Klage gjelder for Nordre Grytland gård, gårdsnr. 8, bruksnr. 1 og 2.

Transkript

1 Til Ski kommune Planavdelingen Saksnr. 14/191 Klage på reguleringsplan for Kommunegrensa Ås Retvet Klage gjelder for Nordre Grytland gård, gårdsnr. 8, bruksnr. 1 og Vei til rensedam beslaglegger svært mye dyrket mark i tillegg til selve bassenget, ekstra mye pga. hvordan terrenget er utformet. I rapport om flom som var ferdig i juli, etter høringsfristen, står det om 200-årsflom, altså veldig sjeldent. Og at avrenningstoppene fra veien kommer tidligere enn fra det naturlige nedslagsfeltet. Det er skrevet i rapporten «Vannmengden fra vegarealet er svært liten og ubetydelig sammenlignet med flom fra det naturlige nedslagsfeltet.» Men at det er viktig å sikre at utslippspunktene fra vegavrenningen til bekker/elver utformes slik at vannføringen ikke bidrar til erosjon i vassdragene. Dette kan gjøres ved å utforme utløpene tilnærmet parallelt med vannretningen. Salt får man jo ikke renset ut. Og det er allerede et anlegg for rensing litt før Østensjøvannet. Ifm. behandling i kommunen er det tatt inn krav om utvidelse på eksisterende E18 med tanke på syklister. Det er vel bra for sikkerheten, men det går jo med dyrket mark der også, og da er det jo grunn til å være ekstra kritisk med om det tas areal annet sted som kan unngås, og da må man se nøyere på den plasskrevende driftsveien ved Gryteland bro. Mye areal til driftsvei ved motorveien vil gjøre at det totalt går med mye dyrket mark, og ut fra dokument om flomberegninger og at det er renseområde nærmere Østensjøvannet må det sterkt vurderes å unngå et slikt anlegg med driftsvei der. Dokument fra juli i år viser altså at selv ved noe så sjeldent som ved 200- årsflom ventes de ekstra vannmengdene ikke å skape problem siden vannstanden bare blir beskjedent høyere for vannet som kommer fra veien, men at retningen for vannet inn i bekken er viktig, men det er jo en annen sak. 1

2 Om ikke det som har med vannrensing å gjøre i nærheten av dagens E18 er bra nok for det som dreier seg om rensing her, må man kunne lage et renseanlegg ved dagens E18, der ligger adkomstvei til anlegg allerede klar (dagens E18), og den veien skal jo fortsatt ligge der, nedgradert til riksvei. Driftsveien som er tegnet inn på kartet tar veldig mye dyrket mark, terrenget gjør at forbruk av jord blir langt mer enn bredden på veien, og i særdeleshet i den delen av området som ligger nærmest Gryteland bro. Dersom Statens vegvesen ikke ønsker å gjøre dette, vil de nok ha som innvending at området som beskrives her for å slippe å bruke dyrket mark til en plasskrevende driftsvei ligger utenfor planområdet. Ja, det gjør det, men lar Statens vegvesen seg stoppe av det om det er et tiltak man vil ha gjennomført? Nei, da fastsettes et planområde, og man varsler igangsetting av planarbeid som f.eks. kan kalles Renseanlegg Østensjøvannet. Det kan gjøres her også, men da må de i forbindelse med klagesaken pålegges å finne en annen løsning enn den som ligger inne i planen nå. Siden man ikke trengte den fordrøyningen som man trodde man trengte ifm. flomfare, sitter man igjen med det som har med rensing å gjøre. Det er Østensjøvannet som bekken har avrenning til, og når det vil være riksvei (dagens E18) like ved Østensjøvannet vil en slik beliggenhet for renseanlegg spare mye jord siden man da ikke trenger å lage en plasskrevende drifsvei på dyrket mark, og det vil være en naturlig beliggenhet for anlegget. Plassering langt nærmere vannet vil jo også kunne fange opp foruresning som ikke ville kommet med beliggenheten som står i planen. Det er uansett flere års planlegging som gjenstår i E18-saken før bygging av veien kan begynne, så prosjekt Renseanlegg Østensjøvannet vil ikke medføre noen som helst forsinkelse for prosjektet, det vil bare være å gjennomføre dette parallelt med annen planlegging. Både Ski kommune og statens representanter profilerer seg mye på viktigheten av jordvern. Så dersom det trengs et slikt anlegg i tillegg til det med rensing som allerede er i nærheten av E18, når en ikke trenger å ha det like ved motorveien siden flomfaren ikke var som man først trodde, så forventes det at man finner plass til et anlegg der hvor adkomstveien allerede er klar (dagens 2

3 E18), siden man de slipper å anlegge en ganske lang og bred vei (pga. terrengutformingen). Det går med veldig mye dyrket mark til anlegget, og det blir trolig en utfordring for Vegvesenet å få erstattet hele arealet som beslaglegges med tilsvarende areal med nydyrking ifm. jordflytting, hvor det trolig blir langt dårligere avlingen enn i jorda som er i god hevd der den er, og den beregnede verdiøkningen blir jo betalt av grunneiere. Og mye av jordflyttingen er jo til områder som er dyrkbare, og som da utgår som reserve for mulig oppdyrking for landet senere. Uroligheter i verden og sterk befolkningsøkning gjør at det er viktig også å tenke på reservene. Ved å unngå den driftsveien blir det bedre avlinger (siden en unngår jordflytting for det arealet), og det er veldig usikkert om Vegvesenet får nok areal til oppdyrking til å erstatte arealet alle dekarene med jord. Det kanskje mest sannsynlige er at tilsvarende størrelse av areal som ville gått til driftsvei pluss nødvendige sidearealer i praksis tas ut av produksjon, siden det er høyst usikkert om Vegvesenet får nok avtaler til oppdyrking av tilsvarende areal som beslaglegges ifm. veianlegget, og da er det jo ekstra viktig å spare jord der man kan, og avlinger blir uansett best om jorda får ligge der den allerede er. For øvrig. Det er merket kvikkleire på kartet for området ved motorveien nærmest bekken. Det er kort vei til bebyggelse og vei, og en vet fra andre steder at nettopp veiarbeid er slikt som kan utløse kvikkleireskred. Hvordan være sikker på at det ikke går skred der? Og hva med sikkerheten i området med tanke på jordbruksdrift i nærliggende område senere? 2. I området hvor Nordre Grytland ligger viser kart svært omfattende utbredelse av støy. Det er som ventet. Det gjelder både det som kommer fra veien gjennom eiendommen, hvor det er oppoverbakke østover, noe som gir ekstra mye støy og fra andre deler. I løpet av planleggingsperioden er det bestemt at det skal være bredere vei enn i tidlig fase av planleggingen, bredden på veien medfører at støyen lettere slipper over kanten på nordsiden. I tillegg kommer støy fra Ås, helt fra tunnelutløpet. Og på Ås-siden av bekken er det stigning i terrenget for trafikken vestover. I tillegg kommer trafikken på dagens E18, så 3

4 det kommer støy nesten fra alle kanter samtidig, noe som gjør at bebyggelsen og uteområdet blir omringet av støy. Støy er helsebelastende, det var om det i nyhetene så sent som for et par dager siden, at folk i økende grad plages av støy. Mens mange byfolk har hytter de reiser til for å få ro, er ikke det naturlig for så mange bønder, det er jo gården som er deres naturlige uteområde i stedet for å belaste veinettet med å kjøre langt til en hytte. Vegvesenet har vært lite villige til å skjerme mot støy annet enn for minstekravet, et visst øvre støynivå innendørs, samt skjerming bak en uteplass hvor en kan sitte. Det er ikke naturlig på en gård bare å sitte rolig bak en skjermvegg på en uteplass. At det ikke er lovbestemt krav om bedre forhold betyr ikke at Vegvesenet ikke har anledning til å la folk få bedre forhold. På E6, ved grensen mellom Ski og Oppegård, ble det tunnel. De hadde ikke krav på tunnel, men pga. politisk press fikk de allikevel tunnel. I E18-tilfellet dreier deg seg nå om støyskjerming av veien, ikke tunnel, og det er selvfølgelig en helt annen kostnad anleggsmessig og driftsmessig. Gården ligger an til å måtte avgi veldig mye jord til motorveianlegget, og retningen på veien og terrenget er slik at støyen brer seg veldig, og i tillegg kommer området inneklemt mellom dagens E18 og ny E18. Ut fra en helhetsvurdering må Vegvesenet pålegges å sette opp støyskjerming langs veien, det er det som er effektiv støyskjerming. Det er snakk om en vei som medfører støyplager for generasjon etter generasjon, veien er jo ment å ligge der «for alltid», jorda vil jo uansett være borte. Det er ikke alt som er belastende med en slik vei over eiendommen det er mulig å gjøre noe med, men støyen er det faktisk mulig å gjøre noe med ved å sette opp støyskjermer langs veien over eiendommen. Man sparer veldig mye penger ved å ikke anlegge driftsveien (som nevnt tidligere). Bruk heller pengene på støyskjerming! Men kravet om støyskjerming gjelder uansett om det skulle bli avgivelse av jord til driftsvei eller ikke. Om det allikevel skulle bli tatt mye areal til en driftsvei, må jo plasseringen av skjermveggen være der hvor det blir best støydemping, enten det er mellom motorvei og driftsvei eller på nordsiden av driftsveien. Så mye gården blir preget av motorveien, både med avgivelse av areal, trolig også tvangsavskoging i nærheten av motorveien (merket gammel granskog på kart), og stigningen i terrenget som gir økt støy, er det virkelig på 4

5 sin plass å sørge for at støy dempes så langt det er mulig med støyskjermer ved motorveien, slik at det gule området på kartet blir vesentlig mindre. 3. Ved oppfyllelse av punkt 2 vil det bli langt mindre støy ved boligbebyggelse, det kan være at støyen da får så liten utbredelse at man sparer inn på tiltak på bebyggelse. Men om det skulle bli slik at noen bolighus fortsatt kommer i støysone, så medfører jo det at boligene blir tettere for å skjerme mot støy. Tettere hus kan være uheldig med tanke på radongass, da konsentrasjon av radongass lett kan øke med tettere hus. Det ser ut til at det er et problem som ikke er omtalt. Selv om lokal utbedring mot støy er frivillig, skal ikke folk måtte velge mellom økt nivå av helsefarlig radongass eller mindre støy (som også er helsebelastende). Dersom nivået av radongass øker på grunn av tetting hus for å skjerme mot støy, og det er over den anbefalt maksgrense for boliger, så må tiltak mot radongass dekkes av Vegvesenet, siden det er en konsekvens av tetting av hus for skjerming mot støy. Bruker man skjerming ved støykilden i stedet, og boliger med det kommer på lavere støynivå enn gylt område, slipper Vegvesenet å tenke på den delen. Det vil jo også være behov for mindre omfattende lokale tiltak om støyen bare er så vidt innenfor gult område enn om det ligger langt innen for grensen for gult område. 4. Deponi 8. Det er skog der, bl.a. en gammel granskog registrert av biolog. Deponi der er sterkt uønsket, og bes tatt ut av planen. Eller i det minste at det tas inn en bestemmelse om at området ikke kan tas i bruk til deponi om det er plass på andre deponier. Ved forespørsel på et møte i Ski ble det spurt om hvor mye kapasitet det var på deponier totalt, om det var nok til at man hadde noe å velge blant. Da ble det svart at det var nok deponomikapasitet uten deponi der. Det er vel kommet fram i merknadsbehandlingen at det er noe usikkerhet rundt det, men man kan bestemme at det ikke skal brukes til deponi dersom det er plass andre steder. Det har blitt kjent at det er noen som ønsker deponi også, de får få mest mulig. Om man ikke lykkes med å fjerne det som mulig deponi får det kun være reserve, hvor andre deponier prioriteres. 5

6 Om det allikevel skulle bli tatt i bruk som deponi, må prinsippet være at hellingen ikke skal være brattere enn anbefalt, som er 1:10. Det er en grunn til at anbefalingen er 1:10. I deponirapporten er det lagt opp til 1:8, det er altså brattere enn anbefalt. Det jobbes å få ned både ulykker i jordbruket og avrenning fra jordbruket. Det er bonden som får problemene om deponiet lages brattere enn anbefalt. Det må vedtas at deponier ikke skal lages brattere enn anbefalt (anbefalt maks. 1:10) om ikke grunneier selv aksepterer at det blir brattere. På Nordre Grytland er det jo tegnet inn deponier på del av eiendommen hvor det er slett eller lav stigning, og det må unngås at det blir brattere enn det anbefalte 1:10 om det allikevel skulle bli deponi der. 5. Deponi 2.2. Det er uønsket med deponi på den delen som tilhører gården, men deponi 8 er verre. På deponi 2.2. er det tegnet inn deponi delvis på dyrket mark. Det vil jo si dårligere avlinger i årevis, og at det kanskje er den beste jorda som blir tildekket. I tillegg får en jo jordpakking under arbeidet, det ødelegger strukturen i jorda. Den dyrkede marka ligger inntil et område hvor det nylig har vært løvskog (bruksnr. 2), og løvskog gjennom mange år må en regne med at gir god jord også der. Det går enn bekk i området, å fylle opp der kan gi store problemer på lang sikt. Det er betydelig fare for at det blir store problemer på et tidspunkt, når Vegvesenet for lengst har overlatt ansvaret til gårdbruker. Selv om rør kan vare lenge, må det påregnes problemer også med det på lengre sikt, og hvem skal ordne opp når det blir problemer langt nedi bakken pga. menneskelig endring av det naturgitte terrenget i regi av Statens vegvesen? Ifølge merknaden fra Vegvesenet er det grunneier som må ordne opp i det som måtte komme av problemer. Det er ikke akseptabelt. Dersom det blir godkjent at Vegvesenet får fylle opp over bekken ved å legge bekken i rør etc. langt nedi jorda, så må det tinglyses at Vegvesenet må ha vedlikeholdsansvaret. Ellers kan det bli veldig vått på det nedre arealet (altså det som ligger nærmest dagens E18) når tilstanden på rørene ikke lenger er som da det var nytt. Ski kommune har selv erfaring med at også rør som ventes å vare lenge må skiftes ut, det er jo et stort arbeid på gang i kommunen med bytting av rør. Men der blir kostnadene spredd på et stort fellesskap, slik er det ikke på deponiet om ansvaret ikke 6

7 pålegges Vegvesenet på varig basis gjennom en tinglysing. Om Vegvesenet trekker seg ut av prosjektet og lar det være opp til grunneier å ordne opp i de langsiktige problemene som må ventes om en legger bekken i rør eller på en annen måte fyller den igjen, slik det går fram av merknadsbehandlingen, er urimelig. Om det fylles opp over bekken må det tinglyses at Statens Vegvesenet får vedlikeholdsansvaret på varig basis. Det kan bli så kostbart å ordne opp i, og store problemer for en grunneier med for våt jord om det ikke gjøres noe, at det ansvaret må påligge Vegvesenet om de fyller over bekken. 5. desember 2016 Leif Grimsrud (grunneier) Jan Grimsrud Berit Grimsrud 7