BYGGFAGBLADET. ARBEIDSRETTIGHETER UNDER ANGREP! se side 6-7 MEDLEMSEID INTERESSE- ORGANISASJON

Transkript

1 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører MEDLEMSEID INTERESSE- ORGANISASJON side 8-9 LEDER: TARIFFPRINSIPPER side 2 1. mai 2004 INTERVJU MED KJELL RØTTERENG side DRAPSTILTALT I KAMPEN-ULYKKEN kommer i neste nummer... ARBEIDSRETTIGHETER UNDER ANGREP! se side 6-7

2 LEDEREN Leder Egil Mongstad Den som tømrer sitt eget kors har det ikke så fryktelig travelt. (gammelt tømrerord) avleder Å fjerne bilens motor for å øke bagasjeplassen er tvilsom turstrategi. BYGGFAGBLADET Redaktør: Red.sekr.: Egil Mongstad Kjell Skjærvø Telefon: Telefaks: E-post: Åpningstider: Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredager kl TARIFFPRINSIPPER Tariffoppgjøret Tariffavstemningen er i havn, noen kritikere vil kanskje si på grunn. Forhandlingsutvalgets aksept av akkordlønnsystemer som skal kunne konkurrere med Tidtariffen og Entreprenørtariffen har vakt stor harme i mange forenings- og målekontormiljøer. Vitsen med overenskomst og akkordtariff er jo å skape orden i markedskaoset, fordi våre medlemmer må betale regningene sine sjøl om bedriftens ingeniører fra tid til annen kalkulerer seg bort i tåka. Derfor må priser og hovedregler være like i hele landet, og de må være forutsigbare. Markedsliberalisme fordrer styring Akkordtariffene er utviklet i en tid med sterk grad av markedskonkurranse; Forløperne til dagen tariffer ble utviklet i en tid da akkordlag møtte opp på byggeplasser og ga pris på arbeidet sitt. Behovet for forutsigbarhet, på lønns- og arbeidsvilkår, ble en nødvendighet, - stikk i strid med arbeidsgivernes interesser på slutten av 1800-tallet, - og i dag. Å gi løsninger på denne konflikten er selve grunnlaget for fagforeninger. En overenskomst for alle Ingen akkordentusiast kan overse det problemet som ligger i at en stor del av forbundets medlemmer ikke kan bruke overenskomsten for å fremforhandle sin lønn, de må klare seg sjøl. Dette er medlemmer som betaler kroner i kontingent i året, så her har vi en gruppe medlemmer som har kjøpt seg en dyr forsikring. Det er ingen mening i å hevde at alt skal måles. I år har det vært leflet med tanken om et akkordsystem som skal kunne brukes av alle. Dette er selvsagt en umulighet. Akkordarbeide fordrer en viss grad av serieeffekt i arbeidet, og en god planlegging, mange bedrifter behersker ikke dette. Tariffen virker for mange I en årrekke har BNL og Forbundet klagd over at antallet som bruker akkordtariffen er lite. Det er en sannhet med noen modifikasjoner. Min forgjenger, Johan Østberg, pleide å si at i Oslo er det 1/3 av medlemmene som jobber akkord, - 1/3 som forhandler frem sammenlignbare lønninger på bakgrunn av akkordstatistikken, og 1/3 lavtlønte som lever i synd. Andelstallene kan nok variere, men konklusjonen står fast; Det er et stort antall medlemmer som bruker akkordtariffene for å skaffe seg en lønn over gjennomsnittet for industriarbeidere, direkte eller indirekte. Det må være forbundets oppgave å utvikle lønnssystem som kan brukes der hvor det ikke ligger til rette for akkord, - men dersom dette gjøres slik at selve motoren/dynamoen i lønnsfastsettelsen, - Akkordtariffen, - svekkes, - da går forbundet blindt og baklengs inn i markedsliberalismens kraftepoke. Akkordtariffen er motor Felles for bygningsarbeidere som skaffer seg en lønn over industrigjennomsnittet er at de, på ulik vis, forholder seg til akkordtariffen og FOB 4. Felles for de som ikke gjør det, er at de ordner seg sjøl bedriftsinternt og at de aller fleste er blant bransjens lavtlønte. Akkordtariffen er en motor for lønnsutvikling, som fremmer produktivitet, seriøsitet og god lønnsutvikling, for alle som gidder å lære seg logisk produksjon og overenskomstens regelverk. Grafisk Prod.: Forsidefoto: Foto: Gjerholm Design AS Tømrer på taket Odd Botterud

3 BYGGFAGBLADET 2/2004 ESLER Terje Skulstad De esler som smidig på fire går, kan lett man kjenne på ører og hår. Akk, kunde man bare på ørene kjenne; alle de esler som vandrer på tvenne... "Jeg har valgt diktet fordi jeg syntes det er morsomt, - og en påminnelse om at man av og til blir overasket over mennesker man treffer på! Jeg utfordrer Robert Larsen, arb. formann hos Bentsen Byggpartner AS. Glenn Aspen, Knut Skutle AS 3

4 DEBATT ALTERNATIVE LØNNSSYSTEMER - en trussel mot Hovedlønnssystemet? Byggfagbladet har bedt Helge Breistein, som er leder og oppmåler i Bærum og Asker Fagforening for Byggefagene, om å kommentere de nye bestemmelsene om alternative lønnsystemer som kom med årets tariffoppgjør. Kommentarene er drøftet med bygningsmiljøene i hele landet (red.). TEKST: Helge Breistein Etter årets tariffoppgjør har vi fått en ny bestemmelse som kalles De gamle 2.6 bestemmelsen som vi fikk i 1996 har ikke fungert slik partene hadde til hensikt og ved tariffrevisjonen i 2002 ble det enighet om å sette ned et utvalg som skulle vurdere andre typer lønnssystemer på bedriftene enn nåværende hovedlønnssystem. Vi som tillitsvalgte har etter 1996-oppgjøret også ment at 2.6 bestemmelsen vi fikk da ikke var bra og vi har derfor foreslått at den måtte endres. Det resultat vi fikk i år mener vi heller ikke er bra fordi at dette kan ødelegge sikkerhetsventilen ved å ha hovedlønnssystemet inntakt og med oppegående fagmiljøer. Sammen med dere må vi hindre at denne nye bestemmelsen ikke får ødelegge hovedlønnssystemet og rive ned tillitsmannsapparatet for bygningsarbeiderne. Her kommer en gjennomgang av noen av de viktigste bestemmelsene, med mine kommentarer: 2-6 Nytt punkt 3: 3.1 Lokalt avtalt lønnssystem uten organisasjonsmessig godkjenning Partene på bedriften kan bli enige om å etablere et lokalt avtalt lønnssystem, det vises til FOB 2-6 nr. 3. Kommentar: Avtalen er ment å fange opp det tarifftomme rom og er ikke ment å sette Hovedlønnssystemet til side. Det er de bedriftstillitsvalgte (ikke konserntillitsvalgte) etter FOB 1-1-nr 5 som har forhandlingsretten. Forhandlingene som føres skal være reelle og det skal settes opp protokoll, som inneholder avtalen og angir rammene for avtalen. Er partene ikke enige gjelder 4 fullt og helt. Det anbefales at særavtalen som inngåes gjøres gjeldene inntil videre, da har vi mulighet for å si opp avtalen med minst en måneds varsel HA Det betyr og at er der ingen avtale i bedriften gjort av de bedriftstillitvalgte, kan ikke et akkordlag på eget initiativ gjøre en avtale om dette med bedriften. Ved en bedriftsvis avtale, vil det enkelte akkordlag stå fritt til å ikke bruke bedriftsavtalen og på eget grunnlag kunne velge hovedlønnssystemet. Følgende deler av overenskomstens bestemmelser kan ikke fravikes i en bedriftsavtale: 4-3 Utarifferte arbeider 4-4 Akkordfortjeneste - fordeling av 4-5 Arbeidsgivers plikter 4-6 Arbeidstakers plikter 4-7 Akkordsedler - timelister 4-8 Organisering av akkordlaget 4-10 Avbrytelse av akkordarbeidet 4-11 Betaling for akkordarbeid 4-13 Utbetaling av akkordoverskudd 3.2 Definisjoner og avgrensninger Med lokal avtale om lønnssystem menes en avtale mellom partene på bedriften om et bedriftstilpasset produktivitetslønnssystem eller prestasjonslønnssystem. Partene på bedriften er definert i FOB 1-1 nr. 5. I utgangspunktet gjelder FOB kapittel 4 også for det lokalt avtalte lønnssystemet, med unntak av de bestemmelser partene på bedriften er enige om ikke skal gjelde. De kjøreregler/ prosedyre-regler som avtales lokalt skal baseres på og tolkes ut fra tilsvarende bestemmelser i FOB kapittel 4. I punkt 5 under er opplistet bestemmelser i FOB kapittel 4 som det kan være aktuelt å fravike i det lokalt avtalte lønnssystem. 3.5 Bestemmelser i FOB kapittel 4 som kan fravikes a. 4-1 Omfangsbestemmelse b. 4-2 Akkordtariffene c Retten til måling d Målegebyr e Reguleringsbestemmelse f Teknisk revisjon g Tvister h. Bilag 13B 4

5 BYGGFAGBLADET 2/2004 Kommentar: Kan betyr ikke at det skal fravikes. Ved lokale avtaler bør man sikre seg en regulering, for eksempel, etter Kommentar: Bestemmelsene som kan fravikes, betyr ikke at de skal, disse kan og settes inn i en avtale. Bonussystem vil ikke bli godkjent heller ikke fast timelønn. Partene kan ikke velge og bruke en av de aktuelle akkordtariffer til grunn for sin lokale avtale. 3.3 Fagforeningens rolle Bedriften og tillitsvalgte kan rådføre seg med målekontoret når partene lokalt forhandler om lokalt lønnssystem. Målekontoret kan også kontrollere at de lokalt avtalte kjørereglene/prosedyrereglene ikke strider mot intensjonene i FOB, jf. punktene 1 og 2 over. Kommentar: Kan rådføre - men behøver ikke å gjøre det. Vi må henstille til de tillitsvalgte at de tar med forening/ målekontor på forhånd før de inngår bedriftsvise avtaler. Målekontoret kan betyr at målekontoret har rett til, på selvstendig grunnlag å foreta en kontroll. Der skal være ført akkordseddel (FOB 4-7, se også Werner og Winter dommen fra Arbeidsretten) Målekontoret kan kontrollere at det avtalte lønnssystem følges og at avlønning skjer i henhold til de inngåtte avtaler. Når målekontoret engasjeres av lagbas/tillitsvalgte til å utføre et arbeid, avsettes et målegebyr avtalt mellom bedriften, de tillitsvalgte og målekontoret. Gebyret skal avspeile omfanget av det arbeidet målekontoret utfører, og oppad begrenses til 2,5 % av den enkelte arbeidstakers lønn. Gebyret trekkes i de ansattes lønn og utbetales etter nærmere avtale mellom bedriften og målekontoret. Kommentar: Målekontoret kan betyr at målekontoret har rett til. Når vi bruker denne retten, har vi også krav på målegebyr. Målegebyrets størrelse settes til 2,5 % av hele lønnsmassen for det enkelte prosjekt/lag som avtalen berører. Målekontoret er part i avtalen på det punkt som gjelder målegebyret. Føle overenskomstens bestemmelse - skriv akkordseddel før arbeidet påbegynnes, undertegnet av begge parter. Om dette ikke er gjort og vi kommer på et arbeidsplassbesøk for eksempel 2 uker etter at arbeidet er startet vil vi kunne sende krav om måling på vanlig måte og Hovedlønnssystemet gjelder. Skal målekontoret gjøre en masseberegning av jobben vil det være det samme som full måling og vi har da rett til å kreve fullt målegebyr som det enkelte målekontor har vedtatt. Styringsgruppe og gjennomføring Kommentar: Det er oppnevnt en styringsgruppe for gjennomføring av bestemmelsene. Våre representanter i gruppen er Petter (Oslo) og Asbjørn (Trondheim) i tillegg en representant fra Fellesforbundet sentralt. Vesentlige brudd er når det ikke er inngått en skriftlig avtale, ikke skrives akkordseddel, ikke inneholder noe om målegebyr. Det er anbefalt av Fellesforbundet at man ikke inngår avtaler før styringsgruppen har kommet med retningslinjer. ANNONSE Bank-NM : Norges beste lønnskonto 4 år på rad! 5

6 DEBATT Arbeidslivslovutvalget er over oss. Lovverket i arbeidslivet skal samordnes, moderniseres og liberaliseres. Til høsten planlegges aksjonsdager,- LO sentralt; 12. oktober (?) og LOs distriktsorganisasjoner; 12. november (?) For å klargjøre noen av de valgene som skal gjøres, trykker Byggfagbladet en uttalelse fra Fellesforbundet Region Oslo. Red. Høring på Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Region Oslo har behandlet Arbeidslivslovutvalgets innstilling til ny Arbeidslivslov både i styremøter og på konferanse 13. april. På bakgrunn av dette vil vi komme med følgende uttalelse/innspill til høringa på nevnte innstilling. Styrk arbeidsmiljøet avvis arbeidslivslovutvalget Det manglet ikke på advarsler i 2001 den gang LO-kongressen diskuterte ideen om å bruke faglige rettigheter som et slags trumfkort i valgkampen. Advarslene ble oversett. Høyresida vant valget og Bondevik 2 tok plass i regjeringslokalene. Dette har medført en rekke angrep på faglige rettigheter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) sitt endelige forslag er hittil det værste. Aftenposten har konstatert helt riktig at dette gir økt makt til sjefene. Under dekke av modernisering skrus klokka tilbake For første gang i arbeidervernlovgivningens historie fremmes forslag til lengre arbeidstid: I en situasjon der flere enn er uten jobb, årsverk er overtid og undersøkelser viser at sykefravær øker med ukurante arbeidstider. ALLU går inn for en sammenblanding av arbeidstid, pålagt overtid og frivillig overtid som både kan gi 48 timers uke og gratis overtidsarbeid. Legger man til mulig gjennomsnittsberegning av arbeidstid kan man oppleve 78 timers uke flere uker i strekk. Alt uten at tillitsvalgte kan kreve mer enn drøfting av såkalt pålagt overtid, uten å ha rett til å kontrollere den enkeltes overtidsbruk. I tillegg fjernes retten til kortere arbeidstid ved skift, gis økt adgang til nattarbeid og det generelle forbudet mot søndagsarbeid oppheves. ALLU vil ha flere lausbikkjer i arbeidslivet ved generell adgang til tidsbegrenset ansettelse på inntil 6 mnd, og oppheving av forbudet mot innleie fra såkalte leiebedrifter. Midlertidig ansettelse betyr at arbeidsgiver får et overtak. I tillegg kommer økt økonomisk utrygghet: Problemer med lån i bank. Tap i forhold til sykepenger, ledighetstrygd og pensjonspoeng. Utvalget foreslår dessuten at retten til å stå i stilling kun skal gjelde til behandling i første rettsinstans. Den korte høringsfristen og den omfattende moderniseringen, må medføre at utvalgets innstilling utsettes til etter stortingsvalget i Uttalelse fra FF-Region Oslo: ARBEIDSRETTIGHETER UNDER ANGREP! 6

7 BYGGFAGBLADET 2/2004 Partier som vil ha fagbevegelsens støtte i valgkampen må forplikte seg til ikke å følge ALLUs forslag, og å omgjøre vedtak som Bondevik 2 eventuelt klarer å gjennomføre. LO, YS og UHO står heldigvis sammen om en rekke dissenser som må støttes. Men verbal støtte er ikke nok. Fagorganiserte oppfordres til å gjennomføre demonstrasjoner, aksjoner og politiske streiker for å drive folkeopplysning, og å rette søkelys på konsekvensene av forslagene. ALLU betyr et mer brutalt arbeidsliv og økt press på tariffavtalene det stikk motsatte av et inkluderende arbeidsliv. Fri-flyt-kapitalismens krav til konkurranseevne og rammevilkår gjør ansatte til salderingspost slik vi stadig oftere ser i f. eks EU- land og USA. Kampen for å hindre sosial dumping og undergraving av opparbeidede rettigheter krever faglig solidaritet på tvers av landegrensene. Fellesforbundet må ta initiativ til felles kampkrav og aksjonsdager i sine faglige internasjonaler. Partier som vil ha fagbevegelsens støtte i valgkampen må forplikte seg til ikke å følge ALLUs forslag, og å omgjøre vedtak som Bondevik 2 eventuelt klarer å gjennomføre. Kravene til ny arbeidslivlov: Arbeid på jul-, pinse- og påskeaften stanses kl Den ukentlig arbeidstid lovfestes til 37.5 timer. Stillingsvernet Stillingsvernet må ikke svekkes. Tvert i mot må dette styrkes slik at avskjed og oppsigelsesbestemmelsene likestilles med hensyn til retten til å stå i stilling/motta lønn inntil saken er endelig avklart. Loven må styrke stillingsvernet ved masseoppsigelser. Det må innføres kraftige sanksjoner og bøter ved nedleggelse av bedrifter med overskudd. Gjeninntredelsesretten ved oppsigelser som skyldes innskrenkinger må styrkes. Ansettelsesvilkårene 58 må skjerpes ikke svekkes. En enklere midlertidig ansettelse kan føre til at flere arbeidstakere blir løsarbeidere med et utrygt arbeidsforhold. 55 K og L må også sees i sammenheng med en eventuell uthuling av 58A. Innleie av arbeidskraft må forutsette enighet mellom tillitsvalgte og ledelse. Vikarer må bare kunne innleies for navngitte personer som er i permisjon eller er sykemeldt. Forbund, fagforening, klubb, eller annet forhandlingsberettiget organisasjonsledd, må ha rett til anmeldelses-/stevningsrett overfor bedrifter som bryter inneleiebestemmelser eller 58A. Andre forhold 12 må inneholde ekstra beskyttelse mot trakassering av tillitsvalgte og ansattes representanter. En slik bestemmelse må også inneholde konkrete bestemmelser om rettsforfølgelse og straffebestemmelser. Bortsetting (outsource) av arbeid/ bruk av ekstern konsulentvirksomhet må være forhandlingsgjenstand og bare begrunnet i kompetanse/ressursmangel og at arbeidsgiver ikke selv kan skaffe slik kompetanse/ressurs. Bortsetting av arbeid må ikke under noen omstendighet brukes for å kvitte seg med ansatte. Ved virksomhetsoverdragelse må tariffterte lønns- og arbeidsbetingelser og pensjonsrettigheter opprettholdes. Det må innføres kraftige bøter og sanksjoner mot bedrifter som bedriver sosial dumping eller bryter AML. Verneombudenes rolle må tydeliggjøres og styrkes. Sikre ansattes rett til seriøs bedrifthelsetjeneste. Oslo 13. april Fellesforbundet Region Oslo Vi krever at arbeidslivsloven forandres til arbeidervernloven. Arbeidstid Svekkelser i bestemmelsene om overtid må reverseres. Begrensninger på 10 timer pr. uke og 25 timer pr. 4 uker må tas med. Bestemmelsene om at arbeidsgiverne må avtale overtid med de tillitsvalgte må også tilbake på plass. Dette er viktig også for at arbeidsgiverne ikke skal kunne undergrave tariffbestemmelser om arbeidstid. Bestemmelsen om arbeid på natten må fortsatt være kl Skift- og turnusarbeid må likestilles med hensyn til arbeidstid. Vilkår for søndagsarbeid må være like strenge som for nattarbeid. Ingen liberalisering. Bestemmelsen om stans av arbeid kl før helligdager må opprettholdes. Tømrer og byggfagforeningen: AVSTEMNINGSRESULTATER / TARIFFOPPGJØRET 2004 BEDRIFTSVIS: Bedrift Ja Nei Blanke Forkastet Total FOB: Selvaag Peab Stensrud-Stensrud Realbygg NCC Skanska Nordia Veidekke AFR Stensrud Vedl.h Backe Francke Onsrud Mod.Byggfornyelse Protan OKK Hesselberg Skutle Poststemmer Sum Byggeindustrien: CA Johansson

8 OPPRISS Et viktig fagforeningsvalg: MEDLEMSEIDE INTERESSE- ORGANISASJONER,- eller del av det offentlige apparatet. TEKST: Egil Mongstad 8 Transportstreiken er slutt. En langvarig kamp om et omstridt krav fikk en lykkelig slutt. For oss som har støttet streiken økonomisk og solidarisk, men som ikke kunne støtte kravet var i hvert fall slutten lykkelig; Det ble opprettet et fond for å fremme organiserte arbeidsforhold i bedriftene, mens kravet om et eget lønnstillegg for de organiserte ikke ble innfridd. Dette kravet har vakt en bitter og prinsipiell strid, - ikke bare mellom transportarbeiderforbundet og arbeidsgiverne i HSH, men også innen fagbevegelsen vekker kravet om ulik lønn for organiserte og uorganiserte strid og debatt. Det er ingen stor uenighet om at uorganiserte som koketterer med å spare kontingenten, mens de høster samme fordeler som de organiserte er et alvorlig problem, - det er først når det kommer forslag om hvilke virkemidler vi skal bruke mot gratispassasjerene at uenighetene fagorganiserte i mellom kommer frem. Ufravikelighetsprinsippet I debatten om transportstreiken ble dette begrepet flittig brukt. Hva betyr det? I kortversjonen er dette et ulovfestet prinsipp som slår fast at en arbeidsgiver ikke uten saklig grunn kan forskjellsbehandle ulike arbeidstakergrupper. For eksempel kan ikke en arbeidsgiver, dersom de har flere tariffavtaler, opprette ulike lønns- og arbeidsvilkår for samme arbeid (arbeid av lik verdi). Dette prinsippet blir nå også brukt for å hindre at bedrifter ikke skal tjene på å bruke uorganiserte; De skal i prinsippet ha samme lønn.

9 BYGGFAGBLADET 2/2004 Dette er et krav som kommer fra fagforeningenes barndom, da det ikke var uvanlig at arbeidsgivere hentet inn uorganiserte som var villige til å jobbe under tariff, som et middel til å dumpe lønn, og motvirke fagorganisering. Bryter kravet om et eget lønnstillegg for fagorganiserte med dette viktige prinsippet? Etter min oppfatning, ja. Hvis man kan tenke seg et eget lønnstillegg for LOorganiserte, så kan man tenkes seg at enkelte bedrifter, der fagbevegelsen står svakt, kan innføre lønnstillegg for uorganiserte, for å kjøpe seg unna fagorganisering. Det er og problematisk å definerte hva som er organiserte. Dersom det bare fantes LO, gikk det kanskje ann, men sett at de uorganiserte var smarte nok til å organisere seg i en hyggeforening med lav kontingent, så kan man tenke seg at arbeidsgivere må utbetale fagorganiseringstillegget også til disse. Hvem skal da være dommer og vurdere hvem som er fagorganisert eller ikke? Kampen mot sosial dumping er viktigst Selv om vi kan dele irritasjonen over gratispassasjerene, så er det ikke dette som er hovedproblemet for fagbevegelsen i Norge. Både nasjonalt og internasjonalt er det nok en større utfordring med ulike arbeidstakergrupper som lar seg bruke til lønns- og arbeidsvilkår som ligger langt under tariffavtalen. Jeg tror at vi trenger alle de argumentene vi kan finne i kampen for å få aksept for lik lønn for likt arbeid. I denne kampen må vi i fremtiden stå sammen med mange arbeidstakere som i dag er uorganiserte. Å lefle med prinsipper om at lønna skal variere etter hvor du er fagorganisert, - er etter min oppfatning å leke med ilden. Gratispassasjerene må håndteres der hvor de er; Ute i bedriftene, der organi serte og tillitsvalgte har oversikt over de uorganiserte og deres motiver. En sentral tariffavtale om dette spørsmål vil kunne ramme enkeltindividene urettferdig. Uttrykket Gratispassasjerer er et helt feil uttrykk, brukt generelt om uorganiserte. (Her har jeg brukt et sitat fra Tømrer og Byggfagforeningens forslag til LO- Kongressen): Å kalle denne uensartede gruppen, som de uorganiserte er, for gratispassasjerer, er et forsøk fra enkelte innefor organisasjonene å frata uorganiserte som gruppe alle fornuftige argumenter for å ikke være medlem. En slik unyansert holdning kan bare føre til fiendskap og antagonisering mellom ulike arbeidstakergrupper. De uorganiserte som gruppe må betraktes som våre fremtidige medlemmer. LO må finne andre måter å fremstå som attraktiv overfor nye arbeidstakergrupper, enn å prøve å få motparten til å betale kontingenten for våre medlemmer. Hva slags organisasjon vil vi ha? Da er jeg tilbake til overskriften min. Fra Transportarbeidets side ble det under streiken argumentert med at fagbevegelsen har kjempet frem mange av de velferdsgodene som i dag blir tatt som selvfølge av alle innbyggerne. Dette er selvsagt riktig, - men er det et argument for at enkeltarbeidsgivere skal betale kontingenten for en frivillig interesseorganisasjon? Hvis man mener at fagbevegelsens faglig/politiske fortjenester skal bety lavere kontingent for våre medlemmer, så burde man foreslå at Staten finansierte fagbevegelsen. I og med at LO er premissleverandør og drivkraft for viktige sosiale reformer, så kan man jo, rent logisk, argumentere for at Staten burde betale LO for den jobben de gjør for samfunnet. Det er det ingen som gjør! Hvorfor? Jeg tror at en av grunnene til dette er at erfaringene fra Øst-blokken med statsfinansierte og statsdirigerte fagforeninger skremmer. Men å gi de fagorganiserte et skikkelig fradrag på skatten, for den samfunnsinnsats som de utfører er, etter min oppfatning er farbart kompromiss. Jeg håper at vi, også i fremtiden, vil bevare fagforeningene som kjempende interesseorganisasjoner, heleid av våre medlemmer. Det står ikke i motsetning til å ha samfunnsvisjoner. FAKTA: FORSLAG TIL LO-KONGRESSEN FRA FELLESFORBUNDET REGION OSLO: Gratispassasjerene" irriterer! Mange har sett seg lei på at uorganiserte, som spekulerer i å være gratispassasjerer, høster av godene som fagbevegelsen har kjempet fram. Transportarbeiderforbundet har reist krav om et eget lønnstillegg for LO-medlemmer som skal veie opp for fagforeningskontingenten medlemmene må betale. LO mener at alle arbeidstakere omfattet av en tariffavtale skal ha rettighetene i tariffavtalen. Prinsippet om tariffavtalens ufravikelighet sikrer både at arbeidsgiverne ikke kjøper billigere arbeidskraft eller at arbeidstakerne underbyr hverandre. Det hindrer også at uorganiserte får høyere lønn enn de organiserte. Dette er viktig i de tilfeller hvor arbeidsgiverne velger å motarbeide fagorganisering eller ønske å kjøpe folk fra å organisere seg. LO krever fullt skattefradrag for fagforeningskontingenten. 9

10 INTERVJU INTERVJU MED KJELL RØTTERENG I mai la Tariffnemnda fram sitt høringsutkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for sju petrokjemianlegg. Samme dag ba byggforeningene rundt Oslofjorden Fellesforbundet framsette begjæring for Tariffnemda med krav om allmenngjøring av bestemmelser i Fellesoverenskomsten for byggfag for byggeplasser i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark. Fagbladet har i den anledning slått av en prat med Kjell Røttereng i Fellesforbundet. TEKST: Kjell Skjervø Mange er bekymret for hvordan det skal bli etter EU-utvidelsen. Deler dere bekymringa? Arbeidsvandring er ikke noe problem i seg sjøl. Vi ønsker bygningsarbeidere fra Øst-Europa hjertelig velkommen. Jeg trur de kommer til å berike norsk arbeidsliv. Men de skal ha samme vilkår som oss. Vi må skape tillit. Vi må få dem til å skjønne at vi er på deres side. Det er ikke sikkert det er enkelt. Vi må ikke glemme at ikke alle som kommer har all verdens beste erfaringer med fagforeninger. Norge har tatt i bruk adgangen til overgangsordninger slik som Landsmøtet i Fellesforbundet krevde. Syns du dette har svart til forventningene? Nei, jeg syns ikke det. Jeg trur ikke overgangsordningene får særlig stor betydning for byggenæringen. Det er enighet om at krav om arbeidstillatelse og dermed kravet om tarifflønn ikke gjelder ansatte i polske eller baltiske selksaper som tar entrepriseoppdrag i Norge. Men det har vært uklart om hva som gjelder ved utleieoppdrag? Har forbundet greid å få noen klarhet i dette? Ja, her har det vært ulike oppfatninger. Vi har sendt brev til Kommunal- og administrasjonsdepartementet for å få en avklaring av dette. Men så langt har vi ikke fått noe svar. Hva syns forbundet om utkastet til forskrift om allmenngjøring for de 7 petrokjemianleggene? Forbundsstyret har gjort et enstemmig vedtak om dette. Vi mener utkastet er greit, og vi støtter dette i hovedsak. Men vi vil stramme til når det gjelder reise- og oppholdsbestemmelsene. Det gjelder tolkningen av hva som er hjemreise og bopel. Det heter at for arbeidsoppdrag hvor nattopphold utafor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke de faktiske utgifter for et rimelig antall hjemreiser og nødvendige utgifter til kost og losji. Hva er hjemmet her? Det er der arbeidstakeren har sin permanente bolig. Ikke der han bor midlertidig når han er ute på oppdrag. Videre har tariffnemnda ikke tatt stilling til om vedtaket skal gjelde alle de sju anleggene det er krevd allmenngjøring for. Vi har krevd forskriften gjort gjeldende for alle de 7 anleggene. Fagforeningene som skal håndtere dette må ha rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår der det ikke er tillitsvalgte. 17 foreninger har bedt forbundet om å fremme begjæring om allmenngjøring for de seks fylkene rundt Oslo-fjorden. Hvordan stiller forbundet seg til dette? Vi er positive til henvendelsen. Jeg syns dette er et godt initiativ. Vi har venta på initiativ fra avdelingene i denne saka. 10

11 BYGGFAGBLADET 2/2004 Det har versert påstander om at allmenngjøring bare kan gjøres gjeldende for navngitte prosjekter? Det er bl.a. hevdet flere ganger på forbundets nettside? Dette er ukjent for meg. Jeg var med på behandlinga av lovforslaget da Lov om allmenngjøring av tariffavtaler kom i Formålet med loven ble endra under Stortingsbehandlingen. Det ble strammet til slik at formålet er at utenlandsk arbeidskraft ikke skal kunne arbeide i Norge på ringere vilkår enn våre. Men det er ingenting i loven om at allmenngjøring bare kan gjøres gjeldende for det enkelte prosjekt. Tariffavtalens bestemmelser kan allmenngjøres for hele landet, deler av landet eller for ett eller flere prosjekter. Det kreves at vi skal dokumentere opplysninger som er taushetsbelagte. Dette er håpløst og forferdelig tungvint. Min mening er at bevisbyrden burde vært snudd." Hva med å allmenngjøre bestemmelser for hele byggebransjen? Det er en mulighet. Vi har så langt ikke tatt stilling til dette. Først vil vi ha vedtak i den pågående saken på plass. Dernest må vi ha mulighet til å håndtere almenngjøring. Vi må kunne turnere dette.vi må ha et kontrollapparat på plass.vi må ha mulighet til å avdekke brudd på allmenngjøringsvedtak. Så gjør vi det som tjener bransjen best. KOMMENTAR: Når det er sagt, så er det jo ingen hemmelighet at det ikke har vært motstand i LO mot allmenngjøring. Enkelte har vært veldig reserverte. Sånn har det jo vært i vårt eget forbund også, det vet jo du. Tariffnemda har brukt fire mnd. på å behandle sin første sak. Er ikke det væl lang tid? Ja, det har tatt lang tid. Det har sammenheng med at det har vært stilt store krav til dokumentasjon. Dessuten har det vært holdt to høringsrunder. Men det har også opplagt vært bremseklosser her. Statoil og Hydro, for å nevne to. Neste gang regner vi med at dette går raskere. Det er jo ingenting nytt i det kravet dere har framsatt i forhold til de kravene som er behandlet nå. Kravene fra foreningene rundt Oslo-fjorden er jo mindre omfattende enn det vi gikk ut med på de 7 petrokjemianleggene. De kravene dere har fremmet er alt behandlet i tariffnemnda. Etter loven kan det treffes vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakere har. Hvordan mener du nemnda har håndtert kravet til dokumentasjon? Vi blir egentlig stilt overfor et umulig krav til dokumentasjon. Det kreves at vi skal dokumentere opplysninger som er taushetsbelagte. Dette er håpløst og forferdelig tungvint. Min mening er at bevisbyrden burde vært snudd her. NHO MED NEI TIL ALLMENNGJØRING Tariffnemda skulle egentlig sluttbehandle utkast til forskrift om allmengjøring av tariffavtaler i juni i år. Forskriften var foreslått å gjelde bestemmelser i tre overenskomster for 7 landsbaserte petrokjemianlegg. NHO la fram sin høringsuttalelse samme dag som høringsfristen gikk ut. NHO mener at vilkåret for å allmengjøre tariffavtalene ikke er oppfylt, og at vedtak vil være lovstridig. NHO plasserer seg med dette langt utafor virkeligheten i byggenæringen og hinsides enhver fornuftig diskusjon om sosial dumping. Det er ikke dokumentert at utenlandske arbeidere har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn norske, ifølge NHO. NHO slutter seg ikke til Tariffnemndas forslag om å allmenngjøre deler av tre landsomfattende tariffavtaler på syv petroleumsanlegg på land. - Det er viktig at utenlandske arbeidstakere ikke utsettes for sosial dumping og at bedriftene opptrer ansvarlig og seriøst i forhold til sine ansatte. Det er ikke noe i dokumentasjonen som gir grunnlag for å hevde at utenlandske arbeidsgivere generelt opptrer mindre seriøst enn norske. Det er heller ikke holdepunkter for å slå fast at dette snart vil skje, sier direktør i NHO Sigrun Vågeng. Av loven følger det at Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring, hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønnsog arbeidsvilkår sammenliknet med hva norske arbeidstakere har. NHO mener at det ikke er dokumentert. Vi merker oss at høringsuttalelsen er avgitt på vegne av bl.a. Byggenæringens landsforening (BNL). Mange av BNLs medlemsbedrifter skal i tida framover konkurrere med polske og baltiske selskaper som tilbyr arbeidskraft til en timepris på 140 kroner og billigere. Hvordan de kan leve med en hovedorganisasjon som gjør sitt beste for å sette kroken på døra i egne medlemsbedrifter, er for oss vanskelig å forstå. Tariffnemnda nevner at det har vært vanskelig å skaffe til veie dokumentasjon, bl.a. fordi fagforeningene ikke har innsynsrett i uorganiserte/utenlandske arbeidstakeres lønnsforhold. Bør ikke fagforeningene få en slik innsynsrett? Jo, absolutt. De fagforeningene som skal håndtere dette må ha rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår der det ikke er tillitsvalgte. Vel og merke der det ikke er tillitsvalgte. Der det er tillitsvalgte, er det de som må ha innsynsretten. Dette er også noe å se på i forhold til Hovedavtalen. Også fordi dette er ei svært vanskelig sak for de tillitsvalgte å håndtere aleine. FAKTA: FAKTA OM ALLMENNGJØRING I desember 2003 krevde LO allmenngjort bestemmelser i tre landsomfattende tariffavtaler for 7 landbaserte petrokejmianlegg. I mai 2004 la Tariffnemnda fram utkast til forskrift om allmenngjøring av bestemmelser, bl. a. at arbeidstakere som utfører bygningsarbeid skal ha minst 125 kroner i timen. Samme dag som Tariffnemnda sendte ut sitt høringsutkast, ba byggforeningene rundt Oslofjorden Fellesforbundet om å framsette begjæring for Tariffnemda med krav om allmenngjøring av bestemmelser i Fellesoverenskomsten for byggfag for byggeplasser i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark. 17 avdelinger står bak henvendelsen til forbundet. Det er minstelønnsbestemmelser, arbeidstidsbestemmelser, reise- og oppholdsbestemmelser og brakkebestemmelser som kreves allmenngjort. I juni 2004 gikk NHO hardt ut mot Tariffnemndas forslag: "Et eventuelt vedtak om allmenngjøring ville være lovstridig fordi det ikke er dokumentert at utenlandske arbeidere har påviselig dårligere lønnsog arbeidsvilkår enn norske", skrev arbeidsgiverorganisasjonen. Etter dette snudde flertallet i tariffnemnda. Et flertall i tariffnemnda mente nå at sosial dumping ikke var tilstrekkelig dokumentert. Tariffnemnda vil nå invitere tillitsvalgte fra de anlegg saken gjelder til en høring slik at de kan forklare seg og fortelle om sine erfaringer med sosial dumping. Høringen er berammet til 25. august. 11

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 2. KVARTAL ÅR: Fritjof Gunnar Pedersen ÅR: Helge O. Leret Sigurd Karlsen Wilhelm Hassrød ÅR: Trygve J. Andersen ÅR: Lars Marius Petersen Kåre Engebretsen Hans Henrik Madsen Henry Fagerli Alf Røtterud Arthur Wollert Hansen Magne Thorvaldsen Hugo Pedersen Johan Benterud ÅR: Arne Lønnrusten Leif Arne Holtet Arvid Ensrudhagen Bjarne Olav Burås Ole Rokke Leif Vambeseth Torger Gulliksrud ÅR: Helge Ekornhol Arne Bekken ÅR: Egil Kvamme Willy Kreutz Jan Stenseth Jan-Erik Evander Per Kristian Lytomt ÅR: Einar Grønlund Kristian Grønlund Helge Holten Helge Sæterdal Benny Nymark Erik Breivik MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Jens Gulbrandsen Hans Ragnar Trandem Reidar Berg Hertaas Knut Iversen Arve Moe Lars Kjell Jensen Dagfinn Wulff Reidar Hermod Andersen STYREMØTER 1. HALVÅR august 23. august 6. september 20. september 4. oktober 18. oktober 1. november 15. november 29. november 13. desember. På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl Halvårsmøtet holdes 27. september kl på Kvisten (10. etg. i Møllergt. 37). Foreningsstyret HUSK! Fra 1. juli er kontingenten 1.8% av brutto lønn. Sjekk lønnsslippen din hvis du har kontingenttrekk for å se om arbeidsgiver har husket å redusere. Administrasjonen Vi ønsker alle en riktig god og varm sommer! Å r e m å l s l e i e p å B æ k F RA 1. OKTOBER 2004 ER DET EN LEDIG HYTTE FOR ÅREMÅLSLEIE PÅ EIENDOMMEN BÆK I Å S K OMMUNE. E R DU INTERESSERT? K ONTAKT M ETTE PÅ TLF ELLER E GIL PÅ TLF FOR NÆRMERE OPPLYSNINGER. 12

13 ANNONSE BYGGFAGBLADET 2/2004 FAKTA: Har du lyst til å øke inntekten din? A KKORRDKURS FOR T ØMRERE OG B LIKKENSLAGERE I OKTOBER 2004 Tre ettermiddager på kvisten i Møllergata og 20 oktober fra kl til ca. kl Vi gjennomgår regelverket for akkord i de to fagene, og dere får en enkel servering. Helgen 22. til 24. oktober reiser vi til en av nabobyene i Østlandsområdet, og der blir det anledning tilå praktisere akkordsystemet, gå i dybden på enkelttemaer og bli kjent med andre fagforeningskolleger. TILTALT FOR DRAP! 5 arbeidsgiverrepresentanter, hvorav 2 fra Knut Skutle AS, er tiltalt for uaktsomt drap etter ulykken på Kampen Skole, høsten (Se Fagbladet Bygning 4/02), To svenske unggutter omkom i ulykken. Da Byggfagbladet gikk i trykken, var siktelsen ennå ikke offentliggjort, og vi kommer derfor tilbake i neste nummer med omtale av denne viktige prinsippsaken. Red. A LT DETTE ER GRATIS FOR MEDLEMMER AV TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN P ÅMELDINGSFRIST; SÅ SNART SOM MULIG, SEINEST 30. SEPTEMBER TLF F AKS E - POST snekfaos@online.no STYRET: Datakurs - Gratis for alle medlemmer! O NSDAG 8. SEPTEMBER OG 15. SEPTEMBER 2004, KL PÅ KVISTEN Leder: Nestleder: Sekretær: Visesekretær: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Egil Roald Mongstad Ken Gordon Solfjeld Rune Trønningsdal Terje Årstad Svein Dagfinn Vestheim Jan-Åke Persson Leif Nylenden Bjørnar Nilsen Har du lyst til å lære mer om data? Lære å surfe på internet? Bruke timekonteringsprogram? Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Knut Frode Farholm Ungdomsleder: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Pål Richard Larsen 2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsfører: Mette Ruud P ÅMELDING INNEN UTGANGEN AV AUGUST TIL FORENINGEN: TLF F AKS E - POST snekfaos@online.no eller kontakt en av oppmålerne på Målekontoret Byggfag. Medl.håndtering: Randi Grotterød randi.avd601.ff.@loit.no Studiekomiteen 13

14 NYTT OM RØLP DEN MANNEN SUPER JU, DEN KAN MAN INTE HA NOGOT ATT GJØRA MED TEKST: Kjell Skjervø Et av de store leiefirmaene i Oslo-området har vært Andersson Bygg AS. Firmaet har vært fast inventar på byggeplassene til Øie AS, Bunde Bygg AS og flere. Innehaver: Kent Andersson fra Trollhättan. Kent har samarbeidet med flere av de store kjeltringene i byggebransjen: Gunnar Rask, Geir Stenmark Berg og Mark Stein Hansen. Kent har tjent millioner av kroner på handel med svart arbeidskraft. Inntil han ble han innhentet av skattemyndighetene. Mer enn én gang har vi konfrontert Kent med hans forhold til tvilsomme firmaer og personer. Hver gang har han bedyret at han er blitt lurt, eller utnyttet, eller begge deler. Men Kent har ikke vært så uskyldig som han vil ha det til. Han har vært med på leken. Vi traff Kent på Holmenkollen terrasse i Hans enkeltmannsforetak KA Bygg var innleid til Rexus, som hadde innvendig tømrerarbeider for Lundenes. Det ble arrangert at Lundenes skulle betalte KA Byggs ansatte netto lønn. Ingen betalte skatt og arbeidsgiveravgift. Seinere overtok Lundenes KA Byggs snickare. Som kontaktet oss for å få ut sitt tilgodehavende. KA Bygg ble slått konkurs. KA Byggs snickare fikk sine penger. - Jag ble lurad, bedyret Kent den gangen. - Jag fikk inte en krona. Dom høll sej för magen och skrattade åt mej. Neste gang var på Jessheim i Her hadde LCE tømrerarbeider for Øie. Men LCE skyldte halvannen millioner kroner til skattemyndighetene. Noe som gjorde selskapet tungdrevet. Jobben ble overtatt av Gunnar Rasks firma RCC. Men Rask kom full på byggeplassen og dro med seg oppstasa ungjenter i beste Bør Børson-stil. - Är detta vår arbetsgivare, undrade RCCs skøtsamma snickare. RCC ble droppa. Kent Andersson, som var med, startet Abygg. Abygg overtok RCCs ansatte og jobben for Øie. Senere søkte Abygg sveisere, elektrikere, snickare og malere gjennom svensk arbeidsformidling. Men Abygg var et reint snekkerfirma. Kontaktpersonen var innehaver av det før nevnte kølsvarte LCE. Vi ringer Abygg. En Geir Berg tar telefonen. Geir Stenmark Berg, som er ettersøkt gjennom Interpool for svindel med falske fakturaer for 20 millioner kroner i Netsalg Norge AS, satt altså på denne tida på Abyggs kontor. Senere får vi tak i Kent. Kent har ingen forklaring på plassannonsen. Han har ikke lenger noe med verken nevnte person eller Gunnar Rask å gjøre. Han mener at hans leietaker Geir Berg kanskje kan ha noe med saken å gjøre. Senere får vi skriftlig forklaring: Abygg er forsøkt misbrukt av en person uten noen tilknytning til firmaet. Vedkommende har fått beskjed om at han vil bli politianmeldt dersom han prøver seg en gang til. Sommeren 1998 treffer vi Abyggs snickare på Teisen skole. De er innleid til Falcon Bygg, som har tømrerarbeider for Bunde Bygg. Innehaver av Falcon Bygg: Gunnar Rask. Kent forklarte senere at Teisen skole var et hendelig uhell. Og nå har ikke lenger noe med Rask å gjøre. - Den mannen super ju, den kan man inte ha nogot att gjøra med. Nå flytter Andersson fra Strømsveien 258 til Verkseier Furulunds vei 11. Andersson Bygg er allerede registret her. Her har Geir Stenmark Berg holdt til med Netsalg (som vi innledet denne serien med årgangsrølp med). Andersson Bygg overtar lokalene til Netsalg. Abyggs ansatte blir overført til Andersson Bygg. Virksomheten fortsetter som før med oppdrag for Øie og Bunde Bygg. Sommeren 2001 ble det annonsert i Harstad Tidende etter forskalingssnekkere og jernbindere til en større betongjobb i Oslo. Ikke noe firmanavn. Sekretæren i Tromsø Bygning ringer. Og får tilbud om "svart". Den som kommer med tilbudet: Mark Stein Hansen. Betongjobben viste seg å være Danzasbygget i grustaket på Berger for Øie. Øie har ikke kontrahert noen underentreprenør på betongsida enda. Men Andersson Bygg er bedt om å gi pris på jobben. Vi konfronterer Kent Andersson med historia. Jo, en Mark Hansen, som han 14

15 BYGGFAGBLADET 2/2004 ikke kjente, hadde ringt og spurte om han trengte folk. Jo, det gjorde han. Om Hansen kunne få fram noen folk? Jo, det kunne han. Meninga var at Andersson Bygg skal leie inn folk fra Vekteren Bygg og Interiør. Men at Vekteren har søkt etter folk, eller tilbudt svart, det hadde han ingen anelse om. "Dom høll sej för magen och skrattade åt mej." Kent ordner at vi får snakke med Hansen på telefon. Hansen bekrefter alt Kent har sagt. Hansen kjenner ikke Kent, som han nå ikke en gang husket navnet på. Han bare satt og ringte rundt. Men Mark Hansens firma Byggfag Holding har både før og etter dette fakturert Andersson Bygg AS for til sammen 2 millioner kroner. Det har vært innleid svenske og finske bygningsarbeidere fra Byggfag Holding til Andersson Bygg. Men i Byggfag Holding var det ingen ansatte. Kent ser svært overrasket ut når vi framholder at Byggfag Holding er firmaet til Mark Hansen. Når vi forteller at Gunnar Rask er med, ser han om mulig enda mer overrasket ut. Vi spør hvem i Byggfag Holding han har hatt med å gjøre. Men Byggfag Holding var noe en av hans arbeidsledere hadde holdt på med, ifølge Kent. Nå har kemneren i Oslo har hatt bokettersyn i Andersson Bygg. Det er utbetalt 18 millioner kroner fra Andersson Bygg til svarte firmaer. Kent har gått i banken og tatt ut penger. Penga har han betalt i kontanter til diverse svarte firmaer, eller deres ansatte, ofte på byggeplassen, med eller uten kvittering. Bostyrer i Andersson Bygg bemerker tørt at Andersson måtte forstå at dette ville medføre at hans underentreprenører ville foreta utbetaling av svart lønn til sine ansatte. " Det er utbetalt 18 millioner kroner fra Andersson Bygg til svarte firmaer." Kemneren gjorde Andersson Bygg solidarisk ansvarlig for manglende forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av svarte lønninger for 10 millioner kroner. I mellomtida fortsatte Andersson Bygg virksomheten med innleie av svart arbeidskraft fra Volls Eiendomsservice og PEAX, bl.a. på Øies byggeplass Strømmen Park. Så var det slutt. 20 PÅ BÅNN Anders Blomstrand Bygg & Eiendom AS Ashton Ejendomsselskap Limited Betong Bygg AS Bygge Pet Bygg- og Tømrermester Tim Øhman AS Byggkraft Norge Ditt Ønskehus AS (Ny) Evtom Consulting Tommy Larsson Forge Systems Scandinavia Ltd Nordisk Industri Consult AS No Staal oh Byggteknikk Ltd (Ny) Murer Puds og Fliser Jan Fredriksen Portenbygg AS Sand Invest AS Strøms Interiørentreprenør AS Tom Stian Øhman Bygg Østfold Tom Con Industri AS Vikabygg AS Østlandets Bygg- & Innredningsmontering DA Hus og Hytte Bygg AS Hus og Hytte Bygg AS må ikke forveksles med Skiensfirmaet Hus og Hyttebygg AS, som er et seriøst firma! ffkjell@online.no 15

16 16 ANNONSE

17 BYGGFAGBLADET 2/2004 Visste du at... SIGURD arbeidsmiljølovens 12 forbyr mobbing på arbeidsplassen? Hva er mobbing? Arbeidstilsynet legger til grunn: Mobbing er når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Offeret er ofte ikke i stand til å forsvare seg. En person kan bli utsatt for mobbing både fra ledere og kollegaer. Konsekvenser Det er funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og psykiske plager; Stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, muskel/skjelettplager og problemer med fordøyelse. Andre konsekvenser kan være sosial isolasjon, familieproblemer og økonomiske problemer som følge av nedsatt arbeidsevne. Hvorfor oppstår mobbing? Faktorer som øker risikoen for mobbing: Arbeidsmiljø som tolererer mobbing, plutselige organisatoriske endringer, usikre ansettelsesforhold, dårlig forhold mellom arbeidstakere og ledelse, dårlig forhold mellom kollegaer, ekstremt høye arbeidskrav, mangler i personalpolitikken og mangel på felles verdier, høyt arbeidsbetinget stress og rollekonflikter. Hvis du ønsker å vite mer om dette temaet kan du gå inn på arbeidstilsynets faktasider på internet Egentlig hadde jeg ikke tid til å ta ferie i år. Det høres nesten dumt ut, men det var bare så utrulig mye som skulle ordnes først. Litt uvant, for vanligvis er ferien et etterlengta endelig! Tidsklemma, er et nytt ord som er greit å forholde seg til men som passer dårlig her. Det dreier seg mer om prioriteringer og det som kan utsettes til i morgen... Så er det ikke flere i morgen, det er endelig ferie. Har ikke tid til å ta ferie du liksom, hørt på Tull? Nei skal det prioriteres noen gang, så må det vel være nå! Kan det utsettes til i morgen, så kan det utsettes tre uker til. Jeg liker ikke ordet engang jeg, og bruker det heller ikke. Men det høres stadig oftere. Det er rart med det en ikke liker, det er noen ting som en liker og ikke liker på en måte. For meg er Brynjar Melling og Mulla Krekar en sånn liker og ikke liker ting. Det har ikke noe med saken til mullaen å gjøre, og om hva som er rett eller galt der i gården. Nei da, det dreier seg om å bli dritt lei av å høre det samma gnålet om og om igjen. Hvorfor har den mest PR`kåte advokaten som er å oppdrive frikort i alle medier? Og hvorfor kunne ikke hu Shabana dama tatt og løfta advokaten isteden og satt ham på en øde øy. Tenk en sommer hvor radioen har filter, og bare de gode nyhetene fikk slippe til! Ja, sånn som det var før i tiden. Den gangen det kom noen små regnbyger om natta, det var 25 grader i vannet og sola skinte hele ferien. Det var GOD SOMMER! Det. 17

18 REPOTASJE TEKST: Johan Østberg DE LÆRDE STRIDES Det at de lærde strides kan være relevant i så mange sammenhenger. En god kamerat av meg hadde dette som sitt yndlingsuttrykk, da en av partene i en opphetet disputt ville forfekte å besitte den fulle sannhet. 18 Pensjonistenes lille hjørne Da jeg i slutten av førtiåra var med i gjenoppbyggingen av Elverum by, opplevde jeg å bli del i en spesiell kultur på byggeplassene; Nemlig veddemålkulturen. Det gikk ut på å bli uenig i en konkret sak der det riktige svaret kunne fastslås etter nærmere granskning. Det var fastlagt strenge regler for innsatsen i hvert veddemål og hvordan den skulle effektueres. Partene kunne satse fra en til fem kaffe med to valgfrie kaker til hver kopp, antall kaffe var sjølsagt i forhold til hvor sikre partene var i sin sak. Partene skulle umiddelbart, når det riktige svaret forelå, sammen innta kaffen på nærmeste kafé, der taperen spanderte. Bakgrunnen for denne kulturen var jo at alle byggeforetak der oppe aksepterte som en uskreven lov at det skulle være tjue minutters kaffepause i midtskiftet, og at det var tillatt å innta kaffen på kafé. En måtte bare være nøye med å koordinere det slik at ikke alle forlot byggeplassen samtidig. Vel kan det jo ofte være slik som det uttrykkes i gresk filosofi at: Kunnskapen sitter i hodet og ikke i alderdommen, så er det nå allikevel slik at har en nådd alderdommen så sitter en dog med et vell av erfaringer. Noen angrer for noe de har gjort og andre igjen for det de ikke har gjort. For som en dame på 85 år ga offentlig uttrykk for der hun satt og filosoferte i sin alderdom: Jeg skulle ha slått ut håret mye mer! Dette tror jeg kan være lurt å tenke igjennom for de som enda er underveis og enda har tid på seg før alderdommen siger inn. Det er viktig etter beste evne å ta vare på sin helse, sette tæring etter næring og støtte kreftene som vil bevare fellesskapet og styrke det! Ta skarp avstand fra de som vil gi de som har mye enda mer under skalkeskjul at dette skaper arbeidsplasser. 5. februar dette år deltok Reidar Mørkhagen og jeg på et dagsseminar i regi av Oslo Fylkesforening av Norsk Pensjonistforbund. Her deltok et sekstitalls medlemmer fordelt på 34 yrkes- og arbeidsplassforeninger. Det er mye godt stoff en kunne hente ut av dette seminaret, men la meg bare dvele litt ved hovedbekymringen også der. GAP S K R A TT EN Det var da Josef og Maria gikk fra herberge til herberge for å finne et sted å sove. De kom frem til et herberge og sa til eieren; - Kan vi få låne en seng i natt? Min trolovede venter barn. - Det er jo ikke min feil, sa verten. - Ikke min heller, svarte Josef. (Sakset fra Rëka,- bladet til AFR-klubben) Nemlig rekrutteringen av nye medlemmer. For tross at antall trygdede og pensjonerte personer øker enormt, så går medlemsmassen i Norsk Pensjonistforbund sterkt tilbake. Siden kontingenten er deres økonomi, er de bekymret for å bli svekket i sitt arbeid med å sikre pensjonistene bedre levekår. Derfor har de satt i gang en flere trinns vervekampanje, hvor de vil gi tilbud om et direkte støttemedlemskap, for som de hevder alle pensjonister nyter jo godt av de forbedringer som Forbundet forhandler fram med myndighetene. Da bekymrer det meg litt at pensjonister strides om hvorvidt det er best å være medlem i en pensjonistforening eller et pensjonistparti, slik jeg leser den ene duellen etter den andre på lesernes spalteplass i en Østlandsavis.

19 I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 2/2004 Neste år fyller Tømrer og Byggfagforeningen 120 år. Byggfagbladet vil i tiden fremover trykke klipp fra foreningens 120 års historie. Vi mener at det er mange trekk i dagens samfunnsutvikling som låner trekk fra gamle dager, - før krigens gru og gjenoppbyggingens overoptimisme. Historien gjentar seg, - heter det på folkemunne, men aldri helt identisk, - føyer gjerne historikerne til for å minne om at historien er i utvikling. Historieboka finnes i foreningen, og kan fås gratis ved henvendelse. (Temautvalget er gjort av red.) TEKST: Hallvar Tjelmeland Mellom fagforening og laug Det var ikke slik at industriarbeiderne og håndverkssvennene så å si i et slag brøt med paternalismen og laugssamholdet i og med at de dannet fagforeninger. Det var ikke sjolsagt at arbeiderne skulle organisere seg i motsetning til arbeidsgiverne og borgerskapet verken faglig eller politisk. Ingen av de første fagforeninger på 80-tallet ble danne i motsetning til arbeidsgiverne. I Mekanikernes Forening var flere av styremedlemmene formenn og verksmestre. I Bryggearbeidernes forening var offiserer og funksjonærer representert i styret, og i medlemsfortegnelsen finner man skipsreder Fearnley. Foreninga var dessuten også blant de mer konservative, ikke uten sammenheng med det ovenstående må man tru. Karakteristisk nok ville ikke foreninga delta i hyllingstoget til Bjørnstjerne Bjørnson i 1887 da flere av principalerne har uttalt sin misnøie med at fanen og foreningen har vært med ved en tidligere leilighet. Tobakksfabrikant J.A. Pettersen var i flere år formann i Tobakksarbeidernes forening (stiftet 1881). Også i håndverksfaga var den samme positive innstilling til arbeidsgiverne framherskende her var det tradisjonene fra laugstida som satte sitt preg på de første år. I innkallinga til det håndverksmøtet i 1883 som var foranledningen til opprettinga av Fagforeningenes Centralkomité, var et av de oppsatte tema Foreningers Nytte baade for Arbeider og Arbeidsgiver, og Fagforeningenes Centralkomité uttalte samme år at saavel Principal som Arbeider har samme Interesser og gikk inn for at mestrene skulle ha adgang til fagforeningene. Murernes Union hadde ved stiftinga i medlemmer, deriblant flere av våre anerkjente solide murmestre, som det heter i møtereferatet. Foreningas første formann var mester, og i formålsparagrafen var det da heller ikke motsetningen til mesterne som ble framhevd, men arbeidet for nyttige kunnskapers utberedelse innen håndverket og våke over FAGFORENING I OVER 120 Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i Av Hallvard Tjelmeland. profesjonens interesser. Malersvennene dannet ei fagforening i 1881 som skulle stå på et sjølstendig grunnlag og være ei rein svenneforening. Bakgrunnen var da også et mislykket forsøk på å få en avtale med mestrene om lønnsøkning. Denne foreninga avgikk imidlertid ved en tidlig død. Året etter tok mestrene initiativ til å danne en fellesforening av mestre og svenner, men formannen skulle alltid være mester. Formaalsparagrafen var et tydelig tegne på at det her dreide seg om å gjenoppvekke det gamle laugssamholdet: Foreningens formål er at forene alle Mestere, Svende og Arbeidere inden Malerfaget for at samvirke til et bedre Forhold for derigjennom at vække Sandsen for Profesjonens Udvikling, samt ved belærende Foredrag og Oplæsninger at bidrage til fælles Oplysning og Hygge. Men laugsidyllen var ugjenkallelig brutt, det tok ikke mange år før disse organisasjoner kom ut i sin første streik og definitivt tok skrittet inn på den moderne fagbevegelsens sosialistiske og klassekamporienterte grunnlag. For noen kom denne avklaringa alt på 1880-tallet (for eksempel Tømmermændenes fagforening). Det var derfor ikke noe særsyn eller noe spesielt påfallende i at den første formann i Tømmermændenes fagforening W. Bredesen var mester. Tømmermændenes fagforening var da heller ikke tenkt som en klasseorganisasjon i frontstilling mot arbeidsgiverne. De første lover for foreninga er ikke å oppspore, men i medlemsmøteprotokollen er gjengitt en Motivering af de vedtagne Lover dvs. en nærmere begrunnelse for de enkelte paragrafer. Her er en lengre kommentar til paragraf 1 formålsparagrafen. Denne siteres her i sin helhet da den er svært illustrerende for den laugsbevissthet som stadig må ha stått sterkt: Foreningens Formaal er ikke alene at samle omkring Fanen ved Prosesioner men ogsaa at samle alle af Faget ind i Foreningen, thi kun derved kan vi opnaa vort formaal. Belærende foredrag menes kun de at være som gavner Faget eller skaffe dens Medlemmer Dannelse og Oplysning. 19

20 ANNONSE BLAD B BYGGFAGBLADET RETURADRESSE: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt Oslo SYNFIBER WORKWEAR Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon, salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning. Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land. SYNFIBER KONFEKSJON AS Professor Birkelands vei 35 Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo Telefon: Telefaks: kundeservice@synfiber.no 20