Regionalt utviklingsprogram 2012

Transkript

1 Regionalt utviklingsprogram 2012 Handlingsprogram for næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i Hordaland Raud tekst er stikkord/disposisjon/huskeliste. Bergen

2 Forord ved fylkesordføraren. Same funksjon/innhald som i dag, men kortare. Tekst kjem seinare. 2

3 Innhald 1. Kort om Regionalt utviklingsprogram side 4 2. Regionalt næringsforum side 5 3. Andre aktuelle partnarskap side 6 4. Forankring i høve til regionale planar og prosessar side 8 5. Moglegheiter og utfordringar i det regionale næringsutviklingsarbeidet side Visjon, mål og strategiar for regional næringsutvikling i Hordaland side Sektor ar/næringar med særskilt fokus side Energi side Marine næringar side Maritime næringar side Reiseliv side Kulturnæringar side Landbruk side Verktøykasse for regional næringsutvikling side Innovasjon side Entreprenørskap side Næringsretta kompetanse side Internasjonalisering og marknadsorientering side Satsing på lokal samfunnsutvikling side Budsjett for RUP 2012 side Nasjonale og regionale føringar side Budsjettpostane under RUP 2012 side Budsjett Regionalt utviklingsprogram 2012 (RUP budsjett 2012) side Andre næringsretta utviklingsmidlar frå Hordaland fylkeskommune side Regionale partnarar sine verktøy og verkemiddel for næringsutvikling side Vedlegg 3

4 1. Kort om Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram (RUP) er fylkeskommunen sitt handlingsprogram for regional næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i Hordaland. Inntil ny regional næringsplan ligg føre er programmet forankra i Fylkesplan for Hordaland Søknadshandsaming og forvalting av dei økonomiske verkemidla som er lagt direkte inn i Regionalt utviklingsprogram, RUP midlane (sjå Kap 10), er delt mellom Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge (IN) og dei regionale næringsfonda. Fylkeskommunen handsamar prosjekt og søknader av tilretteleggande karakter, medan søknadar om støtte til bedrifter blir handsama av IN. Dei regionale næringsfonda handsamar mindre søknader og søknader av lokal karakter. Prioriteringane og innsatsområda i dette dokumentet (sjå Kap 7, 8 og 9) er styrande for bruken av RUP midlane (Kap. 10). Dei er også retningsgjevande for andre verkemiddel til næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling som fylkeskommunen rår over. I tillegg gir RUP føringar for andre offentlege aktørar sitt arbeid innan næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i fylket. RUP 2012 er revidert i høve til tidlegare år. Utviklingsprogrammet omhandlar framleis primært næringsutvikling, men inkluderer også noko tydlegare andre regionale utfordringar, og då særleg knytt til lokal samfunnsutvikling. Det har vore arbeidd spesielt med å; - tydeleggjere korleis RUP passar inn i høve til fylkeskommunen sine partnarskap og i forhold til andre regionale planar, - gjere omtalen av moglegheiter og utfordringar meir poengtert, - gjere eit tydlegare skilje mellom beskrivinga av innsatsområde for prioriterte næringar og bruk av verkemiddel og verktøy, - tydeleggjere verkemiddelbruken gjennom eit revidert budsjett, - og synleggjere fylkeskommunen sin totale verkemiddelbruk på området. Ei arbeidsgruppe med representantar frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland si landbruksavdeling har arbeidd fram eit forslag. Regionalt Næringsforum (RNF) har kome med innspel i prosessen, og har handsama forslaget frå arbeidsgruppa og kome med si anbefaling til politisk leiing i fylkeskommunen. Deretter har programmet vore handsama av alle sektorutvala før det blei vedtatt av fylkesutvalet (dato blir sett inn når vedtak er gjort). 4

5 2. Regionalt næringsforum Regionalt Næringsforum (RNF) er den regionale partnarskapen som skal bidra til samordna innsats for å fremje næringsutvikling i Hordaland. Målet skal nåast ved utvikling av ei mest mogeleg koordinert og effektiv forvalting av dei offentlege ressursane retta mot næringsutvikling, arbeidsmarknad og utdanning i Hordaland. RNF har ein rådgjevande funksjon overfor politiske organ med ansvar for næringsutvikling, og har mellom anna ansvar for utarbeidinga av RUP. RNF skal også følgje opp arbeidet med RUP og ta initiativ til tiltak for å sikre ei god og treffsikker iverksetting av programmet. Regionalt Næringsforum består av(her kjem det inn bilde av alle). Regionaldirektør Jan Per Styve (leiar) Hordaland fylkeskommune Direktør Nina Broch Mathisen Innovasjon Norge Hordaland Regiondirektør Tom Knudsen NHO Hordaland Regiondirektør Vidar Ulriksen Fiskeridirektoratet Region Vest Ordførar Marit Aksnes Aase Kommunanes Sentralforbund, Hordaland Landbruksdirektør Ole Bakkebø Fylkesmannen i Hordaland Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen Spesialrådgiver Atle Markussen Norges forskingsråd, Hordaland Opplæringsdirektør Svein L. Heggheim Hordaland fylkeskommune LO-sekretær Roger Pilskog LO Hordaland Fylkesdirektør Anne Kverneland Bogsnes NAV Hordaland Næringssjef Elin Sjødin Drange Bergen kommune Næringssjef Mette Nora Sætre Hordaland fylkeskommune Fylkesutvalsmedlem Inge Reidar Kallevåg Hordaland fylkeskommune Fylkesutvalsmedlem Sveinung Valle Hordaland fylkeskommune Sekretariat Arthur K. Arnesen, Regionalavdelinga, Hordaland fylkeskommune 5

6 3. Andre aktuelle partnarskap Hordaland fylkeskommune har ulike samarbeidsavtalar og partnarskap med ei rekke aktørar som arbeider innan regional næringsutvikling. Desse partnarskapa er viktige for gjennomføring av tiltak innan dei prioriterte satsingane i RUP. Innovasjon Norge I 2010 blei fylkeskommunane medeigar i Innovasjon Norge saman med Staten, og fekk til saman 49 % av selskapet. Innovasjon Norge Hordaland har ansvaret for bedriftsretta tiltak og prosjekt som skal gjennomførast gjennom Regionalt Utviklingsprogram, og får delar av RUP midlane til dette. Beløpet blir fastsett i RUP budsjettet (sjå Kap. 10). I det årlege tildelingsbrevet til IN kjem fylkeskommunen med nærare retningslinjer for forvalting av midlane. Fylkesmannen si Landbruksavdeling Fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeider nært om næringsutvikling i landbrukssektoren, med basis i jordbruk, skogbruk og tilknytte næringar som til dømes matproduksjon og bioenergi. I tillegg er det eit samarbeid innan reiseliv. Partnarskap for lokal samfunnsutvikling I tillegg til det tosidige samarbeidet nemnt over, har Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland danna ein regional partnarskap kor ein samarbeider om fleire satsingar innanfor lokal samfunnsutvikling. Dei viktigaste er: o LUK Lokal samfunnsutvikling i kommunane o LivOGLyst satsinga o Kommuneprosjektet - Entreprenørskap og lokal næringsutvikling o Nettstaden Kom-an.no Desse satsingane er nærare omtalt i Kap 9. Business Region Bergen (BRB) Fylkeskommunen gjekk i juni 2007 inn som medeigar i BRB og eig 1/3 del av aksjane. Som ein del av avtalen med dei andre eigarane løyver fylkeskommunen årleg ca 5 mill kr til BRB, der halvparten er tilskot til drift og resten prosjektmidlar. Det ligg til grunn at prosjektmidlane skal rettast mot utviklingsprosjekt forankra i Strategisk næringsplan for Bergensregionen Prosjektmidlane skal også medverke til å løyse dei prioriterte utfordringane i RUP. Regionråda og regionale næringsfond Hordaland fylkeskommune og regionråda har inngått partnarskapsavtalar som har som mål å styrka det regionale næringsutviklingsarbeidet i regionen. Regionråda skal som ein del av sitt virke driva rådgjeving, rettleiing og informasjonsarbeid mot bedrifter og etablerarar, og medverke til prosjekt- og utviklingsarbeid i regionen. Fylkeskommunen gjer tilskot (vel 1,9 mill kr i 2012) til regionane for å gjere dette arbeidet, koordinerer arbeidet og medverkar til erfaringsutveksling mellom regionane. Regionråd i Hordaland med partnarskapsavtale. Osterfjord Næringssamarbeid Regionrådet Nordhordland IKS Gode Sirklar AS Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Hardangerrådet Aurland Vik - Voss Samarbeidsråd Alle regionråda med partnarskapsavtalar får også årleg tilført midlar til eit regionalt næringsfond. I tillegg får også Bjørnefjordsregionen midlar til regionalt næringsfond. Ramma blir fastsett i RUP og går fram av budsjettet i Kap 10. Midlane skal nyttast til mindre regionale utviklingstiltak og prosjekt og er søkbare for etablerarar, bedrifter og regionale utviklingsaktørar. Nærare retningslinjer for bruk og rapportering av desse midla blir gitt i dei årlege tildelingsbreva. SIVA 6

7 SIVA og Hordaland fylkeskommune har ein partnarskapsavtale som beskriv samarbeidsområde og tema. Ein skal samarbeide om utvikling av innovasjonsmiljø og om utvikling av fleire næringshagar og inkubatorar. Inkludert i dette er samarbeid om prosjekt som Inunet og Kvinnovasjon. Som ein del av samarbeidet bruker Hordaland fylkeskommune RUP midlar til å støtte drifta av næringshagar og inkubatorar. Norges forskningsråd Norges forskingsråd inngjekk avtale om styrke samarbeid i 2004, med formål å fremje innovasjon og auka verdiskapinga i Hordaland. Avtalen dannar grunnlaget for forskningsrådet sin representant i Hordaland. Det er også tett samarbeid med forskningsrådet gjennom arbeidet med regionalt forskingsfond. Andre bransjeretta partnarskap. Fylkeskommunen deltek også i ulike bransjeretta partnarskap/bransjeorganisasjonar innanfor dei prioriterte sektorane. Dei viktigaste er: Fiskeriforum Vest - ein regional marin næringsorganisasjon som har som si viktigaste rolle å bidra til kompetansebasert næringsutvikling og styrka samhandling Forum reiseliv - ein møtestad for reiselivsnæringa i Hordaland i regi av Hordaland fylkeskommune Maritim ressursgruppe, - ein møtestad for maritim bransje i Bergensregionen i regi av Maritimt forum for Bergensregionen og Bergen Næringsråd. HOG Energi - ein medlemsorganisasjon som har som mål å ivareta Hordaland sine samla interesser innanfor energisektoren. Manøver - ein møteplass for kulturnæringane i Hordaland i regi av Design Region Bergen. 7

8 4. Forankring i høve til regionale planar og prosessar I arbeidet med regionalt utviklingsprogram har det vore sett på prioriteringar og satsingsområde i andre regionale planar. Det har også vore fokus på relevante regionale planar som er under utarbeiding. Det blir lagt til grunn at dette blir handsama grundigare i den nye regionale næringsplanen når den ligg føre i Regional Næringsplan Hordaland fylkeskommune har starta arbeidet med ein ny Regional næringsplan for Hordaland Næringsplanen skal tydeleg syna kva utfordringar fylket står ovanfor i næringsutviklingsarbeidet, og kva strategiar som er relevante for å møte desse utfordringane. Regionalt utviklingsprogram vil då bli næringsplanen sitt handlingsprogram, og på den måten knytte saman dei langsiktige føringane i næringsplanen med meir kortsiktige prioriteringar i ein årleg RUP. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland blei vedtatt i 2010, og viser korleis fylket vil møte klimautfordringane. Klimaplanen har mål for utslepp av klimagassar, for energibruk og for klimatilpassing. Tema i planen er klimaendringar og klimagassutslepp, samarbeid og verkemidlar, energi, forbruk og avfall, bygningar, arealbruk og transport, næringsliv, teknologi og klimautfordringar og klimatilpassing. Både måla i planen og fleire tema har direkte relevans for regional næringsutvikling. Konkrete tiltak knytt til klimaplanen er omtala i ein eigen handlingsplan. Regional Transportplan for Hordaland Handlingsprogram for fylkesvegnettet er programmet som i dag legg rammene for investeringar, drift og vedlikehald på fylkesvegnettet. Regional Transportplan for Hordaland er under arbeid. Planen vil byggje på og erstatte Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i Hordaland Sjølv om det ikkje er nokon direkte samanheng mellom Regional transportplan og Regional næringsplan og RUP, er gode transporttilbod ein av dei viktigaste føresetnadene for å sikra god næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i alle delar av fylket. Strategisk næringsplan for Bergensregionen Strategisk næringsplan for Bergensregionen er den overorda planen for næringsutvikling for dei 20 kommunane som er med i BRB. Hordaland fylkeskommune vedtok planen i Det er difor naturleg å sjå utvikling av nye nærings- og handlingsplanar på fylkesnivå i samanheng med denne. Strategisk næringsplan for Bergensregionen tar utgangspunkt i dei prioriterte næringane i regionen, og fokus er sett på område som eigarkommunane kan gjera noko med. Prioriterte næringar Fokusområde Energinæringar Infrastruktur Maritime næringar Næringsvennleg offentleg sektor Marine næringar Marknadsføring Oppleving, kultur og reiseliv Internasjonalisering Media og kulturbasert næringsliv Kompetanseutvikling Innovasjon og entreprenørskap Klima og miljø Det er stor grad av samsvar mellom prioriterte næringar og fokusområde i denne planen og dei prioriteringane som er gjort i RUP. Regional forskingsstrategi Fylkestinget har vedtatt ein eigen Regional forskingsstrategi for Hordaland. Denne gir m.a. føringar for arbeidet med Regionalt forskingsfond for Vestlandet. Hovudmålet med strategien er - Auka forskingsinnsats innan prioriterte næringar og særleg utvalde offentlege utviklingsoppgåver - Styrke samarbeidet mellom forskingsmiljøa og næringsliv/offentleg sektor i Hordaland 8

9 Regionalt forskingsfond Vestlandet sine prioriterte forskingstema byggjer opp under fleire av prioriteringane og innsatsområde i Regionalt utviklingsprogram. Hordaland har fleire store og tunge forskingsmiljø, og det blir kvart år samla investert store økonomiske midlar i forsking her i fylket. Regionalt utviklingsprogram skal m.a. vere eit verktøy for å medverke til å føre forskingsresultat vidare til verdiskaping gjennom innovasjon og bedriftsutvikling. Andre planar og prosessar I tillegg til ovannemnte planar er det fleire sektorspesifikke planar og strategiar som inngår i arbeidet med RUP. Dei viktigaste er: Fylkesdelplan for små vasskraftverk Fylkesdelplan for vindkraft Reiselivsstrategi for Hordaland RULL- strategi for forvaltning av midlar til rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Hordaland for Kulturelt utviklingsprogram (KUP) Næringshagar i Hordaland strategi Hordaland fylkeskommune Det internasjonale arbeidet i Hordaland fylkeskommune - Strategi Regional strategi for landbruket i Hordaland Desse planane og strategiane er kommenterte i Kap 7 og Kap 8 der det er aktuelt. 9

10 5. Moglegheiter og utfordringar i det regionale næringsutviklingsarbeidet. Ein viktig del av arbeidet med ny regional næringsplan for Hordaland vil vere å gjennomføre analysar av status, av moglegheiter og utfordringar, og av utviklingstrendar. Det har difor ikkje vore naturleg å sette i gang eit omfattande analysearbeid i samband med utarbeiding av RUP For 2012 er nokre langsiktige utviklingstrekk og utfordringar frå tidlegare vidareført. I tillegg er det fokusert på kva som er dei kortsiktige utfordringane for Dette avsnittet med kulepunkta vil bli supplert med funn frå Næringsbarometeret når det blir publisert i februar Arbeidskraft NAV forventar uendra eller litt høgare arbeidsløyse i 2012, noko som inneber stram arbeidsmarknad også i Store negative utslag av finansuroa kan endra dette biletet. Det er forventa nye jobbar innan helse, pleie og omsorg, bygg og anlegg og den delen av industrien som leverer til oljesektoren. Svak vekst internasjonalt vil føre til svakare utvikling for eksportretta industri elles. Innafor alle bransjar og sektorar, både offentleg og privat, er det venta auka krav til kompetanse. Den store mangelen på kvalifisert arbeidskraft i nokre sektorar utgjer eit press for utflytting av aktivitet til land/område med god tilgong på slik arbeidskraft. Mobiliteten i arbeidsmarknaden er avgrensa og behovet for ny arbeidskraft må difor i stor grad dekkast gjennom å få nye grupper i arbeid og ved tilflytting. Arbeidsinnvandring medverkar til å løyse flaskehalsar i arbeidsmarknaden og dermed til auka vekst, auke i folketal og fleire nye jobbar. Finanskrisa i Eurosonen gjer det lettare for regionalt næringsliv å rekruttera arbeidskraft med høgare utdanning frå land i Sør Europa. Næringsbarometeret for 2011 viste stor venta auke i nye arbeidsplassar i privat sektor. Dette kan føre til problem med skaffe ny arbeidskraft for mange bedrifter. Særleg er det stort sprik mellom tilgang og etterspurnad for arbeidskraft med høgare teknisk utdanning. Bygg- og anleggsnæringane er mellom dei mest konjunkturfølsame bransjane, og det er difor knytt stor uvisse til utviklinga i ba-næringane i På noko lengre sikt vil framleis ei av dei største utfordringane vere for rekruttera sysselsette med fagutdanning. Klimautfordringane og berekraft Næringslivet er ikkje berekraftig nok. Klimautfordringane og overgang til fornybar energi setter nye krav til næringslivet. Klimaplanen for Hordaland peiker på nye moglegheiter for næringsutvikling. CO 2 satsinga på Mongstad opnar for nye forretningsmoglegheiter. Næringslivet i Hordaland er engasjert i ei rekkje ulike prosjekt knytt til fornybar energi som kan gi spanande moglegheiter for ny forretningsutvikling. Høg lokal luftforureining i Bergen er ei utfordring også for lokalt næringsliv. Regionale og lokale utfordringar. Den langsiktige utviklinga er prega av stor ulikskap mellom kommunar og regionar i Hordaland kor kystbeltet og særleg kommunane rundt Bergen har hatt sterk vekst, noko som er forventa å halde fram. Attraktivitetsanalysen frå Telemarksforsking viser stor spreiing i attraktivitet kor dei høgt rangerte kommunane i Hordaland som Fjell, Modalen, Lindås, Fusa, Os og 10

11 Askøy er blant dei som er høgast rangert i landet, medan kommunar som Vaksdal, Granvin og Fedje er blant dei som er lågast rangert. Det er også stor skilnad i kor sårbart næringslivet er. Indre Hardanger, Kvinnherad, og Stord/Fitjar/Bømlo/Tysnes regionen er blant dei mest sårbare, medan Bergensområdet med Bergen/Askøy/Os/Fusa/Sund/Fjell/Øygarden er minst sårbar. Eit attraktivt Bergen aukar tiltrekkingskrafta for fylket totalt sett og gjer positive effektar for mange av nabokommunane. Det er store skilnadar mellom kommunane når det gjeld tiltrekkingskraft på talent, studentar, kreative personar, forsking, nye bedrifter og investorar. NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplassar drivkraft for vekst konkluderar med at konkurransen om kompetansearbeidsplassane er global. Skal vi nå fram i denne konkurransen, må det leggjast til rette der føresetnadene for å vinne er best. I tillegg til Bergensområdet, må det peikast ut nokre robuste arbeidsmarknadsområde der ei heilskapleg satsing på samferdsel, utdanning, kultur, tettstadutvikling og næringsutvikling må samvirke for å skape eit attraktivt senter for utvikling og tiltrekking av kompetansearbeidsplassar. Hordaland har eit sterkt FoU-miljø, men samspelet med regionalt næringsliv er ikkje godt nok utnytta. Marknadsutvikling og internasjonalisering. Eksportindustrien i fylket har lange tradisjonar for internasjonalisering og har vist like stor evne og kraft til omstilling som sine internasjonale konkurrentar. Næringslivet deltek i stadig aukande grad i ein global marknad noko som gjer at fokus på nyskaping og innovasjon må kombinerast med kompetanse på marknadsføring og internasjonale marknader. Globaliseringa er samstundes ei viktig drivkraft for auka nyskaping og innovasjon. Næringsbarometeret for 2011 gav signal om at næringslivet i Hordaland var inne i ein ny vekstperiode. Næringsbarometeret viste at både industrien og bygg- og anleggsnæringa venta stabile eller betra marknadsutsikter og auke i ordretilgongen i I perioden januar-oktober 2011 har verdien av eksporten frå Hordaland auka med 23%. Dette skuldast prisauke på raffinerte produkt frå Mongstadanlegget. Alle andre varegrupper har vist nedgong i eksportverdi i 2011 i høve til same periode i Oktober månad hadde størst nedgong. Den internasjonale finansuroa og krisen i eurolanda kan få konsekvensar for det eksportretta næringslivet i fylket i Det er difor viktig å stimulere til tiltak som kan styrke næringslivet si internasjonale konkurranseevne, ikkje minst i dei voksande marknadane utanfor Europa. I sitt økonomibarometer frå 4. kvartal 2011 rapporterer NHO ein gjennomgåande negativ trend og gryande pessimisme, sjølv om det enno ikkje er noko kriseoppleving. Dei ser også ei todeling kor petroleumssektoren og til dels også kunnskapsintensiv tenesteyting, er i ein gjennomgåande betre situasjon enn resten av næringslivet. Innovasjon, klyngeutvikling og utvikling av næringsmiljø. I Hordaland er det fleire sterke næringsmiljø og klynger med leiande bedrifter internasjonalt og det er sterke forskings- og utdanningsmiljø. Forskingsbasert ny kunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling og verdiskaping i både privat og offentleg sektor. Samla gir dette eit godt grunnlag for entreprenørskap, innovasjon og å trekke nye bedrifter til klyngene i fylket. Det er store utfordringar, særleg i dei sentrale delane av fylket, med å få sett av tilstrekkeleg næringsareal for å møte det langsiktige behovet eit veksande næringsliv har. Det er utfordrande å sikre at Hordaland får sin del av nasjonale program og satsingar, til dømes Arena-, NCE-, inkubator- og næringshageprogramma. 11

12 Det er utfordrande å sikre god geografisk spreiing av desse programma i fylket. Klyngeutvikling kan berre skje der klyngene er lokalisert geografisk, og utvikling av tiltak som næringshagar og inkubatorar kan berre skje der bedriftene samlar seg om slike løysingar. I Hordaland er det grunnlag for å arbeide fram både ARENA-prosjekt i fleire sektorar, t.d. innan berekraftig havbruk, helse/omsorgsteknologi og CO2- fangst/lagring, og fleire næringshagar, særleg i Voss, Hardanger og Sunnhordland. Infrastruktur Gode kommunikasjonstilbod og tilgang på næringsareal er to av dei viktigaste rammevilkåra for utvikling av næringslivet i Hordaland. Langsiktigheit og forutsigbarheit er viktige faktorar for næringslivet i utvikling av slike infrastrukturtilbod. Særleg viktig er dette for at store internasjonale konsern som alt er etablert i fylket skal bli og vidareutvikle verksemda si her og at nye konsern skal etablera seg. Samferdsel og transportinfrastruktur er viktig offentlig tilrettelegging for å oppnå regional utvikling og vekst og auka verdiskaping i næringslivet. I Hordaland er det mange gode eksempel på kva utvikling av infrastruktur har medverka til i forhold til busetting og næringsutvikling. Mange nye viktige prosjekt som vil kunne medvirke til å utvide bo- og arbeidsmarknadsregionane, sikre og utvikle busetting, samt gje auka vekst og sysselsetting i næringslivet står for tur til å bli realisert. Viktige døme på dette er HORDFAST sambandet (oppstart 2019), Sotrasambandet (oppstart 2017), Nyborgtunnelen, Arnatunnelen, Ringveg Aust, ny terminal på Flesland lufthamn, vidareføring av Bybanen mot nord og vest, ny intermodal hamn og logistikksenter og opprusting av Bergensbanen med dobbeltspor gjennom Ulriken, opprusting av Vossabanen og ny Ringeriksbane. Det er ein avgjerande føresetnad at disse blir gjennomført slik dei nå er planlagt. Utsetting for disse prosjekta vil hemme ytterligare vekst i næringslivet i Hordaland. Som eksempel kan nemnast viktigheita av Sotrasambandet for å kunne ta ut det fulle potensialet for vekst i subseaklynga i vest. 12

13 6. Visjon, mål og strategiar for regional næringsutvikling i Hordaland. Inntil det er utarbeidd ny Regional næringsplan for Hordland har fylkestinget bestemt at visjonar, mål og strategiar i gjeldande fylkesplan skal vere førande for næringspolitikken i Hordaland. Dei er formulert som følgjer: Visjon: Hordaland skal vere mellom dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylket har særlege føremoner med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. Mål: Lokalsamfunna skal ha livskraftig næringsliv, basert på eigne føremoner og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplassar Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellom næringslivet, FoU-miljøa og offentlege styresmakter Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremoner Hordaland skal ha best mogleg rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur Hordaland og Bergen skal framstå som attraktive for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Talet på nyetableringar i regionen skal aukast Strategiar: Rammevilkår Påverke statlege styresmakter Samordne verkemiddelbruken Leggje til rette for investeringar frå offentleg og privat kapital i verksemder med vekstpotensial Utarbeide strategi for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Næringar med særlege føremoner, og som det skal satsast på Energi Marine næringar Maritime næringar Reiseliv Andre vekstkraftige næringar Innovasjon Aktiv bruk av ny kunnskap Stimulere til innovasjonskultur Leggje til rette for næringsklynger og næringsnettverk Utvikle etablerarkultur Livskraftige lokalsamfunn Utvikle samspelet mellom landbruk, kultur og reiseliv Næringsvenleg offentleg sektor 13

14 7. Sektorar/næringar med særskilt fokus. I tillegg til dei næringane som er peikt på i strategidelen for næringsplanen (sjå Kap 6), er også kulturnæringar tatt med som ein sektor kor fylket har særlege føremoner. Tabellen under gjev eit bilete av kor viktige desse næringane er for fylket. Energiklynga er klart størst, følgt av den maritime klynga. Målt i økonomiske måltal som omsetnad, verdiskaping og driftsresultat er energiklynga større enn alle dei andre klyngene til saman. Tala viser også at den maritime klynga er svært viktig i Hordaland. Sjølv om marin klynge er minst i talet på sysselsette og på føretak, er den stor målt i økonomiske parametrar som omsetnad og verdiskaping. Reiselivs- og opplevingsklynga har flest føretak og er stor på tilsette og verdiskaping, med klart flest tilsette i forhold til omsetnad og verdiskaping. Verdiskaping målt i prosent av omsetnad er klart høgast for media- og kulturbasert næringsliv (34 %) og reiselivs- og opplevingsklynga (36 %). Tabell: Nøkkeltal for dei prioriterte næringane i Hordaland, 2009 (tilsette og føretak i antal. Omsetnad, verdiskaping, driftsresultat og årsresultat i milliardar kr) Energiklynga Den maritime klynga Den marine klynga Media- og kulturbasert næringsliv Reiselivs- og opplevingsklynga Tilsette Føretak Omsetnad 163,95 84,12 24,51 8,44 13,83 Verdiskaping 35,50 20,25 4,00 2,94 5,14 Driftsresultat 9,71 4,38 1,79 0,26 0,33 Årsresultat 12,30 12,35 2,23 2,07 0,55 Kjelde: Utarbeidd av Ideas2evidence på oppdrag frå Business Region Bergen Etter at fylkeskommunen fekk eit utvida ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken i samband med regionreforma i 2010, er også landbruk kome med som ein av sektorane med særskilt fokus i RUP. Sysselsettinga i landbruket er i tilbakegang, og er no på ca 3000 tilsette. Under følgjer ein kort omtale av kvar næring, med nokre innsatsområde med særleg fokus i

15 7.1 ENERGI CO 2 -satsinga på Mongstad, klimaforsking i verdsklasse i Bergen og Arena NOW gjev Hordaland gode føresetnader for entreprenørskap og innovasjon innan miljøtilpassa energiproduksjon. Offshore marknaden vil vekse i dei komande åra, både på norsk sokkel og internasjonalt. Samstundes aukar den globale konkurransen, ikkje minst frå verft og leverandørar i Søraust Asia. Det er difor viktig at leverandørindustrien i fylket styrkar sin posisjon i den internasjonale marknaden. Hordaland sin posisjon innafor petroleumsektoren i Noreg må sikrast, både på kort og lang sikt. På kort sikt er det viktig å ivareta fylket sine interesser i samband med ilandføring frå nye oljefunn i Nordsjøen. Det er viktig å styrkje samarbeidet mellom bedriftene, til aktuelle FoU-miljø og til andre tilgrensande klynger. Etablering av eit nytt senter for drift og vedlikehald og eit forum for vidareutvikling av bioenerginæringa vil ha fokus i Potensialet for småskala vasskraft er stort i Hordaland, vindressursane kan temjast og unytta skogressursar kan foredlast til bioenergi og gje grunnlag for lokal verdiskaping med langsiktig vinst for både miljø og samfunn. Særlege innsatsområde for 2012 er: Stimulere til meir innovasjon og utvikling av nettverk og klynger i energisektoren. Stimulere til auka berekraftig energiproduksjon og produksjon av fornybar energi slik som brenselcelleteknologi, småkraftverk, havvind, biovarme og biogass. Arbeida for at kunnskapsmiljøa og bedriftene får ta del i arbeidet rundt ny reinseteknologi for CO 2 på Mongstad. Stimulere til auka leveransar frå verksemder i Hordaland både til olje- og gassektoren og til vindsektoren internasjonalt. Arbeide for å vidareføre arbeidet ved senter for Centre for Integrated Petroleum Research, CIPR, og sikre kompetansen som er bygd opp ved dette senteret. Sikre fylket sine interesser i samband med ilandføring av olje frå nye felt i Nordsjøen. 15

16 7.2 MARINE NÆRINGAR Hordaland er ein sterk fiskeriregion og eit nasjonalt kunnskapssenter innan viktige marine tema. Desse føremonane er grunnlag for styrka berekraftig marin næringsutvikling med mål om å etablere lønsame distriktsarbeidsplassar. Verksemdene i marin sektor opererer i hovudsak i ein internasjonal marknad som krev høg kompetanse og kontinuerleg innovasjon. Teknologiutvikling, berekraft og marknadstilpassa produksjon er derfor stikkord i ei framtidsretta næring. Hordaland samarbeider med dei tre andre Vestlandsfylka for koordinering av innsats innan marin sektor. Dette samarbeidet, VestMarin, vert leia av Hordaland i Særlege innsatsområde for 2012 er: Utvikle og ta i bruk kunnskap om berekraft, optimal lokalisering og teknologi. Leggje til rette for styrking og vidareutvikling av næringsklynger, møteplassar og kopling til FoU- og kunnskapsmiljø. Det skal stimulerast til fylkesovergripande og internasjonalt samarbeid. Stimulere til auka verdiskaping innan vidareforedling, råstoffutnytting, ingrediensindustri og marin bioteknologi. Utvikling av nisje- og tradisjonsprodukt, auka bruk av lokal sjømat, koplingar til reiseliv og lokal samfunnsutvikling, og koplingar til andre matsatsingar. 16

17 7.3 MARITIME NÆRINGAR Hordaland har ei komplett maritim klynge kor mange av aktørane er i verdsklasse på sine område. Bergen er den største skipsfartsbyen i Noreg, og mange reiarlag har sine hovudkontor her. Den maritime klynga er nest største verdiskapar i regionen. Det fins fleire FoU-miljø i regionen med stor relevans for maritim sektor, men samarbeidet og samhandlinga mellom desse miljøa er ikkje god nok. Den internasjonale lågkonjunkturen vil også i 2012 påverke lønsemd og investeringsevne i maritim sektor. Dette vil igjen påverke ordresituasjonen for verfts- og leverandørindustrien. For å møte desse utfordringane er det viktig å styrke samarbeidet og utviklinga av sterke klynger i maritim sektor. Vidare må samarbeidet mellom den maritime og den energibaserte klynga styrkast. Næringa må auka satsinga på clean shipping for å styrka framtidig konkurransekraft, og det må satsast på forsking, utdanning og rekruttering. Særlege innsatsområde for 2012 er: Medvirke til synleggjering av Hordaland som det viktigaste maritime senteret i Noreg. Gjennomføre tiltak for å sikre langsiktig rekruttering til næringa. Stimulere til auka samarbeid og klyngeutvikling, og til samarbeid med tilgrensande næringsklynger. Arbeide for at Hordaland skal bli eit føregangsfylke innan clean shipping gjennom målretta miljøtiltak og koordinering av miljøprosjekt. Utvikla ein strategi for nærskipsfart for Hordaland som kan vere ein pilot både nasjonalt og internasjonalt. 17

18 7.4 REISELIV Reiselivssatsinga byggjer på Reiselivsstrategien for Hordaland Gjennom samarbeid og innovasjon skal det utviklast berekraftige tilbod innan natur- og kulturopplevingar som medverkar til økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Ein skal særleg stimulere til utvikling av aktivitetar og tilbod som kan gje grunnlag for heilårleg reiselivsnæring i dei ulike regionane i Hordaland. Det er fatta vedtak i Vestlandsrådet om å utarbeide ein kortfatta overordna reiselivsstrategi for Vestlandet i 2012, med utgangspunkt i fjordfylka sine samla utfordringar og med grunnlag i nasjonal reiselivsstrategi. Den krevjande økonomiske situasjonen i Europa medfører at reiselivsnæringa må vera tilpassingsdyktig, både når det gjeld utvikling og pakking av produkttilbod og i marknadsorientering. Tilboda må utviklast i samsvar med turisten sine krav til ei meir aktiv ferieform. Samstundes må ein leggje til rette for gode løysingar for kollektivt reisande turistar, særleg når det gjeld tilgjengelegheit. Konkurransesituasjonen tilseier at reiselivet må vere organisert på ein mest mogeleg effektiv måte, og i samsvar med retningslinjer for nasjonal og regional satsing. Hordaland fylke har eit stort potensiale for vidareutvikling av reiselivsprofilering og næringsutvikling innan matproduksjon, serveringsbransje og kulturbasert oppleving lokalt og regionalt. Tufta på samarbeidet mellom by og distrikt vil Bergen søkje status som UNESCO City of Gastronomy i 2012, og ei slik satsing vil konkretisere byen si rolle som fyrtårn i dette arbeidet. Særlege innsatsområde for 2012 er: Medverke til produktutvikling innan prioriterte område som natur- og kulturbaserte attraksjonar og opplevingar. Utvikle tilbod som kan pakkast og som kan inkludere transportløysingar. Medverke til tiltak innan heilskapleg områdeutvikling og utvikling av fellesgode. Dra nytte av effekten av arbeidet som blir gjort knytt til regionale parkar. Utnytte effekten av arbeidet som har sitt utgangspunkt i dei regionale parkane i fylket. Styrke samarbeidet mellom reiseliv og landbruk for å vedlikehalde kulturlandskapet, tilgangen på lokale råvarer og fremje lokal matkultur. Leggje til rette for sterke destinasjonsselskap i fylket, som skal samarbeide godt og vere aktive støttespelarar for reiselivsnæringa. Leggje til rette for Fjord Norge AS si internasjonale marknadsføring og destinasjonsselskapa sitt samarbeide om marknadsføring nasjonalt. Kompetanse og kvalitetssikring skal vere sentralt i heile reiselivsutviklinga. 18

19 7.5 KULTURNÆRINGAR Kulturnæringane i Hordaland har eit stort sysselsettings- og verdiskapingspotensiale. Dei er dessutan katalysator, motor og inspirator for andre næringsområde og spelar ofte ei viktig rolle i regionale uviklingsprosessar. I Regionalt Utviklingsprogram har satsinga på kulturnæringar dei seinare åra vore mykje konsentrert om film/media og design. Det er no behov for å styrkje infrastrukturen rundt næringane, både med omsyn til kommersiell kompetanse, rekruttering, nettverk og utvikling av fullstendige verdikjeder. Særlege innsatsområde for 2012 er: Stimulere til auka verdiskaping i kulturnæringane film/media, design, rytmisk musikk, visuell kunst og scenekunst ved å styrkje arbeidet med infrastruktur, nettverksorganisering, utvikling av sterkare næringsklynger og kompetansetiltak. Stimulere til å ta i bruk nye medieplattformar og digitale distribusjonsformar, mellom anna ved kompetanseutvikling på området. Tiltak som gir regionale mediebedrifter moglegheit til å hauste lærdom av internasjonale aktørar og dermed bli meir konkurransedyktige, samtidig som det blir lagt til rette for nettverksbygging og kompetansedeling mellom lokale, regionale og nasjonale mediebedrifter. Utvikle gode modellar og praksisløysingar knytt til publikasjonar og opplæringsprogram til nytte for eksisterande festivalar, produksjonar og større arrangement i heile fylket. Stimulere til auka verdiskaping basert på kulturarven som ressurs. 19

20 7.6 LANDBRUK Jamn og allsidig rekruttering av unge, både med omsyn til kjønn, alder, utdanning og kompetanse, er særleg viktig for å nå måla i landbrukspolitikken. Hordaland fylkeskommune har vedtatt at RULL skal være strategi for rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Hordaland for Fokusområde er naturbruksutdanninga på dei vidaregåande skulane, livslang læring og tilbod til vaksne nye bønder med ei anna utdanning og karriere. Hordaland har eit stort tal driftseiningar innan landbruket, med mange små gardsbruk. Hordland er Noreg sitt største fruktfylke med ca 40 % av all norsk fruktproduksjon. Det er ei hovudutfordring å bidra til å auke talet på økonomisk berekraftige bruk. Moglegheitene ligg fyrst og fremst i å vidareutvikle fylket sine spesielle føremonar, særleg innan grovfôrbasert husdyrhald og fruktdyrking. Eit grønt, velstelt og ope kulturlandskap vil også ha stor verdi for reiselivsnæringa og alle som bur i fylket. Mykje av skogen langs kysten er hogstmoden og representerer eit stort næringspotensial som kan utløysast dersom fleire samhandlar. Næringsmiddelindustrien er av stor verdi for sysselsettinga, særleg i distrikta. Medan kjøtvareindustrien er relativt liten i Hordaland, er fylket det fjerde største på meierivarer. Eit nytt bergensmeieri er ein sentral føresetnad for arbeidet med ei ekstraordinær satsing på utviklinga av mjølkeproduksjonen i fylket. Landbruket speler ei viktig rolle som leverandør av bioenergi og småkraft/vasskraft. Energiproduksjon basert på skogsflis vil i svært mange høve vera eit reelt alternativ. Landbruket sit på råstoffressursane og vil kunne delta heilt ut i verdikjeda til produksjon av ferdig varme. Særlege innsatsområde for 2012 er: Leggje til rette for at ungdom under 40 år, som vil satsa og investera innafor grovfôrbaserte produksjonar (mjølk og kjøt) vert hjelpt fram. Informasjon om bioenergi og energiproduksjon basert på skogsvirke og tiltak retta inn mot det offentlege for å løyse ut anbod og konvertering til fornybar energi. Rekruttering og kompetanseheving forankra i RULL. Sjå infrastruktur i jord- og skogbruk i samband med fylkeskommunen som vegeigar for å fjerne flaskehalser i transportsystemet. Stimulere til auka mjølkeproduksjon, mellom anna ved å stø opp om etableringa av eit nytt bergensmeieri, planlagt på Flesland. 20

21 8. Verktøykasse for regional næringsutvikling. For å nå måla for regional næringsutvikling blir det tatt i bruk eit breitt spekter av verkemiddel for å fremje innovasjon, entreprenørskap, kompetanse og marknadsføring/internasjonalisering. Under følgjer eit kort oversyn over nokre av verkemidla innanfor desse område som vil ha særskilt fokus i Dei fleste av desse programma og verktøya er heilt eller delvis finansiert med midlar over RUP budsjettet. I tillegg har både fylkeskommunen og dei andre regionale partnarane ei rekkje ulike verktøy som også er med å fylle måla for regional næringsutvikling. Desse er omtalt i Kap. 11 og Kap Innovasjon: Det er dei beste på innovasjon som er vinnarane i den internasjonale konkurransen. Verkemidla for å fremme innovasjon kan grovt delast i to. Ordningar for innovasjon i ei einskild bedrift og ordningar mynta på grupper av bedrifter. A: Ordningar for å fremje innovasjon i einskildbedrifter. Den klart største delen av RUP-midlane går til ordningar som skal fremje innovasjon i einskildbedrifter. Dette gjeld primært lån og tilskot frå Innovasjon Norge Hordaland, og i noko grad tilskot frå regionale næringsfond. I tillegg forvaltar Innovasjon Norge Hordaland eit stort spekter av statlege låne- og tilskotsordningar til einskildbedrifter, m.a. Miljøtilskotsordninga og Skattefunn som begge er svært viktige for utløysing og gjennomføring av innovasjonsprosjekt i Hordalandsbedriftene. B: Ordningar for å utvikle samarbeid, nettverk og felles infrastruktur for auka innovasjon Utvikling av klynger, der verksemder samarbeider seg imellom og med FoU-miljø og offentlege mynde, er eit viktig bidrag til å auke vekstkraft og innovasjon. I Hordaland har vi fleire klynger med gode resultat, og det er fleire ordningar som blir nytta i dette arbeidet. I tillegg til dei prosjekta som allereie er etablert er det fleire moglege nye utviklingsprosjekt innafor til dømes berekraftig havbruk, utviklingsprosjekt rundt Testsenter Mongstad og innafor helse- og omsorgsektoren. Helse- og omsorgssektoren er eit døme på ein sektor utanfor dei prioriterte bransjane som kjem til å vekse kraftig framover, og gje store utfordringar både i høve til investeringar, drift og sysselsettingbehov. Dette vil samstundes representere ein stor marknad for nye løysingar, både organisatoriske og teknologiske, og gje grunnlag for innovasjon og verdiskaping i næringslivet. NCE og ARENA programma Norges Forskingsråd, Innovasjon Norge og SIVA har to felles program for utvikling av regionale FoU- og innovasjonsmiljø, ARENA og NCE (Norwegian Centre of Expertise). Begge skal utvikle samspelet mellom FoU, bedrifter og myndigheiter for å få fremje forsking og innovasjon for auka verdiskaping. ARENA tek utgangspunkt i sterke regionale næringsmiljø. Nokre få av dei mest internasjonalt konkurransedyktige miljøa vert vidareførte som NCE. Hordaland er det einaste fylke med to NCE, NCE Subsea og NCE Fjord Tourisme. I tillegg er det i dag tre ARENA-prosjekt der Hordaland er tyngdepunkt, ARENA NOW (Norwegian Offshore Wind) innan havvindkraft, MediARENA innan media/mediatenkologi, ARENA Maritim Clean Tech, miljøvenleg maritim utvikling. Dei fem prosjekta femner om 300 bedrifter/institusjonar. Bedriftsnettverk og IFU/OFU ordningane Innovasjon Norge sin Bedriftsnettverksordning skal utvikle kommersielle nettverk mellom 3 eller fleire bedrifter som samarbeider om t.d. utvikling av felles produktkonsept ev. felles internasjonalt marknadsarbeid. Denne ordninga kan vera forløparen til eit ARENA-prosjekt. 21

22 Samarbeid om produktutvikling mellom ei leverandørbedrift og ei eller fleire kundebedrifter kan støttast av Innovasjon Noreg med IFU-tilskot (inkl. Skattefunn) og OFU-tilskot dersom kundebedrifta er ein offentleg etat/verksemd. VRI-programmet. Eit viktig tiltak i innovasjonssatsinga er programmet Vrkemidlar for regional FoU og innovasjon (VRI), som er Forskningsrådet si særskilte satsing på forsking og innovasjon i norske regionar. I samarbeid med Forskingsrådet har Hordaland eit eige VRI prosjekt der målet er å betra samhandlinga mellom forskingsinstitusjonar og verksemder i regionen. Dette skjer gjennom dei to hovudtiltaka kompetansemekling og personmobilitet. Gjennom kompetansemekling får verksemda kopla utfordringar sine med forskingsbasert kompetanse og ressursar. Personmobilitet er eit tiltak der ein tilbyr hospitering og utvekslingsordningar mellom verksemder og forskings- og utdanningsmiljø. Hordaland fylkeskommune har ansvaret for VRI Hordaland. Regionalt Forskingsfond Vestlandet (RFF) RFF er eit viktig verkemiddel for å få fram gode forskingsbaserte næringsretta innovasjonsprosjekt i eit samarbeid mellom FoU-miljø og bedrifter. Prosjekta skal vera forankra i ein felles strategi for dei tre Vestlandsfylka som igjen er forankra i dei fylkesvise regionale forskingsstrategiane. RFF blir finansiert med midlar frå Forskingsrådet (sjå Kap 11). Inkubatorverksemd Inkubatorar driv inkubasjon for gründeridear og selskap, og tilbyr profesjonell forretningsutviklingskompetanse og nettverk, i tillegg til samlokalisering. SIVA har lansert ei ny inkubasjonssatsing frå 2012, med hovudmål å auka nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisera, vidareutvikla og kommersialisera gode idear til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte verksemder. Satsinga inneber ei gradvis samanslåing av SIVA sine eksisterande inkubatorprogram. Målgruppa for inkubatorsatsinga er sterke innovasjonsmiljø og næringsaktørar der inkubasjon er ein vesentleg aktivitet, t.d. forskingsparkar, kunnskapsparkar, større industribedrifter, klynger og bedriftsnettverk. Fokus skal vera nyetablering, nyskaping og vidareutvikling av eksisterande næringsliv I Hordaland er det tre inkubatorar. Atheno AS, Industriutvikling i Sunnhordland, driv distribuert industriinkubator som del av verksemda. Satsinga er innan maritim sektor, og inkubatoren har noder på Stord, Bømlo, Tysnes og Kvinnherad. Nyskapingsparken Inkubator er lokalisert i Bergen, og har nystarta bedrifter sprunge ut frå utdannings- og forskingsmiljøa i Hordaland som målgruppe. Industriutvikling Vest AS, industriinkubator på Mongstad, skal legge til rette for ny industrivekst innan olje- og gassindustrien i Nordhordland. Fylkeskommunen gir økonomisk støtte og har representantar i styret i desse inkubatorane. Næringshageprogrammet Nytt Næringshageprogram er eit distriktspolitisk verkemiddel som skal bidra til auka nasjonal verdiskaping og skal vera eit verktøy for samfunnsutvikling og regional utvikling. Dette skal skje gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplassar innafor eksisterande næringsliv og etablering av nye bedrifter. Føremålet er å auka næringshagane sin attraktivitet for høgt utdanna menneske, samt styrke næringshagemiljøet si evne som lokalt nettverkssenter og pådrivar for kunnskapsbedrifter i regionen. Fylkeskommunen er programeigar saman med Kommunal- og regionaldepartementet, og SIVA er nasjonal operatør for programmet. Det nye næringshageprogrammet er eit veleigna verkemiddel for regional utvikling, og for å møta konkurransen om kunnskapsarbeidsplassar i ulike regionar i Hordaland. På bakgrunn dette, og fylkeskommunen sitt eigarskap i programmet, vart Næringshagar i Hordaland - Strategi Hordaland fylkeskommune, vedtatt i fylkesutvalet oktober Denne legg føringar for satsinga på næringshagar i Hordaland, både når det gjeld antal, geografisk spreiing, økonomisk støtte, eigarskap og styring. 22

23 Særlege innsatsområde for 2012: Fylkeskommunen skal jobba for å få inntil 5 gode næringshagar spreidd rundt i fylket i løpet av programperioden. Det skal stimulerast til nodestruktur, og det er inga hindring med verken fylkesovergripande næringshagar eller miljø utanfor distriktspolitisk verkemiddelområde. Inkubatorsatsinga skal styrkast, og det skal arbeidast for at flest mogleg vekstbedrifter kjem levedyktige ut av dei ulike inkubatorane. Det vil bli satsa på å utvikle nye samarbeids- og klyngeutviklingsprosjekt, særleg knytt til bedriftsnettverk og ARENA ordningane. Også samarbeids- og klyngeprosjekt utanfor dei prioriterte bransjane vil bli prioritert om dei har utviklingskraft og stort vekstpotensiale. 23

24 8.2 Entreprenørskap Entreprenørskap er avgjerande for å få fram nye bedrifter som kan vere med og sikre den framtidige verdiskapinga i heile fylket. Difor vert det satsa på tiltak som fremjar entreprenørskapskultur og entreprenørskapskunnskap. Tilbod til vekstetablerarar Det er viktig å leggje til rette for vekstentreprenørar gjennom tilførsel av kompetanse, nettverk og finansiering. Sentrale tilbod via Innovasjon Norge er etablerartilskott og kompetansetilboda FRAM Tidleg Fase (utviklingsfasen), FRAM Entreprenør (vekstfasen) og Høgvekst-programmet for born globals. First Step -programmet som blei prøvd ut i Subsea-klynga i 2011, er eit vellukka kompetansetilbod til vekstetablerarar. Eit viktig tilbod for vekstetablerarar er Connect Vest som tilfører kompetanse/nettverk/investorar, og som tilbyr mentorar via Innovasjon Noreg sin mentorordning for vekstetablerarar. I tillegg er det viktig med styrking av infrastrukturen, gjennom til dømes næringshagar, inkubatorar, FoU, utviklingsselskap og kapitalaktørar. Kommuneprosjektet. Den regionale partnarskapen mellom Innovasjon Norge, fylkeskommunen og Fylkesmannen si landbruksavdeling i Kommuneprosjektet er retta inn mot etablerarrettleiarar i kommunane, regionråda, og andre organisasjonar som arbeidar med næringsutvikling og etablerarrettleiing på vegne av kommunane. Føremålet med prosjektet er å auke kompetansen til kommunane og etablerarrettleiarane for å sikre fleire og betre bedriftsetableringar. Dette skjer blant anna gjennom å tilby ulike typar kurs, lage møteplassar, til dømes Entreprenørskapskonferansen, og leggje til rette for regionale team. Kom-an.no Nettsida skal vere eit sentralt element i informasjonsflyten til etablerarar, samt vera eit verktøy for etablerarrettleiarane. Etableraropplæring. Det vert gjennomført ulike etablerarkurs for etablerarane og verksemder som ynskjer å utvikle seg. Desse vert gjennomført av dei ulike regionråda, med støtte frå blant anna fylkeskommunen. Ungt entreprenørskap. Det er viktig å leggje fundamentet for entreprenørskapskultur og entreprenørskapskunnskap så tidleg som mogeleg. I følgje den nasjonale handlingsplanen for entreprenørskap i utdanninga skal det vere eit tilpassa tilbod på alle trinn frå grunnskule til høgskule og universitet. Det inneber at kommunane, fylkeskommunen, private skuleeigarar og universitet og høgskular, alle skal tilby denne type kunnskap. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap er eit viktig verktøy i dette arbeidet. Særlege innsatsområde for 2012 er: Vidareføre og vidareutvikle entreprenørskapsarbeidet i fylket gjennom blant anna tiltaka Kommuneprosjektet og kom-an.no. Auka satsing på entreprenørskap med utgangspunkt i klima- og miljøutfordringar. Medverke til å auke talet på vekstentreprenørar gjennom å utvikle og støtte dei ulike strukturane og institusjonane som arbeidar med tilførsle av kompetanse, nettverk og finansiering til denne målgruppa. Auke talet på vekstentreprenørar i alle bransjar og alle delar av fylket. Kvinner, ungdom og innvandrarar skal ha særskilt fokus. Medvirke til å nå nasjonale mål om 40 % kvinneandel på dette området. Medverke til at alle skuleeigarar i fylket har eit tilpasse tilbod i entreprenørskap. 24

25 8.3 Næringsretta kompetanse Kompetanse er ein viktig føresetna og eit berande element for verdiskaping og innovasjon. Hordaland har mange og viktige utdannings- og forskingsmiljø, og det er viktig at ny kunnskap vert gjort relevant og teken i bruk av næringslivet. Innafor alle bransjar og sektorar, både offentleg og privat, er det venta eit auka krav til kompetanse. Det er stor etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft i mange bransjar og regionar, og ein må ta grep for å utvikle rett kompetanse for å møte dette behovet. Døme på dette er mangelen på fagarbeidarar og ingeniørar innan næringar der Hordaland har særlege føremon. Ein viktig premiss for å lukkast er at rekrutteringa til yrkesfaga i skulen vert styrkja i samsvar med næringane sine behov. Samstundes må det arbeidast for å lette overgangen til høgare utdanning for dei som allereie har godkjent fagutdanning med fagbrev, slik til dømes TAF og Y- vegen fungerar. I den grad næringslivet sitt behov for arbeidskraft ikkje kan dekkast gjennom utdanning eller gjennom å få nye grupper i arbeid, må behovet dekkast gjennom arbeidsinnvandring til fylket. Sidan mobiliteten i norsk arbeidskraft på mange område er liten, vil det vere viktig å legge til rette for kvalifisert utanlandsk arbeidskraft som søker til fylket. Særlege innsatsområde for 2012 er: Utvikle og bruke vidaregåande skular som lokale ressurssentra for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Utvikle tiltak som aukar samhandlinga mellom næringsliv og utdannings og kunnskapsinstitusjonane, særleg med sikte på å betre ordningar for kunne gå frå fullført fagopplæring og vidare til høgskuleutdanning. Medverke til etablering og tilpassing av høgare utdanning til behova innafor dei prioriterte næringane, både på bachelor- og masternivå. Vidareutvikle karriererettleiing for elevar og vaksne, med særleg fokus på utdanningsprogram/yrkesopplæring og faget utdanningsval, og med informasjon om arbeidslivet sine rekrutteringsbehov. Legge til rette for utanlandsk kompetansearbeidskraft som søker til fylket, mellom anna ved å arbeidde for å få etablert eit eige servicesenter der både arbeidsgivarar og arbeidstakarar kan få rettleiing og rask handsaming av søknader. 25