Bestandsvurderinger av kongekrabbe i 2010

Transkript

1 Bestandsvurderinger av kongekrabbe i 21 Introduksjon Sommeren 21 ble grensene for det kvoteregulerte området i fisket etter kongekrabbe endret ved at grensen midt i Porsangerfjorden ble fjernet og at den nordlige grensen ble flyttet nordover til 71 o 3 N. Fangstkvotene for 21/211 var satt til 825 tonn hannkrabber, 5 tonn hunnkrabber og 75 tonn skadet hannkrabbe. Det aller meste av kvoten på hannkrabber var tatt pr 1. november. Kun noe forskningsfangst gjensto. Data Fisket i 21 I fangststatistikken fra Norges råfisklag er landingene av kongekrabbe gitt i forskjellige vektgrupper. I denne sammenhengen regnes all krabbe tyngre enn 2,2 kg for å være større enn minstemålet på 137 mm skjoldlengde. Tabell 1 viser at ca 87 % av totalkvoten på lytefrie hannkrabber er oppfisket pr 26.1, mens kvoten for skadet hannkrabbe er noe overfisket. Fangsten av hunnkrabber er liten som forventet siden det er registrert svært lite hunnkrabber større enn minstemålet. Fisket i det frie området er så langt i 21 betydelig lavere enn i 29. Spesielt er det tatt mindre av den minste størrelsesgruppen hvor landingene i 21 så langt bare er ca 11 % av hva de var i tilsvarende tidsrom i fjor. Tallene fra statistikken er imidlertid ikke nødvendigvis sammenlignbare siden det i 29 foregikk et omfattende ulovlig fiske i det kvoteregulerte området. men mye tyder også på at det faktisk er mindre krabbe vest for 26 o E i år enn det var i 29. Tabell 1. Fangst (tonn) av kongekrabbe i kvoteregulert og fritt område i norsk sone (Kilde: Norges råfisklag). Område Kategori krabbe Regulert Fritt fiske Total Lytefri hann 137mm 714, t 127,9 t 841,9 t Skadd hann 137 mm 83,3 t 27,3 t 11,6 t Hunn 137 mm 8,8 t 33,6 t 42,4 t 137 mm >krabbe>,8kg 177,9 t 177,9 t Det frie fisket i 29 og 21 Det frie fisket nord for det kvoteregulerte området opphørte sommeren 21 og det er lite som tyder på at det foregår et fiske nord for den nye nordlige grensen. En er heller ikke kjent med 1

2 *1 at det er noe kongekrabbe av betydning så pass langt nord. Det rapporterte fisket i 21 har i all hovedsak foregått i områdene like vest for 26 o, likt det i tidligere år. Fangstkvantumet i det frie fisket i 21 er betydelig lavere enn i 29 (tabell 1). Noe som sannsynligvis kan tilskrives endringen av grensene for det kvoteregulerte området. Tokt Datagrunnlaget for årets bestandsberegninger ble samlet inn ved to tokt som tidligere år. Det ene toktet dekker de fire store fjordene som inngår i det kvoteregulerte området. På dette toktet benyttes krabbetrål for å fremskaffe tetthetsmål på krabben, mens det benyttes teiner for å estimere størrelsesfordelingene. De åpne havområdene fra grunnlinja og ut til ca 2 nm ble dekket av et eget tokt med leiefartøy, hvor det kun ble benyttet teiner til innsamling av data. Bestandsstørrelse Bestandsindekser for totalbestanden (krabber med skjoldlengde større enn 7 mm) er presentert i figur 1. Indeksen indikerer at bestanden økte fram til 28, og at det har vært en nedgang både i 29 og 21. Det har vært en nedgang i indeksen for totalbestanden de to siste årene og den er nede på det nivået vi hadde i 22, ca 3 mill. individer eller ca 34 tonn mot ca 5 tonn i 29 (tabell 2). 5 4 Total bestand Fangstbare hanner Figur 1. Utvikling av totalbestand og estimert fangstbar bestand i perioden 22 til 21. 2

3 Bestandsindeksene for biomasse viser en liten nedgang i bestanden av fangstbar kongekrabbe fra ca 125 tonn i 29 til ca 1 tonn i 21 (Tabell 2). Andelen rekrutter i den fangstbare delen av bestanden utgjør i 21 ca 75 % mot ca 51 % i 29. Noe som indikerer et høyt beskatningspress og at gjennomsnittsstørrelsen av hannkrabber i bestanden er betydelig redusert. Fangstbar bestand av hannkrabber har økt litt i Varanger fra 29 til 21, mens det har vært en nedgang i alle andre områder. Spesielt stor har nedgangen vært i Laksefjorden (fra 236 t i 29 til ca 71 t i 21). Det er også en nedgang i indeksene for prerekrutter fra 29 til 21 (Tabell 2). Det samme gjelder indeksene for rognkrabber. Tabell 2. Biomasseindekser for totalbestanden, gytebestand, prerekrutter og fangstbar bestand (Cl> 137 mm) i 21. Gytebestand Pre-rekrutter hanner Fangstbar bestand Totalbestanden Hanner Hunner P2 P1 Hanner Rekrutter Hunner Fjordene 2 79 t t 591 t 664 t 63 t 637 t 495 t,3 t Østhavet 69 t 471 t 219 t 122 t 237 t 363 t 254 t 29 t Summert 34 t t 81 t 786 t 867 t 1 t 749 t 29 t Bestandssammensetning Det er lite hunnkrabbe større enn gjeldende minstemål (137 mm) i alle fjordene (figur 2 og 3). Det er kun i området Østhavet (figur 2) hvor det er en liten andel hunner størreenn dagens minstemål. Med unntak av Varangerfjorden er det også lite hannkrabber over minstemålet i fjordene, mens andelen er betydelig i området Østhavet (figur 2). Rekrutteringen til fangstbar størrelse kommende år er middels høy i Varangerfjorden og Østhavet, mens den vil være svært lav i de andre fjordene (figur 2 og 3). I Porsangerfjorden ser det imidlertid ut til at det er en sterkere årsklasse på gang som med dagens minstemål vil begynne å rekruttere til fiske om 2 3 år (figur 2). 3

4 Frekvens Frekvens 8 6 N=976 Varangerfjorden Fangstbare hanner 8 6 Tanafjorden N=239 Fangstbare hanner 8 6 N=791 Varangerfjorden Fangstbare hunner 8 6 N=37 Tanafjorden Fangstbare hunner Laksefjorden Porsangerfjorden Laksefjorden Porsangerfjorden N=417 Fangstbare hanner 6 N=966 Fangstbare hanner 6 N=23 Fangstbare hunner 6 N=886 Fangstbare hunner Østhavet Østhavet 15 Fangstbare hanner N= N=1373 Fangstbare hunner Figur 2. Størrelsesfordeling av kongekrabber (hann blå søyler og hunner - røde søyler) fra forskjellige områder i kvoteregulert område i 21. Stiplet linje angir dagens minstemål (137 mm). Bestand i kommersielt område Bestand i kommersielt område N=4528 Fangstbare hanner N=3631 Fangstbare hunner Figur 3. Størrelsesfordeling av hann- (blå søyler) og hunnkongekrabber (røde søyler) i hele det kvoteregulerte området. Stiplete vertikale linjer angir forskjellige potensielle minstemål (12, 132 og 137 mm). 4

5 Bestandstaksering Status for bestand Fangstbar bestand Nedgangen i årets indekser for alle deler av kongekrabbebestanden i norsk sone indikerer at den generelle beskatningsgraden har vært høy det siste året. Dersom dagens minstemål opprettholdes vil det for den kommende sesongen kun være nevneverdige mengder av fangstbare hannkrabber igjen i områdene Varangerfjorden og Østhavet. I de andre områdene er den fangstbare andelen av bestanden så lav at det neppe vil foregå fiske av betydning der kommende sesong. Rekruttering Andelen rekrutter er høyere i 21 (749 t) enn den var i 29 (639 t) (tabell 2). Dette er noen overraskende siden indeksen for prerekrutt I var høyere i 28 (1432 t) enn den var i 29 (131 t). Årsaken til dette kan være at store deler av prerekruttene ble fanget i forbindelse det frie fisket utenfor kvoteregulert område, eller som ulovlig fangst i det kvoteregulerte området i 28/29. Gytebestand Indeksen for gytebestanden (hunnkrabber med rogn) er redusert fra 29 (1178 t) til 21 (81 t). Dette er sannsynligvis et resultat av at omtrent all hunnkrabbe over minstemålet er tatt ut av bestanden i løpet av de to siste årene. Beskatning Beskatningsgraden av den fangstbare delen av kongekrabbebestanden i norsk sone har vært høy de siste tre årene (tabell 3). Kvoten hvert år har til dels vært høyere enn rekruttering til fangstbar bestand, noe som har medført at denne er blitt redusert. 5

6 Tabell 3. Estimert bestandsindeks (biomase) og totalkvoter av fangstbare hannkrabbe (skjoldlengde 137 mm) samt beskatningsgrad. År Bestandsindeks Årskvote fangstbar krabbe (stk/tonn) Beskatningsgrad % % % % % % % tonn 1185 tonn 95 % 21 1 tonn 9 tonn 9 % Andre betraktninger Spredning vestover Informasjonen omkring spredningen av kongekrabbe vest for 26 o Ø baserer seg i hovedsak på rapporter fra det frie fisket og fra dessimeringsfisket som ble gjennomført sommeren 21. Dessverre er det slik at det meste av registreringene som er kommet fra dessimeringsfisket er av en slik kvalitet at de kun kan benyttes til å vise hvor det har vært fisket, ikke hvor mye som er fanget i de enkelte posisjonene. Ut fra fangstposisjonene i utrydningsfisket (figur 4) ville disse uansett gitt oss lite informasjon om spredningssituasjonen siden dette fiskeriet i hovedsak har foregått i de samme områdene som det frie fisket i 29 (figur 5). Det er noen fangstposisjoner fra Revsbotn/Snefjord som kunne ha bidratt med ny informasjon og kun tre stasjoner lenger vest. Det er svært få registreringer fra det frie fisket i 21 som er kommet inn til oss. Dette på tross av at ca 15 fartøyer har deltatt i det frie siket i 21. Dette kan skyldes at fiskerne venter med å sende inn skjema til sesongen er ferdig. Vi har valgt å presentere de komplette fangstdata fra 29 for sammenligningens skyld (figur 5). 6

7 Figur 4. Gjennomsnittlig antall kongekrabber pr teinedøgn i det frie fisket i 21 og fangstposisjoner benyttet i utrydningsfisket i 21. Til tross for at det frie fisket nord for det kvoteregulerte området opphørte sommeren 21 er det lite som tyder på at dette fisket foregår lenger vestover i vest-finnmark enn det har gjort tidligere. Det foreligger enkeltrapporter i media om at det har vært tatt betydelige fangster på yttersida av Sørøya sommeren 21, men disse er ikke rapportert inn til oss. Bortsett fra dette er det ikke registrert noen mengder av kongekrabbe vest for Revsbotn/Ingøy. Det foreligger heller ingen rapporter om bifangster av kongekrabbe i garn lenger vest, bortsett fra ett tilfelle i Vargsundet våren 21. I tabell 4 er vist gjennomsnittlig antall kongekrabber pr teinedøgn (CPUE) i fisket mellom angitte lengdeparalleller (24 o Ø 26 o Ø). Dette er en blanding av data fra forskningsfisket som ble styrt av Havforskningsinstituttet (perioden 22 25), og rapporter fra det frie fisket. Tabellen viser en umiddelbar nedgang i CPUE etter oppstarten av fisket i 22 og 23 i begge områdene, og at fangstratene holdt seg lave frem til i 28 da de var særdeles høye i områdene nært vestgrensen for det kvoteregulerte området. Det omfattende fisket i disse områdene i 28 ser imidlertid ut til å ha hatt en viss effekt på bestanden siden CPUE gikk ned igjen i 29. 7

8 Tabell 4. Fangst per teinedøgn i 3 lokasjoner i statistikk område 4 vest for grensen til det kvoteregulerte kongekrabbefisket, i tidsrommet CPUE Område 4 Område 4 Lokasjon 14 og 25 Lokasjon 26 Type fiske 22,89 1,5 Forskningsfiske 23 1,3 1,14 Forskningsfiske 24,21,39 Forskningsfiske 25,23,35 Forskningsfiske 26,1,35 Forskningsfiske ,24 15,66 Fritt fiske 29 3,35 3,11 Fritt fiske Konklusjonene så langt må derfor være at det frie fisket vest for Nordkapp har hatt en viss effekt på spredningen av kongekrabbe vestover gjennom å redusere hastigheten. Havforskningsinstituttet planlegger en omfattende kartlegging av forekomstene av krabbe i alle områder mellom Hammerfest og Lopphavet i 21, for å kunne identifisere eventuelle små forekomster som i dag ikke er økonomisk interessante for det kommersielle fisket. Figur 5. Gjennomsnittlig antall kongekrabber pr teinedøgn i det frie fisket etter kongekrabbe i 29. 8

9 Effekter av beskatningsstruktur Et uttak av kun store krabber fra bestanden kan få som resultat at mengden små kongekrabber øker siden det blir mer tilgjengelig næring for de gjenværende krabbene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvorvidt et høyt antall små krabber vil ha større effekter på økosystemet enn få store.normalt vil produksjonen i en bestand bestående av unge individer være høyere enn produksjon i en bestand av gamle. I en situasjon med næringsmangel vil produksjonen i krabbebestanden sannsynligvis være mer avhengig av rekrutteringen. Mangel på næring kan føre til økt kannibalisme og størrelsen på en årsklasse kan derfor reduseres ved beiting fra voksne kongekrabber. I de senere åra er det ikke observert sterke årsklasser av krabbe i Varangerfjorden slik det var på 199-tallet, og som vi ser i de nye områdene Porsangerfjorden og Laksefjorden. Noe som kan indikere at en slik regulering av rekrutteringen allerede forekommer. Hvorvidt den relative størrelsessammensetningen i den voksne delen av krabbebestanden spiller noen rolle i reguleringen av rekrutteringen vet vi ikke. Studier og beregninger av matinntak i forhold til størrelse hos kongekrabbe samt bæreevne i bunndyrssamfunnene hvor krabben lever er foreløpig i en innledende fase. På sikt regner en imidlertid med å kunne estimere predasjonstrykket hos store og små krabber. Det er for øvrig observert rester av små (juvenile) kongekrabber i mager hos store krabber. Noe som kan indikere begrensninger i tilgjengelig mat, men også at krabbebestanden i seg selv er med på å regulere bestandsstørrelsen. Dette er foreløpig uvisst, men en kan forvente at kongekrabbebestanden, spesielt i de østlige områdene, vil reduseres på sikt på grunn av begrensninger i mattilgangen. Inn- og utvandring Det er kjent fra merkeforsøk at kongekrabben vandrer mellom norsk og russisk sone i det sørlige Barentshavet. Vi har ingen mål på hvor stor denne vandringen er, men det generelle bildet er at kongekrabben i liten grad vandrer ut fra det området den har etablert seg i. Vi har imidlertid klare indikasjoner på at utvandringen fra et område som forventet er større ved høye tettheter enn ved lave. Vi har imidlertid ingen mål på sammenhengen mellom bestandsstørrelse og grad av utvandring. Trolig vil dette også være avhengig av faktorer som tilgjengelig føde, substrattyper og annet. Næringstilgang og kondisjon Kongekrabben er den eneste kommersielle krabbearten i Finnmark som utelukkende utnytter den bentiske produksjonen (bunnfaunaen). Det er imidlertid mye som tyder på at tilgangen på mat i enkelte områder nå er begrenset. Dette gjelder spesielt i deler av Varangerfjorden hvor krabben har vært i høye tettheter over lang tid. Funn av rester av små krabber i mageinnhold hos store kongekrabber indikerer en viss grad av kannibalisme som ikke har vært observert tidligere. Dersom dette skyldes mangel på annen næring er det å forvente at rekrutteringen vil kunne reguleres også av størrelsen på krabbebestanden. Begrenset tilgang på næring vil sannsynligvis innvirke på individuell vekst hos krabben og på fyllingsgraden. Undersøkelser har vist at andelen krabber med høy fyllingsgrad er størst på høsten. Dette skyldes at skallskiftet foregår på senvinter/vår og at det tar en tid for krabbene å bygge opp ny muskelmasse. Ved mangel på næring vil denne gjenoppbyggingstiden kunne bli lengre. 9

10 Økosystemeffekter Bunnfauna Undersøkelser i samarbeid med NIVA og Akvaplan-NIVA i Varangerfjorden har avdekket en markert redusert forekomst av mange vanlig forekommende arter. Spesielt synes alle større organismer med liten bevegelsesevne slik som sjøstjerner, en del børstemark og større muslinger, å være sterkt redusert eller helt borte. Noen få svært små arter av rørbyggende børstemark og muslinger har blitt mer tallrike noe som bidrar til at bunndyrsamfunnet har endret karakter og blitt dominert av noen små arter i de områdene kongekrabben har vært tallrik over lengre tid. Konsekvensene av denne endringen i faunaen er av transport av vann og dermed oksygen, ned i sedimentene reduseres noe som i sin tur påvirker den stoffomsetningen i bunnsedimentet. Undersøkelsene som er gjennomført kan ikke vise hvor utbredt effektene er. Nedsatt sedimentkvalitet ble påvist der det var lokalt høye tettheter av kongekrabbe, mens det i andre områder var gode forhold. Det er også uklart hvorvidt bunndyrsamfunnet vil vende tilbake til en normal tilstand dersom mengden kongekrabbe reduseres. I forbindelse med EPIGRAPH prosjektet har Havforskningsinstituttet foretatt analyser av bunndyrsfaunaen som lever oppå sedimentet, og disse viser en reduksjon i mengde dyr fra 28 til 21 over et større område i Porsangerfjorden. Dette kan indikere at effekten av krabben er utbredt i et større område enn undersøkelsene fra Varangerfjorden tilsier.det er spesielt muslinger, sjøstjerner og rør-byggende mark som er redusert i antall og i biomasse. Bunnfaunaen nede i sedimentet (infauna) er ennå ikke ferdiganalysert. Effekter på fiskeegg Ved Universitetet i Tromsø er det gjort en rekke studier av kongekrabbens mulig effekter ved at den beiter på lodderogn og rognkjeksrogn. Det er ikke konkludert fra disse undersøkelsene, men det er mye som tyder på at krabbens beiting har lite effekter på loddebestanden fra beiting på egg, mens dens beiting på rognkjeksegg kan være langt alvorligere. 1

11 Rådgivning Forvaltning og bestandsmål Forvaltningen av kongekrabbe i norsk sone har to likestilte målsetninger; 1) stabilisering av det årlige uttaket og 2) begrense spredningen ut fra det kvoteregulerte området. I tillegg er det et mål at effekten på økosystemet skal overvåkes. Spredningen ut av kvoteregulert område minskes med økt beskattingsgrad. På den annen side vil økt beskatning generelt medføre økt variasjon i bestandsstørrelse og dermed potensiell fangstutbytte. Det er derfor vanskelig å optimere begge målsettinger på samme tid. En rekke biologiske og forvaltningsmessige parametre har betydning for oppfyllelse av disse målsettinger og vil bli behandlet i det følgende. Årlig fangstutbytte Forutsetningene for å kunne ha et noenlunde stabilt og optimalt fangstuttak fra kongekrabbebestanden er at en kjenner utgangsbestanden, rekruttering og naturlig dødelighet. Det er knyttet usikkerhet til våre bestandsindekser for de forskjellige delene av krabbebestanden, men vi antar at nivået på hver komponent gir et bilde av den reelle situasjonen. Vi mener også at våre indekser for prerekrutt I og II er på nivå med den reelle situasjonen. Dette innebærer at vi er i stand til å gi en vurdering av rekruttering til fangstbar bestand to år frem i tid med dagens minstemål. Vi har derimot ingen beregninger av naturlig dødelighet (M) i kongekrabbebestanden. Beregning av naturlig dødelighet er problematisk for alle kjente fiskebestander og ofte blir denne satt mer ut fra en skjønnsmessig vurdering enn ut fra beregninger. Vi har valgt en naturlig dødelighet på M =,2 for alle deler av kongekrabbebestanden. Dette baserer seg på resultater fra bestandsmodelleringer av kongekrabbebestanden i Bristol Bay, Alaska. Beskatningsgrad Beskatningsgraden av den fangstbare bestanden av kongekrabbe i norsk sone har vært høy de senere årene. Det at man hvert år fjerner en forholdsvis stor del av den stående fangstbare bestanden betyr at man fjerner den bufferen som kan dempe variasjon i fangstpotensialet. Det årlige fangstpotensialet blir dermed i stor grad avhengig av årets rekruttering. Et slik rekrutteringsdrevet fiske har lite rom for stabilitet i det årlige uttaket siden rekrutteringen varierer. Vi viser for øvrig til avsnittet om bestandsstruktur side 9. Minstemål Minstemål for fangst settes vanligvis på bakgrunn av størrelse ved kjønnsmodning for en art, for å sikre at de får mulighet for å reprodusere seg. Tre opsjoner for minstemål er undersøkt: 1. minstemål 137 mm skjoldlengde (status quo); 2. minstemålet 132 mm skjoldlengde (dette var det felles norsk-russiske minstemålet en hadde så lenge kongekrabbebestanden var betraktet som en delt bestand); 3. minstemål 12 mm skjoldlengde (et slikt minstemål innebærer at alle prerekrutt I ved bruk av dagens minstemål blir tilgjengelig for fisket). Gjennomsnittlig størrelse ved kjønnsmodning for kongekrabbebestanden i norsk sone er 11 mm skjoldlengde og alle foreslåtte opsjoner for minstemål innebærer derfor at fangstbar bestand utelukkende består av kjønnsmodne krabber. 11

12 Minstemål status quo CL = 137 mm Dagens minstemål innebærer at hannkrabbene minimum har deltatt i to parringssesonger før de blir tilgjengelig for fangst, mens hunnkrabbene vil kunne delta i flere parringssesonger med dette minstemålet. Minstemål CL = 132 mm Ved denne opsjonen for minstemål har vi også valgt å definere en ny gruppe prerekrutt I. Dette er krabber som har en skjoldlengde mellom 113 og 131 mm, og vil rekruttere til fangstbar bestand ved neste skallskifte. Ved en reduksjon av minstemålet fra 137 til 132 mm skjoldlengde vil indeksen for fangstbar kongekrabbe øke fra ca 1 t til ca 113 t (tabell 5). Dette representerer en økning i antall fra ca 37 tusen til ca 446 tusen. Indeksen for fangstbar hunnkrabber vil nesten fordobles, men vil fortsatt være lav, ca 53 tonn. Minstemål CL = 12 mm En reduksjon av minstemålet til 12 mm innebærer at de fleste hannkrabbene kun har deltatt i en parringssesong før de blir tilgjengelig for fisket. Det vil sannsynligvis også medføre at gjennomsnittsstørrelsen på landet kongekrabbe blir betydelig lavere enn den er i dag. Estimatene viser at indeksen for fangstbare hannkrabber vil bli ca 5 % høyere enn ved dagens minstemål (ca 1562 tonn), mens antallet krabber vil fordobles (tabell 5). Indeksen for fangstbare hunnkrabber vil øke betraktelig og bli ca 455 tonn. Gytebestand og rekruttering Hanner og hunner utgjør et kvalitativt forskjellig bidrag til rekrutteringspotensialet hos kongekrabbe. Siden hunnkrabbene skifter skall hvert år etter kjønnsmodning og tilveksten ved hvert skallskifte lite, vil gruppen av kjønnsmodne hunner bestå av langt flere årsklasser enn den samme gruppen av hannkrabber som skifter skall sjeldnere, men til gjengjeld vokser hannene mye mer ved hvert skallskifte. Hos andre kommersielle fiskebestander er vurderingen at det til enhver tid er tilstrekkelig mengder hanner, mens det er biomassen av gytte egg i bestanden som er bestemmende for rekrutteringspotensialet og gytebestanden blir dermed mengden kjønnsmodne hunner. Siden det er et ønske om at vi relaterer fangstuttaket til gytebestanden har vi i denne sammenhengen også beregnet bestanden av kjønnsmodne hannkrabber. Vår definisjon av kjønnsmodne hannkongekrabber er alle krabber med skjoldlengde større eller lik 11 mm og gytebestanden av hunnkrabber er alle krabbene med utrogn. I tillegg har vi beregnet antall egg i krabbebestanden basert på indeksen for 21, og relatert beskatningsgraden av hunnkrabber til denne. I alle beregningene av beskatningsgrad er den antatte størrelsessammensetningene ved forskjellige kvoter basert på størrelsesfordelingen fra toktene i

13 Det mye som tyder på at andelen store hannkrabber i kongekrabbebestanden påvirker mengden store hunner. Våre undersøkelser viser at andelen store hunnkrabber i norske farvann er signifikant redusert de senere årene samtidig med en reduksjon i mengde store hannkrabber. Bortsett fra at store hunner har flere egg enn små og at selve eggmengden i bestanden blir mindre når gjennomsnittsstørrelsen av kjønnsmodne hunner går ned, vet vi ikke hvilke konsekvenser en reduksjon i minstemålet vil får for gytebestanden og dermed rekrutteringen. Størrelsen på gytebestanden er en av mange faktorer som påvirker rekrutteringen til bestanden, men vi har ikke vært i stand til å tallfeste denne sammenhengen. Utviklingen av krabbebestanden i de enkelte fjordene i Finnmark etter hvert som krabben har spredt seg vestover tyder likevel på at kongekrabben har et stort rekrutteringspotensiale. Sannsynligvis er miljøfaktorer som temperatur, strømforhold og tilgjengelig næring for krabbelarvene av større betydning for rekrutteringen enn størrelsen på gytebestanden når denne er på det nivået vi har i dag. Innen førevaretilnærmingen anvendes referansepunktet B lim som en grenseverdi for bestandsstørrelse (gytebiomasse). Blir bestanden mindre enn dette er det alvorlig fare for rekrutteringssvikt. Ideelt bestemmes B lim fra en observert sammenheng mellom bestandsstørrelse og rekruttering. Når dette ikke er mulig, som i dette tilfelle, anvendes en proxy. Som et utgangspunkt har vi, i likhet med f.eks. NAFO (North Atlantic Fisheries Organisation) valgt å anvende 15 % av maksimal observert verdi som proxy for B lim. Vi benytter enheten eggproduksjon i stedet for det mer vanlige biomasse av kjønnsmodne hunner (SSB). Hannene er en viktig del av den funksjonelle gytebestanden for krabbe. Det er derfor viktig at hannenes betydning blir integrert som et mål for eggproduksjonen størrelse. B lim er således 15 % av den maksimalt observerte eggproduksjon og representer en verdi som skal unngås med en høy sannsynlighet. Vi har beregnet en B lim ut fra den høyest observerte gytebestanden hos kongekrabbe i norsk sone som var i 27. Framskrivinger og beskatningsgrad ved gitt kvote og minstemål I tabell 5 har vi framskrevet den fangstbare bestanden av hannkongekrabbe fra utgangsbestanden målt i september 21. Gjenstående restkvote i 21 er trukket fra sammen med en antatt naturlig dødelighet i denne perioden på,2. Den målte rekrutteringen i 211 er lagt til for å få den fangstbare bestanden ved hvert minstemål i 211. Vårt datamateriale gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å framskrive bestandene ved minstemålene 132 og 12 mer enn ett år fram i tid. Det kan kun gjøres dersom dagens minstemål opprettholdes, men det understrekes at en framskriving så langt frem er svært usikker. Tabellen viser at det vil være en liten økning i utgangsbestanden av fangstbare hannkongekrabber dersom nivået på dødelighet og rekruttering blir som anslått. Som forventet vil mengden fangstbar krabbe øke når minstemålet reduseres. 13

14 Tabell 5. Fangstbar bestand av hannkongekrabber i september 21 framskrevet til april 211 basert på en gitt naturlig dødelighet, en restkvote for kvoteåret 21 samt rekruttering til fangstbar bestand i 211, ved forskjellige minstemål (MLS), og estimert rekruttering til fangstbar bestand i 212. MLS Biomasse september 21 Restkvote i 21 Biomasse etter dødelighet Rekruttering i 211 Biomasse april 211 Rekruttering mm 1 t 36 t 576 t 652 t 1228 t 59 t 132 mm 113 t 94 t 766 t 167 t 12 mm 1562 t 1251 t 636 t 1887 t Reduserte minstemål innebærer at usikkerheten øker i forbindelse med framskrivinger. Beskatningsgraden vil derfor være en sentral parameter ved at den angir hvor stor del av den fangstbare bestanden som ikke blir fisket og dermed kan benyttes som en buffer ved kvotefastsettelsen påfølgende år. Nedenfor (tabell 6) er gitt beskatningsgrader av hannkrabbe som andel av fangstbar bestand ved forskjellige kvoter på hannkongekrabber ved de tre angitte minstemålene, basert på framskrivingene i tabell 5. Tabell 6. Beskatningsgrader av hannkongekrabber som andel av fangstbar bestand (%) ved gitte kvoter og minstemål. Fangstbar bestand framskrevet til 211 er benyttet. Beskatningsgrad ved gitt kvote MLS 9 t 1 t 12 t 15 t 18 t 137 mm 73,3 81,4 97,7 132 mm 53,9 59,9 71,9 89,8 12 mm 47,7 53, 63,6 79,5 95,4 Med bakgrunn i at hanner og hunner utgjør et kvalitativt forskjellig bidrag til rekrutteringspotensialet hos kongekrabbe, og siden nivået på totalkvotene av hann og hunnkrabber er svært forskjellige har vi valgt å presentere beskatningsgraden som andel av indeksen for kjønnsmodne hanner (tabell 7) og for gytebestanden (antall egg) for hunner (tabell 8) målt i 21. Vi har ikke data som gjør det mulig å fremskrive gytebestanden ett år fram i tid. 14

15 Tabell 7. Prosentvis uttak av fangstbare hannkrabber i forhold til den kjønnsmodne delen av hannkrabbebestanden (CL > 11 mm) ved forskjellige minstemål og kvoter. MLS 9 t 1 t 12 t 15 t 18 t 137 mm 3 % 33 % 4 % 132 mm 32 % 36 % 43 % 54 % 12 mm 39 % 43 % 52 % 65 % 78 % Et høyt uttak av hannkrabber med lavt minstemål vil sannsynligvis bidra til at de aller fleste store hannkrabbene vil bli tatt ut av bestanden (tabell 7). Dette vil kunne påvirke antall egg som blir befruktet ved gytingen siden det er påvist at det er de store hannkrabbene som har størst suksess med befruktningen. Ved uttak av hunnkrabber vil ingen av de foreslåtte kvoteopsjonene bidra til at situasjonen nærmer seg B lim (tabell 7). Et minstemål på 12 mm skjoldlengde for hunnkrabber sammen med en høy kvote vil kunne medføre at en tar ut de største hunnene og gytebestanden vil hovedsakelig bestå av førstegangsgytere som muligens ikke har samme suksess i reproduksjonen som flergangsgytere. Størrelse ved kjønnsmodning hos kongekrabben i norske farvann er høyere enn det som er observert flere steder i Beringhavet. Et høyt beskatningspress har hos mange kommersielle arter medført en redusert størrelse ved kjønnsmodning. En kan derfor forvente at dersom beskatningsgraden på kjønnsmodne hunnkrabber økes betydelig vil størrelse ved kjønnsmodning gå ned. Tabell 8. Prosentvis uttak av gytebestanden (hunnkrabber med rogn) ved forskjellige kvoter MLS 25 t 5 t 1 t 137 mm 4 % 7 % 14 % 132 mm 3 % 7 % 14 % 12 mm 3 % 7 % 13 % 15

16 Konklusjoner og råd I det følgende vil en vurdere fangstuttak for 211 i forhold til de to hovedmålsetningene med forvaltningen: et stabilt langtidsutbytte og å begrense spredningen vestover. I tillegg vil en vurdere kongekrabbebestanden opp mot de observerte effektene på bunnøkosystemene som er dokumentert i løpet av det siste året. Stabilt langtidsutbytte Det potensielle utbytte fra kongekrabbebestanden være avhengig av stående bestand (eller kalt bufferbestand ovenfor), rekruttering til fangstbar bestand og naturlig dødelighet.. Rekrutteringen til krabbebestanden generelt har vist seg å variere mye med det nivået på gytebestanden en har hatt til nå. En for stor reduksjon i gytebestanden kan innebære en reduksjon i rekrutteringen og dermed et redusert langtidsutbytte. I tillegg kommer alle usikkerhetene omkring hvorvidt demografien blant både hann og hunnkrabber vil innvirke på rekrutteringen. Naturlig dødelighet er den faktoren vi vet minst om. Sannsynligvis varierer denne med størrelsen på krabben hvor de minste størrelsesgruppene er utsatt for høyest dødelighet. Det er også mye som tyder på at dødeligheten er høy i forbindelse med skallskifteprosessen. Noe som vil gjøre dødeligheten blant kjønnsmodne hunnkrabber større enn i hannkrabbebestanden. Et stabilt langtidsutbytte sikres derfor best ved å ha en relativt høy stående bestand som kan dempe effekten fra variasjonen i rekruttering og dødelighet. En gytebestand bestående av en del store hanner og hunner vil sannsynligvis også bidra til at rekrutteringen sikres. Begrense spredningen Spredningen av kongekrabbe til nye områder kan tenkes å foregå på to måter; enten ved at larvene spres med havstrømmer eller ved vandring. Når det gjelder spredningen vestover langs Finnmarkskysten ser det ut til at vandring er viktigste spredningsmåten. Larvespredning kan ha betydning i avgrensede geografiske områder som fjorder og bukter, men er neppe av særlig betydning langs de åpne kyststrekningene. Merkeforsøk som er gjennomført i Varangerfjorden indikerer klart at utvandringen av kongekrabbe fra et avgrenset område øker med tettheten av krabbe i området. Sannsynligheten for spredning av kongekrabbe vestover ut fra det kvoteregulerte området vil derfor være relatert til tettheten av kongekrabbe øst for grensen. Vi har imidlertid ikke noe mål på sammenhengen mellom tetthet og utvandringsrate. De nevnte merkeforsøkene indikerer også at utvandringen til nye områder er større blant kjønnsmodne hunnkrabber enn blant hanner. Dobbelt så mange hunner som hanner ble gjenfanget og hadde vandret ut av Varangerfjorden i løpet av en registreringsperiode på fem år. Vår anbefaling for å begrense spredningen vestover langs kysten av Finnmark vil derfor være å holde bestanden av kongekrabbe på et lavest mulig nivå, spesielt i områdene nært opptil grensen for det kvoteregulerte området. En bør også vurdere en høyere beskatning av kjønnsmodne hunnkrabber i de samme områdene. 16

17 Økologiske effekter I løpet av det siste året har det fremkommet kunnskap som viser at kongekrabben har åpenbare effekter på bunnøkosystemet, både fra undersøkelser i Varangerfjorden og i Porsanger. I Varangerfjorden er det gjort undersøkelser på avgrensede områder hvor krabben har vært i høye tettheter over lang tid, men resultatene fra Porsanger indikerer at de observerte effektene kan ha gyldighet for større områder. De observerte effektene skyldes høyst sannsynlig krabbens beiting på bunnfaunaen og observasjoner av redusert fyllingsgrad i de østlige delene sammenlignet med krabbe fra de vestlige delene kan indikere en redusert mattilgang i øst. Kongekrabben ser ut til å være en effektiv når det gjelder å utnytte den bentiske produksjonen, i forhold til konkurrerende arter. Dette har sannsynligvis bidratt til den sterke veksten av krabbebestanden i norsk sone på 199 og 2 tallet. Mye tyder imidlertid på at veksten i krabbebestanden i de østlige delene av norsk sone (Varangerfjorden og Tanafjorden) nå har flatet ut og det er rimelig å anta at den vil reduseres på grunn av mangel på tilgjengelig mat uavhengig av fiskeriet. Det er foreløpig usikkert hvorvidt de observerte endringene i bunnøkosystemet i Varangerfjorden og Porsangerfjorden er irreversible, men en fortsatt høy kongekrabbebestand vil trolig bidra til å opprettholde de observerte endringene. Det er heller ikke kjent hvor stor bestanden av kongekrabbe i et gitt område kan være før en vil observere registrerbare endringer i bunnfaunaen, men observasjonene fra Porsangerfjorden tilsier at selv en relativt lav bestand over kort tid vil gi påviselige effekter. Ut fra et økosystemperspektiv er det derfor å anbefale at kongekrabbebestanden i norsk sone holdes på et lavest mulig nivå for å opprettholde demografi og artsdiversiteten i bunnfaunasystemene. 17