Hva er (stedlig) attraktivitet, - og hvordan utvikles den? Mosseregionkonferansen, 23. oktober 2013 Solveig Svardal

Transkript

1 Hva e (stedlig) attaktivitet, - og hvodan utvikles den? Mosseegionkonfeansen, 23. oktobe 2013 Solveig Svadal

2 Bosetting fodi det e gunstig å bo de fodi det e gunstig å podusee noe som kan ekspotees til ande stede. Bedifte Alle stede e attaktive fodi de tekke til seg besøkende som skape abeidsplasse i besøksnæinge på en elle annen måte Besøk 2

3

4 Attaktivitets -modellen: Stuktuelle fohold Rammebetingelse Bostedsattaktivitet et ite t Ra mm eb eti ngels e St uk fo tue ho lle ld tiv ak att øk s Abeidsplass vekst Be s it tiv ak att e els ng eti eb mm lle Ra ue ukt ld St oho f fts di Be Vekst

5 Hva modellen skal foklae: Hvofo stede vokse (elle kympe) Hvilke divkefte som e eksogene, yte, elle vanskelig påvikbae lokalt og egionalt Hvilke mulighete det e fo lokal elle egional påvikning (attaktivitet)

6 en liten yddeaksjon 6

7 Modellen ta utgangspunkt i flyttestømme. Nettoflyttingen e en univesell indikato som måle om et sted e i fam- elle tilbakegang. Også en indikato fo kvalitet? Flyttestømme

8 Flyttestømme Abeidsplasse Denest skilles det mellom abeidsplassutvikling som en distinkt og sental divkaft, og ande flyttefaktoe. Flyttefaktoe

9 Sammenhengen mellom abeidsplassvekst og nettoflytting. Det e en positiv sammenheng, men det e tydelig at også ande fohold ha sto betydning. Regionene i Noge i peioden , ette elativ nettoflytting og abeidsplassvekst.

10 Mosseegionen ha hatt svak abeidsplassutvikling, men likevel høy innflytting de siste åene. I likhet med de ande egionene i Østfold. Dette ha gitt et fall i sysselsettingsandele n.

11 Flyttestømme Abeidsplasse Støelse Flyttefaktoe Abeidsmake dsintegasjon Vekst i nabokommune Bostedsattaktivitet Stuktuelle fohold ha også sto betydning fo flyttestømmene. Bostedsattaktivitet gi bede flyttebalanse enn de stuktuelle foholdene tilsie.

12 Stuktuelle effekte som påvike flytting

13 Stuktueffektenes betydning fo ålig nettoflytting

14 Mosseegionen tekke til seg innflytting ved at de ha gode pendlingsmulighete, og gjennom at egionen ha høy inten abeidsmakedsintegasjo n. De få en ålig eksta netto innflytting på 0,65 posent av folketallet på gunn av gode stuktuelle betingelse. Stuktuelle effekte fo egionene på det sentale Østlandet, samlet stuktueffekt helt til venste, målt som foventet effekt på ålig nettoflytting i posent av folketallet.

15 Nå vi koigee fo ulike stuktuelle fohold komme vi famt til et mål fo «ekte» bostedsattaktivitet. Regionene i Noge- ette foventet nettoflytting baset på abeidsplassvekst og stuktuelle fohold, og ette faktisk nettoflytting.

16 Mosseegionen ha en nettoflytting som ligge ove foventet vedi, selv om de stuktuelle foholdene e gode. Regionene i Noge- ette foventet nettoflytting baset på abeidsplassvekst og stuktuelle fohold, og ette faktisk nettoflytting.

17 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Næingsli v Abeidsplassutviklingen splittes opp i offentlige abeidsplasse, som anses eksogen og næingslivet, som analysees videe Flyttefaktoe

18 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsattaktivitet Flyttefaktoe Besøksattaktivitet Utviklingen i næingslivet e også peget av stuktuelle fohold. Men stede kan oppnå en bede utvikling enn de stuktuelle foholdene tilsie gjennom å bli me attaktive fo bedifte elle besøk.

19 Mosseegionen ha hatt et stekt fall i antall abeidsplasse i basisnæingene. Ove 1000 abeidsplasse ha fosvunnet siden Basisnæinge: Pimænæinge Industi Teknologiske tjeneste Antall abeidsplasse i basisnæingene i Mosseegionen.

20 Ulike type basisnæinge: Næin g Indu sti Natu Tekn. tjene ste Næingstype-sub Anna industi ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næingsmidle ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Posessindusti ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Vekstedindusti ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbuk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Guve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbuk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Mye av utviklingen i basisnæingene i egionene skyldes bansjestuktuen, noen basisnæinge vokse, mens ande kympe.

21 Mye av foskjellene i utvikling av basisnæinge i egionene foklaes av bansjeeffekten.

22 Men Moss ha en svak utvikling, selv om vi koigee fo bansjestuktuen i basisnæingene i utgangspunktet.

23 Besøksattaktivitet: Mosseegionen ha foholdsvis lite besøksnæinge. Men besøksnæingene vokse askee enn befolkningsveksten tilsie.

24 Oppsummeing Mosseegionen tekke til seg mange innflyttee, på gunn av at egionen ha gunstige stuktuelle fohold egionen ha god bostedsattaktivitet Mosseegionen ha svak næingsutvikling, sælig i de mest konkuanseutsatte næingene (basisnæingene) Et mulig poblem e stadig fallende sysselsettingsgad i egionen

25 Hva skape attaktivitet? Vi kan måle, men hvodan kan stede påvike egen attaktivitet?

26 Bostedsattaktivitet Omdømme (og salg) Bolige Amenitete (gode, tilbud, tjeneste) Identitet og stedlig kultu Mange faktoe påvike attaktiviteten alle kan settes inn i én av fie kategoie26

27 Bostedsattaktivitet Omdømme (og salg) Identitet og stedlig kultu Amenitete (gode, tilbud, tjeneste) Bolige T ol e ans e F i vi l l i g s ek t o I d ent i t et S ama b ei d s å n d Net t v e k K ul t u og f i t i d st i l b ud K ommunal s e v i c e K omme s i el l e t i l b ud Fy si sk e eg ens k ap e Nat u k v al i t et e T omt ea eal e B ol i g b y g g i n g B ol i g ma k ed Mange faktoe påvike attaktiviteten alle kan settes inn i én av fie kategoie27

28 Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Identitet og stedlig kultu Disse fie kategoiene av attaktivitetsfaktoe kan gjøes gjeldende fo bedifts- og besøksattaktivitet også

29 Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Identitet og stedlig kultu Bedift Besøk Bosted Omdømme som sted å dive næingsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Næingsaeale Lokale Næingshage Aeal til hytte Eksisteende hytte ovenattingskapasitet Tomteaeal Bolige Tilgjengelighet Tilgang til foetningstjeneste Sevice i kommunen FoU og kompetanseinstitusjone Tilgang på kompetent abeidskaft Natuhelighete Tilettelegging filuftsliv Kultutilbud Spot og fitidstilbud Kommunens tjeneste, banehage, skole etc. Natuhelighete Tilettelegging filuftsliv Kultutilbud Spot og fitidstilbud Nettvek mellom bedifte Klynge Innovasjonsklima Samabeid mellom næingsliv og kommune Gjestfihet Seviceholdning Samabeid mellom besøksnæingene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfihet Toleanse Samabeidsånd Utviklingskultu Attaktivitetsfaktoe: Det e mange ting som kan bida til attaktiviteten!

30 Komplett modell 14 bokse som foklae alt Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsattaktivitet Ande fohold Besøksattaktivitet Stuktuelle fohold Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Identitet og stedlig kultu

31 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsattaktivitet Definee hva attaktivitet e Ande fohold Besøksattaktivitet Stuktuelle fohold Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Identitet og stedlig kultu

32 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsetted e vikemidle Bediftsattaktivitet Systematise e fohold som kan påvike Ande fohold Stuktuelle fohold Pesonettede vikemidle Besøksattaktivitet Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Identitet og stedlig kultu

33 Vise hvodan Flytteattaktivitet samvike med ande stømme divkefte fo flyttestømme AbeidsOffentlige abeidsplasse plasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsetted e vikemidle Bediftsattaktivitet Ande fohold Stuktuelle fohold Pesonettede vikemidle Besøksattaktivitet Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Identitet og stedlig kultu

34 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsattaktivitet Ande fohold Besøksattaktivitet Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete Stuktuelle fohold Identitet og stedlig kultu Stedlig identitet og kultu:

35 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsattaktivitet Ande fohold Besøksattaktivitet Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete (Gode) Identitet og stedlig kultu Stuktuelle fohold Identitet og stedlig kultu ha en dobbelt funksjon Identitet og stedlig kultu

36 Flyttestømme Offentlige abeidsplasse Abeidsplasse Stuktuelle fohold Næingsli v Bediftsattaktivitet Ande fohold Besøksattaktivitet Bostedsattaktivitet Omdømme Aeal og bygninge Amenitete (Gode) Identitet og stedlig kultu Stuktuelle fohold Identitet og stedlig kultu e et gode i seg selv, men e også det som kan skape ending Identitet og stedlig kultu

37 Hva kan modellen bukes til? Fostå divkefte bak stedes vekst og fall Skille mellom stuktuelle fohold som vanskelig kan påvikes, og fohold som stede kan påvike selv Måle stedes attaktivitet, nå stuktuelle fohold e koiget fo stategisk vektøy fo å måle famgang Stategisk vektøy, fostå sine steke og svake side Stategisk vektøy fo å lokalisee de viktigste foholdene fo vekst Stategisk vektøy fo å definee stategie og tiltak

38 3-åig foskingsposjekt: Oslofjodfondet (RFF) Kan et sted foande seg selv? Buskeud, Telemak, Vestfold, Østfold Hva vike, hva vike ikke? Stedsinnovasjon Noe nytt som vike, på stedsnivå Bida til økt attaktivitet 38

39 Attaksjonskaft gjennom stedsinnovasjon Del 1 HVORFOR vokse stede? TEORI Del 2 HVORDAN kan stedes vekst påvikes? PRAKSIS Divkefte Modell Stedsinnovasjon Læing Nasjonale og intenasjonale posjekte og nettvek

40 Attaksjonskaft gjennom stedsinnovasjon Del 1 HVORFOR vokse stede? TEORI Del 2 HVORDAN kan stedes vekst påvikes? PRAKSIS Divkefte Modell Stedsinnovasjon MosseegionenLæing e med som case! Nasjonale og intenasjonale posjekte og nettvek

41 Foedaget e baset på 41

42 Takk fo meg Knut Vaeide