Kommunedelplan for kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for kultur"

Transkript

1 Kommunedelplan for kultur

2

3 Innhold 1. Innledning 2. Kulturbegrepet 3. Kommunens kulturinnsatser 4. Kultur og næring 5. Regionale samarbeidsområder 6. Fredrikstadsamfunnet i dag 7. Utfordringer på kulturområdet 8. Kultur prioritert i kommuneplanen 9. Sentrum som kulturarena 10. Hovedmål - Kultur og identitet 11. Strategier og satsingsområder s. 4 s. 5 s. 6 s. 8 s. 9 s. 12 s. 14 s. 15 s. 16 s. 18 s. 19

4 1. Innledning Fra kulturmelding til kommunedelplan for kultur I 2001 la kommunen fram en melding for kulturområdet i Fredrikstad. Denne meldingen skal nå fornyes og erstattes av kommunedelplan for kultur. Den nye planen vil gjelde for perioden 2011 til Som kommunedelplan blir forankringen til kommuneplanen, som er kommunens overordnede plandokument, tydeligere. (Begge rulleres hvert 4. år). Den overordnede kommuneplanen skal vise de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet, og for kommunen som organisasjon. Kommunedelplan for kultur skal på det grunnlag utdype og delvis konkretisere utfordringer, mål og strategier knyttet til innsatser på kulturområdet. Forankring i kommuneplanen - kultur ledd i samfunns-byggingen Fredrikstad er landets 6. største by, og vi vokser. Dette gir oss fortrinn og muligheter, men også utfordringer, særlig knyttet til verdiskaping og tjenestebehov. Arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel viser en økende tendens til å trekke kultur positivt inn i et mer helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen. To større folkemøter konkluderer med at vi framover må bygge videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. En by med mange stedskvaliteter, varierte og levende lokalsamfunn, trivelig og besøksvennlig sentrumog med godt ry som pulserende og mangfoldig kultursamfunn. Kunnskap Kultur Klima En forutsetning for at kommunen skal klare å styre utviklingen i en ønsket retning, er at det er enighet om hvilke innstatsområder som skal prioriteres. Kunnskap, klima og kultur er valgt som de viktigste innsatsområder for den kommende 12-årsperioden i Fredrikstad kommune. Disse drivkreftene er valgt i troen på at de særlig kan endre utviklingen av samfunnet vårt i en positiv retning. Målet er at driverne direkte og indirekte skal påvirke framtidens verdiskaping og tjenestebehov. Kunnskap, kultur og klima er også bekreftet i forskning som sentrale drivere for endring og styrket attraksjonskraft. Planprosessen Kommuneplanen og kommunedelplan for kultur er laget av kommunen, men skal utformes i samarbeid med samfunnet for øvrig. De nevnte folkemøtene om kommuneplanen har sammen med et åpent møte om kulturplanen gitt en rekke gode innspill til planarbeidet. Både når det gjelder viktige mål og hvordan vi i fellesskap skal kunne nå dem. Det har også kommet innspill fra referansegrupper, enkeltpersoner, og gjennom mange avisinnlegg. Formannskapet har vært styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, mens kulturutvalget styrer arbeidet med kulturplanen. Partnerskap og nye samarbeidsformer Kommuneplanen og de mer spesifikke kommunedelplaner kan brukes av politikere, av offentlig administrasjon, av kulturlivet, næringslivet, og av det sivile samfunn for øvrig. Bystyret er forpliktet på planene, men kommunen har ikke virkemidler til alene å møte de mange utfordringene. For å nå eller nærme oss målene, må mange gode krefter virke sammen. Derfor representerer næringslivet og befolkningen parter som må kunne kjenne seg igjen i planene. De må se på hverandre som likeverdige parter som skal utforme felles mål og strategier for samfunnet Fredrikstad. På kulturfeltet har det vært tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen og kulturlivet. En slik ånd må fortsatt råde. Samtidig ser vi særlig i de offensive byer rundt i landet en tendens til at også tyngre krefter i næringslivet støtter opp om kulturbegivenheter og tiltak som de ser er til gagn for byutviklingen. Og man utvikler nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. 4

5 2. Kulturbegrepet Hva mener vi med kultur i denne planen? Kultur skal forstås bredt, og omfatter innsatsområder som allmennkulturen, kunstfeltet, kulturbaserte næringer, og kultur som ledd i byutvikling og utvikling av vår fredrikstadidentitet. I denne planen vil begrepet kulturell virksomhet omfatte: a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk, b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. (fra Kulturlova 2007) Kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, men kultur har også verdi gjennom at vi er til stede sammen, enten som tilskuere og publikum, eller som deltakere og utøvere. Denne interessen og gleden, denne undringen og utfordringen kunst og kultur gir, gjelder langs hele livsløpet. Kultur handler ikke bare om å nyte, men vel så mye om å delta og yte. Felles identitet Når vi trives i våre omgivelser eller deler gode kulturopplevelser, blir kultur et sterkt bindemiddel som knytter oss sammen. Hvis andre bemerker hvor trivelig det er her, og når lokale krefter gjør suksess, føler vi stolthet. I den forstand styrker vi da vår felles identitet og tegner et positivt bilde av oss selv. Et godt selvbilde er viktig på alle livets arenaer.lokal patriotisme kan løse ut entusiasme og følelser. Dette gjelder i særdeleshet når er samlet på Fredrikstad stadion. Dyrking av vårt eget må imidlertid ikke innebære nedvurdering av andre. Engasjement og deltakelse Sosiale tilstelninger og kulturbegivenheter samler folk, skaper stemning, gir impulser, og vekker offentlig debatt. Kultur gir med det et grunnleggende bidrag til et folkelig engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Kunst og kultur danner en viktig arena for folkelig engasjement og for å ivareta ytringsfriheten. 5

6 3. Kommunens kulturinnsatser Den nye Kulturloven Kun deler av kulturområdet har tidligere vært regulert av lover, for eksempel pålagt tilbud om bibliotek, kulturskole, og forvaltning av kulturminner. Det er derfor gledelig at Stortinget i 2007 vedtok Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, eller Kulturloven. Loven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kulturloven er i denne sin første utgave generelt utformet. 1. Formål. Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgaver. Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 5. Felles oppgaver. Staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for: a) at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, b) å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, c) at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og andre virkemidler og tiltak. Internt i kommunen vil kultur-planen som politisk sektorplan danne det strategiske grunnlaget og være retningsgivende for kulturseksjonens handlings-planer og årsbudsjett. 6

7 Vi kan si kommunens rolle i hovedsak er å initiere og tilrettelegge egnede rom og gi utviklingsmuligheter for både de tradisjonelle og eksisterende kulturinnsatser, og for de nyskapende og (særlig barn og unges) egenskapte kulturuttrykk. De ressurser seksjonen forvalter er i hovedsak todelt. For det første utvikles og driftes kommunale kulturvirksomheter i form av kulturhus. Disse skal produsere tjenester til sine brukergrupper, ta nye initiativ, og også aktivt henvende seg ut til hele befolkningen. Kulturhusene er viktige ledd i byutviklingen ved å representere en infrastruktur av kulturanlegg. De danner viktige treffpunkter og steder som gjerne uforpliktende inviterer inn til møter som gjerne skjer på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Som arenaer understøtter de således utviklingen av en fredrikstadidentitet. I Fredrikstad 2011 har vi virksom-hetene: Fredrikstad bibliotek Fredrikstad kino Blå Grotte og St.Croix-huset Kulturskolen/E6-Østfold medieverksted Fritidsklubber For det andre bevilger bystyret midler knyttet til ulike tilskuddsordninger som skal stimulere og støtte opp om de mange gode krefter i kulturlivet. Disse midlene skal også sikre at alle, ikke minst barn og unge, får anledning til å oppleve kunst og kultur, og delta i kulturaktiviteter. Idretten har eget planverk I kommunal sammenheng regnes idretten vanligvis med i det vi omtaler som det utvidete kulturbegrep. Flere av perspektivene og strategiene som kulturplanen trekker opp, vil trolig være i godt samsvar med idrettens tankegods. Feltet for idrett og fysisk aktivitet har imidlertid sitt eget planverk, og er i ferd med å utarbeide egen kommunedelplan. 7

8 4. Kultur og næring Vi søker og konsumerer i økende grad betalte opplevelser. Mulighetene for å satse på kulturutøvelse og kulturproduksjon som levevei har bedret seg. Kunst og kultur kan derfor i økende grad ses i lys av næringsutvikling og nye arbeidsplasser, først og fremst knyttet til reiseliv og kulturbaserte næringer. Benytter vi regionalplanens begrepsbestemmelse kan kulturrelatert aktivitet omfatte: Kulturnæring: Fremstilling av kommersialiserte kulturuttrykk, og som direkte baserer seg på inntekt fra publikum. For eksempel produksjon og visning av spillefilm på kino, en revyproduksjon drevet med betalt arbeidskraft, eller salgsutstillinger. Kulturbasert næring: Virksomhet som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. For eksempel overnattingstilbud eller salg av mat og drikke i tilknytning til et arrangement. Kreative næringer: Virksomhet som benytter kulturelle uttrykk i sitt arbeid. For eksempel tjenesteproduksjon innen design- og reklamebransjen. I en slik utvikling kan kommunen bidra som tilrettelegger og eventuelt støttespiller, mens privat næringsliv, turistnæringen, enkeltpersoner og frivillige lag og foreninger står for aktivitetene I Fredrikstad har vi for eksempel over tid satset på opplevelsesnæringer særlig knyttet til reiseliv med utvikling av historiske attraksjoner. Vår fremste ressurs er trolig fortsatt Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran. Slik kan vår rikholdige kulturarv gi grunnlag for ny næringsvirksomhet og samtidig styrke en stedlig og regional identitet. Og vi verner gjennom bruk. Alle kan bidra I kommuneplanen fokuseres på behovet for å trekke kompetent og etterspurt arbeidskraft til Fredrikstad. Da viser attraksjonsstudier at vi må kunne vise til gode og levende lokalsamfunn og nærhet til et pulserende bysenter med variert kulturtilbud. En helhetlig kultursatsing med bred deltakelse og et rikholdig kulturtilbud er derfor viktig for å øke vår attraksjonskraft. Hva kan næringslivet gjøre som part? Samle seg om å videreutvikle og styrke Fredrikstad som attraktiv by. Benytte kultur- og idrettsaktører som ledd i å gjøre Fredrikstad til et attraktivt handelssenter og konferanseby. Sponse og samarbeide rundt profilerende festivaler og arrangementer. Styrke kunnskapen og satse videre på kulturbasert næringsutvikling. Samarbeide om utvikling av levedyktige kulturnæringer Hva kan den enkelte innbygger/famile gjøre? Delta i et rikholdig lags- og foreningsliv som inviterer til kulturelt engasjement og manges deltakelse. Engasjere seg i lokal-samfunnsarbeidet. Delta blant frivillige krefter som inviterer svakere stilte til aktiviteter og sosial kontakt, Benytte kulturtilbudene både i sentrum og i lokal-samfunnene. Opptre som imøte-kommende og gjerne stolte ambassadører for byen. Hva må gjøres i samarbeid? Skape gode og levende lokalsamfunn som inkluderer alle. Samordne større arrangementer og sam-arbeidsprosjekter. Stimulere og bidra til kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge preget av deltakelse og fri lek. Støtte opp om våre unge kulturutøvere og kulturarbeidere. 8

9 5. Regionale samarbeidsområder Østfold fylkeskommune regionalplan kultur Regionalplan kultur beskriver strategier og innsatsområder på fylkesnivå. Mange av områdene og satsingene i denne planen berører Fredrikstad og vårt lokale kulturliv. Et særlig innsatsområde er å legge til rette gode forhold for de kompetente institusjonene, kunstfagmiljøene og det frivillige organisasjonslivet. Gjennom godt samarbeid og aktiv benyttelse av de regionsovergripende tiltak og ordninger, vil mange gode tilbud og ulike ressurser tilflyte befolkning og aktører i Fredrikstad. Herunder kan nevnes: Fylkeskommunen vil fortsette å utvikle Den kulturelle skolesekken, som nå også er satt i gang for videregående skole med vekt på å vise kulturfagenes relevans for skolefagene. I 2010 var det arkitekturutstilling og visning av animasjonsfilm i Fredrikstad. Fylkeskommunen vil vurdere opplegg også for barnehagene. Mange generasjoner av ungdom har opplevd og deltatt på Ungdommens kulturmønstring, en årlig og suksessrik begivenhet rundt i landets kommuner og fylker. I Fredrikstad arrangerer St.Croix denne brede mønstringen. Dette er også en arena hvor unge skapere av sceneinnslag, bilder og filmer får sjansen til å delta og treffe andre kulturinteresserte ungdommer på fylkesmønstringen og landsmønstringen. Kulturkortet Kode gir alders-gruppen år rabatterte priser på utvalgte kulturtilbud i hele Østfold, for eksempel konserter i Fredrikstad til kr.50,- som for andre vil koste kr.300,-. Fylkeskommunen som sammen med staten refunderer mellomlegget, vil øke antall samarbeidende arrangører. Dette vil arrangører i Fredrikstad kunne tjene på, samtidig som det bidrar til at studenter og ungdom bruker kulturtilbudene mer. Fylkeskommunen viderefører sin ordning med prosjektstøtte kunstfag som er rettet mot det kompetente kunstmiljøet. Fylkeskommunen vil også opprette en støtteordning for festivaler over en 3-årsperiode for å utvikle lokalt og regionalt kulturliv og samtidig gi en næringsmessig effekt. Et slikt fylkeskommunalt initiativ vil kunne profilere regionen på festivalssiden, og gi en viktig og forutsigbar basis for å satse videre. Det er lagt et grunnlag for en filmpolitikk for Østfold ved at et regionalt filmsenter for søndre østlandet (Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) er utredet, og nå skal følges opp. Fredrikstad, som er den kommunen i fylket som har den klart største aktivitet og produksjon innen film og audiovisuell bransje, er forespurt om å være vertsby for Østfold sin avdeling. Fredrikstad er også synlig utad som filmby gjennom gode resultater av Fredrikstad kino, E6-Østfold medieverksted, og Fredrikstad Animation Festival. Fylkesgalleriet Punkt Ø skal fremme og formidle kunnskap og forståelse for kunst gjennom å stimulere til utstillinger og festivaler i Østfold. Gjennom ordningen med Den kulturelle skolesekken må samarbeidet med kommunene styrkes. Fylkesgalleriet skal også bidra til utvikling av kulturbasert næring, og også fokusere på steder og omgivelser i Østfold med estetiske kvaliteter. Fylkeskommunens strategiske plan for opplevelsesnæringer (2009) peker på reiseliv og kulturbaserte næringer som innsatsområder. Reiselivs-opplevelser i Østfold skal gjøres bedre kjent gjennom felles markedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. De kulturbaserte næringene skal fokusere på kommersialisering, kompetanseheving, innovasjon og nettverksbygging. Østfold Teater skal styrke fylkets scenekunstmiljøer, og har sin base i Fredrikstad. Institusjonen drives av fylkeskommunen med støtte fra stat og 15 kommuner, og yter tjenester til teateraktører, og med særlig innretning mot barn og unge. En målsetting er å videreutvikles til regionteater med landsdelsstatus. 9

10 Fylkesscene - kulturklynge Fylkeskommunen vil etablere fylkesscene i samarbeid med Fredrikstad kommune og Værste AS. Det er planlagt å reparere og innrede den gamle Maskinhallen på FMV-området. En katedralaktig hall som skal innredes med stor fleksibilitet, og hvor for eksempel byens hotellaktører vil kunne gå sammen om større konferanser og events. Gjennom også å flytte Østfold Teater, Østfold kulturproduksjon og fylkesbiblioteket til nabolaget der kulturskolen allerede holder hus, legges grunnlaget for en sterk og dynamisk kulturklynge. Samlokaliseringen vil åpne for samarbeid på tvers, benytting av hverandres kompetanse, samt utgjøre et bredt, kompetent og kreativt miljø. Fylkesbiblioteket er utviklings-aktør på biblioteksfeltet, og skal også lokaliseres til kulturklyngen på Fmv-området. Fylkesbiblioteket er redaktør for to nettsteder. Nettstedet visitoslofjord. no er reiselivsportalen for Østfold. Og nettstedet derdskjer.no skal være en kulturkalender for Østfold der arrangører og aktører innen kulturnæringer skal gjøres synlig, og kunne bidra med innspill. Fylkeskommunen vil også utvikle nettbasert kommunikasjon for barn- og unge på nettstedet ung.ostfoldfk.no. Det er planlagt startet en ordning med kulturpraktikanter ved Østfold Teater for unge nyutdannete innen scenekunst. Tiltaket vil representere et kjærkomment tilbud for unge som satser på kultur som levevei, men som sliter med å få en fot innenfor arbeidslivet. Ordningen burde ha stor overføringsverdi til andre arbeidsområder innen kulturfeltet, også innenfor eksempelvis tekniske og logistiske sider ved arrange-menter og iscenesettelser. Kulturminnevernet Kulturminnevernet i Østfold fylkeskommune er en naturlig samarbeidspartner når det gjelder istandsetting, skjøtsel, vedlikehold og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. Det er nylig utarbeidet en omfattende kulturminneplan for Østfold, ledet av fylkeskonservatoren. Fylkeskommunen anmoder Fredrikstad kommune å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som kan samspille med kulturplanen. Fredrikstad museum våre lokale kulturminner Fredrikstad museum inngår i Østfoldmuseene, og har hovedbase i Tøihuset i Gamlebyen. Fredrikstad og Isegran er tillagt en særlig satsing på kystkultur med Isegran som arena for formidling og opplevelse, og med egen konservatorstilling. Herregårdskulturen med Elingaard i spissen er også et satsingsområde. Museet bedriver forskning, forvaltning og formidling, og samarbeider med kommunen, lokale aktører som for eksempel historielagene, forvaltningen av de nasjonale festningsverk i Gamlebyen, og også turistkontoret (Opplev Fredrikstad). Fredrikstad har vokst fram ved Glommas utløp og kan vi tale om byens sjel må den knyttes til elva. Det samarbeides om å utvikle Gamlebyen, Kongsten fort og Isegran som arenaer der forsvarsverkene står fram og kulturhistorien kan gjenfortelles. Og på Isegran ligger mye til rette for å fokusere sterkere på vår dype maritime historie. Videre ligger også et stort potensiale i å formidle fra næringshistorien langs Glommas bredder. Byen har stolte tradisjoner som plankeby, som skuteby, og som produksjonssted for granitt- og teglsten. Fra nyere historie forbindes næringen i Fredrikstad først og fremst med en stolt skipsverftindustri. Formidling og bevaring av historiske spor er verdifulle for vår følelse av tilhørighet og for etterslekten. En utfordring blir å kombinere bevaring og fornying av disse omgivelser på en bærekraftig måte. En god og levedyktig gjenbruk av bygninger og anlegg er gjerne det beste vern. 10

11 Nedre Glomma-regionen Gjennom Regional utvikings-avtale (RUA) har det vært fokusert på aktiv bruk av kultur, kulturminner og kulturmiljøer for å styrke attraktivitet,kombinert med reiselivssatsing og næringsutvikling. Sarpsborg og Fredrikstad har felles den rikholdige fornminnearven (Oltidsveien og helleristninger), herregårdene og de mange industriminner. Det ligger mulig-heter i å utvikle slike steder som besøksmål. Likeledes kunne Roald Amundsens Minde (polfarerens fødested) med beligghet på grensen mellom de to byer utvikles og formidles til felles beste. Vis a vis Hvaler er det nær-liggende å fokusere ytterligere på felles kystkultur og sammenhengende skjærgård. Østfoldmuseets satsing på kystkultur, kombinert med opplevelser knyttet til den nyetablerte Ytre Hvaler nasjonalpark kan være god innfallsvinkel til samarbeid. Andre samarbeidsområder i Nedre Glomma-regionen kan være: Avvikle større kultur-arrangementer med hensyn på å styrke og beholde lokal kulturkompetanse med hensyn på så vel utøvere som støttefunksjoner. Regionens unge utøvere og arrangører vil vinne erfaring ved å innlemmes i arrangementer sammen med profesjonelle. En strategi som kan bygge på det årvisse samarbeid rundt Ungdommens kulturmønstring (UKM). Stå sammen om å ønske å styrke estetiske og kulturrelaterte linjer på videregående skoler. Initiere større prosjekter sett i regional sammenheng, blant annet Interreg. Og EU-prosjekter. Østfold kunstnersenter Institusjonen eies og drives av fagorganisasjonene for de profesjonelle kunstnere og holder hus i Fergestedsveien i Fredrikstad. Flertallet av billedkunstnere og kunst-håndverkere i Østfold bor og virker i vår kommune. I første rekke gir staten og fylkeskommunen driftstilskudd, og Fredrikstad kommune bidrar som vertsby. Kunstneresenteret formidler arbeidsoppgaver og utsmykningsoppdrag til kunstnere i Østfold. Befolkningen i Fredrikstad har glede av senteret gjennom deres formidling og salg av kunst. Senteret tar initiativ som fremmer kunstfeltet, og samarbeider med Orkla Eiendom om etablering av større produksjonsmiljø for kunstnere i gamle Hydrogenfabrikken på Øra. Høgskolen i Østfold Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold, tilbyr to unike bachelorprogram i fysisk og visuell scenekunst. Utdanningen rekrutterer studenter fra hele Europa, og henter inn undervisningskrefter fra hele verden. Akademiet representerer et internasjonalt faglig kompetansemiljø, og har som mål å utvikle seg til et senter for forskning og utdanning innen scenekunst. Stikkord her vil være internasjonalt masterprogram, etter- og videreutdanning, forskningsfaglig miljø, og residens for gjestende forskere og kunstnere. Utdanningen kan også kobles til høgskolens helse- og sosialfag, og til design og arkitektur. Miljøet rundt Akademi for scenekunst, i første rekke med Østfold Teater og Studium Actoris, kan således danne grunnlag for en form for kulturuniversitet i Fredrikstad. Høgskolen tilbyr i dag også bachelorprogram i industriell design. Deler av utdanningen er basert på samarbeid med bedrifter der studentene i prosjekter får mulighet til å vise hva designkunnskap kan tilføre produksjonsbedriften. Fylkeskommunen ber i sin regionplan kultur om at Høgskolen ser på mulighetene for å drøfte samarbeidsformer og eventuelt åpne nye studietilbud innen eller med relasjon til kulturfeltet. Det blir generelt viktig med god kommunikasjon mellom kulturklyngene på Værste og på Øra (Hydrogenfabrikken) og høgskolens studenter. Transporttilbudet utgjør en viktig faktor. 11

12 6. Fredrikstadsamfunnet i dag Fredrikstad har godt etablerte og levende lokalsamfunn med stedlige kvaliteter. Det har vært en sterk vekst i antall studenter i Fredrikstad. Fredrikstad har en unik lokalsamfunnsmodell med sine 21 lokalsamfunn, basert på partnerskap, frivillighet og engasjement. Fredrikstad har et rikt kulturliv, der innbyggerne i stigende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold av livsstiler, internasjonale impulser og økt innvandring. Idretten spenner fra elitesatsing til breddesatsing, og over en rekke ulike grener. Idrettsgleden og lokal-patriotismen er stor i Fredrikstad. Fredrikstad har flere solide kulturinstitusjoner der flere også er fylkesovergripende. Enkelte mer folkelige eller alternative kulturhus og møtesteder er også etablert, samt enkelte større festivaler. Fredrikstad er rik på fornminner. Langs Oltidsveien fra Solberg-tårnet til Gamlebyen ligger gravfelt og helleristninger som er blant de mest kjente i landet. Fredrikstads historiske by-sentrum, Gamlebyen fra 1567, er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. 12

13 Glomma gir byen dens særpreg, og har vært utgangspunktet for bydannelsen og næringsvirksomhet knyttet til sagbruk, teglverk, skipsbygging og stenhugging. Langs bredden finner vi mange spor av denne aktiviteten. Fredrikstad-samfunnet står overfor store endringer i by-struktur. Flere nye utviklingsområder, som Værste og sykehuset, er store også i nasjonal målestokk. Det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) huser nå Høgskolen i Østfold og tilrettelegges for kunnskaps-bedrifter, samt utvikling av idrett, helse og kulturtilbud. I byens omland ligger herregårder og vakre kultur-landskap. Fredrikstad har en unik skjærgård og flotte marka-områder. Det er gode muligheter for å drive et aktivt og variert friluftsliv. Deler av den nye Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger i Fredrikstad. Tilreisende til Hvaler og Fredrik-stad i sommerhalvåret øker innbyggertallet med mer enn Mål i Fylkesplanen Kommuneplanen skal også følge føringene gitt i fylkesplanen Østfold mot 2050, herunder: Levekår og folkehelse God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Verdiskaping Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital og tilby et velfungerende arbeids-marked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Miljø Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 13

14 7. Utfordringer på kulturområdet Fredrikstad ønsker å framstå attraktivt også i framtiden. Det blir en utfordring å utvikle trivelige møtesteder og varierte kulturarenaer som imøtekommer folks forventninger til hva som skjer i lokalsamfunnene og i byens sentrum. Vi trenger stadig å støtte opp om ildsjeler og lokalt engasjement der folk bor og barna vokser opp. De omfattende innsatser i lag og foreninger utgjør her grunnfjellet som tilbyr fysisk aktivitet og sosial tilhørighet for svært mange. Arbeidet skal være basert på frivillighet og gleden ved å delta. Men frivilligheten er i endring, og særlig barneforeldre opplever å komme i tidsklemma. Vi ønsker å framstå som et inkluderende samfunn, men utfordres av større nærhet til mange kulturer gjennom økt innvandring og et mangfold av livsstiler. Vi må utvikle arenaer og møteplasser der vi alle kan framstå som ressurser, og til berikelse for hverandre. Frivillige organisasjoner og ikke minst idretten bør løftes fram som viktige arenaer for integrering. I vår del av verden endres våre kultur- og fritidsvaner, og det gode liv innebærer forventninger om et variert og attraktivt kulturtilbud. Vi søker og verdsetter opplevelser, men blir samtidig stadig mer kravstore til det som tilbys oss. Både som konsumerende publikummere og som deltakere. Vi ønsker flere studenter til byen, og vi vet unge gjerne tiltrekkes av pulserende byliv. Det ligger utfordringer i å utvikle en mer urban kultur, og skape gode sirkler mellom studenter og innbyggere, kultur- og utelivet, og næringslivet. Kulturarven blir gjerne trukket fram som ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. Da ligger det en utfordring i å gjøre kulturarven bedre kjent og formidle den på nye måter. De kulturhistoriske stedene Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er høyt verdsatt av lokalbefolkning og besøkende og eksempel på miljøer med stort potensial knyttet til kulturturisme og historiefortelling. Fredrikstad har mange minneverdige steder som kan tilstrebes å finne sin form for gjenbruk. 14

15 8. Kultur prioritert i kommuneplanen Bystyret har nylig vedtatt kommuneplan og prioritert 3 innsatsområder: Kunnskap Kultur Klima Det årnær sæ i Fredrikstad gjennom en bevisst prioritering av: Kultur Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Å løfte fram vår fremste kulturarv. Et godt ry som arrangørby. Et synlig og levende studentmiljø. Arenaer for kulturbaserte opplevelser. Hovedidrettsanlegg som er tilgjengelig for alle. Kunnskap Å videreutvikle Fredrikstad som studentby. Å motivere barn og unge til kunnskap. Å tiltrekke høykompetent arbeidskraft og kunnskapsbaserte arbeidsplasser til regionen. Å utvikle næringsklynger basert på kompetanse. Klima Samarbeidet Framtidens byer for å redusere klimagassutslippene og utvikle et bedre bymiljø. Et attraktivt lokalt og regionalt kollektivtilbud (ferge og buss) Et sammenhengende sykkelveinett. 15

16 9. Sentrum som kulturarena Kommunedelplan for Fredrikstad byområde (sentrumsplanen) utarbeides parallelt med kulturplanen og omhandler blant annet krav til utforming av byens arkitektur, bevaring av bygninger og anlegg, forbindelser og tilgang til byens fellesrom. Arkitektur gir fysiske rammer vi ønsker skal være vakre og innbydende, men disse skaper ikke i seg selv byens liv og kvaliteter. Begge planer fokuser derfor gjensidig på hvordan byens arkitektur og kultur kan virke sammen for å gjøre Fredrikstad attraktiv. Vi må styrke det sosiale liv, tilby varierte kulturopplevelser, og gi byen særpreg og identitet. Kultur blir tydelig som en drivkraft i byutviklingen. Bykjernen som møtested Livet i byens offentlige rom har på få tiår skiftet karakter. Et overordnet trekk, er et skifte fra vårt bilde av byen som sted for nødvendige aktiviteter (arbeid og produksjon) til byen som sted vi selv velger å oppsøke i fritiden og for fornøyelser (urban rekreasjon). Dette nye byliv (Byforsker Jan Gehl) gjelder særlig sommerstid, da rekreasjon og fornøyelser i overveiende grad er et sommerfenomen. Byrommet i form av gater, parker og plasser, danner da rammen rundt folks møter med hverandre. Vi ser og blir sett seende, treffer på kjente, og kanskje mer ukjente. En vellykket utvikling av dette nye byliv i Fredrikstad gir trolig den beste garanti for en trygg og trivelig by, og også for opplevelsen av en inkludrende og demokratisk by. Det er når steder er tomme for folk vi opplever dem utrygge og utrivelige. I vårt klima stiller dette bylivet særlige krav til omtanke, sammenheng og kvalitet ved etablering av de enkelte byrom og gateløp. Det kan handle om beplantning, god belegning og gatemøblering, og bryggelangs kan eksempelvis restaurantene utvide utesesongen med overdekninger og varmelamper. Og vi må avsette plasser for skiftende arrangementer og spontane begivenheter. Særlig på våre torv og plasser. Vi tiltrekkes av livet i sentrum fordi det er rikt på impulser og overraskelser. Bykjernen er også stedet vi særlig blir påminnet om og kan venne oss til at vårt samfunn i økende grad er mangfoldig og flerkulturelt. Livsstilene florerer, og særlig hos de unge brer nye kulturelle strømninger seg raskt. Og innvandrere bidrar bla. til et utvidet butikk- og restauranttilbud. 16

17 Byhistorien synlig Skal steder og bygningsmiljøer gi oss følelsen av å høre til i Fredrikstad må de ikke være pregløse og utflytende, men gis karakter og avgrensning. Vi kan ikke minst gjøre synlig at Fredrikstad har vokst fram over mange hundre år. Innslag fra gamle dagers Fredrikstad ivaretar erindringen, stedr og bygninger hefter ved seg historier som kan gjenfortelles for nye generasjoner. Ny arkitektur og bygningsarven blir på sett og vis to sider av samme sak, der samtidsarkitekturen tilføyer noe som vil utgjøre morgendagens kulturminner. Dermed bevarer vi kontinuiteten i utviklingen. Målbeskrivelsen i sentrumsplanen Sentrumsplanen setter som mål at det skal utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Vitalisere og styrke bykjernen som mangfoldig kulturarena og møtested, og med gode formidlingsmuligheter for kunst og kultur. Bygge et nettverk av attraktive møtesteder ute, der utvalgte plassrom, deler av gater eller parker, opparbeides for å invitere til lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter Offentlige bygninger, kulturhus, kirker, skulpturale anlegg og utescener må gis god utforming, og framheves som lande-merker og knute-punkter i by-landskapet. Kultur-husene må annonsere og åpne seg ut mot byen, og nye bygninger, scener og anlegg skal gis bymessig karakter, og tilby gode presentasjons-muligheter for ulike uttrykk og begivenheter. Elvelangs urban rekreasjon Gamlebyen, dagens sentrum og gamle FMVområdet behandles i sentrumsplanen som tyngdepunkter i byformingen, og der Vesterelva binder sammen og bidrar til byens særpreg. Planen foreslår blant annet å sikre muligheten til å bevege oss elvelangs til fots/med sykkel, eller på elven, og med innslag av tilgrensende parker og oppholdsplasser for å åpne opp underveis. På den bakgrunn skal det arbeides tverrfaglig og helst sammen med eiendomsbesittere og næringsaktører i prosjektet Elvelangs. Prosjektet er del av et interreg.prosjekt og skal belyse positive muligheter ved en utvikling av områdene langs Vesterelva sett under ett som et urbant rekreasjonsområde. Prosjektet søker mot å forsterke de fortrinn elverommet har som naturgitt og historisk sted, med båtliv på elven, varierte tilbud om servering og handel, og med interessante kulturinnslag. Vi må kunne promerere, jogge, sykle langsetter elven, i omgivelser preget av at folk promenerer, barn leker, eksamenslesende studenter, med mer. Elvelangs fokuserer på byhistorien og kulturmiljøer som ressurs for kultur- og opplevelsesbasert nærings-utvikling, kombinert med et styrket friluftsliv i sentrum. Samtidig er det gitt at sentrum skal fortettes i årene framover. Og mange parter og aktører har planer og ideer for utnyttelse av eiendommer langsetter elven. Elvelangs studerer mulighetene ved å samle en del tråder og spinne videre på disse. Prosjektet lykkes i den grad ulike parter/aktører velger å se seg tjent med å inngå i dette større tenkte rekreasjonsområdet. 17

18 10. Hovedmål - Kultur og identitet Fredrikstad i 2023: Den lille storbyen Fredrikstad har befestet sitt ry som rikholdig og dynamisk kultursamfunn. Byen har puls, og det skjer stadig noe i den lille storbyen. Mange gode krefter har arbeidet sammen. Vi har innbydende og offensive kulturarenaer i omfang og formater vi kan være stolte av. Vi er kjent som god arrangørby. Byarrange-menter og festivaler er godt besøkt. Flere konferanser krydret med kultur legges til byen. Fredrikstad = den sjarmerende byen ved Glommas utløp Vi har bygget videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Med varierte og levende lokalsamfunn, og med skjærgården og fine naturomgivelser rundt byen. Elven gir Fredrikstad særpreg og identitet, og Gamlebyen er viden kjent. Ikke bare bydannelsen, men også vår dype kulturhistorie og vårt lynne er nært knyttet til Ælva. Stolt by Vi er som innbyggere stolte av hjembyen vår og har en aktiv og engasjerte befolkning som føler for byen sin. Gode krefter innen idrett og kultur fostres stadig fram. Vi oppleves som et inkluderende samfunn der alle ønskes velkommen til å delta i et rikholdig lag- og foreningsliv. Tilreisende ser på oss som hjemmekjære, men imøtekommende. Vi er et inkluderende og lite selv-høytidelig folkeferd. Kultur- og handelssenter I bykjernen ferdes vi i et attraktivt og levende sentrum. Bylivet har puls, og det skjer stadig noe. Folk i alle aldre benytter sentrum på fritiden. Sommer n er herlig i Fredrikstad, og opplevelsene bryggelangs er viden kjent. Handel og kulturopplevelser går hånd i hånd. Utesteder og kafélivet tar seg stadig opp. Flere velger også å legge konferanser og møter til Fredrikstad. Alle er ispedd kulturinnslag. 18

19 Blåser liv i kulturminnene Regionen er kjent for sine mange fornminner og rikholdige kulturarv. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er utviklet som godt besøkte kulturarenaer. Også andre steder elvelangs er ulike deler av kulturhistorien godt synlig. Dette gir historisk sus, og vitner om Glommas betydning for utviklingen av byen vår. Også andre kulturminner, som Oldtidsveien mellom Solberg-tårnet og Gamlebyen er etablert som innholdsrike besøksmål. Studentvennlig Stadig flere unge mennesker bor og trives i Fredrikstad. Antallet studenter øker og de kreative studiene er etterspurt. Vi har godt omdømme som kultur- og kunnskapsby, og byen bærer preg av studentliv. Vi er bevisst på å løfte fram unge krefter, og vi fostrer stadig dyktige kulturutøvere i mange sjangere. Vi benytter oss av ung kompetanse som har nese for skiftende tegn i tiden, og som gir oss urbane impulser. Fredrikstad betegnes som byen du vender tilbake til. Opplevelser og rekreasjon ælvelangs Bryggepromenaden er forlenget på begge sider av Vesterelven og framkommelig for alle. Gamlebyen, dagens sentrum og FMV-området er dermed bundet sterkere sammen. Vi nyter utsikten, møtes på Brygga, promenerer og utfolder oss i friluft. Med god broforbindelse og hyppig byferge framstår området som et sammenhengende urbant rekreasjonsområde med opplevelsestilbud og skiftende kulturinnslag. 19

20 11. Strategier og satsingsområder Kultur for alle Styrke tilskuddsordninger for å stimulere et levende lokalt kulturliv og støtte opp om ildsjelarbeid og frivillighet. Utvikle gode oppvekstmiljøer og møtearenaer som oppleves inkluderende. Sats på varierte og gode øvingslokaler og konsert-lokaler for det frivillige musikklivet. Støtte opp om større festivaler og byarrangementer, og styrke vårt ry som god arrangørby. Utvikle Fredrikstad sin utgave av kulturnatten, en modell der kulturlivet presenterer seg gjennom et mangfold av begivenheter som finner sted i sentrum innenfor et døgn. Tiltaket bør skje i samarbeid med byens utesteder og handelsstanden. Uten-landske artister kan trekkes inn gjennom våre kulturaktørers nettverk. Samarbeide med student-samskipnaden om attraktive kultur- og fritidstilbud for studenter, eldre ungdom og unge bosettere. Etablere ordning for å stimulere Ung kunst og kompetanse der kreativ ungdom enkelt kan søke bidrag for å realisere sin idè og presentere denne. Fremme ønske fra Fredrik-stad kommune om en videre-gående skole privat/offentlig for dans/ scenekunst/drama på Værste-området. Kirkene representerer steder med stor kulturaktivitet. Forruten gudstjenester arrangeres konserter for flere titalls tusen tilhørere. Profesjonelle musikere er ansatt (kantorer), og det er etablert rundt 30 kor. Kirken vil særlig styrke sitt samarbeid med Rikskonsertene med sikte på å opprettholde et godt og variert konserttilbud i Domkirken. De kommunale virksomheter Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix ønsker å sikre byen et kulturelt mangfold av forestillinger og konserter, med sine ulike lokaler og størrelser på scenene. Ambisjonen vil kreve ytterligere profilbygging og programmering. St. Croix-huset legger også til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter, slik at alle kan gis en mulighet til deltagelse og opplevelser. Huset har et særskilt fokus på å gi barn og ungdom en mulighet til å øve og utvikle kunnskap og talent. Man må dermed være lydhøre i dialogen og samspillet med de unge som har nese for nye impulser og skiftende tegn i tiden. Hovedbiblioteket er ikke bare utlån av bøker, men bør bli utviklet bredere som uforpliktende møtested og base for kunnskap. Bygget må moderniseres og utvikles for å møte framtidens utfordringer, gjerne i samarbeid med andre aktører. Fredrikstad Kino skal være et levende kulturknutepunkt i Fredrikstad som bidrar til liv i sentrum hver dag gjennom hele året. Kinoen skal presentere et aktuelt og allsidig tilbud for alle deler av befolkningen og samarbeider med mange kulturaktører. Her er også hele byens billettluke med billettsalg for alle typer arrangementer. Kinoen er en viktig del av Fredrikstad som filmby, og er samarbeidspartner for lokale filmprosjekter og arena for lokale filmskapere. Gjennom premiérer og andre arrangementer markerer kinoen seg både lokalt og nasjonalt. Kinoen er også arena for Fredrikstad Animation Festival. 20

Kommunedelplan for kultur 2011-2023

Kommunedelplan for kultur 2011-2023 Kommunedelplan for kultur 2011-2023 Høringsutgave Høringsperiode 26.01 09.03.2011 Innhold 1. Innledning... 5 2. Kultur som ledd i samfunnsbyggingen..... 7 3. Kulturbegrepet.. 8 4. Kulturens bidragsytere.

Detaljer

Møteinnkalling Kulturutvalget

Møteinnkalling Kulturutvalget Møteinnkalling Kulturutvalget Møtested: Lykkeberg, møterom formannskapssalen Tidspunkt: 12.01.2011 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Inger Anne Kilde Storli, telefon 69306059, e-post inak@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR KULTURHUSENE BLÅ GROTTE OG ST.CROIX

VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR KULTURHUSENE BLÅ GROTTE OG ST.CROIX VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR KULTURHUSENE BLÅ GROTTE OG ST.CROIX 1. Planforutsetninger Kommuneplan 2011-2023 samfunnsdelen vedtatt i Bystyret 10. februar 2011, har følgende 3 prioriterte innsatsområder: Kunnskap

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien 2015-2020 er følgende:

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien 2015-2020 er følgende: OPPLAND Innspill til Høringsutkast; Kulturstrategi for Oppland 2015 2020 Fra: Voksenopplæringsforbundet i Oppland Frist. 20 november 2015 Innledning og forutsetninger 1) Hovedmål for Kulturstrategien 2015-2020

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Hva kan kulturen bety for samfunnsutviklingen hos oss. Foran oppstart av kommunedelplanen for kultur v/iodd Håpnes, enhetsleder kultur, kultursjef Idrett

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle 1 FAUSKE KOMMUNES ROLLE KULTURLIVET Sette rammer og kontrollere Stimulere og motivere Aktør gjennom drift av egne

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011 ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Siljan kommune Avdeling for samfunn

Siljan kommune Avdeling for samfunn Siljan kommune Avdeling for samfunn Deres ref. Vår ref. Dato 13/00254-6 19.08.2013 Oppstart kulturplanarbeid Vi er i gang med arbeid med kulturplan for Siljan kommune. Vi oppfordrer derfor de som opplever,

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014 Søgne kommune Arkiv: C00 Saksmappe: 2013/2859-13577/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 14.04.2014 Saksframlegg Kulturstrategi for Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum Til Ordfører Tuva Moflag Kommunestyremedlemmer i Ski Rådmann Audun Fiskvik Kommunalsjefene Kjell Sæther og Jane Short Aurlien Kultursjef Mette Skrikerud postmottak@ski.kommune.no Jazz skolen Kråkstad Jazz

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen

Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen Kortversjon Til Bystyret 10. februar 2011 Innhold Visjon og overordnede mål s 4 Planforutsetninger s 8 Befolkning, folkehelse og levekår s 9 Identitet, kultur, by-

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Regionalplan kultur 2010 2013. Vedtatt av Fylkestinget 16. 17. juni 2010

Regionalplan kultur 2010 2013. Vedtatt av Fylkestinget 16. 17. juni 2010 Regionalplan kultur 2010 2013 Vedtatt av Fylkestinget 16. 17. juni 2010 Forord Kulturpolitikk i Norge utøves av mange og på mange plan. Og det er enda flere som berører eller berøres av, kulturelle aktiviteter.

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.

Detaljer

UTVIKLING AV AKTIVITETSBYEN GAMLE FREDRIKSTAD. Mål, delmål og retningslinjer

UTVIKLING AV AKTIVITETSBYEN GAMLE FREDRIKSTAD. Mål, delmål og retningslinjer UTVIKLING AV AKTIVITETSBYEN GAMLE FREDRIKSTAD Mål, delmål og retningslinjer Innledning Områdeprogram for Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad, som er utarbeidet av Multiconsult AS, omfatter en analyse av ressurser

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune www.oksnes.kommune.no Copyright Øksnes kommune Telefon 76 18 50 00 Hva holder liv i Nyksund? Stedets lange historie gjennom 1000

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer