STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 Orientering om arbeidet knyttet til bosetting av flyktninger, ved prosjektleder Sølvi Bergset. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 99/16 Sak 100/16 Sak 101/16 Sak 102/16 Sak 103/16 REFERATSAKER FORMANNSKAPET ENDRING AV STYRINGSFORM I GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET PERIODISERING MELLOM ÅR KS SPØR - DEBATTHEFTE 2017 RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER (Ettersendes) Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/1862 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 99/16 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Innkalling til representantskapsmøte for Gudbrandsdal Krisesenter IKS. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 11

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 034 Arkivsaksnr.: 16/1765 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 100/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Edel Klaape-Aasdal ENDRING AV STYRINGSFORM I GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL Vedlegg: - Retningslinjer for Frivilligsentraler fra Kulturdepartementet - Gausdal Frivilligsentral sine vedtekter. - Brev til landets kommuner fra Kulturdepartementet Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal Frivilligsentral er kommunalt eid. Siden oppstarten i 1996 har Kulturdepartementet gitt tilskudd til drift gjennom årlig søknad og rapportering. Fra 2017 er bevilgningene lagt inn i rammen, og retningslinjene som fulgte med faller da bort. Rådmannen foreslår at vedtektene for Gausdal Frivilligsentral fra ikke lenger gjelder, og at en ny styringsform trer i kraft. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Frivilligsentral ble etablert i Frivilligsentralen i Gausdal skal fungere som et bindeledd mellom det offentlige og det frivillige (enkeltpersoner og lag/foreninger). Den skal: Være en lokalt forankret møteplass for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet Stimulere til sosialt og kulturelt fellesskap mellom mennesker i lokalmiljøet, og formidle hjelp og omsorg av ulik art Tilrettelegge for frivillig engasjement, og rekruttere frivillige Gausdal Frivilligsentral har vært organisert i samsvar med retningslinjer for frivilligsentraler, gitt av Kulturdepartementet i 2005 (revidert i 2010). Gausdal kommune er eier av frivilligsentralen. Det er ansatt daglig leder i 100 % stilling. Gausdal kommune har arbeidsgiver- og personalansvar for daglig leder. Eier har gitt årsmøtet og styret for Frivilligsentralen nødvendige fullmakter innen rammen av handlingsplan og budsjett. Formannskapet i Gausdal kommune har vært sentralens årsmøte, og årsmøtet er Frivilligsentralens øverste organ. Styret er øverste ledelse mellom årsmøtene. Styret består av syv medlemmer og varamedlemmer, som etter vedtektene velges slik: Årsmøtet velger styret for to år av gangen, og styreleder for ett år av gangen. To representanter med personlige vararepresentanter skal være fra kommunen. Herav en representant med vararepresentant fra formannskapet. Side 3 av 11

4 Sak 100/16 Valgkomiteen gir forslag til valg av de øvrige styremedlemmene (og varamedlem). Disse kan være ildsjeler i lokalsamfunnet eller representanter for foreninger og andre samarbeidspartnere Styret sine oppgaver etter vedtektene er: å utarbeide forslag til handlingsplan og foreløpig budsjett i forkant av kommunens budsjettbehandling å fungere som diskusjonspartner og medhjelper for daglig leder å se muligheter og ta beslutninger om utvikling og drift av sentralen å motivere og skape entusiasme om felles mål å skape kommunikasjon og samarbeid å være bindeledd mellom Frivillighetssentralen og organisasjonene Styret har budsjett- og regnskapsansvar for driften av sentralen. Regnskapet føres av Gausdal kommune. Styret har ansvar for å søke statstilskudd til drift av sentralen hvert år, samt å rapportere til departementet etter avsluttet regnskap. Daglig leder har ansvaret for sentralens daglige drift og: er i driftssammenheng underlagt styret er administrativt underlagt rådmannen forbereder styremøter i samarbeid med styreleder, og er sekretær for styret. Fra 2017 skal ikke Frivilligsentralens styret lenger søke om statstilskudd og rapportere på midlene. Midler til drift av frivilligsentraler vil i en fireårsperiode bli overført som tilskudd til sentralene gjennom kommunenes rammetilskudd. Kulturdepartementet sine retningslinjer for frivilligsentraler faller da også bort. Det betyr at det er opp til eierne av frivilligsentralene å bestemme hvilken styringsform som skal gjelde. Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det legges til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale ønsker. Dette innebærer at Gausdal kommune, som eier av Gausdal Frivilligsentral, kan endre styringsform på sentralen til en mer hensiktsmessig form. VURDERING: Rådmannen foreslår følgende for videreutvikling av Gausdal Frivilligsentral: - Frivilligsentralen organiseres som en del av den ordinære virksomheten i Gausdal kommune. - Det opprettes brukerråd for Gausdal Frivilligsentral i tråd med kommunens retningslinjer for dialogprosessen. - Det fremlegges årlig en temamelding for kommunestyre om Gausdal frivilligsentral. Gausdal Frivilligsentral er i dag administrativt underlagt Forset omsorgssenter. Det vil da være naturlig at rapporteringen fra daglig leder ved Frivilligsentralen går dit, i stedet for til styret. På samme måte som i andre kommunale tjenester er brukerråd en alternativ måte å høre brukernes stemme på. I et brukerråd for Gausdal Frivilligsentral vil følgende representanter være naturlige medlemmer: frivillige, de som mottar tjenester og lag/organisasjoner. Side 4 av 11

5 Sak 100/16 For å opprettholde, videreutvikle og skape nye aktiviteter ut i fra befolkningens behov er man avhengig av et samarbeid med innbyggerne. Man ser for seg å opprette ressursgrupper, sammensatt ut i fra hvilket formål man skal tjene. Tanken er at både frivillige, representanter fra lag/organisasjoner og ansatte kan bidra inn i arbeidet. Ressursgruppene vil ikke være permanente, men opprettes og avvikles ut i fra behovet. Et eksempel på en ressursgruppe som er under utvikling er for Den kulturelle spaserstokken. Gruppen blir sammensatt av frivillige representanter som er kulturinteresserte, representant fra organisasjon som har fokus på kulturaktiviteter og ansatte som jobber med kultur. Det jobbes for tiden med en ny strategiplan ( ) for Gausdal Frivilligsentral. Arbeidet utføres av en arbeidsgruppe som består av styremedlem, frivillige, representanter for lag/organisasjoner og daglig leder. Strategiplanen skal danne grunnlaget for de videre satsningsområdene. Planen skal behandles i kommunestyret, og mål og prioriteringer blir da politisk forankret. Det skrives pr. i dag årsmelding som behandles av årsmøte, som i dag er formannskapet. Framover foreslås det at det utarbeides en årlig temamelding, om utviklingstrekk og status på arbeidsområdene, og som legges frem i kommunestyret. Dette blir noe tilsvarende kvalitetsmeldingen for gausdalsskolen. Styret i Gausdal Frivilligsentral er orientert om de endringer som skjer både sentralt og lokalt når det gjelder frivilligsentraler. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Vedtektene for Gausdal Frivilligsentral oppheves fra , og Frivilligsentralen organiseres som en del av den ordinære virksomheten i Gausdal kommune. 2. Det opprettes brukerråd for Gausdal Frivilligsentral i tråd med kommunens retningslinjer for dialogprosessen. 3. Det fremlegges årlig en temamelding for kommunestyre om Gausdal frivilligsentral. Side 5 av 11

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 16/1822 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 101/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET PERIODISERING MELLOM ÅR Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Dette er en sak som i all hovedsak innebærer å nedjustere investeringsbudsjettet for 2016 for de prosjekter der utgiften/del av utgiften ikke kommer før år Det foreslås også å korrigere en feil i budsjettet. På denne bakgrunnen foreslås det at investeringsbudsjettet for 2016 justeres i tråd med forslag fra rådmannen. SAKSOPPLYSNINGER: Dette er en sak som administrasjonen fremmer årlig for å korrigere investeringsbudsjettet mellom år slik at det blir mest mulig i tråd med faktisk aktivitet. Det innebærer at midler som ikke antas å bli brukt blir trukket inn i budsjettet for 2016 og lagt inn igjen i budsjettet for Justering av feil budsjettendring i kommunestyresak 64/16 Sak 64/16 omhandlet rebudsjettering av ubenyttede investeringsmidler fra I denne saken ble det lagt inn hele bevilgningen som var vedtatt i 2015 knyttet til Fjerdum skole med tilhørende finansiering. I opprinnelig budsjett for 2016 var det imidlertid lagt inn 60 mill. kr, og ytterligere midler er lagt inn i økonomiplanen for Bevilgningen knyttet til Fjerdum skole i sak 64/16 skulle derfor ikke ha blitt lagt inn, og må derfor reverseres. Denne bevilgningen, med tilhørende finansiering, framkommer i kolonnen «Inndras» i tabellen nedenfor. Finansiering Fjerdum skole Som følge av kommunens anstrengte økonomi har rådmannen i sitt forslag til økonomiplan for forutsatt at det ikke skal brukes av disposisjonsfond for å finansiere investeringen på Fjerdum skole. Rådmannen har foreslått at finansieringen i stedet blir økt låneopptak. Det vil være et alternativ å bruke noe av kommunens kapitalfond i stedet for å øke låneopptaket med 20,6 mill. kr. Kapitalfondet utgjør per nå 12,3 mill. kr. Kommunen bør ha igjen noe på et slikt fond for å kunne finansiere opp egenkapitaltilskudd til KLP og eventuelle aksjekjøp i de tilfeller der det ikke er tilstrekkelig med salgsinntekter i investeringsregnskapet. Dette fordi det ikke er anledning til å bruke lån til å finansiere aksjekjøp. Kapitalfondet vil også Side 6 av 11

7 Sak 101/16 kunne være en finansieringskilde ved andre investeringer. Rådmannen har derfor valgt å la kapitalfondet være urørt i denne omgang. Budsjettendring investeringsbudsjett 2016 Hvilke investeringsmidler som inndras eller overføres til 2017 framgår av følgende tabell: Prosj.nr Prosjekt Overføres til 2017 Reduserte utgifter: Inndras Lekeapparat skolene Fjerdum skole feilbudsj. i KST-sak 64/16 *) Fjerdum skole Bygging av ungdomsboliger Follebu omsorgssenter - heis omsorgsboliger Velferdsteknologi Rammebevilgning inv. Pleie og omsorg Riving Fjerdumsetra Overvannsplan-/tiltak Heggen boligfelt Rammebevilgning vann og avløp Rammebevilgning utbyggingsområder Råvannspumpestasjon Skeiselva HB Sør Skei Vannledning Snippen - Skeikampen Rehab. Avløpsledning Holshagen Rehab. Skei-Svingvoll Forprosjekt g/s veg Linflåa-Forset Sum reduksjon utgifter i budsjett Sum Reduserte inntekter: Momskomp. Fjerdum skole *) Bruk fond Fjerdum skole *) Momskompensasjon Bruk av lån Sum reduserte inntekter i budsjett Sum endring totalt Side 7 av 11

8 Sak 101/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2016 blir korrigert i tråd med tabell inntatt i saksframlegget. 2. Finansiering knyttet til investering Fjerdum skole blir endret slik at det ikke lenger skal brukes 20,6 mill. kr av kommunens disposisjonsfond for å finansiere investeringsutgiftene. Dette innebærer at bruk av lån økes tilsvarende. Dette framkommer av kommunens økonomiplan for Side 8 av 11

9 Sak 102/16 Ark.: 000 Arkivsaksnr.: 16/1878 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 102/16 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren KS SPØR - DEBATTHEFTE 2017 Vedlegg: Debatthefte 2017 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Debattheftet fra KS gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i mellomoppgjøret og i de andre forhandlingene som skal gjennomføres i Formannskapet i Gausdal gir sine innspill SAKSOPPLYSNINGER: I 2017 er det mellomoppgjør. I tillegg skal Hovedavtalen og tre særavtaler reforhandles. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i mellomoppgjøret og i de andre forhandlingene som skal gjennomføres i KS har fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Forankring hos medlemmene, både gjennom prosesser i hver kommune og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer forut for utarbeidelse av mandatsaken, er viktig. Svarene fra kommunene er bidrag til de vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene. KS spør Gausdal kommune svarer: 1. Mellomoppgjøret 2017 Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? Gausdal kommune svarer: Den lokale potten bør være så stor som mulig og uten sentrale føringer. Og en felles virkningsdato, for eksempel 1. august. 2. Hovedavtalen Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Side 9 av 11

10 Sak 102/16 Gausdal kommune svarer: Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordning, prosedyrer og arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen er et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene. Hovedavtalen er utviklet over år, og etter vår mening er den fortsatt et godt rammeverk. Gausdal kommune har ikke forslag til konkrete endringer/ forbedringer. 3. Særavtalene Særavtalene det gjelder er kommunelegeavtalen, arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og særavtalen for barnehager, SFO og skole. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Gausdal kommune svarer: Avtalene må fungere som gode verktøy for oppnå gode tjenester og hensiktsmessig organisering. God ledelse er avgjørende for at ressursene som er til rådighet blir brukt best mulig. Da må det sentrale avtaleverket gi tilstrekkelig handlingsrom til at lokale utfordringer kan møtes og behov for nødvendig fleksibilitet kan ivaretas. Kommunelegeavtalen: I kommunelegeavtalen er legevakt en sentral del av avtalen. Gausdal kommune har ingen konkrete forslag til endringer/forbedringer. Å ha kvalitet på legevakttjenesten er viktig, samtidig så kan det bli et fordyrende element. Arbeidstidsavtalen for undervisnings-personalet: Arbeidstidsordningen for undervisningspersonalet må ta utgangspunkt i målet om en god skole for elevene. Det er viktig at det sentrale avtaleverket gir tilstrekkelig handlingsrom til at lokale utfordringer kan møtes og behov for nødvendig fleksibilitet kan ivaretas. Det er viktig at rektor gis mulighet til å se helhet og sammenheng i skolen slik at ressurser og kompetanse blir benyttet på en god måte. Det er behov for endringer i arbeidstidsavtalen som utvider handlingsrommet, til beste for både elever og lærere. Informasjon og involvering av dem endringen gjelder er sentralt. Endringen er ikke er et mål i seg selv, men et nødvendig virkemiddel for å sikre en god og fremtidsrettet skole i tråd med samfunnsutviklingen. Særavtalen for barnehager, SFO og skole: Med bakgrunn i mål om mer kvalitet og pedagogisk innhold i barnehagene er det et økende behov for faglig samarbeid under pedagogisk ledelse. Det er viktig at styrer gis mulighet til å se helhet og sammenheng i barnehagen slik at ressurser og kompetanse blir benyttet på en god måte. Styrer legger til rette for læring og utvikling gjennom å involvere og gi ansvar til medarbeiderne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Det er derfor viktig av den tidligere «ubundne tiden» på minimum, fire timer pr uke for pedagogisk personale er knyttet til arbeidsplassen fordi det gir styrer mulighet til å fordele tid til faglig samarbeid, planlegging, forberedelse og tilrettelegging av aktiviteter på en hensiktsmessig måte, ut fra barnas behov. Gausdal kommune ønsker ikke en økning i minimumstiden til planlegging da dette vil føre til mindre handlingsrom. 4. og 5 Inkludering Side 10 av 11

11 Sak 102/16 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Kommunene er store arbeidsplasser og har mange egne ansatte å tilrettelegge for og følge opp for å sikre at de ikke faller utenfor. Økonomiske virkemidler for å tilrettelegge for at personer som i dag står utenfor arbeidslivet får prøve seg ut er derfor avgjørende, herunder kompensasjon for arbeidstid til veiledning og oppfølging. 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? NAV er et partnerskap mellom staten og kommunene, og det skal være likeverdig. Det er viktig at NAV er seg det bevisst, og derfor samhandler med kommunene om utviklingen av NAV og planlegging og utforming av tiltak. Kommunene har et unikt samfunnsbyggeroppdrag, og er også den største arbeidsplassen i alle kommuner. Kommunen er derfor ikke en bedrift på linje med andre bedrifter innenfor kommunens geografiske grenser. Kommunene har lærlinger/lærlinger med spesielle behov, studenter i praksis, tiltaksplasser for NAV, egne arbeidsmarkedstiltak for brukere, og mange egne ansatte som skal følges opp og tilrettelegges for, jfr. IA avtalen. Økt bosetting av flyktninger gir utfordringer og muligheter. Fra 2017 er det også aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Det er sentralt at NAV har kompetanse og vilje til å se helheten i kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune svarer slik det framgår av saksframlegget. Side 11 av 11