Bruken av arkiver i historisk forskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av arkiver i historisk forskning"

Transkript

1 Bruken av arkiver i historisk forskning Foredrag på IKATs kontaktseminar Av Teemu Ryymin 1. Innledning For det første vil jeg takke arrangørene av dette seminaret for invitasjonen. Jeg heter altså Teemu Ryymin, og er historiker, med tilholdssted på Institutt for historie her på Universitetet i Tromsø. For tiden holder jeg med på å avslutte arbeidet med en doktorgradsavhandling i historie, om den finske fremstillingen av kvenene fra ca til andre verdenskrig. Jeg har ellers arbeidet med felt som medisinsk historie og politisk historie. Et lite opphold i arkivverket har jeg også, jeg jobbet en kort periode som konsulent i Bergen Byarkiv og drev med ordning og katalogisering av diverse arkivmateriale da. Jeg er blitt bedt å snakke om bruken av arkiver i historisk forskning. Utgangspunktet for å holde et foredrag om dette temaet skulle være god. Som for de fleste andre historikere, har ulike typer arkivmateriale vært av helt sentral betydning for meg i min forskning. I dette foredraget skal jeg snakke litt om det med å bruke arkiver i historisk forskning, sett fra en historikers perspektiv. Jeg tar utgangspunkt i mine egne erfaringer, men man kan nok gå ut fra at også andre historikere har gjort seg lignende erfaringer og refleksjoner i forbindelse med arkivarbeid i tilknytning til forskning. Jeg kommer ikke til å ta utgangspunkt i kommunearkiver spesielt, da jeg tror at man møter de samme typer problemstillinger og utfordringer i forhold til alle typer arkiver. Selv har jeg arbeidet med både privatarkiver, offentlige arkiver på kommunenivå og kanskje mest i Riksarkivet i Oslo og i Nasjonalarkivet i Helsingfors. Det er opplagt at arkivene er sentrale for historieforskningen, all den tid det kildematerialet vi arbeider med stort sett er nettopp ulike former for arkivmateriale. Dette var kanskje mer selvsagt tidligere. Nyere trender i historiefaget har orientert historikere i stadig større grad til andre typer av kilder, som aviser og litteratur, for å nevne noe. Men stadig vekk er det arkivene som er hovedstedet for kildejakten. Like selvsagt er det at arkivarbeidet er bare en del riktignok en veldig sentral del av det som skjer i løpet av en forskningsprosess. Det er det som skjer før og etter arkivoppholdet som til syvende og sist bestemmer om et opphold i arkivet er vellykket eller ikke. Dette skal jeg komme tilbake til. I det følgende skal jeg konsentrere meg om hvordan historikere jobber i arkivene, hva slags farer og belønninger som venter på en der, og ikke minst, hva vi som historikere forventer av et opphold i arkivene. 1

2 2. Innfallsmetoder til arkivarbeidet Jeg har lyst til å begynne med å si noe om hvordan historikere forholder seg til arkivarbeidet. Generelt tror jeg at man kan skille mellom to innfallsmetoder til arkivarbeidet hos både nybakte og mer etablerte historikere. Disse innfallsmetodene kaller jeg for undringsprinsippet og detektivprinsippet. 2.1 Undringsprinsippet Undringsprinsippet er den luksuriøse innfallsmetoden som kan både være veldig givende, men som samtidig presenterer en fare for å bli sittende fast i nettopp arkivarbeidet. Med dette prinsippet mener jeg en åpen holdning til det å finne interessant materiale i et ukjent arkiv: At historikeren møter materialet så å si med blanke ark, og leter seg frem til interessant materiale som kan danne utgangspunktet for et forskningsopplegg. Dette er kanskje noe som rammer uerfarne historikere mer enn andre? Men det kan være noe her som har noe for seg også for mer etablerte forskere. Jeg skal illustrere noen sider ved dette prinsippet med to eksempler. Jørn Øyrehagen Sunde, som er stipendiat i rettshistorie her i Tromsø, publiserte nylig en kort artikkel som han kalte for «Eit mysteriespel om slagsmål i Ænes sogn». Innledningen til artikkelen illustrerer godt den følelsen undringsprinsippet suger næring ut av: Følelsen av å møte et mysterium i arkivet. Jeg siterer: Eg hugsar godt fyrste gongen eg var på Statsarkivet i Bergen. Eg trødde inn i den store døra, som er både høg og vid, og høyrde korleis kvart steg gav gjenlyd mellom veggane. I det eg kom bort til trappa, som leier opp til lesesalen der alle løyndomar skal avdekkast, såg eg opp og inn i augo på St. Sunniva, der ho vaktar passasjen i ei nisje oppe på veggen. Ho såg på meg med eit på same tid audmjukt, dydig og strengt blikk, og eg har alltid seinare tenkt at dette er dei kvalitetane som bør prega ein kvar som gjev seg i kast med fortida sine mysterium. Dette synes jeg oppsummerer godt undringsprinsippets etos. I arkivene finnes det mysterier, som lokker oss til seg. Det gjelder bare å ha øyne som klarer å se, og evnen til å undre over det materialet en kommer over i arkivene. Det andre eksempelet, som illustrerer hvordan undringsprinsippet i praksis kan manifestere seg, er hentet fra mitt eget arbeid. Under arbeidet med hovedoppgaven sin i Riksarkivet i Oslo, slumpet en kollega av meg til å komme over to-tre mystiske pakker med arkivmateriale fra Justis- og Politidepartementets arkiv. Materialet omhandlet de norske myndighetenes befatning med en finsk kommunist som ble arrestert i Trondheim En 2

3 god del av materialet var på finsk, og kollegaen min kontaktet senere meg for å finne ut av hva dette var for noe. Vi fant raskt ut at dette materialet var så interessant at det måtte vi bruke på ett eller annet vis. Det tilfeldige funnet resulterte etter en god del arbeid i en artikkel i Historisk Tidsskrift. Hva preger så en historiker som arbeider ut fra undringsprinsippet i arkivene? Jo, en umåtelig lyst og behov for å titte gjennom arkivkataloger, fortegnelser og annet som kan gi et pekepinn på at her, nettopp i denne pakken i denne serien, finnes det noe forlokkende og mystisk. Det tilfeldige funnet av spennede stoff i arkivet kan altså vise seg å være givende og fruktbart for forskningen. Men dette tror jeg er de heldige unntak. Som innfallsmetode til arkivarbeid i forbindelse med forskning er undringsprinsippet problematisk av flere grunner. For det første reiser en slik måte å generere problemstillinger på et vitenskapsteoretisk problem. Er det slik at det er materialet vi finner i arkivene som skal bestemme hva slags spørsmål eller problemstillinger vi skal forske på? Ut fra gjengs historiefaglig metodelære skal forholdet mellom spørsmål og materialet som en arbeider med være omvendt. Det er problemstillingene som skal genereres først, ut fra teorier og foreliggende forskning. Deretter undersøker man hva slags materiale som kan gi adekvat belysning på spørsmålene. Dette er i korthet detektivprinsippet, som jeg kommer straks tilbake til. Undringsprinsippet lar altså materialet, fremfor teori- og forskningsbaserte spørsmål, dominere dette kan lede til en uhemmet empirisme hvor man tenker at det interessante først og fremst ligger i kildene selv. Som regel er dette uheldig og gjenspeiles gjerne i resultatene. Det andre problemet med undringsprinsippet er av mer praktisk art, men ikke mindre viktig. Utallige er vel historiene om hovedfagsstudenter og andre som i møte med arkivenes mysterier blir så fascinert av det materialet de finner, at de aldri finner veien ut av materialet men samler i stedet likt og ulikt, spennende og interessant materiale som de kanskje en gang får bruk for. Imens løper tiden og pengene, og fristen for å levere oppgaven, artikkelen eller boken nærmer seg med stormskritt. En bekjent av meg reiste til det britiske utenriksdepartementets arkiv for å finne materiale om oljeletingen i Norskehavet, og tilbrakte to givende måneder der. Han returnerte hjem med koffertene fulle av kopier av materiale spredt over 100 år, på alle mulige andre tema enn oljeletingen i Norskehavet. Det var så spennende det han fant. Og det var det nok; problemet var bare at hovedoppgaven som skulle skrives, aldri ble ferdig. Undringsprinsippet som utgangspunkt kan altså være meget tidsødende. I disse effektivitetstider er jo ikke det noe å applaudere. 2.2 Detektivprinsippet 3

4 Den andre og mer allment aksepterte innfallsmetoden til arkivarbeid i forbindelse med historisk forskning er altså detektivprinsippet. Med dette mener jeg et prinsipp om først å utarbeide et sett med problemstillinger en ønsker å få svar på, for deretter å kartlegge og analysere det relevante kildematerialet som kan belyse problemstillingene. I motsetning til undringsprinsippet, møter man altså i arkivet bevæpnet med et sett av spørsmål og kanskje til og med en idé om hva slags materiale som kan være relevant å ta en kikk på. Man oppfører seg som en dektektiv som leter etter spor som kan belyse mysteriet, for å holde oss til begrepet lansert tidligere. Videre illustrasjoner skulle vel være unødvendig. Det er vel slik de fleste historikere tilnærmer seg arkivene i sin forskerpraksis. Og i forhold til de vanlige vitenskapsteoretiske prinsipper er dette vel og bra. Imidlertid må det sies at en problemorientert tilnærming til arkivmateriale kan innebære en fare for et for snevert inntak til det potensielle kildematerialet. Dersom man på forhånd har bestemt seg for hva slags materiale som kan belyse problemene, og da kun leter etter slikt materiale under oppholdet i arkivet, kan det oppstå et fenomen som kan minne om tunnelsyn. Kombinert med tidsnød, kan dette være skadelig for forskningsprosessen. Selv har jeg smertelige erfaringer med dette fra større forskningsprosesser. Vel hjemme på kontoret etter arkivopphold der jeg visste hva jeg måtte finne, oppdager man at informasjonen i materialet peker mot en annen serie av materiale som man ikke inkluderte i utvalget av kilder i utgangspunktet. Dermed må man tilbake til arkivet. Dette er jo ingen problem, dersom det aktuelle arkivet ligger vegg i vegg med kontoret. Men bor man i Tromsø, og arkivet man har besøkt ligger i Oslo, er gjenvisitten straks en noe mer komplisert og adskillig dyrere affære. Uansett hvilken metode man måtte legge til grunn for sitt arbeid i arkivene, er oppdagergleden stor. Gleden man føler når man enten finner det man leter etter, eller oppdager noe man ikke visste fantes, men som likevel er av interesse, er vanskelig å beskrive for folk som ikke har opplevd det samme. Her kan det hende at jeg ikke kan generalisere følelsen til å gjelde andre historikere. For min egen del må jeg bare innrømme at det kicket man får når de gamle papirene, hentet fra en tykk, gammel mappe eller arkivboks, viser seg å kaste lys over noe man lenge har slitt med, er bare helt ubeskrivelig. Det er vel denne følelsen som gjør at man stadig kommer tilbake til arkivene; jeg har blitt hektet, en arkivjunkie kan man si. Hvis jeg så skal konkludere noe i forhold til innfallsmetodene til arkivarbeidet, må konklusjonen være at en kombinasjon av undrings- og detektivprinsippet, men med vekt på det sistnevnte, er å foretrekke som innfallsmetode. Historikeren bør i utgangspunktet ha et begrep om hva slags spørsmål en vil svare på, hva slags materiale som kan hjelpe til å svare 4

5 på spørsmålene, men også ro og tid nok til å undersøke potensielt lovende materiale under oppholdet i arkivet. Dette forutsetter imidlertid tid, informasjon og hjelpemidler til å orientere seg i arkivmaterialet. Andre grunnleggende forutsetninger, som kunnskaper til å kunne lese det kildematerialet en gjerne vil arbeide med, samt innhenting av de nødvendige tillatelser for å få materialet tilgjengelig, lar jeg ligge i denne omgang. Jeg kan bare komme med et lite hjertesukk om at kurs i gotisk håndskrift burde være en obligatorisk del av en historikers grunnutdanning. Det er det faktisk ikke, noe jeg smertelig ble minnet på under mitt første møte med håndskrevne gotiske kilder. Det ble noen pinefulle dager før koden lot seg knekke! I stedet skal jeg snakke litt om hva slags hjelp og hjelpemidler en historiker har behov for, for å gjøre et arkivopphold fruktbart. 3. Forskerens forventninger betingelser for fruktbart arkivopphold Dersom en historiker tar fatt på et forskningsprosjekt som peker mot å bruke arkivkilder (det trenger jo slett ikke være slik), må forskeren stille seg spørsmål om hva det er mulig å si noe om hva slags arkiver finnes, hvor gode er de til forskerens formål og hvorvidt materialet som befinner seg i dem, er tilgjengelig? Jeg skal snakke litt om disse momentene og komme med noen ønsker fra et historikerperspektiv. Jeg skal prøve å illustrere disse momentene med eksempler fra et forskningsprosjekt som jeg selv arbeider med, nemlig tuberkulosens historie i Nord-Norge fra 1900 til Det første steget i en forskningsprosess, etter at temaet er noenlunde fiksert, er altså å komme på et godt spørsmål en ønsker å få et svar på. For i det hele tatt å kunne formulere slike spørsmål, er det nyttig å orientere seg i hva slags materiale som finnes, hva en kan ta utgangspunkt i. Man må altså stille spørsmålet om hva slags arkiver finnes. Hvordan skal historikeren orientere seg? Det finnes jo en rekke håndbøker som man kan bruke som utgangspunkt. Når jeg tok fatt i tuberkuloseprosjektet, var det første jeg fant frem var Håndbok for riksarkivet som jeg hadde liggende, og begynte å lete der. Her var mye grunnleggende informasjon som var viktig, blant annet opplysninger om Sosialdepartementets arkiv og hva slags materiale som blir oppbevart der. Problemet med Håndboken var bare at utgaven jeg hadde var fra 1992, og viste seg å være utdatert. Mange arkiver, særlig privatarkiver, som ikke stod i håndboken viste seg å være levert til Riksarkivet etter dette tidspunktet. Det ble noen pinlige telefonsamtaler til aktuelle arkivdannere som kunne opplyse om at arkivene var avlevert til Riksarkivet for år og dag siden. Og da kom internettet til hjelp; nettsøk er kanskje den enkleste måten i dag å orientere seg i hva slags arkiver som finnes. Muligheter til å søke på nett finnes også for mange utenlandske arkiv, hvor det kan være 5

6 kronglete å få fatt i trykte arkivoversikter. Ikke minst er det meget tidsbesparende, og gratis. Man slipper å reise noen steder! Arkivoversikter på internett er imidlertid ikke alltid veldig gode. Dersom det bare oppgis arkivskaper, hvor mange hyllemeter det finnes av materiale og eventuelle begrensninger, slik det ofte gjøres for eksempel på Riksarkivets nettsider, eller i det finske Nasjonalarkivet, er man like langt når det gjelder å vurdere brukbarheten av arkivet for det aktuelle forskningsprosjektet. Dette gjelder også for oversikten over kommunearkiver i Troms som ligger på Arkivnett Norge, (www.arkivnett.no). Heldigvis er flere og flere fullstendige arkivkataloger etter hvert blitt gjort tilgjengelig for nedlasting fra nettet. Det ser ut som om Interkommunalt arkiv i Finnmark har vært flinke til å legge ut arkivlister, særlig slike jeg har behov for i tuberkuloseprosjektet: Helseråds- og distriktslegenes arkiver spesielt. Jeg vet ikke om IKAT i Troms har tenkt å følge etter? Hermed er i alle fall utfordringen levert. Under min leting etter relevant arkivmateriale til tuberkuloseprosjektet fant jeg også flere fullstendige arkivkataloger på Riksarkivets nettsider, over for eksempel Kysthospitalets i Tromsø sitt arkiv. Imidlertid var disse ikke særlig lett tilgjengelige; jeg fant de ikke gjennom nettsidene til Riksarkivet, men ved hjelp av søkemotoren Google. Her trengs det mer systematikk og oversiktlighet i presentasjonen av de ressursene som faktisk er tilgjengelige. Det hjelper jo ikke å ha nedlastbare versjoner av arkivkataloger liggende, dersom det er veldig vanskelig å fa tak i dem! Generelt kan man innvende mot å legge ut komplette kataloger på nett at enkelte arkivkataloger er av en slik omfang at det i praksis er vanskelig å legge dem ut. Til dette er det å si at det får være brukerens problem å orientere seg i katalogene, hovedsaken er at de gjøres mest mulig tilgjengelig. Skrekkeksempelet på mangel på tilgjengelighet i forhold til arkivkataloger har jeg fra Riksarkivet. Det er godt mulig at forholdene er annerledes i dag. I 1996 var det i alle fall slik at jeg skulle til Riksarkivet i forbindelse med arbeidet med min hovedfagsoppgave. I Riksarkivet skulle jeg se på materiale i Utenriksdepartementets arkiver knyttet til Norges forhold til Finland. Det viste seg at for å bestille materiale, som i utgangspunktet var klausulert, måtte man se på arkivkatalogene. Naturlig nok. Imidlertid var også arkivkatalogen klausulert, og for å søke om innsyn, måtte man oppgi hva i katalogen man skulle se etter. Denne ferske hovedfagsstudenten ble dermed utsatt for et kinkig dilemma: Visste du hva du letet etter, hadde du vel ikke behov for katalogen. Visste du det ikke, så fikk du heller ikke se katalogen! Heldigvis var det rause folk på arkivet og slapp meg til underhånden. Men det ble noen svette fortvilede stunder i Riksarkivet, som jeg ikke unner ferske hovedfagsstudenter å oppleve! 6

7 Hva er så poenget med disse oversiktene og katalogene? Jo, de lar man få sjansen til å starte detektivvirksomheten før man setter sine bein på arkivet. De tillater at man kan kartlegge hvor relevant materiale kan finnes, og dermed muliggjør planleggingen av arkivopphold. De sparer også verdifull tid ved selve arkivbesøket. I stedet å måtte bruke en halv dag på finne ut hva slags materiale arkivet har, kan man komme raskere i gang med selve arbeidet. Ved å undersøke arkivkataloger på nett, kan man i tillegg i ro og mak gjennomgå en rekke kataloger, og dermed åpne for at det kan finnes materiale man ikke hadde tenkt på og som ser interessant ut. Man kan sitte og undre seg ved sin egen pc! Dette er særlig viktig i disse dager da flere og flere forskningsprosjekter er knyttet til finansiering ved hjelp av midler utenfor universitetssystemet at man må søke om penger ved hjelp av prosjektbeskrivelser. For å kunne lage gode prosjektbeskrivelser, er gode arkivoversikter og tilgjengelige kataloger kjempeviktig. Og da er det også en fordel at man slipper å reise Norge rundt for å finne ut av hva som kanskje er av interesse i de ulike arkivene. Å skaffe seg oversikt over arkiver er altså viktig både når man bestemmer seg for hva slags tema en skal skrive om, men ikke minst er det viktig underveis i selve forskningsprosessen. Dersom man skal unngå tunnelsynsyndromet, må en kontinuerlig revurdere hvilke arkiv som skal besøkes, og ikke minst, hva man er ute etter i arkivene. Hva så med det andre spørsmålet kvaliteten i arkivene? Dette dreier seg om hva som finnes av bevart materiale i arkivene. Nord-Norge er jo spesielt i så måte, i og med at mye interessant materiale for eksempel om bekjempelsen av tuberkulose på begynnelsen av tallet gikk tapt under krigen. Men dette er spørsmål som også er relevant på andre felt. Nå er jo det slik i utgangspunktet at alt er ikke mulig å bevare. Teoretisk ville det kanskje være ønskelig at absolutt alt av materiale, tilknyttet for eksempel en behandlingsinstitusjon, ble bevart. Selv de mest tilsynelatende meningsløse tingene av informasjon kan senere komme til nytte fordi det er ikke kildene selv som avgjør hvor interessante de er. Det er spørsmålene vi stiller til kildene som gjør de interessante. Det er som historikaren Hallvard Tjelmeland skrev i 1990, ikke slik at historiske kilder taler for seg selv. De svarer kun når du snakker til dem. Og måtene vi kan snakke til kildene på, det vil si spørsmålene vi kan stille til dem, er potensielt uendelige. Dette innebærer at det er arkivbrukeren, det vil si historikeren, som sitter inne med nøkkelen til å få arkivmaterialet til å bli interessant, ikke materialet i seg selv! Stoff som for arkivskapere og dagens brukere av materialet ser ut til å være veldig interessant, blir ofte spesielt tilrettelagt for økt tilgjengelighet, som jeg skal komme tilbake til etterpå. Men det er likevel viktig å huske på at teorier som genererer våre spørsmål vil endre seg, og det samme gjelder de problemstillingene vi historikere sysler med. Nye måter å se på 7

8 verden på og nye måter å arbeide med kildene på vil komme og gå. Dette stiller ikke bare krav til oss som er historikere. Dette innebærer også krav til dem som skal ordne og ta vare på arkivene. Man bør altså ikke kaste og bevare alt etter som, hva en selv synes er interessant, eller ut fra hva dagens behov blant forskere er. Det kan hende at det i fremtiden vokser frem nye problemstillinger og nye måter å arbeide med materialet på. Og da kan det hende at fremtidige forskere sitter og banner over at materiale som for dem er viktig, ble kassert fordi det ikke ble ansett som sentralt den gang da. Det er altså på sett og vis arkivbrukeren som har muligheten til å gjøre arkivmaterialet spennende. Men som historikeren Steinar Aas har påpekt, er det slik at «utan dei rette arkiv intakt vil ofte spenstige problemstillingar vere uråd, eller kanskje bli overflatisk behandla av oss historikarane.» Arkivene er mulighetenes rike, så gjelder det for oss å utnytte de mulighetene så godt vi kan. Her gjelder det imidlertid også for historikerne å ha ydmykhet nok til å erkjenne at noen problemstillinger vanskelig lar seg besvare. Ikke minst fordi det materialet som kunne belyse problemene, er tilintetgjort, ikke lar seg finne, eller er fremdeles i slik forfatning at man ikke slipper til. Ordning av arkiver er et nøkkelbegrep i denne sammenheng. Nitidig arbeid, som krever sin mann og kvinne, skulle jeg si etter egne erfaringer. Fra et brukerperspektiv må man jo smøre seg med tålmodighet når interessante arkiv fremdeles er uordnet eller under ordning, og derfor ikke er tilgjengelige. Men ingenting er så frustrerende som å oppdage at det finnes interessant materiale, men at arkivet ikke er ordnet og en dermed ikke slipper til den. Her må vel min oppfordring være å vise fleksibilitet og komme til ordninger som forskere kan benytte seg av! Man må jo kunne gå ut fra at forskere vil behandle materialet med den samme aktsomhet og varsomhet som arkivarene som skal ordne stoffet. Dette bringer meg over på det siste momentet på den lille listen min, nemlig tilgjengelighet. Med dette mener jeg først og fremst hvordan det er mulig å få fatt i materialet man er interessert i å studere. Formell tilgjengelighet er en ting, i form av klausulert materiale. Dette er det vel som regel mulig å overkomme gjennom avtaler om hvordan materialet brukes. Men en annen ting er tilgjengeligheten generelt. Å legge ut populært materiale på nettet som Digitalarkivet holder på med er utmerket for historikere, men kanskje enda mer utmerket for slektsgranskere etc. Det er vel sjeldent at komplette organisasjonsarkiver for eksempel legges ut på nett, selv om det er vel slike ting som blir diskutert blant arkivfolket? Bibliotekarer har her gått foran og vist vei som forhåpentligvis også arkivene kommer til å følge. Ett glimrende eksempel på omfattende digitalisering av materiale som kan vises til er det digitale avisbiblioteket i vårt naboland Finland, hvor alle aviser utgitt i landet mellom 1771 og 1860 er 8

9 digitalisert og lett tilgjengelige på internett. Fremfor det slitsomme og tidkrevende arbeidet å måtte sitte foran en mikrofilmleser, ofte med mikrofilmer av dårlig kvalitet, og måtte ta til takke med tredjerangs kopier, kan man nå i ro og mak selv bla gjennom aviser på kontoret. Ikke minst sparer dette enormt med tid og ressurser. Både for brukerne og for de institusjonene som oppbevarer materialet. Ikke slites materialet ned heller. En annen sak er muligheten for å låne materiale fra arkivinstitusjon til arkivinstitusjon. Dette lar seg jo gjøre i statsarkivene/riksarkivets system; og når kommunale arkiver blir samlet på Interkommunale Arkiv så blir det vel greit også her. Håper jeg. 4. Avslutning For å avslutte mitt lille foredrag ønsker jeg å påpeke at til tross for nye historiefaglige trender, som nyere kulturhistorie og de nye kildetypene som har kommet mer i forgrunnen i kjølvannet av dette, som litteratur og aviser, er det fremdeles arkivmateriale av ulik art som danner hovedryggraden i historisk forskning. Gode, oversiktlige arkiver, med tilhørende lett tilgjengelige kataloger og arkivoversikter, er altså uvurderlige hjelpemidler for forskere. Kanskje vil stadig mer materiale være tilgjengelig for oss i digitalisert form, slik at vi slipper faktisk å besøke arkivene. Men foreløpig kommer vi ikke utenom å måtte følge den samme ruten til lesesalen som Jørn Øyrehagen Sunde har skrevet om. Det er vel fremdeles lesesalen som er og blir selve mysteriekammeret; stedet der man kan undre seg, være en historisk detektiv og forhåpentligvis oppleve lykkerusen ved et funn i materialet. Med dette takker jeg for oppmerksomheten. 9

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

BYARKIVET en kilde til kunnskap

BYARKIVET en kilde til kunnskap BYARKIVET en kilde til kunnskap 1 Byarkivets åpningstider Vi har åpen lesesal hver tirsdag 09.00 15.00 og er tilgjengelig for veiledning pr. telefon, e-post og brev. Alltid på nett Byarkivet har egne internettsider

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT?

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Litt om oss Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Åsta Vadset, arkivar

Detaljer

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Kontaktseminar 2005 Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Organisering av arkivdepot, bruk av offentlige arkiver 1. Hva er et arkivdepot? 2. Hvilke funksjoner skal et arkivdepot ha? 3. Hva

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Rapport I mai 1996 ble det etter pålegg fra Riksarkivaren satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Akershus for å avlevere arkiver.

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Kommunearkivet - skattekiste, rettighetsverner og historieformidler

Kommunearkivet - skattekiste, rettighetsverner og historieformidler Kommunearkivet - skattekiste, rettighetsverner og historieformidler Foredrag holdt på Arkivenes dag i Harstad kommune 8.11.2003 Av Hilde Elvine Bjørnå Innledning Som tittelen på mitt foredrag sier skal

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir?

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Ivar Fonnes 28.04.2011 Bakgrunn: KS1-analyse 2010-2011. Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. Fra mandatet (KUD/FIN):

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

Statsarkivets tilbud og erfaringer Av: Trond Inge Karlsen, arkivar, Statsarkivet i Tromsø.

Statsarkivets tilbud og erfaringer Av: Trond Inge Karlsen, arkivar, Statsarkivet i Tromsø. Foredrag holdt på Kontaktseminar 26. mai 2005. Statsarkivets tilbud og erfaringer Av: Trond Inge Karlsen, arkivar, Statsarkivet i Tromsø. Innledning Statsarkivet i Tromsø er depot for regional og lokal

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Arkivformidling og arkivarens rolle

Arkivformidling og arkivarens rolle Trine Nesland Arkivformidling og arkivarens rolle Arbeidskrav 2 høst 2012 Refleksjonsnotat med manus og kildehenvisninger Bachelor i arkiv og dokumentbehandling Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21.

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. mai 2008 Edsformular fra Talvik 1747 På denne tiden måtte innvandrere fra andre

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Tenkte å si litt om...

Tenkte å si litt om... Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Bevaring av nettsider

Bevaring av nettsider Bevaring av nettsider Hans Knut Trælhaug Riksarkivet Norsk Arkivråd, 28. oktober 2010 1 Arkivloven formålet med arkivloven ( 1) er å sikre arkiv som o har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Arkivplan.no. En innføring

Arkivplan.no. En innføring Arkivplan.no En innføring Bakgrunn Arkivforskriften - 2-2. Eit offentleg organ skal til kvar tid ha ein ajourført samleplan, ein arkivplan, som viser kva arkivet omfattar og korleis det er organisert.

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Retten til innsyn ble grunnlovsfestet i 2004, siste del av 100 lyder som følger:

Retten til innsyn ble grunnlovsfestet i 2004, siste del av 100 lyder som følger: Innledning Krav om tilgjengelighet til forvaltningens dokumenter finnes i tillegg til offentlighetsloven også i kommuneloven, arkivloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. I disse fem lovene

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSMELDING Reservebatteri og nye instruksjoner for brukere av PAD 300/PAD 300P (automatisert ekstern defibrillator)

VIKTIG SIKKERHETSMELDING Reservebatteri og nye instruksjoner for brukere av PAD 300/PAD 300P (automatisert ekstern defibrillator) October 4, 2012 VIKTIG SIKKERHETSMELDING Reservebatteri og nye instruksjoner for brukere av PAD 300/PAD 300P (automatisert ekstern defibrillator) Kjære Verdsatte Kunde: Hensikten med dette brevet er å

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet? 1. Kortfattet sammendrag Vibration Floor er en kombinasjon av selve gulvet, lys, og lyd. Idéen er at når du tar et skritt på gulvet vil du føle en liten vibrasjon i foten din, og når du nærmer deg en hindring

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale.

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Hovedpunkter Lovverket Ordnings- og katalogiseringsarbeid Råd 2 Lovverket Lov 25. september 1992 (nr. 107)

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Erfaringer fra dokumentasjonsprosjekter i samarbeid med arkiver i Polen Marit Hosar Opplandsarkivet avd. Maihaugen

Erfaringer fra dokumentasjonsprosjekter i samarbeid med arkiver i Polen Marit Hosar Opplandsarkivet avd. Maihaugen Erfaringer fra dokumentasjonsprosjekter i samarbeid med arkiver i Polen Marit Hosar Opplandsarkivet avd. Maihaugen To prosjekter Polsk innvandring til Norge gjennom de siste 200 år et arkivprosjekt i samarbeid

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg?

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitegedagene 2015 Harald Volden, TINE Rådgiving Mjølkeprodusentens utfordringer Økt krav til kompetanse og profesjonalisering TINE Rådgiving sin ambisjon

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Overføring og koding av informasjon

Overføring og koding av informasjon Overføring og koding av informasjon To problem: Alt for mange megabyte Alt for mange feil i overføringa To enkle idear Informasjonsmengd kan målast Mesteparten av den informasjonen me sender og mottek

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.

Detaljer

Altas bosetningshistorie

Altas bosetningshistorie Altas bosetningshistorie Den problematiske personhistoria Universitetet i Tromsø 19.06.2008 Arnfinn Kjelland Høgskulen i Volda Dagens samfunn er komplekst: Page 1 «Krav» til personinformasjon i ei moderne

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Pytagoras, Pizza og PC

Pytagoras, Pizza og PC Øistein Gjøvik Pytagoras, Pizza og PC Skal vi bestille en stor eller to små? Eller kanskje en medium og en liten? Magnus har helt klart tenkt seg å få mest for pengene. Kan du regne ut hvor stor forskjellen

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Eksamen 23.05.2013 NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel

Detaljer