Web-prosjekt ved HiT

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE EY1206 HØSTEN 2006 EY1206 EY Web-prosjekt ved HiT Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE EY1206 HØSTEN 2006 Emne: EY1206 Norsk/kommunikasjon Tittel: Web-prosjekt ved HiT Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet. Prosjektgruppe: EY Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Ingvar Andreassen Idar Gusdal Bergli Kristian Foss Christian Brekkling Arild Austheim Kent Andresen Hovedveileder: Gro H.E. Wærstad Sensor: Biveileder: John Langeland Prosjektpartner: Godkjent for arkivering: Sammendrag: Rapporten omhandler følgende prosjektproblem: Hvilke krav stiller interessentene til tjenester, informasjon og brukervennlighet på og TF? Innfrir webplattformen kravene som interessentene stiller? Det ble valgt å fokusere på brukervennlighet for første års TF studenter, og effektmålet ble satt til at 90 % av denne målgruppen skal være fornøyde med Resultatmålet ble satt til å utarbeide denne rapporten. Den gjør rede for hvor fornøyde målgruppen er med websiden, og inneholder forslag til forbedringer. Gjennom en spørreundersøkelse kom det frem at 80 % av førsteårsstudentene på TF er fornøyd med HiTs websider. Det viser at det er et forbedringspotensial på 10 % før effektmålet er nådd. Videre ble det gjennomført en brukerundersøkelse for nettsiden. Med disse to undersøkelsene som grunnlag har det kommet frem konkrete forbedringsforslag som er listet opp i konklusjonen. Blant annet kan det være fordelaktig å ha menylinjer kun på venstre side av nettsiden, da brukertesten viste at brukerne ofte overså koblingene på høyre side. Med enkle forandringer kan det også gjøres lettere å finne frem til, for eksempel pensumlister, studiekoder, timeplaner, opptakskrav og skrivere. Nye triggerord til søkemotoren som printere og eksamensdatoer blir også foreslått i konklusjonen. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Telemark University College Faculty of Technology Bachelor of Science JOURNAL FROM PROJECT IN COURSE <X0000 FALL/SPRING> 2006 Course: EY1206 Norsk/kommunikasjon Title: Web-prosjekt ved HiT The journal is a part of the evaluation result for the course Project group: EY Availability: Open Group participants: Ingvar Andreassen Idar Gusdal Bergli Kristian Foss Christian Brekkling Arild Austheim Kent Andresen Mentor: Gro H.E Wærstad Censor: Assisting mentor: John Langeland Project partner: Approved: Summary: The rapport deals with the following project problem: What s does the interested party demand of the services, information and usability of and TF (Faculty of Technology)? Does the web platform fulfil these demands? It was decided to focus on usability for the 1st year students at TF, and the desired impact was that 90% of the students in the target group should be satisfied with The expected result was to work out this report, which gives an account of how satisfied the target group is and which also gives suggestions for possible improvements on the webpage. A questionnaire showed that 80% of the target group was satisfied with HiT s web pages. It is therefore a 10% potential for improvements before the desired impact is reached. Six students in the target group took also an observation test. These two researches have made the basis for possible improvements for which are listed in the conclusion. Among others it can be advantageous to only have action bars on the left side of the web page, because the observation test shows that users often don t look at the menu bar to the right. The web page can also become more user friendly by making easier access to for example curriculum, timetables, printers, study codes and admission requirements. In the conclusion there is also recommended some new trigger words like printers and eksamensdatoer for the search engine. TUC takes no responsibility for the results and conclusions in this student journal Faculty of Technology

4 Forord FORORD Vi vil takke: SiTel kantina for gavekortet. Det gjorde det lettere for oss å skaffe kandidater til observasjonstesten. Olav Dæhli for tid i IKT-timene til gjennomføring av kvantitativ undersøkelse. Biblioteket v/ Patricia Flor for gode tips om brukerundersøkelser. IT-tjenesten for tilgang til statistikk over trafikk på webserveren. Som hjalp oss å utforme spørsmål til undersøkelsene. Porsgrunn Andreassen, Ingvar Andresen, Kent Austheim, Arild Bergli, Idar G. Brekkling, Christian Foss, Kristian EY

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Innholdsfortegnelse Innledning Prosjektproblem Problemdefinisjon og avgrensning Effektmål og resultatmål Hva gjør en webside god? Generelt om websider Navigasjon Grafisk design Teksten på en hjemmeside Vindustittel Undersøkelser Kvantitativ undersøkelse Utarbeidelse av spørreundersøkelse Resultater fra generell del Resultater fra målrettet del Vurdering av resultatene Kvalitativ undersøkelse Observasjonstest Vurdering av resultatene Konklusjon...20 Referanser...21 Vedlegg...22 EY

6 1 Innledning 1 INNLEDNING I dette kapittelet gis det en kort beskrivelse om prosjektet og problemstillingen. 1.1 Prosjektproblem I forbindelse med faget norsk/kommunikasjon for Y-veien ble gruppa tildelt en prosjektoppgave med tittelen: Web-prosjekt ved HiT (vedlegg A). I studentprosjektet skulle det settes fokus på HiTs hjemmeside og websidene til avdeling for Teknologiske Fag (TF). Det ble også lagt til grunn at det burde utføres undersøkelser/datainnsamling blant aktuelle målgrupper med basis i teori for kommunikasjon via web. 1.2 Problemdefinisjon og avgrensning Prosjektproblemet ble definert slik: Hvilke krav stiller interessentene til tjenester, informasjon og brukervennlighet på og TF? Innfrir webplattformen kravene som interessentene stiller? Prosjektet ble avgrenset til kun å gjelde nye TF studenter. Med dette lagt til grunn ble det utarbeidet effekt- og resultatmål for prosjektet. Hovedaktivitetene som har inngått i dette prosjektet er: Datainnsamling bestående av litteratursøk og utarbeiding/utførelse av spørre- og observasjonsundersøkelse. Analysering av data innhentet i undersøkelser. Utarbeide rapport. 1.3 Effektmål og resultatmål Som effektmål ble det satt at 90 % av alle nye TF studenter skal være fornøyde eller meget fornøyde med Resultatmålet er å utarbeide en rapport som inneholder hvor mange prosent som er fornøyde/meget fornøyde, hva studentene er fornøyd/misfornøyd med og forslag til forbedringer på websiden. EY

7 2 Hva gjør en webside god? 2 HVA GJØR EN WEBSIDE GOD? Jakob Nielsen sier Det eneste faste ved weben er at den forandrer seg [8, side 347]. Han er anerkjent for sin kunnskap innenfor brukervennlighet på hjemmesider. New York Times kaller han the guru of web usability [10]. Ingen vet hva som blir det neste nye på weben, men man vet at det er det brukervennlige og enkle som virker best [5]. Kapittel 2 omhandler brukervennlighet på websider, og er i hovedsak basert på Jakob Nielsen og Marie Tahirs bok Funksjonelle hjemmesider 50 hjemmesider bit-for-bit [7]. 2.1 Generelt om websider I dagens samfunn er folk mer og mer kritisk til hva de vil bruke tid på. Det er blitt vanlig å søke etter informasjon via internett og websider. Det er et hav av hjemmesider der ute bare ett klikk unna forbrukeren, derfor er det viktig å raskt få frem hva nettstedet tilbyr. Internettbrukere er faktisk bare inne på en side i gjennomsnittlig 27 sekunder, før de klikker seg videre til en annen side. De fleste leser ikke mer enn 20 ord på en internettside [11]. Statistikken til viser noe av det samme, det går frem at 53,8 % av de besøkende kun er inne på Høgskolens websider i 0 til 30 sekunder [1]. Dette viser at det er stor forskjell på hvordan man leser en side på nettet i forhold til et tidsskrift. Følgende må man tenke på når man skal lage en brukervennlig hjemmeside: 1. Kan nettsiden hjelpe brukerne med det de trenger [5]? 2. Hvor enkelt det kan gjøres for brukeren å løse dette problemet før han klikker seg videre til andre sider [5]? 2.2 Navigasjon Først må nettstedet eller hjemmesidens formål forklares. I følge Nielsen og Tahir må siden: - med et raskt blikk formidle hvor man befinner seg, ( ) og hva man kan gjøre på nettstedet. [7,side 10] - Vis bedriftsnavn og/eller logo i passende størrelse og på et iøynefallende sted. [7,side 10] - Bruk et slagord som tydelig oppsummerer hva nettstedet eller bedriften gjør. [7,side 10] - Vektlegg de høyest prioriterte oppgavene slik, at brukerne har et tydelig startpunkt i hjemmesiden. Gi disse oppgavene en fremtredende posisjon, som i midten, høyt oppe på siden, og unngå å gi dem visuell konkurranse. [7,side 10] EY

8 2 Hva gjør en webside god? Hjemmesiden er inngangsporten til nettstedet og har koblinger videre inn i portalen. Disse må organiseres slik at brukerne lett finner fram [7]. Noen viktige kriterier for koblinger er følge Nielsen og Tahir : - Skill koblingene fra hverandre og gjør dem lette å skumlese. Begynn koblingene med det informasjonsbærende ordet, siden brukerne ofte skummer over de første ordene av koblingene for å sammenlikne dem. [7,side 18] - La fargen vise besøkte og ubesøkte koblinger. Reserver blått til ubesøkte koblinger og bruk en annen, mindre mettet, men tydelig forskjellig farge for besøkte koblinger. [7,side 18] Koblinger som gir kontaktinformasjon, som Om oss og Kontakt oss, bør samles i et separat område. Hjemmesiden skal gjøre det lett å finne fram til andre sider i nettstedet [7]. Nielsen og Tahir sier noen av prinsippene er: - Plasser hovednavigasjonsområdet på et iøynefallende sted, fortrinnsvis rett ved sidens hoveddel [7,side 19] - Grupper elementene i navigasjonsområdet slik at like elementer er ved siden av hverandre. [7,side 19] - Søkefunksjonen er et av de viktigste elementene på hjemmesiden, og det er viktig at brukerne enkelt og uanstrengt kan finne og bruke den. Våre anbefalinger for hjemmesidens søkefunksjon er ganske enkel: Gjør den synlig, gjør den bred og hold den enkel. [7,side 20] - Ikke ha mulighet for å søke på internett fra nettstedets søkefunksjon. Brukerne vil uansett bruke sin favorittsøkemotor til det, og et slikt alternativ gjør søket mer komplisert og utsatt for feil. [7,side 20] - Søkefunksjonen på hjemmesiden bør søke gjennom hele nettstedet som standard. [7,side 20] - Dersom nettstedet er nede eller viktige deler av det ikke fungerer, må dette komme tydelig frem på hjemmesiden. Gi et anslag på hvor lang tid det vil ta å rette opp feilen. [7,side 30] 2.3 Grafisk design Ett bilde sier mer enn tusen ord, sies det. Nielsen og Tahir ser viktigheten i bruk av grafikk og poengterer: - Du kan gjøre en hjemmeside langt mer tiltrekkende ved å målbevisst bruke grafikk for å illustrere innholdet. [7,side 22] - Folk tiltrekkes naturlig av bilder. Er de bare pynt, kan de trekke brukernes oppmerksomhet bort fra viktig innhold [7,side 22] - Bruk en flytende layout, slik at hjemmesidestørrelsen tilpasser seg ulike skjermoppløsninger. [7,side 23] EY

9 2 Hva gjør en webside god? 2.4 Teksten på en hjemmeside Websider leses som sagt ikke som tidsskrifter. De fleste brukerne av en nettside skumleser bare gjennom teksten og fanger opp det de finner av interesse. Resten går rett i glemmeboken.[8] Nielsen og Tahir sier: Benytt harde mellomrom mellom ord i uttrykk som må holdes sammen for å forstås under skumlesing. ( ) teksten brytes, avhenging av brukerens skjermoppløsning, skjermstørrelse, vindusstørrelse, leserversjon og så videre, kan det å holde visse uttrykk sammen gjøre innholdet lett gjenkjennelig og logisk. [7,side 15] Det er viktig å få gode overskrifter på siden. De må være informerende i seg selv, ikke bare fortelle hva teksten handler om. Overskriften bør være en link til resten av teksten. Hypertekst er et ord som blir mye brukt om slike overskrifter på internett. Den kan skummes igjennom, er konsis og har linker til mer tekst [7]. Videre gjelder generelle regler for leselighet [7] også på nettet, som at: - bruk av kontraster, mørk skrift på lys bakgrunn gir god leselighet. - samme skrifttype - mye blanding mellom bruk av små og store bokstaver gjør det vanskeligere å lese en tekst. 2.5 Vindustittel En hjemmeside trenger en vindustittel, det vil si linja over nettleseren som forteller hvilken side du har åpnet. Dette er viktig å ha med fordi det er denne linja som kommer opp hvis du lager et bokmerke for denne siden, eller legger den til som favoritt. Det bør være en kort og konsis beskrivelse av siden, eventuelt kun tittelen, for eksempel Google. Hvis det trengs en beskrivelse i vindustittelen bør den være maks 7-8 ord, ifølge Jakob Nielsen. Men den trenger ikke inneholde ordet hjemmeside hvis den har en enkel URL adresse (for eksempel [7]. EY

10 3 Undersøkelser 3 UNDERSØKELSER Det ble valgt å lage to undersøkelser, en kvantitativ og en kvalitativ. Den kvalitative får frem det en kandidat mener, og den kvantitative gir det svaret som er mest generelt blant kandidater. Spørreundersøkelsen er den kvantitative, og observasjonstesten er den kvalitative av undersøkelsene. 3.1 Kvantitativ undersøkelse En spørreundersøkelse kan gi relevant informasjon dersom man stiller de riktige spørsmålene. I utformingen av et spørreskjema bør følgende momenter [4] vektlegges: - enklest mulige spørsmål - unngå begreper som kan tolkes på forskjellige måter - spørsmålene bør ikke dreie seg om detaljer som har skjedd langt tilbake i tid - unngå ledende spørsmål - gi brukerne en anledning til å svare noe annet enn de gitte alternativene - oppbygning i henhold til figur 1, begynne med generelle spørsmål og stille mer kontroversielle etter hvert Figur 1. Figuren viser grafisk hvordan et ideelt spørreskjema bør utformes. [2] Ved en spørreundersøkelse er det alltid en fare for at tilbakemeldingene ikke kommer fra den gjennomsnittlige brukeren. Ofte er det personer med sterke meninger om en sak som er mest villige til å uttale seg. Samtidig må det tas hensyn til feilkilder som avkryssingsfeil og feiltolkning av spørsmål Utarbeidelse av spørreundersøkelse For å kunne måle studentenes tilfredshet ble det laget en spørreundersøkelse med en generell del og en målrettet del (vedlegg A). Spørsmålene ble laget på bakgrunn av informasjon fra bibliotek, ittjenesten, og statistikk fra sin webserver. Spørreskjemaet ble testet på noen brukere innenfor målgruppen for å luke bort dårlige formuleringer, og spørsmål som ikke var relevante. EY

11 3 Undersøkelser For å nå flest mulig brukere ble det valgt å gjennomføre undersøkelsen elektronisk i Classfronter. Undersøkelsen lå tilgjengelig på nett i to døgn samt at det ble satt av litt tid til å gjennomføre den i en skoletime hvor alle nye TF studenter var samlet. Det kom inn 86 besvarelser som tilsvarer 52,5 % av målgruppen. Resultatene ble samlet i en database (vedlegg F) Resultater fra generell del Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 77 % Mann 23 % Kvinne Figur 2 Kjønn Spørsmål 2 Verdiene er i prosent 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 10 Før Figur 3 Hvilket år er du født? Etter EY

12 3 Undersøkelser Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 48 % 24 % 19 % 9 % Elektro Bygg Maskin Kjemi Figur 4 Hvilken studieretning går du? Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 72 % Flere ganger daglig 23 % 2 % 1 % 1 % Daglig Ukentlig Sjeldent Aldri Figur 5 Hvor ofte bruker du internett? EY

13 3 Undersøkelser Resultater fra målrettet del Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 26 % Flere ganger daglig 56 % 16 % 1 % 1 % Daglig Ukentlig Sjeldent Aldri Figur 6 Hvor ofte bruker du HiTs web sider? Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 58 % 24 % 7 % 9 % 1 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke Figur 7 Jeg finner lett den informasjonen jeg trenger på HiTs hjemmesider. EY

14 3 Undersøkelser Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 37 % 24 % 12 % 16 % 10 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke Figur 8 Jeg hadde god nytte av HiTs websider før jeg begynte på skolen. Spørsmål 8. Hvis du brukte HiTs websider før skolestart, hva søkte du etter? Blant svarene som er gitt er det følgene ting som gjentar seg (vedlegg F): - Pensumlister - Timeplan - Info om fag - Info om skole - Opptakskrav Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 56 % 23 % 9 % 9 % 2 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke Figur 9. Jeg synes det er lett å navigere på HiTs hjemmesider. EY

15 3 Undersøkelser Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 34 % 27 % 22 % 16 % 1 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke Figur 10 Jeg syntes det var lett å finne frem til min timeplan ved skolestart. Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 43 % 33 % 7 % 15 % 2 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke Figur 11 Jeg syntes det var lett å finne frem til mine pensumlister. EY

16 3 Undersøkelser Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 29 % 31 % 16 % 12 % 12 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke Figur 12 Jeg synes det er lett å koble opp min bærbare pc til skolens skrivere. Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 28 % 99 % 58 % 3 % 92 % 8 % 13 % 17 % 19 % 5 % 12 % Arena Clasfronter Kjøp og salg Timeplan Lenker til andre sider M-disk Ansatte og telefonsøk Tidligere eksamensoppgaver Søkemotor Annet Figur 13 Hva bruker du på HiTs hjemmesider (flere kryss mulig)? EY

17 3 Undersøkelser Spørsmål 14. Er det noe du savner på HiTs websider? Blant svarene som er avgitt er det følgene ting som gjentar seg (vedlegg F): - Bedre pensumlister/boklister - Timeplan direkte i Clasfronter Spørsmål % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 72 % 8 % 15 % 0 % 5 % Meget fornøyd Fornøyd Lite fornøyd Svært lite fornøyd Vet ikke Figur 14 Hvor fornøyd er du med HiTs websider? Vurdering av resultatene Den generelle oppfatningen av websidene er at de fyller sin funksjon. Dette vises ved at 80 % av studentene svarer at det er meget fornøyd/fornøyd (figur 14), men det fremkommer også at 15 % er lite fornøyd med websidene, så det finnes et forbedringspotensial. Over 70 % av personene i målgruppen er født i 1980 eller senere (figur 3), så dette er unge brukere som er vant til å bruke internett. Faktisk bruker hele 95 % internett daglig (figur5). Det er to ting som uthever seg i resultatene og det er at 32 % er uenige i at det er lett å navigere på (figur 9), og hele 76 % er uenige i at det er lett å finne frem til pensumlistene (figur 11). 3.2 Kvalitativ undersøkelse Kvalitative undersøkelser blir ofte brukt til å utdype tema man har lite kunnskap om, og som man igjen undersøker videre når man har fått et inntrykk av kandidatens mening og holdning til tema. Kapittel 3.2 omhandler fakta om kvalitative undersøkelser [3]. Kvalitative undersøkelser har fordeler og ulemper i forhold til kvantitative undersøkelser. De går mer i dybden og gir flere nyanser. I praksis vil det si at kandidaten som undersøkes står friere til å svare på spørsmål eller oppgaver enn ved kvantitative undersøkelser. Der en kvantitativ undersøkelse EY

18 3 Undersøkelser tvinger kandidaten til å svare ut ifra gitte standardiserte svar, vil en kvalitativ gi kandidatens egentlige meninger i mer klar form. Andre opplysninger kan også registreres, som for eksempel kroppsspråk. I tillegg så blir det lettere å avklare noe hvis kandidaten lurer på noe underveis [3]. Den største ulempen med kvalitative undersøkelser er at de er ustrukturerte og ressurskrevende. Et intervju eller en observasjon kan ta fra 30 minutter til to timer. Med en så høy tidsramme kan man ikke ha et stort antall kandidater. Kvalitative undersøkelser benytter seg ofte av åpne spørsmål som gir lange ustandardiserte svar. Resultatene er ikke som tall, og det gjør at de er vanskelige å veie opp mot hverandre [3]. Det er vanlig å bruke hjelpemidler som kan registrere svarene til kandidaten. I intervju kan man for eksempel bruke båndopptaker mens man noterer ned kroppsspråk eller lager en innholdsliste til opptaket. I observasjoner kan for eksempel video brukes for å observere hvordan kandidaten gjør ulike oppgaver. Ifølge Jakob Nielsen finner man 85 % av brukerproblemene ved å teste fem kandidater innenfor målgruppen (figur 10). Fremfor å bruke flere kandidater anbefaler han å utføre flere undersøkelser etter hvert som siden forbedres. Figur 15. Antall brukere som trengs for å avdekke brukerproblemer ved en webside [9]. EY

19 3 Undersøkelser Observasjonstest Det ble valgt å utføre en observasjontest (vedlegg E) av kandidatenes navigering på nettstedet Utstyret som ble benyttet var bærbare datamaskiner og mikrofoner. Det ble installert programvare, Windows Media Encoder [9], som tok opp kandidatenes fremgangsmåte for å løse oppgavene. Oppgavene ble laget på grunnlag av informasjon fra bibliotek og it-tjenesten. Tidsrammen ble satt til maks fem minutt for hver oppgave. Observasjonstesten ble utført på 6 tilfeldige kandidater fra målgruppen. Videre følger et sammendrag av alle besvarelsene. 1. Finn frem til hjemmesiden til Høgskolen i Telemark. Alle skrev inn i nettleserens adresselinje. Selve spørsmålet er ikke så veldig relevant på brukere som allerede har etablert et studie på Høgskolen i Telemark, siden de har besøkt siden før og kjenner til nettadressa. 2. Finn timeplan uke 43 til master i System and Control Engeneering (kybernetikk/industriell it). Fellesnevneren for alle observasjonene er at det er vanskelig å finne studiekoden. Kun to av seks klarer å finne frem til denne. Timeplanen sorterer klasser etter studiekoder og det uten å bruke sine studieprogramkoder. Studiekodene er linket til på samme side som man finner linker til timeplanene til de forskjellige avdelingene under Høgskolen i Telemark. Det virker som om ingen er opptatt av å lese teksten på sidene, og forsøkspersonene fokuserer mer på understrekede linker og punktmerkede lister. 3. Finn opptakskrav til System and Control Engeneering (kybernetikk/industriell it) Det kan drøftes om det er relevant å ha med dette spørsmålet, siden alle forsøkspersonene har navigert seg frem til samme side, og fått beskjed om at siden ikke kan vises og krever innlogging. Etter videre undersøkelse så ser det ut til at innlogging med studentnummer og passord ikke fører frem til en side. Denne feilen er felles for alle nettsider for masterstudier under TF. Tross denne mangelen så var det mulig å finne frem opptakskrav med å navigere på informasjonssidene for studiet. 4. Du er i bygg L, finn fram til skriveren nærmest deg. Her er det store forskjeller hos forsøkspersonene. To stykker bærer preg av å ha gjort dette før, mens resten ikke følger samme mønster. I hovedsak så setter de gjenstående kandidatene sin lit til søkemotoren. Søkeordene som brukes er skriver, printer og skrivere. Kun søkeordet skrivere førte til et resultat som gav en av forsøkspersonene gyldig besvarelse. Her kan det være snakk om feil triggerord. På sin informasjonsside om å koble til en skriver heter Utskrift og kvoter. 5. Finn frem til hovedsiden for HiTs teknologiske avdeling. EY

20 3 Undersøkelser Alle klarer denne oppgaven raskt. 6. Hvilket kontor sitter rektor Dag Kjartan Bjerktvedt på. Det kan drøftes om det er relevant å ha med oppgaven. Etternavnet på rektor ble stavet feil i oppgaveteksten, noe som gav stor innvirkning på søkeresultat der etternavnet ble brukt. De kandidatene som baserte søket sitt på fornavn, søkte heller ikke i den vanlige søkemotoren. De fleste av forsøkspersonene kom frem til konklusjonen med å trykke på kontakt i stedet for å søke direkte i søkemotoren. 7. Finn pensum for Matematikk 1(FB1006), første semester for bachelor studenter. Alle klarer denne oppgaven, men det er forskjeller i tidsforbruket. Der noen velger å søke etter fb1006, velger andre å navigere seg frem via studietilbudene. Da kommer de frem til samme informasjonsside. Det som tar tid er å finne linken til pensumlistene nederst på siden. 8. Hvem er studiekoordinator for Maskinteknisk Design De som ikke finner studiekoordinatoren under et søk, eller under sidene til TF sin administrative info, leter i kontaktseksjonen og infosidene til maskinteknisk design. De som ikke finner frem med det første følger en logisk fremgangsmåte, men de finner ikke noe å jobbe ut i fra. Dette får dem til å søke seg frem. 9, Finn eksamensdatoer for 1.klasse bachelor. Fire av seks finner frem via hovedsidene til teknologiske fag. Det er noen som velger å søke. Søkeordene er eksamen bachelor og eksamensdatoer. Søkeordet eksamen gir gode resultater, men det gjør ikke eksamensdatoer. På er ordene sluttprøve og sluttprøveplan ofte brukt, men de brukes ikke av kandidatene. 10. Finn ut hvor lenge du kan sitte på skolen og jobbe utover kvelden. Fire av seks velger å søke på åpningstider og får gode resultat. En velger å søke på stengetid, men får ikke opp et eneste treff. Samme person bruker ikke søkeordet åpningstider. Siste forsøkskandidat navigerer seg frem til åpningstidene via administrasjon. Ulempen nå er at forsøkspersonene kan være lei av undersøkelsen. Fem av seks bruker søkemotoren. 11. Finn frem til hovedsiden til HiT. Dette spørsmålet er med to ganger fordi vi vil se hvordan forsøkspersonene navigerer seg tilbake til hovedsiden. Logoen til eller snarveiene ved søkelinja blir brukt i fire av tilfellene. I de to andre tilfellene velger den ene å skrive adressen til i adresselinja og den andre navigerer tilbake i historikken til nettleseren. De to siste er enten ikke klar over en hovedsidesnarvei, eller så har de andre surfevaner. EY

21 3 Undersøkelser Vurdering av resultatene Alle opptakene (vedlegg F) ble analysert av minst to ulike gruppemedlemmer uavhengig, for å sikre en objektiv vurdering av resultatene. Alle elevene klarer seg fint på men det er områder som kunne vært enklere tilrettelagt for elevene. Selv om studiekodene er lett tilgjenglige for de som leser mye innhold på nettsider, finner ingen av kandidatene studiekodene der HiT har lagt dem ut. En annen merkbar innvirkning er menyer som kan virke litt anonyme på høyre siden av skjermen. Det virker som om kandidatene ikke er helt kjent med menyer på venstre og høyre side. Når kandidatene skulle finne skriver og eksamensdatoer så ble dette ett hinder. Søkemotoren gir løsningen på mange av oppgavene og fungerer bra med kandidatene. Det kan forbedres litt ved å bruke flere triggerord. Til slutt kan vi si at nettstedet er tilstrekklig lagt opp slik at studentene finner frem. Å fokusere på flere triggerord kan gjøre at flere studenter finner den informasjonen de trenger. EY

22 4 Konklusjon 4 KONKLUSJON Med utgangpunkt i resultatene fra den kvantitative undersøkelsen er det et forbedringspotensial på 10 % før effektmålet for prosjektet er oppnådd. Det vil si at 80 % av førsteårsstudentene på TF er fornøyd med HiTs websider (figur15). Nettsidene til HiT er godt bygget opp, og har mange av kjennetegnene til hva som gjør en webside god. Men observasjonstesten viser at det kan være vanskelig å forholde seg til menyer på begge sider av skjermen. Ved å gjennomføre både en kvantitativ og en kvalitativ undersøkelse har det blitt samlet inn både gjennomsnittlige og mer dyptgående data. Dataene er tilstrekkelige til å kartlagge målgruppens mening om websidene og gi grunnlag til forbedringsforslag. Konkrete forbedringsforslag: - Legge ut en komplett bokliste for hvert år på hver studieretning. Det viser seg at svært mange har problemer med å finne pensumlistene, og ønsker en bedre løsning. (figur 11, spørsmål 14 i spørreundersøkelse, spørsmål 7 i observasjonstest). - Legge opptakskrav til studiene sammen med Fakta om studieprogrammet. (spørsmål 3 observasjonstest). - Lage en knapp til timeplanen i verktøylinjen/global meny. Eventuelt legge en direktelink lett synlig i Classfronter (spørsmål 14 i spørreundersøkelse). - Legge link til studiekoder direkte i timeplanen. Se på mulighet for å gjøre slik at timeplanen husker siste forespørsel fra samme maskin (figur 10, spørsmål 2 i observasjonstest). - Gjøre printer til et triggerord for å finne skrivere (spørsmål 4 observasjonstest). - Redusere antall lenker på forside, og se på nødvendigheten av å ha en meny på høyre side da man i vesten leser fra venstre mot høyre. Kandidatene i observasjonstesten hadde problemer med å oppfatte linker på høyre side (kapittel 2, kapittel 3.2.2). - Unngå samme lenke flere steder på samme side, som for eksempel på (ryddighet og brukervennlighet) - Gjøre slik at fargen endrer seg på en link når man har brukt den (kapittel 2). Det anbefales at skolen vurderer forbedringsforslagene og gjennomfører flere brukerundersøkelser dersom visjonen, at 90 % av målgruppen skal bli fornøyde, for prosjektet skal innfris. EY

23 REFERANSER [1] Destailleur, L. Awstats. Statistikk for: Lokalisert 15. November 2006 på verdensveven: Merk at det trengs et passord for denne siden, kontakt IT-avdelingen ved Høgskolen i Telemark. [2] Holme, I. M. og Solvang, B., Metodevalg og metodebruk. 3. opplag. Tano AS, [3] Jacobsen, D.I., Hva mener brukerne? Brukerundersøkelser - en praktisk veiledning. Kristiansand, Høyskoleforlaget AS, 1993 [4] Jacobsen, D.I., Hva mener brukerne? Brukerundersøkelser - en praktisk veiledning. 2. utgave. Kristiansand, Høyskoleforlaget AS, [5] Magid, L. (2005). Jakob Nielsen, Usability Expert. USA, California: GigaVox Media, Inc. Lokalisert 1. november 2006 på Verdensveven: [6] Microsoft Corporation (2006). Windows Media Encoder 9 Series. USA, Microsoft Corporation. Lokalisert 20. september 2006 på Verdensveven: b2f1182cdf24&displaylang=en [7] Nielsen, J. og Tahir M., Funksjonelle hjemmesider, Vett & Viten AS, Nesbru, 2002 [8] Nielsen, J., Funksjonell webdesign, Vett & Viten AS, Nesbru, 2002 [9] Nielsen, J. (2000), Why You Only Need to Test With 5 Users. Jakob Nielsen. Lokalisert 7. november 2006 på Verdensveven: [10] Richtel, M. (1998), Making Web Sites More 'Usable' Is Former Sun Engineer's Goal. New York, USA: The New York Times Company. Lokalisert 20. september 2006 på Verdensveven: [11] Walker, L. (2006). If This Column Were a Web Site, This Would Be Its Home Page. USA, Washington. Washington Post. Lokalisert 1. november 2006 på Verdensveven: EY

24 VEDLEGG Vedlegg A: Oppgavetekst Vedlegg B: Statistikk fra sin webserver Vedlegg C: Spørreundersøkelse Vedlegg D: Resultater fra spørreundersøkelse Vedlegg E: Oppgavetekst til observasjonstest Vedlegg F: Elektronisk vedlegg med database for spørreundersøkelse og opptak fra observasjonstest. EY

25 Vedlegg A side 1 Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Prosjektoppgave Prosjekt-tittel: Web-prosjekt ved HiT Det er utviklet en ny webplattform for HiT. Viktige formål var bl.a. å: forenkle prosessen med å publisere informasjon på web identifisere informasjon og tjenester målgruppene har behov for forbedre brukergrensesnittet (visuelt design og informasjonsdesign) kommunisere effektivt med brukerne i målgruppen (design og interaksjon) presentere noe av høgskolens indre liv En viktig del av oppfølgingen av webprosjekt, er å gjøre undersøkelser og analyser med henblikk på aktuelt innhold, innholdskategorisering og organisering. Det ønskes med dette prosjektet å vurdere i hvilken grad HiT's nye webplattform innfrir de krav som interessentene stiller, både med henblikk på at informasjon og tjenester det er behov for er tilgjengelig og at dette er tilgjengelig på en logisk og brukervennlig måte. I studentprosjektet settes det fokus på HiTs hjemmeside og websidene til Avdeling for teknologiske fag (TF). Det bør gjøres undersøkelser/datainnsamling blant aktuelle målgrupper, med basis i teori for kommunikasjon via web. Hovedveileder: Biveileder: Gro H.E.Wærstad Gro.H.E.Warstad@hit.no Jan Gunnar Lode Jan.G.Lode@hit.no EY

26 Vedlegg B side 1 Besøkslengde Antall besøk: Snitt: 669 s Antall besøk Prosent 0s-30s % 30s-2mn % 2mn-5mn % 5mn-15mn % 15mn-30mn % 30mn-1h % 1h % Utdrag fra tabell: Søkeuttrykk brukt i søkemotorer 9905 forskjellige søkeuttrykk Søk Prosent Hit % hã gskolen i telemark % hit.no % Timeplan % hã yskolen i telemark % % høgskolen i telemark % h\xf8gskolen i telemark % Classfronter % Timeplaner % Spansk % Boklister % EY1-6-06

27 Vedlegg B side 2 høyskolen i telemark % hã gskolen i bã % Pensumlister % Pensumliste % Arena % Telemark % h\xf8yskolen i telemark % Semesteravgift % Eksamen % Pensum % hã yskolen i bã % Ansatte % marianne thorsdal % s\xf8k etter % Mario % Fronter % Restetorget % Eksamensplan % mario ramirez-orozco % Bokliste % Spesialpedagogikk % Utdrag fra tabell: Søkeord brukt i søkemotorer 8539 forskjellige søkeord Søk Prosent I % Telemark % Hit % EY1-6-06

28 Vedlegg B side 3 hã gskolen % og % timeplan % hit.no % for % hã yskolen % bã % in % norway % porsgrunn % høgskolen % notodden % h\xf8gskolen % % of % % pensumliste % university % timeplaner % pensum % eksamen % classfronter % av % and % master % sykepleie % spansk % til % hã gskole % EY1-6-06

29 Vedlegg B side 4 college % fag % høyskolen % helse % boklister % norsk % pc % pensumlister % drammen % kunst % idrett % matematikk % norwegian % sykepleier % % eksamensoppgaver % kultur % barn % privatist % arena EY1-6-06

30 Vedlegg C side 1 Undersøkelse om oppfattning av HiTs websider blant førsteårsstudenter ved teknologiske fag(tf) Høsten 2004 ble det laget en ny webplattform for HiT, og som en oppfølging til dette ønskes det å gjøre undersøkelser og analyser med henblikk på bla. tilgjenglighet, brukervennlighet og innhold. Vi ønsker å få din oppfattning om HiTs hjemmesider. I denne forbindelse har vi laget et enkelt spørreskjema som vi ønsker at et tilfeldig utvalg av førsteårsstudentene ved TF svarer på. Hensikten er å kartlegge ditt forhold til HiT websider, og hvilke forslag du har til forbedringer. De opplysningene du gir danner ett viktig grunnlag for å kunne forbedre HiTs websider. Du er garantert full anonymitet, og vi har ingen mulighet til å koble ditt navn til det du har svart. Vi håper du vil ta deg tid til å utføre denne undersøkelsen slik at HiTs websider kan bli enda bedre. F1 prosjekt Gruppe 6 Y veien EY1-6-06

31 Vedlegg C side 2 Vi vil gjerne starte med noen enkle spørsmål om deg og din bakgrunn. 1. Kjønn(kryss av) Mann Kvinne 2. Hvilket år er du født? Hvilken studieretning går du? Bygg Elektro Kjemi Maskin Nå kommer noen spørsmål og påstander angående HiTs hjemmesider og internett. 4. Hvor ofte bruker du internett? Flere ganger daglig Daglig Ukentlig Sjelden Aldri 5. Hvor ofte bruker du HiTs web sider? Flere ganger daglig Daglig Ukentlig Sjelden Aldri 6. Jeg finner lett den informasjonen jeg trenger på HiTs hjemmesider. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke 7. Jeg hadde god nytte av HiTs websider før jeg begynte på skolen. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke 8. Hvis du brukte HiTs websider før skolestart, hva søkte du etter? 9. Jeg synes det er lett å navigere på HiTs hjemmesider. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke EY1-6-06

32 Vedlegg C side Jeg syntes det var lett å finne frem til min timeplan ved skolestart. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke 11. Jeg syntes det var lett å finne frem til mine pensumlister. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke 12. Jeg synes det er lett å koble opp min bærbare pc til skolens skrivere. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Svært uenig Vet ikke 13. Hva bruker du på HiTs hjemmesider(flere kryss mulig)? Arena Lenker til andre sider Classfronter M-disk(privat lagringsplass) Ansatte og telefonsøk Kjøp og salg Tidligere eksamensoppgaver Timeplan Søkemotor Annet(før opp under) 14. Er det noe du savner på HiTs websider? 15. Hvor fornøyd er du med HiTs websider? Meget fornøyd Fornøyd Lite fornøyd Svært lite fornøyd Vet ikke EY1-6-06

33 Vedlegg D side 1 EY

34 Vedlegg D side 2 EY

35 Vedlegg D side 3 EY

36 Vedlegg E Observasjonstest Vi takker for at du tar deg tid til å gjennomføre denne observasjonstesten. Alt du foretar deg blir logget, det er ikke dine data kunnskaper som testes, men hvor brukervennlige HiT sine websider er. Løs oppgavene slik du synes det er lettest, maks tid pr oppgave er 5 minutter. Under hele testen er det ønskelig at du forklarer hvordan du tenker, og sier fra hver gang du er ferdig med en oppgave eller begynner på en ny. Still gjerne spørsmål dersom oppgaveteksten er uklar. 1. Finn frem til hjemmesiden til høgskolen i Telemark. 2. Finn timeplan uke 43 til master i system and control engeneering (kybernetikk/industriell it) 3. Finn opptakskrav til system and control engeneering (kybernetikk/industriell it) 4. Du er i bygg L, finn fram til skriveren nærmest deg. 5. Finn frem til hovedsiden for HiTs teknologiske avdeling. 6. Hvilket kontor sitter rektor Dag Kjartan Bjerktvedt på. 7. Finn pensum for matematikk 1(FB1006), første semester for bachelor studenter. 8. Hvem er studiekoordinator for Maskinteknisk design 9. Finn eksamensdatoer for 1.klasse bachelor. 10. Finn ut hvor lenge du kan sitte på skolen og jobbe utover kvelden. 11. Finn frem til hovedsiden til HiT EY

37 Vedlegg F EY