NORGES RYTTERFORBUNDS LANGTIDSPLAN Vedtatt Ryttertinget 2007

Transkript

1 NORGES RYTTERFORBUNDS LANGTIDSPLAN Vedtatt Ryttertinget 2007

2 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Innledning... 3 Kap. 2 Litt om NRYF... 3 Kap. 3 NRYFs verdigrunnlag... 7 Kap. 4 Fremdrift og samling i rideklubben... 8 Nå-situasjon... 8 Hovedmål Rideklubben - aktivitet og utvikling... 8 Hovedmål Opprettelse av klubber Hovedmål - Rideskolen Kap. 5 Konkurranseidrett /Toppidrett: Nå-situasjon Hovedmål - Konkurranseidrett Hovedmål Toppidrett Kap. 6 Anlegg og næringspolitikk Anlegg Nå-situasjon Hovedmål Rideanlegg Næringspolitikk Nå-situasjon Hovedmål Hesten i samfunnet Kap. 7 Hestevelferd, etikk og omdømme Nå-situasjon Hovedmål- Normer for utøvelse av ryttersport Kap. 8 Informasjon og kommunikasjon Nå-situasjon Hovedmål Felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi Kap. 9 Alliansebygging Nå-situasjon Hovedmål Representasjon og samarbeid Kap. 10 Markeds- og sponsorarbeid Nå-situasjon Hovedmål Økt markedsverdi og sponsorinntekter Kap. 11 Økonomi og administrasjon Økonomi Nå-situasjon Hovedmål Gode økonomiske rammevilkår Administrasjon Nå-situasjon Hovedmål Kostnadsbevisst og effektiv administrasjon Vedlegg I - Mandat for grenutvalg (GU): II - Mandat for grenutvalg Sprang III - Mandat for Grenutvalg Funksjonshemmede IV - Heste-Norges verdigrunnlag V - Mandat for Anleggsutvalget: Langtidsplan NRYF.doc 2

3 Kap. 1 Innledning Norges Rytterforbund (NRYF) samles om et felles mål: RYTTERSPORT FOR ALLE - PÅ ALLE NIVÅ UAVHENGIG AV ALDER OG KJØNN. Med ryttersport forstås de aktiviteter som knytter seg til NRYFs virksomhetsområde. Pr. i dag er følgende grener representert: Distanse, dressur, feltritt, kjøring, sprang, voltige, Ridning for funksjonshemmede, og islandshest. NRYF har gjennom de siste 10 år fordoblet medlemstallet som pr. i dag utgjør ca medlemmer representert gjennom ca. 350 rideklubber. Norske utøvere har sanket medaljer i flere mesterskap, bl.a. VM for islandshest senior, EM for funksjonshemmede i 2005, og i nordisk innenfor flere grener, bl.a. gull sprang for ponni, gull dressur for UR i 2006 og gull islandshest for J, UR. Norske utøvere har også deltatt med gode plasseringer i WC finale og VM i sprangridning FREMDRIFT OG SAMLING I KLUBBEN En forutsetning for å møte veksten i ryttersporten og videreføre den sportslige utvikingen, er å ha godt fungerende rideklubber, og rytterkretser som er essensielle organisasjonsledd i all aktivitet. I kommende tingperiode vil NRYF sette fokus på klubbens og kretsens rolle, da vi mener grunnlaget for god breddeaktivitet og samtlige gode sportslige prestasjoner legges der. Gjennom konstruktive tiltak for å utdanne og utvikle utøvere, trenere, ledere og teknisk personell, er sannsynligheten stor for at vi sammen når våre felles mål for NRYF og ryttersporten i Norge. Kap. 2 Litt om NRYF NRYF er medlem av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og Fédération Equestre International (FEI), og er underlagt de til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser for disse. NIF er Norges største frivillige organisasjon med vel 1,9 millioner medlemskap. Det er omkring idrettslag i Norge organisert i 19 idrettskretser og 56 særforbund. Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde år. NRYF er en sammenslutning av ca. 350 rideklubber som er medlemmer av NIF. Rideklubbene er igjen organisert gjennom 18 rytterkretser. I henhold til NRYFs formålsparagraf skal NRYF fremme ridesporten i Norge, og representere idretten internasjonalt. Arbeidet i NRYF skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, felleskap, helse, ærlighet og dyrevelferd. Langtidsplan NRYF.doc 3

4 Norsk Idrett - Organisasjon: NIF - Fellesadministrasjonen for alle idretter i Norge Antall medlemmer ca. 1.9 mill. Antall særforbund: 56 Idrettskrets Fellesadministrasjon av alle idretter i fylket Særforbund (NRYF) Administrasjon av en spesifikk idrett for hele landet (Medl. pr ca ) Idrettsråd Koordineringsorgan for alle klubber i en kommune Særkrets (18) Fylkes/regionsledd av den spesifikke idretten Gruppe (Klubben) (ca.350 pr. jan. 2006) Klubber som driver med denne spesifikke idretten Lag Laget som spiller i en serie. (For eksempel Gutter 16) Gren Grenen som gruppa utøver. For eksempel Langrenn Langtidsplan NRYF.doc 4

5 NRYFs høyeste myndighet er Ryttertinget som avholdes hvert annet år, og hvor deltakerne er representanter fra ridekubber, rytterkretser, grenutvalg, samt øvrige utvalg og komiteer. Representantene fra klubber og kretser har stemmerett, mens de øvrige har tale og forslagsrett. RYTTERTING/ ÅRSMØTE Dirigent(er) Sekretær(er) Særkretsene Klubbene Forbundsstyret Utvalgene Kontrollkomité Revisor Stemmerett 1 person Stemmerett 100 medl. 0 1 rep = 2 rep. 301 eller mer = 3 rep Stemmerett Alle styre- og varamedlemmer Tale og forslagsrett 1 person i saker Som ligger under utvalgets arbeidsområde Tale og forslagsrett Alle medlemmer i Komiteen Tale og forslagsrett Forbundsstyret (FS) er forbundets høyeste myndighet mellom ryttertingene, og er ansvarlig for å legge fram og gjennomføre planer og vedtak som er godkjent og fattet av Ryttertinget. FS er videre ansvarlig for NRYFs administrasjon gjennom ansettelse av daglig leder/ generalsekretær. FS, bestående av president, visepresident, 5 styremedlemmer og 2 varamedlemmer, er alle tillitsvalgte og jobber på ulønnet frivillig basis på lik linje med alle andre tillitsvalgte i NRYF. Frivillig innsats er grunnlaget for all aktivitet i Norsk Idrett. Slik er det også i NRYF. Ethvert ridestevne er helt avhengig av at mange frivillige legger ned stor dugnadsinnsats for å legge forholdene til rette for våre hester og utøvere. I tillegg til frivillig tillitsvalgte ute på klubb og kretsnivå, har NRYF også mange komiteer og utvalg sentralt. NRYFs administrasjon ledes av Generalsekretær, som har det daglig ansvaret for administrasjonen og er ansvarlig for å iverksette de beslutninger Ryttertinget og FS fatter. NRYF har i løpet av de siste 5-7 år beveget seg fra en driftsorientert, til en utviklingsorientert administrasjon. Utover den generelle veksten skyldes dette flere forhold. Først og fremst går dette på myndighetenes krav til tildeling og rapportering av midler. Det er, og har vært et viktig idrettspolitisk mål å skape mer aktivitet for pengene, og da først og fremst lokalt. Gjennom utvikling av gode tilrettelagte tilbud, som Rideknappen, Grønt kort, knøttecup, Feil og stil etc. tilføres norsk ryttersport nye friske midler fra offentlige myndigheter. Langtidsplan NRYF.doc 5

6 NRYFs administrasjon: RYTTERTING Forbundsstyre Generalsekretær Redaktør - Hestesport Adm. koordinator Red.medarbeider Hestesport Konsulent økonomi/ regnskap Sekretær sport Hestelisens/ rytterlisens Sportskoordinator Sprang Sportskoordinator Dressur, felt, kjøring, voltige og distanse Konsulent FH Krets/ organisasjon Konsulent Utdanning/bredde Islandshest NRYFs sportsgrener har sine respektive grenutvalg som er frivilllige tillitsvalgte oppnevnt av FS, og som arbeider nært opp til sportskoordinatorene i administrasjonen. Forbundsstyret Generalsekretær Grenutvalg sprang Grenutvalg dressur Grenutvalg distanse Grenutvalg feltritt Grenutvalg kjøring Grenutvalg voltige Grenutvalg FH Langtidsplan NRYF.doc 6

7 Med unntak av sprang og ridning for funksjonshemmede driftes øvrige grener i henhold til mandat for grenutvalg se vedlegg I. Grunnet sprangsportens vekst og omfang, og funksjonshemmedes sportslige høye nivå, har disse grenene en noe annen organisering og mandat, se vedlegg II og III. Uttak, drifting og ansvar for landslaget og representasjon er tatt ut av grenutvalget og lagt til en lønnet landslagsledelse. Dette for å møte de krav Olympiatoppen krever i forhold til våre paralympiske utøvere, men også for å drifte toppidretten og kunne følge opp utøverne på en mer profesjonell måte NRYF og Norsk Hestesenter (NHS) Utover å være et særforbund tilsluttet NIF, er NRYF også den største av 17 organisasjoner tilsluttet stiftelsen NHS på Starum. Gjennom representantskapet i NHS, og med representant i utdanningsrådet, er NRYF med på å legge premissene for utdanning av hestepersonell i Norge. I forhold til avlsarbeid har NRYF hatt et nært, og mangeårig samarbeid med NV, ikke minst i forhold til etableringen av Norsk Breeders Trophy. Ved opprettelsen av en egen stilling for NV på NHS har samarbeidet blitt ytterligere formalisert. Gjennom langtidsplanen til NHS er NRYF aktivt med på å fremme et felles verdigrunnlag for Heste-Norge se vedlegg IV. Kap. 3 NRYFs verdigrunnlag NRYF baserer alt sitt arbeid på idrettens grunnverdier slik de er omtalt ovenfor. Det helt særegne for idrett er forholdet til hesten. Dyrevernloven er derfor et hovedinstrument i alt vårt arbeid for å fremme hestevelferd. Gjennom våre konkurransereglementer, arbeid med hest og sikkerhet (Grønt kort) og andre satsingsområder har vi med utgangspunkt i Dyrevernloven og annen relevant lovgivning og idrettens grunnverdier videreutviklet våre egne normer og vist hvordan disse skal etterleves i praksis. Alle som er engasjert i ryttersporten har et stort ansvar for å bidra til at vi møter utfordringene i vår idrett på en etisk forsvarlig måte. I vårt arbeid for å fremme ryttersporten er vi helt avhengige av et stort frivillig engasjement. Økt kommersialisering og andre forhold utfordrer i dag frivilligheten som bærebjelke i idretten. For NRYF er det et stort ansvar å videreutvikle en organisasjon og en måte å arbeid på som sikrer økt frivillig innsats i årene fremover i en situasjon der sporten er i sterk vekst. Langtidsplan NRYF.doc 7

8 Kap. 4 Fremdrift og samling i rideklubben Nå-situasjon Antallet medlemmer i NRYF har siden 1997 blitt fordoblet og utgjør nå ca (2005). Rytter-Norge har i pr. dag ca. 350 rideklubber av ulik størrelse, fordelt på 18 kretser. Klubbene opprettes i utgangspunktet med et ønske om å samle ride- og hesteinteresserte i et geografisk område og/ eller en gruppe ride- og hesteengasjerte mennesker som søker et rideidrettslig felleskap. Gjennom organisert klubbvirksomhet legges grunnlaget for å søke om offentlige tilskudd som er tilgjengelig for norsk idrett. Således er det en utfordring for NRYF sentralt å bidra til dannelsen, og driftingen av bærekraftige rideklubber med gjennomføringsevne i forhold til sportslig aktivitet. NRYF ser en uforholdsmessig høy økning i antall rideklubber sett i forhold til den generelle tilgangen av medlemmer. I lys av ovennevnte målsetning om bærekraftige rideklubber må det i tillegg være et mål å unngå at uenighet og splittelse internt i rideklubbene er årsaken til etablering av nye klubber. Konkurranseaktiviteten er stadig økende og i løpet av 2006 ble det til sammen arrangert ca. 440 distrikts-, lands- og elitestevner. Antall lisensierte ryttere har økt fra ca i 2005 til ca i Videre arrangeres det hvert år klubbstevner og andre arrangement rundt om i landets rideklubber. Rideskoleaktiviteten i Norge skjer i regi av rideklubber og private kommersielle aktører, hvorav hovedtyngden foregår i privat regi. Det er stor pågang til rideskolene Rideskolene, og det er stadig økende bevissthet om de positive verdier omgang med hest tilfører mennesker i alle aldere. De fleste av dagens rideskolelever er ikke medlemmer av NRYF, og er således potensielle medlemmer. Imidlertid ser NRYF det som en stor utfordring å ivareta medlemmenes behov, og å kunne tilby aktivitet i trygge og sikre omgivelser både for hester og mennesker. Hovedmål Rideklubben - aktivitet og utvikling Alle rideklubber skal være i stand til å tilby gode aktiviteter for sine medlemmer, både gjennom gode stevner og andre breddeaktiviteter. Klubbene skal bidra til økt bredde, samtidig med at klubben skal være en arena der grunnlaget legges for fremtidige toppryttere. Delmål: For å sikre ryttersportens videreutvikling i forhold til ovennevnte vil vi i kommende tingperiode sette fokus på det som skjer lokalt i rideklubben og på kretsnivå. Ved å fokusere på utdanning og utvikling innenfor følgende grupper på klubb og kretsnivå vil vi oppnå store fremskritt: Langtidsplan NRYF.doc 8

9 o Klubbledere o Trenere o Teknisk personell o Stevnearrangører o Utøvere Ledere av rideklubber skal tilbys klubblederopplæring. Kompetanse er viktig i arbeidet med å se naturlige samarbeidsmuligheter og synergier innenfor ridelubbens virksomhetsområde. Dette kan muligens bidra til mindre friksjon og fare for at rideklubbene splittes opp i for små enheter, som ikke er i stand til å tilby aktivitet. Alle rideklubber skal være kjent med NRYFs trenerutdanning og tilbud om trenerkurs på ulike nivå, og størst mulig grad sørge for at klubbens trenere har godkjent trenerkompetanse enten gjennom NRYF eller annen godkjent ordning. Rideklubber som driver rideskoler skal ha tilpasset seg Forskrift om Hestevelferd av 2. juni 2005 hva gjelder krav til kompetanse for ride- og hestepersonell. Alle rideklubber skal være kjent med NRYFs utdanningstilbud for teknisk personell, og således være i stand til å utdanne teknisk personell blant klubbens medlemmer. Likeledes skal klubbene rettledes i arbeidet med avvikling og gjennomføring av stevner Alle rideklubber skal kunne tilby sine utøvere organisert trening og tilrettelagt aktivitet for å øke kompetanse og bevisstheten rundt regelverk, hestevelferd og sikkerhet. Tiltak: Gjennom helhetlig satsning på klubb og kretsleddet skal NRYF, med delfinansiering fra KKDs Barn- og ungemidler arrangere: o Kurs for klubbledere i samarbeid med rytterkretsen og idrettskretsen o Kurs for stevnearrangører i samarbeid med rytterkretsen o Trenerkurs og trenerseminar i samarbeid med rytterkretsen og grenutvalg o Kurs for teknisk personell i de respektive grener i samarbeid med rytterkretsene og grenutvalgene o Videreføre ordningen med grønt kort, (grønt kort nettverket) i samarbeid med rytterkretsene Tilby kursmateriell, og retningslinjer for gode aktivitets- og breddetilbud, som for eksempel Knøttecup, Feil og stil, Ryttertester Dressur, Rideknappen etc. Gjennom NRYFs representasjon i NHS og utdanningsrådet, vil NRYF arbeide for at Ridelæreutdanningen i regi av NHS har et kvalitetmessig godt innhold og evalueres regelmessig i henhold til Strategiplanen for NHS. Ansette Koordinator Klubb/krets Ansette Koordinator teknisk personell Langtidsplan NRYF.doc 9

10 Hovedmål Opprettelse av klubber NRYF skal bidra til å bevisstgjøre nye klubbers forståelse for idrettens ideelle, og lovmessige forutsetninger for dannelsen av ansvarlige idrettslag. Delmål: Økningen i antall rideklubber skal være mer proporsjonal med økningen i antall medlemmer. Nye klubber skal være reelle og ikke nydannelser på grunn av splittelser eller uenigheter i en etablert klubb. Tiltak: NRYF skal utarbeide en oversikt utover NIFs krav til etablering av idrettslag, som inneholder NRYFs ambisjoner for en rideklubb NRYF tar initiativ overfor NIF og NIFs regelverk i forhold til muligheten for en eventuell generering av økonomisk tilskudd for klubber som velger å fusjonere. NRYF vil oppfordre idrettkretser og rytterkretser, før opptak av nye klubber, å anbefale disse å også vurdere muligheten for å gå inn i en eksisterende klubb. NRYF skal følge og evaluere ulike samarbeidsmodeller for rideklubber innen rytterkretsene, som for eksempel arbeidet som pågår i Vest-Agder Rytterkrets. NRYF skal tilby klubblederopplæring. Hovedmål - Rideskolen Det er et mål at alle som rir i rideskoler i Norge skal være medlemmer av NRYF, og er gjennom sitt medlemskap bevisstgjort i forhold til sikkerhet og hestevelferd, jfr. Forskrift om hestevelferd av 5.juni Delmål: NRYF skal ha et nært samarbeid med landets rideskoler, slik at elevene blir medlemmer i en rideklubb. Videre skal NRYFs aktivitetstilbud som for eksempel Rideknappen og Grønt Kort integreres i rideskolenes utdanningstilbud. NRYFs aktivitetstilbud skal inkorporeres i ridelærerutdanningen ved NHS. Tiltak: NRYF skal gjennom samarbeid med sponsorer gjennomføre en kampanje rettet mot rideklubber og rideskoler, med fokus på hestevelferd og sikkerhet. NRYF vil gjennom representantskapet og utdanningsrådet i NHS benytte sin innflytelse til å påse at ridelærerutdanningen i regi av NHS har en kvalitet og et innhold som samsvarer med dagens situasjon med en økt interesse for ryttersport. Det er avgjørende at dette er en dynamisk prosess der nødvendige tiltak og handling følges opp fortløpende Langtidsplan NRYF.doc 10

11 Kap. 5 Konkurranseidrett /Toppidrett: Nå-situasjon NRYF omfatter konkurransegrenene; distanse, dressur, feltritt, kjøring, sprang, voltige, ridning for funksjonshemmede og Islandshest.. NRYF har ca lisensierte ryttere som deltar i konkurranser fra Distriktsstevner til Grand Prix stevner, og har ca hester registrert. Sporten er organisert pr. gren med tillitsvalgte grenutvalg som innehar det sportsfaglige ansvaret. Dette jfr. ovennevnte Mandat for grenutvalg. Grenutvalgene utarbeider årlige sportsplaner. Disse brukes også som grunnlag for grenens langsiktige satsning. Klubber og kretser er ansvarlige for stevnetilbudet på nivået til og med distriktsstevner. NRYF sentralt, ved grenutvalg og administrasjon, har ansvar for øvrige konkurransetilbud. NRYF har i siste tingperiode utviklet trenerutdanningen ytterligere, og oppnådd målet om gjennomføring av pilotprosjekt Trener III, jfr. Plan for trenerutdanning. For å føre dette arbeidet videre vil NRYF trekke på erfaringer fra andre prestasjonsidretter og fra Olympiatoppens topptrenerutdanning. Tilsvarende vil NRYF arbeide med utviklingstrapper for våre olympiske grener, sprang, feltritt og dressur. Målet må være å rekruttere fremtidige landslagstrenere og forbundstrenere fra vår egen trenerutdanning. I norsk idrett går det et markant skille mellom toppiddrett og generell konkurranseidrett. I henhold til Olympiatoppens definisjon er det kun våre paralympiske utøvere innenfor ridning for funksjonshemmede som kan defineres som toppidrettsutøvere. Med to gull individuelt til Ann Cathrin Lübbe i Paralympic i Athen 2004, to gull individuelt til Ann Cathrin Lübbe, og gull og sølv individuelt til Jens Lasse Dokkan, og bronse for lag i EM i Soskut, Ungarn 2005 og ytterligere gull individuelt til Jens Lasse Dokkan, bronse til Anne Mariette Garborg, og gull til det norske laget i Nordisk 2006, er landslaget i ridning for funksjonshemmede i en klasse for seg. Prestasjonene over er resultatet av godt samarbeid mellom Olympiatoppen og landslagsledelsen, og med økonomisk støtte fra Gjensidige og målbevisst satsning fra rytterne. Landslaget er godt forberedt og klar for nye utfordringer i VM på Hartpury 2007 og Paralympics i Bejing (Hong Kong) i Norsk sprangridning er godt representert i internasjonal sammenheng. Med Geir Gulliksens deltakelse i WC- finalen i Kuala Lumpur, og en historisk 21. plass i finalen under fjorårets WEG i Aachen, og Tony Andre Hansens meget stabile posisjon blant de 50 beste på verdensrankingen, definerer NRYF dette nivået av sprangsporten som toppidrett. Gjennom god dialog mellom forbundstrener og landslagssjef, er WC sesongen planlagt, og så langt gjennomført svært bra av våre to toppryttere Geir Gulliksen og Tony Andre Hansen, med opptjente WC-poeng og en finaleplass innen rekkevidde. Både gjennom seriøs satsning og trening, og ikke minst tilgang på hester med kapasitet til å gå mesterskap, ser det svært lovende ut for ovennevnte utøvere. Pr. i dag har Norge ikke lag på mesterskapsnivå, men er representert med lag på CSIO stevner. De yngre utøverne er også godt representert på internasjonalt nivå. Gull individuelt for ponni til Oda Roth under Nordic Baltic Championship bekrefter at norske ryttere absolutt hevder seg på dette nivået. Med flere gode plasseringer i Baltic Cup for juniorer og for ponni, og med lagdeltakelse for ponni EM, har vi flere ryttere vi kan forvente mer av i fremtiden. Langtidsplan NRYF.doc 11

12 Alle NRYFs øvrige grener er representert på den internasjonale arenaen, og det arbeides systematisk med å tilrettelegge for utvikling og satsning. I dressursporten er aktiviteten stor, og kvaliteten på hestene bedre enn noen gang. Gull individuelt til Sofie Olsen i Nordic/Baltic Championship for UR, og en 10. plass i EM for UR i 2006 er en stor triumf for norsk dressursport. Utfordringen ligger i å utvikle rytterne opp i klassene, gjennom et godt trenings- og stevnetilbud. Ved å engasjere forbundstrener og utarbeide en plan for sesongen er dressursporten på rett vei. Feltrittsporten er også representert internasjonalt, med blant annet lag i EM for ponni, individuell deltakelse i VM for unghester, samt individuell deltakelse i flere CIC/CCI * og ** stevner. En utfordring for feltrittsporten er gode feltrittsbaner og stevne- og treningstilbud i Norge. Distanse, voltige og kjøring er alle mindre grener hvor vi allikevel er godt representert internasjonalt, ikke minst under WEG i Aachen 2006, der vi hadde lag i distanse, to individuelle utøvere i voltige og to individuelle utøvere i reining. Distanse var representert i Aachen med Mariann Torstensen, Camilla Smedstad og Jan Gutubakken. Videre var distanse representert under EM for Jr. i Tsjekkia, med Guro Karoline Flugon Aase. Voltigesporten, v/ Lisa Varmbo og Adele Jacobsen har vært godt representert både i Nordisk, EM og VM med flere gode resultater. Kjøring er representert i alle mesterskap for enbet og tospann, og gjennom oppstart av trenerutdanning for kjøring går kjøresporten en spennende tid i møte. Norsk Islandshestforening (NIHF) har hatt to gode år der flere utøvere har høstet medaljer i store mesterskap, blant annet med Stian Pedersen som tok gull for senior 4-gang kombinasjon og sølv i T1 og VI i VM 2005 og gull til Helena Adalsteinsdottir for 4-gang kombinasjon, V1 og T1 i nordisk for junior, og gull til Tina Kalmo Pedersen for de samme i klassene for unge ryttere. Islandshestforeningen arbeider planmessig og ser ut til å ha funnet en god struktur for sin landslagssatsning. Hovedmål - Konkurranseidrett Alle NRYFs grener skal ha stabilisert seg på internasjonalt nivå, og minst en av grenene skal delta med lag i WEG (2010), EM (2011) og OL i Delmål: Individuell deltakelse, eventuelt lag, i respektive i EM og VM i perioden Individuell deltakelse og lag i WEG 2010 Hovedmål Toppidrett FH ryttere skal ta medaljer i alle mesterskap inkl. Paralympics Spranglandslaget skal ha stabilisert seg på mesterskapsnivå, og gjennom sin satsning stille lag i OL Delmål: lag deltakelse i aktuelle mesterskap i perioden lag deltakelse i WEG 2010 Langtidsplan NRYF.doc 12

13 Tiltak: Utøvere treningstilbud, stevnetilbud, mentaltrening etc. Trenere landslagstrenere/hjemmetrenere, trenerutvikling Ledere grenutvalg/landslagsledelse, klubb og krets Teknisk personell utdanne flere på internasjonalt nivå Langtidsplan NRYF.doc 13

14 Øvrige Satsingsområder For å nå den sportslige målsetningen har NRYF i tillegg nedfelt følgende satsningsområder i denne planperioden: Anlegg og næringspolitikk, Hestevelferd, etikk og omdømme, Informasjon og kommunikasjon, Alliansebygging, Markeds- og sponsorarbeid, og Økonomi og administrasjon. Kap. 6 Anlegg og næringspolitikk Anlegg Nå-situasjon Det er en stor utfordring for ryttersporten å bidra til at det bygges ut rideanlegg i takt med den økende interessen. De ulike ryttergrenene har sine spesielle behov i forhold til anlegg. Felles for alle, er behovet for større rideanlegg som også tilfredsstiller de internasjonale krav i den enkelte ryttergren. Dette vil være en avgjørende forutseting for at norske utøvere skal kunne hevde seg i internasjonale mesterskap i fremtiden. Oppfølgingen av NRYFs anleggspolitikk ivaretas av Anleggsutvalget (ANLU) i henhold til mandat for ANLU se vedlegg V. Forbundsstyret initierte i samarbeid med ECON analyse, et utredingsarbeid finansinert med midler fra Kultur- og Kirkedepartementet (KKD), for å kartlegge NRYFs virksomhet sett opp mot anleggssituasjonen. Resultatet av dette arbeidet endte opp i en ECON-rapport som i stor grad beskriver NRYFs virksomhet og vekst, sett opp mot anleggssituasjonen for rytterporten i Norge. ECON rapporten, sammen med dataene fra ANLUs registreringsarbeid har gitt et faglig grunnlag og inspirasjon i anleggsarbeidet. Gjennom god dialog med KKD og departementets ordning med Programsatsingsmidler er ryttersporten tilført nye friske midler som har bidratt til utvikling av 7 anlegg rundt om i Norge. Norge: Alvøen Rideklubb Arendal og Grimstad Rideklubb Drammen og Omegn Rideklubb Hønefoss og Ringerrike Rideklubb Tromsø Ryttersport Vallermyrene Rideanlegg (Skien Ryttersportsklubb/Grenland Rideklubb) Fredrikstad og Omegn Rideklubb Prosessen med programsatsingsmidler har ført til økt fokus på rideanlegg som sosiale møteplasser i samfunnet, og skaffet oss anseelse på departementsnivå. Ved å dokumentere ytterligere samfunnsmessige ringvirkninger av vår idrett vil NRYF søke å finne nye tilsvarende støtteordninger også i fremtiden. Langtidsplan NRYF.doc 14

15 Hovedmål Rideanlegg Alle rideklubber tilsluttet NRYF skal ha tilgang til anlegg som tilfredsstiller myndighetenes krav, og klubbenes behov sett opp mot NRYFs virksomhetsområde. Å få en landsdekkende kjede av hovedanlegg som kan være motor innenfor sitt geografiske område. Delmål: Alle ridekubber som tilfredsstiller kravet til å søke tippemidler skal få godkjent søknaden. I samarbeid med NHS skal NRYF bidra til at autorisasjonsordning for rideanlegg/rideskoler, i tråd med Forskrift for Hestevelferd av juni 2005, blir aktualisert. NRYF skal ha spesifisert behovet/kravspesifikasjon for en anleggskoordinator i NRYF. Tiltak: Utarbeide informasjon relatert til rideanlegg, og tilrettelegge for dette på Bidra til at tippemiddelordninger og retningslinjer for tildeling er tilpasset ryttersport Avholde årlige anleggsseminar Følge opp ECON-rapporten Engasjere en fagansvarlig innenfor anlegg Næringspolitikk Nå-situasjon ECON rapporten har vært et viktig virkemiddel for NRYFs arbeid med å øke forståelsen for ryttersportens samfunnsmessige ringvirkninger. Gjennom samarbeid med NHS og Forskningsutvalget for hest, er vi sammen med Heste-Norge med på å synliggjøre hvilken betydning hest og ridning har i forhold til landbruket og økonomiske virkninger via produksjon av varer og tjenester i tilknytning til ryttersporten. Hovedmål Hesten i samfunnet Hesten og ridesporten har oppnådd en mer sentral rolle i det norske samfunn, og dette gjenspeiler seg i politiske beslutninger innenfor kultur, utdanning, landbruk, samferdsel og næringspolitikken generelt Delmål: Sammen med NHS ha oppnådd gode rammebetingelser for hestenæringen Tiltak: Videreføre kartleggingsarbeidet i regi av ANLU Oppfordre NHS til å foreta en kartlegging av rideskoler og en status ifht følgende: Antall rideskoler, hvem rir i rideskolen (målgruppe), hvem underviser og hva slags kompetanse har de, hva slags kapasitet har rideskolen (elevantall/hester). Dette vil nødvendigvis få stor betydning for oppfølgingen av ridelærerutdanningen, jfr. Kap.4 Rideskolen. Følge opp, og da del i forskningsarbeidet som skjer i Forskningsutvalget i regi av NHS Opprettholde dialogen med ECON Analyse Avholde nasjonal konferanse Norsk Ryttersports samfunnsmessige betydning med representanter fra svenske myndigheter, sentralt og lokalt, samt fra lokal rideklubb/rideskole i Sverige Langtidsplan NRYF.doc 15

16 Kap. 7 Hestevelferd, etikk og omdømme Nå-situasjon De etiske hovedutfordringene i ryttersporten er mange av de samme som i andre idretter; Hvordan fremmer vi gode miljøer på konkurransearenaen og i stallene slik at aktiviteten preges av idrettsglede, fellesskap, ærlighet og god helse. Arbeidet med hestevelferd er en egen dimensjon i vårt arbeid som gjør vår idrett særegen i forhold til andre idretter. Det knytter seg en rekke etiske problemstillinger til håndtering av hest, og dyrevernloven er som nevnt hovedinstrumentet i alt arbeid for å fremme hestevelferd, sammen med annen relevant lovgivning og regelverk, herunder forskrifter knyttet til hestevelferd og anti-doping. NRYF har i foregående tingperiode fokusert på betydningen av økt bevissthet rundt idrettens antidopingarbeid, og hvordan det kan oppnås samsvar mellom idrettens dopingreglement og NRYFs konkurransereglement. Særegent for ryttersporten er hesten som utøver, i tillegg til rytteren. Hestens velferd omfattes av lov om dyrevern som er hjemmelsgrunnlaget for dopingforskriften. I neste tingperiode vil vi arbeide med tilpasningen til den nye dopingforskriften, og sørge for at våre medlemmer og utøvere for en bevissthet rundt antidoping. NRYFs arbeid med å møte de etiske utfordringene i vår idrett har pågått helt siden NRYF ble etablert. Den sterke veksten i ridesporten i Norge gjør at vi nå ønsker fokus på nye utfordringer eller utfordringer som er blitt tydeligere på grunn av denne veksten. Gjennom arbeidet i NRYFs etiske råd har vi påbegynt en slik prosess og identifiseringen både av utfordringer og hvordan vi skal kunne møte disse fremover. Samtidig med at den sterke veksten har forsterket mange av de kjente utfordringene, har vi også fått noen nye vi må forholde oss til. Gjennom økt kommersialisering og mye penger i sporten har mange nye aktører kommet til, og en hovedutfordring er for dårlig kunnskap både om hest og konkurranseridning blant en del av disse. Vår idrett blir også mer synlig fordi det nå er mange flere som er engasjert i sporten enn tidligere og fordi kontaktflaten med myndigheter på ulike nivåer og publikum er mye større nå. For å kunne ivareta vårt omdømme og for å videreutvikle samarbeidet med lokale og sentrale myndigheter og for å fremme et godt miljø og et høyt prestasjonsnivå i de ulike grenene, må vi møte disse utfordringene på en mer aktiv måte enn tidligere. Hovedmål- Normer for utøvelse av ryttersport Et hovedmål for planperioden er å bedre kunnskapssituasjonen i hele vår organisasjon og blant alle våre medlemmer. Dyrevernloven og andre bestemmelser og forutsetninger for fremme av hestevelferd samt NRYFs normer og reglementer gir klare retningslinjer som må være godt kjent. Vi skal arbeide aktivt for å bidra til den nødvendige forståelsen av etterlevelse for å ivareta interessene til alle som deltar i sporten og for å ivareta sportens omdømme. Langtidsplan NRYF.doc 16

17 Gjennom aktivisering av klubber og kretser vil forbundet drive et normdannende og holdningsskapende arbeid som sikrer at den enkelte utøver, trenere, hesteholdere, veterinærer, driftere av rideanlegg og andre aktører får anledning til å gjøre seg kjent med de normer og regler som gjelder. Arbeidet med hestevelferd og arbeidet for å sikre et godt og inkluderende miljø skal være hovedfokus i alle aktiviteter støttet av forbundet. Delmål: Vi vil i planperioden arbeide aktivt for å bidra til at alle som er engasjert i vår sport gjør seg godt kjent med de lover og regler som gjelder for håndtering av hest og fremme av hestevelferd. Anti-dopingarbeidet vil stå sentralt i dette arbeidet. Tiltak: Den viktigste delen av dette arbeidet vil foregå i klubbene og kretsene. NRYF vil bidra til å legge forholdene til rette for informasjonsarbeidet i disse organisasjonsleddene gjennom utsending av informasjonsmateriell i form av plakater og tilrettelagt opplegg for kurs og diskusjoner på klubb og krets-nivå av sentrale etiske og omdømmerelaterte tema. Vi vil gjøre bruk av stevneplassen som arena for informasjon og diskusjon og ha et særlig fokus på at stevner blir avviklet i tråd med de normer og regler som gjelder. Langtidsplan NRYF.doc 17

18 Kap. 8 Informasjon og kommunikasjon Nå-situasjon NRYF's internettside er NRYF viktigste informasjon og kommunikasjonskanal. Nettsidene har utviklet seg positivt fra år til år og antall netthenvisninger har økt de siste årene, fra ca unike brukere i 2004 og ca i Videre viste 2006 et snitt på ca sidehenvisninger. Med den kraftige veksten i antall medlemmer, aktivitet, datatilgjengelighet hos brukerne og teknologisk utvikling er det nå et stort potensiale for å videreutvikle nettsiden. Det er stor aktivitet på andre nettsteder for å formidle sportsresultater og andre nyheter innen ryttersporten. NRYFs medlemsblad Hestesport utgis med 8 nummer i året, med et gjennomsnittlig sidetall på 70. Bladet har, i takt med økning i medlemstallet, hatt en positiv opplagsutvikling til idag ca blader, som distribueres til alle våre medlemmer er solgt i løssalg. Bladet holder høy journalistisk kvalitet og har meget godt annonsesalg. Hestesport har gitt god og økende inntjening de siste årene, langt bedre enn budsjettert. Hestebladet Ridehesten er etablert i Norge. Et nytt blad, Hesteliv, startet i oktober I tillegg har Islandshestforeningen sitt eget blad, Forum, og et par andre eksterne blader er underveis. Veksten i Ryttersporten i Norge øker markedet for hesteblader. En av svakhetene med Hestesport er mangel på aktualitet. Fortløpende medlemsinformasjon og stevnereportasjer egner seg bedre for en web-løsning. Hovedmål Felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi NRYF skal ha en samlet informasjons- og kommunikasjonsstrategi som inkluderer alle våre informasjonskanaler. Videreutvikle som NRYFs viktigste formidlingskanal og den ledende nettside for våre medlemmer i Norge, ved å: o alltid ha oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til medlemmene o ta i bruk moderne og brukervennlige on-line verktøy for å forenkle administrative rutiner for NRYF, rideklubber og stevnearrangører. o produsere nyhetsmeldinger fra ryttersporten for å øke interessen hos lokale og nasjonale media, og samtidig øke oppmerksomheten om Hestesport. o sørge for god presentasjon og profilering av NRYFs sponsorer o utvikle nettsiden som markeds- og reklamekanal o øke antall netthenvisninger fra 2006 til 2008 med 10 %. o bidra til å redusere antall telefonhenvendelser til NRYF Videreutvikle NRYFs medlemsblad Hestesport som det ledende hesteblad i Norge, både for hesteinteresserte og annonsører. Langtidsplan NRYF.doc 18

19 Økt positiv presseomtale i lokale og nasjonale media Delmål: Tiltak: Skal ha etablert en Informasjons- og markedsgruppe, ledet av GS, som får totalansvar for NRYFs interne og eksterne kommunikasjon inkl Hestesport og nettsiden, oppfølging av sponsoravtaler, media, myndighetskontakt, og kommunikasjon med samarbeidspartnere. Engasjere en overordnet kommunikasjonsansvarlig med bl.a. totalansvar for videreutvikling og drift av Bruke for Hestesportstoff og dermed å oppnå økt oppmerksomhet rundt bladet og nettsidene. Kjøpe eksterne datatjenester for å videreutvikle nettsiden. Kompetansehevning av alle ansatte i NRYF i drift av nettsiden. Øke antall utgivelser pr år fra 8 til 10 eller antall sider pr. år Utarbeide en mediastrategi Opplæring av nøkkelpersonell i mediahåndtering Videreutvikle tips for mediahåndtering til klubber og stevnearrangører Langtidsplan NRYF.doc 19

20 Kap. 9 Alliansebygging Nå-situasjon NRYF s viktigste alliansepartnere i dag: Medlem av NIF og derved også kontakter mot andre forbund og Olympiatoppen. FEI og spesielt rytterforbundene i de øvrige Nordiske Land Medlem i stiftelsen NHS på Starum, og dermed også kontakt med 17 andre hesteorganisasjoner. Norsk Varmblod og samarbeid gjennom Norsk Breeders Trophy Norske myndigheter; Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med idrett og spillemidler, Landbruks- og matdepartementet i forbindelse med hestehold, og Utdanningsog Forskningsdepartementet ifht. ridning i skoleverket. Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og videregående skoler generelt. Med den kraftige vekst NRYF nå har, er det naturlig å arbeide mer aktivt sammen med NHS og noen av de andre medlemmene i NHS for å fremme hestenæringen som en viktig og sentral næring og fritidsaktivitet i Norge. Den stadig større sportslige suksessen legger grunnlag for utvidet samarbeid med Norges Idrettsforbund, spesielt på utdanning, trening, toppidrett, organisering, administrasjon etc. Arbeidet med programsatsningsmidler for rideanlegg har gitt NRYF større anerkjennelse i Kulturog kirkedepartementet, og dette arbeidet kan videreføres. Hovedmål Representasjon og samarbeid NRYF skal utnytte sin representasjonsmulighet der den finnes, og bidra konstruktivt for å utvikle sporten. Tiltak: Styrke NRYFs posisjon i NIF, og legge bedre til rette for ytterligere kompetanseoverføring fra toppidretten og beste praksis fra andre forbund. Styrke NRYFs posisjon i FEI ved å få flere norske inn i FEI komiteer/utvalg og videreutvikle samarbeid og erfaringsutveksling med nordiske søsterorganisasjoner. Sammen med NHS og andre hesteorganisasjoner forsterke og samordne profilering og markedsføring av hestesporten og hestenæringen. Ref strategiplanen for NHS. Styrke NRYFs posisjon hos myndighetene for å oppnå større velvilje for hestenæringen og ryttersporten både lokalt og sentralt. Opprette dialog med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukerlag for å bedre dialogen mellom klubb og grunneiere for bedre å kunne tilrettelegge for ferdsel med hest på opparbeidede ridestier. Langtidsplan NRYF.doc 20

21 Arbeide med myndighetene, veterinær- og toll- og avgiftsmyndigheter for å lette norske ryttere og hesters mulighet for å delta i stevner, på treninger og veterinærbesøk, ved å forenkle grensepassering for hest. Langtidsplan NRYF.doc 21

22 Kap. 10 Markeds- og sponsorarbeid Nå-situasjon NRYF er avhengig av å skaffe eksterne midler til å drifte sporten, og da spesielt den konkurransemessige satsningen og toppidretten, da denne satsningen er svært kostnadskrevende. En forutsetning for å skaffe sponsorer er at man har noe å tilby. NRYF som organisasjon har mange ulike produkter, alt fra NRYFs navn og logo, aktiviteter, konkurranser, stevner, grener, landslag og enkeltutøvere, For å kunne inngå sponsoravtaler i forhold til de ulike produktene, er det viktig at avtaler settes opp i tråd med idrettens og myndighetens krav. NRYF har i samarbeid med Idrettens Advokatkontor gjennomgått NRYFs rettighetsstruktur, og utarbeidet maler for sponsoravtaler på de ulike nivå i organisasjonen. Det er kun organisasjonsledd innenfor NIF som kan inngå sponsoravtaler. NRYFs sponsoravtaler kan deles inn i følgende nivåer: Generalsponsor Grensponsor Arrangørsponsor Utøversponsor (landslag- representasjonsutøver) NRYF har i dag et samarbeid med Gjensidige, som består av en Generalsponsoravtale for NRYF sentralt, grensponsoravtaler i forhold til støtte til Landslag sprang, og Landslag Funksjonshemmede, og arrangørsponsor i forhold til Dressur Cup NRYF er imidlertid i forhandliger med flere overordnede generalsponsorer, og håper å ferdigforhandle disse innen Ryttertinget Hovedmål Økt markedsverdi og sponsorinntekter NRYF skal ha blitt tilført sponsormidler som gir større handlefrihet i forhold til overordnet planverk Alle grener skal ved hjelp av sponsormidler kunne tilrettelegge for landslagssatsing innenfor sin gren. Delmål: NRYF skal ha inngått langsiktige avtaler med inntil 4 overordnede (generalsponsorer), samt inngått sponsoravtaler (grensponsor) for hver gren Tiltak: Opprette en sponsorkomité med representant fra FS, en fra de respektive grenutvalg, og GS fra administrasjonen. Gruppen ledes av GS etter mandat fra FS. Utarbeide markedsplan, inkludert bruk av som markedsplass Utarbeide handlingsplan for inngåtte avtaler og ivareta disse. Informere klubber og kretser om NRYFs sentrale sponsoravtaler, og konsekvens av bransjeeksklusivitet Langtidsplan NRYF.doc 22

23 Kap. 11 Økonomi og administrasjon Økonomi Nå-situasjon NRYF har gjennom de siste år opparbeidet en ansvarlig økonomisk situasjon, som basis for vår virksomhet. Gjennom god oppfølgning er soliditeten bedret, slik at man blir mindre følsom for sviktende inntekter og/eller uforutsette kostnader. Grenutvalgene bestemmer bruk av aktivitetsmidlene for sin gren ut fra de prioriteringer som er satt opp og den situasjon hver gren befinner seg i. KKDs satsning og tildeling av øremerkede midler til barn og unge, og spillemidler til utstyr har hatt stor betydning for NRYF de siste årene. NRYFs administrasjon innenfor Utdanning/bredde og Org.utvikling har nedlagt mye arbeid i å utarbeide gode søknader, noe som har resultert i at NRYF har mottatt over 1.mill i barn og unge midler, og i utstyrsmidler i Hovedmål Gode økonomiske rammevilkår NRYF skal ha langsiktige og gode økonomiske rammevilkår som sikrer virksomhetens stabilitet og vekst. Delmål: NRYF skal ha mottatt tildelinger fra NIF/KKD innefor de områder/ordninger som gjelder for særforbund eks. Barn- og unge midler, spillemidler til utstyr etc. NRYF skal ha blitt tilført sponsormidler som gir større handlefrihet, ref. Markeds- og sponsorarbeid Tiltak: Ressurser til å følge opp tildelingsordninger fra NIF/KKD Organisering av sponsorarbeid i grenutvalg/ administrasjon Økonomioppfølging i form av tilrettelagt opplæring for grenutvalg og kretser Langtidsplan NRYF.doc 23

24 Administrasjon Nå-situasjon NRYFs administrasjon holder til i Idrettens Hus på Ullevål og inngår således i et idrettslig felleskap, noe NRYF ser som viktig i det å være et særforbund tilsluttet NIF. Med den enorme veksten NRYF har hatt de seneste årene, og stadige krav til offentlige myndigheter, NIF, FEI og andre parter, er det i dag et stort press på NRYFs administrasjon. For å sikre videreutvikling, og for å kunne betjene veksten og markedet er det helt nødvendig å styrke NRYFs administrasjon. Dette gjelder først og fremst innenfor området klubb/krets og utdanning, hvor trykket er spesielt stort. Imidlertid er det også behov for økte ressurser til ajourhold, nyheter etc. på og til betjene spørsmål og oppgaver knyttet til anlegg og bygging av anlegg. Hovedmål Kostnadsbevisst og effektiv administrasjon NRYF skal ha en kostnadsbevisst og effektiv administrasjon med kapasitet og kompetanse til å møte de utfordringer utviklingen tilsier. Delmål: NRYF skal ha tatt i bruk de muligheter som tilbys gjennom idrettens administrative systemer og NRYFs internettløsning NRYF skal ha tatt i bruk www. rytter.no som distribusjonskanal for Hestesport i form av nyheter og fortløpende stevnereportasjer. Ref. Informasjon/kommunikasjon Tiltak: Videreføre arbeidet med HorsePro for alle grener Arkivprosjekt innføre elektronisk arkiv Ansette web ansvarlig for med totalansvar for videreutvikling og drift av nettsiden. Ansette Koordinator Klubb/krets Ansette Koordinator teknisk personell Langtidsplan NRYF.doc 24

25 Vedlegg I - Mandat for grenutvalg (GU): Grenutvalgene er Norges Rytterforbunds faglige instanser innenfor sportsfaglige spørsmål innenfor de respektive grenutvalgs kompetanseområder. De oppnevnes av FS, etter innstilling fra utvalgene, og er ansvarlige overfor Norges Rytterforbunds styre (AU/FS). Sportskoordinatorene skal påvirke til å sette i gang prosessen. Personer som skal sitte i grenutvalgene må i utgangspunktet ha sportsfaglig kompetanse. Grenutvalgene velges for ett år av gangen. Det oppnevnes grenutvalg i alle grener innen NRYF med følgende betegnelse: Grenutvalg Dressur (GU-D) Grenutvalg Feltritt (GU-F) Grenutvalg Kjøring (GU-K) Grenutvalg Distanse (GU-DI) Grenutvalg Voltige (GU-V) 2. Grenutvalgene er NRYFs faginstanser overfor de aktive utøverne og teknisk fagpersonell og skal forøvrig ivareta utvikling og styring av sin gren. Utvalgene skal ivareta god informasjon og kommunikasjon med de aktive og forøvrig bidra til å skape et godt og positivt miljø. 3. Grenutvalgene består av formann og inntil 4 medlemmer oppnevnt av FS for et kalenderår. NRYFs sportsavdeling tiltrer møtene. Formannen i utvalget skal være utvalgets kommunikasjonsledd mot NRYF. 4. Grenutvalgene skal utarbeide aktivitetsplaner. Planene skal omfatte all virksomhet som sorterer under vedkommende utvalg, herunder: Representasjonstrening Nasjonale Mesterskap Terminlister / Proposisjoner Deltagelse i internasjonale stevner og mesterskap Vurdere behovet for utdannelse av fagpersonell i samarbeid med utdanningskonsulent. I de grener det er aktuelt, stadfeste nivå for landslag og Norgesmesterskap Foreta uttak til internasjonale representasjonsoppgaver. Planene skal være realistiske og må ligge innenfor de budsjetter som til enhver tid er gitt for den enkelte gren. Utvalgets formann er budsjettansvarlig. 5. Forslag til reglementsendringer og tilsvarende, behandles av grenutvalgene som innstiller ovenfor TK. Formannen i GU er medlem av TK. 6. Grenutvalgets formann er ansvarlig for at det føres referat fra grenutvalgsmøter. Referatet skal skrives slik at det er rimelig informativt. Kopi sendes NRYF som distribuerer dette til utvalgs- og FS -medlemmer og NRYFs administrasjon. Langtidsplan NRYF.doc 25

26 II - Mandat for grenutvalg Sprang Grenutvalgene er Norges Rytterforbunds faglige instans i sportsfaglige spørsmål innenfor den respektive gren. Hva gjelder sprangridning har FS vedtatt at dette generelt ivaretas av GU-S, mens driftingen av landslagene, uttaksansvar og representasjonsoppgaver ivaretas av en lønnet landslagsledelse i henhold til avtale mellom landslagsledelsen og FS/AU. 1. Grenutvalg sprang (GU-S) oppnevnes av Forbundsstyret (FS), og er ansvarlige overfor FS. Grenutvalget velges for ett år av gangen. 2. GU-S består av en leder og inntil 4 medlemmer. 3. GU-S er NRYFs faginstans overfor utøvere, teknisk fagpersonell, og skal for øvrig ivareta utvikling og styring av sin gren, avgrenset mot landslagsledelsens ansvarsområde. GU-S skal ivareta god informasjon og kommunikasjon med de aktive og for øvrig bidra til å skape et godt miljø. 4. GU-S skal utarbeide aktivitetsplaner for all virksomhet som sorterer under sitt utvalg, herunder: - Rekrutteringssamlinger - Nasjonale mesterskap - Terminlister / Proposisjoner - Vurdere behovet for utdannelse av fagpersonell og iverksette tiltak innenfor utdanning i samarbeid med utdanningskonsulent. - I samarbeid med landslagsledelsen stadfeste nivå for Norges Mesterskap, jfr. pkt.5 - I samarbeid med landslagsledelsen stadfeste nivå for landslag, jfr. pkt 5 Planene må være realistiske, og må ligge innenfor de budsjetter som til enhver tid er gitt for GU-S. Grenutvalgets leder er budsjettansvarlig. 5. GU-S skal være rådgivende organ og høringsinstans i saker som gjelder toppidrett. 6. Forslag til reglementsendringer og tilsvarende behandles av GU-S som innstiller overfor Teknisk Komité (TK). Grenutvalgets leder er medlem av TK. 7. Grenutvalgets leder er ansvarlig for at det føres protokoll fra grenutvalgsmøter. Sportskoordinator sprang sørger for videre distribusjon til utvalgets øvrige medlemmer, FS-medlemmer og NRYFs administrasjon. Langtidsplan NRYF.doc 26

27 III - Mandat for Grenutvalg Funksjonshemmede Grenutvalgene er Norges Rytterforbunds faglige instans i sportsfaglige spørsmål innenfor den respektive gren. Hva gjelder ridning for funksjonshemmede har FS vedtatt at dette generelt ivaretas av GU-FH, mens driftingen av landslaget og toppidretten organiseres og ivaretas av en lønnet landslagsledelse i henhold til avtale mellom landslagsledelsen og FS/AU. 8. Grenutvalg funksjonshemmede (GU-FH) oppnevnes av Forbundsstyret (FS), og er ansvarlige overfor FS. Grenutvalget oppnevnes for ett år av gangen. 9. GU-FH består av en leder og inntil 4 medlemmer. 10. GU-FH er NRYFs faginstans overfor utøvere, teknisk fagpersonell, og skal for øvrig ivareta utvikling og styring av sin gren, med unntak av landslaget og toppidretten. GU-FH skal ivareta god informasjon og kommunikasjon med de aktive og for øvrig bidra til å skape et godt miljø. 11. GU-FH skal utarbeide aktivitetsplaner for all virksomhet som sorterer under sitt utvalg, herunder: - Rekrutteringssamlinger - Nasjonale mesterskap - Terminlister / Proposisjoner - Vurdere behovet for utdannelse av fagpersonell og iverksette tiltak i samarbeid med utdanningskonsulenten - Sammen med landslagsledelsen stadfeste nivå for Norges Mesterskap, jfr. pkt 5 - Assistere landslagsledelsen med å stadfeste nivå for landslag, jfr. pkt 5 - Planene må være realistiske, og må ligge innenfor de budsjetter som til enhver tid er gitt for GU-FH. Grenutvalgets leder er budsjettansvarlig. 12. GU-FH skal være rådgivende organ og høringsinstans i saker som gjelder toppidrett. 13. Forslag til reglementsendringer og tilsvarende behandles av GU-FH som innstiller overfor Teknisk Komité (TK). Grenutvalgets leder er medlem av TK. 14. Grenutvalgets leder er ansvarlig for at det føres protokoll fra grenutvalgsmøter. Kopi sendes NRYFs administrasjon, som sørger for videre distribusjon til utvalgets øvrige medlemmer, FS-medlemmer og NRYFs administrasjon. Langtidsplan NRYF.doc 27

28 IV - Heste-Norges verdigrunnlag Hesteaktiviteter gir god helse, positive fritids- og friluftsopplevelser og meningsfylte opplevelser med spennende sport og spill. En hest er en god venn, men kan også være sårbar med behov for omtanke. Hesteaktivitetene i Norge opplever for øyeblikket stor fremgang basert på positive og sunne verdier. Dette er et ansvar vi skal forvalte. Alle som jobber med hest har et særlig og personlig ansvar for alltid å opptre i tråd med slike fellesverdier. Som en del av denne langtidsplanen vil Heste-Norge fremme et felles verdigrunnlag. 1. Vi skal stelle godt med hesten og basere alt hestehold på riktig kompetanse Hestevelferd må være avgjørende for alle som driver med hest. Hesten er sårbar for dårlig stell, skader og sykdommer. Det er vårt ansvar å ivareta hesten og dens velferd. Våre aktiviteter må ikke påføre hesten lidelse. Vi skal basere hesteholdet på kunnskap og fagkompetanse. 2. Vi skal gi positive og sunne fritids- og friluftsopplevelser Hesten gjør tilværelsen meningsfull for mange. Den har økende betydning for manges fritid. Vi skal være opptatt av å gi positive og sunne opplevelser til alle. Vi skal være vennlige og inkluderende. Vi skal ikke belaste naturen unødig. 3. Vi skal stå for sterk og rettferdig konkurranse Hester er konkurransedyr og hesteinteresserte driver mange ulike former for sport og konkurranse. Vi skal stå for sterk konkurranse og vi skal utvikle topp utøvere. Vi skal alltid stå for rettferdighet. Utøvere som driver med hest skal ikke jukse og skal holde seg unna doping eller andre uetiske virkemidler. 4. Vi skal være dynamiske og ryddige næringsutøvere Hestenæringen er en vekstkraftig næring både for store og små aktører. Når vi driver næringsvirksomhet skal vi gjøre dette innenfor ryddige rammer der vi skal følge de lover og regler som gjelder for næringsvirksomhet. 5. Vi skal bygge opp under et sterkt fellesskap Det norske hestemiljøet er mangfoldig, og aktørene kan noen ganger ha ulike oppfatninger i enkeltsaker. Det skal være høyt under taket i Heste-Norge. Vi skal ha en åpen og fordomsfri debatt om ulike spørsmål. Men vi skal ha som hovedregel at vi alltid søker tiltak og løsninger som også kan gjøre andre gode. Vi skal ha en åpen og inkluderende kultur, og slippe inn interessenter som vil vite noe om oss. Når det norske hestefellesskapet fatter en beslutning, skal vi stå samlet utad. 6. Vi skal bidra til samfunnet som helhet og ivareta hestens rolle i norsk kulturarv Hest er en betydelig helsefaktor. Samtidig er hesteaktiviteter en viktig bidragsyter til å opprettholde levedyktige nærmiljøer i lokalsamfunn. Vi er bærere av en tusenårig tradisjon, og vi har et særskilt ansvar for å ivareta norsk kulturarv på hesteområdet. Vi skal videreutvikle norske verdier knyttet til hest, og vi skal særlig ivareta de fire særnorske hesterasene. Hestefolk skal være positive bidragsytere til samfunnet rundt seg. Kilde: Norsk Hestesenter Langtidsplan , vedtatt på Representantskapsmøte november 2006 Langtidsplan NRYF.doc 28