Fakta til Frivillighetsmelding 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta til Frivillighetsmelding 2013"

Transkript

1 Asker kommune Fakta til Frivillighetsmelding 2013 «Lett å være frivillig i Asker»

2 Innhold 1. Utvikling Frivillighetsmelding Tallmateriale Asker Antall organisasjoner/foreninger Interesseområder Antall medlemmer Enkeltpersoner Områder/arenaer for frivillighet Frivilligsentraler Momskompensasjonsordningen Frivillige organisasjoner historisk tilbakeblikk Organisasjonssamfunnet i endring Frivilligheten i forandring Lokalsamfunnets styrke Tilskuddsmidler fra Asker kommune Tall i Norge ,4 frivillige for hver lønnede person Organisasjonsaktiviteter, levekårsundersøkelsen, Yrkesaktive deltar mer i organisasjoner Uføre utfører mye gratisarbeid for organisasjoner prosent kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann Sosiale nettverk gir tilgang på råd og hjelp Kvinner høyest tillit til andre Sivilsamfunn og tillit Definisjon frivillig arbeid St.meld. 39 «Frivillighet for alle» ( ) Folkehelseområdet Kommunenes sentralforbund og Frivillighet-Norge NHO/ISO sertifisering I NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg sier utvalget at Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorgs» Referanser:

3 1. Utvikling Asker kommune har igjennom kommunal planstrategi (kommunestyret, /12) identifisert særskilte fokusområder ved revisjon av kommuneplan. Befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetningen samt folkehelse er to fokusområder her. Utjevning av sosiale forskjeller i helse og levekår er sentralt innen folkehelsearbeidet. Befolkning i Asker i 2032 estimeres på bakgrunn av siste 11 års vekst, til antageligvis å gå fra til innbyggere. Hvordan asker samfunnet som helhet skal møte utfordringene innen frivillig sektor og lokalsamfunnets utvikling med vekt på befolkningsutvikling, alderssammensetning og trygge lokalsamfunn danner bakgrunnen for å lage en ny frivillighetsmelding som viderefører gode ideer og tiltak fra forrige melding samt fører til en positiv videreutvikling. 2. Frivillighetsmelding 2007 Frivillighetsmeldingen 2007 og oppfølgingen av denne i kommunestyret (sak 25/10) var starten på utviklingsprosessen knyttet til å utvikle Asker kommunes frivillighetspolitikk. De fleste forslagene til tiltak har enten blitt iverksatt med stor suksess, blitt forkastet som uegnet eller endret i pakt med de reelle behov. Disse tiltakene er: 1. Etablere ny tilskuddsordning tilskudd til samarbeidstiltak mellom kommunale enheter og frivillig virksomhet i nærmiljøene. vurdert endret til Tilskudd til kulturtiltak - pkt 7 i tilskuddsordningen. 2. Ansettelse av Frivillighetskoordinator- iverksatt Frivillighetsutvalg: iverksatt Sammensetning og mandat er gitt i kommunestyrets behandling av evalueringen av frivillighetsmeldingen den (sak 25/10) og av kommunestyret og komité for teknikk, kultur og fritid (sak 12/106099) vedtaket ble som følger: 1. Frivillighetsutvalgets evalueringsrapport tas til orientering. 2. Frivillighetsutvalgets sammensetning består av medlemmer utpekt av: Asker Idrettsråd Asker Velforbund Asker Kulturelle Fellesråd Asker Kirkelige Fellesråd Asker Frivilligsentral Heggedal Nærmiljøsentral NaKuHel Asker Frivillighetskoordinator (sekretær) 3. Nytt mandat og sammensetning for frivillighetsutvalget utarbeides i forbindelse med revideringen av Frivillighetsmeldingen Årlig frivillighetskonferanse- iverksatt desember Nyetablering av Nærmiljøkonferanser- Nærmiljø og dialogkonferanser avholdes i forbindelse med store endringsprosesser. Eksempler er Borgen, Heggedal utbygging, Holmen utbygging og Skustadgata utbygging. 6. Etablering av Frivillighetens hus - Hasselbakken: iverksatt Igangsette prosjekter for samarbeid med næringslivet: Frivillighetsportalen, TV-aksjonen og frivillighetskoordinator dekker behovet. 2

4 8. Frivillighetsportal- iverksatt Igangsette Tid for andre Nedstemt. 3. Tallmateriale Asker Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, i ideelle og frivillige organisasjoner er regnet til å være 101 milliarder kroner i Dette tilsvarer om lag kroner per innbygger. Omgjort i Asker tall med innbyggere skulle dette utgjøre 1. milliard 150 millioner. 3.1 Antall organisasjoner/foreninger frivillige organisasjoner registrert i Dette er en oppgang fra 2007 hvor antall registrerte organisasjoner var 294. Oversikten er ikke komplett, og vil naturlig endre seg over tid. Dette har særlig to årsaker; ikke alle har et naturlig samarbeidsforhold til Asker kommune som tilsier at de oversender denne informasjonen, samt at det til enhver tid skjer naturlige endringer; noen lag/foreninger legger ned sin virksomhet mens nye kommer til. 3

5 4

6 3.2 Interesseområder 85 kultur relaterte organisasjoner, inklusiv paraplyorganisasjonen Asker kulturelle fellesråd. Dette er den nest største kategorien i medlemskap, og den mest sammensatte. Her tilhører blant annet kor og orkestre, speidere, husflid, gammeldans og natur- og miljøgrupper. Musikkorganisasjonene har sin paraplyorganisasjon i form av Asker Musikkråd, mens Asker Kulturelle Fellesråd organiserer hele det tradisjonelle kulturområdet. Dette omfatter imidlertid ikke barne- og ungdomsorganisasjonene eller natur- og miljøgruppene. Uendret antall fra idretts relaterte organisasjoner, inklusiv paraplyorganisasjonen Asker Idrettsråd. Dette er den klart største sektoren innenfor det frivillige området i Asker. I de yngre årsklassene i Asker er om lag 60 % medlem i et idrettslag. De 62 idrettslagene har tilbud innenfor de fleste idretter. De største - det er seks av dem som har mer enn medlemmer er gjerne fleridrettslag, det vil at de kan tilby sine medlemmer å delta i flere idretter. Asker Skiklubb er et av landets største fleridrettslag. Men det dreier i stor grad også om små og middelstore klubber, som driver spesialisert innenfor sin idrett. Oppgang fra 53 idrettslag i vel, inklusiv paraplyorganisasjonen Asker Velforbund. Total oversikt over velforeningene i Asker som er organisert under paraplyen Asker Velforbund ligger under denne kategorien. Svært mange av Askers innbyggere tilhører en velforening, og de utfører nærmiljøarbeid i stor målestokk i form av dugnader på fellesarealer, barne- og ungdomsarrangementer, og mye mer. Oppgang med 2 nye vel siden Øvrige 152 organisasjoner fordeler seg på: båt, eldre, humanitære, interesser, livssyn, natur/friluft, politisk, religiøse foreninger og stiftelser og sammenslutninger. Ubetydelige endringer siden Innen båtforeninger har Asker mange som fungerer som sosiale arenaer samt som ivaretar dugnadsbehovet ved båthavner og lignende. Seniorsentrenes engasjerte og institusjoner - primært pensjonistforeninger og venneforeninger er organisasjoner registrert innenfor eldreforeninger. Eksempler er Asker Pensjonistforening, Vollen Helselag og Solgårdens Venner. Humanitært/sosialt arbeid- foreningene kjennetegnes ved at de har som uttalt mål å bidra til at vanskeligstilte skal få lettet sin livssituasjon, eller hjelpe andre som har problemer på et eller annet område. Til denne gruppen hører bl.a. Røde Kors med undergrupper, Lions, Kiwanis, Civitan, Rotary, Y s mens-klubbene, Sanitetsforeningen og Odd Fellow. Av natur/friluftsorganisasjoner kan særlig Asker Turlag nevnes. De har siden frivillighetsmeldingen 2007 restaurert to hytter i askermarka på dugnad, Hovdehytta og Småvannshytta. Andre organisasjoner i denne kategorien er Naturvernforbundet, Skiforeningen og speidergrupper. 11 politiske partier er registret i foreningsoversikten. Asker har en livssynsorganisasjon og 11 religiøse foreninger. I tillegg til internt arbeid, driver mange med utadrettet arbeid både forebyggende barne- og ungdomsarbeid og bistand overfor eldre og andre med ulike bistandsbehov. Den Norske Kirke med ca frivillige i 90 ulike aktiviteter og tiltak, er den klart største aktøren innen dette området, med bl.a. Kirkens Feltarbeids drift av Varmestua for rusmiddelmisbrukere. 5

7 I tillegg til organisasjonene finnes det en del andre grupperinger og interessefellesskap, som ofte har et mer kortsiktig perspektiv. Eksempler på dette er folkeaksjoner, lokale trafikkaksjoner og arrangementer som Kulturuken, Musikkens Dag, TV-aksjonen, Ruskenaksjonen og lignende. Siden frivillighetsmeldingen i 2007 har en ny form for frivillighet etablert seg i Norge og Asker. Såkalt virtuell frivillighet. Dette kom til syne i ungdommer fra Asker organiserte et såkalt Rosetog for å markere avsky etter Via Facebook samlet ungdommene mellom 4000 til 5000 askerbøringer til en verdig markering på under 3 dager. 3.3 Antall medlemmer Antall medlemmer registrert på frivillighetsportalen medlemskap i Antall medlemmer totalt innen idrett stykker totalt, av disse er medlemmer mellom 6-12 år. Antall medlemmer totalt innen kultur stykker totalt, av disse er medlemmer mellom 6-12 år. Kommentar: Asker kommune har totalt 363 frivillige organisasjoner registrert i Av disse registreres antall medlemmer i organisasjoner som søker støtte til barne og ungdomsarbeid. Antall medlemmer i de øvrige registreres ikke men legge valgfritt inn av hver organisasjon på nettstedet. For 2011 var antall registrerte organisasjoner 381. Nedgangen skyldes opprydding i forbindelse med etableringen av nettportalen den Totalt medlemskap for organisasjoner som oppgir dette ved søknader om tilskudd og lignende var i 2007 ca På tross av nevnte mangler, antas det at et godt bilde av omfanget og størrelsen av frivillig innsats i Asker. I tillegg er oversikten et populært hjelpemiddel for publikum som leter etter spesielle organisasjonstyper av interesse for seg selv eller for sine barn, og for kommunen i sin kommunikasjon med organisasjonene. Den kan dessuten være medvirkende til rekruttering for organisasjonene, ved at de her har en markedsføringskanal. 3.4 Enkeltpersoner Enkeltpersoner utgjør en viktig del av det frivillige arbeidet i Asker. Noen tilbyr sin tid via formidlingsinstanser som NaKuHel, Asker frivilligsentral, Heggedal Nærmiljøsentral, Home- Start og Røde Kors (Besøkstjenesten, Flyktningguiden), mens andre av eget initiativ stiller opp på institusjoner som besøkspersoner, er foredragsholdere på seniorsentra og bibliotek, er leksehjelperem.v. Mange hjemmeboende med behov, får hjelp av naboer til innkjøp, til å komme seg ut i friskluft, eller til å få noe hjelp i huset. Disse enkeltpersonene virker i det stille, mens de gjør livet lysere for ensomme. Heggedal Nærmiljøsentral ble etablert etter forrige melding. Her kan enkeltpersoner bosatt i denne delen av Asker enkelt delta med sin innsats. 6

8 4. Områder/arenaer for frivillighet Det blir utført frivillige oppgaver/tiltak i det offentlige rom gjerne i samspill med kommunale enheter. I tillegg foregår mye av arbeidet internt på øvingslokaler, i haller og på baner, eller andre steder hvor de utfører sin ordinære virksomhet. Frivillighet innenfor sentrale områder Barn og unge Barnehager Skoler/SFO (Skolefritidsordningen) Barne- og ungdomstjenesten Frivillighet gjennom foreldresamarbeid og nærmiljøorganisasjoner. Transport, dugnad, natteravn og arrangement mm. Her kan særlig Idretts SFO i Heggedal nevnes hvor formålet er å iverksette flere aktiviteter ved SFO ved hjelp av samarbeid med frivillig sektor. Samarbeidspartnere: Heggedal skole, Hovedgården ungdomsskole, Asker Videregående skole, Heggedal Idrettslag, Heggedal Nærmiljøsentral, Heggedal vel og enkeltildsjeler. Prosjektet støttes av Asker kommune med midler til en prosjektleder som har iverksatt tilbudet. Idrett og friluft Frivillighet gjennom driftsavtaler, trening, kamper, undervisning osv. Sports-arrangement. De frivillige er foreldre og andre entusiaster, Idrettslag, Klubber og Private aktører. Her kan særlig skirennet Vestergyllen stå som eksempel med 1500 deltakere og mer enn 200 frivillige i sving over en hel helg hvert år i januar. Asker Idrettsråd (AIR) arrangerer årlig høstkonferanse med bred deltakelse fra idrettslagene. «idrettsgleder for alle» er et prosjekt som Idrettsrådet startet opp i Her tilbys aktivitet for funksjonshemmede og andre som faller utenfor ordinær trening via lokale ildsjeler. Kultur Frivillighet gjennomarrangementsgjennomføring, dugnad og omvisning. De frivillige er privatpersoner, medlemmer/enkeltpersoner av Asker museum, Asker kulturelle fellesråd og Asker musikkråd. Blant annet rehabiliteres nå Esviken på delvis frivillig basis.. Kulturorganisasjonene arrangerer årlig en felleskonferanse hvor inviterte representanter fra politisk og administrativt hold, sammen med representantene fra organisasjonene tar opp viktige temaer i kulturpolitikken i Asker. Helse og omsorg Frivillighet gjennom drift av seniorsentrene, Aktiv på dagtid, Home start familiekontakten, besøksvenner og pårørende foreninger. Her kan særlig besøksvennordningen nevnes. I Asker utfører frivillig innen menighetene, Asker Røde Kors og Asker frivilligsentral dette viktige arbeidet. De siste 7 årene har disse gått sammen om en felles besøksvennbrosjyre som sist år ble distribuert via seniorsentrenes medlemsbrev og offentlige kontor. Humanitære sosiale organisasjoner er viktige bidragsytere innen helse og omsorgsarbeidet i Asker. Home-Start Familiekontakten 7

9 Har to 50% kommunalt ansatt ledere som kurser frivillige til familiekontakter, og knytter kontakt videre fra familiekontaktene til småbarnsfamilier. Familiekontaktene gir deretter støtte, vennskap og praktisk hjelp når det røyner på i hverdagen. Nærmiljø Frivillighet gjennom særlig dugnader på fellesområder som bade- og lekeplasser m.m. avholdelse av juletrefest, skirenn, St.Hansfering, Nyttårsaftenfering ol. Her kan særlig Nedre Høn vel nevnes. De har de siste årene avholdt en særlig «snegledugnad» for å bekjempe utbredelsen av brunsneglen i sitt nærmiljø. Tros- og livssyn Omfattes av tre hovedaktører: Den Norske Kirke, andre religiøse trosretninger og Humanetisk forbund. Frivillighet gjennom konfirmantarbeid, navnfest, menighetspleie, klokker- og kirketjeneste, kirkens feltarbeid, besøksvennordningen, deltakelse i faste utvalg, sangkor, ungdomskafeer, idretts- og speiderarbeid, dugnader m.v. 4.1 Frivilligsentraler Asker kommune har tre frivilligsentraler. Disse er Asker frivilligsentral Hasselbakken, etablert i 1993 og eid av Asker kommune, Natur Kultur Helse senteret (Nakuhel) etablert i 1994 og eid av stiftelsen og Heggedal Nærmiljøsentral, etablert i 2011 og eid av foreningen. Hver av sentralene støttes av staten og overholder gjennom dette de retningslinjene som er gitt for arbeidet. Sentralt her er at sentralene skal drives av de frivillige som til enhver tid er frivillig ved sentralen. Dette medfører at hver av de tre er forskjellig. Nakuhel driver helseutvikling i henhold til sitt utgangspunkt i naturskjønne omgivelser med kultur som et annet viktig virkemiddel, Heggedal Nærmiljøsentral er viktig for nærmiljøarbeidet og utviklingen av Heggedal sentrum og Asker frivilligsentral-hasselbakken har sin litt mer urbane profil i Asker sentrum. Hver av disse har gode nettsider og orienterer seg mot enkeltpersoner som ønsker å engasjere seg i frivillig arbeid som er tilrettelagt for dem. Antall frivillige timer utført ved frivilligsentralene i Asker var i 2012 totalt ca timer. Disse fordeler seg som følger: Asker frivilligsentral Hasselbakken: totalt Heggedal Nærmiljøsentral: 1200 totalt Nakuhel: totalt De to frivilligsentralene Nakuhel og Heggedal Nærmiljøsentral mottar hver: kroner ,- i kommunal støtte for Asker frivilligsentral Hasselbakken mottar kroner ,- for 2013.Nakuhels regnskap for 2012 viser et resultat på ,-, Asker frivilligsentral Hasselbakkens resultat viser ,- mot Heggedal Nærmiljøsentral som viser for Momskompensasjonsordningen Per er 207 enheter registrert i Frivillighetsregisteret med postnummer Asker. For å være medlem av frivillighetsregisteret må du være medlem av Frivillighet-Norge. Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for hele frivillig sektor, stiftet 19. september Frivillighet Norge har mer enn 275 organisasjoner som medlemmer som til sammen representerer over lag og foreninger over hele landet. Drøyt 10 prosent av medlemmene er minoritetsorganisasjoner. 8

10 Gjennom Frivillighet Norge arbeider virksomhetene for frivillighetens rammebetingelser, og bidrar til å utvikle frivillighetspolitikken i Norge. Vi arbeider for et best mulig samspill mellom frivillige virksomheter omkring saker av felles interesse. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningene med mva-kompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. De har også ansvar for kontroll og oppfølging av Grasrotandelen som er en ordning hvor en spiller i Norsk Tipping kan bestemme at 5 % av spilleinnsatsen skal gå til et lag eller organisasjon som er registrert i Frivillighetsregisteret. Dette er grasrotandelen som spilleren gir til «sitt» lag. Organisasjoner som har rett til å registrere seg i Frivillighetsregisteret kan ta imot grasrotandel dersom foreningen driver frivillig virksomhet på lokalt nivå. Lokalt nivå betyr her regionnivå eller lavere. 118 frivillige lag og organisasjoner mottok mva kompensasjon i Asker i Frivillige organisasjoner historisk tilbakeblikk Frivillige organisasjoner og ulike former for frivillig arbeid har lange tradisjoner i Norge. Enkelte organisasjoner har en historie tilbake til midten av 1800-tallet. Disse sammenslutningene sprang i første rekke ut fra avholds-, misjons- og arbeiderbevegelsen, men det var også organisasjoner innenfor felt som fattigdomsbekjempelse, folkeopplysning, kulturminnevern og friluftsliv. Dette var organisasjoner karakterisert ved et stort engasjement på grasrota, lokalt foreningsarbeid og relativt lav grad av formalisering. Økonomisk var organisasjonene uavhengige av staten. Inntektskildene var hovedsakelig innsamlinger, gaver og medlemsbidrag De sammenslutningene som så dagens lys rundt 1850 oppsto som brede, folkelige mobiliseringer. Avholdsbevegelsen var organisert både gjennom Det norske Afholdenhetsselskap og Den norske forening mot Brændevinsdrikk. Det norske Misjonsselskap (1842), Selskabet for Folkeopplysningens Fremme (1851) og Sentralforeningen for utbredelse av legemsøvelser og vaabenbrug (1861) er andre eksempler på organisasjonsdannelser fra denne tiden. Sistnevnte er for øvrig forløperen til dagens Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. På denne tiden ble også en rekke arbeiderforeninger stiftet. Slutten av og begynnelsen av 1900-tallet var en oppblomstringstid for organisasjoner innenfor helse, sosialomsorg og humanitært arbeid. Fra 1880-tallet kom også organisasjoner som arbeidet for kvinners rettigheter, som Norges Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896, og ble raskt en viktig organisasjon innenfor helse- og sosialsektoren. I Asker ble Holmen sanitetsforening stiftet i Den er den eneste sanitetsforeningen i Asker. Organisasjonene på misjons- og avholdsområdet var også blant de første til å drive sosialarbeid rettet mot nødstilte. Kristne organisasjoner, som for eksempel Frelsesarmeen, drev også et omfattende hjelpearbeid i Norge fra midten av årene. Fra om lag samme tidspunkt vokste det fram landsomfattende humanitære organisasjoner, og noe seinere ble de første organisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne grunnlagt. 9

11 Mellomkrigstiden var en periode med vekst i organisasjoner med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen. Arbeidernes Opplysningsfond (AOF) ble for eksempel dannet i 1931, og Arbeidernes Idrettsforbund i Asker Skiklubb har lange tradisjoner med idrett i Asker. Allerede i 1889 ble klubben stiftet av relativt unge gutter som ønsket å drive langrenn og hopp. I Norge opplevde man en vekst og aktivitetsøkning rundt 1920 tallet i en rekke kultur-, idretts- og folkeopplysningsorganisasjoner. Også humanitære og religiøse sammenslutninger opplevde et oppsving i mellomkrigsårene.asker menighet fikk sitt første menighetsråd i 1921 og Asker Røde Kors ble opprettet den Tallet på frivillige organisasjoner har vært sterkt økende i etterkrigstiden. Et sentralt trekk er blant annet framveksten av interesseorganisasjoner. De fleste interesseorganisasjonene har som formål å vinne aksept for og bedre vilkårene for en bestemt sak eller en gruppe mennesker. Deres oppmerksomhet er derfor ofte rettet mot å påvirke offentlig politikkutforming. Et eksempel kan være Asker Velforbud som ble opprettet av Asker kommune i 1922 for å være både et bindeledd og et koordinerende organ for informasjon til og fra vellene overfor administrasjonen i kommunen. Her var Asker kommune tidlig ute. På 1950-tallet ble det i resten av Norge etablert en rekke råd der myndigheter og organisasjoner var representert og den økte kontakten og samarbeide mellom organisasjonene og staten var spesiell for etterkrigstiden. Sterke kvinner i Asker var også tidlig ute ved etableringen avvenskabelige Forening i Formålet var å få reist et forsamlingslokale i Asker. Venskaben ble bygd i 1904 og åpnet 7.desember samme år. St. meld. nr. 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjoner trekker fram at framveksten av den moderne velferdsstaten førte til grunnleggende endringer i forholdet mellom staten og organisasjonene. Dette skyldtes i første rekke en utvidelse av det offentliges ansvarsområde, som gradvis flyttet seg inn på områder der frivillige organisasjoner hadde vært dominerende. Dette gjaldt helse- og sosialfeltet, barn og ungdoms oppvekstmiljø, kultur-, idretts- og fritidsfeltet, friluftsliv og naturvern. 6.1 Organisasjonssamfunnet i endring Organisasjonssamfunnet har gjennomgått store endringer de siste årene. I perioden fra 1950-tallet til i dag har organisasjoner innen idrett, kultur/natur og miljø og hobby hatt en betydelig vekst. De sosiale/humanitære organisasjonene, som tidligere var de dominerende organisasjonene, har fått svekket sin stilling. Kvinneorganisasjoner og religiøse foreninger har hatt sterk tilbakegang i perioden. Økt internasjonalisering og endringer i moderne kommunikasjonsformer har gitt økte muligheter og endret rammebetingelsene for enkeltindividet, for arbeidslivet og ikke minst for organisasjonene. Dette har ført til et press på den tradisjonelle frivilligheten. Det som har vært typisk for organisasjonssamfunnet i Norge har vært lokallaget som basis, en medlems basert og demokratisk organisasjonsstruktur. Dette har gitt en sammenbinding av det enkelte individ i lokalsamfunnet og til storsamfunnet på en og samme tid gjennom den hierarkiske organisasjonsmodellen. I Maktutredningen fra 2003 argumenteres det med at endringene i befolkningens atferd og oppslutning om de frivillige organisasjonene, samt strukturelle endringer i organisasjonene, 10

12 gjør at folk kan oppnå innflytelse på flere måter enn gjennom organisasjonsmedlemskap. Den tradisjonelle organisasjonsformen med bred medlemsrekruttering og sosial integrasjon, organisering på tvers av territorielle nivåer og demokratisk styring er ikke lenger enerådende. Egenorganisering, selvutfoldelse og ønsket om umiddelbare opplevelser og resultater ser ut til å øke som motivasjonsfaktor for befolkningens organisasjonsdeltakelse. Måten befolkningen deltar i de frivillige organisasjonene på er derfor i endring. Folk ser etter medlemskap med mening for dem selv og skifter gjerne mellom organisasjonene raskere enn det folk tidligere gjorde. De frivillige organisasjonene møter de nye behovene gjennom nye tilbud og organisasjonsmåter. Organisasjonene tilbyr for eksempel medlemskap som gir fordeler ved kjøp av bestemte varer og tjenester. Det er også blitt enklere å yte frivillig innsats over en begrenset periode. Ofte koordineres slike tiltak av betalt personell. Askers tre frivilligsentraler, Home Start og Asker idrettsråd er eksempler på lokalt å møte behovet for mer tilrettelegging innen frivillig sektor. Dette viser at deltakelsesformene og organisasjonsformene er i stadig utvikling og forandring. Disse utviklingstrekkene må imidlertid nyanseres med at det fortsatt finnes store landsdekkende organisasjoner som er styrt etter en demokratisk modell, med lokale lag og en nasjonal overbygning. Dette gjelder blant annet den største folkebevegelsen vi har i dag, idretten. Det kan derfor fastslås at det i dag eksisterer en svært uensartet mengde frivillige sammenslutninger i Norge. Organisasjonene er ulike både med hensyn til organisering, styring, formål og arbeidsformer. Samlet sett utgjør de en svært vital og mangfoldig sektor med betydning for enkeltmenneskers hverdag på nær sagt alle samfunnsområder. Er vi tilbake igjen til at grasrotbevegelser som skal drive velferdstilbud? Og med sviktende antall medlemskap- hvordan skal denne type mobilisering foregå? Hvem er egentlig de frivillige anno 2013? I historisk perspektiv var for eksempel de frivillige innen Sanitetsbevegelsen mennesker som identifiserte seg som medlemmer og hadde både sitt profesjonell og private sosiale liv knyttet opp til foreningens arbeid. Petra Fougner var Sanitetskvinne fra Asker. Dette var hennes identitet og mulighet for å vise hvem hun var. I motsetning til for mange i dag, hvor man er medlem i mange foreninger og shopper frivillighet. Men uansett om man er aktivt eller passivt medlem har man større tillitt til samfunnet hvis man er medlem enn hvis man stiller seg utenfor som vi skal se i artikkelen til Wollebæk og Selle. 6.2 Frivilligheten i forandring I rapporten Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge konkluderes det med at det har skjedd fire omfattende endringer innen frivillig sektor, både i omfang, form og innhold. For det første: Den langsiktige trenden er en erosjon av organisasjonssamfunnets grunnfjell- de som arbeider mer en 1 time frivillig i uken. Medlemskapene blir mer passive i karakter, og en større del av befolkningen står helt utenfor. Dette er blant annet resultat av generasjonsutskifting. En stadig mer aktiv pensjonistbefolkning har holdt deltagelsen oppe på et høyt nivå, mens yngre generasjoner har deltatt i mindre grad. 11

13 For det andre: Vi har et samfunn preget av økende forskjeller. Grupper som statistisk sett har det vanskelig på ett eller flere områder, eksempelvis lavinntektsgrupper, trygdede, unge menn med lav utdanning og minoritetsgrupper, - faller systematisk utenfor også i sivilsamfunnet. Dermed forsterker vårt tradisjonelle organisasjonssamfunn forskjellene i samfunnet i stedet for å utjevne dem. Forskjellen mellom by og land er også avgjørende. I praksis kan dette bety at myten om nære tette lokalsamfunn og upersonlige store byer/kommuner kan gjøre seg gjeldene og bli virkelighet. For det tredje: Frivilligheten nærmere seg en modell av organisert individualisme der kollektive identiteter er svekket. Frivillig innsats er i større grad et selvutviklingsprosjekt, som handler om ekspressive faktorer, som å skaffe seg kontakter og pynte på CV-en. Det er vanskeligere å få folk til å bruke tid på «kjedelige» møter og papirarbeid. For organisasjonene kan mindre lojale frivillige medføre at en økt andel midler må avsettes til rekruttering og administrering. For det fjerde: synliggjør disse endringene at vi i Norge med vår økende velstand, kan være på vei fra folkebevegelse til filantropi. Samtidig viser det seg at nye former for frivillighet knyttet til sosiale medier- virtuell frivillighet utvikles. 7. Lokalsamfunnets styrke Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor utga i 2010 en rapport «Livskvalitet- Betydningen av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke». Her samler og konkluderes det med at: Kultur og frivillighet er svært viktige for lykke og livskvalitet. Dette er to vesentlige faktorer i det som regnes som gode, stabile og demokratiske samfunn. Frivillig sektor er ikke kun ulønnet arbeid og en gratis del av velferdssystemet. Vel så viktig er det at organisasjonene er en arena for å danne sosiale forbindelser og at de fungerer som skole i demokrati for den oppvoksende slekt. Med en forvitring av frivillig sektor som beskrevet i rapporten «Fra folkebevegelse til filantropi» er det grunn til bekymring for den frivillige sektorens fremtid og, derav i den ytterste konsekvens, en forvitring av lokalsamfunnets styrker. 8. Tilskuddsmidler fra Asker kommune Antall foreninger/organisasjoner totalt som mottar kommunal støtte: 67 Antall Idrettsorganisasjoner som mottok kommunal støtte: 32 Antall Kulturorganisasjoner som mottar kommunal støtte: 35 Tilskudd til organisasjoner og foreninger i 2012 eksklusiv frivilligsentraler og galleri Trafo 12

14 9. Tall i Norge Verdiskapinga har passert 100 milliarder Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, i ideelle og frivillige organisasjoner er regnet til å være 101 milliarder kroner i Dette tilsvarer om lag kroner per innbygger. Frivillig (ulønnet) arbeid utgjorde hele 60 prosent av verdiskapingen i sektoren i Bruttoproduktet regnet uten ulønnet arbeid var det samme året 42 milliarder, som er vel 1,2 milliarder kroner høyere enn året før. Bruttoprodukt i ideell og frivillig sektor utgjorde 1,7 prosent av BNP, som er uendret fra Inkludert ulønnet arbeid utgjorde sektoren i ,9 prosent av BNP, som er noe lavere enn i 2009, men høyere enn i årene Grunnen til denne utviklingen er at BNP i 2009 falt som følge av finanskrisen internasjonalt, noe som gjorde at det relative bidraget fra ideell og frivillig sektor dette året ble stort. I 2010 har det igjen skjedd en normalisering av delene. Stabile bidrag fraaktivitetene til verdiskapingen Det var de samme aktivitetene som bidrog mest til verdiskapingen i 2010 som året før. Helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forsking, stod til sammen for nesten 60 prosent av bruttoproduktet i sektoren. I tillegg bidrog kultur og fritid med nesten 15 prosent. Når vi inkluderer verdien av det ulønnede arbeidet, som er om lag 60 milliarder kroner, endrer bildet seg noe. Delen til denevnte ulike velferdsaktivitetene falt til vel 30 prosent. Kultur og fritid øker derimot sin del til nesten 40 prosent, noe som ikke er overraskende ettersom det er her vi finner det meste av den frivillige virksomheten. 13

15 14

16 10. 11,4 frivillige for hver lønnede person Den frivillige (ulønnede) innsatsen i Norge i 2010 utgjorde til sammen årsverk, noe som tilsvarer 4,8 prosent av alle årsverk i Norge. Denne delen har holdt seg stabil de siste årene. Tallet på frivillige overstiger tallet på lønnede årsverk i sektoren. I 2010 stod det i gjennomsnitt vel 1,4 frivillige bak hver lønnede arbeidstaker. Flest frivillige per lønnede arbeidstakere finn vi innenfor kultur og fritid, miljøvern, lokalmiljø og bolig samt politiske organisasjoner. Relativt t sett er det aktiviteten innenfor kultur og fritid som står for mesteparten, med nærere 60 prosent av de frivillige årsverkene. Av disse er det idretten som bidrar mest, som totalt sett utgjør om lag en fjerdedel av all ulønnede aktivitet i Norge. Motsatt finner vi flest lønnede per frivillig innenfor kategoriene utdanning og forsking, helse og sosiale tjenester, interesseorganisasjoner og juridisk tjeneste, samt yrkes-, bransje-, og fagforeninger. 15

17 Ideelle og frivillige organisasjonar, nøkkeltal Ideelle og frivillige organisasjonar ekskludert ulønna arbeid Produksjon (sum driftskostnader). Millionar kroner Bruttoprodukt. Millionar kroner Årsverk (lønnstakarar). Tal Bruttoprodukt som del av BNP. Prosent 1,5 1,5 1,5 1,7 1,7 Bruttoprodukt som del av BNP Fastlands-Norge. Prosent 2,0 2,0 2,0 2,2 2,1 Årsverk (lønnstakarar) som del av årsverk i alt for Norge. Prosent 3,3 3,3 3,3 3,5 3,5 Ideelle og frivillige organisasjonar inkludert ulønna arbeid Produksjon (sum driftskostnadar) inkludert verdien av ulønna arbeid. Millionar kroner Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid. Millionar kroner Ulønna årsverk. Tal Årsverk i alt (lønnstakarar og ulønna). Tal Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid som del av BNP 1. Prosent Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønna arbeid som del av BNP Fastlands-Norge 2. Prosent 3,7 3,7 3,6 4,1 3,9 5,0 4,8 4,9 5,1 5,0 Ulønna årsverk som del av årsverk i alt for Norge 3. Prosent 5,1 4,9 4,7 4,8 4,8 Årsverk i alt (lønnstakarar og ulønna) som del av årsverk i alt for Norge 3. Prosent 8,3 8,0 7,9 8,1 8,1 1 BNP inkludert verdien av ulønna arbeid 2 BNP Fastlands-Norge inkludert verdien av ulønna arbeid 3 Årsverk i alt for Norge inkludert ulønna årsverk 16

18 10.2 Organisasjonsaktiviteter, levekårsundersøkelsen, 2011 Nær 80 prosent av den norske befolkningen er medlem i en organisasjon, og nesten halvparten er svært eller noe aktive medlemmer. I underkant av 40 prosent av befolkningen har utført gratisarbeid for en organisasjon i løpet av det siste året. Levekårsundersøkelsen 2011 har kartlagt temaene organisasjonsaktivitet og medlemskap i organisasjoner, politisk deltakelse, sosialt nettverk, samt tillit og religiøs tilhørighet i den norske befolkningen. Resultatene viser høy organisasjonsaktivitet blant befolkningen, sterke sosiale bånd og at man har høy tillit til hverandre. 17

19 10.3 Yrkesaktive deltar mer i organisasjoner I alt er 79 prosent av befolkningen medlem i en organisasjon, og 46 prosent er aktive medlemmer. Dette er en mindre andel aktive enn tidligere år, men en endring i målemetoden gjør at andelen aktive medlemmer ikke kan sammenlignes direkte (se tekstboks). Halvparten av befolkningen er medlemmer i to eller flere organisasjoner, av disse er 16 prosent aktive medlemmer. De som bor i spredtbygde strøk er i større grad aktive i organisasjoner enn de som bor i mer sentrale strøk. Sammenligner vi ulike familiefaser, er personer i parforhold med barn i alderen 7-19 år de mest aktive. Enslige over 66 år er de minst aktive. Arbeidsledige, uføre og alderseller AFP-pensjonister er mindre aktive i organisasjoner enn yrkesaktive (for definisjon av gruppene, se Om statistikken ). Andelen aktive medlemmer øker i samsvar med lengden på utdannelsen Uføre utfører mye gratisarbeid for organisasjoner I alt har 39 prosent utført gratisarbeid for organisasjoner i løpet av det siste året, og disse gjennomførte i gjennomsnitt 79 timer gratisarbeid. Andelen som har utført gratisarbeid øker med økende utdannelse, men de høyest utdannede (4 år eller mer) utfører likevel færrest timer gratisarbeid i året (65 timer). Selv om relativt få uføre er aktive i organisasjoner, utfører 32 prosent av de uføre gratisarbeid, med et snitt på hele 137 timer per år. Dette er 58 timer mer enn gjennomsnittet for de gratisarbeidende i befolkningen. I likhet med tidligere år, er det flest aktive medlemmer i idrettslag. 16 prosent har utført gratisarbeid for idrettsorganisasjoner det siste året. Menn med høyere utdannelse er særlig aktive innenfor idrett. Kvinner er i større grad aktive i kulturorganisasjoner og ideelle organisasjoner. Kvinner med høyere utdannelse er mer aktive enn kvinner med lavere utdannelse. 18

20 prosent kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann Levekårsundersøkelsen har kartlagt hvilke politiske handlinger man kan gjøre for å påvirke en sak. 15 prosent har kontaktet en politiker eller en offentlig tjenestemann det siste året. Denne formen for politisk påvirkning er mest utbredt i aldersgruppen år, hvor 18 prosent har tatt slik kontakt. De yngre i alderen år bruker i større grad Internett (20 prosent), og yter frivillig innsats for et parti, organisasjon eller gruppe (14 prosent), som kanal for å påvirke politiske saker. I befolkningen som helhet er det 11 prosent som har brukt Internett for å påvirke en sak, og 11 prosent som har ytt frivillig innsats. Kun 8 prosent er medlem av et politisk parti. Denne andelen har holdt seg stabil de siste årene Sosiale nettverk gir tilgang på råd og hjelp Et viktig kjennetegn ved sosiale nettverk er at de kan gi tilgang på ressurser. De fleste har noen de kan spørre om praktisk hjelp. 88 prosent har mulighet til å spørre noen om hjelp til vedlikehold og reparasjon av bolig, 83 prosent til hjelp med PC, og 88 prosent til hjelp med frakt av større gjenstander. Ut over praktisk hjelp, kan det også være nyttig og betryggende å kunne spørre noen om råd. 83 prosent har noen å spørre om råd angående helse eller sykdom, 86 prosent har noen de kan spørre om råd ved alvorlig konflikt, mens 76 prosent kan få råd til å finne frem i offentlig byråkrati. Hjemmeboende unge i alderen år er blant de som er best dekket på rådgiving og praktisk hjelp. Andelen som har noen å be om råd går ned med økende alder. Det kan også se ut til at heltids eller deltids yrkesaktive i større grad har noen å spørre om råd enn de som er arbeidsledige, uføre, eller pensjonert. 19

21 10.7 Kvinner høyest tillit til andre SSB har også prøvd å fange opp i hvilken grad folk har tillit til andre gjennom to spørsmål. I det første ber SSB den intervjuede oppgi på en skala fra 10 til 0 om folk flest er til å stole på (10), eller om en ikke kan være for forsiktig (0). Gjennomsnittlig skår på dette spørsmålet er 7,3. I det andre ber SSB personen vurdere om folk flest vil behandle deg rettferdig (10) eller om de vil utnytte deg (0), og her er gjennomsnittlig skår 7,6. Lignende undersøkelser viser at tilliten i Norge og i de andre nordiske landene er relativt høy sammenlignet med andre europeiske land (European Social Survey 2010). Kvinner skårer noe høyere enn menn, og blant begge kjønn er tilliten til andre høyest i aldersgruppen år. De med høy utdannelse og de som er yrkesaktive har i større grad tro på at folk er til å stole på og at de vil behandle deg rettferdig, sammenlignet med de med lavere utdannelse og de som er arbeidsledige, uføre eller hjemmearbeidende. 11. Sivilsamfunn og tillit «Tillit i Norge» 2012, Helge Skirbekk og Harald Grimen- Artikkel «Sivilsamfunn og tillit» Per Selle og Dag Wollebæk diskuterer medlemskaps betydning for tillit. Dag Wollebæk og Per Selle konkluderer i sin artikkel «Sivilsamfunn og tillit» følgende: Institusjoner har betydning for tillit- årsakene til tillit kan ikke utelukkende lokaliseres på mikronivå. Det organiserte sivilsamfunnet utgjør viktige samfunnsinstitusjoner- Velferdsstatens frontlinje, politi og rettsvesen, er langt fra de eneste institusjonene som former grunnleggende verdisett. Et sterkt organisert sivilsamfunn har en direkte effekt på tillitsnivået i et samfunn, både blant dem som deltar aktivt og dem som står utenfor. Det utgjør et mulighetsrom og en infrastruktur for kollektiv og demokratirelevant handling, og de demonstrerer at samarbeid er rasjonelt og gir resultater. Et sterkt organisert sivilsamfunn har en indirekte effekt på tillitsnivået. Uten et sterkt sivilsamfunn(input) vil offentlige institusjoner ha store problemer med både legitimitet og effektivitet over tid(output). Sivilsamfunnets funksjon er tids- og kontekstavhengig. Det tredje og fjerde punktet forutsetter synlige organisasjoner som gir reel input til demokratiet, forvaltningen og politikken. I deres perspektiv er det med andre ord avgjørende for at organisasjonssamfunnet skal fylle funksjonene som er skissert ovenfor, at det har tilstrekkelig synlighet og bredde, og utgjør reelle mellomliggende strukturer. Organisasjonssamfunnet kan institusjonalisere og bevare tillit. Men det er ikke slik at alle organisasjoner, uavhengig av hva de driver med eller hvordan de er strukturert, har den samme virkningen. De fremhever en særlig norsk og skandinavisk struktur som knytter det lokale og nasjonale sammen. Her finner man en orientering mot samfunnet, snarer enn bare individene som er tilknyttet organisasjonene, og en ambisjon om å påvirke eller endre. Utviklingen i organisasjonssamfunnet de siste tiårene har gått i motsatt setning. Denne utviklingen kan over tid svekke organisasjonssamfunnets evne til å institusjonalisere og bevare tillit, og dermed endre samfunnet og demokratiet vårt på mer grunnleggende vis enn det kan se ut som ved første øyekast. Dette betyr i klartekst at det kan se ut at medlemskap uansett aktiv eller passiv medlemskap, har en positiv innvirkning på graden av tillit i samfunnet. 20

22 12. Definisjon frivillig arbeid International Labour Office i Genève definerer frivillig arbeid på følgende måte: Unpaid non-compulsory work; that is, time individuals give without pay to activities performed either through an organization or directly for others outside theirown household Oversatt: Ubetalt ikke obligatorisk arbeid, i betydning den tid et individ yter uten å få betalt, til aktiviteter utført gjennom en organisasjon eller direkte til andre, utenfor deres eget hushold. Videre nevner de eksempler på områder det har hersket tvil om tidligere. Examples of volunteer work considered to be outside the scope of the recommended definition: Volunteering during paid time-off granted by an employer. Participating in internet-based social activities (such as MySpace or Facebook) Voting Attending a religious service Doing research for one s occupation Receiving payment for legal advice or assistance I St. meld. nr. 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjonerble følgende virksomheter definert som frivillig organisasjoner: 1.Organisasjoner som kjennetegnes ved at de har et allmennyttig siktemål bygger på medlemskap av individer og/eller organisasjoner har en demokratiskstyringsstruktur 2.Virksomheter som eies eller drives av en organisasjon som faller inn under punkt 1 3.Stiftelser med allmennyttig formål 4.Økonomisk samvirke som ikke har fortjeneste som formål 5.Trossamfunn og livssynsorganisasjoner I tillegg skisserte meldingen tre ulike former for frivillig virke: 1.Medlemsbasert virke, der organisasjonene ses som bærere av demokrati, kultur og tradisjoner, og hvor virksomheten skaper mening, tilhørighet og fellesskap 2.Verdibasert samvirke, der hensikten med støtten er å utløse frivillige ressurser og egenart for å realisere felles mål 21

23 3.Fortjenestefri velferdsproduksjon, der organisasjonene kan ses som produsenter av velferdsytelser for offentlig regning, vanligvis med ansatt bemanning, og etter nærmere angitte offentlige retningslinjer 13. St.meld. 39«Frivillighet for alle» ( ) I meldingen la regjeringen opp til fire hovedstrategier til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse. Bedre rammebetingelser for frivillig sektor Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og «lavterskelaktivitet» Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering Styrket kunnskap og forskning Vi ser blant annet disse resultatene: Flere tilskuddsordninger og flere frivilligsentraler per frivilligsentraler i Norge. 1 av 4 kommuner har laget en såkalt frivillighetspolitikk. Etablering av Inkluderings og mangfolds direktoratet. Flere ressurser i Kulturdepartementet. Etablering av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor innen Institutt for samfunnsforskning. 14. Folkehelseområdet Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bedre folkehelse, og de er sammen med statlige, regionale og kommunale myndigheter sentrale aktører i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner er sosiale møteplasser som gjør det mulig å dyrke felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer. Deltakelse i frivillige organisasjoner kan bidra til sosial inkludering fordi det gir muligheter for å utvikle vennskap og bli inkludert i et større sosialt fellesskap. Sosial inkludering handler om at enkeltindividet blir knyttet til samfunnslivet gjennom deltakelse på ulike arenaer. Frivillige organisasjoner kan supplere offentlig innsats på følgende områder: Bidra til å fange opp og sette på dagsordenen nye behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige Påvirke arbeidet med å videreutvikle velferdsstaten gjennom å kritisere offentlige myndigheter Utløse ressurser og tilby tjenester som utfyller offentlige tilbud Sosiale forskjeller i deltakelse i frivillige organisasjoner Grupper med høy inntekt og lang utdanning deltar mer aktivt i frivillige organisasjoner enn grupper med lav inntekt og kort utdanning. Barn fra inntektsfattige husholdninger deltar i mindre grad i aktiviteter i fritiden og i skolesammenheng enn andre barn og unge. Dette er en utfordring både for kommunen og for organisasjonslivet, og det er en utfordring til økt samarbeid. 22

24 Frivillige organisasjoner kan bidra til alternativ identitetstilhørighet og sosial inkludering av grupper som faller utenfor ordinære samfunnsfunksjoner som utdanning og arbeid. Frivillige organisasjoner partner i partnerskap for folkehelse Å være medlem av en organisasjon og delta i frivillig arbeid vil i seg selv kunne virke helsefremmende, blant annet gjennom at det oppleves meningsfullt og innebærer sosiale fellesskap. I tillegg til egenverdien ved deltakelse i frivillige organisasjoner, bidrar frivillig sektor til vesentlig velferdsproduksjon. I Asker kommunes kommuneplan 2013 til 2023 beskrives strategien for kommunens folkehelsearbeid. Frivillig sektor er en viktig arena og samarbeidspartner. Stortinget nr. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Kulturdepartementet Nyhet, Styrking av frivillig sektor som folkehelseressurs Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har lagt frem stortingsmeldingen "Folkehelsemeldingen: God helse - felles ansvar". Det skal etableres et nasjonalt kontaktforum med frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse. Det skal satses videre på samarbeid med kommunesektoren, næringslivet og arbeidslivet. Målet er å mobilisering til bedre folkehelse for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten, setter i gang kampanje for fysisk aktivitet og sørger for bedre merking av mat. 23

25 15. Kommunenes sentralforbund og Frivillighet-Norge Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor ble inngått i april o Formål Dette dokumentet skal være en plattform for samspill og samarbeid om utvikling av frivillighetspolitikken mellom frivillig (representert ved Frivillighet Norge) og kommunal sektor (representert ved KS). Plattformen er etablert i samarbeid mellom likeverdige parter; frivilligheten og kommunesektoren, og videre dialog mellom partene bør baseres på denne plattformen. Plattformen er et uttrykk for ønsket om bedre samhandling mellom sektorene for å støtte og tilrettelegge for den omfattende og viktige aktiviteten i frivillig sektor. Plattformen fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke relasjonen mellom offentlig og frivillig sektor i Norge. Partene har en felles intensjon om å bevare og videreutvikle den nordiske frivillighetstradisjonen med en selvstendig frivillig sektor som viktig pilar i vårt demokrati. Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner til å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer. o Overordnede prinsipper 1. Frivillig sektor er en uavhengig og selvstendig samfunnssektor som plasserer seg mellom næringslivet og offentlig sektor. Frivillig sektor anerkjennes på lik linje med de andre sektorene i samfunnet. Samarbeid og samhandling mellom offentlig og frivillig sektor skal baseres på likeverdig partnerskap, og gjensidig respekt for hverandres roller. 2. Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen. 3. Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet ved å være pådrivere og gjennom å være kanaler inn i demokratiet for interessegrupper og engasjerte borgere. 4. Frivillighet øker samfunnets sosiale kapital ved at tillit, identitet og samhold skapes i møter mellom mennesker. 5. Mangfoldet i frivillig sektor er en verdi i seg selv og en viktig årsak til høy deltakelse. Mangfoldigheten må ivaretas gjennom ulike typer virkemidler for ulike deler av frivilligheten. 6. Offentlig og frivillig sektor har ulike, men komplementære roller i samfunnet. Samarbeidet mellom sektorene må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester. 7. Det offentlige skal tilrettelegge for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer, som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. o Forutsigbare rammevilkår 1. KS og Frivillighet Norge er enig om at det er en fordel med mest mulig forutsigbarhet i rammevilkårene til frivillig sektor, og at dette må etterstrebes. 24

26 2. Offentlig økonomisk støtte skal i størst mulig grad gis i form av frie midler som frivilligheten kan benytte i tråd med egne prioriteringer. 3. Det offentlige må søke å redusere byråkratiet i form av kriterier og krav for å utløse støtte til frivillig sektor. 4. Frivillig sektor bør høres av kommunene i saker som berører de enkelte organisasjoners hjertesaker, og saker som berører vilkårene for organisasjonsdrift. o Relasjonen mellom frivillig sektor og kommunen 1. Frivillig aktivitet skjer først og fremst i et lokalsamfunn, i en kommune. En aktiv og levende frivillig sektor er av grunnleggende betydning for et aktivt og levende lokalsamfunn. Kommunene må tilrettelegge for frivillig sektor, og bør derfor utvikle en egen lokal frivillighetspolitikk. a. Kommuner og frivillige organisasjoner på lokalt nivå kan inngå lokale samarbeidsplattformer hvor prinsippene for samarbeid nedfelles. En slik prinsipperklæring kan være etter mal av denne. b. En lokal frivillighetspolitikk bør inneholde virkemidler som tilrettelegger for frivilligheten. Eksempler på virkemidler kan være økonomisk støtte, infrastruktur/lokaler/møteplasser med universell utforming og kontakt- og informasjonsmuligheter innad i kommunen. c. Det bør utarbeides partnerskap mellom kommuner og frivillige organisasjoner der hvor dette er naturlig. Partnerskap vil sikre dialog og samarbeid mellom partene. d. Kommuner bør ha en arena for kontinuerlig dialog med frivillig sektor. En slik arena kan være frivillighetsforum/frivillighetsråd, der alle frivillige organisasjoner i kommunen inviteres til å delta. e. Frivillig sektor bør involveres i planprosesser i de saker det er naturlig. f. Frivillige organisasjoner er viktige for innovasjon i kommunene. Kommunene og frivillige organisasjoner bør drøfte hvordan man sammen kan finne nyskapende arbeidsformer og nye løsninger for utfordringer i lokalsamfunnet. 2. Frivillig sektor lokalt må ha en aktiv holdning overfor lokaldemokratiet og bidra til utvikling av nærmiljøet. 3. Kommunene og frivillig sektor har mange arenaer for samarbeid om forebygging, helse- og velferd, og det bør legges til rette for videre samarbeid der det er naturlig. o Oppfølging av plattformen Frivillighet Norge og KS skal innarbeide felles temarelaterte aktiviteter knyttet til avtalen i sine egne ordinære planer. Det etableres en felles arena i form av jevnlig kontaktmøte mellom Frivillighet Norge og KS, med grunnlag i plattformen. Partene vil her ta opp relevante saker som skal bidra til å fremme avtalens innhold blant partenes medlemmer. Innkalling til kontaktmøtene vil gå på omgang mellom partene. 25

Frivillighetsmeldingen 2014

Frivillighetsmeldingen 2014 Frivillighetsmeldingen 2014 1 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 1 - INNLEDNING... 4 FRIVILLIGHET NASJONALT... 4 Definisjoner... 4 Verdiskaping og egenverdi... 4 Frivillighet Norge... 4 FRIVILLIGHET LOKALT...

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune Ordfører Lene Conradi Asker kommune Sterk frivillighet i bygda > Frivillig innsats har en stor plass i Asker > Halvparten av Askers innbyggere deltar i

Detaljer

Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune

Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune Fakta Asker - 2015 > 60 000 innbyggere > Bygd med storbyutfordringer, 2 mil utenfor Oslo > Antall lag og organisasjoner=362

Detaljer

Samspill mellom kommune og frivillighet

Samspill mellom kommune og frivillighet Samspill mellom kommune og frivillighet KS frivillighetskonferanse 26. november 2013 Lene W. Conradi Ordfører Demokratiets fundament Direkte sammenheng mellom grad av frivillig arbeid og tiltro til myndigheter

Detaljer

Det skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen

Det skal være givende å være engasjert i vår klubb. v/hanne-guri Arnesen Det skal være givende å være engasjert i vår klubb v/hanne-guri Arnesen Mål: det skal være givende å være Hva er frivillighet? engasjert i vår klubb Hvorfor er idretten frivillig? Hvilke konsekvenser?

Detaljer

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Prinsipper frivillighetspolitikk* Bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt Økte ressurser til lokal aktivitet og særlig lavterskelaktivitet Styrket inkludering

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014 En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge www.frivillighetnorge.no Frivillighet Norge St. Olavs gate 25 0166 Oslo tel. 21 56 76 50 Web: frivillighetnorge.no

Detaljer

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Ida Marie Holmin, Frivillighet Norge og Ann Kristin Andresen, Helse- og omsorgsdepartementet Omsorgskonferansen

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Frivillighetsmelding 2012 Vedtatt av kommunestyret 26. juni 2012

Frivillighetsmelding 2012 Vedtatt av kommunestyret 26. juni 2012 BÆRUM KOMMUNE Frivillighetsmelding 2012 Vedtatt av kommunestyret 26. juni 2012 Innholdsfortegnelse Forord...3 1 Innledning...4 1.1 Definisjoner og begreper...4 1.2 Plattform for frivillighet i Bærum kommune...4

Detaljer

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 2020)

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 2020) Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 2020) Frivillighet handler om menneskelige verdier som omsorg, trygghet, medmenneskelighet. Sitatene er hentet fra innspill som er

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk

Detaljer

Frivillighet ved Heggedal SFO

Frivillighet ved Heggedal SFO Frivillighet ved Heggedal SFO Bakgrunn Kommunal SFO i Asker drives etter selvkost prinsippet, det vil si at etter faste utgifter så er det ikke mye igjen. Dette gjorde at vi måtte tenke kreativt i forhold

Detaljer

Frivillighet for alle. Stortingsmelding nr 39 (2006-2007)

Frivillighet for alle. Stortingsmelding nr 39 (2006-2007) Frivillighet for alle Stortingsmelding nr 39 (2006-2007) Andel som har deltatt i frivillig arbeid siste år Land Norge Sverige Island Danmark Storbritannia USA Nederland Frankrike Australia Andel deltakere

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge

Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge Frivillighet Norge Interessepoli:sk samarbeidsforum 280 medlemmer - mer enn 50 000 lokallag

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Frivillig og begeistret - om engasjerte mennesker. Per Tøien FOF

Frivillig og begeistret - om engasjerte mennesker. Per Tøien FOF Frivillig og begeistret - om engasjerte mennesker Per Tøien FOF Øystein Dahle den gang styreleder i DNT Det var en gang.. Frivillighetens omfang i norsk idrett Ca 700 000 frivillige i norsk idrett Ca 24

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode Bosetting av flyktninger og samspillet mellom frivillige organisasjoner og kommunen Refleksjoner

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Referat fra dialogmøte 2016

Referat fra dialogmøte 2016 Saksnr./Arkivkode 15/11904-053 Referat fra dialogmøte 2016 Dialogmøte for: Natur og idrett Dato: 10. mars 2016 Tid: 17.00 19.00 Sted: Til stede: Fra brukerrådene: Fra komiteen: Fra administrasjonen: Asker

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD ETABLERINGSTILSKUDD Organisasjonens navn Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse Mål for prosjektet

Detaljer

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Forsidefoto: Norges Musikkorps Forbund Foto: Ilja C. Hendel Forord Norge er på verdenstoppen i frivillighet. Halvparten av den voksne befolkningen gjør en frivillig

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/4209-2 Sakstittel: INNSATSEN FRA FRIVILLIG SEKTOR OPPRETTE FRIVILLIGHETSSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/4209-2 Sakstittel: INNSATSEN FRA FRIVILLIG SEKTOR OPPRETTE FRIVILLIGHETSSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Saksfremlegg Arkivsak: 09/4209-2 Sakstittel: INNSATSEN FRA FRIVILLIG SEKTOR OPPRETTE FRIVILLIGHETSSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Det startes en prosess med målsetting

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

OMSORG I DE FRIVILLIGES HENDER. - Utnyttes samarbeidspotensialet med Haugalandets frivillige organisasjoner?

OMSORG I DE FRIVILLIGES HENDER. - Utnyttes samarbeidspotensialet med Haugalandets frivillige organisasjoner? OMSORG I DE FRIVILLIGES HENDER - Utnyttes samarbeidspotensialet med Haugalandets frivillige organisasjoner? 30.oktober 2013 BAKGRUNN FORPROSJEKT Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 80 år

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Frivillighetsmelding 2013. «Lett å være frivillig i Asker»

Frivillighetsmelding 2013. «Lett å være frivillig i Asker» Frivillighetsmelding 2013 «Lett å være frivillig i Asker» Innhold 1. Innledning, sammendrag 2 2. Arbeidsmetode benyttet for utarbeidelse av meldingen 3 3. Strategi og mål 5 3.1 Strategi 5 3.2 Mål 5 4.

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Frivillighetsbarometeret 2015. Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2015 TNS

Frivillighetsbarometeret 2015. Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2015 TNS Frivillighet Norge Contents 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hva er forskjellen mellom dem som gir penger til frivillighet, og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Seniorer i frivillig arbeid

Seniorer i frivillig arbeid Seniorer i frivillig arbeid Siw Hagelin Nasjonal prosjektleder for Aktivitetsvenn Nasjonalforeningen for folkehelsen Cand.polit, Universitetet i Oslo «Helse og omsorg i plan» v/ Høyskolen i Vestfold Frivillighet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

Generell presentasjon Steder å søke midler. Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund

Generell presentasjon Steder å søke midler. Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund Generell presentasjon Steder å søke midler Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund Oppstart- og utviklingsstøtte til idrettsskoler: Se www.idrett.no - Temasider

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Presentasjon VFO 9.3.2012

Presentasjon VFO 9.3.2012 Presentasjon VFO 9.3.2012 OPPLEGG Frivillighet Norge hvem er vi? Om frivillig sektor Særlig om frivilligheten som arena for inkludering FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige

Detaljer

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 29.02.2012 N-150.0 11/1709 11/189626

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 29.02.2012 N-150.0 11/1709 11/189626 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 29.02.2012 N-150.0 11/1709 11/189626 Saksbehandler: Helge Jørgensen og Marit H. Engebretsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune - «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune Offentlig Privat Frivillig sektor «Den raskeste måten å skape forbedringer på i et nærmiljø er å spre god praksis

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Den norske kommune 3.0 - hvordan skape engasjement for frivillighet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune

Den norske kommune 3.0 - hvordan skape engasjement for frivillighet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune Den norske kommune 3.0 - hvordan skape engasjement for frivillighet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune FrivillighetspoliAkk som utgangspunkt Fra 6 konkrete tiltak

Detaljer

Rapport fra koordineringsutvalget for departementenes forhold til frivillige organisasjoner

Rapport fra koordineringsutvalget for departementenes forhold til frivillige organisasjoner FORVALTNING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER Kartlegging, vurdering og utviklingsområder Rapport fra koordineringsutvalget for departementenes forhold til frivillige organisasjoner FORORD Koordineringsutvalget

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Fastsatt av bystyret.. med hjemmel i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner. Erstatter

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Frivillighetsmelding 2013 Asker kommune

Frivillighetsmelding 2013 Asker kommune Frivillighetsmelding 2013 Asker kommune «Lett å være frivillig i Asker» Innhold 1. Arbeidsmetode benyttet for utarbeidelse av meldingen... 3 2. Innledning, sammendrag... 5 3. Strategi og mål... 6 3.1 Strategi...

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer