gjorde ull til gull Norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "gjorde ull til gull Norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet."

Transkript

1 nho12 nho-magasinet for samfunnsengasjertemennesker nummer Tema alle gode krefter norge gjennomgår store endringer. er vi rigget for fremtidens utfordringer? Suksess med søppel asker-bedriften som går sine egne veier Kronekurs(et) alt du trenger å vite gjorde ull til gull Norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet. Så kom Janne Vangen Solheim. I annonsebilag fra nho I + Trenger mer tysk Mann for sin kokkekniv Kommunene som forsvant Møt kvinnen bak blafre hvitt næringsliv

2 I intro I Alle gode krefter Av NHOs adm. direktør John G. Bernander Offentlig sektor og private bedrifter er avhengige av hverandre. Stat og kommune leverer viktige tjenester til befolkningen, mens næringslivet skaper verdiene som betaler for vår velstand og velferd. Offentlig sektor spiller også en nøkkelrolle som premissgiver for bedriftene. Derfor er det viktig for oss som representerer næringslivet å spille på lag med offentlig sektor. I Norge har vi så langt lykkes godt. Vi har et konkurransedyktig næringsliv og gode velferdstjenester. Men det er mørke skyer i horisonten. Den europeiske krisen, eldrebølgen og sentralisering er tre sterke tendenser som skaper store utfordringer for vår internasjonale konkurransekraft, vår nasjonale bærekraft og vår regionale vekstkraft i tiden fremover: Krisen i Europa kan få dramatiske konsekvenser også for oss. Det hersker stor usikkerhet for konkurranseutsatt sektor, for bedrifter med investerings og lånebehov og for både private og offentlige pensjonsordninger. Samtidig blir vi stadig flere eldre. Trygde, helseog pleieoppgavene beslaglegger en økende del av samfunnets ressurser, mens vi blir færre til å løse oppgavene. Sist, men ikke minst, ser vi en sterk tendens til sentralisering og urbanisering i Norge. Dette setter både mindre fraflyttingskommuner og større vekstkommuner under press. Alle disse utfordringene krever ny omstillingskraft også i offentlig sektor. Vi må mobilisere alle gode krefter, slik at vårt samfunn fortsatt blir et godt sted å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet. Vi må: Bruke private bedrifter til å løse flere av de offentlige oppgavene, for eksempel til å bygge veier, samle inn søppel og drive sykehjem. Det vil gi økt innovasjon og nyskaping. Sørge for at offentlig sektor løser sine oppgaver mest mulig effektivt. Grunnpilaren i forvaltningen bør være større og mer robuste arbeidsmarkedsregioner. Antall kommuner må reduseres. Fjerne barrierer for flyt av arbeidskraft mellom offentlig og privat sektor. Det innebærer blant annet at pensjonsreformen blir gjennomført også i offentlig sektor. Ta i bruk ny teknologi og andre smarte løsninger i større grad enn i dag, særlig innenfor helseog omsorgssektoren. Janusfabrikken var i ferd med å gå over ende. Så gikk de tilbake til røttene og undertøyet. Les mer side 10 2 I nho-magasinet I

3 INNHOLd 04 SøppelSukSeSS den norske bedriften Cambi gjør søppel og kloakk til ren energi. 05 Trenger TySk Tyskland er blitt mindre populært som studieland for nordmenn. det bekymrer næringslivet. 06 MoT SvarT arbeid den svarte økonomien truer ikke bare velferdsstaten, men hele bransjer. 08 norges viktigste landslag Norske faglærte hevder seg i verdenstoppen. 10 den STore ull-medalje Janusfabrikken har både lang historie og lys fremtid. 16 alle gode krefter Sentralisering og økende press på offentlig sektor er bare noen av utfordringene vi må løse. 26 duellen For eller imot kommunesammenslåing? 29 kurs i kronekurs derfor er en sterk krone farlig for norske bedrifter. 30 reiselivet SliTer Høy kronekurs rammer reiselivsnæringen med dobbel styrke. 32 derfor er nina Med Forskningsinstituttet i Trondheim er NHO-medlem. 34 blafrende design Møt gründeren barna elsker. ansvarlig utgiver: Næringslivets 12 Hovedorganisasjon (NHO) Design og produksjon: Redink / Ingunn Solli art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: Siri Wulfsberg tekst: Ingunn Solli, Sissel Fornes, Birger Baug og Christin Engelstad Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, Morten Holt (S. 30), Frank Stenersen (S. 31), Aleksander Jacobsen (S. 32) og Johnny Syversen (S. 32) Opplag: trykk: Aller trykk annonsesalg: HS Media AS, tlf.: NHOs redaksjon: Anniken Tømte, Unni Skjelnes, Alf Åge Lønne, Kåre Verpe, Sverre Molandsveen, Bjarne Sørhus, Per Øyvind Langeland og Unni Bøkestad Redaksjonen avsluttet Prosjektleder: Unni Skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: Se også /issn Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. Les NHO-magasiNet På mobilen! Søk etter «QR reader» i AppStore eller Market på mobilen, last ned gratis QR-leser og skann koderuten. I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNet I 3

4 I nhoaktuelt I Gir gass med søppel Hvordan skal verden bli kvitt avfall og kloakkslam miljøvennlig og effektivt? Asker-bedriften Cambi as gjør stor suksess med sin nyskapende løsning, og har lagt Washington dc for sine føtter. I I 4 NHO-magasiNet I annonsebilag fra nho I

5 I nhoaktuelt I Fremtiden er lys for Asker-bedriften Cambi, mener Per Langøy (t.v.) og Norman Weisz. Trenger mer Tysk Har du planer om å studere i utlandet? Ønsker du deg billige studier, godt studentmiljø og gode jobbmuligheter? tyskland er svaret. Likevel er tyskland som studieland blitt mye mindre populært for nordmenn enn tidligere. Nå ønsker NHO at Statens lånekasse for utdanning skal brukes for å øke studentstrømmen. Tyskland er vår viktigste handelspartner etter Sverige. Kunnskap om tysk språk og kultur er svært viktig kompetanse når du skal søke jobb. Norsk næringsliv trenger flere som velger Tyskland som studieland, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO. Han forteller at tendensen har vært nedadgående i flere år. I 2010 var det bare om lag 200 norske studenter som tok en hel akademisk grad i landet. På midten av 90-tallet var dette tallet over «Utviklingen går vår vei. Innstillingen til avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, og miljøteknologi blir stadig viktigere.» Per Langøy, leder for Cambis designavdeling M ed Cambis patenterte teknologi blir man kvitt organisk avfall på en effektiv måte, samtidig som man utvikler fornybar energi og gjenvinner næringsstoffer til land bruket. Rene kinderegget, altså. Nå har resten av verden oppdaget den norske bedriften, som fikk NHOs Nyskapingspris i Fjoråret ble et gjennombruddsår for oss. Da inngikk vi kontrakt med verdens største kloakk renseanlegg i Washington DC, en kontrakt vi har jobbet for i ti år, sier Norman Weisz, kontrakts direktør i Cambi. Her i Norge går Oslo kommune i bresjen og bygger et anlegg for å gjøre om kildesortert mat avfall og annet biologisk avfall til biogass. Cambi leverer anlegget, som vil gi nok biogass til å drive 130 busser og spare Oslo og Akershus for tonn CO2 utslipp i året. Miljøvennlig. Cambis teknologi brukes til å for behandle matavfall og slam fra kloakkrenseanlegg slik at det kan brytes effektivt ned. I nedbrytings prosessen frigjøres biogass, en fornybar energi kilde. Tørrstoffet blir en helt lukt og bakteriefri gjødsel som kan føres rett tilbake til jorda. På denne måten går slam og avfall inn i kretsløpet, forklarer Weisz. I annonsebilag fra nho I Cambis metode har flere åpenbare miljøfordeler. Hadde avfallet råtnet på naturlig vis, ville det frigjort store mengder av den farlige drivhusgassen metan. Teknologien sørger dessuten for at man får tilbakeført fosfor til jorda, noe verdens matproduk sjon er helt avhengig av. En annen viktig faktor er at Cambis teknologi dreper sykdomsfremkallende bakterier. Ikke til å undres over at verden nå har fått øynene opp for den norske bedriften. Selv om tysk kultur langt på vei er lik vår egen, finnes det eksempler på at bedrifter har mistet kontrakter fordi man ikke kjenner de kulturelle kodene, sier Turmo. Nå mener han det er på tide å ta i bruk nye virkemidler. det er mange tiltak man kan tenke seg, for eksempel å bedre studiefinansieringen for de som velger å studere i land som er viktige handelspartnere for Norge. det er viktig at vi tar dette på alvor, sier Turmo. 12O11 OH nhn for samfunnseng nho-magasinet nummer asjerte mennesker Tema alle gode krefter store norge gjennomgår for endringer. er vi rigget er? fremtidens utfordring Suksess med søppel går asker-bedriften som sine egne veier Kronekurs(et) alt du trenger å vite lllekte til gu nyk gjorde ullullvar eprodusent rockestjerner. På en konferanse i USA nylig ble vi gjenstand for stor oppmerksomhet. «I feel like a rock star», som en av våre lokalt ansatte sa, humrer Per Langøy, leder for Cambis designavdeling, men leg ger til at veien til suksess ikke har vært uten humper. Norge er et lite marked, og det gjør det ekstra vanskelig. Det tok år før vi hadde skapt en skikkelig levedyktig bedrift. Uten langsiktige eiere, offentlige støtteordninger og et nært sam arbeid med kunder, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Det hjelper også med en god dose tålmodig het og tro på produktet og litt fortjent flaks, sier Langøy. Han er overbevist om at Cambi er en bedrift for fremtiden. Utviklingen går vår vei. Innstillingen til avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, og miljøteknologi blir stadig viktigere. Dette er en utvikling det ikke er mulig å snu. nho-magasinet for samfunnsengasjert e mennesker nummer gründere Norges siste store stupet. var en hårsbredd fra gutta. bak ungdomsb Trenger mer tysk Mann for sin kokkekniv Kommunene som forsvant Møt kvinnen bak blafre hvitt næringsliv I annonsebilag fra nho I I annonsebilag fra nho I tema på date med næringslivet ++ edriften gjennestad group Ub har funnet opp eggstokken på nytt. n Solheim Så kom Janne Vange Dersom kommunene skal klare å løse alle sine oppgaver, må de bli bedre kjent med bedriftene kvinner i olje Fra vaskehjelp til sjef på besøk hos Fru paulsen bussjåfører med Fartstid suksessen på sunnmøre gratis MagaSin? bestill på SMS: NHO <navn og adresse> til 2440 eller ring oss på du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no NHO-Magasinet er gratis og gis ut to ganger per år.* * Gjelder kun innenlandske abonnenter. Mer på nett NHO-magasinet finnes også på nett. Les artikler, kommenter og tips redaksjonen på nhomagasinet.nho.no I NHO-magasiNet 5

6 I nhoaktuelt I Til kamp MoT svart arbeid Svart arbeid er en trussel mot bedrifter som jobber seriøst, og skadelig for en hel bransjes omdømme. den svarte økonomien kaster lange skygger. For bedrifter som driver ryddig og seriøst, er svart arbeid en trussel mot hele deres eksistens. Bas Lars Aasen (t.v.), daglig leder Frode Furuli og tømrermester Åsmund Østvold i Beto-Bygg er rustet for kampen mot svart arbeid. Vi kan ikke konkurrere med bedrifter som selger sine tjenester svart hvis vi skal gi medarbeiderne en lønn å leve av i samsvar med tariffen, gode arbeidsforhold og en trygg arbeidsplass over tid, sier tømrermester Åsmund Østvold i Beto Bygg AS og styremedlem i Byggmesterforbundet. Han påpeker at en hovedentreprenør ofte har underleverandører i flere ledd. Det er dessverre vanskelig å holde oversikt over hva som foregår i de nedre leddene, og dette blir fort en arena for svart arbeid, sier han. et bransjeproblem. At svart arbeid undergraver velferdsstaten, bør være kjent for de fleste. Østvold er også opptatt av hvordan den svarte økonomien undergraver en hel bransje. Svart arbeid gir mange ringvirkninger i samfunnet. En effekt er at det blir mangel på lærlingplasser, og norsk ungdom kommer ikke inn i bygge og anleggsbransjen. Da går de andre veier. Vi ser allerede problemer med kompetanseutvikling og rekruttering. På sikt kan det føre til at Norge blir stående uten en egen «Våre lærlinger må tidlig lære seg at svart arbeid er tyveri fra velferdsstaten.» Daglig leder i beto-bygg, Frode Furuli nasjonal byggekompetanse. Det er nokså alvorlig for landet, sier en bekymret tømrermester. Daglig leder i Beto Bygg, Frode Furuli, understreker hvor viktig det er å ha tydelige holdninger til svart arbeid i egen bedrift. Våre lærlinger må tidlig lære seg at svart arbeid er tyveri fra velferdsstaten. I tillegg er det moralsk forkastelig og ødelegger hele grunnlaget for fair konkurranse i vår bransje. Som arbeidsgiver har også vi et ansvar for å skape gode holdninger hos våre unge, derfor er vi svært tydelige på dette området, sier Furuli. Flinkere forbrukere. Og heldigvis ser det ut til at utviklingen går den rette veien. Antall privatpersoner som kjøper svart har sunket de senere årene. Private kunder har blitt mer bevisste på hva de betaler for. Men noen forbrukere lever i den tro at svart er billigst, og tar seg ikke bryet med å innhente pris fra en seriøs bedrift. Slik lurer de seg selv i mange tilfeller. Mitt ønske er en bransje hvor alle konkurrerer på like vilkår, sier Østvold. «handle hvitt» «Handle hvitt» er en nasjonal kampanje mot svart arbeid. bak kampanjen står Skatteetaten, NHO, LO, YS, Unio og KS. kampanjen skal gjøre det enklere for forbruker å handle hvitt. Hvitt arbeid bidrar til et ryddig arbeidsliv, rettferdig konkurranse og styrker velferdsstaten. Få hjelp til å handle hvitt, enkelt og greit: Visste du at Det er forbudt å betale regninger på over kroner kontant? du kan betale opptil 4000 kroner i året skattefritt til privatpersoner som hjelper deg hjemme eller på hytta? kilde: Samarbeid mot svart økonomi 6 I NHO-magasiNet I I annonsebilag fra nho I

7 LM0346 Copyright 2011 ABB. All rights reserved. Foto: Øyvind Hagen, Statoil. Miljøvennlig vannkraft midt i Nordsjøen? Naturligvis. ABB har fått sin andre kontrakt på kraft fra land til verdens største offshore gassinstallasjon, Troll A-plattformen. Det betyr at ABB-teknologi om få år vil bidra til at man unngår CO 2 -utslipp på norsk sokkel på over 1 million tonn årlig. Elektrifisering av offshorevirksomhet er et effektivt klimatiltak som støttes av alle de store miljøorganisasjonene i Norge. Konseptet innebærer at kraft generert av gassturbiner om bord helt eller delvis erstattes med fornybar vannkraft fra land. ABB har vært en pionér i utviklingen av energieffektive og pålitelige kraftforbindelser, både på land og til sjøs, og er involvert i alle de fire store elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat. Les mer om ABB og elektrifisering på ABB AS Tlf /

8 I nhoaktuelt I «Medaljene viser at vi utdanner flinke fagfolk her i landet. Jeg pleier å si at jeg er med på norges viktigste landslag. Vi blir jo ambassadører.» Øyvind bøe Dalelv Smaken av gull Øyvind Bøe dalelv jobber på Bent Stiansens Statholdergaarden, der han også gikk i lære. Støtten herfra har vært uvurderlig, sier 21-åringen. Seieren i Yrkes-VM ga mersmak for Øyvind Bøe dalelv (21), som håper gullet lokker flere unge mennesker til grytene. unggutten fra Bodø var i ekstase da han utkonkurrerte 31 seierssultne kokker under verdensmesterskapet i yrkesfag, WordSkills, i London i fjor høst. Ikke bare er det en stor personlig seier gode resultater i internasjonale konkurranser kan også gi positive ringvirkninger, tror 21 åringen. Oppmerksomheten rundt slike konkurranser kan motivere flere unge mennesker til å velge yrkesfag, sier Øyvind Bøe Dalelv. Gode ambassadører. Den unge kokken var ikke den eneste nordmannen som kom hjem med medalje. Billakkerer Fredrik Røed Meek (21) fra Slemmestad og elektriker Bernt Erlend Fridell (21) fra Vik i Sogn vant begge bronse. Medaljene viser at vi utdanner flinke fagfolk her i landet. Jeg pleier å si at jeg er med på Norges viktigste landslag. Vi blir jo ambassadører, sier Øyvind Bøe Dalelv. Bodøværingen gikk læretiden hos Bent Stiansen og Statholdergaarden, og understreker betydningen av å ha et godt lærested. Han kan ikke få fullrost den velrenommerte restauranten, som har mange lærlinger fra hele landet. Her får vi et godt opplegg og ordentlige arbeidsforhold. Vi blir både pushet og holdt i ørene slik at vi blir flinke. Jeg føler at jeg blir motivert og støttet i alt jeg gjør, sier den unge kokken. Lærebedriften er viktig. Også bronsevinner Bernt Erlend Fridell er veldig tilfreds med lærebedriften, YIT Øvre Årdal. Jeg har fått spennende arbeidsoppgaver helt fra start, og det er viktig for utviklingen, sier elektrikeren. Man blir ikke flink av å trekke kabler i to og et halvt år. Han er enig i at konkurranser er viktige for å promotere yrkesfagene. Vi får bevist at det faglige nivået er høyt, og jeg tror flere får øynene opp for at smarte folk har flere valgmuligheter enn akademiske fag, sier han. Sogningen forteller at han valgte elektrikerfaget fordi det er en fin kombinasjon av teori og praksis, og med mulighet til å bygge på faget. Nå er jeg i gang med ingeniørutdannelsen, forteller han. Gullmedaljevinner Øyvind Bøe Dalelv ser også yrkesfag som begynnelsen på et spennende arbeidsliv. Å være utdannet kokk er en fin bakgrunn for mange yrkesvalg, enten han får lyst til å reise, bli hotelldirektør eller starte opp noe for seg selv. Jeg angrer ikke et sekund, sier VM vinneren. yrkesfag og nho nho er opptatt av å styrke yrkesfagene og jobber aktivt for å øke antall lærebedrifter blant egne medlemmer. NHO, LO, KS og Utdanningsdirektoratet står bak WorldSkills Norway, som er en ideell organisasjon. målet med WorldSkills er å heve kvaliteten så vel som statusen på norsk yrkesutdanning. Worldskills står bak Yrkes-NM, -EM og -VM, som er verdens største arena for yrkeskonkurranser. ifjor høst deltok 950 representanter fra 51 nasjoner i konkurransen, som ble avholdt i London. av de 21 norske deltakerne var 13 fra ulike NHO-bedrifter. 8 I NHO-magasiNet I I annonsebilag fra nho I

9 NEW COLORS IN STORE NOW I annonsebilag fra nho I I NHO-magasiNet 9

10 I medlem i FOkus I Ull-vinneren etter 117 års drift er Janusfabrikken i ferd med å legge europa for sine føtter. det skyldes Janne vangen solheim, g-krefter i underbuksene og en mann med flotte ornamenter. 10 I NHO-magasiNet I I annonsebilag fra nho I

11 I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNet I 11

12 I medlem i FOkus I etter åtte år som lærer, journalist og styremedlem i Janusfabrikken, syntes Janne Vangen Solheim (42) at det var på tide å få seg en ordentlig jobb. Svaret var naturligvis å starte som ryddehjelp ute i forhandlernes butikker. Ti år senere er hun konsernsjef. Men for all del; historien verken begynner eller slutter der. Vi må tilbake til 1895 for å finne spiren til det som i dag er en av Europas viktigste og mest moderne tekstilfabrikker. Det var året da Anton Stephansen fant ut at han skulle starte en fabrikk for produksjon av ullundertøy og raggsokker. At han var en av de aller siste til å tenke de tankene på Vestlandet var bare én av utfordringene. For å kunne starte opp noe slikt trengte man også en foss. Stephansen fant en til slutt, av alle steder på Espeland utenfor Bergen. I dag er det en halvtimes kjøretur fra byen. Den gang en atskillig mer kronglete og tidkrevende plassering. På folkemunne het det at Espeland «var stedet Gud hadde glemt, Fanden forlot og Stephansen overtok». Foruten fossen var det skrinn jord og karrige forhold, så utgangspunktet var ikke det beste, forteller Janne Vangen Solheim. Jappeflause. Ikke mange årene etter var den første likviditetskrisen et faktum, og Stephansen måtte reddes av sin svigerfar. Og slik fortsatte det med opp og nedturer for eierfamilien i mange tiår, helt til Janus hengte seg på jappebølgen og skapte fashion merket Avanti på 80 tallet. Det var dressjakker, store skulderputer, frontfigurer som The Monroes og Jahn Teigen og i det hele tatt en stor suksess. Problemet var at fabrikken hadde beveget seg over i et marked med høye kostnader og små marginer styrt av folks skiftende moteluner. Avanti hjalp fabrikken gjennom første halvdel av 80 tallet, men så ble kostnadene for store og salget for lite, og i 1986 var fabrikken nær konkurs. 12 I NHO-magasiNet I Hoffleverandør til OL. Fabrikken klarte seg så vidt ved å gå tilbake til røttene og undertøyet. Jannes far Vebjørn hadde vært med siden 1969, og i 1992 kjøpte han hele sulamitten, sammen med fabrikksjef Harald Flatebø. Men i Norge var det knapt tekstilindustri igjen, det var bankkrise og ingen penger å hente noe sted. Underlig nok klarte de to herrene likevel å få med seg Skillingsbanken. Da far ringte farfar for å fortelle hva han akkurat hadde kjøpt, fikk han bare én kommentar i retur: «Har Reitgjerdet åpnet igjen?» «når værmeldingen dukker opp med et av tidenes kuldevarsler for Øst-europa, ser jeg at det går et rykk gjennom Arne. Han snur seg og sier «Du, nå tar vi russland.» konsernsjef Janne Vangen solheim Janne Vangen Solheim gapskratter, og det kunne de jammen gjøre den gangen også. For Vebjørn plasserte datteren i en av styrestolene før han prompte dro ut på salgsturné. Da han kom hjem igjen var det med en kjempekontrakt i lomma; Janus var blitt en av hovedleverandørene for OL på Lillehammer. Dermed syntes lykken gjort for mange år. Janne kunne være lærer og journalist og med styrejobb på si. Der fikk hun likevel se at årsresultatene ble svakere og svakere. I år 2000, etter et år i barselpermisjon, tok hun altså avgjørelsen om å begynne som ryddehjelp. Litt snodig etter åtte år som styremedlem, kanskje? Nei, ja, egentlig ikke... De mente jeg, med blant annet kjøpmannsinstituttets høyskole, var overkvalifisert, men det var vel på tide å finne ut ved selvsyn hvor skoen trykket? Det var faktisk veldig nyttig å være med i arbeidsprosessene fra gulvet, skal jeg si deg. To tre år senere gikk hun inn i jobben som informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør. Det betydde nærkontakt med den relativt ferske markedssjefen Arne Fonneland. Vi to bestemte oss for å gå ut og gjøre alle folkeslag til Janus brukere. Problemet var at før vi rakk å gjøre det for fullt, fikk vi en haug av varer i retur fra en kunde som holdt på å gå nedenom. Informasjonsdirektør Janne Vangen Solheim våknet til bilder av seg selv i mediene og til krigsoverskrifter i Bergens Tidende: «Tårevåt Janusdirektør varsler oppsigelser». Dagen etter avisoppslaget går en journalist inn på sysalen, der han blant andre treffer Britt, en av dem som har vært her lengst. Han stiller det klassiske spørsmålet om «hva føler du nå». Britt ser ham rett inn i øynene og sier: «Det går nok bra denne gangen også, slik det alltid har gjort her på Espeland». Varmen, tilliten og tryggheten som lå i den uttalelsen var det som virkelig fikk meg til å grine, forteller Janne. Noen dager senere sitter Arne hjemme hos Janne og familien, under rådvillhetens tunge sky. For å stagge den stigende desperasjonen bestemmer vi oss for å se Dagsrevyen. Når værmeldingen dukker opp med et av tidenes kuldevarsler for Øst Europa, ser jeg at det går et rykk gjennom Arne. Han snur seg og sier «Du, nå tar vi Russland.» Tre dager senere er de i Moskva med fire svære kofferter fulle av vareprøver og uten en eneste avtale. rødtopper og flotte ornamenter. Vi går fra butikk til butikk, uten napp. Til slutt havner vi I annonsebilag fra nho I

13 I vignett I det hender administrerende direktør Arne Fonneland må holde konsernsjefen litt i ørene. Men humør og kreativitet har de begge to, og det var Fonneland som sørget for den første avtalen med en rødtopp i Moskva. «Vi to bestemte oss for å gå ut og gjøre alle folkeslag til Janus-brukere.» konsernsjef Janne Vangen solheim JanusfabrIkken as etablert i 1895, i dag en av Europas ledende produsenter av undertøy. spesielt kjent for kløfrie ullklær til barn og voksne. kontorer i Russland, Sverige, Island, Kroatia og Frankrike. Nesten all produksjon foregår i Norge, på Espeland ved Bergen. Janus produserer også flammehemmende undertøy for bedrifter i inn- og utland. Omsetning: Om lag 260 millioner kroner, omsetning over disk på millioner kroner. Cirka 130 ansatte. Fabrikken er 100 prosent eid av Vangenfamilien. konsernet eier kvm fabrikklokaler i tillegg til kultursenter med konsertsal, togstasjon og utedo og snart åpner fabrikkens eget lille truse-hotell. I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNet I 13

14 I medlem i FOkus I «Det er nok moderniseringen som er hovedårsaken til at vi har den posisjonen vi har i dag.» administrerende direktør arne Fonneland Mekaniker Harald Nese og strikker Nina har det fortsatt moro på jobb, tross henholdsvis 14 og 3 års fartstid i Janus. Så jobber de da også med Europas mest moderne utstyr. hos en vesteuropeisk kjede, der Arne på sitt mest arrogante vis ber om å få snakke med innkjøpssjefen. Etter en liten stund kommer en russisk rødtopp skridende ned trappa, overser meg totalt, tar Arne i hånda og sier «I am just divorced». For en godt gift hardangermann som Arne, var det en tøff melding å få. Den eneste løsningen han kom på, var å invitere henne på dans samme kveld. Hotellet det var snakk om var selveste Savoy, det eneste stedet i Moskva som hadde hatt ledige rom. Arne var oppriktig imponert over de flotte himlingene, stukkaturen og rosettene, spesielt på sitt eget rom, og etter dansen begynner han å legge ut for innkjøpssjefen om hvor fint og flott det er alt sammen: Uten å tenke meg om avslutter jeg med «You should see the great ornaments in my room!», forteller Arne selv. Ansiktsuttrykket til innkjøpssjefen får ham til å innse hva han egentlig har sagt. Etter en temmelig febrilsk forklaring ler hun høyt og lenge og går med på å se varene deres neste dag. Resten hører til nyere norsk industrihistorie, og i dag er Janus på plass i samtlige større byer i Russland. Undertøyet deres er nå også å finne i det svenske, franske og kroatiske forsvaret, og selvfølgelig i det norske. Kombinasjonen av høy kvalitet og automatisert produksjon gjør at de har få konkurrenter igjen i Europa. Og fabrikken gjør prosent av verdiskapingen sin i Norge. Det er ytterst få tekstilprodusenter som kan si det samme. Skulle vi gjort alt manuelt her på fabrikken, måtte vi ha hatt minst 500 ansatte i produksjonen. Nå klarer vi oss med 130. Det er nok moderniseringen som er hovedårsaken til at vi har den posisjonen vi har i dag, sier Arne. Nå har de også havnet på regjeringens prioriterte liste over norske bedrifter som ønskes inn i industripakken i forbindelse med kjøpet av de nye jagerflyene F 35. Det meste tyder på at Janus undertøyet om ikke lenge vil befinne seg godt over skyene, og 14 I NHO-magasiNet I under trykket fra noen av verdens råeste G krefter. Det bør kunne gi litt markedsmessig uttelling, kanskje? He he. Vi har tenkt på en del slagordvarianter, ja. Men dem får du ikke vite ennå. ekstrem produksjonsøkning. Bak suksessen, som nå snart kan telle opp 260 millioner blanke kroner i året, ligger det vanvittig mye hardt arbeid, klokkertro på eget produkt og en sterkt dedikert arbeidsstokk. Så dedikert at de bare i år har greid å øke sin egen produksjon med 30 prosent. På Halloween markeringen la vi en lapp i godteposen til hver medarbeider. På den sto det at en bonus på kroner ville være inne til jul. Vi føler nemlig at vi har verdens beste medarbeidere på Janusfabrikken og vi har et utmerket forhold til klubben. Da skulle det bare mangle om ikke suksessen pløyes tilbake også. Vi står nemlig sammen her på Espeland, ja, det gjør vi virkelig, sier Janne Vangen Solheim. Mekaniker Zana M. Mawlood begynte i år, og er strålende fornøyd med at omsetningen stadig når nye høyder. TRE KJAPPE NHO-magasinet spør, Janus-direktør Janne Vangen solheim svarer: 1Hvilke rammebetingelser skulle dere gjerne sett endret? Formuesskatten, fordi vi vokser så mye at vi bruker all tilgjengelig kapital til å investere i teknologi og å bygge opp varelageret. Helt greit å skatte av det man tjener, men denne skatten går på tvers av alle prinsipper. dessuten skulle vi gjerne hatt bedre kraftavtaler for vår del av industrien. I fjor økte strømutgiftene med én million kroner. Og dessuten bedre veier. Vi har vært nødt til å opprette et varelager i Sverige for å slippe å være avhengig av vinteråpne fjelloverganger. Og så skulle vi gjerne sett at norsk tekstilingeniørutdanning ikke var lagt ned. Løsningen blir å hente kompetansen i Sverige. 2er arbeidsmiljøloven en hemsko? Nei. Av og til skulle vi ønske at vi kunne dra litt i overtidsbestemmelsene, men loven er viktig både for bedrift og ansatte og vi har stor respekt for denne. 3Hvordan opplever dere offentlige reguleringer og skjemavelde? Å være den siste i sitt slag, slik vi er i tekstilindustrien, er utfordrende. Vi må lage medvinden vår selv hele tiden, og for mange forordninger og direktiver kan snu vinden feil vei. Med det mener vi at vi må få tid til å drive virksomheten vår også. Markedet ute opplever Norge som et strengt regulert samfunn. det at vi produserer så mye i Norge blir da et viktig markedsargument, fordi kunden kjenner seg ekstra trygg på at alle detaljer i og rundt produksjonen er sjekket og klarert. I annonsebilag fra nho I

15 Følelsen av en grensefri verden Rask og smidig internasjonal mobilitet For mer informasjon kontakt: Erland Nørstebø Advokatfirmaet PwC Mange bedrifter flytter arbeidstakere på tvers av landegrenser for kortere eller lengre perioder. Det er noen forutsetninger som må være på plass for at bedriften skal ha fullt utbytte av internasjonal mobilitet. Dette gjelder ikke minst utstrakt kompetanse innen skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. Byråkratiske formaliteter kan gjøre det tidkrevende og kostbart å sende ekspertene dit de trengs. Men om dette blir vanskeligere enn man hadde forutsett, er det faktisk også enklere enn fryktet. Advokatfirmaet PwC kan lose din bedrift raskt og smidig gjennom regelverket og kan finne praktiske løsninger i over 150 land. Så kan du som arbeidsgiver bruke tiden og kreftene på hvordan menneskene skal trives og være produktive PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

16 NHO tema: alle gode krefter Alle gode krefter byggeklossene i den norske velferdsmodellen er en velfungerende offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. skal norge også i fremtiden være et godt land å bo, jobbe og drive næring i, må alle gode krefter spille sammen. det er ingen lek. 16 I NHO-magasiNet I I annonsebilag fra nho I

17 I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNet I 17

18 NHO tema: alle gode krefter Ny virkelighet Norske byer vokser rekordraskt, mens landsbygda tømmes. Vi trenger en politikk tilpasset den nye virkeligheten, mener urbanist og arkitekturprofessor Karl Otto Ellefsen. Jeg er blitt mer og mer i tvil om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, sier tidligere senterpartipolitiker Tone Sofie Aglen. Tendensen er formidabel, og helt entydig: Norge er det landet i Europa med sterkest byvekst. Resultatet er sterkt press på noen få, store regioner. Det skaper kaos på veier og jernbane, mangel på arealer til bolig og næring i visse områder og skyhøye boligpriser. Samtidig sliter kommuner i Utkant Norge med fraflytting, aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft. I Norge har vi tradisjonelt snakket om by og land, men i dag er det mer fornuftig å se Norge oppdelt i noen store byregioner, med Osloregionen som den største og den eneste av europeisk format. Det sier Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og rektor ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Ingen regional bevissthet. Hver av disse byregionene utgjør langt på vei ett arbeids og boligmarked. På mange måter er dette en positiv utvikling; større og mer robuste arbeidsmarkeder tåler også bedre eksterne sjokk. Samtidig har kommuner i en slik vekstregion motstridende interesser og vanskeligheter med å samordne seg, og det er innbyggerne og næringslivet som blir skadelidende. 18 I NHO-magasiNet I «Det finnes i liten grad en samordnet politikk. Det viser seg aller sterkest når det gjelder transport og boligbygging.» karl Otto ellefsen, professor i urbanisme Problemet er at man politisk ikke betrakter for eksempel Oslo og Drammen som deler av samme marked og samme region, selv om vi som individer ikke oppfører oss annerledes når vi krysser Lysakerelva. Det finnes ikke forvaltningsorganer som kan sørge for en helhetlig planlegging, den regionale bevisstheten mangler, påpeker Ellefsen. Osloregionen favner i dag om hele eller deler av sju fylkeskommuner og et utall kommuner. Man ønsker en bevisst næringsutvikling, utvikling av offentlige tjenester og en bærekraftig politikk i hele regionen. Men vi har ikke institusjoner som kan håndtere denne nye virkeligheten. De offentlige forvaltningsgrensene går på kryss og tvers, og kommunene meler sin egen kake. Det finnes i liten grad en samordnet politikk. Det viser seg aller sterkest når det gjelder transport og boligbygging, sier Ellefsen, og viser til noen konkrete eksempler. Pendlingen mellom Oslo og Drammen er veldig stor, og det hadde vært fornuftig å bygge boliger og annen infrastruktur langs denne hovedaksen. I Oslo er nå behovet for arealer ganske kritisk, og faren er at vi kan komme i en situasjon der vi i panikk bygger ut Marka. Vi trenger en overordnet arealbrukspolitikk, sier Ellefsen. Krevende utbygging. Et annet eksempel er den lenge diskuterte Fornebubanen, som vil måtte krysse kommunegrensen mellom Oslo og Bærum. Det at vi ennå ikke har fått skinnegående transport til Fornebu, er et strålende eksempel på at kommunene prioriterer egne interesser i stedet for å tenke på regionen som helhet. Og internasjonale fagfolk på besøk spør meg om hvorfor et så rikt land ikke har et jernbanenettverk av internasjonal standard som binder regionen sammen? Det er en I annonsebilag fra nho I

19 I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNet I 19

20 NHO tema: alle gode krefter «Kommunene har så mange sammenfallende behov, men sitter og jobber hver for seg. Tenk bare på hvor store ressurser som går med til innkjøp, utvikling og drift av IKT!» tidligere senterpartipolitiker tone sofie aglen merkverdighet som tyder på handlingslammelse! Vi må utvikle systemer for mobilitet som fungerer, men det er vanvittig dyrt, tidkrevende og politisk vanskelig når offentlige forvaltningsgrenser går på tvers av regionen, sier Ellefsen. Han tror kommunesammenslåing kan være en vei å gå i enkelte regioner, for eksempel Jærregionen. Men Osloregionen har større utfordringer. Samtidig er dette den viktigste byregionen i landet, og den eneste som kan konkurrere internasjonalt. København/Malmö seiler opp til å bli en ekstremt attraktiv region, og det er den vi først og fremst vil konkurrere mot i fremtiden. Ønsker vi at bedrifter skal etablere seg i vår region, bør vi ha dette i bakhodet, sier Ellefsen. Han understreker at urbanisering ikke er noen naturlov, og at utviklingstrekk kan avta. Jeg antar at man i Hellas nå er på vei tilbake til olivenfarmene, men den norske hovedtendensen er nok svært vanskelig å snu. Norge har nå til de grader behov for velfungerende byregioner, sier professoren. Utfordringer for de små. For andre deler av landet, er ikke problemet befolkningspress og mangel på arealer. Små kommuner i Utkant Norge har det motsatte problemet: Spredt bosetting, mangel på arbeidskraft og aldrende befolkning setter sitt preg på mange kommuner. Tidligere senterpartipolitiker Tone Sofie Aglen har sett problemene på nært hold: Jeg kommer selv fra en bitteliten plass, stemmer Senterpartiet og er en innbitt tilhenger av bosetting i distriktene. Men jeg er blitt mer og mer i tvil om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, sier Aglen, som i dag er kommunikasjonsrådgiver i SIVA. Men fra 2010 til 2011 var hun rådmann i Moskenes kommune i Lofoten, og da fikk hun merke utfordringene på kroppen. Det er en kjent sak at mange distriktskommuner sliter med å rekruttere kompetente fagpersoner, og det er ofte stor gjennomtrekk av fagfolk og ledere. Moskenes er en av kommunene i landet som har hatt flest lederskifter de siste årene, og er ekstrem i så måte. Men kommunenes oppgaver er blitt så komplekse og omfattende at det er nesten umulig for en liten utkantkommune å løse dem alene. Vi trenger nasjonale grep for samhandling, sier hun. Fungerte som rektor. Ved utgangen av 2010 sto 237 kommuner uten en eneste ansatt med økonomisk spisskompetanse, ifølge en undersøkelse gjort av KS for Akademikerne. Moskenes var intet unntak; halvparten av tiden Aglen var ansatt som rådmann, var kommunen uten økonomisjef. Det fantes heller ikke skole og oppvekstsjef eller kultursjef. Bare det å skaffe nok sykepleiere, var en stor utfordring for oss. I perioder fungerte jeg faktisk også som rektor. Men selv om jeg hadde jobbet døgnet rundt, ville jeg ikke fått løst alle oppgavene, forteller Aglen. Det var rett og slett ikke folk i stillingene til å gjøre jobben. Frivillig eller ikke? Motstanderne av kommunesammenslåinger argumenterer ofte med at små kommuner gir nærhet og et velfungerende lokaldemokrati. Det argumentet mister litt kraft når kommunene må kjøpe tjenester fra private konsulenter for å få jobben gjort. Jeg tror ikke kommunesammenslåinger er noen quick fix, og jeg ser at kommunestrukturen bidrar til arbeidsplasser i distriktene. Jeg har sansen for at sammenslåinger skal skje på frivillig basis, men vi ser jo også at det bare i liten grad skjer, påpeker Aglen, som tror og håper sammenslåingen vil skyte fart etter hvert som de første kommunene tar steget. Når folk ser at verken tjenestetilbudet eller skolen deres blir dårligere, kanskje tvert imot, vil nok flere følge i deres fotspor, sier hun, og legger til: Kommunene har så mange sammenfallende behov, men sitter og jobber hver for seg. Tenk bare på hvor store ressurser som går med til innkjøp, utvikling og drift av IKT! Viktig for arbeidsplassene. Det er ikke bare som leverandør av velferdstjenester kommunen er viktig. Næringslivet er opptatt av at kommunen leverer gode tjenester, slik at de kan tiltrekke seg arbeidskraft. Næringslivet trenger også gode planer, effektiv saksbehandling og kompetente medspillere i kommunen. Men for oss i Moskenes var ressurser til aktiv næringsutvikling nesten illusorisk, og slik er det nok mange steder. Det er litt leit å se at det samme bildet går igjen i mange små distriktskommuner og i Nord Norge, med enkelte hederlige unntak. Og uten et godt næringsliv, er det selvsagt vanskelig å opprettholde bosetting i distriktene, sier den tidligere rådmannen. 20 I nho-magasinet I I annonsebilag fra nho I

21 bygger for fremtiden gode transportforbindelser er avgjørende for at de store byregionene skal fungere godt for innbyggere så vel som for næringslivet. flere steder i landet diskuterer man mulighetene for nye samferdselsløsninger. Her er tre eksempler: Stavangerregionen rogfast stavangerregionen er spådd av ssb til å ha den sterkeste befolkningsøkningen frem mot nå planlegger man en undersjøisk tunnel mellom nord og sør i rogaland. rogfast vil representere en regionforstørring som innebærer at haugalandet og nord-jæren i praksis vil fremstå som ett arbeids- og bofellesskap. Bergensregionen Hordfast hordfast er et veiprosjekt som er under utredning for strekningen bergen-stord. Prosjektet skal gi ferjefri veiforbindelse med broer og kanskje en undersjøisk tunnel. Trafikantene vil få 25 minutter kortere kjøretid mellom leirvik og bergen. osloregionen InterCity-triangelet et løft i togtilbudet vil være viktig for avlastning av hovedstadsområdet og for utvikling av bo- og arbeidsmarkedet langs intercity-strekningene. Jernbaneverket planlegger investeringer som skal gi en halvering av reisetiden mellom oslo-halden og oslo-skien. Mellom oslo og lillehammer reduseres reisetiden med opp til 40 prosent. I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 21

22 NHO tema: alle gode krefter kommunene som forsvant Har du hørt om kommunene Spind, Tovdal, Idd, Øymark, Gransherad, Kvås, Gyland, Syvde, Geitastrand, Byneset, Fillan og drevja? det er ikke så underlig om du ikke har det, for de finnes ikke lenger. I perioden 1957 til 1967 ble antall kommuner redusert fra om lag 750 til rundt I NHO-magasiNet I Den såkalte Schei komiteen fikk på slutten av 50 tallet oppdraget med å gå gjennom alle Norges kommuner, ladesteder og bykommuner med tanke på sammenslåing og justering av kommunegrenser. Komiteen foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført. Kombinasjonen av nye kommunikasjonsmønstre og mange små og ineffektive kommuner, var mye av årsaken til sammenslåingene. Veibyggingen skjøt fart, bussruter og ferjesamband ble opprettet, og man kunne lage en mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur. Kommunesammenslåingene på 60 tallet var likevel i en del tilfeller opphav til store stridigheter. Etter denne siste reformen har det vært minimale endringer i den norske kommunestrukturen, selv om flere politiske partier tar til orde for at vi har for mange små kommuner. Norges minste kommune målt i folketall, Utsira, har bare om lag 200 innbyggere. I 1995 bestemte Stortinget at frivillighetsprinsippet skulle gjelde. Det vil si at det er opp til kommunene selv å komme til enighet om sammenslåing, men i praksis skjer det nesten aldri. Danmark har også hatt flere kommunereformer, den siste i Da ble 270 kommuner til 98. Samtidig ble 13 amt erstattet av fem nye regioner.i Danmark gjaldt prinsippet om «frivillig tvang», det vil kort fortalt si at kommunene i utgangspunktet skulle finne sammen på frivillig basis, men at ingen kommuner skulle ha færre enn innbyggere når reformen var gjennomført. Fra årsskiftet gikk vi fra 430 til 429 kommuner i Norge. Den 1. januar 2011 slo Mosvik og Inderøy i Nord Trøndelag seg sammen og ble Inderøy kommune. Sammenslåingen skjedde frivillig. beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at oslo kommer til å få nesten flere innbyggere innen disse vil trenge rundt boliger. per i dag er det planlagt bygging av , ifølge plan- og bygningsetaten i oslo kommune. I annonsebilag fra nho I

23 strukturer I endring Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer i løpet av de siste tiårene. 60% de 50 mest folkerike kommunene har nærmere 2,9 millioner innbyggere, eller cirka 60 prosent av befolkningen. norge har 429 kommuner mer enn halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. en tredel har under 3000 innbyggere av de 232 småkommunene med et innbyggertall under 5000 vil oppleve nedgang i befolkningen frem til % i 1950 bodde 51 prosent av befolkningen i byer og tettsteder var denne andelen 71 prosent, i 2010 hele 79 prosent. 2 av 3 i de 10 kommunene med høyest andel privat næringsliv jobbet 2 av 3 i privat sektor. i de 10 kommunene med lavest andel privat næringsliv jobbet kun 1 av 3 i privat sektor. 43% Hele 43 prosent av arbeidstakerne i spredtbygde regioner har under 10 minutter til jobb. i hovedstadsregionen er det bare 11 prosent som har så kort arbeidsreise antall sysselsatte i kommunene har økt fra knappe rundt 1960 til om lag en halv million i dag. kilder: ssb, Kompetansearbeidsplassutvalget, store norske leksikon I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 23

24 NHO tema: alle gode krefter kommuneløftet Offentlig sektors utgifter vil bare øke fremover. derfor må vi finne ut hvordan vi kan organisere oss for å få mest mulig velferd for hver krone. Vi må reformere offentlig sektor, det er ingen vei utenom. Det sier BI professor Rune Sørensen, som er en av Norges fremste eksperter på kommunale tjenester og kommuneøkonomi. Han viser til at sentralisering, aldrende befolkning og kommuner truet av fraflytting er store strukturelle endringer ved det norske samfunnet. Når helse, trygd og omsorg tar en stadig økende andel av budsjettene, kan man bli bekymret for at andre områder taper, områder som infrastruktur, forskning og utdanning og politi og forsvar, sier Rune Sørensen. Under press. Han peker på at alle organisasjoner må ha et visst press på seg for å innovere og omstille seg, slik er det både i næringslivet og i det offentlige. Offentlig sektor er under økende press. Nettopp derfor har det skjedd mye positivt i offentlig sektor de siste 20 til 30 år. For 20 år siden ante vi for eksempel ikke hvor lenge vi måtte vente på å få sykehusbehandling, og vi visste veldig lite om hva det offentlige produserte. Nå er alt dette tilgjengelig statistikk, og vi gjennomfører undersøkelser om brukertilfredshet og sammenligner oss med andre land. Media hjelper oss å drive denne kontrollen, og interesseorganisasjonene er blitt proffere. I tillegg driver det offentlige egenkontroll, og kravet til dokumentasjon og rapportering øker, sier Sørensen. Utsetter omstilling. Samtidig viser det seg at den digre norske pengesekken faktisk er til hinder for fornying. En allmenn bekymring er at vi i Norge har så mye penger at vi ikke får nok ut av dem. Vi vet for eksempel at den kommunale tjenesteproduksjonen per krone er høyest i de fattige kommunene 24 I NHO-magasiNet I og lavest i de rike kommunene. Det gamle ordtaket om at «nød lærer naken kvinne å spinne», ser altså ut til å stemme. Vi utsetter omstillingen fordi vi har råd til det. Det samme ser vi i næringslivet; fete bedrifter driver ikke omstilling og effektivisering, påpeker professoren. Han mener offentlig sektor blant annet bør organiseres i større enheter for å kunne levere bedre tjenester mer effektivt. Større og færre politidistrikter, større utdanningsenheter og større kommuner for å nevne noe. Færre kommuner. Særlig kommunestrukturen har vi slitt med i mange tiår. Små kommuner sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Mange har en aldrende befolkning og undersøkelser viser at elevresultatene på små skoler i små kommuner ikke er gode nok, sier Sørensen. Han viser til at en rekke studier har slått fast at det er stordriftsfordeler å hente på at kommuner slår seg sammen. Men det skjer ytterst sjelden. Til tross for store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner, har antallet kommuner ikke endret seg mye siden reformene på 1960 tallet. Når vi vet at det er stordriftsfordeler ved større kommuner, hvorfor slår ikke flere kommuner seg sammen? Det kan se ut som et mysterium. I næringslivet er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å slå seg sammen, så gjør de det helt frivillig. Det burde fungert utmerket i kommunesektoren også. Men når det er ulik grad av gjeldsbyrde og inntekter i to kommuner, så vil den rike kommunen kvie seg for å overta ansvaret for økonomien i den fattigere kommunen. I tillegg kommer en rekke politiske og følelsesmessige komplikasjoner. Men kommunene forsøker jo å kompensere gjennom tusenvis av interkommunale selskaper. Kommunene forsøker åpenbart å utnytte stordriftsfordelene. Problemet er at det er vanskelig å ha politisk kontroll med disse selskapene og vi får administrasjonsstyrte monopoler uten tilstrekkelig eierkontroll og effektivitet. Bør kommunesammenslåing være frivillig? Hvis folk i små kommuner sterkt ønsket å beholde den og betalte for det selv, da ville jeg synes frivillighet var helt ok. Men staten har et ansvar for tjenestetilbud over hele landet, da må de også ta ansvar for kommunestrukturen. Jeg stiller også spørsmål ved behovet for fylkeskommunen. Reduserer vi antall kommuner tilstrekkelig, bortfaller behovet for fylkeskommuner. Kompetente ansatte. Rune Sørensen mener det er en rekke andre faktorer som bidrar til lavere effektivitet, og nevner blant annet et overdrevent dokumentasjons og rapporteringsregime og rigide arbeidstidsregler. AS Norge hadde neppe gått rundt dersom vi ikke hadde hatt så mange høykompetente offentlig ansatte som brenner for jobben sin. Sørensen mener også at man bør se på muligheten for økt konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Bruk av anbud kan bety enda mer papirarbeid og byråkrati men kan også gi oss mer valuta for skattepengene. Hensiktsmessighet må ikke ofres på ideologiens alter, slår han fast. I tillegg har vi store og skjulte kostnader fordi vi ikke utnytter humankapitalen godt nok. Venting i helsevesenet og forsinkelser i trafikken koster enormt, men dukker ikke opp i noen budsjetter. Så selv om vi i utgangspunktet har en god og velfungerende offentlig sektor, er det fortsatt mange områder som kan og bør reformeres. I annonsebilag fra nho I

25 «I næringslivet er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å slå seg sammen, så gjør de det helt frivillig. Det burde fungert utmerket i kommunesektoren også.» bi-professor rune sørensen I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNet I 25

26 NHO tema: alle gode krefter DuelleN 429 kommuner. er det for mye eller passe? DueLLaNteNe OLe gustav NaruD Leder i Lokalsamfunnsforeningen terje kili Fagdirektør for offentlige tjenester, Forbrukerrådet 01 Hva gir innbyggerne og det lokale næringslivet de beste tjenestene:små eller store kommuner? Hvorfor er det slik? Innbyggerundersøkelsen (DIFI) viser at folk er mest tilfreds med de kommunale tjenestene i de minste kommunene, og at graden av tilfredshet avtar med folketallet. Årsaken er den personlige kontakten mellom innbyggerne og kommunen. Det samme gjelder i stor grad også forholdet mellom lokalt næringsliv og kommunen. Store kommuner kan ha større og mer spesialiserte fagbyråkratier. Men jeg har ikke oppfattet at næringslivet i de store byene er så mye mer begeistret for kommunene av den grunn? Brukerundersøkelser som viser at mindre kommuner gir bedre tjenester, er ikke korrigert for alder. Eldre er gjennomgående mer positive til kommunale tjenester, og det bor en del eldre i de små kommunene. Vi mener at større kommuner kan tilby bedre tjenester. Store kommuner har større fagmiljøer og mulighet til å gjøre bedre vurderinger. En annen grunn er stordriftsfordelene. Samtidig vil fagmiljøene ha bedre mulighet til å rekruttere bredere, og til å utøve nødvendig distanse i en del tjenester. 02 i hvilke sammenhenger kan kommunesammenslåing være aktuelt? Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes flere eksempler fra de siste årene der dette har skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette. Samhandlingsreformen gir kommunene større ansvar i omsorgssektoren. Det vil medføre behov for større fagmiljøer, særlig i de minste kommunene. Det vi ser nå er at det etableres interkommunale løsninger, at det skapes satellitter, på utsiden av kommunen. Skjer dette uten at demokratiet følger etter, kan det skape lokalt demokratisk underskudd. Det blir etter hvert uklart for velgerne eller brukerne hvem som har ansvar. 03 bør kommunesammenslåing være en frivillig sak for kommunene, eller bør staten bestemme? Verken staten eller kommunen skal avgjøre i slike saker det må innbyggerne gjøre. Tvangssammenslåing er et overgrep mot innbyggerne. Det skaper varige sår og motsetninger og det er et unødvendig overgrep. Hvis det virkelig er store gevinster av å slå sammen kommuner, så må det være mulig å overbevise de som er mest berørt, altså folket, om at sammenslåing er det beste alternativet? Hvordan skal politikerne på Stortinget forsvare å bruke tvang mot innbyggerne i et liberalt demokrati? å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård du kan ikke regne med støtte fra de som holder til der. Det er kommunen som leverer velferden til borgerne, så må Stortinget ha en mening om hvordan kommunene er organisert. Frivillighet er ønskelig, men i siste instans må Stortinget ta ansvaret som følger med de oppgavene det er satt til å løse. 26 I NHO-magasiNet I I annonsebilag fra nho I

gjorde ull til gull norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet.

gjorde ull til gull norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet. nho12 nho-magasinet for samfunnsengasjertemennesker nummer 01.2012 tema alle gode krefter norge gjennomgår store endringer. er vi rigget for fremtidens utfordringer? suksess med søppel asker-bedriften

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Foto: Jo Michael Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Prosjektdirektør Inger Aarvig, NHO Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Utfordringer med internasjonalt arbeidsmarked. Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, Kommunaltekniske Fagdager i Bergen juni 2014

Utfordringer med internasjonalt arbeidsmarked. Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, Kommunaltekniske Fagdager i Bergen juni 2014 Utfordringer med internasjonalt arbeidsmarked Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, Kommunaltekniske Fagdager i Bergen juni 2014 Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE FMR 28.oktober 2015 Hallvard Ween Foto: Jo Michael NHO Rogaland 27.oktober 2015 2 152 medlemsbedrifter med 89 844 årsverk 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-5 6-15 16-50 51-100

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter De lokale aktørene Utfordringer og muligheter Avfallsdagene Torsdag 8. mars 2012 Kari Merete Moen Volle Daglig leder J O Moen Miljø AS Jeg vil si litt om : Hvem er J O Moen? Hva kjennetegner de lokale

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015. BERGEN NÆRINGSRÅD Adm.dir. Marit Warncke 06.05.15

MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015. BERGEN NÆRINGSRÅD Adm.dir. Marit Warncke 06.05.15 MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015 Vestlandsundersøkelse 2015 Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen i Stavangerregionen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Utflytting - mislykka distriktsbygging eller konstruktiv samfunnsbygging? Erling Dokk Holm For partnerforum 3 september 2018

Utflytting - mislykka distriktsbygging eller konstruktiv samfunnsbygging? Erling Dokk Holm For partnerforum 3 september 2018 Utflytting - mislykka distriktsbygging eller konstruktiv samfunnsbygging? Erling Dokk Holm For partnerforum 3 september 2018 Desentral lokalisering eller sentral lokalisering? urbaniseringen som megatrend

Detaljer

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen 2013. Per Morten Hoff, IKT-Norge

Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen 2013. Per Morten Hoff, IKT-Norge Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen 2013 Per Morten Hoff, IKT-Norge Norge i verden - hva skjer Norge taper konkurransekraft Vi stuper når det gjelder konkurransekraft Vi stuper når det

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser

Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater 44 besvarelser Oppgi andre kommuner Hemne (3) Rennebu (1) Halve Skaun (fra Børsa og vestover) (1) Surnadal (2) Hva er viktigst for deg/dere når

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer