menigheten som helsebringende fellesskap.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "menigheten som helsebringende fellesskap."

Transkript

1 Foredrag på Folkehelseforeningens Sola konferanse Biskop Ernst Baasland (På grunn av misforståelser om tidspunkt, holdt jeg fordraget i en noe forkortet og mer muntlig form) Menigheten som helsebringende fellesskap Innledning Ifølge strategiplanen vil Folkehelseforeningen være et møtested og en brobygger mellom forskere, praktikere, de som utformer politikk og de som driver frivillig arbeid innen feltet. Det er dere allerede, og det er glede at dere ser at kirken/menigheter er en viktig aktør og del i et samspill for å å bedre folks helse, miljø og livskvalitet. Jeg registrer her en gledelig utvikling. Det begynte på 1990 tallet da politikere og helsearbeidere innså at det offentlige helsevesen ikke kunne dekke alle behov og måtte spille bedre på lag private helseinstitusjoner, frivillige organisasjoner og med lokalmiljøet generelt. Dette gikk hånd i hånd med en mer holistisk tenkning omkring helse: Vår fysiske helse har mer eller mindre sterkt sammenheng med sosiale, psykiske og åndelige faktorer som må ha sterkere fokus. Derfor har jeg de siste ti årene, hvor jeg har fulgt utviklingen som biskop i møte med en rekke helseinstitusjoner i fylket, sett en positiv utvikling. Før ble de åndelige behov ofte marginalisert. Nå er det en ny bevissthet om at de åndelige behov er like reelle som fysiske, psykiske og sosiale behov, og at de fire dimensjonene hører sammen. Derfor er jeg ikke overrasket, men likevel glad for at dere har invitert meg til å tale om menigheten som helsebringende fellesskap. 1. Menigheten i vid og snevrere forstand Ordet menighet gir folk forskjellige assosiasjoner. Ofte blir ordet sterkt innsnevret og betyr det som en mindre og litt lukket krets holder på med. Jeg vil utvide begrepet noe mer og kunne derfor heller brukt ordet kirken (kirkesamfunnene) som helsebringende fellesskap. a. Menigheten som folkekirke Ca 80 % av den norske befolkning tilhører Den norske kirke. Tar en med andre kirkesamfunn, er over 90% medlemmer i kirken. Slik sett kan vi si at alle dere som er medlemmer i kirken og jobber i helsevesenet, gjør en kirkelig oppgave. Dere står da i en historisk tradisjon vi kan være stolte av. Sykehusene våre er skapt av kirken. Det første norske hospital ble faktisk stiftet av en av mine forgjengere, biskop Thorgills i 1272, fordi han ikke lenger kunne ta hånd om alle syke i sin egen bispegård. Ordet hospital kommer som kjent av hospitalis, gjestfritt, og henger sammen med den kristne diakonale tanke at en skal ta seg av alle som er i nød og ber om hjelp. 1

2 Som folkekirke har kirken en oppgave overfor alle som tilhører denne kirken. Jeg skal som biskop bruke tid på alle som tilhører kirken, og ikke bare på dem som samles til gudstjenester. (I Norge er det antallet skremmende lite; bare ca 6% går regelmessig til gudstjenester, ca 3% i DnK). Det betyr at kirken har en viktig rolle ved de store nasjonale katastrofer (i disse dager ved huskatastrofen i Ålesund, i min tid her i Stavanger ved Nokas saken og ved Sleipner ulykken). Den terapeutiske betydningen gudstjenester og samlinger har ved slike anledninger, kan knapt overvurderes. Ritualenes betydning Det har tatt litt tid i Norge før en helt har sett betydningen av ritualer og symboler. Når et fellesskap er i en krisesituasjon eller skal markere en stor gledelig nasjonal begivenhet (jf. de kongelige fødselsdager siste år), trenger vi ritualer og symboler. Slike ritualer binder folk sammen og treffer et dypt behov hos enkeltmennesker og grupper. b. Menigheten som aktør i lokalsamfunnet Da jeg begynte som biskop, formulerte jeg slagordet: Kirken skal bidra til å gjøre lokalsamfunnet bedre. Jeg ser at nettopp det skjer. Kirken er ofte lim i samfunnet, ikke bare ved at menighetens ledere og frivillige gjør et viktig arbeid i lokalsamfunnet. Samarbeidet med andre aktører innen idrett, kulturliv, næringsliv, og selvsagt skole og helsevesen, får våre lokalsamfunn til å fungere bedre. c. Menigheten som grupper og aktiviteter i menighetens regi Menighetene i Den norske kirke er geografisk inndelt. Sokn kaller vi den minste enhet, og slike sogn har fra noen hundre (i små landkommuner) til vel medlemmer i de store byene. Dette gir en god oversikt, og det er i prinsippet mulig å nå ut til hele befolkningen. Det kirkelige barnarbeidet er stort, noen steder er det større enn både idrett og musikk. Noen menigheter har et godt arbeid rettet mot barnefamilier, men ikke alle. Det kirkelige ungdomsarbeid har for tiden noe mindre opplutning, bl.a. fordi idrett og andre aktiviteter tar mye av de unge tid. Til gjengjeld er arbeidet blant godt voksne og eldre meget omfattende. Det viktigste er at menigheten er ett av de få steder hvor folk samles på tvers av generasjoner og sosiale skiller. Også i integreringsarbeidet er noen menigheter viktige. Den katolske kirke driver for tiden et av de beste integreringsarbeider av utlendinger/fremmedarbeidere/nye landsmenn, et arbeid som skulle verdsettes mer av det norske samfunn. Ellers er det stor forskjell på hvilken vekt de enkelte trossamfunn betoner dette med troens helsefremmende aspekter. Adventistene har en teologi og en livsstil som sett i et helseperspektiv har fått en god evaluering i mange undersøkelser. Det samme kan ikke alltid sies om pinsevenners vektlegging av helbredelse. Men bønn for syke praktiseres i så å si alle trossamfunn. 2

3 2. Noen prinsipielle overveielse om menneskesyn og lykke Før jeg mer konkret går inn på hvordan menigheten bidrar, vil jeg berøre to prinsipielle aspekter. a. Menneskesyn I en tid hvor det er så mye tale om menneskesyn og menneskerettigheter skulle det være unødvendig å gå dypt inn på menneskesynet. Men menneskesyn er et grunntema innenfor dagens medisin, innenfor psykologi (jf. Debatten om humanistisk psykologi) og i sosialvitenskapene. Jeg går derfor raskt til to påstander som er grunnleggende for det engasjement som fins i våre menigheter. Det helt grunnleggende er at mennesket er skapt i Guds bilde. I den grunnleggende teksten, i skapelsesfortellingen, heter det: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det (1 Mos 1,27), og i Det nye testamentet understrekes det at Kristus, som det egentlige Guds bilde, fornyer Guds bildet i oss ( For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle. Kol 3,9 11) Dette er en kraftig protest mot enhver form for reduksjonisme, som vil si at mennesket er bare celler, bare gener, bare resultat av arv og miljø. Nei, hvert menneske er unikt, hver enkelt har noe guddommelig ved seg. Gudsbildet kan skades, men det kan også fornyes. Uansett skal vi alltid se etter Guds bilde hos andre mennesker. Det å se Guds bilde i enhver vi møter, gir et unikt utgangspunkt for legende prosesser. Man kan hevde, og forhåpentligvis med god grunn, at menneskeverd og menneskerettighetstanken kan stå støtt også uten dette perspektiv på mennesket. Historisk sett er det kristne menneskesyn bærende for den moderne tanken om menneskeverd og menneskerettigheter, selv om det fins røtter også i antikken. Men hinduisme, konfusianismen, islam og til dels også buddhismen opererer med inndelinger av mennesker i grupper som leder tanken i andre retninger enn den bibelske gudsbildetanken. Også i vårt samfunn er det mye som leder bort fra denne tanken. Vi kan illustrere det med vår holdning til mennesker med funksjonshemning. Allerede de ordene vi bruker, viser at vi er noe på avveie. Vi bruker betegnelser som: Handicap (ikke lua i handa/tigger, men ha en lue i hånda som begrenser). Invalid det verste ordet, in valid= uten verdi. Vanfør, ufør, er svært dårlige ord selv om uførhetstrygden sukrer ordet. Funksjonshemning (tysk: Behindert) er bedre og brukes derfor oftest i dag. Men felles for alle er at de definere mennesker ut fra påstått mangel, i sted for å holde frem at vi alle har mangler og at vi alle er hele mennesker. Jeg vil våge den påstand at 3

4 vårt samfunn har en rekke mekanismer som driver oss bort fra tanken om at vi har samme menneskeverd og at vi er alle skapt i Guds bilde. I vårt samfunn definerer vi mennesket mer ut fra idealer: - Prestasjonssamfunnet, favoriserer dem som kan yte og prestere. - Konsumsamfunnet, det vi kan nyte og forbruke. - Karriere og æresamfunet, gir dem som er vellykket til idoler. - Frihetssamfunnet, gir størst plass for dem som skaffer seg maksimal frihet. I vårt samfunn blir det lett slik at de som ikke presterer, ikke konsumerer mye, er mindre vellykkede. De som ikke har skaffet seg et stort frihetsrom, blir lett oppfattet som annenklasses mennesker. Er det derfor vi driver i retning av et samfunn med større klasseskiller? Det skjer i vårt eget land, men enda mer globalt, hvor vi virkelig har fått det såkalte 1/3 samfunnet. Globalt lever nå 1/3 på eksistensminimum mens øvre 1/3 som vi tilhører, har altfor mye. Ut fra det kristne syn må en protestere mot mekanismer i vårt samfunn som klassifiserer mennesker ut fra slike målestokker: Det å komme til kort, er dypt menneskelig og sentralt i den kristne tro. Vi må innse at det å se at alt i livet har sine begrensninger. Videre er det å være og å tjene like viktig som det å prestere og å gjøre karriere. Det å løfte andre mennesker er sentralt i troen og burde være sentralt for alle mennesker. Lyrikeren Åse Marie Nesse ble engang spurt hva hun ville med sin diktning. Hun svarte. Jeg vil reise mennesker opp. Dette er en dyp kristen tanke, og den er dypt rotfestet i troen på at vi er skapt i Guds bilde. b. Hva er lykke? I Norge har vi i dag fått en omfattende lykkeforskning. Helt siden høsten 1985 har MMI annethvert år stilt en rekke spørsmål om ønskemål, oppfatninger og atferd til store utvalg av norske kvinner og menn fra hele landet. Det litt underlige funn er nemlig at velstandsveksten ikke har gjort nordmenn mer lykkelige. Det er dette en har villet undersøke nærmere. Derfor leder nå Eyjólfur Emilsson.et stort anlagt Oslo Happiness Project ved UiO. Nylig har Thomas Hylland Eriksen skrevet en bok med tittelen Storeulvsyndromet. Jakten på lykken i overflodssamfunnet (2008). Nestor innen dette feltet og ansvarlige for MMI undersøkelsene, Ottar Hellevik, skrev i 1996 boken Nordmenn og det gode liv og nylig gav han ut boken Jakten på den norske lykken (2007). For øvrig er Soria Moria erklæringen inspirert av tanker fra en bok av den britiske økonomen Richard Layard, «Happiness lessons from a new science». I den landsdekkende spørreundersøkelse fra 2000, sprikte svarene, og få svar fikk over 6%. Det som kom høyst, er neppe overraskende for dere i folkehelsen. Det som for de fleste bidrar til lykke, er nettopp god helse. Dernest kom godt familieliv og gode venner. Dernest kom mer samfunnsmessige verdier som frihet og demokrati, interessant arbeid. Selv hadde jeg tippet at verdier som god bolig, positiv fritid, friluftsliv, god økonomi, opplevelser, god mat, etc. ville kommet høyere opp. Religion 4

5 kom så vidt over 5%, mens kunst og kultur og også politisk aktivitet fikk under 5% av svarene. Om disse svarene vil komme annerledes ut i 2008, skal bli interessant å se. Går en bak disse tallene, ser vi fire grunnleggende behov som skal til for å gi det velvære som skal til for å være et helt menneske. Jeg orienterer meg altså videre enn begrepet helse. Jeg legger en mer holistisk tenkning til grunn og orienterer meg mot det hele menneske. I det ligger det også at lykke (og frelse) er noe mer enn helse, selv om helsen er avgjørende viktig. I det perspektiv må en spørre om vi som samfunn/helsevesen eller menigheten som helsebringende fellesskap, dekker de fire grunnleggende behovene: 1. Lengsel etter fellesskap 2. Lengsel etter trygghet, noe som varer. Det er særlig i den sammenheng helse kommer inn. 3. Lengsel etter å yte noe 4. Lengsel etter tro, etter noe utenfor oss selv, etter stillhet og harmoni, etter Gud. 3. Menigheten som helsebringende fellesskap, noen utdypende kommentarer Den norske kirke vil gjerne profilere seg som en tjenende folkekirke. Derfor står diakonien sentralt i det kirkelige arbeid. Men hva slags nød er den vil rette seg mot? I en nyere svensk undersøkelse om hvilke utfordringer/ hvilken nød kirken måtte møte i dagens svenske samfunn, kom en ut med tre hovedutfordringer: - forebyggende arbeid rette mot barn og unge i risikosonen med vekt på å formidle verdier og holdninger - mennesker i krise, død og ulykke - eldres ensomhet og omsorgssvikt overfor grupper av eldre Situasjonen er tydeligvis nokså lik den vi har i Norge. Kirken må sammen med andre medspillere ta tak i disse utfordringen, og en diakonal kirke kan med fordel orientere seg ut fra de fire grunnleggende behovene for et godt liv. a. Menighetene skal gi tilhørighet Karin Sveen (kjent bl.a. for sin bok om klassereisen) skrev nylig boken Frokost med fremmede (2005). Hun begynner boken slik: Tilhørighet er en djup følelse det tar tid å utvikle, men når den først er oppstått, varer den. Om den gjelder forholdet til steder eller mennesker er den nøysom. Det er nok at alt er som før Den er oppfinnsom, for den fordyper seg i gjentagelsene til de fremstår som fornyelser. Den er tålmodig, den haster ikke, for den er fremme hele tida. Tilhørighet er et dypt behov for alle mennesker i alle aldre. Vi søker tilhørighet i en familie, i en gruppe, i et lokalsamfunn, i en felles historie, i naturen, osv. Menigheten skal gi denne tilhørighet og har alle muligheter til å gjøre det. Kirken skal være den utvidede familie, og slik fungerer menighetene på sitt beste. Den største trussel mot det er at menigheten får preg av å være lukket, en sekt, et bedehus (som 5

6 nokså ufortjent har fått ryktet som lukket). Menigheten skal være et åpent fellesskap, en åpen folkekirke som gir barn, unge, voksne, eldre, og folk fra alle samfunnslag plass. Menigheten må se seg som en del av lokalsamfunnet og forsterke tilhørigheten til stedet en bor. Menighetene bør også ha et engasjement for miljø og natur, også for å si noe om av vi er en del av skaperverket. Sosiologen Zygmunt Bauman, æresdoktor ved UiO, advarer i boken «Savnet fellesskap» (spesialskrevet for Cappelens Upopulære skrifter, 2003) mot en individualisering som svekker fellesskapet. Med fellesskap tenker han ikke bare de tette og nære fellesskap, men et universelt fellesskap som krever et fremtidsperspektiv. «Vi savner fellesskap fordi vi savner trygghet,» hevder han. Bauman opptatt av den store forskjell mellom de få i verden (hvorav mange er norske) som har nesten ubegrenset frihet og reiser hele tiden i motsetning til de mange som er fullstendig stedbundne. En av Baumans teser er at den første gruppens frihet forutsetter den andre gruppens ufrihet. Med sitt skjerpede blikk for det medmenneskelige henleder han oppmerksomheten på verdien og betydningen av å være forankret i et dypere og mer gjensidig meningsfellesskap, et fellesskap hvor frihet fra også betyr ansvar for andre. Slik antyder han også hva en politisk fornyelse bør bygge på dersom vi ønsker å skape et samfunn med et mer menneskelig ansikt. Baumans tanker har et dypt samsvar med den bibelske tenkning om det å være noe for hverandre. Særlig i Paulus brev tales det igjen og igjen om at vi skal tjene, gi hjelp til, be for, ære hverandre, osv. Som sagt, dette er ikke realiteter i våre menigheter, men det er det vi arbeider for at menighetene skal være. b. Menigheten skal gi følelse av trygghet I en urolig, omskiftelig, utrygg verden søker de fleste av oss etter noe varig, noe sikkert, noe mer uforanderlig. Menigheten er et sted for det. Det å gi tilhørighet til et slikt fellesskap, gir i seg selv trygghet. Likeledes blir en lett utrygg om en blir anonymisert, forsvinner i mengden. Behovet for å bli sett er derfor blitt overraskende sterkt i vårt samfunn. Først i oversiktelige fellesskap er det mulig å se og bli sett. Oppgaven for menigheter er å se mennesker uten å bedømme, enn si fordømme mennesker. Den beste form for trygghet får en når en møter raushet. Kirken skal være et sted for raushet. Heller ikke det er alltid realiteten, men heldigvis fins det gode eksempler på at de virkelig er det. Et litterært eksempel på hva raushet er, er novellen Babettes gjestebud av Karen Blixen. Blixen har henlagt handlingen til Berlevåg av alle steder for å gi rammen til et lukket pietistisk miljø. Martine og Filippa vil videreføre arven fra deres pietistske far, men menigheten blir mindre og mindre og mer og mer gledesløs. Da kommer flyktningen Babette inn i bildet. Hun vinner i 6

7 tipping, og bruker hele den store pengsummen på ett eneste måltid. Rausheten i det måltid gir trygghet og gleden tilbake. Det er gjestebudet og rausheten som skulle være idealet for den kristne kirke. Da er den et sted for trygghet. c. Menighet som sted hvor en kan yte noe I den senere tid har ordet mestring blitt viktigere i helsevesenet og i samfunnet ellers. Det er utviklet mestringsstrategier, ofte tilsatt en mindre eller større dose av kognitiv tenkning. Dette er et viktig fremskritt, fordi det hindrer passivisering og klientifisering. Likeledes motvirker det den overdrevne eksperttro som har preget store deler av helsevesenet. Fra en overdreven tro på eksperten, terapeuten har vi fått større tro på enkeltmennesket. Vi kan alle mestre vår livssituasjon bedre ved å gi plass for tanker som gjør mer mestring mulig. Menigheten er et st sted hvor det er mulig å yte. Her kan alle bruke sine ressurser i gudstjenesteliv, i opplæring, i diakonalt arbeid, i organisasjonen, osv. I perioder med kirkebygging er det stor bruk for håndverkere og for handy wo/men gruppen. Kirken er sammen med idretten Norges største frivillighetsbevegelse, og det holder seg relativt godt (selv om flere og flere synes de har mer penger enn tid, og derfor er fristet til å kjøpe seg ut av frivilligheten). Noen vil si at kirken preker så sterkt om synd og skam at det blir det motsatte av en mestringsstrategi, eller at troen blir en slags kompensasjon eller lindring i form av en sykelig mestringsstrategi. Gudstro gjøre skamfølelsen mye mer destruktiv. Jeg tror kirken er klar over disse farene, og forkynnelsen i dag går i en entydig oppbyggende retning. Siden det med ytelse og mestring er blitt så viktig, har vi i vårt bispedømme hatt spesielt fokus på kronisk syke. De utfordrer oss alle, fordi vi har en kultur som er dårlig på å takle kronisk syke. For den naturvitenskapelige tenkning er sykdom et onde som skal bekjempes koste hva koste vil, og legevitenskapen har som mål å utrydde sykdom. Da er kronisk syke for leger som for oss andre en brysom kategori. Vårt bilde av sykdom er helst den akutte sykdom, hvor en etter medisinsk behandling og operasjon er frisk igjen. Vi har forventninger om at vi skal bli friske helst fort, og vi betrakter god helse nærmest som en rettighet. Vi opplever som vakkert og riktig når mennesker blir helt friske. Også kirkens forkynnelse har dette som utgangspunkt, og da blir også for kirken kronisk sykdom en utfordring. Kronisk sykdom begrenses oftest til revmatisme, psoriasis, hjerte og karlidelser, nevrologiske lidelser (hjerneslag, MS), muskel og skjelettplager (bekkenløsning, fibromyalgi), o.lign. Kronisk, betyr noe som varer over tid, altså en langvarig tilstand. I de senere års levekårsundersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå oppgir faktisk halvparten av befolkningen at de har en eller flere langvarige sykdommer. I de fleste tilfeller er slike sykdommer livsvarige. Om en blir tilnærmet frisk, tar det lang tid. Jeg tror de menighetene har en særlig oppgave i det holdningsarbeidet som er nødvendige overfor denne pasientgruppen. 7

8 d. Menigheten skal peke på noe utover oss selv, gi himmel over livet Det fins moe som er bedre enn god helse og det fins noe som er verre enn å være syk. Tro gir hjelp til å takle lidelse og til ikke ta god helse som noe selvsagt. Kirken har som oppgave å gi mennesker mer himmel over livene. Etter at Freud med sin religionskritiske tilnærming fokuserte på religionens negative virkning på noen pasienter, har mange tvert imot lagt vekt på religionens positive virkninger. V. Frankel,og her i Norge T.B. Sirnes, betonte at religionens mulighet til å gi livsmening, hadde en storhelsebringende effekt. Ut fra eksisterende empiri kan det se ut som at utbyttet er større enn den psykiske risikoen ved å ha en religiøs tro. Men det vil alltid være noe empiri som peker på det motsatte, fordi det slår forskjellig ut hos den enkelte. I St. prp nr. 63 Om opptrappingsplan for psykisk helse fikk norsk psykiatri mandat fra de politiske myndigheter til å finne ut hvordan det er mulig å integrere menneskets tro og åndelige verdier i terapi. En la vekt på å utvise respekt for klientens åndelige tilknytning. Det oppfordres til å finne nye veier inn til den betydning det enkelte menneskets tro har fått for deres psykiske tilstand og fysiske helbred. Det het bl.a.: ʺEn person med psykiske problemer må ikke bare sees som en pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologisk og sosiale.ʺ Vitaprosjektet ved Modum Bad tok utgangspunkt i at begrepet Gud har stor påvirkningskraft på menneskets følelsesliv, enten man tror på Gud eller ikke. Gud representerer de helt grunnleggende, eksistensielle spørsmålene vi alle stiller oss. I et holistisk perspektiv kan det religiøse behov ikke undertrykkes. Det er imidlertid ikke bare kirken som gir den åndelige dimensjon plass. Vi ser at livssyn gjør en forskjell, selv om det ikke er lett å si noe helt generelt. En stor amerikansk undersøkelse viste bl.a. at tro holdt kvinner unna angst og borte fra alkoholmisbruk, mens det samme ikke gjaldt for menn. Det mest generelle en kan si er at troens har legende betydning bl.a. ved å være lindrende i møtet med kriser som egen sykdom eller dødsfall i familien, å kunne gi mennesker verdighet og oppreisning, at religion som en faktor for håp og optimisme, mål og mening med livet, selvtillit, gir evne til å takle tap, mindre ensomhet at bønn, kristne symboler, kirkerommet, den kristne mystiske tradisjonen faktisk er en mestringsfaktor ikke bare i en krise. Avslutning Jeg vil i dette foredraget åpne øynene for de muligheter som ligger i menigheten som folkekirke og som fellesskap. I vårt samfunn tilstreber kirken mest mulig å gi allmenne begrunnelser for sitt engasjement, men Bibelen gir noen ekstra begrunnelser, en ekstra motivasjon til å handle, viktige rollemodeller, og altså et felleskap av handlende personer. I 8

9 en folkekirke må kirken være en sammenbindende kraft i lokalsamfunnet, og er den det har den i stor grad legende betydning. Menighetene må ikke bli satellitter, som lever løsrevet fra det som ellers foregår i et lokalsamfunnet. Skal menigheten være et legende fellesskap, må den spille på lag med det byggende arbeidet som forgår ellers i lokalsamfunnet, i idrett, opplærings og helsesektor og i kulturliv ellers. Tone Rustøen (nå prof.) skrev en bok for sykepleiere (Håp og livskvalitet, 2001), hvor hun i detalj beskriver hvilken fremgangsmåte en skal følge for å gi mennesker håp (kognitiv strategi, tro på behandling, møte pasienten konstruktiv, gi familien plass/ev. kompensere for dette, osv.). Rustøen gir også den åndelige dimensjon en naturlig plass. Kirken har her en viktig rolle, og den rollen har den forvaltet i snart 2000 år. Siden jeg tidligere har nevnt Åse Marie Nesses diktning, vil avslutte med et av hennes håpsdikt (Håpet, fra Samlingen For bare livet) Men håpet, venner håpet holder oss oppe så lenge det er håp, er det liv håpet er en sjelemedisin det er nærende som honning vi må samle i lader så lenge vi kan. Det er helse i hver dråpe 9

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Innhold Forord 7 Annvår 13 Rob 38 Ann-Kristin 58 Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Kunnskapsløse kristne sier nei til alternativ medisin 110 Gunnar V. Espedal Medvandrer og veileder 119 Asbjørn

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Hovedmomenter og mål i faget:

Hovedmomenter og mål i faget: Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige Innhold Forord...13 Salus hominis suprema lex en prolog...16 Medisin og samfunn...19 Medisin og samfunn ei innleiing...20 Et overraskende funn Helse og geografi...22 Av Steinar Krokstad og Jostein Holmen

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Ta sjansen på å komme nær

Ta sjansen på å komme nær 1 Ta sjansen på å komme nær PREKEN ved semesteråpningsgudstjeneste i Studentmenigheten i Slottskapellet 17. august 2014 Sturla J. Stålsett PREKENTEKST: Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller

Detaljer