28.1 SAMMENDRAG SUMMARY
|
|
- Frida Andresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 28.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 1988 FORUNDERSØKELSER FOR TUNNELDRIFT PREINVESTIGATIONS FOR TUNNELLING Geo-ingeniør Arild Palmstrøm Ingeniør A. B. Berdal A/S SAMMENDRAG Inntil i dag har vi ikke hatt noen norm eller krav til hvordan og i hvilken fase av prosjektet forundersøkelser bør utføres. Omfang og metoder for grunnundersøkelser er som regel blitt bestemt av de forskjellige ingeniørgeologer, ofte påvirket av byggherrer. Selv med de relativt enkle grunnforhold vi har i Norge, kan vi vise til en del anlegg der "geologien" har ført til store kostnadsoverskridelser. For mange av disse har det vært en tendens til å gi fjellet skylden, mens årsaken heller var mangelfulle forundersøkelser. Etter at vi i 1988 fikk en Norsk Standard i geoteknisk prosjektering er det vurdert hvilken innvirkning denne ventes å få på utførelse av forundersøkelser for berganlegg. Standarden krever dokumentert de beregninger som foretas, hvilket innebærer at grunnforholdene gjennomgående må undersøkes og beskrives bedre enn det som gjøres i dag. SUMMARY Although the rock mass conditions in Norway in general are easy to predict, we have had some cases where the "geology" has caused considerable overrun of costs and construction time. Still we find that the preinvestigations for several projects are kept at a minimum. The people involved in such decisions may not know of the risk they take without knowing the probable rock mass conditions before tunnelling starts. A Norwegian standard in Geotechnical design was approved in This requires documentation of all calculations, which means that the preinvestigations will be directed towards numerical results to be applied in the geotechnical evaluations. The geological conditions must be checked for every single project to meet these requirements, and it is expected that the volume of the geotechnical preinvestigations in general will be larger.
2 28.2 INNLEDNING Hensikten med denne artikkelen er ikke å angi hvilke forundersøkelser som bør utføres for tunneler og fjellanlegg, men er mer ment som et diskusjonsinnlegg om hvordan grunnundersøkelser bør kunne benyttes mer rasjonelt. Gjennom en årrekke har vi utført grunnundersøkelser på ulik måte og omfang, avhengig av hvilke rådgivere og hvilke byggherrer som er involvert. I dag er det som oftest ingeniørgeologer som foreslår omfang og metoder for utførelse av forundersøkelser. Ingeniørgeologi er et ungt fag i Norge, og har til en viss grad kommet "inn bakvegen", dvs. at byggherrer og entreprenører gradvis har innsett behovet for faget. Professor Rolf Selmer-Olsen har tidligere gjennom en årrekke foretatt "brannutrykninger" til en rekke tunnelanlegg med vanskeligheter på stuff, og har ved dette vist hvilken betydning praktisk bruk av geologi kan gi. Jeg tror professor Selmer-Olsen kan fortelle mange eksempler fra tilfelle der en kunne spart store summer hadde en bare utført fornuftige forundersøkelser i tide. Norsk Standard 3480 Geoteknisk prosjektering ble vedtatt i Den vil kunne få innvirkning ikke bare på utførelse av beregninger og rapportering, men også på forundersøkelser. Dette vil også bli nærmere omtalt. HVORFOR FORETAR VI GRUNNUNDERSØKELSER? Hensikten med å utføre forundersøkelser før bygging av tunneler eller andre bergrom, er å finne ut hvilken innvirkning grunnforholdene vil kunne få eller gi for bygging eller drift av anlegget. For en rasjonell utnyttelse av byggematerialer i konstruksjoner, kreves det kjennskap til materialenes tekniske egenskaper. Som for andre materialer som benyttes i byggebransjen, bør en bergmasse også angis med visse egenskaper som karakteriserer denne. Eksempelvis betegnes betongkvaliteten etter trykkfasthet (C25 etc.), stål etter strekkfasthet osv. Ser vi nærmere på den konstruktive bruken av bergmasser, vil vi imidlertid finne at dette materialet har en del spesielle forhold sammenlignet med tradisjonelle materialer som stål, betong etc. Dette er særlig forårsaket av: Bergmasser benyttes både som byggemateriale (til bergrom) og til bearbeiding (boring & sprengning, fullprofilboring, fresing). Resultat: Det er flere egenskaper eller forhold ved bergmasser som har betydning for tunneldrift og som derfor må undersøkes. En bergmasse er et inhomogent materiale, og sammensatt av flere ulike elementer enn andre byggematerialer. Samtidig er det utsatt for ulike ytre påkjenninger. Resultat: Egenskapene til bergmasser er vesentlig mer komplisert å måle enn tilfelle er for andre byggematerialer. Enkelte egenskaper lar seg faktisk ikke måles, og det må derfor ofte benyttes erfaringsdata i vurderinger og beregninger. Disse forholdene gjør at grunnundersøkelser ofte er dyre å utføre, samtidig som de heller ikke gir entydige opplysninger om materialtekniske egenskaper. Tunnelbygging har derfor i stort monn blitt basert på erfaringer; og de vurderinger som foretas, er som regel et resultat av subjektivt skjønn fra de involverte fagfolk. Ut fra de erfaringer vi har fra våre anlegg, har det inntil i dag sjelden vært ansett nødvendig med beregninger.
3 28.3 materiale MINERAL BERGART BERG defekter SPREKK OPPSPREKNING BERGMASSE påvirkning SPENNING BERGTRYKK GRUNNVANN PORETRYKK Fig. 1. Som det fremgår av denne figuren hentet fra "Håndbok i ingeniørgeologi - berg", består en bergmasse av flere parametre som innvirker på dens egenskaper på ulik måte. HVA ER NØDVENDIG AV GRUNNUNDERSØKELSER? I Norge er vi - ifølge mange utenlandske kollegaer, så heldig å ha en berggrunn som består av bare "gode" bergarter som kan bearbeides omtrent som smør. Selv om vi vet bedre, skal vi ikke underslå at geologien i våre anlegg er forholdsvis ensartet. Med få unntak driver vi i harde bergarter der bearbeidelse eller driving foregår på tradisjonell måte fra anlegg til anlegg uten fare for slike store overraskelser som har forekommet i andre land. Den erfaring som er ervervet fra tidligere anlegg, er med fordel blitt benyttet uten at det er blitt ansett nødvendig å foreta omfattende grunnundersøkelser. Selv med våre "gode" berggrunn har vi imidlertid erfart at grunnforholdene stedvis kan variere sterkt, hvilket for enkelte anlegg har gitt store utslag på tunnelkostnadene. Såkalt "dårlig fjell" har i mange tilfelle flerdoblet kostnadene til stabilitetssikring, samt ført til lange utsettelser. I den forbindelse kan nevnes Rendalen kraftverk ( ) der kostnadene ble vesentlig høyere grunnet økt sikringsomfang. 30 % av tilløpstunnelen ble utstøpt; i tillegg ble 45% sikret med sprøytebetong. For overføring Otra ( ) ble kostnadene omtrent fordoblet på grunn av store vannlekkasjer under tunneldrivingen samt økt sikringsomfang. Mye av de økte kostnadene ble forårsaket av den forsering som ble nødvendig for å ta inn igjen tapt tid på grunn av økt sikring og injeksjon. Den istiden Norge hadde har betydd mye når det gjelder grunnundersøkelser. Ikke bare har isen fjernet sonen av forvitrede eller omvandlete bergarter i fjelloverflaten. Den har også etterlatt relativt lite løsmasser samt at erosjonen har eksponert et "bilde" av de grunnforholdene som finnes. Ved hjelp av overflateobservasjoner kan således mye av de geologiske forholdene for anleggsvirksomhet påvises. Dette har spart oss for store utgifter til grunnundersøkelser; i Norge har kostnadene til forundersøkelser for tunnelanlegg ligget på fra under 0,1 % til vel 5 % av tunnelkostnadene. Størst innsats gjøres for de undersjøiske tunnelene der "geologien" er skjult av vann. For de fleste andre tunneler er det sjelden at grunnundersøkelsene utgjør mer enn 0,5 %. FORUNDERSØKELSENE BØR TILPASSES PROSJEKTET OG DEN FASEN DET BEFINNER SEG I Inntil 1988 har det ikke foreligget noen norm eller krav til forundersøkelsene. Det har vært den enkelte ingeniørgeolog som har angitt omfanget og hvilke metoder undersøkelsen skulle bestå av.
4 28.4 MATERIALE DEFEKTER BERGART OPPSPREKNING BERGMASSE BERGTRYKK PÅVIRKNING VANNTRYKK/LEKKASJER (SPRENGNINGS-) RYSTELSER TUNNEL BERGROM SJAKT SKJÆRING FULLPROFIL- BORING (TBM) FRESING SALVE- SPRENGNING STABILITET SIKRING INNDRIFT BORBARHET BRYTNING FRAGMENTERING SPRENGBARHET Fig. 2. De elementer som utgjør en bergmasse og de faktorene som påvirker denne virker forskjellig inn på de ulike anvendelser av berget. Stiplet strek angir mindre innvirkning. konsulenthonorar FOR- DETALJPLAN FASE IDE PROSJEKT BYGGEPLAN BYGGING DRIFT / BRUK RELATIV PÅVIRKNING TID PENGESTRØM dårlig løsning Fig. 3. Store besparelser kan lettest oppnås i de tidligere faser av et prosjekt.
5 28.5 Vannførende sone oppdaget Sonderboring TUNNEL SONDERBORING Overlapp ca. 2 salver Fig. 4. Sonderboring foran stuff under tunneldrivingen er en form for detaljerte forundersøkelser. Metoden er særlig benyttet ved undersjøiske tunnelprosjekt. Et tunnelprosjekt har vanligvis følgende hovedfaser med tilsvarende krav til hva grunnundersøkelsene skal gi svar på: FASE GRUNNUNDERSØKELSER KRAV TIL RESULTAT UTFØRELSE 1. Idé Hvorvidt prosjektet synes teknisk realiserbart. Studier av eksisterende geo-data beslutning om videreføring av planleggingen taes Forprosjekt Grunnlag for grov kostnadskalkyle Befaring. ( %). 3. Gjennomførbarhet Hvorvidt prosjektet kan gjennomføres Grov geo-kartlegging av aktuelt område. (hovedplan, innenfor akseptabel tid og kostnad. Påvise Enkle undersøkelser eller prøvetaking. konsesjonssøknad) egnede områder som berøres (påhugg etc.) beslutning om bygging taes Detaljering Anbud Hvilke egenskaper ved berggrunnen som vil kunne få betydning for prosjektet. Valg av tunneltrase og drive -metode. Overslag av byggetid og -kostnader (±10-20%). 5. Bygging Hvorvidt grunnforholdene stemmer overens med det som var antatt. Detaljert geo-kartlegging. Feltundersøkelser. Prøvetaking, laboratorieundersøkelser Sonderboring. Tunnelkartlegging, oppfølging av sikringsarbeider og drivemetode. Befaring til anlegget 6. Drift Hvorvidt grunnforholdene forandres under bruk av anlegget. Tabell 1. Vanlige krav til utførelse og til resultat av grunnundersøkelser i de ulike faser av et prosjekt. FORUNDERSØKELSER For enkelte marginale prosjekter kan det forekomme at opplegget av grunnundersøkelser må forandres noe i forhold til vanlig opplegg. Årsaken er at slike prosjekter ikke tåler en større økning av kostnadene. Dette medfører at de geologiske forholdene for gjennomførbarhetsstadiet må undersøkes bedre enn angitt over for at beslutning kan tas med tilstrekklig sikkerhet om at grunnforholdene ikke gir kostnadsøkninger som "ødelegger" prosjektet. UTFØRERER VI GRUNNUNDERSØKELSENE FORNUFTIG? Grunnundersøkelsene bør generelt tilpasses slik at en får undersøkt de forholdene ved berggrunnen som har størst innvirkning på kostnadene av anlegget sett i relasjon til den fasen undersøkelsene befinner seg i. Som det fremgår av tabell 1, vil de mest omfattende grunnundersøkelsene normalt måtte foretas i detaljeringsfasen. Da skal endelig trasé velges, samt beslutning om drivemetode tas. Dataene fra grunnundersøkelsene skal benyttes til kostnadsoverslag med usikkerhet %, samt at de skal danne grunnlaget for anbudsspesifikasjoner. For dette må det foreligge opplysninger fra hele det aktuelle området av de egenskaper ved bergmassene som har betydning for prosjektet og de arbeider som skal utføres.
6 28.6 A Ny trasé B 0 1 km Fig. 5. Opprinnelig tunneltrasé Stor svakhetssone Moderat svakhetssone Liten svakhetssone En av de viktigere formålene ved forundersøkelsene er å kunne finne egnet lokalisering av tunnelen. Kjennskap til regionale geologiske forhold kan være viktig for kunne vurdere om en eventuell flytting av tunneltraseen kan gi besparelser. Det fremgår av figuren at ved flytte tunnelen fra den korteste, rette trasen mellom vannene, kan lengden av svakhetssoner langs tunnelen reduseres fra vel 500 m til ca. 100 m mot at tunnelen blir 300 m lengre. I gjennomførbarhetsfasen er kravet til dokumentasjon vanligvis mindre. Her er det vanligvis tilstrekkelig med et grovere kostnadsoverslag. Ettersom tunneltrasen ikke må bestemmes endelig i denne fasen, er det oftest ikke nødvendig å gå så mye i detalj som noen gjør. I og med at beslutning om bygging ikke er tatt (og utgiftene til undersøkelsene muligens kan være bortkastet), bør bruken av dyre forundersøkelser unngås i den grad det er forsvarlig. For en del prosjekter - blant annet undersjøiske tunneler som er tenkt bompengefinansiert - ser vi at det tildels utføres kostbare forundersøkelser til og med på forprosjektstadiet før tilstrekkelige finansierings- og trafikkanalyser er utført. Risikoen er da stor for at disse analysene avdekker at prosjektene ikke har livets rett, uavhengig av grunnforholdene, slik at pengene til undersøkelsene er bortkastet. I Norge er kanskje refraksjonsseismikk den mest benyttede metode til forundersøkelser i tillegg til geo-kartlegging. Denne metoden har vist seg å gi meget anvendelige resultater etter bruk gjennom flere år. Troen på metoden synes imidlertid hos mange å overstige det den faktisk kan gi av informasjon om bergforholdene. Vi må ikke glemme at dette er en geofysisk metode med de begrensninger det innebærer at den kun angir berghastigheter. Det er først etter tolkning av de ulike hastigheter som er målt, at forventet bergkvalitet kan antydes. I en slik tolkning er data fra de geologiske og topografiske forholdene i området viktig input. Vi har sett at det fra enkelte byggherrer er stilt krav til at seismikk skal benyttes uavhengig av de faktiske geologiske og topografiske forholdene på stedet, tildels også tidlig i prosjektfasen. Dersom det taes mer hensyn til metodens fortrinn og begrensninger samt de geologiske forholdene, burde bruken av seismikk kunne nyanseres og utnyttes bedre.
7 fjelloverdekning 33 m m/s 3700 m/s 4000 m/s 3300 m/s LØSMASSER 5000 m/s 5000 m/s 5000 m/s 45 o TUNNEL BS BS BS m LØSMASSER UTSTØPNING PÅ STUFF UTSTØPT BAK STUFF LAGDELINGSSPREKKER BS BOLTER OG SPRØYTEBETONG Fig. 6. Berggrunnen kan ofte være annerledes enn det en umiddelbart skulle tro ut fra de seismiske berghastigheter. Eksemplet er hentet fra Vardø-tunnelen der det var nødvendig med utstøpning eller annen omfattende sikring selv i områder med høye seismiske hastigheter (5000 m/s). Kjerneboringer er forholdsvis lite anvendt i Norge, mye fordi grunnforholdene som nevnt "ligger i dagen" og det har vært ansett å være tilstrekkelig med de opplysninger geo-kartlegging gir. Der denne metoden har blitt anvendt, hender det at logging av kjernene er blitt forsømt. Kjerneboring er en dyr undersøkelsesmetode og det burde si seg selv at en da tok seg det lille bryderiet og kostnadene det medfører å foreta en skikkelig logging. Dette ikke minst fordi informasjon av de bergmassene borehullet penetrerer, gir viktige opplysninger som kan benyttes i vurderinger og beregninger av bergmassene generelt. Dette er nærmere omtalt i neste kapittel o BH 1 terrengoverflate m/s 1400 m/s m/s 3000 m/s 1500 m/s morene 5300 m/s dagfjell Antatt forløp av svakhetssone PROSJEKTERT TUNNEL 600 Pel nr. 550 Terrengoverflate 50 RQD 0 Prøve LUGEON Grense mellom formasjoner med ulik seismisk hastighet Antatt bergoverflate m Fig.7. Kombinasjon av refraksjonsseismikk og kjerneboringer kan gi god informasjon om bergforholdene forutsatt at fornuftig registrering og behandling av fremkomne data utføres. Her er svakhetssonen først påvist ved seismikk og senere bekreftet ved kjerneboring som samtidig kan gi informasjon om sonens fall. (Kilde: Håndbok ingeniørgeologi - berg)
8 28.8 NOEN KOMMENTARER TIL UTFØRELSEN AV GRUNNUNDERSØKELSER I ingeniørgeologisk undervisning er det lagt stor vekt på svakhetssoner, da disse lokalt sett influerer sterkt på både kostnader og byggetid for tunnelanlegg. Vi praktiserende ingeniørgeologer har derfor lett for å konsentrere oss vel mye om slike soner på bekostning av de generelle bergmasser som det meste av tunnelen skal gå i. Ser vi på erfaringene fra norske tunneler, viser det seg at svakhetssoner normalt utgjør under 5% av tunnellengden. Selv om driving gjennom svakhetssoner ofte koster 3-5 ganger så mye som normalt, vil allikevel den kostnaden slike soner utgjør, totalt sett bety relativt lite. Et eksempel på at de generelle bergforholdene kan være av stor betydning for omfanget av sikringsomkostninger, er Vardø-tunnelen: Her var det gjennomgående såkalt "dårlige" generelle stabilitetsforhold langs mesteparten av tunnelen, pga. en meget tett, planparallell oppsprekning. Sikringskostnadene utgjorde i gjennomsnitt over 2 ganger sprengningsprisen, hvorav svakhetssoner - som forekom langs hele 15 % av tunnellengden - bare utgjorde ca 35 % av sikringskostnadene. påhuggets beliggenhet bunntopografi tykkelse av løsmasser maks. stigning min. bergoverdekning Fig. 8. Dersom grunnundersøkelsene for en undersjøisk tunnel kan gi data som bevirker at tunnelen med sikkerhet kan heves 1 meter i lavbrekkene, kan i mange tilfelle tunnelen (med 80 o/oo stigning) gjøres 25 meter kortere. Mellom 0,75 og 1 mill. kroner kan derved spares, hvilket ofte kan være langt mer enn grunnundersøkelsene koster for å dokumentere bergforholdene på de aktuelle stedene. Et annet eksempel: For en tunnel der svakhetssoner utgjør 5 % av tunnellengden vil en bom på 1 bolt pr. tunnelmeter (500 kr) i kostnadsoverslaget på den delen som er utenom svakhetssoner bety omtrent det samme som en bom på kr/tunnelmeter i svakhetssonen: - kostnader i svakhetssonen: 5 % x = 500 kr/m i snitt - kostnader ellers: 95 % x 500 = 475 kr/m i snitt. Omfanget og kostnadene av grunnundersøkelsene bør alltid veies mot hva de kan gi av besparelser og sikkerhet. HVILKEN INNVIRKNING VIL NS 3480 FÅ FOR UTFØRELSE AV FORUNDERSØKELSER? På vårparten i år ble "NS 3480 Geoteknisk prosjektering" vedtatt. Det er å vente at denne etter hvert vil bli benyttet som norm også for forundersøkelser. Ifølge NS 3480 skal de ulike prosjekter defineres med hensyn til skadekonsekvensklasse, mens grunnforholdene defineres ut fra vanskelighetsgrad. Prosjektklassen er bestemmende for omfang og innsats av forundersøkelser for å skaffe tilstrekklige data for dimensjoneringer og beregninger. Dette innebærer at de ulike bergartsparametre må tallfestes for å kunne benyttes i beregningene, slik det i mange andre land gjøres i dag. Norske ingeniørgeologer må altså etter dette blant annet benytte seg av eksisterende klassifikasjonssystemer for beregning av
9 28.9 stabilitetssikring, det være seg Q-systemet utviklet av Norges geotekniske institutt eller RMR (Rock Mass Rating) metoden utviklet opprinnelig i Sør-Afrika av Z.T. Bieniawski. Inntil i dag har det vært en utbredt oppfatning i Norge at en skal søke å unngå å tallfeste de vurderinger som gjøres. Dette medfører videre at våre beskrivelser av bergmasser må forbedres for å angi grunnforholdene mer eksakt. Skadekonsekvensklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy Mindre alvorlig Alvorlig Meget alvorlig Geoteknisk prosjektklasse skal være bestemmende for innsatsen ved fremskaffelse av grunnlagsdata (punkt 7) prosjektering (punkt 8) og for omfanget av kontroll av geotekniske arbeider i byggefasen (punkt 8.5) prosjekteringskontroll (punkt 9) Tabell 2. Bestemmelse av geoteknisk prosjektklasse på grunnlag av vanskelighetsgrad og skadekonsekvensklasse. Betegnelser som: "middels godt berg", "granitten kan sammenlignes med den som finnes på den andre siden av fjorden", "bergartene har god stabilitet", "vanlig gneis", er lite egnet til å beskrive grunnforhold for bruk til dimensjoneringer og beregninger. Også grunnundersøkelsene må tilpasses slik at den informasjonen de gir, kan tallfestes for bruk i beregninger og dimensjoneringer. Det er sannsynlig at omfanget av forundersøkelser for mange anlegg vil måtte økes, sammenlignet med i dag, for at intensjonene i NS 3480 skal kunne oppfylles. Fig. 9. Undersøkelser av grunnforholdene for fullprofilborete og freste tunneler krever vanligvis større innsats av forundersøkelser enn for sprengte tunneler, fordi bergartsfordeling må dokumenteres bedre. Konsekvenser ved feil prognose for fullprofilboring kan gi store kostnadsøkninger. I bergarter som ligger på grensen av det som kan lønne seg å fullprofilbore, settes det store krav til dokumentasjonen av bergmassens parametre.
FORUNDERSØKELSER FOR TUNNELDRIFT PREINVESTIGATIONS FOR TUNNELLING. Geo-ingeniør Arild Palmstrøm Ingeniør A. B. Berdal A/S SAMMENDRAG
28.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 1988 FORUNDERSØKELSER FOR TUNNELDRIFT PREINVESTIGATIONS FOR TUNNELLING Geo-ingeniør Arild Palmstrøm Ingeniør A. B. Berdal A/S SAMMENDRAG Inntil i dag
DetaljerMetodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7
1 Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 Bestemmelse av permanent sikring i tunneler må baseres på Prognose for forventede bergforhold (ut fra ingeniørgeologisk kartlegging, noen ganger supplert med
DetaljerTeknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Teknologidagene. Geologi. Kontroll av geologiske rapporter Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Regelverk for kontroll etter Eurokode 7 tolkning for vegtunneler Utarbeidelse og kontroll av
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale -hva må til? Hanne Wiig Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Helene K Andersen Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi
DetaljerGeologisamling. Teknologidagene 2013, oktober, Trondheim. Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter.
Geologisamling Teknologidagene 2013, 21. 24. oktober, Trondheim Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter. V/Jan Eirik Henning Byggherreseksjonen,Vegdirektoratet Disposisjon
DetaljerArild Palmstrøm, Norconsult as
Erfaringer fra Vardø, Nordkapp, Oslofjorden og Bømlafjorden tunnelene side 1 (UIDULQJHUIUD9DUG 1RUGNDSS2VORIMRUGHQRJ% PODIMRUGHQWXQQHOHQH Arild Palmstrøm, 6$(1'5$* Vardøtunnelen: Mye av grunnundersøkelsene
DetaljerModerne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538
Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler
DetaljerTBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult
TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken
DetaljerNFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?
NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske Eivind Grøv Sjefforsker SINTEF Professor II NTNU SINTEF Byggforsk 1 Denne presentasjonen er basert på: Artikkel Kleivan mfl. 87 Artikler av Barton
DetaljerMål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring
Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon
DetaljerTeknologidagene oktober 2012, Trondheim
Teknologidagene 8. 11. oktober 2012, Trondheim Geologiske rapporter. Krav og retningslinjer V/Jan Eirik Henning Byggherreseksjonen,Vegdirektoratet 2003 1 Disposisjon Generelt krav til forundersøkelser
DetaljerIngeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen
Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen Magnus Sørensen, Multiconsult Trondheim 10.01.2018 3D-modellering Økt etterspørsel I flere prosjekter skal samtlige fag levere bidrag til
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale - hva må til? Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi og ingeniørgeologi Metoder for tunneldriving
DetaljerGJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring
GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende
DetaljerNumerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum
Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2495 Geo- og tunnelseksjonen Dato: 2007-10-11 TEKNOLOGIRAPPORT nr.
DetaljerRIKTIG OMFANG AV UNDERSØKELSER FOR BERGANLEGG
5.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 2003 RIKTIG OMFANG AV UNDERSØKELSER FOR BERGANLEGG Appropriate amount of investigations for underground rock constructions Dr.scient. Arild Palmstrøm,
DetaljerIngeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord
Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer
Detaljernr. 101 Publikasjon Statens vegvesen Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg Teknologiavdelingen
nr. 101 Publikasjon Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg Statens vegvesen Publikasjon nr. 101 Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg Dr. scient. Arild Palmstrøm Norconsult Dr. ing. Bjørn
DetaljerVisjon om tunnelsikring i framtiden. Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug
Visjon om tunnelsikring i framtiden Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug Å kjøre tunnel er som å fly. Du overlater ansvaret for sikkerheten til andre enn deg selv. Du føler deg innestengt,
DetaljerNBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet
NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 021 Vegtunneler Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 151 Styring
DetaljerMILJØ OG SAMFUNNSTJENLIGE TUNNELER
Statens vegvesen, 2003. Publikasjon nr. 101 Delprosjekt A: Forundersøkelser Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg Dr. scient. Arild Palmstrøm, Norconsult Dr. ing. Bjørn Nilsen, NTNU inst. for geologi
DetaljerGEOTEKNIKK I UPB-PROSESSEN
Dato: 01.03.2013 Geoteknikk i UPB-prosessen Dokumentasjonskrav i Jernbaneverket (omfatter løsmasser og kartlegging av fjelldybder, men ikke forurenset grunn, miljø og bergkvalitet) Grunnundersøkelser og
DetaljerHVA KREVES OG HVA BØR VÆRE MED I EN GEOLOGISK ANBUDSBESKRIVELSE?
17.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 2006 HVA KREVES OG HVA BØR VÆRE MED I EN GEOLOGISK ANBUDSBESKRIVELSE? What is required and what should be included in the geological description in
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Multiconsult utførte befaring i området 20. september 2012. Overgangen mellom området med antatt leiravsetninger og områder med bart berg/tynt løsmassedekke ble kartlagt. Opplysningene i løsmassekartet
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Anette W. Magnussen / 913 69 501 Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjekt Fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme v/steinar Aspen
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder
Detaljer16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt
Geologisk risiko ik ved tunnelbygging 16. Mars 2011 Roger Olsson Norges Geotekniske Institutt Bygging av tunnel Entreprenør Kontrakt med tilhørende mengde- beskrivelse og tegninger Rådgiver Risiko ved
DetaljerNOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:
Til: Tschudi Kirkenes Fra: Norconsult AS Dato: 2012-09-25 Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) - Ingeniørgeologiske vurderinger av gjennomførbarhet av adkomsttunnel INNLEDNING I forbindelse med planlagt
DetaljerEndring av trase og påhugg medfører omregulering og inndragelse av nye arealer.
NOTAT Skrevet av: Side: 1 av 1 Einar Helgason Dato: 30.03.2011 Prosjekt nr. / Prosjekt: 220-0036 Farriseidet Telemark grense Tittel: Rømningstunnel 2 Alternative trase Rev. 06.04.2011 Reinertsen har sammen
DetaljerByggherrens halvtime
Tid til geologisk kartlegging på stuff Tradisjonelt er det byggherrens ingeniørgeolog som dokumenterer fjellkvaliteten etter hver salve. Det må være tid til å gjøre jobben, før ev. fjellet sprøytes inn.
DetaljerNytt dobbeltspor Oslo Ski. Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode. Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen?
Nytt dobbeltspor Oslo Ski Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen? Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Konsept 1995 Er dette
DetaljerHøye skjæringer, nye retningslinjer
Høye skjæringer, nye retningslinjer Teknologidagene 2010 Trondheim Terje Kirkeby, Vegdirektoratet NA-Rundskriv 2007/3 Nye bestemmelser, prosedyrer og tiltak vedrørende planlegging, prosjektering, bygging,
DetaljerSTATENS VEGVESEN REGION SØR E18 BOMMESTAD - SKY REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER
Side 1 av 5 Stikkord: Refraksjonsseismikk (land) Oppdragsnr.: 302201 Rapportnr.: 1 Oppdragsgiver: Oppdrag/ rapport: STATENS VEGVESEN REGION SØR REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER Dato: 10. mai 2010
DetaljerINGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET
Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår
DetaljerArkitektgruppen Cubus AS
1 TIL: KOPI TIL: Arkitektgruppen Cubus AS FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 13. november 2006 Doknr: 601220001-1 Tunnel Nyhavn /
DetaljerGeologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.
Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer
DetaljerOppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008
Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008 Hva har skjedd Erfaringer Forslag til strategi for permanent stabilitetssikring Jan Eirik Henning, Vegdirektoratet Arbeidsgrupper og rapporter etter
DetaljerLøvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold
Løvenstad Demenssenter Geologi og bergforhold August 2013 OPPDRAG Løvenstad demenssenter - prosjektering OPPDRAGSNUMMER 430940 (41) OPPDRAGSLEDER Gøril Viskjer Stoltenberg OPPRETTET AV Kenneth Haraldseth
DetaljerDet planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.
1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien
DetaljerE6 Helgeland nord Korgen-Bolna
E6 Helgeland nord Korgen-Bolna Reguleringsplan Hæhre prosj.nr: Prosj.nr: Dok.nr: TEKNISK RAPPORT Tittel: Utarbeidet av: Krokstrand Bolna. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Dato: Fra: Til: 26.04.2018
DetaljerGeologiske forundersøkelser.
Geologiske forundersøkelser. Betydning for trasevalg Teknologidagene 2013 23. oktober Edvard Iversen Vegdirektoratet Planprosess Bygger på håndbok 021 1a Konseptvalgutredning 1b Tidlig oversiktsplan 2
DetaljerMona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet
CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )
DetaljerStatens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.
DetaljerStatens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv
DetaljerBergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson
Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson 1 Bergspenningsmålinger i vannkraftanlegg i berg, hvorfor? En viktig forutsetning for ufôrete trykksatte vanntunneler:
DetaljerKort om RMi (rock mass index) systemet
Presentert på www.rockmass.net Kort om RMi (rock mass index) systemet RMi benytter stort sett de samme forholdene i berggrunnen som Q-systemet. Den er en volumetrisk parameter som omtrentlig indikerer
DetaljerFull kontroll ved tunneldriving Innledning
Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler
DetaljerNOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010
NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune
DetaljerYTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR GEOTEKNIKK
VEDLEGG V01 DRAMMEN EIENDOM KF YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR GEOTEKNIKK KRAV OG YTELSER TIL PROSJEKTERING RIG Generelle krav og ytelser til prosjekteringen Prosjekteringen for rådgiverne vil bli
DetaljerVårsleppet 2012 Norsk Bergmekanikkgruppe 22. mars 2012 Uavhengig kontroll av bergteknisk prosjektering Rv. 150 Ring 3 Ulven-Sinsen, Lørentunnelen
Vårsleppet 2012 Norsk Bergmekanikkgruppe 22. mars 2012 Uavhengig kontroll av bergteknisk prosjektering Rv. 150 Ring 3 Ulven-Sinsen, Lørentunnelen Nils Gunnar Røhrsveen, Statens vegvesen Innhold Kort om
DetaljerBergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen
Bergsikringsstrategi, møte 6. feb. 2009 Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr 2538 Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen Håndbok 021 Vegtunneler og rapport nr 2538 Bakgrunn: Vegdirektoratet oppnevnte
DetaljerHva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS
Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Geologiske forhold 1. Bergarter, bergartsfordeling og mineralogi 2. Svakhetssoner og forkastninger 3. Bergspenninger 4. Hydrogeologi
DetaljerNOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann
NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerKystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen
Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er
DetaljerRegistrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen
TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen
DetaljerKontrollingeniør ved fjellanlegg
1 Norge har i dag produsert ca 1000 vegtunneler og hvorav ca 30 undersjøiske tunneler. Byggherrer er hovedsakelig Statens Vegvesen, Jernbaneverket, kraftverksbransjen og flere mindre aktører. 2 Kontrollingeniøren
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerRas i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger
Ras i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger Utbyggingssjef Ove Nesje Statens vegvesen Region midt Teknologidagene 7. oktober 2009 E6 Steinkjer E6 Selli - Vist Etappevis utbygging av E6 nord
DetaljerPåvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?
Produksjonsteknisk konferanse 2014 - Kunnskap om kraft Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Krishna K. Panthi Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU E-mail:
DetaljerHvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
DetaljerSlik bygges jernbanetunneler
Slik bygges jernbanetunneler Innledning Alle tunnelprosjekter krever omfattende forarbeider. En lang rekke faktorer og forhold kartlegges grundig og brukes som grunnlag for å fastsette ulike krav og tiltak.
DetaljerVår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset
Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset
DetaljerPraktisk gjennomføring byggherrens erfaringer
Prosjekt E6 Trondheim - Stjørdal Fagseminar Tunnelbygging i by Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Teknisk byggeleder Hlynur Gudmundsson E-post: hlynur.gudmundsson@vegvesen.no Nettside: www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6ost
DetaljerGeologiske forhold og bolting
Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold
DetaljerE18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD
E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD 14.11 16 Dokumentnummer: Rap-003 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent
DetaljerDigitalisering av tunneler og fjellanlegg. Øyvind Engelstad
Digitalisering av tunneler og fjellanlegg Øyvind Engelstad 2017 Kafue Gorge Lower - Zambia 2017 Tjernfjell tunnel - Norge Produktivitet? 2017 Kafue Gorge Lower - Zambia 2017 Tjernfjell tunnel - Norge 19.01.2018
DetaljerGeoteknikk og geologi
Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Geoteknikk og geologi Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 4 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel Kommunedelplan
DetaljerGeoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg
NOTAT Oppdrag 6110692 Kunde Hitra kommune Notat nr. Geo-not-004 Dato 2015-08-06 Til Fra Kontroll Kopi [Navn] Stein Heggstad Stein Vegar Rødseth Jostein Andersen Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg
DetaljerN o tat RIG-NOT -1-rev-0
MUL TICONSUL T N o tat RIG-NOT -1-rev-0 Oppdrag: Emne: Til: Kopi: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Øvre byåsen, Namsos - reguleringsplan Allskog v/eiien Kristin Moe Erling Romstad Arne Vik Arne
DetaljerBakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon
Permanent lagring av geologi- og bergsikringsregistreringer for landets vegtunneler i QuadriDCM Jan Erik Hoel Mari Lie Arntsen Hanekleiv Tunnel, E-18 sør for Oslo 25/12-06, 23:00 Oslofjordtunnelen, 2003
DetaljerKabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.
Til: Fra: Statnett Norconsult AS Dato 2018-08-31 Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby. 1 Innledning I forbindelse med høringer til konsesjonssøknad for kabeltunnel Sogn
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag
NOTAT OPPDRAG Harstadpakken bergteknikk, forskjæring Seljestad DOKUMENTKODE 712570-RIGberg-NOT-003 EMNE Ingeniørgeologisk notat som del av konkurransegrunnlaget TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen
DetaljerE18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM
E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM E18 BOMMESTAD SKY AGENDA 1. Bakgrunn 2. Farrisbrua 3. Bøkeskogen Områdestabilitet Fjelltunnel Byggegrop Løsmassetunnel
DetaljerGrunnvann i Ås kommune
Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de
DetaljerFra fjell til tunnel. Jernbaneverket
Fra fjell til tunnel Jernbaneverket Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune blir det samtidig utbygging av veg og bane fra 2012. E6 utvides til fire
DetaljerGeoteknikk. Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.
Geoteknikk Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2012001299-048 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2013-01-14 Oppdragsrapport
Detaljer3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen
Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder
DetaljerInnhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)
Innhold Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel Beskrivelse av systemet Arbeidsgang ved kartlegging Rapportering Tunneltegninger (geologi, sikring, mm) Bergkvalitet Sikring Fremdrift
DetaljerNOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen
Statens vegvesen NOTAT-1 Til: Fra: Kopi: Vegavdelingen Tros v/ ariann Larsen arte Beate Øiesvold Sverre Barlindhaug Saksbehandler: arte Beate Øiesvold Kvalitetskontroll: Sverre Barlindhaug Vår dato: 15.04.2015
DetaljerStatens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.
DetaljerRAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.074 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nome kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit
DetaljerBeregning av sikringsmengder
Beregning av sikringsmengder Geologisk forundersøkelse danner grunnlaget for sikringsmengdene Sikringen i tunnelen er avhengig av bergartskvaliteten Bergartskvaliteten beskrives med Q- verdier Q-verdien
DetaljerTeknologidagene Tunnel, geologi og betong 8. okt. Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen. Mona Lindstrøm.
Tunnelhåndbøker Teknologidagene 2009. Tunnel, geologi og betong 8. okt. Mona Lindstrøm Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Håndbøker om tunneler Status pr oktober 2009 Hovedsaklig om revidert håndbok
Detaljer2. PROGRAMMERING Utført /ikke aktuelt.
YTELSESSPESIFIKASJON FOR RÅDGIVENDE INGENIØR GEOTEKNIKK - RIGEO 0. ANLEGG 0.1 1. ORGANISERING 1.1 Ingen ytelser under pkt. 1. Organisering. 2. PROGRAMMERING Utført / aktuelt. 2.1 Vurdere tidsplan i samarbeid
DetaljerNOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda
Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Per Nyberg Kvalitetskontroll: Torill Utheim Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen
DetaljerKommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,
DetaljerKommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.038 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sør-Odal kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerGjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:
2 GEOTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: ü NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0), ü NS-EN 1997-1:2004
DetaljerUtvendig trykk på stålforede trykksjakter
Utvendig trykk på stålforede trykksjakter PTK - 2013 Bernt Strand Bakgrunn Kollaps av trykksjakt ved Suldal 1 Kraftverk i 2009 For høyt grunnvannstrykk Kontroll av 29 trykksjakter så langt 1. Problemstilling
DetaljerBergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Ingeniørgeologi. Dokument nr. TF-R-001-NO
Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Dokument nr. TF-R-001-NO Desember 2010 Side 2 av 14 Prosjektnr: 5013439 Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: Tittel: TF-R-001-NO
DetaljerStatens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lene Lima Maria Simone v/ Berg og geoteknikk avdeling Saksbehandler/innvalgsnr: Maria Simone Vår dato: 12.05.2017 Vår referanse: 10053-GEOT-1 Utbedring av Riksveg
DetaljerNovapoint Tunnel. for geologisk kartlegging og rehabilitering. Tore Humstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Brukerkonferanse, Molde, 11.5.
Praktisk bruk av Novapoint Tunnel for geologisk kartlegging og rehabilitering Tore Humstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Brukerkonferanse, Molde, 11.5.2011 Innhold: Bakgrunn for dokumentkrav Forundersøkelser
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss
Detaljer