Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Transkript

1 Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet xx.xx.xxxx med hjemmel i forskrift 17. januar 01 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon 11 fjerde ledd. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1. Formål Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.. Om beregningen Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden. Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr legges normavlinger, jf. 1 Til grunn for beregningen legges avlingsmengde i kg. Dersom den aktuelle vekstens avlingsmengde i regnskaper og lignende dokumenteres på annen måte enn i kg, eller hvis det er fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse kan regnes som avlingssvikt, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i dokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner i stedet for avlingsmengde i kg. Foretakets priser og kostnader legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen.. Søknad Søknadsfristen for erstatning ved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen er 1. oktober. Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Ved avlingssvikt, jf. kap. kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning. Kapittel Avlingssvikt. Generelle regler Areal Alt jordbruksareal benyttet til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

2 Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr. Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis. grupper gruppene under ordningen er: - grovfôr - korn og annet frø til modning - frukt - bær - poteter - grønnsaker. Melding og kontroll Foretaket må inngi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene. Kommunen skal dokumentere meldedato. Kommunen skal utføre stedlig kontroll på minst 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Økologisk drift Økologisk produksjon gis et 5 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 5 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret. Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost. 5. Erstatningsberegning avlingssvikt i salgsproduksjoner Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. 6. Deretter trekkes 0 % egenrisiko og dernest skadeårets avling i kg. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg. Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter første ledd for hver av disse og resultatet summeres. Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter de foregående ledd. 6. Gjennomsnittsavling avlingssvikt i salgsproduksjoner Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst. Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

3 Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk. Fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området - for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase - ved dokumentert omlegging til ny drift - der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. 7. Avling i skadeåret avlingssvikt i salgsproduksjoner I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen. Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller. 8 Erstatningsberegning avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm). Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her. Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. 1. Deretter trekkes 0 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf Skadeårets avling avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. Kapittel Beregning svikt i honningproduksjon 10 Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen Erstatningen er produksjonssvikt pr. bikube i kg multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg og deretter antall bikuber i produksjon i skadeåret. Produksjonssvikten beregnes som gjennomsnittsproduksjonen i kg pr. bikube fratrukket 0 % egenrisiko og deretter skadeårets produksjon i kg pr. bikube. Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert produksjon pr. bikube i kg de siste tre årene.

4 Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området. 11. Melding og kontroll Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 15. september slik at kommunen kan gjennomføre kontroll. Kapittel Kontroll 1. Kommunens ansvar for kontroll Ved avlingssvikt skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra. Kapittel 5 Standardiserte satser og normer 1. Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt gruppe: Korn og annet frø til modning Hvete,50 Rug/rughvete,0 Bygg,0 Havre,10 Oljefrø 5,0 Erter til modning og konserveserter,10 Bønner til konserves (høstet før modning),0 Raigras Timotei / engsvingel Rødsvingel, engrapp, kløver m.fl. 1,90 7,00 65,00 gruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon * Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr,0 pr. kg Sats, kr,70 pr. FEm * Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy. gruppe: Potet Potet til konsum,0 Potet til industri,0

5 Spesialpotet 5,0 gruppe: Grønnsaker Kålrot til konsum Kålrot til industri 6,0,0 Hodekål til konsum,0 Hodekål til industri,10 Blomkål til konsum 10,50 Blomkål til industri 6,50 Brokkoli 15,50 Rosenkål til konsum Rosenkål til industri 0,0 10,00 Kinakål 7,60 Rødbeter til konsum Rødbeter til industri 8,70 1,80 Knollselleri til konsum Knollselleri til industri 1,0 6,0 Purre til konsum Purre til industri 1,00 8,70 Løk,50 Sylteagurk 6,50 Gulrot til konsum,50 Gulrot til industri 1,50 Salat på friland til konsum 6,50 Salat på friland til industri 18,0 Isbergsalat til konsum 1,0 Isbergsalat til industri 10,50 gruppe: Frukt Epler 1,90 Pærer 1,10 Plommer 5,70 Moreller 9,0 Kirsebær 1,10 gruppe: Bær Jordbær til konsum 0,80

6 Bringebær til konsum 6,80 Jordbær og bringebær til industri 0,00 Solbær 1,0 Honningproduksjon Honning,50 1 er for grovfôr i FEm/daa gruppe 1 gruppe gruppe gruppe gruppe 5 Fulldyrket eng, til slått og beite, jf.produksjonstilskudd Overflatedyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd Andre grovfôrvekster, jf. produksjonstilskudd Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner sgruppe Østfold Alle kommuner Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog- Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal Oslo Hedmark Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, LøtenStange, Nord Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os

7 Oppland Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang Buskerud Drammen, Lier, Røyken og Hurum Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, og Flesberg Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy og Tjøme Sande, Hof og Lardal Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Aust-Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland Valle og Bykle Vest-Agder Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 5 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda Hordaland Alle kommuner Sogn og Fjordane Alle kommuner

8 Møre og Romsdal Alle kommuner med unntak av Rindal Rindal Sør -Trøndelag Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik og Selbu Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal Nord - Trøndelag Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan Nordland Bindal, Sømna og Brønnøy Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna og Brønnøy Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Lenvik Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 1 Finnmark Alle kommuner Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr og «Andre grovfôrvekster» 5, Rundballer,7 Grovfôr, FEm/dag Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen Melkekyr og Søyer Øvrige Øvrige storfe ammekyr med lam Småfe 7,5,5 Hester 1

9 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon av