INFORMASJON OG VEILEDNING. ABC-opplæring i kommunene En tverrfaglig kompetansesatsing i kommunal helse- og omsorgstjeneste ABC

Transkript

1 INFORMASJON OG VEILEDNING ABC-opplæring i kommunene En tverrfaglig kompetansesatsing i kommunal helse- og omsorgstjeneste 2017 ABC

2 ABC INNHOLD Historie og forankring 3 ABC-modellen 4 Ansvar og samarbeid 5 Å planlegge og iverksette 6 Å gjennomføre opplæringen 8 ABC-grupper 9 Fagseminarer 11 Questback 12 Med ABC til fagbrev 13 De forskjellige ABC-opplæringene 14 Forlaget Aldring og helse, 2017 Layout: BK Grafisk, Tove Aasrum Trykk: BK Grafisk Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll (hvis ikke annet er oppgitt) ISBN (papirversjon) ISBN (digitalversjon) Teksten til dette heftet er utarbeidet av: Betty S. Døble i samarbeid med medarbeidere i ABC-opplæringen. Forlaget Aldring og helse Postboks 2136, 3103 Tønsberg Tlf , e-post: post@aldringoghelse.no

3 Historie og forankring ABC-opplæringen er et kompetansehevende tiltak som har pågått i kommunene i mer enn tjue år. I siste halvdel av 1990-tallet startet opplæringen med Alderspsykiatriens ABC. Så fulgte Eldreomsorgens ABC fra Demensomsorgens ABC ble utviklet som en del av Demensplan 2015, og ble tatt i bruk fra Fra 2016 ble ABC Musikkbasert miljøbehandling tatt i bruk. I 2017 starter opplæring med Mitt livs ABC, som er en statlig satsing for å styrke kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har på bakgrunn av gode resultater med ABC-opplæringen, videreført satsingen som en del av Kompetanseløft 2020, Demensplan 2020 og Omsorgsplan Dette innebærer at kommunene kan videreføre ABC-opplæringen med mulighet for økonomiske støtte i satsingsperioden fra 2016 og ut året 2020, med forbehold om årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Målet med ABC-opplæringene er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal tilegne seg oppdatert fagkunnskap. Ny fagkunnskap, innsyn i relevante etiske problemstillinger og kjennskap til aktuelt lovverk, gir ansatte mulighet til å reflektere over egen praksis. Ved utgangen av 2016 hadde 96 prosent av landets kommuner enten deltatt i, eller var i gang med, ABC-opplæringen. I alt ansatte var registret i opplæringen og mer enn hadde gjennomført minst ett års opplæring. Mange fortsetter opplæringen over flere år. 3

4 ABC-modellen ABC-modellen består av tre hovedelementer: ABC-permer som inneholder temahefter ABC-grupper tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper som møtes minst én gang per hefte Fagseminarer gjennomføres halvårlig med 6 timers varighet ABC-permene utgjør faginnholdet i hver del av ABC-opplæringene. De fleste permene er beregnet på ett års opplæring, og består av 10 til 13 temahefter. I 2016 kom permen ABC Musikkbasert miljøbehandling, som består av seks hefter, og er beregnet på et halvt års fordypning med refleksjonsgrupper og ett fagseminar. Det har også blitt utgitt tre frittstående temahefter, som gir mulighet til ekstra fordypning: Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre; Livsmot, trivsel og fellesskap blant eldre personer med innvandrerbakgrunn; og Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens. Disse kan leses som fordypning til de ulike ABC-opplæringene, eller gjennomgås av personalgrupper eller enkeltpersoner som ønsker å utvide sin kunnskap på disse områdene. Det er en rivende utvikling i arbeidet med ABC-opplæringen. I de nye opplæringene som utvikles vil ABC-heftene, i tillegg til trykket versjon, ha teksten lagt digitalt på nett. Her vil også teksten kunne lyttes til som lydfiler. For noen permer er teksten innlest som lydbok og kan skaffes på CD plater. For flere av opplæringene er det utviklet illustrasjonsfilmer og andre digitale ressurser, som pedagogisk støtte. Etter hvert som «de gamle» ABC-opplæringene revideres, vil det gjøres tilgjengelig digitale ressurser, samtidig som deltakerne får temaheftene i ABC-permer som før. Les mer om dette på aldringoghelse.no under ABC-menyen. Noen definisjoner ABC-kontakt: En fagperson eller leder som utpekes til å koordinere ABC-opplæringen i kommunen. ABC-kontakten har som oppgave å planlegge og å informere deltakere og ledelse, rekruttere og registrere deltakere, sette sammen grupper, støtte og motivere deltakere, og følge opp frammøteregistrering. ABC-kontakten har ansvar for å delta på felles kontaktmøter for planlegging og veiledning av ABCopplæringen med ABC-samarbeidspartnere i sitt område. Gruppekontakt: Når gruppene settes sammen og registreres, defineres en av deltakerne i hver gruppe som gruppekontakt. Oppgavene vil være å registrere frammøte for alle deltakerne i sin gruppe og være gruppas kontaktperson til kommunens ABC-kontakt. Samarbeidspartner: De fagmiljøene som har inngått avtaler med Aldring og helse som leverandører i ABC-opplæringene. Disse vil utpeke medarbeidere som har i oppgave å koordinere ABC-opplæringene i sitt område, og være kontaktpersoner for kommunenes ABC-kontakter, i arbeidet med fagseminarene og kontaktmøter i områdene. 4

5 Ansvar og samarbeid Mye av utviklingsarbeidet i ABC-opplæringene har blitt gjennomført på oppdrag fra, og med økonomisk støtte fra, Helsedirektoratet. Aldring og helse har ledet utviklingsarbeidet 1, og er ansvarlig for videre faglig oppdatering og løpende revisjon av materialet. Aldring og helse har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, ansvar for implementering av opp læringen i kommunene, og samarbeider med fylkesmannsembetene, utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester, kompetansemiljøer i spesialisthelsetjenesten, voksenopp læring i videregående skoler, og andre aktuelle kompetansemiljøer innenfor de ulike fag områdene. Det er i alle fylker opprettet formelt samarbeid med ett eller flere kompetanse miljøer, som følger opp kommunene med informasjon og arrangerer halvårlige fagseminar for deltakerne. Det inngås kontrakter mellom Aldring og helse og kompetansemiljøene som leverandører av blant annet undervisningstjenester i ABCopplæringen. Aldring og helse har oppdraget med å koordinere det landsdekkende nettverket av samarbeidspartnere. 1) ABC Musikkbasert miljøbehandling er utviklet i tett samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Informasjon om hvilke ABC-opplæringer som kan gjennomføres er tilgjengelig på ved å velge menyen ABC. Innholdet i de enkelte opplæringen omtales også nærmere til slutt i dette heftet. 5

6 Å planlegge og iverksette Bistand og økonomisk støtte Kommunene kan søke om bistand til å gjennomføre informasjonsmøter om opplæringen for sine ansatte ved å ta kontakt med Aldring og helse eller våre samarbeidspartnere i fylkene. Det kan søkes kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd hos Fylkesmannen for alle ABC-opplæringene som Aldring og helse tilbyr. Det vises til Helsedirektoratets nettside for informasjon og søknadsfrister. Administrativ forankring og ledelse Erfaringer viser at ABC-opplæringen bør forankres administrativt på ledernivå i kommunene for å sikre nødvendig støtte til gjennomføringen. I forbindelse med søknad til fylkesmannen om kommunalt kompetanse- og innovasjons tilskudd, vil kommunen definere behovet for ABC-opplæringen, og innarbeidet den i de kommunale kompetanseplanene som følger søknaden. Det anbefales å beskrives hvilke fagområder kompetansetiltaket skal dekke, hvilke avdelinger eller enheter opplæringen skal omfatte, og hvor mange ansatte kommunenes ledelse ønsker å rekruttere til opplæringen. Det anbefales videre at ledere ved hver fagavdeling eller enhet i de kommunale virksom hetene, deltar i planlegging og rekruttering av medarbeidere til opplæringen. I hver kommune oppnevnes minst én ansvarlig kontaktperson for opplæringen, ABC-kontakt. Kommunens ABC-kontakt koordinerer gjennomføringen i samarbeid med deltakere og ledere. ABC-kontakten er ansvarlig for å sette sammen deltakerne i ABC-grupper. Hver gruppe skal bestå av seks til åtte deltakere. En av deltakerne i hver gruppe defineres som gruppekontakt. ABC-kontakten er ansvarlig for å bestille ABC-permer til hver deltaker. Bestilling av permer gjøres på ABCregistrering.no. Arbeidstid og fritid I de årene ABC-opplæringen har pågått, har det vært noe forskjellige praksis fra kommune til kommune, i bruk av arbeidstid og fritid til opplæringen. Det er ledelsens ansvar å tilrettelegge for gjennomføringen for sine ansatte, og gi felles rammer for fordeling av hvor mye av opp læringen som skal skje i arbeidstid og hvor mye den enkelte må bruke av sin fritid. Å lese ABC-heftene skjer for de aller fleste på deres fritid, mens fagseminarene som oftest gjennomføres i arbeidstiden. Noen legger gruppemøtene i vaktskifter slik at deltakerne bruker noe arbeidstid og noe fritid. For nattevakter har kommunene ofte funnet ordninger der man enten får kompensert deltakelse på dagtid i oppspart avspasering eller en økonomisk kompensasjon. 6

7 Uansett hva slags ordning den enkelte kommune velger, er det viktig at ordningen er ens innen samme kommune. Erfaring viser at forskjellsbehandling mellom arbeidssteder, yrkesgrupper eller på annen måte, er svært uheldig for motivasjonen, og kan føre til betydelige konflikter. Det er en stor fordel hvis disse avtalene er på plass, og har en viss forutsigbarhet, før opplæringen starter. Registrering av deltakere Når man i kommunen har besluttet å starte en ABC-opplæring og valgt ut deltakere, registrerer ABC-kontakten disse på opplæringens nettside: ABCregistrering.no. Hvis kontaktpersonen ikke tidligere har brukt nettsiden velges «Be om nytt passord», for å komme videre i registreringen. Registreringen omfatter navn og e-postadresse til hver deltaker. Når ABC-kontakten har registrert deltakerne, vil Aldring og helse sende hver enkelt deltaker en personlig innloggingskode til «Min side». Hver deltaker fortsetter selv registrering av sine opplysninger. Disse opplysningene kreves for å gjennomføre opplæringen, og gir nødvendig informasjon for at Aldring og helse kan gi rapporter til kommunen, og statistikker til Helse direktoratet om gjennomføringen. Opplysningene fra den enkelte av deltakerne vil være tilgjengelig for prosjektmedarbeidere ved Aldring og helse i tillegg til kommunens ABC- kontakt og ledelse. Det vil være mulig for ABC-kontaktene i kommunene å ta ut oversiktsrapporter over deltakernes gjennomføring av opplæringen. Behov for support på e-registrering og ABC-nettsider Kontakt: ABC@aldringoghelse.no 7

8 Hanne Telvik Madsen Hanne Telvik Madsen Hanne Telvik Madsen Hanne Telvik Madsen Mari Dahle Lysø Demensomsorgens ABC Mari Dahle Lysø Mari Dahle Lysø Mari Dahle Lysø ABC-OPPLÆRING Å gjennomføre opplæringen ABC-bevis Demensomsorgens ABC abc Faglig progresjon Opplæringsmodellen er basert på en pedagogisk trinnvis oppbygging. Heftene i hver ABC-perm, er satt inn i en rekkefølge for å gi faglig progresjon. Det samme gjelder for permene. Det forutsettes derfor at deltakerne følger denne progresjonen. I Demensomsorgens ABC gjennomgås for eksempel først Perm 1 fra hefte 1 og utover, deretter Perm 2, deretter er det mulighet å ta ABC-Miljøbehandling. Ta gjerne kontakt med Aldring og helse hvis det er uklarheter rundt dette opplegget. ABC-bevis PERM 1 Personlig ansvar For hvert ABC-hefte gjennomføres minst én gruppesamling der minimum 1,5 time benyttes til faglig diskusjon og refleksjon. Refleksjonsgruppene er en obligatorisk del av opplæringen. Hver deltaker har sin egen ABC-perm og leser det aktuelle temaheftet før hver gruppesamling. ABC Musikkbasert miljøbehandling Ved at refleksjonsgruppene er satt sammen av personer med forskjellig utdanning og arbeidserfaring, vil dette kunne gi faglig spennende refleksjoner og diskusjoner i gruppene. Deltakerne har et felles ansvar for at refleksjonsgruppene blir et spennende forum for utveksling av kunnskap og ideer. ABC-bevis Det er viktig at man i refleksjonene hele tiden prøver å se teorien opp mot aktuell praksis og de erfaringene de enkelte deltakerne har i sitt arbeid. Teori og praksis må holdes opp mot etiske prinsipper og det lovverk en arbeider innenfor. ELDREOMSORGENS ABC Aldring og omsorg Ved oppstart av en ABC-perm gjennomføres et fagseminar. Etter om lag et halvår, altså etter at halve ABC-permen er gjennomgått, arrangeres et nytt fagseminar. Fagseminarene er en obligatorisk del av opplæringen. Deltakerne må sammen med nærmeste leder, tilrettelegge for best mulig deltakelse. ABC-bevis PERM 1 Mitt livs ABC ABC-bevis Det er ingen form for eksamen i ABC-opplæringen. Deltakelse på gruppesamlinger og fagseminarer er obligatorisk. Deltakere som har fulgt opplæringen gjennom en hel ABC-perm, vanligvis ett år, mottar et ABC-bevis som bekrefter gjennomføringen. For å motta dette kreves at deltakeren: har lest ABC-heftene før gruppesamlingene har til sammen møtt opp på minst 80 prosent av gruppesamlingene og fagseminarene samlet Gruppekontakten i hver ABC-gruppe, har ansvar for å registrere frammøte for deltakerne. Ved avslutning av en ABC-perm overføres registreringene elektronisk til Aldring og helse, som godkjenner at kravene er oppfylt, og tildeler ABC-bevis. 8

9 Oppfølging av deltakerne ABC-kontakten og lederne i kommunen, har tilgang til å følge med på ABCgruppenes møteplaner og frammøte via det elektroniske registreringssystemet. Dersom en deltaker ikke har oppfylt kravene til frammøte, vil Aldring og helse gi melding til ABC-kontakten i kommunen. Deltakeren vil følges opp videre av ABC-kontakten. Denne kan tilrettelegge for flere gruppesamlinger, eller deltakelse på nye fagseminar, slik at deltakeren kan få sitt ABC-bevis for gjennomført opplæring. Videre ABC-opplæring Når deltakerne har gjennomgått én ABC-perm, vil ABC-kontakten, sammen med lederne i kommunen, legge til rette for videreføring av opplæringen med nye permer. I Demensomsorgens ABC kan en for eksempel etter å ha gjennomgått Perm 1 og 2, gå videre med ABC Miljøbehandling, eller ta fatt på fordypningspermen Psykiske sykdommer i eldre år, fra Eldreomsorgens ABC. I begge tilfeller åpnes det for å ta inn nye deltakere, som ikke tidligere har deltatt i opplæringen. Det er imidlertid en forutsetning at disse har helse- eller sosialfaglig utdanning. Antall «nye» deltakere bør ikke utgjøre mer enn 50 prosent i hver gruppe. I starten bør det legges opp til å bruke tid på en ny gruppekontrakt (se under ABC-gruppa, Gruppeprosess og ledelse), og at de «gamle» deltakerne bruker tid på å informere om hvordan man arbeider i ABC-gruppa. Her vil også ABCkontakten i kommunen kunne bistå. Ønskes mer informasjon kan ABC-kontakten ta kontakt med samarbeidspartner i fylket eller med Aldring og helse. ABC-grupper Tverrfaglig ABC-gruppene settes sammen tverrfaglig. Det bør være seks til åtte deltakere i hver gruppe. Grupper bør ikke bare bestå av ansatte uten helse- eller sosialfaglig utdanning. Det kan også være en fordel å sette sammen deltakere fra forskjellige arbeidsplasser, boliger eller avdelinger, hjemmetjenester eller institusjon. Dette kan øke forståelsen for hverandres arbeidssituasjon og bedre samarbeidet. Det kan også gjøre det lettere å frigjøre deltakere til å delta i opplæringen hvis ikke alle kommer fra samme arbeidsplass. Gruppeprosess og ledelse På det første gruppemøte blir deltakerne enige om hvordan de skal jobbe og lager en gruppekontrakt. Dette beskrives nærmere i det første ABC-heftet i hver opplæring. Gruppeprosessen er kjernen i ABC-opplæringen. Deltakerne skal ha en felles plattform for faglige diskusjoner og refleksjon. Alle har kunnskaper og erfaring som er viktige bidrag for at man sammen kan utvikle gode kunnskapsbaserte tjenester. Det er viktig at de faglige diskusjonene foregår på et nivå der en sikrer 9

10 at alle medlemmene i gruppa kan delta. Dette krever at deltakere med mer omfattende teoretisk utdanning, legger vekt på å bruke et språk som blir forstått av alle. I ABC-gruppa bør det i tillegg til gruppekontakten velges en gruppeleder. Gruppelederen har ansvaret for at alle kommer til ordet, og at man holder seg til tema, og kommer igjennom de aktuelle oppgavene. En gruppeleder kan fungere gjennom hele året, eller gruppa kan bli enige om at lederskapet går på omgang. Ved å la lederskapet gå på omgang, vil flere få anledning til å prøve seg i en lederrolle. Gruppeleder og gruppekontakt bør ikke være samme person. Det er en fordel at gruppeleder ikke velges blant deltakere som har daglig lederansvar. Stabil deltakelse Når ABC-gruppa har kommet i gang med arbeidet, er det viktig at den forblir stabil gjennom opplæringen. Å ta inn nye medlemmer i gruppa midt i opplæringen, kan oppleves krevende. Ved oppstart på ny ABC-perm kan det imidlertid være aktuelt å ta inn nye deltakere. Dette kan være aktuelt hvis noen har trukket seg i løpet av året, eller hvis ikke alle deltakerne ønsker å være med videre, eller velger en annen fordypning. ABC-kontakten i kommunen er ansvarlig for gruppesammensetningen. 10

11 Fagseminarer Omfang og innhold Fagseminarene skal ha en varighet på seks timer. Det faglige innholdet i seminarene skal samsvare med fagtemaene i hver ABC-perm, og passe inn med hvor deltakerne er i opplæringen. Også fagtema som ikke har fått en omfattende dekning i permene, kan være aktuelle å ta opp i seminarene. Dette kan være områder som dekkes av noen av de temaheftene som er utarbeidet som supplement i ABC-opplæringen, for eksempel «Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens», «Livsmot, trivsel og fellesskap blant eldre personer med innvandringsbakgrunn», eller temaheftet «Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre». Tema knyttet til pågående prosjekter i kommunene, med relevans for opplæringen, kan også inngå som en del av fagseminaret. Dette kan gi muligheter for formidling av pågående fagutviklingsprosjekter, nyttig felles informasjon fra ledere til medarbeidere, og i tillegg være utgangspunkt for erfaringsutveksling mellom ansatte fra flere kommuner. Fagseminar Alle ABC-deltakere skal delta på fagseminarene Det arrangeres et obligatoriske fagseminar ved oppstart av hver ABC-perm. Etter et halvt år, midtveis i permen, følger et nytt seminar Fagseminarene har 6 timers varighet ABC-kontakten kan komme med innspill til ønsket fagtema og/eller erfaringsutveksling knyttet til pågående fagprosjekter i kommunene Seminarene organiseres for deltakere fra én kommune eller fra flere kommuner sammen Kommunene dekker utgifter til lokaler og bevertning for sine deltakere Undervisningen i fagseminarene er gratis for kommunene Ansvar og tilrettelegging Aldring og helse har et overordnet ansvar for gjennomføring av fagseminarene for hver ABC-perm. Det er laget rammer for organisering av og innhold i fagseminarene, som samarbeidspartnerne rundt i landet følger opp. ABC-samarbeidspartner i fylket er ansvarlige for å tilrettelegge fagseminarene i samarbeid med ABC-kontakter i kommunene. I dialog med ABC-kontaktene vil behovet for opplæringen bli registrert, og samarbeidspartnerne legger opp semester- og årsplaner for gjennomføringen av fagseminarer i enkeltkommuner eller for flere kommuner samlet. Kommunene kan dermed utarbeide planer for rekruttering og gjennomføring av ABC-opplæringen over flere år. 11

12 Fagseminarene arrangeres med minimum 20 deltakere. ABC-kontakten i kommunene skal være tilstede på fagseminarene, og det anbefales at sentrale fagpersoner og ledere også deltar på fagseminarene. For mindre kommuner, eller for kommuner med få deltakere, vil det være en fordel at flere kommuner samarbeider om å gjennomføre fagseminarene. Kommuner som har behov for å starte med færre enn 20 deltakere, og som av geografiske årsaker ikke kan møte på felles fagseminar med nærliggende kommuner, må avklare dette med ansvarlig ABC-samarbeidspartner i fylket. Disse vil etter avklaring med Aldring og helse, finne løsninger slik at deltakerne får sine obligatoriske fagseminarer. Økonomi Kommunene dekker utgifter til lokaler og bevertning for sine deltakere. Utgifter til forelesere dekkes av den statlige ABC-satsingen og inngår i avtalen mellom Aldring og helse, og samarbeidspartnerne i fylkene som er leverandører av undervisningen i ABC-opplæringene. Questback Som en del av oppdraget med ABC-opplæringene har Helsedirektoratet bedt Aldring og helse hente inn tilbakemeldinger fra ABC-deltakere og kommunekontakter ved avslutning av hver ABC-perm. Dette gjennomføres ved en elektronisk spørreundersøkelse, Questback, når deltakere får tildelt ABC-bevis for godkjent gjennomføring per mail. Tilsvarende vil samarbeidspartnerne i alle fylkene motta spørreundersøkelser som Questback med visse mellomrom. Her vil en kunne gi vurderinger av samarbeidet i oppdraget og momenter som er viktige for resultater av arbeidet og den faglige rollen de utøver i ABC-opplæringen. Resultater fra undersøkelsene vil i likhet med statistikker fra gjennomføringene, rutinemessig bli rapportert til Helsedirektoratet. Resultatene, både fra de individuelle tilbakemeldingene og fra samarbeidspartnerne, vil kun rapporteres samlet. Litteratur Fossli KR, Døble BS, Kirkevold Ø (2011) Kompetanseløft på arbeidsplassen. Kommunenes erfaring med ABC-modellen. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse Fossli Kari et al (2014) Nytten av systematisk opplæring av helsepersonell innen eldreomsorgen en evalueringsstudie av den norske ABC-modellen. Vård i Norden 4/2014. Publ. No. Vol. 34 PP Døble BS, Eek A (2015) ABC Virksomhetsintern opplæring i kommunene. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse Rokstad AM et al (2016) The impact of the Dementia ABC educational programme on competence in person-centred dementia care and job satisfaction of care staff. DOI: /opn12139, Int J Older People Nurs 2016;

13 Med ABC til fagbrev I 2011 fikk Aldring og helse i oppdrag fra Helsedirektoratet, ved Kompetanseløftet 2015, å utvikle et alternativt utdanningsforløp for ABC-deltakere uten helsefaglig utdanning. Hensikten med Med ABC til fagbrev, er å gi ABC-deltakere uten helsefaglig bakgrunn mulighet til å ta fagbrev som helse fagarbeidere. Prosjektet blir videreført under Kompetanseløft Ved utgangen av 2016 hadde over 150 ABC-deltakere gjennomført denne individuelle opplæringen og fått fagbrev som helsefagarbeidere. Aktuelle deltakere må ha et kommunalt ansettelsesforhold som sikrer nødvendig praksis, samt ha godkjenning fra leder på arbeidsplassen. Deltakerne må i løpet av de nærmeste to årene, fra oppstart, få mulighet til å gjennomføre ordinær ABC-opplæring. Kommunen må oppnevne en praksisveileder på arbeidsplassen. Jeg vil bli HELSEFAGARBEIDER med ABC til fagbrev Helsefagarbeiderutdanningen følger ordinære fagplaner, og deltakerne får tilrettelagt veiledning, tilgang til nettbasert klasserom, samt deltakelse på fire ukesamlinger i løpet av 18 måneder fra oppstart. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet gjennom Kompetanseløft 2020 og oppfølging og undervisningen fra Aldring og helse er gratis i prosjektperioden. Kostnader til ABC-permene dekkes av prosjektet, og lærebøker kan lånes fra biblioteket ved Aldring og helse. Kostnader i forbindelse med samlingene (reise og opphold) og eksamensavgifter dekkes fra prosjektet etter nærmere avtale. Deltakerne søker permisjon/fri hos arbeidsgiver for å delta på samlingene. Eventuelt tapt arbeidsfortjeneste dekkes ikke. Kommunene må godkjenne graden av lønnsdekning for deltakeren ved ukesamlingene. Kommunen kan søke kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd fra fylkesmannen. Opplæringen vil gi: Teorien til helsearbeiderfaget Trening og veiledning i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget arbeid Evne til å reflektere Ukesamlingene arrangeres forskjellige steder i landet avhengig av hvor konsentrasjonen av påmeldte deltakere er størst. Opplæringsansvarlig i kommunene, ledere med personalansvar og praksisveiledere, får tilbud om én dags undervisning om ordningen og om kommunens oppgaver med oppfølging og veiledning av deltakerne. Kostnader til reise og kurspakke dekkes av prosjektet etter nærmere avtale. For informasjon om påmelding og registrering, se: «Med ABC til fagbrev». 13

14 De forskjellige ABC-opplæringene Demensomsorgens ABC Flest deltakere har til nå gjennomgått Demensomsorgens ABC. Denne ABCopplæringen er fortsatt høyaktuell, og blir finansiert gjennom Demensplan Den består av i alt tre permer, Demensomsorgens ABC Perm 1 og Perm 2, og Demensomsorgens ABC Miljøbehandling. Hver av permene er beregnet å skulle gjennomføres på ett år. Demensomsorgens ABC Perm 1 Hefte 1: Brukerveiledning og læring. Kommunikasjon Hefte 2: Personlighet og utvikling. Følelser, mestring og forsvar Hefte 3: Demens og Alzheimers sykdom Hefte 4: Andre demenssykdommer Hefte 5: Tilstander som kan forveksles med demens Hefte 6: Demens og synshemning. Demens og hørselshemning. Demens hos døve Hefte 7: Yngre personer med demens Hefte 8: Demens hos personer med utviklingshemning Hefte 9: Atferdsendringer hos personer med demens Hefte 10: Behandlingstiltak ved demens Hefte 11: Noen aktuelle lover 14

15 Demensomsorgens ABC Perm 2 Hefte 1: Etiske utfordringer Hefte 2: Pårørende til personer med demens Hefte 3: Arbeidsmetoder 1 Kartlegging, rapport og evaluering Hefte 4: Arbeidsmetoder 2 Problemløsning og ressursorientert arbeid Hefte 5: Aktiviteter Hefte 6: Måltidene som aktivitet Hefte 7: Validering, realitetsorientering og reminisens Hefte 8: Musikk, bevegelse og avspenning Hefte 9: Veiledningsmodeller Hefte 10: Godt bomiljø Hefte 11: Tilbud til hjemmeboende personer med demens Hefte 12: Organisering av tilbud Demensomsorgens ABC Miljøbehandling Hefte 1: Før du starter. Personsentrert omsorg Hefte 2: VIPS Hefte 3: Dementia Care Mapping Hefte 4: Marte Meo Hefte 5: Aktiviteter ute Hefte 6: Fysisk aktivitet Hefte 7: Bruk av musikk Hefte 8: Sansestimulering Hefte 9: Miljøbehandling tro, livssyn og eksistensielle spørsmål Hefte 10: Lindrende demensomsorg Hefte 11: Helsetjenester i hjemmet ABC Musikkbasert miljøbehandling Dette er en ABC-perm utgitt i Permen kan gjennomføres på ett semester og anbefales for deltakere som har gjennomført Demensomsorgens ABC. Fordi faginnholdet bygger på personsentrert omsorg, vil det være nyttig å ta med deltakere i gruppene som har gjennomført Demensomsorgens ABC Miljøbehandling. Man trenger ikke forhåndskunnskaper om musikkbasert miljøbehandling for å delta. ABC Musikkbasert miljøbehandling Hefte 1: En innføring Hefte 2: Demens Hefte 3: Personsentrert omsorg og musikk, sang og bevegelse Hefte 4: En videreføring Hefte 5: Terapeutisk lydmiljø Hefte 6: Observasjon, kartlegging og dokumentasjon 15

16 Eldreomsorgens ABC Denne ABC-opplæringen har vært igjennom en omfattende revisjon. Basispermen, ABC Aldring og omsorg, er skrevet helt om og erstatter de to tidligere permene Grunnmur og Reisverk. Det er lagt vekt på å følge de føringer som gis i Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, og å innarbeide endringer i aktuelt lovverk. Fordypningspermene ABC Psykiske sykdommer i eldre år er nyskrevet, og ABC Funksjonshemning og aldring har vært igjennom en svært omfattende revisjon. Begge er klare til bruk. Det arbeides med revisjon av fordypnings permen ABC Geriatri. Opplæringen støttes fra Helsedirektoratet gjennom Kompetanseløft ABC Aldring og omsorg Innholdet i temaheftene til permen Aldring og omsorg skal bidra til at personalet i helse- og omsorgstjenestene oppdaterer, og videreutvikler sin kompetanse i tråd med nye utfordringer i kommunale tjenestetilbud. Aktiv omsorg, medbestemmelse, respekt og verdighet, er sentrale begreper. Opplæringen tar høyde for at pasientene skrives tidligere ut fra sykehus og at pårørende og frivillige er viktige aktører i omsorgen. Hefte 1: Brukerveiledning og læring. Omsorg Hefte 2: Etikk Hefte 3: Kommunikasjon Hefte 4: Noen aktuelle lover Hefte 5: Aldringens psykologi. Sosial aldring Hefte 6: Biologisk aldring 1 Hefte 7: Biologisk aldring 2 Hefte 8: Mikrobiologi. Smittevern Hefte 9: Ernæring Hefte 10: Aktivitet Hefte 11: Dokumentasjon Hefte 12: Pårørende og nettverk Hefte 13: Legemiddelbruk 16

17 ABC Psykiske sykdommer i eldre år I denne permen legges det vekt på kunnskaper om psykiske sykdommer hos eldre, og at behandling av eldre personer med psykiske sykdommer er en viktig del av oppgavene til ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Eldre med psykiske sykdommer som får tjenester i spesialisthelsetjenesten, skrives raskt ut fra sykehus, og det er økende behov for oppdaterte kunnskaper om sykdomsutvikling, forebygging og behandling i kommunene. Hefte 1: Grunnlag Hefte 2: Sårbarhetsfaktorer og forebygging Hefte 3: Depresjon i eldre år Hefte 4: Angst i eldre år Hefte 5: Psykoser i eldre år Hefte 6: Delirium i eldre år Hefte 7: Personlighetsforstyrrelse Hefte 8: Bruk av legemidler og psykofarmaka hos eldre Hefte 9: Rus og avhengighet blant eldre Hefte 10: Veiledning ABC Funksjonshemning og aldring I ABC Funksjonshemning og aldring er det fokus på aldring hos mennesker med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse og hvordan miljø og tiltak kan tilrettelegges best mulig. For ansatte i helse- og omsorgstjenestene er det viktig å få innblikk i hvordan et langt liv med funksjonsnedsettelser kan påvirke mestring, identitetsutvikling, og psykisk og fysisk helse. Fordommer, utstøting og barrierer for deltagelse kan sette dype spor. Det kan være nødvendig med en livshistorisk tilnærming et livsløpsperspektiv for å forstå den enkelte personens helseutvikling, mestringsressurser, og ønsker og behov for bistand. Ønsker og mål for rehabilitering, praktisk bistand og helsehjelp er gjerne basert på verdier og vaner fra tidligere i livet. Hefte 1: Perspektiver på funksjonshemning, levekår, lovverk og tiltak i historisk lys Hefte 2: Funksjonshemning, verdier og veivalg Hefte 3: Aldring hos mennesker med funksjonshemning Hefte 4: Funksjonshemning i et livsløpsperspektiv Hefte 5: Mestring Hefte 6: Arbeidsliv og pensjonering Hefte 7: Barrierer i miljøet, tilpasning og tilrettelegging Hefte 8: Tap av hørsel Hefte 9: Tap av syn Hefte 10: Kombinerte sansetap Hefte 11: Revmatiske sykdommer. Cerebral parese i livsløpsperspektiv Hefte 12: Multippel sklerose (MS). Funksjonshemning og polio Hefte 13: Lese-, skrive- og matematikkvansker 17

18 Mitt livs ABC Mitt livs ABC utarbeides av Aldring og helse på oppdrag av Helsedirektoratet. Formålet er å styrke kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming. Opplæringen skal dekke ansatte som gir tjenester til personer med utviklingshemming over hele livsløpet barn, voksne og eldre. Mitt livs ABC er forankret i Meld. St. 45 ( ) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming. Opplæringen består av to permer og er beregnet å ta ett år per perm. Teksten finnes også digitalt med tilhørende lydfiler. Utviklingen av denne opplæringen pågår, men det er mulig å starte opplæringen med den første permen i ill.foto: Jørn Grønlund Mitt livs ABC Perm 1 Hefte 1: Introduksjon Hefte 2: Om utviklingshemming Hefte 3: Etikk Hefte 4: Kommunikasjon Hefte 5: Miljøarbeid Hefte 6: Helse og helseutfordringer Hefte 7: Opplæring, arbeid og dagtilbud Hefte 8: Trivsel og sosialt nettverk Hefte 9: Aktive liv muligheter og utfordringer Hefte 10: Tvang og makt Mitt livs ABC Perm 2 (Klar til bruk i 2018) Hefte 1: Alternativ og supplerende kommunikasjon Hefte 2: Et helhetlig tjenestetilbud Hefte 3: Autismespekterforstyrrelser Hefte 4: Nedsatt fysisk funksjonsevne Hefte 5: Psykisk helsearbeid og psykiske sykdommer Hefte 6: Å bruke teknologiske løsninger i tjenestene Hefte 7: Aldring og aldringsprosesser Hefte 8: Helseoppfølging Hefte 9: Miljøarbeid fordypning Hefte 10: Utfordrende atferd 18

19 DETTE MÅ JEG KUNNE introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Opplæringen er utviklet av Aldring og helse på oppdrag av Helsedirektoratet, som en del av Kompetanseløftet Heftet er ment å inngå i kommunenes introduksjonskurs for vikarer og andre med kortere ansettelsesforhold, som ikke har helsefaglig utdanning. Målet er å sikre et minimum av relevant faglig basiskunnskap. Kursledere i kommunene kan laste ned PowerPointpresentasjoner for intern undervisning gratis fra DETTE MÅ JEG KUNNE introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 1: Å arbeide i kommunehelsetjenesten Del 2: Omsorg sentrale temaer Del 3: Sykdommer hos eldre Del 4: Sjekkliste DETTE MÅ JEG KUNNE gode tjenester til personer med utviklingshemming Opplæringen kan inngå i kommunenes introduksjonskurs for vikarer og andre med kortere ansettelsesforhold, som skal arbeide i tjenester for personer med utviklingshemming, men som ikke har helse- eller sosialfaglig utdanning. Opp læringen er utviklet på oppdrag av Helsedirektoratet som en del av satsingen Mitt livs ABC. Kursledere i kommunene kan laste ned PowerPointpresentasjoner for intern undervisning gratis fra DETTE MÅ JEG KUNNE gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1: Hva er utviklingshemming? Del 2: Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen Del 3: Forutsetninger for gode tjenester Del 4: God helse for personer med utviklingshemming 19

20 ABC Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse: Telefon: e-post: For informasjon om ABC-samarbeidspartnere i fylkene, kontakt: ABC@aldringoghelse.no