis oppfølging/opplæring Temadag/skolering med tema som elevdemokrati, læringsmiljø, og et nyansert innhold mellom rettigheter og plikter Elevrådskontakt med tidsressurs og veiledningskompetanse Nok økonomi for å drive elevrådsarbeid Engasjerte elever Engasjert rektor Elevrådskontaktens betydning for elevdemokrati Elevrådskontakten er elevrådets kontaktperson på sin skole. Denne funksjonen defineres på følgende måte i elevrådskokeboken: "Alle skoler er forpliktet gjennom Opplæringsloven til å legge til rette for elevrådsarbeid. En kontaktperson for elevrådet er en viktig del av dette. Elevrådskontakten bistår med svar på spørsmål og praktiske gjøremål etter forespørsel fra elevrådet." I forbindelse med temadag for elevrådene 2010 ble det avviklet et kurs den 23. september i Bodø. 16 av 17 skoler sendte sine elevrådskontakter på samlingen. Kurset skulle gjøre disse i stand til å få elevrådene i gang gjennom en egen temadag for elevrådet. Kurset var i samarbeid med elev- og lærlingombudet og utdanningsavdelingen. Tema for dagen var årets Operasjon Dagsverk, elevdemokrati, rettigheter og plikter for elever, skolemiljøutvalgsarbeid og hvordan bistå elevrådet i rollen som elevrådskontakt. Tilbakemeldinger fra kurset viser at det er et ønske og et behov for lignende kurs, og at mange synes det er nyttig å møtes på en slik arena for å utveksle erfaringer og tilegne seg kunnskap. 10

11 Her er noen av tilbakemeldingene fra dagen når det gjelder nytteverdi av kurset: Godt opplegg, mye info. Super dag. Nyttig gjennomgang, men altfor kort tid på de ulike temaene. Både nyttig og relevant. Nyttig å få høre andres løsninger. Veldig bra dag. Det er nyttig med samlinger. Mange nyttige innspill som jeg helt sikkert vil bruke. Svært nyttig, men kunne vært mer tid til gruppediskusjon. Flott innlegg fra Heidi Hansen. Veldig inspirerende, bra og gode råd fra andre. Kjempenyttig og godt opplegg. Viktig å treffe kollegaer og diskutere roller og funksjoner. Elev- og lærlingombudet anser denne gruppa som en viktig ressurs og samarbeidspartner for å ivareta elevdemokratiet og bidra til å utvikle dette ytterligere. Elevdemokrati og Elevorganisasjonen i Nordland Elevorganisasjonen (EO) er en nasjonal og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. I Nordland er alle våre 17 videregående skoler medlemsskoler. I tillegg har EO noen medlemsskoler på ungdomskolenivå. Nordland hadde i 2010 et aktivt og sterkt engasjement. De var representert i en rekke forum på fylkesnivå hvor spørsmål som angår elever ble diskutert. Blant annet kan nevnes arbeidsgruppe for utarbeidelse av læremiddelstrategi og prosjektgruppa "En bedre skole for elevene våre". De var også til stede ved de fleste møtene til fylkestingets utdanningskomité under behandling av skolesaker. Stipendordninger, fysisk skolemiljø, 9a, styrking av rådgivningstjenesten og eksamensmodellen er tema som ble jobbet med i første halvdel av Da nytt styre kom på plass for skoleåret 2010 og 2011 ble det bestemt at det satses videre på stipendordninger, rådgivningstjenesten, samt på elevenes psykososiale miljø hjemlet i opplæringslovens kapittel 9a. Det vil i denne forbindelse være et særlig fokus på tiltak mot mobbing. Ombudet har hatt tett dialog med EO gjennom 2010, med flere treffpunkt. Blant annet var ombudet til stede da EO hadde overlapping mellom nytt og gammelt styre våren EO Nordland deltok også på flere arrangementer i samarbeid med ombudet høsten Under samlingen av elevrådskontakter 23. september presenterte EO sitt opplegg for høstens kampanje som de har kalt "Elevuka". Ombudet oppfordret alle skolene til å invitere EO slik at dette opplegget presenteres på alle skolene i Nordland i forbindelse med temadagen for elevrådene høsten Mange av skolene tok i mot dette tilbudet og var fornøyde med opplegget. 11

12 Ombudet er av den oppfatning at elevorganisasjonen har stor betydning for elevdemokratiet i fylket. Tilbakemeldinger fra EO Nordland er at det har vært meget god oppslutning på samlinger fra medlemskolene i Nordland. Dette har ført til god vedtakskompetanse, og god informasjonsflyt fra organisasjonen og ut til elevrådene i medlemsskolene. I hele 2010 har EO Nordland vært aktiv både lokalt, sentralt og i media. De har ytret seg om sitt ståsted og i tillegg til ombudet hatt kontakt med både fylkeskommunen og fylkesråden for utdanning. Elevdemokrati og elevrådene For å få et godt elevdemokrati er det viktig at elevrådene får tilstrekkelig opplæring. Elevrådskontaktfunksjonen er spesielt viktig i starten av skoleåret. Det er ofte elevrådskontakten som er delegert oppgaven å få elevrådet i gang. Elev- og lærlingombudet i samarbeid med utdanningsavdelingen hadde 23. september 2010 i kurs som skulle gi både ferske og rutinerte elevrådskontakter kompetanse til å ta ansvar for et dagsopplegg for elevrådene skoleåret Det er positivt at alle skolene har eget opplegg med elevrådet. Oversikt over avvikling temadag/skolering for elevrådene høsten 2010 Skole Dato Uke Hadsel vgs Tirsdag Brønnøysund vgs Tirsdag Polarsirkelen vgs Onsdag Knut Hamsund vgs Onsdag Sortland vgs Torsdag Saltdal vgs Torsdag Vefsn vgs Fredag Meløy vgs Mandag Bodin vgs Tirsdag Bodø vgs Tirsdag Andøya vgs Tirsdag Fauske vgs Tirsdag Aust-Lofoten vgs Onsdag Narvik vgs Fredag Sandnessjøen vgs Fredag Lødingen vgs Tirsdag

13 4. SAKER/HENVENDELSER TIL ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I 2010 Elev- og lærlingombudet har valgt å gjøre et skille mellom henvendelser og saker. Med henvendelser regnes spørsmål som ombudet kan besvare gjennom lover, forskrifter fylkeskommunale bestemmelser/rutiner, reglementer og etc. Disse kan besvares fortløpende eller innen kort tid. Med saker menes henvendelser til ombudet som medfører at ombudet tar kontakt høyere opp i systemet, for å komme videre. Det kan enten dreie seg om uenigheter mellom elevråd og skolen, enkeltelever og skolen/utdanningsavdelingen, lærlingen og bedriften/opplæringskontoret eller lærlingen og fagopplæringsavdelingen. ANTALL HENVENDELSER OG SAKER TIL ELEV OG LÆRLINGOMBUDET I I tabellen nedenfor er en oversikt over henvendelser og saker til ombudet i Ombudets involvering i de ulike henvendelser og sakene har vært av variabel art. Råd, veiledning, svar, henvisning videre, hjelp til utforming av klager, samtaler, deltakelse i møter i konfliktfylte saker, er eksempler på bistand gitt i Kategori hvor henvendelsen kommer fra Tema Antall Henv. fra elever Besøk av ombudet 1 Fysiske betingelser læringsmiljø 1 Utvisning 2 Anmerkning i forbindelse med røyking før skolestart 1 Ungdomsretten 1 Skoleplass i annet fylke 1 Timeplan uten matpauser 1 Saker fra elever Klage på lærers pedagogiske kompetanse 1 Føring av fravær 1 SUM ELEVER 10 Henvendelser fra lærlinger: Praktisk rundt fagprøve 1 Melding om kritikkverdige forhold i bedrift 1 Spørsmål om anskaffelse og ansvar for læreplass 1 Feilvalg/ manglende opplæring i bedrift 1 SUM Lærlinger 4 13

14 Henvendelser og saker fra lærekandidater / praksisbrev 0 Saker fra lærlinger Heving av kontrakt 1 Henvendelse fra andre, (tidl. elever, tillitsvalgte, foresatte, skoleledere, osv). Ikke bestått videregående opplæring 1 Kurs for tillitsvalgte i grunnskolen? 1 Ikke fått karakter i alle fag grunnskolen 1 Betingelser for elevrådsarbeid/demokrati 1 Gamle og nye fagkoder 1 Helsetjenester for lærlinger 1 Generelle vilkår for lærlinger i bedrift 1 Sum andre 7 Sum registrerte henvendelser og saker totalt 22 I tillegg til de overnevnte henvendelsene har ombudet håndtert et antall henvendelser over telefon, på reiser eller etter arbeidstid, eller etter innlegg på skoler og lærlingens dag. Dette har vært spørsmål av en art som har blitt ekspedert der og da, og er derfor ikke med i tabellen 14

15 5. SAMLET OVERSIKT OVER AKTIVITET I 2010 Undertegnede tiltrådte stillingen som elev- og lærlingombud i Nordland den Deltakelse på rådgivernettverksamling, Bodø, to dager (januar). Arrangør av regional samling for elevrådsledere i Sulitjelma, to dager (februar). Deltakelse på konferansen En bedre skole for elevene våre, Bodø (februar). Deltakelse med innlegg på lærlingens dag i Brønnøysund (februar). Tilstedeværelse på fylkesmessa i Bodø, ungt entrepenørskap (februar). Besøk på Torgar opplæringskontor i Brønnøysund (februar). Skolebesøk på Mosjøen videregående skole. Besøket innbefattet møte med elevrådet og rektor (mars). Fagopplæring i bedrift kurs trinn en og to, tre dager (mars). Møte og innlegg til Saltdal ungdomsråd, Bodø (mars) Tilstedeværelse på fylkesmessa ungdomsbedrifter i videregående skole, Bodø (mars). Skolebesøk på Hadsel videregående skole. Besøket innbefattet møte med elevrådet og rektor (april). Skolebesøk på Brønnøysund videregående skole. Besøket innbefattet møte med elevrådet og rektor (mai). Besøkt lærlinger sammen med fylkesordfører, Brønnøysund (mai). Kurs i konflikthåndtering, Bergen (mai). Møte om skolemiljøutvalg, utdanningsavdelingen, Bodø (juni). Deltakelse med innlegg på Elevorganisasjonen i Nordland overlapping nytt og gammelt styre, (juni) Regelverksamling, 9a i opplæringsloven, regi, Fylkesmannen i Nordland, to dager (juni) Deltakelse på bransjemøte, frisør, regi fagopplæring, Bodø (juni). Tilstedeværelse på møter i Yrkesopplæringsnemnda i Nordland i Bodø (gjennom året). Tilstedeværelse på fire av fem fylkesting (gjennom året). Regelmessige drøftingsmøter med utdanningssjefen sammen med Elevorganisasjonen i Nordland og representant for lærlingene. Tilstedeværelse/observatørrolle på rektormøter (gjennom året). Besøk og info om ny folder for lærlingers rettigheter og plikter, Opplæringskontorene i Bodø (august). Deltakelse i samarbeidsorganet for ombud i videregående opplæring i Norge, Trondheim (august). Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim (august). 15

16 Innlegg med tittel "elevdemokrati på dagsorden" rektormøtet vgs (september) Temadag/elevrådsskolering, Hadsel vgs. (sept) Temadag/elevrådsskolering, Saltdal vgs. (sept) Arrangør av kurs/samling for elevrådskontakter i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune utdanningsavdelingen (september) Sovosamling* Lillehammer (november) Innlegg på rektormøte, Bodø (november) Lærlingens dag, Brønnøysund (desember) Mediaoppslag: Siste år med Utdaningsmessa, Avisa Nordland (februar) Ønsker å bli tydeligere, Avisa Nordland (april) I kontrast til løfter, Avisa Nordland (juli) Kronikk: En bedre skole for elevene, Avisa Nordland (sept) Innslag NRK Nordland, Frafallet går ned i Nordland (sept) 6. FYLKESREVISJONENS RAPPORT 2010 OM RÅDGIVNINGSTJENESTEN I NORDLANDS VIDEREGÅENDE SKOLER Elev- og lærlingombudet var en av informantene da fylkesrevisjonen kartla rådgivningstjenesten i de videregående skolene i Nordland. Konklusjonen av undersøkelsen var at det er forbedringspotensial når det gjelder denne tjenesten. Fylkesrevisjonen kan ikke se at rådgivningstjenesten blir godt nok ivaretatt. Blant annet konkluderte de med at rådgivningstilbudet var preget av for store forskjeller mellom skolene. Noen skoler hadde rett og slett et for dårlig tilbud til elevene på skolene. Fylkesrevisjon anbefaler skolene å lytte til elev- og lærlingombudets råd for å se om det er ting de kan gjøre bedre i forhold til informasjon og tilgjengelighet. I tillegg viser undersøkelsen som ble gjort at det er få skoler som har skriftlig nedfelt rutinebeskrivelser i forhold til informasjon og tilgjengelighet. Skolene jobber mye med rådgivningstilbudet, men mange skoler nedfeller ikke dette arbeidet i skolens planverk. Skolene kan helt klart bli flinkere til å jobbe planmessig med rådgivningstilbudet. * SOVO Samarbeidsorgan for ombud i videregående opplæring 16

17 7. FØRING AV FRAVÆR Regjeringen har skjerpet kravene til fraværsføring på vitnemålet. Antall dager som kan strykes fra vitnemålet er blitt redusert fra 14 til inntil 10 skoledager per år og det er blitt strengere krav til dokumentasjon. - Det er funn som tyder på nær sammenheng mellom fravær og senere frafall fra skolen. Tydelige regler for hva som er akseptabel fraværsgrunn fra skolen er viktig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ombudet har sammen med Ungdommens fylkesting og Elevorganisasjonen engasjert seg i denne endringen. Det er blant annet sendt brev til utdanningsdirektøren med spørsmål om hvordan NFK tolker 3-47 i opplæringsloven. Fylket har stått fast på at enkelttimer ikke kan konverteres til dager i inntil 10 skoledager på bakgrunn av rundskriv fra feb om føring av vitnemål. Dette har ført til at noen av elevene tror at det er greit å være borte en hel dag, selv om legetimen eller tannlegetime osv. tok kortere tid. Denne nye ordningen har vært praktisert ulikt. Det er blant annet en bred oppslutning blant elev- og lærlingombudene i de 15 fylkene at det ikke hjelper å stramme inn på fraværet knyttet til vilkårene for Ombudet vil fortsatt arbeide for at den gamle fraværsordningen skal gjeninnføres, der 14 dager kunnes strykes fra vitnemålet. 8. UTFORDRINGER 2011 Frafall i videregående opplæring Nordland ligger tredje nederst på listen over fylkene i forhold til gjennomføring av videregående opplæring i Norge. I skolenes årsmelding som ble fremlagt fylkestinget i februar 2010 kom det frem at hver tredje elev som slutter oppgir personlige årsaker/sykdom som grunn. For å få bukt med dette, er det satt i gang en utstrakt satsing gjennom prosjektet "En bedre skole for elevene våre". Da ombudet reiste på skolebesøk høsten 2009 spurte undertegnende om elevrådet kjente til denne satsingen. På de fleste skolene var ikke elevene i elevrådet kjent med dette. Ombudet informerte kort om prosjektet og oppfordret elevrådet til å engasjere seg i dette sammen med skolen. Leder for Elevorganisasjonen Nordland, Axel Fjeldavli, ga følgene svar på utfordringen i en artikkel i AN 3. september 2010: "Frafall i den videregående skolen er definitivt en av de største utfordringene Nordlandssamfunnet har å stri med, både for den enkelte elev som blir stilt i bakre rekke i arbeidslivet og for samfunnet som helhet, som blir påført betydelige kostnader. Satsingen på å få ned frafallet må ikke bare gjennomsyre utdanningsdebatten, den må gjenspeile seg i handling. Vi som er elever går på skolen i dag, og vi har ikke tid til å vente." Tillitsvalgte og elevrådet kan være en viktig ressurs i dette arbeidet. Utfordringen her kan være å inkludere elevrådet tidlig nok i slike prosesser slik at de føler at de får komme med innspill om hva det bør satses på for å forbedre dette. 17

18 Når det gjelder frafall har ombudets tanke vært å synliggjøre at de tillitsvalgte kan spille en viktig rolle i forhold til sine medelever. Arbeid for å oppnå bedre gjennomstrømning er derfor noe som elevrådene oppfordres til. Ombudsordningen for lite kjent hos målgruppen Elev- og lærlingombudsordningen er dessverre fortsatt i liten grad kjent for målgruppa. Elevene får gjerne kjennskap til dette gjennom ombudets skolebesøk på høsten eller gjennom skolen, tillitsvalgte, elevråd, elevrådkontakten eller andre elever. I forsamlinger med lærlinger der ombudet deltok, var det meget få som hadde hørt om ombudet tidligere. For å bedre situasjonen her er ombudet avhengig av at Nordland fylkeskommune ved fagopplæringsseksjonen bidrar til å spre informasjon både når nye lærlinger tegner kontrakt, men også tar initiativ til å invitere ombudet til arenaer der lærlinger samles. For øvrig kan det nevnes at ombudet fokuserer mer på å nå ut til elever/lærlinger på sosiale medier som for eksempel Facebook. 9. ØKONOMI Budsjett Budsjett endring Regnskap Avvik (per) Elev- og lærlingombudet HANDLINGSPLAN FOR ELEV OG LÆRLINGOMBUDET 2011 Hovedmål: Utføre arbeidet i tråd med bestillingen fra fylkestinget i Nordland. I det ligger å være brobygger, en kritisk og konstruktiv samarbeidspartner, og en pådriver på elevers og lærlingers primisser. Levere årsmelding til fylkestinget for Jobbe for at elevdemokratiet har så gode betingelser som mulig i nordland. Gjøre ordningen bedre kjent, spesielt blant lærlinger. Dette forutsetter samarbeid med elevorganisasjonen, Utdanningsavdelingen med sine underlagte avdelinger, skoler, bedrifter, opplæringskontor og andre. Delmål: Opprettholde det gode samarbeidet med Elevorganisasjonen i Nordland. Besøke alle de videregående skolene i Ha samtale med elevrådsstyret, elevrådskontakten og ledelsen på skolen. Besøke minst fem opplæringskontor i Delta på minst fem lærlingens dag i Ha en dialog med Fagopplæringsavdelingen i Nordland om utsending av materiell fra ombudet rettet mot lærlinger og lærekandidater. Arrangere samling for elevrådskontakter og tillitsvalgte på egne samlinger. 18

19 11. SLUTTORD Henvendelsene som kommer til ombudet Nordland er ikke unike for vårt fylke, men lik de henvendelsene rettet mot ombudene i de andre fylkene. Det virker uansett som at elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skolen når de har behov for det. Ombudet hører om mange elever, lærlinger og lærekandidater som har god mulighet til å ta del i opplæringsprosessen sin. De oppfordres også til å løse ting på lavest mulig nivå. I mange tilfeller løses sakene internt på skolene og i bedriftene. I noen tilfeller gjøres det etter at eleven og lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at mange av elevene og lærlingene har det bra, er det fortsatt noen som har det vanskelig på skolen og i bedrifter. Her har vi alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller urettmessigheter ute på skolene og bedriftene. Til slutt kan det nevnes at ombudet opplever at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra fylkesadministrasjon, skoleledelsen i Nordland fylke. Ombudet håper at samarbeidsviljen og det gode samarbeidsklimaet fortsetter i årene framover. 12. DISTRIBUSJON AV ÅRSMELDINGEN Årsmeldingen vil bli distribuert til alle videregående skoler i Nordland fylke. videre vil den bli distribuert til utdanningsavdelingen, fylkesråden for utdanning, Elevorganisasjonen i Nordland, elevorganisasjonen i Norge, arbeidsutvalget for opplæringskontorene i Nordland, ungdommens fylkesting, Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Kunnskapsdepartementet og øvrige elev- og lærlingombud i Norge. Årsmeldingen blir distribuert til enkeltpersoner etter ønske, og vil også legges ut på ombudets internettside nfk.no/elevombudet 19

20 VEDLEGG Vedlegg 1 STILLINGSBESKRIVELSE FOR ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I NORDLAND MANDAT Formål Elev- og lærlingombudsordningen skal dekke alle som befinner seg i et opplæringsløp i regi av Nordland fylkeskommune. For private videregående skoler kan ombudet engasjere seg på saksområder der Nordland fylkeskommune har et ansvar. For tiden gjelder dette områdene eksamen og spesialundervisning. Elev- og lærlingombudets viktigste oppgave er å styrke og videreutvikle elevers, lærlinger og lærekandidaters medvirkning og deltakelse i opplæringen. Elev og lærlingombudet skal være en brobygger mellom skolene/lærebedriftene, fylkeskommunen og elever, lærlinger og lærekandidater. I dette ligger å være et bindeledd mellom partene. Elev- og lærlingombudet skal bidra til å skape kontakt, spre kunnskap og informasjon mellom de ulike partene. Formålet er å fremme samarbeid og dialog, samt å forebygge misforståelser og konflikter. Elev- og lærlingombudet har ikke vedtakskompetanse. Elev- og lærlingombudet skal utgjøre en viktig ressurs for alle aktører i skolesamfunnet og opplæringsinstitusjoner både som en kritisk samarbeidspartner og en pådriver på elever, lærlingers og lærekandidaters premisser. Organisering Elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående opplæring. Elev- og lærlingombudet skal handle på et fritt og selvstendig grunnlag og skal derfor være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i det faglige arbeidet. Ombudet rapporterer til fylkestinget i Nordland Varighet Stillingen er på 100%, åremål av 6 år i tråd med kommunelovens 24 (2). Det vil være mulighet for å reengasjere for en ny periode utover dette (jf. FT-sak 77-00). 20

21 ARBEIDSOPPGAVER Ombudsrollen Elev- og lærlingombudet skal: arbeide for at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal få en rettferdig behandling etter lov, forskrift og fylkeskommunalt regelverk. samarbeide med skolene, elevorganisasjonen, opplæringskontorene, bedriftene og partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og andre instanser som ombudet måtte finne hensiktmessig. delta i råd, utvalg og forum hvor elever- og lærlinginteresser bør være representert. være en pådriver for at skolene og opplæringsinstitusjonene følger de sentrale styringsdokumenter hva angår elever, lærlinger og lærekandidaters rettigheter og plikter. årlig legge frem en rapport til fylkestinget i Nordland om sin virksomhet. Opplæring og informasjonsarbeid Elev- og lærlingombudet skal drive opplæring og informasjonsarbeid for å øke elever, lærlinger og lærekandidaters bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. Dette skal være et supplement og ikke en erstatning i forhold til den oppfølgingen som skolene selv har ansvaret for gjennom lov, forskrift og fylkeskommunale pålegg og retningslinjer. Elev- og lærlingombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Veiledning og hjelp Elev- og lærlingombudet skal være en talsmann for elever, lærlinger og lærekandidater i saker og spørsmål av spesifikk eller generell art. Elev- og lærlingombudet skal gi råd og veiledning om hvordan elever og lærlinger selv kan påvirke, løse problemer og utfordringer de møter i læresituasjonen. Dersom saken ikke fører frem, kan ombudet etter anmodning fra enkeltelever, klasser, grupper, lærlinger og lærekandidater ta saken opp på vegne av disse overfor aktuell læreinstans. Ombudet kan ta opp saker med aktuell innstans på prinsipielt grunnlag for å hevde elevers, lærlingers og lærekandidaters interesse og rettigheter etter lov og forskrift, rundskriv, direktiver og andre relevante dokumenter. Veiledning i enkeltsaker Elev- og lærlingombudet skal gi veiledning om eksisterende klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas ved for eksempel å bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Elev og lærlingombudet har ikke vedtakskompetanse og kan derfor ikke fatte vedtak, eller omgjøre vedtak som blir gjort av øvrige forvaltningsorgan. Ombudets vurderinger er av rådgivende og ikke besluttende karakter. 21

22 SPESIFISERING AV OMBUDSROLLEN Forhold som kan tas opp av elev- og lærlingombudet Dersom elever, lærlinger, lærekandidater, eller foresatte som på vegne av umyndige, eller ved samtykke fra nevnte grupper ønsker det, kan ombudet dersom det finner det hensiktsmessig, ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge det frem for aktuell innstans. Dette kan dreie seg om uheldige eller kritikkverdige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Elev- og lærlingombudets vurderinger i slike tilfeller er også av rådgivende karakter. Elev- og lærlingombudet kan ta opp saker for å få klarhet i hvordan lov, forskrift og fylkeskommunale eller interne retningslinjer tolkes, håndheves og praktiseres i skole, opplæringsinstitusjoner og utdanningsavdelingen i fylket. Taushetsplikt Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt kommer til anvendelse for elev- og lærlingombudets virksomhet. 22

23 VEDLEGG 2 BETINGELSER FOR ELEVRÅDSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLER 1. Navn på skole Publisert fra til respondenter (1 unike) Alternativer Prosent Verdi 1 Andøy vgs 6,3 % 1 2 Aust-Lofoten vgs 0,0 % 0 3 Bodø vgs 6,3 % 1 4 Bodin vgs 0,0 % 0 5 Brønnøysund vgs 0,0 % 0 6 Fauske vgs 6,3 % 1 7 Narvik vgs 0,0 % 0 8 Hadsel vgs 6,3 % 1 9 Knut Hamsund vgs 0,0 % 0 10 Lødingen vgs 0,0 % 0 11 Meløy vgs 25,0 % 4 12 Mosjøen vgs 12,5 % 2 13 Polarsirkelen vgs 12,5 % 2 14 Saltdal vgs 0,0 % 0 15 Sandnessjøen vgs 6,3 % 1 16 Sortland vgs 12,5 % 2 17 Vest-Lofoten vgs 6,3 % 1 Total 16 23

24 Alternativer Prosent Verdi 1. En gang pr uke 35,3 % 6 2. En gang pr måned 47,1 % 8 3. Sjeldnere enn en gang per måned 17,6 % 3 Total Hvor sjeldent? Det kommer helt ann på om vi har ting som trenger å bli tatt opp. 2-4 ganger hver termin 1-2 ganger i halvåret. 24

25 Alternativer Prosent Verdi 1 En gang per måned eller oftere 76,5 % 13 2 Flere enn 6 ganger i året 17,6 % 3 3 Mindre enn 6 ganger i året 5,9 % 1 Total Hvor mange ganger? 5 25

26 Alternativer Prosent Verdi 1 Ja i stor grad 35,3 % 6 2 Sjelden 47,1 % 8 3 Noen klasser har ikke gjennomført dette i det hele tatt 17,6 % 3 Total Angi hva som kan være grunnen til detter For å få fri Vi får ikke tid til dette hos lærerne. Og elevne gidder ikke å møte opp i fritimene. Disse ligger på slutten av dagen, og da vil folk gjerne hjem, mer enn å holde møter. Lite engasjement, lærere som ikke er motivert til arbeidet. de har ikke noe å klage på! det har ikke vert snakket om det, men det begynner å komme seg no Timen er ikke timeplanfestet Lærere latskap, ikke noe annet Informasjon blir gitt ellers, og det er god komminikasjon blant elevene i klassene generelt. prioriteringer, negative lærere og elever, bevissthet rundt elevrådsarbeid 26

27 Alternativer Prosent Verdi 1 De godtar dette i noen grad 17,6 % 3 2 Dette godtas ikke i det hele tatt 0,0 % 0 3 Det varierer fra lærer til lærer 82,4 % 14 Total Hva begrunner lærer dette med? VEDLEGG 3- KONTAKTINFORMASJON Besøksadresse: Moloveien 16. Bodø Hjemmeside:

28