ROT-fradrag Et effektivt virkemiddel mot svart arbeid

Transkript

1 1 ROT-fradrag Et effektivt virkemiddel mot svart arbeid

2 INNHOLD Omfanget av svart arbeid 6 Store avgiftsinntekter forsvinner ved svart arbeid 7 Statlig tap på 70 milliarder kroner 7 Hvorfor er rot-markedet spesielt utsatt for svart arbeid? 8 Lave barrierer for etablering 8 Stort markedspotensial 8 Liten oppdagelsesrisiko 9 Skatteinsentiver er et effektivt virkemiddel 10 Mulig utforming av skattefradrag 10 Alternativ 1: Direkte fradrag på regningen 10 Alternativ 2: Fradrag via selvangivelsen 10 Treffsikkerhet er viktigst 11 Statens inntekter ved et fradrag mot svart arbeid 12 Inntektene forbundet med den svenske ordningen 12 Inntektene for den norske stat 12 Inntektene ved innføringen av et tradisjonelt skattefradrag 12 Vedlegg 1 Beregning over antall svarte oppdrag i rot-markedet 13 Vedlegg 2 Beregning av statens netto proveny 14

3 3 Behovet for, og økonomiske konsekvenser knyttet til, et fradrag mot svart arbeid innen markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg (ROT) Innfør fradrag mot svart arbeid nå! Hvert år omsettes det svarte tjenester for flere milliarder kroner i forbindelse med privatpersoners kjøp av håndverkertjenester. En vesentlig andel av den svarte omsetningen knytter seg til det såkalte rotmarkedet 1 markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg. Alle taper på svart arbeid. Staten går glipp av store beløp i skatte- og avgiftsinntekter. Den seriøse delen av næringslivet utkonkurreres av useriøs virksomhet samtidig som virksomheters skatte- og avgiftssvindel medvirker til redusert jobbtrygghet for de ansatte i bransjene der svart arbeid er utbredt. Virke er opptatt av at myndighetene prioriterer arbeidet med å bekjempe svart arbeid innen byggenæringen generelt, og blant tilbyderne i rotmarkedet spesielt. Vi mener derfor at det snarest bør innføres et eget skattefradrag mot svart arbeid i rotmarkedet. En slik ordning vil både gjøre det lønnsomt å velge hvitt fremfor svart, og gi staten tilbake de tapte skatte og avgiftsinntektene. Ingrid Thinn Bjerke Direktør Virke Faghandel og industriell handel Bengt Herning Direktør Virke Byggevarehandel Et rot-fradrag vil gjøre den seriøse delen av næringslivet til vinnere og bidrar til økt jobbtrygghet for de ansatte. På de neste sidene kan du lese mer om hvorfor et rotfradrag vil være et viktig og riktig virkemiddel for å bekjempe svart arbeid. 1 ROT Brukes som forkortelse for rehabilitering, oppussering og tilbygg. Dette er oppgaver som typisk kan gjennomføres av tiltakshaver selv etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven).

4 4 Om rapporten Hovedorganisasjonen Virke ber myndighetene innføre et skattefradrag mot svart arbeid i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg (heretter forkortet til rot). Hensikten bak skattefradraget er å redusere omfanget av svart arbeid i rot-markedet, og med det bidra til et bedre og mer velfungerende næringsliv innen bransjene som tilbyr rot-tjenester. I tillegg ønsker man å øke statens inntekter gjennom å konvertere ikke-registrert omsetning til inntekter som oppgis til beskatning. I dette notatet drøftes først omfanget av svart arbeid i rot-markedet. Videre vises det til hvorfor spesielt denne delen av byggenæringen er utsatt for virksomheter som tilbyr svart arbeid. I del to av rapporten beskriver Virke to konkrete modeller for hvordan et fradrag mot svart arbeid innen rot-markedet kan utformes. Forslagene er supplert informasjon om de økonomiske konsekvensene knyttet til alternativene som presenteres. Rapporten er utarbeidet av Iman Winkelman, Bransjeanalytiker, Analyse og bransjeutvikling. Arbeidet med rapporten ble avsluttet høsten 2014.

5 5 Oppsummering Et stort antall nordmenn etterspør, eller kjenner andre som etterspør, tjenester de med god grunn har tro at involverer svart arbeid. Tjenester knyttet til rehabilitering, oppussing og tilbygg (ROT) i eget hjem er blant de tjenestene flest oppgir at de kjøper svart. Statens samlede skatte og avgiftsunndragelser tilknyttet svart arbeid utgjør 70 milliarder kroner per år. Bransjene som leverer rehabilitering, oppussing og tilbyggstjenester er særlig utsatt for virksomheter som tilbyr svarte tjenester sammenlignet med byggenæringen for øvrig. Erfaringer fra andre land viser at insentiver gjennom skattesystemet er et effektivt virkemiddel for å redusere og begrense omfanget av svart arbeid innen markedet for rehabilitering, oppussings,- og tilbyggstjenester. Fradragsordninger mot svart arbeid innen markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg kan innføres uten at det medfører reduserte inntekter for staten.

6 6 Omfanget av svart arbeid Hva defineres som svart arbeid? Både internasjonalt og i Norge finnes det flere ulike definisjoner som forsøker å beskrive begrepet svart arbeid på en presis måte. Hovedelementene som går igjen i beskrivelsene er: Svart arbeid innebærer at inntektene fra arbeid ikke oppgis til skattemyndighetene. Hvilke inntekter som ikke oppgis, varierer fra land til land avhengig av aktuelt lovverk/ skattesystem. Selve arbeidet som utføres er ikke ulovlig, og heller ikke markedet som sådan er illegalt. Det er kun skatteunndragelsen som er ulovlig. Flere uavhengige undersøkelser tyder på at det er høy aksept for å etterspørre svarte tjenester i Norge. 24 prosent av de spurte i en fersk undersøkelse oppgir at de har kjøpt svart arbeidskraft. 67 prosent oppgir at de kjenner en eller flere som har fått utført svart arbeid. I en annen undersøkelse fremkommer det at 16 prosent har kjøpt svart arbeid i løpet av de to siste årene. I denne undersøkelsen oppgir 45 prosent at de har kjennskap til andre som har kjøpt svarte tjenester. Selv om ulike undersøkelsene gir ulike svar på hvor stort omfanget av svart arbeid er, har de det til felles at det er håndverkertjenester som kommer høyt opp på listen over hvilke svarte tjenester som etterspørres. Da Norstat på vegne av Finn undersøkte omfanget av svart arbeid innen rot-markedet, oppga 13 prosent av de spurte at de hadde benyttet håndverkere som tar svart betaling, og var villig til å gjøre det igjen. Videre viser Skatteetatens undersøkelse at snekkertjenester er en av de tjenestene flest oppgir at de kjøper svart. Resultatene fra undersøkelsene knyttet til omfanget av svart arbeid i Norge samsvarer med funnene i internasjonale undersøkelser. I en fersk rapport fra Eurostat kommer det frem at 11 prosent av EUs innbyggere oppgir at de har kjøpt varer eller tjenester som de har grunn til å tro at involverer svart arbeid. Og at det først og fremst er reparasjoner i hjemmet og rehabiliteringstjenester som anskaffes svart. Er det mulig å måle etterspørselen etter svart arbeid nøyaktig? Fordi mange oppfatter svart arbeid som umoralsk, er det vanskelig å utvikle et metodeverk for å måle etterspørselen etter svarte tjenester nøyaktig. Selv om full anonymitet garanteres når det gjennomføres spørreundersøkelser om temaet, vil et utvalg av respondentene vegre seg mot å oppgi korrekte opplysninger om egen etterspørsel etter svarte tjenester. Dette i frykt for at opplysningene i etterkant brukes i sammenhenger som er til ugunst for den enkelte respondent, eller i mangel på et ønske om å være åpen om egen atferd av andre, eksempelvis moralske, årsaker. Spriket mellom antall respondenter som oppgir at de selv har kjøpt svarte tjenester, og antall respondenter som oppgir at de kjenner noen (andre) som har kjøpt svarte tjenester, lar seg etter all sannsynlighet forklare ut fra dette. Funnene i spørreundersøkelsene vi refererer til bør derfor først og fremst betraktes som anslag over omfanget av etterspørselen etter svarte tjenester. De faktiske tallene antas å ligge høyere.

7 7 Store avgiftsinntekter forsvinner ved svart arbeid Omfanget av det svarte arbeidet representerer et betydelig inntektstap for staten. For hver krone som ikke blir registrert og oppgitt til skattemyndighetene, går staten glipp av merverdiavgift. I tillegg mister staten betydelige skatte- og avgiftsinntekter knyttet til manglende betaling av arbeidsgiveravgift og manglende beskatning av overskudd fra næring. Dette inkluderer skatt på årsresultatet og skatt på utbytte fra virksomheten. Får de ansatte i virksomheten hele eller deler av inntekten utbetalt svart, medfører det et tap for staten knyttet til manglende innbetaling av korrekt skatt knyttet til arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt er belastet med trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt, og, ved inntekt over et vist beløp, toppskatt. Arbeidsgiveravgift- og trygdeavgift (265 mrd kr / 20 prosent) er sammen med merverdiavgift (236 mrd kr / 18 prosent) to store og viktige inntektskilder på statsbudsjettet, og overstiger i sum petroleumsinntektene på statsbudsjettet med drøyt 100 mrd kroner. I 2013 var statens inntekter over statsbudsjettet eksklusive lånetransaksjoner på 1314 mrd kroner. Ved svart arbeid går staten helt eller delvis glipp av 38 prosent av disse inntektene. Inkluderer vi skatt på formue og inntekt, er vi oppe i et enda større latent inntektstap. Statlig tap på 70 milliarder kroner I Norge har man ikke foretatt nøyaktige beregninger av myndighetenes samlede tap knyttet til svart arbeid. Slike beregninger er beheftet med betydelig usikkerhet i mangel på registrerte tall som sier noe om summen av inntektene som unndras beskatning. Ved å sammenligne norske forhold med svenske, er det imidlertid anslått at skatte og avgiftsunndragelsene knyttet til svart arbeid i sum beløper seg til drøyt 70 milliarder kroner per år. Til sammenligning vil en Hvor stort er markedet for svarte tjenester innen rehabilitering, oppussing og tilbygg? I følge en undersøkelse i regi av Prognosenteret (Byggmonitor / april 2014) har 30 prosent av husholdningene konkrete planer om å gjennomføre innvendig oppussing de neste 12 månedene. Tidligere undersøkelser viser at tallet har variert noe over tid. Det antas at avviket mellom de som planlegger å pusse opp, og de som faktisk pusser opp, er lite over tid. Undersøkelsen gir støtte til denne antakelsen. Sammenholder vi ulike anslag over hvor mange som pusser opp med anslag over hvor stor andel som kjøper svarte rot-tjenester, ser vi at markedet for svarte tjenester innen rehabilitering, oppussing og tilbygg er betydelig. Antar vi at 10 prosent av husholdningene som planlegger å pusse opp, kjøper svarte rot-tjenester tilsvarer dette en årlig etterspørsel i det svarte rot-markedet på nærmere oppdrag. Dersom andelen som kjøper svarte tjenester øker til 20 prosent, og vi holder fast ved at det er 30 prosent som pusser opp, øker etterspørselen i det svarte rot-markedet til oppdrag hvert eneste år. Det sier seg selv at en slik størrelse på oppdragsvolumet representerer en betydelig omsetningsverdi og gir et stort marked for de som tilbyr svarte tjenester i rot-markedet. Se vedlegg 1 for fullstendig beregning. eventuell fjerning av hele formueskatten medføre et anslått, årlig provenytap for staten på 12 til 15 milliarder kroner. En internasjonal undersøkelse i regi av AT Kearney peker på at den svarte økonomien i Norge kan være så stor som 420 milliarder kroner. I så fall vil hver 7. krone tilhøre den svarte økonomien. Selv om tallene i Fig 1: Oversikt over inntektene på statsbudsjettet, eksklusive lånetransaksjoner (2013). Petroleumsinntekter (401 mrd kr) Arbeidsgiver- og trygdeavgift (265 mrd kr) Merverdiavgift (236 mrd kr) Skatt på formue og inntekt (252 mrd kr) Andre inntekter (160 mrd)

8 8 undersøkelsen er beheftet med betydelig usikkerhet, gir det en indikasjon på at det foregår betydelig skatteunndragelse i Norge. Norge er dessuten at av de landene som kommer høyest opp på AT Kearneys oversikt over hvilke land der svart arbeid er mest utbredt, målt etter den svarte økonomiens andel av den samlede økonomien. Nordmenns samlede vare- og tjenestekjøp knyttet til oppussing i eget hjem er anslått til minst 65 milliarder kroner per år. Sett i sammenheng med størrelsen dette markedet representerer, og funnene fra ulike undersøkelser tilknyttet kjøp av svarte håndverkertjenester, er det grunn til å tro at skatte- og avgiftsunndragelsene tilknyttet rot-markedet beløper seg til flere milliarder kroner per år. I AT-Kearneys undersøkelse trekkes bygg og anleggsbransjen frem som den sektoren der det foregår mest svart omsetning. Selv om dette er en stor bransje der bransjene som leverer til rot-markedet sannsynligvis er i mindretall, gir det støtte til antakelsen om at skatteunndragelsen i sektoren er betydelig. Hvorfor er rot-markedet spesielt utsatt for svart arbeid Markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg er et fragmentert marked som innbefatter mange bransjer og ulike oppdragstakere. En naturlig avgrensning er å definere rot-markedet som markedet for små-arbeider som kan utføres av hvem som helst i henhold til plan og bygningsloven. Typiske eksempler på rot-oppdrag er malingsjobber, mindre snekkerarbeider og andre fysiske arbeidsoppgaver tilknyttet inne- og uterommet. Lave barrierer for etablering, stort markedspotensial og liten oppdagelsesrisiko ved bevisste brudd på skatte- og avgiftslovgivningen er viktige årsaker til at rot-markedet er spesielt utsatt for svart arbeid sammenlignet med andre deler av bygg- og anleggsbransjen. Lave barrierer for etablering Ved nybygg er det behov for kunnskap om relevante lov og forskrifter som angir hvordan arbeidet skal utføres. Blant annet skal det søkes om gjennomføring av tiltaket før det igangsettes. Dette skal gjøres av foretak med ansvarsrett. Disse barrierene for etablering er fraværende i rot-markedet, der små-arbeider kan forestås uten nærmere krav til kompetanse. Mange av tjenestene tilknyttet rot kan dessuten utføres av ufaglært arbeidskraft uten at det har avgjørende betydning for den opplevde kvaliteten på arbeidet som utføres. Mangelen på barrierene som dominerer i byggemarkedet forøvrig gjør rot-markedet til en arena der alle kan konkurrere om å levere tjenester. Dette har bidratt til at Rot-markedet har blitt det foretrukne markedet å betjene for svært mange virksomheter. Rot-markedet har også tiltrukket seg mange enpersonsvirksomheter / små virksomheter som i mangel på offentlig godkjenning (ansvarsrett), formell kompetanse (faktisk eller dokumentert) eller tilstrekkelige språkferdigheter har vært kvalifisert fra å eie eller bekle posisjoner i andre deler av byggenæringen. Veksten i antall slike virksomheter Hva er sammenhengen mellom plan- og bygningsloven, søknadsplikt og rot-markedet? Plan og bygningsloven er definerende for all byggevirksomhet i Norge. Etter lovens 1-6 omfattes både oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, av loven. I utgangspunktet kan det ikke utføres tiltak uten at søknad på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse. Hovedregelen er at det ved søknadsplikt også foreligger krav til at søknad, prosjektering, utførelse og kontroll skal forestås av foretak med ansvarsrett. I loven gjøres det imidlertid unntak for søknadsplikt for enkelte mindre tiltak. Loven åpner også for at det i forbindelse med enkelte mindre tiltak der det foreligger søknadsplikt, ikke stilles krav til hvem som kan forestå utførelsen. Ulike bestemmelser knyttet til hvem som kan utføre ulike oppdrag (ansvarlig foretak versus alle), hvilket ansvar som påhviler ansvarlig utfører og hvilken rolle kommunen har som tilsynsmyndighet, bidrar til å skille rot-markedet fra byggemarkedet forøvrig. Mens byggemarkedet gjennomgående er strengt regulert, er markedet for mindre tiltak (herunder rehabilitering, oppussing og tilbyggsoppdrag) i praksis uregulert.

9 9 må sees i sammenheng med EUs utvidelse østover i 2004/2007, og den betydelige arbeidsinnvandringen dette har medført de senere år. Kombinasjonen av et stort og gjennom flere år sterkt voksende - antall små virksomheter i rot-markedet, mange av dem drevet av personer med lav eller ingen kunnskap om skattesystemet, er et utslag av de lave etableringsbarrierene. Dette anses i neste omgang for å være en viktig forklaring på hvorfor antall tilbydere av svart arbeid er betydelig. De lave etableringsbarrierene i rot-markedet har dessuten hindret profesjonaliseringen og konsolideringen som har vært nødvendig for å overleve i andre deler av byggenæringen. Det har heller ikke hjulpet på at det, parallelt med veksten i antall tilbydere i rot-markedet, synes å ha oppstått en økende aksept for at håndverkere kan utføre svarte små-oppdrag i hjemmet. Stort markedspotensial Flere hundre tusen husstander gjennomfører hvert år små-arbeider i hjemmet, herunder rehabilitering, oppussing og tilbygg. Selv om beløpet som anvendes av den enkelte husholdning er langt lavere enn ved eksempelvis nybygg, representerer rot-markedet i sum et betydelig omsetningspotensial for både tjenesteleverandører og varehandelen. Størrelsen på markedet, i kombinasjon med at kundemassen er svært fragmentert, gjør rot-markedet til et attraktivt marked for aktører som tar svart betaling. Først og fremst ved at det er mange oppdrag å konkurrere om til enhver tid. Det reduserer behovet for å bygge langsiktige relasjoner mot utvalgte oppdragsgivere. I neste omgang gjør det virksomheten mindre sårbar mot sannsynlige konsekvenser (utestengelse fra anbudsprosesser, svartelisting som leverandør m.m.) som følger av at skatteunndragelsene eventuelt skulle bli avdekket. Et fragmentert marked med mange små oppdrag gjør det også mulig å drive en mer sofistikert form for skatteunndragelse, ved at deler av omsetningen holdes hvit, mens andre oppdrag påtas mot svart betaling. Summen av antall oppdrag gjør det vanskelig å vurdere hvorvidt omsetningen står i et rimelig forhold til antall gjennomførte oppdrag. Dette må også sees i sammenheng med at rot-markedet i motsetning til andre deler av byggemarkedet der det foreligger statistikk og leveransene lar seg tydelig etterberegne ikke gjør det mulig å etterprøve enkeltaktørers forventede omsetning i relasjon til markedsstørrelsen som helhet. anleggsbransjen skiller seg ut som den bransjen der flest oppgir at de opplever liten eller svært liten risiko for at bevisste skatte og avgiftsunndragelser blir oppdaget. Det er flere forhold som peker i retning av at funnene i undersøkelsen lar seg overføre direkte til tilbyderne i rot-markedet. Vi har allerede nevnt at rot-markedet er den delen av byggenæringen som er minst regulert, og ikke omfattes av myndighetenes krav til søknad/tillatelse før igangsetting. Offentlige kontrollinstanser har dermed ingen spor de kan følge for å identifisere og kontrollere virksomhetene i rotmarkedet, slik tilfellet er ved øvrige tiltak etter plan og bygningsloven. Videre er det relevant å peke på at det fortsatt foregår betydelig kontantomsetning mellom oppdragsgiver og utfører i rot-markedet. Dette medvirker til å redusere både den oppfattede (og faktiske) oppdagelsesrisikoen sammenlignet med de deler av byggenæringen der oppgjørstransaksjonene utelukkende foregår elektronisk/digitalt (og dermed blir sporbar for ettertiden). I tillegg medfører mangelen på bokførings/ regnskapsplikt for privatpersoner at rot-tilbydernes oppgjør ikke lar seg spore som en registrert kostnad hos oppdragsgiver i motsetning til hva tilfellet er når det foregår en oppgjørstransaksjon mellom to næringsdrivende som begge har regnskapsplikt. Dette vil følgelig også medføre at risikoen for å bli avslørt er langt lavere i rot-markedet enn i andre markeder, ved at myndighetenes bokettersyn ikke treffer tilbyderne av rot-tjenester med mindre de selv blir gransket. De beskrevne forholdene i avsnittene over bidrar i sum til å gjøre rot-markedet til den delen av byggemarkedet som sannsynligvis har minst faktisk oppdagelsesrisiko ved skatte og avgiftsbrudd. I diskusjonen om hvorfor rot-markedet er særlig utsatt for svart arbeid, er dette relevante forklaringer som bør tillegges vekt ved siden av de strukturelle forholdene knyttet til markedsstrukturen og (de manglende) barrierene for etablering. Liten oppdagelsesrisiko Gjennom en undersøkelse Sentio har gjennomført på vegne av Skatteetaten fremkommer det at det foreligger tydelige forskjeller mellom ulike bransjer med hensyn til oppfattet oppdagelsesrisiko. Bygg og

10 10 Skatteinsentiver er et effektivt virkemiddel Skattesystemet har grovt sett to hovedformål: å sikre staten tilstrekkelige inntekter for å bære statens kostnader, og å bidra til sosial utjevning mellom ulike inntekts- og formuegrupper i samfunnet. Både høyre og venstresiden i norsk politikk har imidlertid også benyttet skattesystemet som et viktig virkemiddel for å motivere innbyggerne til å ta riktige valg. Disse virkemidlene har ikke vært begrunnet i symmetriprinsippet 2 som skatteloven forøvrig bygger på, men snarere i et ønske om å «insentivere» for å oppnå ønsket atferd i befolkningen; Få virkemidler er mer effektive enn å gjøre det økonomisk lønnsomt å opptre riktig. Både fradragsordningen for fagforeningsmedlemskap og innføringen av skattefradrag for boligsparing blant unge (BSU) er eksempler på skattefradrag som er begrunnet i et politisk ønske om å fremme en bestemt type atferd. I begge tilfeller har politikerne funnet det mest effektivt å ta i bruk skattesystemet for å oppnå bestemte politiske målsettinger - selv om det også har vært mulig å oppnå disse gjennom andre politiske tiltak. Forklaringen ligger i at skattefradrag har vist seg å være en enkel og effektiv metode å oppnå ønsket atferd på, sammenlignet med bruk av andre virkemidler som eksempelvis holdningskampanjer eller direkte tilskudd. Det er relevant å peke på dette nettopp fordi et fradrag mot svart arbeid i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg sannsynligvis også vil være det enkle og mest effektive virkemiddelet for å redusere omfanget av svarte tjenester i dette markedet på. Et skattefradrag gir en umiddelbar insentiveffekt som, i likhet med andre fradragsordninger, har en sterk effekt på skattyters atferd. I dette tilfellet vil insentiveffekten lede til redusert etterspørsel av svart arbeid. Med påfølgende vekst i registrert omsetning tilknyttet bransjene som leverer tjenester i rot-markedet. Mulig utforming av skattefradrag Det finnes ulike måter et fradrag kan utformes på. Vi har valgt å presentere og beskrive to ulike modeller som begge er treffsikre ordninger 2 Symmetriprinsippet innebærer at inntekter som gjøres til gjenstand for skatteplikt, motsvares av at tilsvarende kostnader skal gå til fradrag i skattegrunnlaget. Eksempelvis må man etter det norske skattesystemet betale skatt av renteinntekter (kapitalinntekter). Tilsvarende gis det fradrag i alminnelig inntekt for rentekostnader (kapitalkostnader). sett i relasjon til formålet; å få flere til å velge bort svart arbeid i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg. Alternativ 1: Direkte fradrag på regningen Et rot-fradrag kan utformes som en ordning der en prosentvis andel av arbeidskostnadene tilknyttet oppdraget trekkes direkte fra fakturaen som kunden mottar av håndverkerfirmaet. Beløpet som trekkes av fakturaen får firmaet tilbakebetalt fra staten. En slik ordning må avgrenses gjennom å stille krav til hvilke oppdrag som skal gi grunnlag for fradrag og hvilke kostnader som skal refunderes. I tillegg må det fastsettes en øvre grense for kostnader og andel av kostnader det skal kunne gis refusjon for gjennom fradraget. ROT-fradraget som svenske myndigheter har innført bygger på ordningen som beskrevet over. Her tilkjennes skatteytere som eier bolig eller fritidsbolig skattefradrag for inntil 50 prosent av arbeidskostnadene ( begrenset oppad til ,-) når det ansettes håndverkere til oppussing, reparasjon, ombygging eller påbygging. Når firmaet fakturerer kunden, trekkes rot-fradraget av arbeidskostnadene. Beløpet som kunden slipper å betale, får firmaet tilbakebetalt fra det svenske skatteverket. Fradraget gjelder kun for arbeidskostnader inklusive moms, og ikke kostnader tilknyttet materialer, transport og lignende. Alternativ 2: Fradrag via selvangivelsen Skattefradraget kan også utformes som et ordinært skattefradrag, ved at det gis anledning til å føre en andel av arbeidskostnadene til fradrag i alminnelig inntekt på skattyters selvangivelse. Fradraget kan utformes som ethvert annet fradrag, med rapportering enten i egen rubrikk eller i Post 5.0 Andre opplysninger. Et slikt fradrag må defineres nærmere gjennom å angi hva som skal kvalifisere til fradrag, hvilke kostnader som skal være fradragsberettiget og sum kostnader det maksimalt skal være mulig å kreve skattefradrag for. Dette lar seg relativt enkelt definere inn i en lovtekst som kan inngå som del av skattelovens kapittel 6 Alminnelig inntekt fradrag.

11 11 Treffsikkerhet er viktigst For Virke er innføring av et rot-fradrag overordnet spørsmålet om hvordan fradraget i detalj bør utformes. Uavhengig av hvordan fradraget innrettes, bør det imidlertid legges vekt på at ordningen utformes på en slik måte at man; Gjør ordningen mest mulig treffsikker i forhold til formålet Hovedformålet bak rot-fradraget bør være å redusere omfanget av svart arbeid tilknyttet privatpersoners kjøp av håndverkertjenester i forbindelse rehabilitering, oppussing og tilbygg. Ordningen bør derfor være tilpasset dette, og ikke forsøke å oppfylle et batteri av ulike politiske målsettinger. Det vil bidra til at ordningen blir et spisset fradrag som virker direkte inn på problemet som skal løses. En tydelig målsetting gjør det dessuten mulig å foreta en presis kost/ nyttevurdering av tiltaket, der provenyinntekter sammenholdes med statens utbetalinger, og nettogevinsten blir ledende for hvorvidt ordningen har livets rett. Minimerer de administrative kostnadene forbundet med ordningen De administrative kostnadene, målt både ved staten og næringslivets ressursbruk tilknyttet et rotfradrag, bør være så lave som mulig. Ordningen bør utformes enklest mulig og innrettes på en slik måte at skatteetatens kontrollbehov kan ivaretas på en ubyråkratisk måte. Ved å stille krav til hvilke virksomheter som skal inngå i ordningen, kan myndighetene sørge for effektiv kontroll med at det kun innrømmes skattefradrag ved bruk av foretak som overholder skatte- og avgiftslovgivningen. Rent praktisk kan dette løses gjennom at myndighetene i samarbeid med bransjen utarbeider en merkeordning som gjør det tydelig overfor forbrukerne hvilke virksomheter som er godkjente virksomheter som gir rett til rot-fradrag, og at denne merkeordningen kobles mot krav om levering av en årlig attestasjon fra foretakets revisor. Attestasjonen bør bygge på eksisterende kontrollhandlinger som foretas i forbindelse med revisjon av foretakenes årsregnskap, eventuelt i kombinasjon med egne kontrollhandlinger som gir myndighetene betryggende sikkerhet for at særskilte krav knyttet til merkeordningen oppfylles. Unngå utilsiktede tilpassingseffekter Fradraget bør utformes på en måte som minimerer utilsiktede tilpasningseffekter av fradraget. Dette innebærer blant annet at man må avgrense fradraget med hensyn til hva det gis fradrag for, og hvordan man dokumenterer kostnadene tilknyttet dette. Her er det særlig relevant å se til Sverige og lære av erfaringene det svenske skatteverket har gjort seg etter flere år med rot-fradrag. Dette inkluderer en vurdering av hvordan man kan unngå at ikke-fradragsberettigede kostnader tilknyttet tjenesteleveransen (eksempelvis transport eller vareinnsats) kamufleres som del av kostnadene det innrømmes fradrag for. Virke viser til Regjeringens politiske plattform og formuleringen knyttet til utredning av gevinster og konsekvenser av et rot-fradrag. Som del av denne utredningen bør man også se nærmere på alternative modeller for hvordan et rot-fradrag best kan innrettes, jamfør kriteriene beskrevet over. Statens inntekter ved et fradrag mot svart arbeid Vanligvis reduserer skattefradrag statens inntekter. Et rot-fradrag virker motsatt for hver krone som gis i skattefradrag, får staten mellom 1,4 2 kroner i økte inntekter. Konverteringen fra svart til hvit økonomi gjør et rot-fradrag lønnsomt både for den som benytter seg av ordningen, for staten, og for den seriøse delen av næringslivet. Den direkte gevinsten av rot-fradraget kan beregnes ved å sammenholde statens inntekter fra ordningen, med statens utbetalinger i forbindelse med skattefradraget. Erfaringer fra Sverige tyder på at myndighetene tjener mer enn de taper på ordningen. Inntektene forbundet med den svenske ordningen I en evaluering av den svenske ordningen fremkommer det at det svenske skatteverket utbetalte 13,5 milliarder SEK i rot-fradrag i 2010, og at forbrukerne betalte like mye. Med et tillegg på 30 prosent for materialkostnader gir dette en omsetning på 35 milliarder SEK. 53 prosent av omsetningen fikk staten tilbake i merverdiavgift, inntektsskatt og arbeidsgiveravgift (til sammen 18,5 mrd. sek). For hver krone i fradrag ble inntekten til statskassen dermed 1,38 kroner. Den samme evalueringen peker dessuten på at rotfradraget også indirekte medfører en betydelig økning i statens inntekter, ved at rot-fradraget bidrar til økt sysselsetting, flere bedriftsetableringer og økt konsum. I Sverige er den samlede sysselsettingseffekten tilknyttet ordningen beregnet til å være i sjiktet personer. Veksten i skatteinntekter anses å være vesentlig i relasjon til dette. Uten at det er beregnet nærmere, har et skattefradrag for svart arbeid også en positiv effekt i form av reduserte utbetalinger over stønadsbudsjettet. Når flere går fra passivitet til aktivitet reduseres statens utbetalinger til arbeidsledighetstrygd og arbeidsmarkedstiltak. I sum bidrar denne effekten, sammen med virkningene som påpekt i avsnittene over, til at den svenske staten nær har doblet sine inntekter som følge av innføringen av rot-fradraget.

12 12 Inntektene for den norske stat Erfaringene fra Sverige viser at et rot-fradrag kan øke statens inntekter med flere milliarder kroner dersom en lignende ordning innføres i Norge. Først og fremst ved at flere vil etterspørre hvite tjenester fremfor svart arbeidskraft. Men også gjennom at et skattefradrag for rot-tjenester vil bidra til økt etterspørsel etter tjenestene som innbefattes av ordningen. Det er usikkert hvilken modell norske politikere vil gå for ved en eventuell innføring av et skattefradrag mot svart arbeid i rot-markedet i Norge. Dette gjør det også vanskelig å beregne statens forventede inntekter ved en slik ordning. Legger man til grunn en lignende ordning som den man opererer med i Sverige, gir forholdstallene (1,4 2) en god indikasjon på at staten uansett vil gå i pluss dersom man innfører den svenske modellen i Norge. Inntektene ved innføringen av et tradisjonelt skattefradrag Som beskrevet nærmere over, kan man alternativt se for seg at norske myndigheter utformer et rot-fradrag som et ordinært skattefradrag, med fradragsrett for et bestemt beløp og en bestemt type (rot)tjenester hvert år. Et slikt fradrag vil være identisk med andre typer fradrag slik folk flest kjenner dem, som eksempelvis fradrag for fagforeningskontingent og foreldrefradrag. Fradragene virker skattereduserende ved at alminnelig inntekt reduseres tilsvarende fradragets størrelse, og at skattegrunnlaget (beløpet det trekkes 27 prosent skatt av) dermed blir lavere enn det ellers ville ha blitt. Ved å sammenholde antall husholdninger som planlegger å pusse opp hvert år, med opplysninger som sier noe om hvor mange som kjøper svarte håndverkertjenester, er det mulig å foreta en beregning av statens inntekter og utbetalinger forbundet med et skattefradrag mot svart arbeid i rot-markedet. Slik Virkes beregning i vedlegg 2 til denne rapporten viser, er det fullt mulig å innføre en ordning i Norge der man både innfører fradrag for kjøp av hvite håndverkertjenester på inntil ,- inklusive mva, og samtidig øker statens netto inntekter. Dersom ordningen benyttes av personer hvert år, gir det staten en merinntekt på mer enn 125 millioner kroner årlig. Skatt av personlig utbytte (27 prosent, justert for eventuelt skjermingsfradrag) Et rot-fradrag vil dessuten bidra til å gi staten økte inntekter og reduserte utbetalinger gjennom: Vekst i innbetalingene knyttet til skatt på personinntekt (trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt og eventuelt toppskatt), ved at flere blir ansatt i registrerte virksomheter. Dette er ikke tatt hensyn til i beregningen, men utgjør et vesentlig beløp. Vekst i inntektene knyttet til sysselsetting og konsum, drevet av at flere vil erstatte egeninnsats med kjøp av håndverkertjenester i rot-markedet. Også dette representerer et betydelig beløp i økte skatte- og avgiftsinntekter. Nedgang i stønadsutbetalinger tilknyttet arbeidsledighetstrygd og arbeidsavklaringsprogram. Usikkerhet knyttet til den økonomiske effekten av dette. Ikke tatt med i beregningen. Redusert (risiko for) trygdemisbruk knyttet til bl.a. mottak av trygdeytelser parallelt med opptjening av arbeidsinntekt. Heller ikke dette er tatt med i beregningen. For den enkelte som benytter seg av fradraget vil ordningen medføre en netto reduksjon i kostnadene knyttet til kjøp av tjenester tilknyttet rehabilitering, oppussing og tilbygg. Kostnadsreduksjonen tar form av redusert alminnelig inntekt, med påfølgende reduksjon av beløpet det skal beregnes skatt av (27 prosent). Tabellen under gir en oversikt over skattereduksjonen /reduksjonen i kostnadene tilknyttet kjøp av hvite rottjenester: Fradragets størrelse: Netto skattelette/reduksjon i kostnadene tilknyttet kjøp av hvite rot-tjenester: , , , , , , , , , ,- Regnestykket går i pluss fordi uregistrert omsetning konverteres til registrert omsetning. Dette medfører økte skatte- og avgiftsinntekter knyttet til: Merverdiavgift som regnes av ordinær omsetning (25 prosent) Arbeidsgiveravgift som beregnes av brutto lønnskostnader (0 14,1 prosent) Skatt av overskudd i næring (27 prosent)

13 13 Vedlegg 1 Beregning over antall svarte oppdrag i rot-markedet Beregningen nedenfor gir et anslag på antall svarte oppdrag i rot-markedet per år. Beregningen er basert på sammenheng mellom sum antall husholdninger i Norge, antall husholdninger som planlegger oppussing de neste 12 månedene, og ulike estimat over antall husholdninger som kjøper svarte håndverkertjenester. Antall husholdninger som planlegger oppussing neste 12 md Antall husholdninger som kjøper svarte håndverkstjenester 10% 15% 20% 25% 20% % % % Forklaring til tabell: Tallene som fremkommer i tabellen angir estimat over antall svarte oppdrag i rot-markedet per år, basert på en sammenstilling mellom antall husholdninger som planlegger oppussing de neste 12 månedene og ulike estimat over andel av husholdningene som kjøper svarte håndverkertjenester i forbindelse med oppussing. I tillegg kommer antall oppdrag i forbindelse med rehabilitering og tilbygg. Antall husholdninger i beregningsgrunnlag: (SSB).

14 14 Vedlegg 2 Beregning av statens netto proveny Beregningen viser statens netto inntekter (forventede innbetalinger fratrukket forventede utbetalinger) ved innføring av et fradrag mot svart arbeid for privatpersoners kjøp av hvite tjenester i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg. Beregningen er gjennomført for ulike størrelser av skattefradraget og med utgangspunkt i ulikt antall personer som vil benytte seg av fradraget. Beregningen er basert på en ordning der den enkelte skattyter kan trekke et bestemt beløp av alminnelig inntekt, og med det redusere beløpet det skal beregnes skatt av (27 prosent). Dette er identisk med hvordan de fleste eksisterende fradragsordninger i skattesystemet er utformet per i dag. Antall som ber om fradrag Andel kostnader det kreves fradrag for (inkl. mva) kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Forklaring til tabell: Tallene som fremkommer i tabellen angir statens netto inntekter ved innføring av et skattefradrag for privatpersoner for kjøp av hvite håndverkertjenester. Tabellen må leses ved å sammenligne antall som ber om fradrag, med ulike foreslåtte varianter for skattefradragets størrelse (i tabellen definert som andel kostnader det kreves fradrag for inkl.mva). Beregningen er basert på følgende forutsetninger: 27 prosent skattefradrag i alminnelig inntekt for kostnader til kjøp av hvite håndverkertjenester inntil et bestemt beløp (etter nærmere retningslinjer) 25 prosent merverdiavgift 14,1 prosent arbeidsgiveravgift 27 prosent skatt på årsresultat 27 prosent skatt på utbytteinntekter Gjennomsnittlig fakturert timepris for håndverker: 500,- inkl.mva. Gjennomsnittlig timelønnskostnad for håndverker: 182,50,- Resultat før skatt på 10 prosent av virksomhetens omsetning

15

16 16 Tlf: Faks: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge