Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgende studie av Sletteløkka-Veitvet

Transkript

1 Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgende studie av Sletteløkka-Veitvet Bydel Bjerke, Årvoll gård, 12. januar 2012 Guro Ødegård Forsker ved Institutt for samfunnsforskning

2 Dagens tema 2009: Den første Veitvetstudien 2011: Forstudie (dokumentgjennomgang) : Prosjektbeskrivelse for oppfølgingsstudie

3 Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn En studie om integrasjon og sosial kapital Guro Ødegård, Rapport 2010:6 (

4 Sosial og politisk integrasjon Inkludering av nye borgere i frivillig sektor handler både om deltakelse i et sosialt fellesskap, men også om å ta del i den Nordiske demokratimodellen

5 Kunnskapshull Innvandrergruppers deltagelse i foreningslivet Foreningslivets betydning for sosial og politisk integrasjon Lokale myndigheters strategiske integrasjonsarbeid

6 Hva vet vi? (Eimhjellen og Segaard, 2010) Utført frivillig arbeid - Ikke-vestlige: 36% - Vestlige: 49% Medlemskap - Ikke-vestlige: 43% - Vestlige: 70%

7 Hva vet vi? (forts) - Den ikke-vestlige minoriteten deltar mere i organisasjoner der flertallet av medlemmene ikke har samme etnisk bakgrunn som respondenten - Den vestlige majoriteten deltar mere i organisasjoner der flertallet av medlemmene har samme etnisk bakgrunn som respondenten homogene organisasjoner

8 Hvorfor Veitvet? Fysiske utfordringer høy trafikkbelastning Demografiske endringer store og raske endringer Sosiale utfordringer Manglende kollektive møteplasser Forvitring av det tradisjonelle foreningslivet Løse aktivitetsnettverk

9 Lokal institusjonalisering av Groruddalssatsingen Områdesatsing Stikk innom (2008) Lokal koordinering av satsingen Bindeledd mellom beboere, lokale myndigheter, skole, klubb, idrett mm

10 Problemstillinger 2009-studien 1. Hvilken betydning har det innvandrerorienterte foreningslivet for de som er aktive i dette? Spiller det en rolle for deres sosiale og politiske integrasjon i majoritetssamfunnet? 2. Hvilke faktorer hemmer og fremmer etniske minoriteters deltagelse i det tradisjonelle norske foreningslivet? 3. Hvilken rolle har lokale myndigheter spilt for å bygge broer mellom ulike samfunnsaktører i en flerkulturell lokalsamfunnskontekst?

11 Sosial kapital Nettverk og tillit (Putnam, 2000) Staten rolle (Woolcock, 1998) Sammenbindende nettverk (bonding) Sammenkoblinger mellom ulike aktører/institusjoner (linking) Overskridende nettverk (bridging)

12 Integrasjonsstrategier (Berry 1997) Kulturell opprettholdelse Høy Segregering Integrasjon Lav Marginalisering Assimilasjon Kontakt og deltagelse Lav Høy

13 Empiriske analyser 1: Innvandrernettverk - Sammenbindende nettverk (bonding) kan føre til sementering av marginal posisjon - Innvandrernettverkenes som utgangspunkt for integrasjon: - Fellesskap - Kultur- og språkformidling - Flerkulturell identitet - Politisk arena - Innvandrernettverkene som plattform for utadrettet kontakt og deltagelse

14 Konklusjoner 1. Sammenbindende innvandrernettverk viktige for vedlikehold av kulturell identitet men også som springbrett til majoritetssamfunnets institusjoner - Bonding er en forutsetning for bridging

15 Empiriske analyser 2: Majoritetsorganisasjoner: Broer og barrierer - Individuelle barrierer (språk og økonomi) - Organisatoriske barrierer - fremmed org.kultur som majoriteten tar for gitt - tradisjonell drift og eksklusive posisjoner - manglende rekrutteringsstrategier både for minoritetsetniske barn og foreldre - ser problemene ikke mulighetene

16 Konklusjoner 1. Innvandrernettverk er viktige for å vedlikeholde kulturell identitet men må også ses på som en viktig plattform for kontakt og deltagelse med majoritetssamfunnet 2. Majoritetsorganisasjoner kan bli marginalisert i en flerkulturell kontekst dersom de ikke bygger et inkluderende fellesskap også for etniske minoriteter Bridging men med manglende bonding

17 Empiriske analyser 3: Brobygging og lokale myndigheter - Relasjonsbygging mellom ulike samfunnsaktører - Private, offentlige, frivillige - Brobyggende aktiviteter - informasjons- og kunnskapssenter (individ) - foreningsdanning og demokratiskolering (nettverk) - synergi mellom ulike nettverk (sammenkoblinger)

18 Konklusjoner 1. Innvandrernettverk er viktige for å vedlikeholde kulturell identitet men må også ses på som en viktig plattform for kontakt og deltagelse med majoritetssamfunnet 2. Majoritetsorganisasjoner kan bli marginalisert i en flerkulturell kontekst dersom de ikke bygger et inkluderende fellesskap også for etniske minoriteter 3. Lokale myndigheter er viktig aktør for å bygge broer mellom forskjellige lokalsamfunnsaktører Når bridging ikke gjør seg selv (linking)

19 DEL 2: Forprosjektet: Bærekraftig foreningsliv? - Gjennomgang av dokumentasjon Områdeløftet / Groruddalssatsingen - Systematisering av materialet - Hva har skjedd (fokus på sosial utvikling ikke fysiske utforminger) - Prosjektbeskrivelse «oppfølgingsstudie»

20 Forprosjektet: Mål strategi - innsats 5 hovedmål GDS 5 strategier Områdeløftet 5 hovedmål 5 innsatsområder for GDS De overordnede temaer: - Lokal forankring - Institusjonsoverskridende deltagelse

21 Tema: Nettverk og foreningsliv i lys av Områdeløftet 1. Lokalsamfunnsaktiviteter 2. Institusjonsbygging 3. Institusjonelt samarbeid

22 1. Lokalsamfunnsaktiviteter - Ukentlige fritidsaktiviteter - Frivillige organisasjoner - Aktivitetsnettverk - Private aktører - Offentlige aktører - Overskridende arrangementer - Temporære årlig aktiviteter - Store 2011-aktiviteter

23 2. Institusjonsbygging - Nye frivillige organisasjoner - Indisk Norsk Informasjons- og Kulturforum - Hindi språkopplæring og kulturformidling - Tyrkisk kvinnenettverk - Dreams barne- og ungdomsband - Veitvet-Sletteløkka aktivitetsklubb for barn - Bhartham danse skole (tamilsk dans) - Salangai Narthanalajam (tamilsk og indisk dans) - Veitvet-Sletteløkka kulturforum - Que huong Vietnamesisk forening - Indisk språk og kultursenter - Azerbaijani Norwegian Association - S.K.Y. Gruppe. - Robusthet? - Levetid Aktivitetsnivå Meningsbærende Egeninntekter Søknad om offentlige tilskudd

24 Tilskudd til frivillig arbeid på Veitvet-Sletteløkka Bydel Bjerke -Rustne røster -Salangai Narthanalayam GDS -Veitvetparkens Venner -Salangai Narthanalayam -Kinesisk Søndagsskole -Que Huong Vietnamesisk forening EMI Har ikke informasjon -Salangai Narthanalayam

25 2. Institusjonsbygging - Nye frivillige foreninger - Veitvetakademiet - Videreutvikling av etablerte organisasjoner - Veitvet sentrum (Veitvet senter)

26 3. Institusjonelt samarbeid - Områdeløftet og Stikk-innom kontoret - Områdeløftet og andre offentlige etater - Områdeløftet og Veitvet sentrum - Områdeløftet og frivillige organisasjoner

27 Oppsummering - Mange aktiviteter permanente og temporære o Idrett og kultur ingen «samfunnsorienterte» o Brorparten i regi av offentlige myndigheter - Krevende å etablere formelle organisasjoner o Uklart hvor robuste de er o Veitvetakademiets rolle - Paraplyforeningers rolle og kraft noe uklar - Sportsklubben et kvantesprang. o Jente- og foreldredeltagelse? - Barne- og ungdomsarbeidet o Veitvet skole/ungdomssenter/sportsklubb?

28 DEL 3: Bærekraftig foreningsliv? Faktorer for sosial og politisk integrasjon: 1. Hvilken integrasjonspolitikk lokale myndigheter legger til grunn? 2. Hvilke integrasjons politiske tiltak som iverksettes 3. Hvordan det tilrettelegges for integrasjonsarbeid lokalt (Cora Alexa Døving: «Integrering» (2009))

29 1. Hvilke betingelser fremmer og hemmer etablering og utvikling av det lokale foreningslivet? - Områdeløftets strategier - Oversikt foreningslivets arbeid og planer - Dybdestudier av enkeltorganisasjoner.

30 2. Hvordan vektlegger foreningene brobyggende aktiviteter? - Etnisk/kulturelt homogene aktivitetsorganisasjonene - Veitvet Sletteløkka kulturforum som organisasjonsparaply - Oppfølgingsstudie av Veitvet sportsklubb

31 3. Top-down eller bottom-up? Hvilke strategier brukes for å sikre lokal forankring av tiltak? - Er frivillige organisasjoner/nettverk fortsatt strategisk virkemiddel i lokalt integrasjonsarbeidet? - Fra Stikk-innom til Nærmiljøsenter

32 Rammer for oppfølgingsstudien - Inngår i en studie av 3 andre lokalsamfunn - Områdeløftet velegnet å studere endring - Saupstad (Trondheim) - 8 månedsverk