TILTAK MOT KRAFTKRISEN I MIDT-NORGE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILTAK MOT KRAFTKRISEN I MIDT-NORGE"

Transkript

1 Miljøvernminister Erik Solheim Miljøverndepartementet OSLO TILTAK MOT KRAFTKRISEN I MIDT-NORGE sendte Industri Energi og Norsk Industri brev med krav om endring av utslippstillatelsen for Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen. Vi ba også om et møte med statsråden i saken. Vi har ikke registrert svar på henvendelsen. I lys av at renseprosjektet på Mongstad er utsatt, ønsker Industri Energi å ta opp saken på nytt, i et utvidet perspektiv. Industri Energi støtter regjeringens langsiktige energi-og klimapolitikk. Den globale klimakrisen må tas på fullt alvor, samtidig som fattige land må få bedre energitilgang for å utvikle gode samfunn. Dette kan bare skje gjennom rask utvikling av framtidens lavutslippsamfunn. Norge både bør og kan være et land som går foran i denne utviklingen. Vi har økonomisk styrke til å drive fram ny teknologi som gjør dette mulig, og vi kan bruke betydelige midler for å støtte utbygging og drift av miljøriktig energiproduksjon, fram mot et nivå der den blir kommersiell. Dette gjelder både forbedret og ny teknologi for mer effektiv fornybar energi(vann, vind, bølger, tidevann, sol, bio), og ny teknologi for CO2-rensing av fossilbasert elkraft. Den rød-grønne regjeringen har her tatt gode initiativer, som vi støtter fullt ut. Overgang til fornybar energi i stor skala tar imidlertid mange tiår, og fossil energi vil være en dominerende energikilde i en lang overgangsperiode. Derfor satses det store midler, både i og utenfor Norge, for å utvikle teknologi for reduksjon av CO2-utslippene fra fossilbasert elkraft. Selve kraftverket på Mongstad blir satt i drift i år. Et renseanlegg på dette kraftverket vil etter revidert framdriftsplan kunne være i drift i Fagmiljøene (bl.a. Sintef) sier at kommersiell renseteknologi ikke kan forventes før tidligst i 2020, mer trolig enda senere. Utsettelsen i Mongstad-prosjektet gjør det vanskeligere å nå nasjonale mål for CO2-reduksjon i det korte tidsperspektivet. Det er samtidig viktig å understreke at de globale utslippene av CO2 ikke øker som følge av at det nå vil bli produsert gasskraft uten CO2-rensing i Norge i mange år. Økte utslipp i Norge blir kompensert av reduksjon i utslippene utenfor landet. Hvor mye utslippene blir redusert i utlandet, kan være vanskelig å slå fast eksakt, men utslippsreduksjonene ute vil bli minst like store som økningen i Norge. 1

2 Norge er linket til omverdenen på to måter når det gjelder CO2-utslipp. Vi er 1) med i Kyoto/EUs kvotehandel med CO2, og vi er 2) fysisk lenket til det nordeuropeiske kraftsystemet gjennom en rekke kabel-og linjeforbindelser. Det kan være vanskelig å skille mellom effektene av de to linkene til utlandet, men det viktige er at de begge virker i samme retning, nemlig slik at økte utslipp i Norge kompenseres med lavere utslipp i andre land. Gjennom kvotehandel-systemet kjøpes det kvoter for utslippene fra norske gasskraftverk. Kårstø-verket har nå produsert i en lang periode. Dette kraftverket slipper ut ca tonn CO2 i et fullt driftsår. Tilsvarende CO2-mengde skal gjennom kvotehandelen bli redusert utenfor Norge. Nettoen for klimaet er da null. Vi er klar over at det stilles spørsmålstegn ved om kvotehandel fungerer effektivt. Vi tar her ikke standpunkt til dette, men understreker at den samlede klimaeffekten faktisk kan være positiv, selv om kvotehandelen ikke skulle fungere som forutsatt. Årsaken til dette er den nære fysiske knytningen av elkraftnettet mellom Norge og utlandet. Økt utvekslingskapasitet med utlandet betyr at norsk elkraft-produksjon påvirker mengden av produsert marginalkraft i Europa utenfor Norge, uavhengig av effektene av kvotehandel. I Europa utenfor Norge er marginalkraften i hovedsak kullkraft, en god del gasskraft, og med noe innslag av fornybar kraft, bl.a. vindkraft. En ny rapport fra Sintef (SINTEF Rapport TR A6583), viser at europeisk marginalkraft slipper ut 526 gram CO2 pr kwh. Ny kraftproduksjon i Norge fortrenger en tilsvarende mengde marginalkraft i Europa. Effekten er den samme enten vi er i en importsituasjon(importen blir redusert), eller vi har overskudd innenlands og eksporterer kraft(eksporten øker). Når økt produksjon i Norge består av fornybar kraft, vil de reduserte utslippene i Europa tilsvare utslippene fra den europeiske marginalkraften som blir fortrengt.(526 g/kwh). Også produksjon av gasskraft i Norge har som effekt at produksjon av marginalkraft i Europa går ned. Også da går CO2-utslippene fra Europa samlet sett ned, selv om utslippene lokalt i Norge øker. Dette fordi gasskraft, også uten rensing, har lavere utslipp enn den marginalkraften som fortrenges (Gasskraft uten rensing slipper ut 360 g/kwh). Netto reduksjons-effekt i Europa blir selvsagt mindre når vi øker produksjonen av gasskraft enn når vi øker produksjonen av fornybar kraft, men det er svært viktig å slå fast følgende: Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad fører ikke til økte CO2-utslipp i det europeiske kraftområdet, selv uten CO2-rensing. Tvert i mot, utslippene går ned! Kraftsituasjonen i Midt-Norge har over flere år utviklet seg fra vondt til verre, og kraftprisene var i vinter oppe i katastrofale 14 kr/kwh. En rekke ganger har kraftprisene vært så høye at bedrifter har måttet stenge ned virksomhet og permittert ansatte. Private husholdninger har også fått merke effektene av den midtnorske kraftkrisen i helt urimelig grad. For industrien i regionen bidrar også den uforutsigbarheten som situasjonen innebærer til å skape en helt uholdbar situasjon. Nødvendige investeringer for oppgraderinger og nyanlegg legges på is, og store deler av industrien er direkte truet med nedlegging. Vi vil også peke på at en rekke lokalsamfunn i denne regionen har store industribedrifter som hjørnesteiner i lokalsamfunnet. Får disse bedriftene problemer og må gi opp, er det langt flere enn de direkte ansatte som mister arbeidet sitt. 2

3 Det har ikke manglet på advarsler om at situasjonen ville utvikle seg slik vi har sett. Regionen er da også kommet opp i et kraftunderskudd i et år med normal nedbør på ca 9 TWH, noe som tilsvarer Oslos samlede forbruk av elkraft. Vi må dessverre konstatere at den politikken som har vært ført på kraftområdet av skiftende regjeringer gjennom de siste tjue årene har ført Midt-Norge inn i en situasjon som ikke lenger kan aksepteres. På kort sikt, dvs 2-3 år, er det faktisk ikke mulig å øke tilgangen på elkraft til Midt-Norge vesentlig. Vi ser da bort fra muligheten for at Statnett får bygge flere såkalte reservekraftverk i regionen. Når disse kraftverkene kjøres, har de CO2-utslipp som faktisk er høyere enn europeisk marginalkraft. Bruk av disse kraftverkene betyr derfor en netto økning i CO2-utslippene fra Europa! I det korte tidsperspektivet, 2-3 år, må alle håpe på mye nedbør, og at svenske atomkraftverk går stabilt og uten driftsavbrudd! Uten det, kan vi dessverre komme til å se brutal industridød i Midt-Norge. Energieffektivisering og økt produksjonskapasitet for fornybar energi vil realistisk vurdert ikke kunne gi bidrag av vesentlig betydning i det korte tidsperspektivet. Det er samtidig viktig å understreke at arbeidet med energieffektivisering og økt satsning på fornybar energi må fortsette, og den må øke. På lengre sikt er både energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi svært viktige satsninger. I det korte perspektivet kan vi heller ikke være sikre på å få inn ny kraft til regionen gjennom nye overføringslinjer. Statnett har søkt konsesjon for å bygge en ny kraftledning inn i regionen fra Sogn. Konsesjonen er under klagebehandling, og ingen kan i dag si noe sikkert om hva resultatet blir. Hvis konsesjon blir endelig gitt, vil linjen i beste fall kunne være bygd i For å bedre situasjonen i det korte tidsperspektivet kan vi ikke se andre muligheter enn at det bygges minst ett gasskraftverk i regionen, så fort det er praktisk mulig, helst to. Vi understreker igjen det som tidligere er anført om at gasskraft i Norge, selv uten rensing, ikke fører til økte CO2-utslipp i Europa! Det er tre gasskraftprosjekter i regionen: Industrikraft Midt-Norge(Skogn), Statoil(Tjeldbergodden) og Industrikraft Møre(Elnesvågen). Prosjektene har ulik status mht konsesjon. Det prosjektet som i dag synes å kunne realiseres raskest, er Industrikraft Møres prosjekt. Det vil kunne tilføre regionen 3,7 TWH ny kraft i 2013, dvs om tre år. Det har også den beste lokaliseringen, sett opp mot kraftmangelen i regionen. Av regionens manglende 9 TWH, er ca 7,5 TWH i Møre og Romsdal. NVE avslo 6. mars 2008 å gi Industrikraft Møres gasskraftprosjekt konsesjon. Saken ble anket til OED. Olje-og energidepartementet vurderte i brev av 20. august 2009 Industrikraft Møres prosjekt som samfunnsmessig rasjonelt, og påla NVE å gi prosjektet konsesjon. Konsesjon ble deretter gitt av NVE 19. februar Miljøverndepartementet gav 15. mai 2009 utslippstillatelse for kraftverket, men tillatelsen inneholdt krav om CO2-rensing fra oppstart. Et slikt krav kan i dag ikke møtes av en kommersiell aktør. 3

4 Med den nye situasjonen som er oppstått mht framdrift for Mongstad-prosjektet, er det etter Industri Energis mening riktig av myndighetene å vurdere Industrikraft Møres prosjekt i et nytt perspektiv, og vi krever at det blir gjort. Vi mener 1) at det må åpnes for å realisere Industrikraft Møres prosjekt etter samme modell som kraftverkene på Kårstø og Mongstad. Dvs at kraftverket kan bygges uten rensing ved oppstart, men forberedes for senere rensing. (Ref brevet av ) 2) alternativt kan myndighetene gå inn med midler til å realisere rensing fra oppstart av kraftverket. Dette kan skje a. ved å benytte tilgjengelig amin-teknologi. (Den teknologien som skal videreutvikles i testanlegget på Mongstad, og så bygges i forbedret utgave der) eller b. at Industrikraft Møres prosjekt blir gjort til prøveprosjekt for en alternativ teknologi til aminbasert rensing (Sargass-teknologi, se nedenfor) Ang endret utslippstillatelse. Forutsetningen for at Industrikraft Møres prosjekt skal kunne realiseres slik det er planlagt til nå, er at utslippstillatelsen blir endret. Kravet om CO2-rensing fra oppstart må da bli erstattet av krav om at kraftverket blir forberedt for rensing på et senere tidspunkt. Endring av utslippstillatelsen vil sette Industrikraft Møres prosjekt i samme situasjon som det som gjelder for gasskraftverket som er bygd på Kårstø. Krav om slik endring av utslippstillatelsen er også fremmet av LO-leder Roar Flåthen. Når bygging av gasskraftverk uten rensing fra oppstart er blitt tillatt i regioner lenger sør, der det ikke er kraftkrise i samme omfang som i Midt-Norge, krever Industri Energi at samme mulighet gis til prosjekter i Midt-Norge. Så lenge gasskraft uten rensing i Norge ikke øker de globale CO2-utslippene, må det være riktig at den regionen som har den verste kraftkrisen også får anledning til å bygge ut gasskraft. Ang bruk av tilgjengelig amin-renseteknologi. En pakkeløsning, med bygging av gasskraftverk og renseanlegg med tilgjengelig teknologi samtidig i Elnesvågen, gir en rasjonell prosjektløsning som kan eksponeres for internasjonal konkurranse. En slik løsning vil gi erfaring med samtidig utbygging av kraftverk og renseanlegg. Ang alternativ renseteknologi. Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen kan også gjøres til et prøveprosjekt for såkalt Sargass-teknologi. Myndighetene bør etter vår mening seriøst vurdere om Industrikraft Møres prosjekt på denne måten kan utnyttes til utprøving av et alternativ til amin-basert renseteknologi. Om nødvendig bør myndighetene både delta i og bidra med midler til at en slik vurdering blir gjort. Med det kostnadsbildet som amin-rensing viser, bør denne teknologien bli utfordret av annen teknologi som kanskje kan vise vei inn i nye og mer kostnadseffektive løsninger. Om Sargas-teknologien er en slik vei, kan bare avklares gjennom å sørge for at den blir seriøst vurdert og eventuelt utprøvd. Oppsummering. Vi mener å ha gitt en god begrunnelse for at myndighetene nå raskt vurderer Industrikraft Møres gasskraftverk-prosjekt på nytt, i lys av kraftkrisen i Midt-Norge og den situasjonen som er oppstått etter at Mongstad-prosjektet tar noe lenger tid enn opprinnelig planlagt. 4

5 Hvis myndighetene nå handler raskt, kan aktørene bak Industrikraft Møres prosjekt gjennomføre en parallell utredning av aktuelle løsninger fram mot en investeringsbeslutning. En slik beslutning kan da tas i Hvis det skjer, kan kraftsituasjonen i Midt-Norge bli vesentlig forbedret i Både i 2011 og 2013 vil kraftsituasjonen i regionen være høyt på den politiske dagsorden i Midt-Norge. Vi ber på nytt om et møte med miljøvernministeren, for å diskutere saken. Oslo, 21. juli 2010 Leder Industri Energi Kopi til: Statsminister Jens Stoltenberg Olje-og energiminister Terje Riis-Johansen Nærings-og handelsminister Trond Giske Fylkespartiene i Møre og Romsdal Fylkespartiene i Sør-Trøndelag Fylkespartiene i Nord-Trøndelag 5

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge

Detaljer

Kraftkrisen i Midt-Norge

Kraftkrisen i Midt-Norge 1 Kraftkrisen i Midt-Norge Status, årsaker og mulige løsninger Hans H. Faanes, tidligere professor i elkraftteknikk ved NTNU utarbeidet for Industri Energi 25. oktober 2010 2 Sammendrag og konklusjon.

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

GASSEN KOMMER TIL NORGE

GASSEN KOMMER TIL NORGE GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Industriell bruk av gass i Norge 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Gassvisjon Romsdal Næringsplan for Aukra kommune, 2006 Kollsnes prosessanlegg for gass lokalisert i Øygarden Kommune utenfor

Detaljer

INDUSTRIKRAFT MØRE AS SØKNAD OM KONSESJON FOR GASSKRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD

INDUSTRIKRAFT MØRE AS SØKNAD OM KONSESJON FOR GASSKRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD Industrikraft Møre AS c/o Hustadmarmor AS 6440 ELNESVÅGEN Elnesvågen, 8. april 2008 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET v/norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Maj 0301 OSLO Deres ref.: NVE 200701897-36

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal Et eksempel på at energiloven kommer til kort i praksis

Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal Et eksempel på at energiloven kommer til kort i praksis Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal Et eksempel på at energiloven kommer til kort i praksis Alf Reistad Daglig leder i Industrikraft Møre Høring energiloven 13.11. 2007 Kraftprognosen for M&R - 2006 En

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Hydro som kraftprodusent

Hydro som kraftprodusent 1905 1929 1943 1963 1967 1969 1986-1988 2002-2004 Hydro som kraftprodusent Pareto kraftkonferanse Jørgen C Arentz Rostrup, Senior Vice President Hydro Oil & Energy Markets 2007-01-17 Tema Norges kraftmarked

Detaljer

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energiproduksjon - Status og utfordringer Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen Nettutvikling - Forventninger til kapasitet Astri Gillund Nettseksjonen Innhold Kraftsystemutredninger Forventede investeringer i regional og sentralnett Fremtidig nettilgang 31.03.2014 Kraftsystemets

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse

Kraftmarkedsanalyse Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,

Detaljer

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norden

Kraftsituasjonen i Norden Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Hvorfor er Norge en klimasinke? Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Kommunikasjon og omdømme

Kommunikasjon og omdømme Kommunikasjon og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Regionmøter september 2009 Kristian Marstrand Pladsen, EBL Kommunikasjon og samfunnskontakt Grønn Boks og annen profilering

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer