Høring - Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen

Transkript

1 Utvikling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Høring - Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Rådmannens forslag til innstilling 1. Bystyret vedtar høringsuttalelsen vedlagt saken. 2. Bystyret anbefaler nasjonale myndigheter å videreutvikle og realisere alternativ 3a. 3. Bystyret viser til høringsuttalelse om Landsverneplan for Forsvaret fase II, og anmoder nasjonale myndigheter om å se denne prosessen i sammenheng med etablering av et nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen. 4. Bystyret er positivt innstilt til at Bodø kommune går i dialog med relevante aktører og nasjonale myndigheter om fremtidig eierskap til Anlegg Bystyre ber rådmannen vurdere bevaring/vern av Anlegg 96, etter plan- og bygningsloven, i forbindelse med ny kommuneplanens arealdel. 6. Bystyret ber rådmannen om å gå i dialog, sammen med Nordland fylkeskommune og Norsk Luftfartsmuseum, med Forsvarsbygg om tiltak for å hindre videre forfall av Anlegg Bystyret viser til Forsvarssjefens varslede utredning av Forsvarets museer, og vil påpeke viktigheten av Luftforsvarsmuseet nærhet i forbindelse med Norsk Luftfartsmuseum og fremtidig nasjonalt museum for kald krig historie, lokalisert i Bodø. Sammendrag På oppdrag fra Kulturdepartementet har OPAK AS og Expology AS gjennomført en uavhengig utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen. Utredningen viser at det er behov for å øke kunnskapen i samfunnet om den kalde krigen. Det er med bakgrunn i dette vurdert at det bør være et samfunnsmål å øke kunnskapen om den kalde krigen for kommende generasjoner, som legger til rette for å forstå den verden vi lever i og hvorfor kald krig kan oppstå og hvordan den kan avspennes.

2 Det er gjennomført en kvalitativt og kvantitativ vurdering av 4 alternative konsepter, alle med lokalisering i Bodø. Andre lokaliseringer har vært vurdert, men utreder har i samråd med oppdragsgiver funnet at Bodø er en best egnet lokalisering for et nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen. Alternativ 3b et mindre tilbygg/nybygg til Norsk Luftfartsmuseum (NLM), med en distribuert formidling ved kulturminner andre steder i landet, vurderes best mht. prissatte konsekvenser. Alternativ 3a en nedjuster bruk av Anlegg 96 også med en distribuert formidling som aktiviserer kulturminner rundt om i landet, vurderes best mht. ikke-prissatte konsekvenser. Utredningen peker på viktigheten av autentisiteten og potensialet for formidling i Anlegg 96, og at attraksjonskraften og interessen lokalt, nasjonalt og internasjonalt vil være vesentlig sterkere ved bruk av anlegget som formidlingsarena. Rådmannen vurderer alternativ 3a som den beste løsningen og råder bystyret til å anbefale sentrale myndigheter om å utvikle og realisere dette konseptet. Saken tar også for seg andre forhold av betydning for fremdrift i spørsmålet om fremtiden for Anlegg 96, herunder fremtidig eierskap, bevaring/fredning og varslet utredning av ny struktur Forsvarets museer. Saksopplysninger Bakgrunn På oppdrag fra Kulturdepartementet har OPAK AS og Expology AS gjennomført en uavhengig utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen. Oppdraget er initiert i samarbeid med Forsvarsdepartementet (FD) og Klima- og Miljødepartementet (KLD.) I mandatet for oppdraget ble utreder bedt om å legge til grunn en helhetlig tilnærming til temaet og at utredningen skulle gjøre rede for: - Historie- og museumsfaglig tilnærming - Organisatorisk løsning - Investeringskostnader og driftskonsekvenser Utreder skulle vurdere minst tre alternative plasserings- og driftsløsninger for det ferdige utstillingsprosjektet, herunder en vurdering av de to skisserte lokaliseringsalternativene for prosjektet Isfronten, særlig med tanke på museumsfaglige og kostnadsmessige aspekter. I tillegg skulle det presenteres et tredje alternativ for prosjektet med et langt mer moderat kostnadsnivå. Det tredje formidlingskonseptet om den kalde krigen skulle ikke medføre større investeringskostnader. I utredningen er det presentert 4 alternativer. Utreder skulle i tillegg til å vurdere de objekter og historier som kan fremvises og fortelles gjennom en museal formidlingsarena, utrede en løsning som utbrer kunnskap om faste fysiske kulturminner med tilknytning til den kalde krigen. KUD vektla at det er behov for en felles formidlingsplattform for de museale og de faste fysiske kulturminnene og henviste til det pågående arbeidet med bl.a. Landsverneplan for Forsvaret fase II. Landsverneplan fase II omfatter bygninger og anlegg bygget i perioden , og er å anse

3 som et supplement til Landsverneplan for Forsvaret, ferdigstilt i år I LVP II er det tatt sikte på å kartlegge og vurdere alle anlegg fra alle forsvarsgrener i perioden I PS 2/2015 høringsuttalelse til LVP II anbefalte bystyret en fredning etter kulturminneloven. Fylkesrådet og Fylkestinget i Nordland og Norsk luftfartsmuseum har også vedtatt tilsvarende anbefalinger. Dette ble ikke imøtekommet av Forsvarsbygg som har levert sitt forslag til FD, hvor det nå ligger til behandling. For å forankre utredningen ble det nedsatt en referansegruppe med representanter fra Forsvarets museer, Forsvarsbygg, Riksantikvaren, Norsk Kulturråd, Norsk Luftfartsmuseum og uavhengig museumsfaglig ekspertise. Det ble også etablert en koordineringsgruppe bestående av representanter fra FD, KUD og KLD, som har fulgt utredningsarbeidet. I RS 3/2016 «2. halvårsrapport Ny by ny flyplass» orienterte rådmannen bystyret om at Bodø kommune ved prosjektet og kulturkontoret har hatt møter med utreder og gitt innspill til arbeidet. Rådmannen orienterte også bystyret om at Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Luftfartsmuseet har nedsatt en administrativ arbeidsgruppe til vurdere mulighetene som ligger i Anlegg 96, driftsmodeller, konsepter for bevaring m.m. I denne saken fremgår anbefalinger som et resultat av dette arbeidet. LVP II og Anlegg 96 har også vært et tema Bodø kommune har tatt opp under møter i Koordineringsforum for Bodø lufthavn. Ordføreren og fylkesråd for kultur- miljø og folkehelse ba i brev, datert , om møte med KUD og FD for å følge opp LVP II og diskutere fremtiden for Anlegg 96. Departementene var positive til et slikt møte, men ville avvente høringen om utredningen om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen. Forhold til planverk I Kommuneplan «Strategisk samfunnsdel Bodø 2030» har Bodø vedtatt som visjon: «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Dette viser at Bodø har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen som byen har hatt gjennom flere tiår. Det er i samsvar med både visjon og hovedmål om å bidra til at forsvarets betydning for Bodø kan tas vare på og gjøres tilgjengelig for publikum, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I strategisk samfunnsdel et det vedtatt et mål om at: «Bodø er et attraktivt reisemål og møtested». Bodø har en viktig jobb å gjøre med å tilrettelegge best mulig for besøkende og turister, både med hensyn til god infrastruktur, aktive opplevelser og et urbant sentrum. Å tilby gode opplevelser og godt vertskap kan gi positiv effekt på de besøkende som gjør at de sitter igjen med gode minner og et ønske om å komme tilbake til Bodø». I Masterplanen for reiseliv «Bodø som reisemål mot 2025: Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse», er en av hovedstrategiene å «posisjonere en attraktiv by i en opplevelsesrik region». Norsk Luftfartsmuseum trekkes frem blant annet for sine planer om å åpne en ny basisutstilling om norsk sivilluftfartshistorie, høsten Utstillingen skal være fremtidsrettet og opplevelsesbasert, og vil ta besøkende med på en inspirerende og læreriktur gjennom historien. Videre påpekes det at Norsk Luftfartsmuseum bygger opp nye attraksjoner i internasjonal klasse som vil utvide Bodøs potensiale som destinasjon. I kommuneplanens arealdel er det aktuell området regulert til «Lufthavn nåværende.»

4 Forhold til lovverk Fredning etter kulturminneloven Kulturminneloven ( nr. 50) har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Loven definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» Kulturminneloven gir hjemmel for å verne kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Etter kulturminnelovens 15 er det departementet som har myndighet til å frede byggverk og anlegg av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Denne myndigheten er delegert til Riksantikvaren. I fredningsvedtaket kan Riksantikvaren forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Hvis det ikke er gitt andre regler i fredningsvedtaket, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse fra Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Bevaring etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven ( nr. 71) har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planer etter plan- og bygningsloven skal blant annet sikre vern av verdifulle kulturmiljøer. Ved planlegging etter plan- og bygningsloven er kulturminnemyndighetene (Sametinget og Fylkeskommunen) alltid høringspart, og begge har innsigelsesrett når det gjelder ivaretakelse av hensynet til kulturminner. I planer etter plan- og bygningsloven kan det fastsettes såkalte hensynssoner. Både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner kan det fastsettes hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. I reguleringsplaner kan arealer reguleres til område for vern av kulturmiljø eller kulturminne. Myndigheten for å vedta reguleringsplaner ligger til bystyret. Gjennom plan- og bygningsloven gis kommunene mulighet til å verne kulturminner etter plan- og bygningsloven. Hensikten med en reguleringsplan er imidlertid ikke utelukkende å verne eller bevare. Plan- og bygningsloven er en såkalt sektorovergripende lov, mens kulturminneloven er en sektorlov/særlov. Når det er tale om vern av et kulturminne, er det derfor kulturminneloven som er tenkt benyttet for å ivareta det faghensynet. At plan- og bygningsloven inneholder mulighet for å regulere til bevaring, er nødvendig for å sikre at kulturminnehensynet i situasjoner hvor det er nødvendig, kan tillegges avgjørende vekt gjennom i forhold til utbyggingsformål eller andre arealbruksformål. Vurderinger Behov I rapporten er det foretatt en grundig behovsanalyse for et konsept for formidling av historien om den kalde krigen. Analysen har bl.a. vurdert historisk begrunnelse, eksisterende formidlingstilbud i Norge og Norden, ulike sektor og interessentbehov, etterspørselsbehov m.m. Behovsanalysen er oppsummert i understående tabell. Det prosjektutløsende behovet er det det mest vesentlige

5 behovet, som er å etablere en formidling som bidrar til økt kunnskap og forståelse om den kalde krigen. Mål Samfunnsmålet er den overordnede begrunnelsen for prosjektet, og det langsiktige målet prosjektet er ment å bidra til. I rapporten er følgende samfunnsmål definert: Økt kunnskap om Den kalde krigen for kommende generasjoner som legger til rette for å forstå den komplekse verden vi lever i og hvorfor en kald krig kan oppstå og hvordan den kan avspennes. Avledet fra det overordnende samfunnsmålet er følgende effektmål definert: Krav Rapporten har lagt følgende absolutte krav til grunn for vurdering av formidlingskonseptene: Det skal være en fysisk formidlingsarena ved hovedlokasjon, minimum kvm BTA. Det skal ikke opprettes nye museumsinstitusjoner.

6 Rapporten presenterer også noe bør-krav. Disse er utarbeidet med bakgrunn i mål- og behovsvurderingene. Kravene er satt i prioritert rekkefølge. Bør-kravene benyttes som kvalitative vurderingskriterier i analysen av ikke-prissatte konsekvenser. - V1: Det høyest prioriterte kravet er økt kunnskap om kald krig for skoleungdom og unge voksne. Det er valgt å fokusere sterkest på dagens unge som ikke har opplevd kald krig, og derfor har et behov for å få økt kunnskap om vår nære historie. Det understrekes at det samtidig er viktig å fokusere på den generasjonen som har opplevd kald krig, både for deres interesse for en kald krig formidling og for å bidra til økt kunnskapsdeling for unge voksne. - V2: Det er identifisert et behov for å tilrettelegge for samarbeid og synergier mellom aktører i et bredt nettverk. Kravet vurderer hvor godt de ulike alternativene tilrettelegger for dette. - V3: Vurderer hvor godt de ulike alternativene bidrar til å skape beretninger og sikrer en dagsaktuell og attraktiv formidling. I tillegg hvor godt formidlingen når et bredt publikum. - V4: Vurderer hvor godt alternativene tilrettelegger for å belyse kald krig fra både et sivilt og et forsvarsmessig perspektiv. - V5: Vurderer hvor godt alternativene bidrar til å formidle og aktivisere et utvalg av bevaringsverdige kulturminner. Dette henger sammen med behovet for en distribuert formidling rundt om i landet. - V6: Vurderer hvordan alternativene bidra til lokal verdiskapning, gjennom å sette stedene på kartet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Alternativer I rapporten er 4 alternativer utredet. To av disse er de opprinnelige Isfronten-prosjektene. Alternativ 1a/b Isfronten I: tilbygg/del av opplevelsessenter Alternativ 2 Isfronten II: Anlegg 96 Alternativ 3a Anlegg 96, nedskalert Alternativ 3b Mindre nybygg/tilbygg ved NLM Isfronten Kald Krig Opplevelser er Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseets samarbeidsprosjekt om den kalde krigen og dens betydning for fremveksten av det moderne Norge.

7 Alternativ 1 a/b: Isfronten var først planlagt som et enkelt tilbygg til NLM, deretter tenkt som del av et opplevelsessenter. Tilbygget eller delen av opplevelsessenteret var planlagt etablert som en arena for helhetlig formidling av kald krig. Tilbygg er ikke lenger aktuelt, dermed er det kun muligheten som en del av et opplevelsessenter som er vurdert. Alternativ 2: En utstilling om kald krig, samfunn og sikkerhet i nord, i Anlegg 96. Formålet med utstillingen er å formidle av utviklingen av Norge både sivilt og militært, med særlig fokus på Nord-Norge, i en autentisk kulturminnearena. Alternativ 3a: I alternativ 3a er det utredet å etablere et nav for kald krig-formidling ved NLM i Bodø med en koordinerende rolle for en distribuert formidling rundt om i landet med nettverk med tilhørende satellitter. Anlegg 96 vil rehabiliteres og utvikles som formidlingsarena med helhetlig kald krigformidling. Det er i dette alternativet lagt til grunn et nedskalert alternativ til utstilling der man kun tar i bruk halvparten av fjellanleggets gulvareal (ca kvadratmeter.) Overflødig areal i Anlegg 96 kan brukes av andre museer til magasin eller andre alternativt formål, herunder også kommersielle. Nordlandsmuseet har vist interesse for etablering av et felles magasin i Anlegg 96. Museet har i dag fjernmagasiner flere steder, men disse er av høyst varierende kvalitet. Nordlandsmuseet har estimert et foreløpig behov for ca kvadratmeter magasinplass. Alternativ 3b: I alternativ 3b er det det utredet å etablere et nav for kald krig-formidling ved NLM i Bodø med en koordinerende rolle for en distribuert formidling rundt om i landet, og en formidlingsarena med helhetlig kald krig-formidling ved NLM. Minimumsareal for formidling på kvm som løses i et tilbygg eller frittstående nybygg i tilknytning til det eksisterende museumsbygget. Formidlingsmål Det er identifisert og definert følgende mål for formidlingskonsept for kald krig: Skape forståelse for årsaker til og virkninger av kald krig og konflikter for å forstå den verden vi lever i med stadig skiftende allianser og politisk/ideologisk polarisering. Formidlingen skal utfordre våre holdninger, fordommer og perspektiver. Formidle fortellinger og skape beretninger som har relevans for dagens publikum, ikke minst de som ikke opplevde den historiske kalde krigen. Første og annen verdenskrig er hendelser i vår historie som hadde så stor påvirkning på vår kultur og våre liv at de blir markert, formidlet og dramatisert gjentagende ganger. Den kalde krigen er i større grad en mer underliggende faktor i samfunnet, og har derfor ikke fått den samme selvfølgelige plassen som formidling av hendelser og kulturminner fra ulike kriger. Verdien av å se på samfunnsutviklingen, kulturen og hvordan den kalde krigen påvirket og påvirker våre liv kan på mange måter være vel så relevant for oss i dag som formidlingen av krigsminnene fra verdenskrigene. Dette for å forstå den komplekse verden vi lever og forstå hvorfor en kald krig kan oppstå.

8 I rapporten er det utredet formidlingskonsepter hvor det er gjort vurderinger knyttet til bruk av fysiske kulturminner eller ikke, målgrupper, gjenbesøk, distribuert formidling til skolen, formidlingsperspektiver m.m. Dette omtales ikke nærmere i saken og henvises til rapporten for videre lesning. Arbeidet er imidlertid et godt grunnlag for den videre utviklingen av et solid formidlingskonsept. Prissatte konsekvenser kvantitativ vurdering: I rapporten er det utredet investeringsbehov og driftskostnader for de ulike alternativene. Investeringskostnadene fremgår i understående tabell. Understående tabell viser kostnader for utvikling av utstilling og formidling:

9 Følgende kostnader er lagt til grunn for årlig driftskostnader knyttet til drift av utstillinger: Ikke prissatte konsekvenser kvalitativ vurdering: Den kvalitative analysen er, som nevnte i det foregående, gjennomført og vurdert opp mot børkravene til konseptet.

10 I følgende tabell er alternativene sammenstilt med både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Alternativ 3b har lavest levetidskostnader (nåverdi), og rangeres høyest for prissatte konsekvenser. Alternativ 3b har minst areal og dermed lavere investerings- og driftskostnader enn de øvrige alternativene, men på grunn av konseptet med distribuert formidling rundt om i landet er kostnadene til sum FDV og driftskostnader utstilling høye. Alternativ 3a vurderes som det beste alternativet i den kvalitative vurderingen. Alternativet scorer best i alle vurderingskriterier. Alternativ 3b vurderes som det nest beste alternativet i den kvalitative vurderingen. Alternativet vurderes som like godt som alternativ 3a på de to viktigste vurderingskriteriene, men vurderes som noe svakere enn alternativ 3a på vurderingskriterium tre da bruk av Anlegg 96 i alternativ 3a vurderes å ha større potensial for å skape en autentisk formidling. Alternativ 3b vurderes som like godt eller bedre enn alternativ 2 på de viktigste kriteriene. Alternativ 2 vurderes som det tredje beste alternativet i den kvalitative vurderingen. Alternativet vurderes likt som alternativ 3b på vurderingskriterium 3, men vurderes som svakere på de øvrige viktigste kriteriene. Alternativ 1 vurderes som det svakeste alternativet i den kvalitative vurderingen. Alternativet scorer svakest på alle vurderingskriterier. I mandatet for utredning ble en helhetlig tilnærming til temaet vektlagt. Målene for utredningen var å vurdere, historie- og museumsfaglig forhold, organisatorisk løsninger, investeringskostnader og driftskonsekvenser. Utredning har løst oppgaven på en relativt god måte, men det er behov for å peke på noen svakheter. Alternativ 3b er drevet av oppdragsgivers krav om et alternativ med langt mer moderat kostnadsnivå, særlig mht. investering. Alternativet har under en ¼ av arealet til alt. 3a og skårer derfor naturligvis lavt på prissatte konsekvenser, men dette synes imidlertid ikke å ha gitt betydelig utslag i den kvalitative vurderingen. Rapporten legger til grunn et absolutt krav om minimum 1000 kvm. BTA. Dette oppgis som en nedre grense for hva som er tilfredsstillende for en utstilling som skal formidle kald krig. Kravet må forstås som en kritisk grense for hva som er kvalitativ «forsvarlig.» Ut fra en slik logikk synes det åpenbart at en reduksjon i størrelse fra 4500 kvm. til 1000 kvm., burde gi utslag på flere kvalitativt kriterier enn V3, V5 og V6. Dersom det legges til grunn antall kvadratmeter har betydning for kvaliteten og at grunnflaten skal være tilnærmet den samme, og slik gjøre alternativene innholdsmessig mer sammenlignbar, vil naturligvis dette slå betydelig ut for vurderingen av prissatte konsekvenser for alt. 3b. I en slikt perspektiv fremstår alt. 3b mer som en teoretisk konstruksjon enn et reelt fullgodt alternativ for et nasjonalt senter for formidlingen av historie om kald krig.

11 Oppdragsgiver har slått fast at Bodø er den mest egnede lokalisering av en senter for formidling av historien om den kalde krigen. I den kvalitative vurderingens kriterium nummer 6 «Etablering setter stedet på kartet lokalt, nasjonalt og internasjonal, og gjennom det, bidrar til lokal verdiskaping», skårer alt 3a fire av fire, mens alternativ 3b skårer to av fire. Dette kriteriet har en vesentlig samfunnsøkonomisk effekt som ikke er kvantifisert. Bedriftsøkonomisk antas det imidlertid å ha en anslått effekt mht. besøkstall: «Alternativ 2 og 3A. Bruk av anlegg 96 vil skape en helt unik opplevelse som med en aktiv satsning på arrangementer og fornyelse vil kunne etablere langsiktig besøksvekst. Det bør kunne forventes en vekst på 30% fra dagens besøkstall med økt skolebesøk og flere turister.» For alt. 3b antas denne å være 10-20%. Inntektssiden synes imidlertid ikke å være en del av den kvantitative analysen, hverken mht. investering eller drift. Rapporten konstaterer altså at alt. 3a vil best vil sette senteret på kartet nasjonalt og internasjonal, og ha størst attraksjonskraft. Senteret skal fungere som et nav for en distribuert formidling hvor et representativt utvalg av kulturminner rundt om i landet aktiveres. Alt. 3b vil ikke aktivere noe kulturminne og følgelig vil navet i formidlingskonseptet være den eneste delen av nasjonal formidling av kald krig som ikke foregår i et fysisk kulturminne. I LVP II foreslås det at et lignende anlegg på Bardufoss fredes og at Anlegg 96 kun dokumenteres til arkivmessig bevaring. Anlegget på Bardufoss ligger inne på en operativ base vil ikke bli tilgjengelig for publikum. Anlegg 96 er langt mer representativt for den kalde krigen, og derfor mer verneverdig. Anlegg 96 er bygget for å motstå direktetreff av atomvåpen opp til 100 kt., i tillegg til beskyttelse mot kjemiske og biologiske våpen. Som uttrykk for den kalde krigens trusselbilde er Anlegg 96 det mest representative festningsanlegg vi har i Norge. Som eneste fjellanlegg var det en operativ base for en flyskvadron gjennom nesten hele kald krig-perioden. Anlegg 96 vil i fremtiden være tilgjengelig og kunne fungere som en utmerket arena for formidling av historien om den kalde krigen. Det er viktig at nasjonale myndigheter LVP II og utviklingen av et nasjonalt senter for formidling historien om kald krig, i sammenheng. Rapportens alternativ 3a og 3b er utviklet i forbindelse med utredningen, mens alt. 1 og 2 er lagt til grunn slik de forelå og ikke utviklet eller tilpasset på noen måte. Alternativ 3a og 3b kan derfor vurderes å være tilpasset målene og kravene til konseptet. Dette gjør at det er noe ubalanse i de kvalitative og kvantitative analysene. Eksempelvis kunne det vært innarbeidet et tilsvarende konsept for satellittutstilling rundt om i landet for alt. 1 og 2, slik det er for alt. 3a og 3b. Kvantitativt ville dette slått negativt ut, men kvalitativt ville det ytt alternativene mer rettferdighet og gjort analysen mer balansert. I realiteten avskrives disse alternativene målt opp noe av de viktigste kravene til konseptet. I det videre arbeidet bør alt. 3a legges til grunn, og det bør gjennomføres en grundigere utredning av forretningsmodellen med tilhørende bedrifts- og samfunnsøkonomisk analyse. Hindre ytterliggere forfall Nordland fylkeskommune ledet og gjennomførte en teknisk befaring sammen med Bodø kommune, Befaringen ble oppsummert i et notat som er oversendt Forsvarsbygg. Nordland fylkeskommune har er unntatt notatet offentlighet etter Off.lov 13, jf. sikkerhetsloven Notater påpeker at det er avdekket noen utfordringer som det bør treffes snarlige tiltak for å utbedre, før de utvikler seg til å bli mer omfattende og kostnadskrevende. Uavhengig av fremtidig etterbruk av anlegget, vil det være formålstjenlig å stoppe ytterliggere forfall ved å treffe tiltak nå. Det anbefales at Bodø kommune tar en aktiv rolle for å få på plass nødvendige tiltak.

12 Bevaring etter plan og bygningsloven Uavhengig om Anlegg 96 blir nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen, er det et unikt kulturminne som bør bevares og gjøres tilgjengelig for formidling. Da det er stor usikkerhet om anlegget blir aktuelt for fredning etter kulturminneloven, er det tilrådelig å vurdere å vern av anlegget ved rullering av kommuneplanens arealdel. Eierskap og alternativ bruk Spørsmålet om fremtidig eierskap av anlegget er en vesentlig faktor mht. etterbruken og en eventuell fredning av anlegget. Riksantikvaren har påpekt dette ved flere anledninger. Da forsvaret avvikler sin virksomhet skal anlegget etterhvert avhendes. Anlegget er ikke i aktiv bruk i dag, men NLM har lagrer en rekke historiske fly og andre kulturminner. Det foregår sporadiske omvisninger på forespørsel. Bodø kommune og NLM ser på muligheten for å få etablert et lavterskel formidlingstilbud, bestående av mellom 6 og 12 årlige bussturer, med guidet omvisning inne i anlegget. Dersom anlegget ikke blir museum vil dette kunne være en alternativ formidlingsform i fremtiden også, eksempelvis i kombinasjon med åpne visningsmagasin fra andre museer/institusjoner. Anlegget er per nå i teknisk minimumsdrift, dvs. avfukting m.m. Utgiftene til dette forestås av Luftforsvaret. Utredning av Forsvarets museer I Forsvarssjefens (FSJ) fagmilitære råd (FMR) varsles det at FSJ vil utrede å samle alle Forsvarets museer på ett sted, sentral lokalisert. I Bodø kommunes høringsuttalelse, datert , anbefaler Bodø kommune at FD ser Luftfartsmuseets lokalisering i sammenheng med NLMs virksomhet og pågående satsing, Avinors museumsvirksomhet og de synergiene som i dag er faglig og økonomisk, og følgelig opprettholder en helhetlig løsning for luftfartens museale virksomhet. Det er viktig at dette også ses i sammenheng med etablering av nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen, uavhengig hvilket konsept som velges. Konsekvenser Saken har ingen økonomiske, personellmessige, miljømessige konsekvenser for Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling Rapporten viser at det er behov for et nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen. Rapporten er grundig og danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med et nasjonalt formidlingskonsept. Rapporten slår fast at Bodø er den beste egnede lokaliseringen for et nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen. Rapporten slår også fast at bruk av Anlegg 96 er kvalitativt mest egnet for å sikre en god ramme for autentisk formidling av historien om den kalde krigen. Rådmannen anbefaler at Bodø kommune fortsatt har en aktiv rolle og bidrar inn i den videre prosessen.

13 Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør oppvekst og kultur Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Knut Hernes Kommunaldirektør teknisk Saksbehandler: Daniel Bjarmann-Simonsen Trykte vedlegg: Høringsuttalelse til rapport «Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen» Utrykte vedlegg: «Rapport: Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen» (OPAK AS og Expology AS)