Fakta til Frivillighetsmelding 2013

Transkript

1 Asker kommune Fakta til Frivillighetsmelding 2013 «Lett å være frivillig i Asker»

2 Innhold 1. Utvikling Frivillighetsmelding Tallmateriale Asker Antall organisasjoner/foreninger Interesseområder Antall medlemmer Enkeltpersoner Områder/arenaer for frivillighet Frivilligsentraler Momskompensasjonsordningen Frivillige organisasjoner historisk tilbakeblikk Organisasjonssamfunnet i endring Frivilligheten i forandring Lokalsamfunnets styrke Tilskuddsmidler fra Asker kommune Tall i Norge ,4 frivillige for hver lønnede person Organisasjonsaktiviteter, levekårsundersøkelsen, Yrkesaktive deltar mer i organisasjoner Uføre utfører mye gratisarbeid for organisasjoner prosent kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann Sosiale nettverk gir tilgang på råd og hjelp Kvinner høyest tillit til andre Sivilsamfunn og tillit Definisjon frivillig arbeid St.meld. 39 «Frivillighet for alle» ( ) Folkehelseområdet Kommunenes sentralforbund og Frivillighet-Norge NHO/ISO sertifisering I NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg sier utvalget at Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorgs» Referanser:

3 1. Utvikling Asker kommune har igjennom kommunal planstrategi (kommunestyret, /12) identifisert særskilte fokusområder ved revisjon av kommuneplan. Befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetningen samt folkehelse er to fokusområder her. Utjevning av sosiale forskjeller i helse og levekår er sentralt innen folkehelsearbeidet. Befolkning i Asker i 2032 estimeres på bakgrunn av siste 11 års vekst, til antageligvis å gå fra til innbyggere. Hvordan asker samfunnet som helhet skal møte utfordringene innen frivillig sektor og lokalsamfunnets utvikling med vekt på befolkningsutvikling, alderssammensetning og trygge lokalsamfunn danner bakgrunnen for å lage en ny frivillighetsmelding som viderefører gode ideer og tiltak fra forrige melding samt fører til en positiv videreutvikling. 2. Frivillighetsmelding 2007 Frivillighetsmeldingen 2007 og oppfølgingen av denne i kommunestyret (sak 25/10) var starten på utviklingsprosessen knyttet til å utvikle Asker kommunes frivillighetspolitikk. De fleste forslagene til tiltak har enten blitt iverksatt med stor suksess, blitt forkastet som uegnet eller endret i pakt med de reelle behov. Disse tiltakene er: 1. Etablere ny tilskuddsordning tilskudd til samarbeidstiltak mellom kommunale enheter og frivillig virksomhet i nærmiljøene. vurdert endret til Tilskudd til kulturtiltak - pkt 7 i tilskuddsordningen. 2. Ansettelse av Frivillighetskoordinator- iverksatt Frivillighetsutvalg: iverksatt Sammensetning og mandat er gitt i kommunestyrets behandling av evalueringen av frivillighetsmeldingen den (sak 25/10) og av kommunestyret og komité for teknikk, kultur og fritid (sak 12/106099) vedtaket ble som følger: 1. Frivillighetsutvalgets evalueringsrapport tas til orientering. 2. Frivillighetsutvalgets sammensetning består av medlemmer utpekt av: Asker Idrettsråd Asker Velforbund Asker Kulturelle Fellesråd Asker Kirkelige Fellesråd Asker Frivilligsentral Heggedal Nærmiljøsentral NaKuHel Asker Frivillighetskoordinator (sekretær) 3. Nytt mandat og sammensetning for frivillighetsutvalget utarbeides i forbindelse med revideringen av Frivillighetsmeldingen Årlig frivillighetskonferanse- iverksatt desember Nyetablering av Nærmiljøkonferanser- Nærmiljø og dialogkonferanser avholdes i forbindelse med store endringsprosesser. Eksempler er Borgen, Heggedal utbygging, Holmen utbygging og Skustadgata utbygging. 6. Etablering av Frivillighetens hus - Hasselbakken: iverksatt Igangsette prosjekter for samarbeid med næringslivet: Frivillighetsportalen, TV-aksjonen og frivillighetskoordinator dekker behovet. 2

4 8. Frivillighetsportal- iverksatt Igangsette Tid for andre Nedstemt. 3. Tallmateriale Asker Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, i ideelle og frivillige organisasjoner er regnet til å være 101 milliarder kroner i Dette tilsvarer om lag kroner per innbygger. Omgjort i Asker tall med innbyggere skulle dette utgjøre 1. milliard 150 millioner. 3.1 Antall organisasjoner/foreninger frivillige organisasjoner registrert i Dette er en oppgang fra 2007 hvor antall registrerte organisasjoner var 294. Oversikten er ikke komplett, og vil naturlig endre seg over tid. Dette har særlig to årsaker; ikke alle har et naturlig samarbeidsforhold til Asker kommune som tilsier at de oversender denne informasjonen, samt at det til enhver tid skjer naturlige endringer; noen lag/foreninger legger ned sin virksomhet mens nye kommer til. 3

5 4

6 3.2 Interesseområder 85 kultur relaterte organisasjoner, inklusiv paraplyorganisasjonen Asker kulturelle fellesråd. Dette er den nest største kategorien i medlemskap, og den mest sammensatte. Her tilhører blant annet kor og orkestre, speidere, husflid, gammeldans og natur- og miljøgrupper. Musikkorganisasjonene har sin paraplyorganisasjon i form av Asker Musikkråd, mens Asker Kulturelle Fellesråd organiserer hele det tradisjonelle kulturområdet. Dette omfatter imidlertid ikke barne- og ungdomsorganisasjonene eller natur- og miljøgruppene. Uendret antall fra idretts relaterte organisasjoner, inklusiv paraplyorganisasjonen Asker Idrettsråd. Dette er den klart største sektoren innenfor det frivillige området i Asker. I de yngre årsklassene i Asker er om lag 60 % medlem i et idrettslag. De 62 idrettslagene har tilbud innenfor de fleste idretter. De største - det er seks av dem som har mer enn medlemmer er gjerne fleridrettslag, det vil at de kan tilby sine medlemmer å delta i flere idretter. Asker Skiklubb er et av landets største fleridrettslag. Men det dreier i stor grad også om små og middelstore klubber, som driver spesialisert innenfor sin idrett. Oppgang fra 53 idrettslag i vel, inklusiv paraplyorganisasjonen Asker Velforbund. Total oversikt over velforeningene i Asker som er organisert under paraplyen Asker Velforbund ligger under denne kategorien. Svært mange av Askers innbyggere tilhører en velforening, og de utfører nærmiljøarbeid i stor målestokk i form av dugnader på fellesarealer, barne- og ungdomsarrangementer, og mye mer. Oppgang med 2 nye vel siden Øvrige 152 organisasjoner fordeler seg på: båt, eldre, humanitære, interesser, livssyn, natur/friluft, politisk, religiøse foreninger og stiftelser og sammenslutninger. Ubetydelige endringer siden Innen båtforeninger har Asker mange som fungerer som sosiale arenaer samt som ivaretar dugnadsbehovet ved båthavner og lignende. Seniorsentrenes engasjerte og institusjoner - primært pensjonistforeninger og venneforeninger er organisasjoner registrert innenfor eldreforeninger. Eksempler er Asker Pensjonistforening, Vollen Helselag og Solgårdens Venner. Humanitært/sosialt arbeid- foreningene kjennetegnes ved at de har som uttalt mål å bidra til at vanskeligstilte skal få lettet sin livssituasjon, eller hjelpe andre som har problemer på et eller annet område. Til denne gruppen hører bl.a. Røde Kors med undergrupper, Lions, Kiwanis, Civitan, Rotary, Y s mens-klubbene, Sanitetsforeningen og Odd Fellow. Av natur/friluftsorganisasjoner kan særlig Asker Turlag nevnes. De har siden frivillighetsmeldingen 2007 restaurert to hytter i askermarka på dugnad, Hovdehytta og Småvannshytta. Andre organisasjoner i denne kategorien er Naturvernforbundet, Skiforeningen og speidergrupper. 11 politiske partier er registret i foreningsoversikten. Asker har en livssynsorganisasjon og 11 religiøse foreninger. I tillegg til internt arbeid, driver mange med utadrettet arbeid både forebyggende barne- og ungdomsarbeid og bistand overfor eldre og andre med ulike bistandsbehov. Den Norske Kirke med ca frivillige i 90 ulike aktiviteter og tiltak, er den klart største aktøren innen dette området, med bl.a. Kirkens Feltarbeids drift av Varmestua for rusmiddelmisbrukere. 5

7 I tillegg til organisasjonene finnes det en del andre grupperinger og interessefellesskap, som ofte har et mer kortsiktig perspektiv. Eksempler på dette er folkeaksjoner, lokale trafikkaksjoner og arrangementer som Kulturuken, Musikkens Dag, TV-aksjonen, Ruskenaksjonen og lignende. Siden frivillighetsmeldingen i 2007 har en ny form for frivillighet etablert seg i Norge og Asker. Såkalt virtuell frivillighet. Dette kom til syne i ungdommer fra Asker organiserte et såkalt Rosetog for å markere avsky etter Via Facebook samlet ungdommene mellom 4000 til 5000 askerbøringer til en verdig markering på under 3 dager. 3.3 Antall medlemmer Antall medlemmer registrert på frivillighetsportalen medlemskap i Antall medlemmer totalt innen idrett stykker totalt, av disse er medlemmer mellom 6-12 år. Antall medlemmer totalt innen kultur stykker totalt, av disse er medlemmer mellom 6-12 år. Kommentar: Asker kommune har totalt 363 frivillige organisasjoner registrert i Av disse registreres antall medlemmer i organisasjoner som søker støtte til barne og ungdomsarbeid. Antall medlemmer i de øvrige registreres ikke men legge valgfritt inn av hver organisasjon på nettstedet. For 2011 var antall registrerte organisasjoner 381. Nedgangen skyldes opprydding i forbindelse med etableringen av nettportalen den Totalt medlemskap for organisasjoner som oppgir dette ved søknader om tilskudd og lignende var i 2007 ca På tross av nevnte mangler, antas det at et godt bilde av omfanget og størrelsen av frivillig innsats i Asker. I tillegg er oversikten et populært hjelpemiddel for publikum som leter etter spesielle organisasjonstyper av interesse for seg selv eller for sine barn, og for kommunen i sin kommunikasjon med organisasjonene. Den kan dessuten være medvirkende til rekruttering for organisasjonene, ved at de her har en markedsføringskanal. 3.4 Enkeltpersoner Enkeltpersoner utgjør en viktig del av det frivillige arbeidet i Asker. Noen tilbyr sin tid via formidlingsinstanser som NaKuHel, Asker frivilligsentral, Heggedal Nærmiljøsentral, Home- Start og Røde Kors (Besøkstjenesten, Flyktningguiden), mens andre av eget initiativ stiller opp på institusjoner som besøkspersoner, er foredragsholdere på seniorsentra og bibliotek, er leksehjelperem.v. Mange hjemmeboende med behov, får hjelp av naboer til innkjøp, til å komme seg ut i friskluft, eller til å få noe hjelp i huset. Disse enkeltpersonene virker i det stille, mens de gjør livet lysere for ensomme. Heggedal Nærmiljøsentral ble etablert etter forrige melding. Her kan enkeltpersoner bosatt i denne delen av Asker enkelt delta med sin innsats. 6

8 4. Områder/arenaer for frivillighet Det blir utført frivillige oppgaver/tiltak i det offentlige rom gjerne i samspill med kommunale enheter. I tillegg foregår mye av arbeidet internt på øvingslokaler, i haller og på baner, eller andre steder hvor de utfører sin ordinære virksomhet. Frivillighet innenfor sentrale områder Barn og unge Barnehager Skoler/SFO (Skolefritidsordningen) Barne- og ungdomstjenesten Frivillighet gjennom foreldresamarbeid og nærmiljøorganisasjoner. Transport, dugnad, natteravn og arrangement mm. Her kan særlig Idretts SFO i Heggedal nevnes hvor formålet er å iverksette flere aktiviteter ved SFO ved hjelp av samarbeid med frivillig sektor. Samarbeidspartnere: Heggedal skole, Hovedgården ungdomsskole, Asker Videregående skole, Heggedal Idrettslag, Heggedal Nærmiljøsentral, Heggedal vel og enkeltildsjeler. Prosjektet støttes av Asker kommune med midler til en prosjektleder som har iverksatt tilbudet. Idrett og friluft Frivillighet gjennom driftsavtaler, trening, kamper, undervisning osv. Sports-arrangement. De frivillige er foreldre og andre entusiaster, Idrettslag, Klubber og Private aktører. Her kan særlig skirennet Vestergyllen stå som eksempel med 1500 deltakere og mer enn 200 frivillige i sving over en hel helg hvert år i januar. Asker Idrettsråd (AIR) arrangerer årlig høstkonferanse med bred deltakelse fra idrettslagene. «idrettsgleder for alle» er et prosjekt som Idrettsrådet startet opp i Her tilbys aktivitet for funksjonshemmede og andre som faller utenfor ordinær trening via lokale ildsjeler. Kultur Frivillighet gjennomarrangementsgjennomføring, dugnad og omvisning. De frivillige er privatpersoner, medlemmer/enkeltpersoner av Asker museum, Asker kulturelle fellesråd og Asker musikkråd. Blant annet rehabiliteres nå Esviken på delvis frivillig basis.. Kulturorganisasjonene arrangerer årlig en felleskonferanse hvor inviterte representanter fra politisk og administrativt hold, sammen med representantene fra organisasjonene tar opp viktige temaer i kulturpolitikken i Asker. Helse og omsorg Frivillighet gjennom drift av seniorsentrene, Aktiv på dagtid, Home start familiekontakten, besøksvenner og pårørende foreninger. Her kan særlig besøksvennordningen nevnes. I Asker utfører frivillig innen menighetene, Asker Røde Kors og Asker frivilligsentral dette viktige arbeidet. De siste 7 årene har disse gått sammen om en felles besøksvennbrosjyre som sist år ble distribuert via seniorsentrenes medlemsbrev og offentlige kontor. Humanitære sosiale organisasjoner er viktige bidragsytere innen helse og omsorgsarbeidet i Asker. Home-Start Familiekontakten 7

9 Har to 50% kommunalt ansatt ledere som kurser frivillige til familiekontakter, og knytter kontakt videre fra familiekontaktene til småbarnsfamilier. Familiekontaktene gir deretter støtte, vennskap og praktisk hjelp når det røyner på i hverdagen. Nærmiljø Frivillighet gjennom særlig dugnader på fellesområder som bade- og lekeplasser m.m. avholdelse av juletrefest, skirenn, St.Hansfering, Nyttårsaftenfering ol. Her kan særlig Nedre Høn vel nevnes. De har de siste årene avholdt en særlig «snegledugnad» for å bekjempe utbredelsen av brunsneglen i sitt nærmiljø. Tros- og livssyn Omfattes av tre hovedaktører: Den Norske Kirke, andre religiøse trosretninger og Humanetisk forbund. Frivillighet gjennom konfirmantarbeid, navnfest, menighetspleie, klokker- og kirketjeneste, kirkens feltarbeid, besøksvennordningen, deltakelse i faste utvalg, sangkor, ungdomskafeer, idretts- og speiderarbeid, dugnader m.v. 4.1 Frivilligsentraler Asker kommune har tre frivilligsentraler. Disse er Asker frivilligsentral Hasselbakken, etablert i 1993 og eid av Asker kommune, Natur Kultur Helse senteret (Nakuhel) etablert i 1994 og eid av stiftelsen og Heggedal Nærmiljøsentral, etablert i 2011 og eid av foreningen. Hver av sentralene støttes av staten og overholder gjennom dette de retningslinjene som er gitt for arbeidet. Sentralt her er at sentralene skal drives av de frivillige som til enhver tid er frivillig ved sentralen. Dette medfører at hver av de tre er forskjellig. Nakuhel driver helseutvikling i henhold til sitt utgangspunkt i naturskjønne omgivelser med kultur som et annet viktig virkemiddel, Heggedal Nærmiljøsentral er viktig for nærmiljøarbeidet og utviklingen av Heggedal sentrum og Asker frivilligsentral-hasselbakken har sin litt mer urbane profil i Asker sentrum. Hver av disse har gode nettsider og orienterer seg mot enkeltpersoner som ønsker å engasjere seg i frivillig arbeid som er tilrettelagt for dem. Antall frivillige timer utført ved frivilligsentralene i Asker var i 2012 totalt ca timer. Disse fordeler seg som følger: Asker frivilligsentral Hasselbakken: totalt Heggedal Nærmiljøsentral: 1200 totalt Nakuhel: totalt De to frivilligsentralene Nakuhel og Heggedal Nærmiljøsentral mottar hver: kroner ,- i kommunal støtte for Asker frivilligsentral Hasselbakken mottar kroner ,- for 2013.Nakuhels regnskap for 2012 viser et resultat på ,-, Asker frivilligsentral Hasselbakkens resultat viser ,- mot Heggedal Nærmiljøsentral som viser for Momskompensasjonsordningen Per er 207 enheter registrert i Frivillighetsregisteret med postnummer Asker. For å være medlem av frivillighetsregisteret må du være medlem av Frivillighet-Norge. Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for hele frivillig sektor, stiftet 19. september Frivillighet Norge har mer enn 275 organisasjoner som medlemmer som til sammen representerer over lag og foreninger over hele landet. Drøyt 10 prosent av medlemmene er minoritetsorganisasjoner. 8

10 Gjennom Frivillighet Norge arbeider virksomhetene for frivillighetens rammebetingelser, og bidrar til å utvikle frivillighetspolitikken i Norge. Vi arbeider for et best mulig samspill mellom frivillige virksomheter omkring saker av felles interesse. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningene med mva-kompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. De har også ansvar for kontroll og oppfølging av Grasrotandelen som er en ordning hvor en spiller i Norsk Tipping kan bestemme at 5 % av spilleinnsatsen skal gå til et lag eller organisasjon som er registrert i Frivillighetsregisteret. Dette er grasrotandelen som spilleren gir til «sitt» lag. Organisasjoner som har rett til å registrere seg i Frivillighetsregisteret kan ta imot grasrotandel dersom foreningen driver frivillig virksomhet på lokalt nivå. Lokalt nivå betyr her regionnivå eller lavere. 118 frivillige lag og organisasjoner mottok mva kompensasjon i Asker i Frivillige organisasjoner historisk tilbakeblikk Frivillige organisasjoner og ulike former for frivillig arbeid har lange tradisjoner i Norge. Enkelte organisasjoner har en historie tilbake til midten av 1800-tallet. Disse sammenslutningene sprang i første rekke ut fra avholds-, misjons- og arbeiderbevegelsen, men det var også organisasjoner innenfor felt som fattigdomsbekjempelse, folkeopplysning, kulturminnevern og friluftsliv. Dette var organisasjoner karakterisert ved et stort engasjement på grasrota, lokalt foreningsarbeid og relativt lav grad av formalisering. Økonomisk var organisasjonene uavhengige av staten. Inntektskildene var hovedsakelig innsamlinger, gaver og medlemsbidrag De sammenslutningene som så dagens lys rundt 1850 oppsto som brede, folkelige mobiliseringer. Avholdsbevegelsen var organisert både gjennom Det norske Afholdenhetsselskap og Den norske forening mot Brændevinsdrikk. Det norske Misjonsselskap (1842), Selskabet for Folkeopplysningens Fremme (1851) og Sentralforeningen for utbredelse av legemsøvelser og vaabenbrug (1861) er andre eksempler på organisasjonsdannelser fra denne tiden. Sistnevnte er for øvrig forløperen til dagens Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. På denne tiden ble også en rekke arbeiderforeninger stiftet. Slutten av og begynnelsen av 1900-tallet var en oppblomstringstid for organisasjoner innenfor helse, sosialomsorg og humanitært arbeid. Fra 1880-tallet kom også organisasjoner som arbeidet for kvinners rettigheter, som Norges Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896, og ble raskt en viktig organisasjon innenfor helse- og sosialsektoren. I Asker ble Holmen sanitetsforening stiftet i Den er den eneste sanitetsforeningen i Asker. Organisasjonene på misjons- og avholdsområdet var også blant de første til å drive sosialarbeid rettet mot nødstilte. Kristne organisasjoner, som for eksempel Frelsesarmeen, drev også et omfattende hjelpearbeid i Norge fra midten av årene. Fra om lag samme tidspunkt vokste det fram landsomfattende humanitære organisasjoner, og noe seinere ble de første organisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne grunnlagt. 9

11 Mellomkrigstiden var en periode med vekst i organisasjoner med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen. Arbeidernes Opplysningsfond (AOF) ble for eksempel dannet i 1931, og Arbeidernes Idrettsforbund i Asker Skiklubb har lange tradisjoner med idrett i Asker. Allerede i 1889 ble klubben stiftet av relativt unge gutter som ønsket å drive langrenn og hopp. I Norge opplevde man en vekst og aktivitetsøkning rundt 1920 tallet i en rekke kultur-, idretts- og folkeopplysningsorganisasjoner. Også humanitære og religiøse sammenslutninger opplevde et oppsving i mellomkrigsårene.asker menighet fikk sitt første menighetsråd i 1921 og Asker Røde Kors ble opprettet den Tallet på frivillige organisasjoner har vært sterkt økende i etterkrigstiden. Et sentralt trekk er blant annet framveksten av interesseorganisasjoner. De fleste interesseorganisasjonene har som formål å vinne aksept for og bedre vilkårene for en bestemt sak eller en gruppe mennesker. Deres oppmerksomhet er derfor ofte rettet mot å påvirke offentlig politikkutforming. Et eksempel kan være Asker Velforbud som ble opprettet av Asker kommune i 1922 for å være både et bindeledd og et koordinerende organ for informasjon til og fra vellene overfor administrasjonen i kommunen. Her var Asker kommune tidlig ute. På 1950-tallet ble det i resten av Norge etablert en rekke råd der myndigheter og organisasjoner var representert og den økte kontakten og samarbeide mellom organisasjonene og staten var spesiell for etterkrigstiden. Sterke kvinner i Asker var også tidlig ute ved etableringen avvenskabelige Forening i Formålet var å få reist et forsamlingslokale i Asker. Venskaben ble bygd i 1904 og åpnet 7.desember samme år. St. meld. nr. 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjoner trekker fram at framveksten av den moderne velferdsstaten førte til grunnleggende endringer i forholdet mellom staten og organisasjonene. Dette skyldtes i første rekke en utvidelse av det offentliges ansvarsområde, som gradvis flyttet seg inn på områder der frivillige organisasjoner hadde vært dominerende. Dette gjaldt helse- og sosialfeltet, barn og ungdoms oppvekstmiljø, kultur-, idretts- og fritidsfeltet, friluftsliv og naturvern. 6.1 Organisasjonssamfunnet i endring Organisasjonssamfunnet har gjennomgått store endringer de siste årene. I perioden fra 1950-tallet til i dag har organisasjoner innen idrett, kultur/natur og miljø og hobby hatt en betydelig vekst. De sosiale/humanitære organisasjonene, som tidligere var de dominerende organisasjonene, har fått svekket sin stilling. Kvinneorganisasjoner og religiøse foreninger har hatt sterk tilbakegang i perioden. Økt internasjonalisering og endringer i moderne kommunikasjonsformer har gitt økte muligheter og endret rammebetingelsene for enkeltindividet, for arbeidslivet og ikke minst for organisasjonene. Dette har ført til et press på den tradisjonelle frivilligheten. Det som har vært typisk for organisasjonssamfunnet i Norge har vært lokallaget som basis, en medlems basert og demokratisk organisasjonsstruktur. Dette har gitt en sammenbinding av det enkelte individ i lokalsamfunnet og til storsamfunnet på en og samme tid gjennom den hierarkiske organisasjonsmodellen. I Maktutredningen fra 2003 argumenteres det med at endringene i befolkningens atferd og oppslutning om de frivillige organisasjonene, samt strukturelle endringer i organisasjonene, 10

12 gjør at folk kan oppnå innflytelse på flere måter enn gjennom organisasjonsmedlemskap. Den tradisjonelle organisasjonsformen med bred medlemsrekruttering og sosial integrasjon, organisering på tvers av territorielle nivåer og demokratisk styring er ikke lenger enerådende. Egenorganisering, selvutfoldelse og ønsket om umiddelbare opplevelser og resultater ser ut til å øke som motivasjonsfaktor for befolkningens organisasjonsdeltakelse. Måten befolkningen deltar i de frivillige organisasjonene på er derfor i endring. Folk ser etter medlemskap med mening for dem selv og skifter gjerne mellom organisasjonene raskere enn det folk tidligere gjorde. De frivillige organisasjonene møter de nye behovene gjennom nye tilbud og organisasjonsmåter. Organisasjonene tilbyr for eksempel medlemskap som gir fordeler ved kjøp av bestemte varer og tjenester. Det er også blitt enklere å yte frivillig innsats over en begrenset periode. Ofte koordineres slike tiltak av betalt personell. Askers tre frivilligsentraler, Home Start og Asker idrettsråd er eksempler på lokalt å møte behovet for mer tilrettelegging innen frivillig sektor. Dette viser at deltakelsesformene og organisasjonsformene er i stadig utvikling og forandring. Disse utviklingstrekkene må imidlertid nyanseres med at det fortsatt finnes store landsdekkende organisasjoner som er styrt etter en demokratisk modell, med lokale lag og en nasjonal overbygning. Dette gjelder blant annet den største folkebevegelsen vi har i dag, idretten. Det kan derfor fastslås at det i dag eksisterer en svært uensartet mengde frivillige sammenslutninger i Norge. Organisasjonene er ulike både med hensyn til organisering, styring, formål og arbeidsformer. Samlet sett utgjør de en svært vital og mangfoldig sektor med betydning for enkeltmenneskers hverdag på nær sagt alle samfunnsområder. Er vi tilbake igjen til at grasrotbevegelser som skal drive velferdstilbud? Og med sviktende antall medlemskap- hvordan skal denne type mobilisering foregå? Hvem er egentlig de frivillige anno 2013? I historisk perspektiv var for eksempel de frivillige innen Sanitetsbevegelsen mennesker som identifiserte seg som medlemmer og hadde både sitt profesjonell og private sosiale liv knyttet opp til foreningens arbeid. Petra Fougner var Sanitetskvinne fra Asker. Dette var hennes identitet og mulighet for å vise hvem hun var. I motsetning til for mange i dag, hvor man er medlem i mange foreninger og shopper frivillighet. Men uansett om man er aktivt eller passivt medlem har man større tillitt til samfunnet hvis man er medlem enn hvis man stiller seg utenfor som vi skal se i artikkelen til Wollebæk og Selle. 6.2 Frivilligheten i forandring I rapporten Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge konkluderes det med at det har skjedd fire omfattende endringer innen frivillig sektor, både i omfang, form og innhold. For det første: Den langsiktige trenden er en erosjon av organisasjonssamfunnets grunnfjell- de som arbeider mer en 1 time frivillig i uken. Medlemskapene blir mer passive i karakter, og en større del av befolkningen står helt utenfor. Dette er blant annet resultat av generasjonsutskifting. En stadig mer aktiv pensjonistbefolkning har holdt deltagelsen oppe på et høyt nivå, mens yngre generasjoner har deltatt i mindre grad. 11

13 For det andre: Vi har et samfunn preget av økende forskjeller. Grupper som statistisk sett har det vanskelig på ett eller flere områder, eksempelvis lavinntektsgrupper, trygdede, unge menn med lav utdanning og minoritetsgrupper, - faller systematisk utenfor også i sivilsamfunnet. Dermed forsterker vårt tradisjonelle organisasjonssamfunn forskjellene i samfunnet i stedet for å utjevne dem. Forskjellen mellom by og land er også avgjørende. I praksis kan dette bety at myten om nære tette lokalsamfunn og upersonlige store byer/kommuner kan gjøre seg gjeldene og bli virkelighet. For det tredje: Frivilligheten nærmere seg en modell av organisert individualisme der kollektive identiteter er svekket. Frivillig innsats er i større grad et selvutviklingsprosjekt, som handler om ekspressive faktorer, som å skaffe seg kontakter og pynte på CV-en. Det er vanskeligere å få folk til å bruke tid på «kjedelige» møter og papirarbeid. For organisasjonene kan mindre lojale frivillige medføre at en økt andel midler må avsettes til rekruttering og administrering. For det fjerde: synliggjør disse endringene at vi i Norge med vår økende velstand, kan være på vei fra folkebevegelse til filantropi. Samtidig viser det seg at nye former for frivillighet knyttet til sosiale medier- virtuell frivillighet utvikles. 7. Lokalsamfunnets styrke Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor utga i 2010 en rapport «Livskvalitet- Betydningen av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke». Her samler og konkluderes det med at: Kultur og frivillighet er svært viktige for lykke og livskvalitet. Dette er to vesentlige faktorer i det som regnes som gode, stabile og demokratiske samfunn. Frivillig sektor er ikke kun ulønnet arbeid og en gratis del av velferdssystemet. Vel så viktig er det at organisasjonene er en arena for å danne sosiale forbindelser og at de fungerer som skole i demokrati for den oppvoksende slekt. Med en forvitring av frivillig sektor som beskrevet i rapporten «Fra folkebevegelse til filantropi» er det grunn til bekymring for den frivillige sektorens fremtid og, derav i den ytterste konsekvens, en forvitring av lokalsamfunnets styrker. 8. Tilskuddsmidler fra Asker kommune Antall foreninger/organisasjoner totalt som mottar kommunal støtte: 67 Antall Idrettsorganisasjoner som mottok kommunal støtte: 32 Antall Kulturorganisasjoner som mottar kommunal støtte: 35 Tilskudd til organisasjoner og foreninger i 2012 eksklusiv frivilligsentraler og galleri Trafo 12

14 9. Tall i Norge Verdiskapinga har passert 100 milliarder Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, i ideelle og frivillige organisasjoner er regnet til å være 101 milliarder kroner i Dette tilsvarer om lag kroner per innbygger. Frivillig (ulønnet) arbeid utgjorde hele 60 prosent av verdiskapingen i sektoren i Bruttoproduktet regnet uten ulønnet arbeid var det samme året 42 milliarder, som er vel 1,2 milliarder kroner høyere enn året før. Bruttoprodukt i ideell og frivillig sektor utgjorde 1,7 prosent av BNP, som er uendret fra Inkludert ulønnet arbeid utgjorde sektoren i ,9 prosent av BNP, som er noe lavere enn i 2009, men høyere enn i årene Grunnen til denne utviklingen er at BNP i 2009 falt som følge av finanskrisen internasjonalt, noe som gjorde at det relative bidraget fra ideell og frivillig sektor dette året ble stort. I 2010 har det igjen skjedd en normalisering av delene. Stabile bidrag fraaktivitetene til verdiskapingen Det var de samme aktivitetene som bidrog mest til verdiskapingen i 2010 som året før. Helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forsking, stod til sammen for nesten 60 prosent av bruttoproduktet i sektoren. I tillegg bidrog kultur og fritid med nesten 15 prosent. Når vi inkluderer verdien av det ulønnede arbeidet, som er om lag 60 milliarder kroner, endrer bildet seg noe. Delen til denevnte ulike velferdsaktivitetene falt til vel 30 prosent. Kultur og fritid øker derimot sin del til nesten 40 prosent, noe som ikke er overraskende ettersom det er her vi finner det meste av den frivillige virksomheten. 13

15 14

16 10. 11,4 frivillige for hver lønnede person Den frivillige (ulønnede) innsatsen i Norge i 2010 utgjorde til sammen årsverk, noe som tilsvarer 4,8 prosent av alle årsverk i Norge. Denne delen har holdt seg stabil de siste årene. Tallet på frivillige overstiger tallet på lønnede årsverk i sektoren. I 2010 stod det i gjennomsnitt vel 1,4 frivillige bak hver lønnede arbeidstaker. Flest frivillige per lønnede arbeidstakere finn vi innenfor kultur og fritid, miljøvern, lokalmiljø og bolig samt politiske organisasjoner. Relativt t sett er det aktiviteten innenfor kultur og fritid som står for mesteparten, med nærere 60 prosent av de frivillige årsverkene. Av disse er det idretten som bidrar mest, som totalt sett utgjør om lag en fjerdedel av all ulønnede aktivitet i Norge. Motsatt finner vi flest lønnede per frivillig innenfor kategoriene utdanning og forsking, helse og sosiale tjenester, interesseorganisasjoner og juridisk tjeneste, samt yrkes-, bransje-, og fagforeninger. 15

17 Ideelle og frivillige organisasjonar, nøkkeltal Ideelle og frivillige organisasjonar ekskludert ulønna arbeid Produksjon (sum driftskostnader). Millionar kroner Bruttoprodukt. Millionar kroner Årsverk (lønnstakarar). Tal Bruttoprodukt som del av BNP. Prosent 1,5 1,5 1,5 1,7 1,7 Bruttoprodukt som del av BNP Fastlands-Norge. Prosent 2,0 2,0 2,0 2,2 2,1 Årsverk (lønnstakarar) som del av årsverk i alt for Norge. Prosent 3,3 3,3 3,3 3,5 3,5 Ideelle og frivillige organisasjonar inkludert ulønna arbeid Produksjon (sum driftskostnadar) inkludert verdien av ulønna arbeid. Millionar kroner Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid. Millionar kroner Ulønna årsverk. Tal Årsverk i alt (lønnstakarar og ulønna). Tal Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid som del av BNP 1. Prosent Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid som del av BNP Fastlands-Norge 2. Prosent 3,7 3,7 3,6 4,1 3,9 5,0 4,8 4,9 5,1 5,0 Ulønna årsverk som del av årsverk i alt for Norge 3. Prosent 5,1 4,9 4,7 4,8 4,8 Årsverk i alt (lønnstakarar og ulønna) som del av årsverk i alt for Norge 3. Prosent 8,3 8,0 7,9 8,1 8,1 1 BNP inkludert verdien av ulønna arbeid 2 BNP Fastlands-Norge inkludert verdien av ulønna arbeid 3 Årsverk i alt for Norge inkludert ulønna årsverk 16

18 10.2 Organisasjonsaktiviteter, levekårsundersøkelsen, 2011 Nær 80 prosent av den norske befolkningen er medlem i en organisasjon, og nesten halvparten er svært eller noe aktive medlemmer. I underkant av 40 prosent av befolkningen har utført gratisarbeid for en organisasjon i løpet av det siste året. Levekårsundersøkelsen 2011 har kartlagt temaene organisasjonsaktivitet og medlemskap i organisasjoner, politisk deltakelse, sosialt nettverk, samt tillit og religiøs tilhørighet i den norske befolkningen. Resultatene viser høy organisasjonsaktivitet blant befolkningen, sterke sosiale bånd og at man har høy tillit til hverandre. 17

19 10.3 Yrkesaktive deltar mer i organisasjoner I alt er 79 prosent av befolkningen medlem i en organisasjon, og 46 prosent er aktive medlemmer. Dette er en mindre andel aktive enn tidligere år, men en endring i målemetoden gjør at andelen aktive medlemmer ikke kan sammenlignes direkte (se tekstboks). Halvparten av befolkningen er medlemmer i to eller flere organisasjoner, av disse er 16 prosent aktive medlemmer. De som bor i spredtbygde strøk er i større grad aktive i organisasjoner enn de som bor i mer sentrale strøk. Sammenligner vi ulike familiefaser, er personer i parforhold med barn i alderen 7-19 år de mest aktive. Enslige over 66 år er de minst aktive. Arbeidsledige, uføre og alderseller AFP-pensjonister er mindre aktive i organisasjoner enn yrkesaktive (for definisjon av gruppene, se Om statistikken ). Andelen aktive medlemmer øker i samsvar med lengden på utdannelsen Uføre utfører mye gratisarbeid for organisasjoner I alt har 39 prosent utført gratisarbeid for organisasjoner i løpet av det siste året, og disse gjennomførte i gjennomsnitt 79 timer gratisarbeid. Andelen som har utført gratisarbeid øker med økende utdannelse, men de høyest utdannede (4 år eller mer) utfører likevel færrest timer gratisarbeid i året (65 timer). Selv om relativt få uføre er aktive i organisasjoner, utfører 32 prosent av de uføre gratisarbeid, med et snitt på hele 137 timer per år. Dette er 58 timer mer enn gjennomsnittet for de gratisarbeidende i befolkningen. I likhet med tidligere år, er det flest aktive medlemmer i idrettslag. 16 prosent har utført gratisarbeid for idrettsorganisasjoner det siste året. Menn med høyere utdannelse er særlig aktive innenfor idrett. Kvinner er i større grad aktive i kulturorganisasjoner og ideelle organisasjoner. Kvinner med høyere utdannelse er mer aktive enn kvinner med lavere utdannelse. 18

20 prosent kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann Levekårsundersøkelsen har kartlagt hvilke politiske handlinger man kan gjøre for å påvirke en sak. 15 prosent har kontaktet en politiker eller en offentlig tjenestemann det siste året. Denne formen for politisk påvirkning er mest utbredt i aldersgruppen år, hvor 18 prosent har tatt slik kontakt. De yngre i alderen år bruker i større grad Internett (20 prosent), og yter frivillig innsats for et parti, organisasjon eller gruppe (14 prosent), som kanal for å påvirke politiske saker. I befolkningen som helhet er det 11 prosent som har brukt Internett for å påvirke en sak, og 11 prosent som har ytt frivillig innsats. Kun 8 prosent er medlem av et politisk parti. Denne andelen har holdt seg stabil de siste årene Sosiale nettverk gir tilgang på råd og hjelp Et viktig kjennetegn ved sosiale nettverk er at de kan gi tilgang på ressurser. De fleste har noen de kan spørre om praktisk hjelp. 88 prosent har mulighet til å spørre noen om hjelp til vedlikehold og reparasjon av bolig, 83 prosent til hjelp med PC, og 88 prosent til hjelp med frakt av større gjenstander. Ut over praktisk hjelp, kan det også være nyttig og betryggende å kunne spørre noen om råd. 83 prosent har noen å spørre om råd angående helse eller sykdom, 86 prosent har noen de kan spørre om råd ved alvorlig konflikt, mens 76 prosent kan få råd til å finne frem i offentlig byråkrati. Hjemmeboende unge i alderen år er blant de som er best dekket på rådgiving og praktisk hjelp. Andelen som har noen å be om råd går ned med økende alder. Det kan også se ut til at heltids eller deltids yrkesaktive i større grad har noen å spørre om råd enn de som er arbeidsledige, uføre, eller pensjonert. 19

21 10.7 Kvinner høyest tillit til andre SSB har også prøvd å fange opp i hvilken grad folk har tillit til andre gjennom to spørsmål. I det første ber SSB den intervjuede oppgi på en skala fra 10 til 0 om folk flest er til å stole på (10), eller om en ikke kan være for forsiktig (0). Gjennomsnittlig skår på dette spørsmålet er 7,3. I det andre ber SSB personen vurdere om folk flest vil behandle deg rettferdig (10) eller om de vil utnytte deg (0), og her er gjennomsnittlig skår 7,6. Lignende undersøkelser viser at tilliten i Norge og i de andre nordiske landene er relativt høy sammenlignet med andre europeiske land (European Social Survey 2010). Kvinner skårer noe høyere enn menn, og blant begge kjønn er tilliten til andre høyest i aldersgruppen år. De med høy utdannelse og de som er yrkesaktive har i større grad tro på at folk er til å stole på og at de vil behandle deg rettferdig, sammenlignet med de med lavere utdannelse og de som er arbeidsledige, uføre eller hjemmearbeidende. 11. Sivilsamfunn og tillit «Tillit i Norge» 2012, Helge Skirbekk og Harald Grimen- Artikkel «Sivilsamfunn og tillit» Per Selle og Dag Wollebæk diskuterer medlemskaps betydning for tillit. Dag Wollebæk og Per Selle konkluderer i sin artikkel «Sivilsamfunn og tillit» følgende: Institusjoner har betydning for tillit- årsakene til tillit kan ikke utelukkende lokaliseres på mikronivå. Det organiserte sivilsamfunnet utgjør viktige samfunnsinstitusjoner- Velferdsstatens frontlinje, politi og rettsvesen, er langt fra de eneste institusjonene som former grunnleggende verdisett. Et sterkt organisert sivilsamfunn har en direkte effekt på tillitsnivået i et samfunn, både blant dem som deltar aktivt og dem som står utenfor. Det utgjør et mulighetsrom og en infrastruktur for kollektiv og demokratirelevant handling, og de demonstrerer at samarbeid er rasjonelt og gir resultater. Et sterkt organisert sivilsamfunn har en indirekte effekt på tillitsnivået. Uten et sterkt sivilsamfunn(input) vil offentlige institusjoner ha store problemer med både legitimitet og effektivitet over tid(output). Sivilsamfunnets funksjon er tids- og kontekstavhengig. Det tredje og fjerde punktet forutsetter synlige organisasjoner som gir reel input til demokratiet, forvaltningen og politikken. I deres perspektiv er det med andre ord avgjørende for at organisasjonssamfunnet skal fylle funksjonene som er skissert ovenfor, at det har tilstrekkelig synlighet og bredde, og utgjør reelle mellomliggende strukturer. Organisasjonssamfunnet kan institusjonalisere og bevare tillit. Men det er ikke slik at alle organisasjoner, uavhengig av hva de driver med eller hvordan de er strukturert, har den samme virkningen. De fremhever en særlig norsk og skandinavisk struktur som knytter det lokale og nasjonale sammen. Her finner man en orientering mot samfunnet, snarer enn bare individene som er tilknyttet organisasjonene, og en ambisjon om å påvirke eller endre. Utviklingen i organisasjonssamfunnet de siste tiårene har gått i motsatt setning. Denne utviklingen kan over tid svekke organisasjonssamfunnets evne til å institusjonalisere og bevare tillit, og dermed endre samfunnet og demokratiet vårt på mer grunnleggende vis enn det kan se ut som ved første øyekast. Dette betyr i klartekst at det kan se ut at medlemskap uansett aktiv eller passiv medlemskap, har en positiv innvirkning på graden av tillit i samfunnet. 20

22 12. Definisjon frivillig arbeid International Labour Office i Genève definerer frivillig arbeid på følgende måte: Unpaid non-compulsory work; that is, time individuals give without pay to activities performed either through an organization or directly for others outside theirown household Oversatt: Ubetalt ikke obligatorisk arbeid, i betydning den tid et individ yter uten å få betalt, til aktiviteter utført gjennom en organisasjon eller direkte til andre, utenfor deres eget hushold. Videre nevner de eksempler på områder det har hersket tvil om tidligere. Examples of volunteer work considered to be outside the scope of the recommended definition: Volunteering during paid time-off granted by an employer. Participating in internet-based social activities (such as MySpace or Facebook) Voting Attending a religious service Doing research for one s occupation Receiving payment for legal advice or assistance I St. meld. nr. 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjonerble følgende virksomheter definert som frivillig organisasjoner: 1.Organisasjoner som kjennetegnes ved at de har et allmennyttig siktemål bygger på medlemskap av individer og/eller organisasjoner har en demokratiskstyringsstruktur 2.Virksomheter som eies eller drives av en organisasjon som faller inn under punkt 1 3.Stiftelser med allmennyttig formål 4.Økonomisk samvirke som ikke har fortjeneste som formål 5.Trossamfunn og livssynsorganisasjoner I tillegg skisserte meldingen tre ulike former for frivillig virke: 1.Medlemsbasert virke, der organisasjonene ses som bærere av demokrati, kultur og tradisjoner, og hvor virksomheten skaper mening, tilhørighet og fellesskap 2.Verdibasert samvirke, der hensikten med støtten er å utløse frivillige ressurser og egenart for å realisere felles mål 21

23 3.Fortjenestefri velferdsproduksjon, der organisasjonene kan ses som produsenter av velferdsytelser for offentlig regning, vanligvis med ansatt bemanning, og etter nærmere angitte offentlige retningslinjer 13. St.meld. 39«Frivillighet for alle» ( ) I meldingen la regjeringen opp til fire hovedstrategier til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse. Bedre rammebetingelser for frivillig sektor Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og «lavterskelaktivitet» Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering Styrket kunnskap og forskning Vi ser blant annet disse resultatene: Flere tilskuddsordninger og flere frivilligsentraler per frivilligsentraler i Norge. 1 av 4 kommuner har laget en såkalt frivillighetspolitikk. Etablering av Inkluderings og mangfolds direktoratet. Flere ressurser i Kulturdepartementet. Etablering av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor innen Institutt for samfunnsforskning. 14. Folkehelseområdet Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bedre folkehelse, og de er sammen med statlige, regionale og kommunale myndigheter sentrale aktører i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner er sosiale møteplasser som gjør det mulig å dyrke felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer. Deltakelse i frivillige organisasjoner kan bidra til sosial inkludering fordi det gir muligheter for å utvikle vennskap og bli inkludert i et større sosialt fellesskap. Sosial inkludering handler om at enkeltindividet blir knyttet til samfunnslivet gjennom deltakelse på ulike arenaer. Frivillige organisasjoner kan supplere offentlig innsats på følgende områder: Bidra til å fange opp og sette på dagsordenen nye behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige Påvirke arbeidet med å videreutvikle velferdsstaten gjennom å kritisere offentlige myndigheter Utløse ressurser og tilby tjenester som utfyller offentlige tilbud Sosiale forskjeller i deltakelse i frivillige organisasjoner Grupper med høy inntekt og lang utdanning deltar mer aktivt i frivillige organisasjoner enn grupper med lav inntekt og kort utdanning. Barn fra inntektsfattige husholdninger deltar i mindre grad i aktiviteter i fritiden og i skolesammenheng enn andre barn og unge. Dette er en utfordring både for kommunen og for organisasjonslivet, og det er en utfordring til økt samarbeid. 22

24 Frivillige organisasjoner kan bidra til alternativ identitetstilhørighet og sosial inkludering av grupper som faller utenfor ordinære samfunnsfunksjoner som utdanning og arbeid. Frivillige organisasjoner partner i partnerskap for folkehelse Å være medlem av en organisasjon og delta i frivillig arbeid vil i seg selv kunne virke helsefremmende, blant annet gjennom at det oppleves meningsfullt og innebærer sosiale fellesskap. I tillegg til egenverdien ved deltakelse i frivillige organisasjoner, bidrar frivillig sektor til vesentlig velferdsproduksjon. I Asker kommunes kommuneplan 2013 til 2023 beskrives strategien for kommunens folkehelsearbeid. Frivillig sektor er en viktig arena og samarbeidspartner. Stortinget nr. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Kulturdepartementet Nyhet, Styrking av frivillig sektor som folkehelseressurs Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har lagt frem stortingsmeldingen "Folkehelsemeldingen: God helse - felles ansvar". Det skal etableres et nasjonalt kontaktforum med frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse. Det skal satses videre på samarbeid med kommunesektoren, næringslivet og arbeidslivet. Målet er å mobilisering til bedre folkehelse for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten, setter i gang kampanje for fysisk aktivitet og sørger for bedre merking av mat. 23

25 15. Kommunenes sentralforbund og Frivillighet-Norge Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor ble inngått i april o Formål Dette dokumentet skal være en plattform for samspill og samarbeid om utvikling av frivillighetspolitikken mellom frivillig (representert ved Frivillighet Norge) og kommunal sektor (representert ved KS). Plattformen er etablert i samarbeid mellom likeverdige parter; frivilligheten og kommunesektoren, og videre dialog mellom partene bør baseres på denne plattformen. Plattformen er et uttrykk for ønsket om bedre samhandling mellom sektorene for å støtte og tilrettelegge for den omfattende og viktige aktiviteten i frivillig sektor. Plattformen fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke relasjonen mellom offentlig og frivillig sektor i Norge. Partene har en felles intensjon om å bevare og videreutvikle den nordiske frivillighetstradisjonen med en selvstendig frivillig sektor som viktig pilar i vårt demokrati. Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner til å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer. o Overordnede prinsipper 1. Frivillig sektor er en uavhengig og selvstendig samfunnssektor som plasserer seg mellom næringslivet og offentlig sektor. Frivillig sektor anerkjennes på lik linje med de andre sektorene i samfunnet. Samarbeid og samhandling mellom offentlig og frivillig sektor skal baseres på likeverdig partnerskap, og gjensidig respekt for hverandres roller. 2. Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen. 3. Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet ved å være pådrivere og gjennom å være kanaler inn i demokratiet for interessegrupper og engasjerte borgere. 4. Frivillighet øker samfunnets sosiale kapital ved at tillit, identitet og samhold skapes i møter mellom mennesker. 5. Mangfoldet i frivillig sektor er en verdi i seg selv og en viktig årsak til høy deltakelse. Mangfoldigheten må ivaretas gjennom ulike typer virkemidler for ulike deler av frivilligheten. 6. Offentlig og frivillig sektor har ulike, men komplementære roller i samfunnet. Samarbeidet mellom sektorene må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester. 7. Det offentlige skal tilrettelegge for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer, som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. o Forutsigbare rammevilkår 1. KS og Frivillighet Norge er enig om at det er en fordel med mest mulig forutsigbarhet i rammevilkårene til frivillig sektor, og at dette må etterstrebes. 24

26 2. Offentlig økonomisk støtte skal i størst mulig grad gis i form av frie midler som frivilligheten kan benytte i tråd med egne prioriteringer. 3. Det offentlige må søke å redusere byråkratiet i form av kriterier og krav for å utløse støtte til frivillig sektor. 4. Frivillig sektor bør høres av kommunene i saker som berører de enkelte organisasjoners hjertesaker, og saker som berører vilkårene for organisasjonsdrift. o Relasjonen mellom frivillig sektor og kommunen 1. Frivillig aktivitet skjer først og fremst i et lokalsamfunn, i en kommune. En aktiv og levende frivillig sektor er av grunnleggende betydning for et aktivt og levende lokalsamfunn. Kommunene må tilrettelegge for frivillig sektor, og bør derfor utvikle en egen lokal frivillighetspolitikk. a. Kommuner og frivillige organisasjoner på lokalt nivå kan inngå lokale samarbeidsplattformer hvor prinsippene for samarbeid nedfelles. En slik prinsipperklæring kan være etter mal av denne. b. En lokal frivillighetspolitikk bør inneholde virkemidler som tilrettelegger for frivilligheten. Eksempler på virkemidler kan være økonomisk støtte, infrastruktur/lokaler/møteplasser med universell utforming og kontakt- og informasjonsmuligheter innad i kommunen. c. Det bør utarbeides partnerskap mellom kommuner og frivillige organisasjoner der hvor dette er naturlig. Partnerskap vil sikre dialog og samarbeid mellom partene. d. Kommuner bør ha en arena for kontinuerlig dialog med frivillig sektor. En slik arena kan være frivillighetsforum/frivillighetsråd, der alle frivillige organisasjoner i kommunen inviteres til å delta. e. Frivillig sektor bør involveres i planprosesser i de saker det er naturlig. f. Frivillige organisasjoner er viktige for innovasjon i kommunene. Kommunene og frivillige organisasjoner bør drøfte hvordan man sammen kan finne nyskapende arbeidsformer og nye løsninger for utfordringer i lokalsamfunnet. 2. Frivillig sektor lokalt må ha en aktiv holdning overfor lokaldemokratiet og bidra til utvikling av nærmiljøet. 3. Kommunene og frivillig sektor har mange arenaer for samarbeid om forebygging, helse- og velferd, og det bør legges til rette for videre samarbeid der det er naturlig. o Oppfølging av plattformen Frivillighet Norge og KS skal innarbeide felles temarelaterte aktiviteter knyttet til avtalen i sine egne ordinære planer. Det etableres en felles arena i form av jevnlig kontaktmøte mellom Frivillighet Norge og KS, med grunnlag i plattformen. Partene vil her ta opp relevante saker som skal bidra til å fremme avtalens innhold blant partenes medlemmer. Innkalling til kontaktmøtene vil gå på omgang mellom partene. 25