Utdanningsdirektoratet Oslo,

Transkript

1 Utdanningsdirektoratet Oslo, Demonstrasjonsbedriftenes høringssvar vedr. Kompetanse utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Vi viser til mottatt høringsbrev, datert 6/1-06, og utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Demonstrasjonsbedriftene for kommer her med en felles høringsuttalelse, og ønsker svært gjerne å bli tatt med på råd vedrørende det videre arbeidet med strategi for fag- og yrkesopplæringen i Norge. Alle Demonstrasjonsbedriftene har vært med på en høringskartleggingsrunde hvor de har blitt bedt om å svare på følgende spørsmål; A. Kommentarer til fokusområdene (UDIR) 1. Er de valgte fokusområdene egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? 2. Er de omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde de mest sentrale? 3. Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien? B. Generelle kommentarer 1. Er det noe i forslaget dere er uenige i? 2. Er det mangler dere ønsker å påpeke? 3. Har det konsekvenser for læretid, skolebasert opplæring, fremtidig arbeidskraft? 4. Har dere forslag til hvordan virksomheter/ lærebedrifter kan involveres i karriereveiledning? 5. Hvilke møteplasser trenger vi lokalt/ regionalt/ nasjonalt for å sikre samarbeid mellom aktørene? 6. Hvordan kan evaluering gjennomføres i praksis? C. Ordet fritt Ut fra tilbakemeldingene på denne kartleggingen har vi så utarbeidet et høringssvar som gjenspeiler felleselementene i kommentarene til Demonstrasjonsbedriftene. Nedenfor gjengis innspillene, først de generelle kommentarene (ut fra spørsmålsstillingene vist ovenfor), så kommentarer til hvert fokusområde og til slutt en oppsummering. Generelle kommentarer til Kompetanse utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Demonstrasjonsbedriftene ser det som svært positivt at arbeidet kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er kommet i gang og at det er så mange ulike høringsinstanser. Dette antar vi vil medføre til en økt bevisstgjøring av de ulike instanser på at fagopplæringen er en del av grunnutdanningen. Det setter et generelt sterkere fokus på fag- og yrkesopplæringen. 1

2 Demonstrasjonsbedriftene er spesielt opptatte av at strategidokumentet synliggjør oppgaven som pålegger skolene og lærebedriftene til i sterkere grad å samarbeide om den fremtidige fag- og yrkesopplæringa. Skolene og lærebedriftene vil fortsatt være hovedaktørene i fagopplæringa, og det er her ressursene og tiltakene må settes inn for å øke kvaliteten. Vi forventer at det kommer en tiltaksplan i etterkant av dette strategidokumentet, som legger klare føringer på hvor ansvaret for de ulike aktivitetene skal ligge. Bortsett fra i pkt. 5.3 hvor ansvaret for evaluering og oppfølging av opplæringa er ganske tydelig, er det generelt et behov for å tydeliggjøre hvem som skal sitte i førersetet mht. ansvaret med å oppfylle alle fokusområdene i strategien. I strategidokumentet brukes begrep som må utvikles..., må legges til rette for..., men det sies for lite om HVEM som skal gjøre hva. Her må fylkeskommunenes ansvar tydeligere frem, og det må i klartekst stå at f. eks. Fylkeskommunene / skoleeier er ansvarlig for å ta initiativ til at et utvidet samarbeid mellom skoler og lærebedrifter kommer i gang, slik at flere ungdommer får fullført videregående opplæring fram til fullført sluttkompetanse. I tiltaksplanene bør det samtidig legges til rette for endringer ifht finansieringsordninger med hensyn til hvordan midlene skal fordeles mellom bedriftene og skolene i forbindelse med praksisplasser, instruktøropplæring, tilrettelegging av mer opplæring i bedrift osv. De mange aktørene innenfor fagopplæringen utøver i dag sitt ansvar i svært varierende grad, og det er for store ulikheter mellom fylkene. Selv om det i mange fylker er etablert et godt samarbeid mellom flere skoler og lærebedrifter, må fylkeskommunene få et klarere hovedansvar, være mer på banen som en aktiv og pådrivende part, og stille klare krav til de involverte i fagopplæringen. Demonstrasjonsbedriftene legger merke til at Opplæringskontorene er i stor grad uteglemt som en av hovedaktørene i strategidokumentet. Vi finner de som hovedaktør bare under ett fokusområde. De fleste opplæringskontorene er sentrale aktører på alle fokusområdene. Vi mener at opplæringskontorene i fremtiden kan fylle en sentral koordineringsrolle mellom fylke, skole og lærebedrift. Spesielt med tanke på gjennomføringen av programfag til valg, prosjekt til fordypning og når utvikling av nye og flere læreplasser skal iverksettes. Demonstrasjonsbedriftene mener at strategidokumentet generelt viser en riktig retning for å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen i fremtiden, men ser at det vil kreve et godt, tett og stabilt samarbeid mellom de ulike aktørene. Vi som skal være lærebedrifter må jobbe aktivt for å synliggjøre hvilke behov vi har og hvor vi har store utfordringer i forhold til rekruttering av framtidig arbeidskraft. Kommentarer til fokusområdene Alle demonstrasjonsbedriftene mener at de valgte fokusområdene er egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. I forhold til høringsspørsmålene Er de omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde de mest sentrale? og Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien? Kommer vi nærmere innpå dette under kommentarer til hvert fokusområde nedenfor. Vi savner lærebedriftene som hovedaktører under pkt. 6.2, 6.5, 6.6 og

3 Fokusområde 1; Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen Vi ser under utfordringer at det her omtales flere forhold som tydeliggjør behovet for samarbeid mellom skole og arbeidsliv, spesielt at så stor andel som ønsker å få lærekontrakt ikke får det. Her synes vi opplæringskontorene er lite framtredende i strategiutkastet. Vi mener disse bør nevnes som en av hovedaktørene på dette punkt. Opplæringskontorene kan og bør være viktige knutepunkt mellom skolearena og bedriftsarena. Det vil bli en viktig jobb å kartlegge opplæringskapasiteten i de forskjellige bransjer/fagområder. Det vil også innebære markedsføring av lærlingordningen, slik at flest mulig bedrifter deltar i og tar ansvar for opplæring av ungdommer. Fokusområde 2; Unntak for hovedmodellen med hele opplæringen i skole Her vil vi påpeke at overskriften ikke er i samsvar med de unntak som i praksis gjennomføres i dag. Det finnes unntak fra hovedmodellen som ikke omtales spesielt (1+3, 0+4, 3+1) i strategidokumentet, men som vi mener hører hjemme under Fokusområde 2. Samtidig er vi enige i at utfordringene i hovedsak er de samme som for hovedmodellen. Derfor synes vi også her at opplæringskontorene bør kunne ha en større rolle; en koordinerende funksjon for alternative organiseringer og en felles arena. Demonstrasjonsbedriftene savner en tilsvarende omtale av en helt bedriftsbasert opplæring. Det nevnes i strategidokumentet at det er overhyppighet av svakere elever som tilbys Vg3 som alternativ læreplass og at dette medfører behov for godt tilpasset opplæring innenfor planlagt løp. Etter vår mening bør fokus ligge på at disse elevene stiller bakerst i køen når de søker jobber fordi de er de svakeste og fordi de har fått en alt for lite praktisk rettet opplæring. Utfordring: Gjøre undervisningen i Vg3 mer praktisk rettet slik at den er mer relevant for kompetanseplattformen de skal nå. For at Vg3 ikke skal bli lik dagens VK2 modell, må den utvikles og gjennomgå en vesentlig kvalitetsheving med fokus på praktisk yrkesretting. Ellers vil ikke dette bli noe annet enn et konstruert yrkesfaglig tilbud for de svakeste elevene, med dårlig forankring i arbeidslivets virkelighet. Vi kan ikke se at Vg3 kan bli et godt tilbud uten at lærebedriftene trekkes inn i opplæringa i sterkere grad. Det er store utfordringer med hensyn til mange nok læreplasser, og det krever ekstra ressurser i lærebedriftene når vi skal ha svakere elever som tilbys Vg3 som alternativ læreplass. Demonstrasjonsbedriftene ser med bekymring på at ved en utvidet opprettelse av Vg3 tilbud med opplæring i skole kan føre til at elevene får en dårligere fag og yrkeskompetanse. Bedriftene får dårligere arbeidskraft, og fagene får redusert kvalitet. Elevene må med hjelp av rådgivningstjenesten gjøres oppmerksomme på at de kan få en dårligere utdanning før de skal ut i bedrift, og at bedriftene ikke ønsker elever med dette læreløpet. Når det gjelder de som tilbys Vg3 som alternativ til læreplass, kan det være en utfordring at fylkeskommunene kan ha sine egne motiver i forhold til dette tilbudet. Vi vil derfor påpeke at det er viktig å kunne utdanne på tvers av fylkesgrenser, og at finansieringsordningene ikke må gjøre fylkesgrensene til et hinder for gode løsninger. 3

4 Tilbud om Vg3 allmennfaglig påbygging, må ikke anses som innfrielse av utdanningsretten. Eleven må ha rett til å fullføre en yrkesfaglig utdanning som bygger på det grunnkurs/vg1 man er tatt inn på. Fokusområde 3; Yrkeskompetanse uten fag-/ svennebrev eller vitnemål Dette er et viktig område i fremtiden for å formalisere og rekruttere ny arbeidskraft, som i mange fag er langt på vei i opplæringsløpet. I vår internasjonale tid, med arbeidsinnvandring, er det et stort behov for å tilrettelegge en praktisk og teoretisk opplæring mot et formelt svennebrev/vitnemål. Teoretiske prøver bør være språkmessig tilrettelagt. Men vi må ikke komme i en situasjon der vi senker kravene for å oppnå et fag- eller svennebrev. Vi anser det heller som en utfordring for myndighetene i samarbeid med arbeidslivet å utvikle arbeidsplasser/yrker/oppgaver som ikke har yrkes- eller fagarbeiderstatus som kompetansekrav. Samtidig må vi erkjenne at ikke alle klarer å oppnå en formell kompetanse med fagbrev, og det kan heller ikke være realistisk at alle skal klare dette. Det er likevel viktig at disse får en dokumentasjon på den kompetanse de innehar. Det er positivt at det tenkes i retning av nye typer tilbud for denne gruppen, også mulighet for kontrakter som tilsvarer lærekontrakter, men med en sluttkompetanse på lavere nivå enn fagbrevet. Dette kan være motiverende for kandidatene og motvirke frafall underveis i utdanningsløpet. Det er viktig at det utvikles metoder og gode virkemidler som gjør tilpasset opplæring tilgjengelig for flere og i hele opplæringen. Hvor mål for opplæringen må utformes i samarbeid mellom elev, lærling, skole og lærebedrift. Demonstrasjonsbedriftene anbefaler at dette bør være et tverrfaglig samarbeid.. Flere av demonstrasjonsbedriftene opplever i dag at elevene får et for tilfeldig tilbud, f. eks. ved at rådgiver kontakter bedriften om en vanskelig eller resurssvak elev, for yrkesutplassering eller arbeidstrening i en kortere eller lengre periode og med varierende grad av oppfølging underveis. For å kvalitetssikre og forbedre dette tilbudet, kreves det en helt annen planlegging, oppfølging og utprøving. Fokusområde 4; Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne For det første støtter vi poengteringen av at basisferdigheter også omfatter ferdigheter i arbeidslivet, knyttet til yrkeskompetanse. Vi antar at mange velger allmennfaglig eller annen utdanning uten å ha noe forhold til en senere høyere utdanning. Mange av disse gjør bevisste valg av yrkesutdanning etter å ha brukt opp retten sin. Realkompetansevurdering bør videreutvikles og i større grad inkludere yrkesprøving, også for andre enn innvandrere. Av denne grunn bør også direktorat og rådssamarbeidet ha en tydelig, ikke tilbaketrukket, rolle, slik det står beskrevet i høringsutkastet. 4

5 Fokusområde 5; Karriereveiledning Et av problemene i dag er frafallet fra videregående opplæring innen yrkesfag. Det er viktig at bedriftene får rekruttert de riktige ungdommene, ikke nødvendigvis flest mulig. Derfor må arbeidslivets krav og de forskjellige yrkers egenart presenteres for elevene, for i størst mulig grad å unngå feilvalg. Vi mener dette er så viktig at karriereveiledning må ses som et eget fag og at det er på tide det stilles kompetansekrav til rådgivere på lik linje med andre faglærere i skolen. Hovedaktører må omfatte rådgivere i skolen, og det bør være en rolle for bedrifter/opplæringskontor. Demonstrasjonsbedriftene hadde i sin høringskartlegging spørsmålet; Har dere forslag til hvordan virksomheter/ lærebedrifter kan involveres i karriereveiledning? Ut fra svar på dette spørsmålet mener bedriftene at det er først og fremst viktig å få en tettere kobling mellom representanter fra arbeids- og næringsliv og skolen. Disse kan fortelle om yrker og muligheter, og skolen kan benytte fagfolk og lærlinger til å fortelle hva yrket går ut på. Et like godt alternativ kan være at ungdom får komme ut på arbeidsplasser for omvisning og informasjon. Opplæringskontorene kan dessuten bidra med å formidle kontakter mellom klasser, grupper eller enkeltelever og bedrifter/fagpersoner. De kan delta med informasjon om bransjer, enkeltfag, gi informasjon til rådgivere, tilrettelegge for og gjennomføre skolebesøk, osv. Et annet innspill fra demonstrasjonsbedriftene er at rådgiverne og lærebedriftene kan samarbeide om et presentasjonsopplegg for de ulike fagene/yrkene. Det kunne fra sentrale myndigheter vært laget en 2-3 minutters presentasjonsvideo eller interaktive e- læringsprogram for hvert fag som var tilgjengelig på internett. Hvor f.eks. en lærling presenterte faget på en enkel og lettfattelig måte. Elever som vil stifte nærmere bekjentskap med et fag/yrke bør få muligheten til dette i god tid før studievalgene gjøres, dvs. allerede i 10. klasse. Grunnlaget for et godt og riktig studievalg legges her. Dette samt en bedre koordinering av antallet skoleplasser opp mot antallet lærlingeplasser, vil gjøre at behovet for Vg3 i skole, ville bli betydelig mindre. Bedriftene vil i ulik grad ha mulighet for å delta i slike undervisningsopplegg. Et alternativ kunne være at man i hvert fylke velger ut noen få bedrifter som på bransjens vegne og i samarbeid med skolene lager et fast pedagogisk godt opplegg for karriereveiledning og yrkesinformasjon. (Opplæringskontorene vil også kunne ha en sentral rolle her) Dette vil kunne lette gjennomføringen og bidra til å få karriereveiledning inn i faste former og nå frem til alle elever. Fokusområde 6; Læreres og instruktørers kompetanse Vi støtter det som sies i utkastet, men vi synes det bør presiseres mer, i retning av: Det bør utvikles modeller for hospitering for lærere i bedriftene, og instruktører bør kunne trekkes mer inn i skolen. Vi mener det bør utarbeides et forslag til felles opplæring av lærere og faglig ledere/instruktører. På enkelte områder kan det være en fordel at instruktører og lærere blir sett på som en felles gruppe når tiltakene skal iverksettes. Får man dette til, vil det styrke arbeidet med å etablere en enhetlig opplæring som sikrer at elevene/ lærlingene når målene ifht kompetanseplattformene. 5

6 Men instruktører og lærere har ulikt ståsted og vil i mange sammenhenger ha ulike behov for kompetanseutvikling. Vi vil fra bedriftenes side påpeke viktigheten av at bedriftene trekkes med under utvikling av opplæringstiltak, slik at kurs og etterutdanning oppleves relevant for instruktørene. Skoleeier må sikre at instruktørenes behov for kompetanseutvikling blir ivaretatt ved innføring av skolereformer. Lærere og instruktører må også sidestilles når det gjelder økonomiske tilskudd til kompetanseheving. I dag betaler flere av bedriftene kompetanseheving for egne ansatte for å gi elever en grunnutdanning som skal betales av det offentlige. Dette sikrer ikke godt nok en felles standard og kvalitet på instruktørkompetansen i fremtiden. Lærebedriftene /opplæringskontor bør her være med som hovedaktør. Fokusområde 7; Læremidler Demonstrasjonsbedriftene ser at det i de to første avsnittene omtales læremidler med hovedvekt på teoriopplæring og lærebøker. De praktiske læreverktøyene er vel så viktige som de teoretiske. I tredje avsnitt balanseres dette noe, men vi vil tilføye: For at en skal lykkes med en strategi for kvalitet i opplæringen, må skolene settes i stand til å tilby elevene arbeidsrom med relevant og oppdatert utstyr for praktisk opplæring i skole. Mangel på slikt utstyr kan føre til en uønsket teoretisering av opplæring i fag som krever praktisk opplæring i henhold til læreplanene og kompetanseplattformene. Læremidler er ikke bare aktuelt for skoledelen av opplæringen; Også i den praktiske delen/bedriftsdelen kan det være behov for læremidler, særlig knyttet til fagspesifikke emner. Det bør derfor legges til rette for støtteordninger som kvalitetssikrer læremidler også i denne delen av elevenes/ lærlingenes opplæring. De tenkte rådgivende utvalg for læremiddelspørsmål må være bredt sammensatt. Det er viktig å få med instruktører og fagarbeidere i disse gruppene i lag med elev/lærlingrepresentanter dvs. de som står i læresituasjonen til daglig. Fokusområde 8; Innhold og struktur i opplæringen Virksomheter og opplæringskontorer bør her ha en hovedrolle. Opplæringskontorene bør være kontaktpunktet mellom skole og bedriftsarena, og hovedaktør overfor yrkesopplæring med hensyn til innhold og struktur, i nært samarbeid med Demonstrasjonsbedrifter som høringsinnstans og sparringspartner. Fokusområde 9; Elev- og lærlingvurdering Demonstrasjonsbedriftene ser det som en fremtidig utfordring at en større veksling av opplæringsarenaer og mer kontakt med prøvenemnder krever mer koordinering og samhandling mellom partene. Det er også en utfordring i at det må gjøres noe med finansieringsordninger i opplæringssystemet. Når bedriftene blir brukt som opplæringsarena på VG1 og VG2 nivå, må det følge midler med til veiledning, oppfølging, instruktøropplæring og gjennomføring av prosjekt til fordypning for å kvalitetssikre dette arbeidet. Prøvenemndene bør følges opp og settes i stand til å fylle sin rolle, og holde seg oppdatert både faglig og administrativt. Tydelig ansvar og samhandlingsarenaer er helt nødvendig for å få dette til. 6

7 Hvordan kan evaluering gjennomføres i praksis? Demonstrasjonsbedriftene foreslår bla. revisjon av opplæringsvirksomheter, spørreundersøkelser (skjema) blant elever og lærlinger. Ved gjennomføring og vurdering av prosjekt til fordypning er et annet forslag er at læreren bør følge opp samt evaluere sammen med bedriftsinstruktør og elev. En av demonstrasjonsbedriftene har god erfaring med nettbasert dokumentasjon, hvor bla eleven har faste dokumentasjons- og evalueringssystemer som sikrer lik strategi på veiledning og tilbakemeldinger både i skole og i bedrift. Eleven kan på en enkel måte ta med seg all dokumentasjon når han/ hun fortsetter som lærling i bedrift. En enkel og felles nasjonal evalueringsstandard på et elektronisk format som følger eleven fra grunnskolen til fag/svennebrev vil sikre en gjennomgående og tydelig opplæring. I praksis er det viktig at man generelt legger opp til enkle metoder for evaluering slik at det blir gjennomførbart for aktørene. Her må brukerne tas med på råd når metoder skal velges for å sikre kvalitet og funksjon. Flere av demonstrasjonsbedriftene har prøvd ut mappevurdering som en dokumentasjons- og evalueringsmetode og er godt fornøyd med denne ordningen. Utfordringen i fht tilrettelegging og gjennomføring av mappevurdering vil medføre at veiledere og instruktører har nok kunnskap og stadig påfyll som gjør at de føler trygghet i sin rolle. Demonstrasjonsbedriftene ser at evaluering, vurdering og dokumentasjon blir viktigere enn noen gang. Vi ser at mange av lærebedriftene, prøvenemdene og opplæringskontorene trenger en grundig opplæring for å kunne kvalitetssikre en felles nasjonal standard for fag- og yrkesopplæringen. Fokusområde 10; Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Dette punktet synes vi er lite konkret, men er enige i at kunnskapsforvaltning er viktig. Det må derfor opprettes kanaler som gir tilgang til den kunnskap som opparbeides. Og det må etableres støtteordninger for forskning om fag- og yrkesopplæring. Oppsummering Demonstrasjonsbedriftene takker Utdanningsdirektoratet for å ha blitt tatt med som høringsinstans i arbeidet med ny strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Alle demonstrasjonsbedriftene er til enhver tid opptatte av videreutvikling og forbedring av dagens samarbeids- og opplæringsordninger. Vi er spesielt opptatte av at lærlingene etter bestått fag- eller svennebrev er ansettelsesbare ikke bare i egen bedrift i dag, men også i andre fagrealterte bedrifter i fremtiden. For å få til dette ser vi det som meget positivt at Utdanningsdirektoratet etablerer felles strategi og nasjonale standarder for fag- og yrkesopplæringen. Med vennlig hilsen Demonstrasjonsbedriftene Aker Kværner Stord Bibbis Frisør Den Norske Opera GE Healthcare Gilde BS Tunga Hans Evensen Bil AS Malermester M Bratfoss as Meny Saltrød Mat Norske Skog Saugburgs Siemens Trondheim Steinkjer kommune Tine Midt Norge Hustadmarmor Koordinering av innspillene ble gjort av Marianne Westbye (sign), Den Norske Opera 7