Å TA GREP - På veien til det levende Innhold foredrag Ingrid Forthun Nasjonalt produsentnettverk for kulturskoleansatte

Transkript

1 Å TA GREP - På veien til det levende Innhold foredrag Ingrid Forthun NOEN MÅ HA EN PLAN: Å TA GREP = Å ta valg Produksjonsplanlegging: Hvem gjør hva med hvem når, hvor, hvordan og hvorfor? Å skape forestillinger/konserter: Kombinasjonen av «God systematikk og fri fantasi» Tema for våre timer sammen: Å HA OG TA REGI: Hva vil det si? DRAMATURGI noen stikkord/sceniske lovmessigheter GODE PLANLEGGINGSVERKTØY PRØVEPLANLEGGING/GJENNOMFØRING: Regissørens huskeliste ULIKE ROM SOM FORESTILLINGSARENAER: Utfordringer og muligheter HVORDAN MØTE PUBLIKUM: Hva er en god åpning? Hvordan utfordre et materiale? TEATER = Ensemblearbeid = SAMKUNST Mye til felles med militæret Planmessighet/logistikk: Hvem gjør hva med hvem når, hvor, hvordan og hvorfor Presisjon/timing Mye til felles med toppidrett: Spisskompetanse, spesialdistanser Prikke inn formen Kunstnerisk lagidrett Vær modig i det du gjør, i det å gjøre feil Vi må vite mye, kunne mye og elske mye 1

2 Irina Malochevskaja Naturlov: Der mennesker samhandler oppstår FRIKSJON. Alle vil være flinke! Finn meg, puss meg blank, gi meg en sjanse til å SKINNE! Når hjertet er berørt har du forstått alt Russeau Det er gjennom å gripes at vi begriper SAMKUNST: Teater = Ensemblearbeid Du kan bare få personlige forestillinger og et godt produkt når alle har levert noe med sitt personlige fingeravtrykk. o Vi følte oss som hovedrolleinnehavere alle sammen. Da jeg så dokumentasjons-dvd av forestillingen, så jeg jo til min store overraskelse at at jeg var en mye mindre brikke i det store spillet enn det jeg faktisk hadde følt at jeg var gjennom hele prøve- og spilleperioden. Tine Stoesen i produksjon med Jo strømgren. MOT som forutsetning for gode prestasjoner. Å tørre muligheten av det gale svar. Å bruke det aktøren KAN som utgangspunkt Regissøren bør velge manus/musikk på et emosjonelt grunnlag: Må være forelsket. Så mange som mulig må forelske seg i prosjektet/produksjonen IMPROVISASJON: o Å skape en stemning der impulsen råder o Tørre å dingle, henge i lufta: Prøve ut idéer uten å vite om de fungerer/er gode o Bluesskjema: Noen rammer, men stor frihet Rammer gjør folk kreative 2

3 DRAMATURGI: Veien til å skape noe som lever Å SKAPE BEVEGELSE/SPENNINGSKURVER RYTMENES KAMP Fortellingen må ha en EN BEGYNNELSE, EN MIDTE, EN SLUTT GOD DRAMATURGI: Å unngå monotonitet: At situasjonen spinner / tømmer seg ut ) TEMPORYTMESKIFT: Vesentlig virkemiddel for en uttrykksrikdom hos skuespilleren og ET DRAMATURGISK PRINSIPP i enhver historiefortelling dvs. Tautrekkingsprinsippet EN GOD HISTORIE GODT FORTALT Hva er det? Noen vil oppnå noe intenst og møter motstand: Å overvinne hindringer på vei mot målet 1.Fortellingen handler om NOEN vi kan identifisere oss med og ha medfølelse med: EN KARAKTER SOM INTERESSERER OSS. ( Itj kåm in på butikken. Eig e grinåt. Hi sluta med snus. Jon ) 2.NOEN vil oppnå noe INTENST = MÅL/VILJE 3.Dette noe er VANSKELIG, men MULIG å gjøre, få eller utføre 4.Fortellingen blir fortalt for å VEKKE FØLELSER OG DELTAGELSE hos publikum: Publikum skal HÅPE at noe kan skje og FRYKTE at noe annet kan komme til å skje KARAKTEREN UTSETTES ALTSÅ FOR HINDRINGER som må overvinnes på vei mot MÅLET - (Tautrekkingsprinsippet-Eks.Nemo/Donald/Mr.Bean) TEMPORYTME: FORHOLDET MELLOM TEMPO OG RYTME NATURLOV: Forandring av tempo og rytme er en lovmessighet i menneskenes liv 3

4 TEMPORYTMESKIFT: Vesentlig virkemiddel for en uttrykksrikdom hos skuespilleren og ET DRAMATURGISK PRINSIPP i enhver historiefortelling Temporytme: Forholdet mellom tempo og rytme. Tempo = fart Rytme = indre intensitet LOVEN OM SKJERPEDE FORESLÅTTE OMSTENDIGHETER: 1000 GRADER KALDT/VARMT! - bare aldri lunkent! GJELDER FOR DEN SCENISKE VIRKELIGHETEN OG ER DEN ALLER VIKTIGSTE LOVEN I TEATERET! Å SKAPE MENINGSFYLTE OPPLEVELSER KREVER KUNNSKAP OM: DRAMATURGI FORFØRINGSKUNST HISTORIEFORTELLING EKTE/AUTENTISK o Letingen etter det som skjer mellom mennesker, de sjelelige kampene, de humanisktiske historiene, de arketypiske følelsene o KUNST OPPSTÅR GJENNOM: EN TANKE + SANNHET + EMOSJONELL LADNING SOM SMITTER TIL PUBLIKUM o UTVIKLING OG FORANDRING er kjernen i alle drama o KONFLIKT: Den drivende kraften i scenisk handling er KONFLIKT: Kampen mellom motstridende viljer DRAMAETS BYGGESTEINER - Vi starter med: 1. Karakterer 2. Omstendigheter Fra disse bygger vi: 4

5 3. HANDLING MOT ET MÅL/HENDELSE 4. HENDELSE + HENDELSE DANNER PLOT OG STRUKTUR KARAKTER - Vi skjønner hvem de er gjennom 4 sp.mål: 1) Hvem er jeg? Historie, bakgrunn, egenskaper 2) Hva vil jeg? = MÅL 3) Hva gjør jeg for å oppnå det? = HANDLING 4) Fører min handling til seier eller tap? = HENDELSE/SITUASJON EN GOD HISTORIE GODT FORTALT Virkemidler: PLUTSELIGHETER/UVENTETHETER/BRUDD/LEK MED FORUTSIGBARHETEN FORSTØRRE - OVERDRIVE Å skape en forestilling som PUSTER: INNPUST UTPUST, skape luft og dermed spenning ROMMETS DRAMATURGI: Å jobbe MED ROM o HVA GIR ROMMET AV MULIGHETER? o HVA SLAGS PUBLIKUMSPLASSERING? o SÅ MANGE ENTRÈER/SORTIMULIGHETER SOM MULIG FORGRUNN/BAKGRUNN FARGESVAKT/FARGESTERKT KONTRAST mellom stillstand/bevegelse. LAVMÆLT/HØYLYDT ULIKE FORMATER: Veksling, Fra det store til det lille VEKSLING mellom lange og korte numre, volum, tempo, intensitet DEFINERE FOKUS: At noe er viktigere enn noe annet, dvs. alt kan ikke være like viktig hele tiden! ATMOSFÆRESKIFT KONTRASTER: KARIUS OG BAKTUS 5

6 KARAKTERISTIKK DIAGONALER NIVÅER Å TA GREP - Innhold foredrag Ingrid Forthun, NY SITUASJON KREVER: NYTT BILDE, NY TEMPORYTME KONTRAPUNKTISK TENKNING: I tragedien leter vi etter humoren, i komedien leter vi etter alvoret og dybden STYKKETS KAMMERTONE o Åpningen: en dråpe fra havet o Grunnatmosfære en verden av.. o Grunnpuls o Hovedtema o (evt. sidetema) REGISSØRENS HUSKELISTE Publikum må føle seg velkommen! o Å skape forventning o Etablering av atmosfære o Å glede seg o Anslag/Åpning STYKKETS KAMMERTONE Åpningen: en dråpe fra havet Grunnatmosfære en verden av.. Grunnpuls Hovedtema (evt. sidetema) 6

7 Idèmyldringsfase/Planleggingsfase/Prøveperiode/Forestillingsoppkjøring: Hva hjelper/hindrer arbeidet? Det er herlig med positive mennesker som kun ser utfordringer og aldri problemer. Jeg har hatt med meg 6 slike lærere + oss her fra kulturskolen. Suksessfaktoren vår er nok først og fremst det, god planlegging, god fordeling av oppgaver/delegering og klar ansvarsfordeling. Overkommelighet for den enkelte PRIORITER at start, midten og slutten av forestillingen/konserten sitter på et tidlig stadium REGISSØRENS PRØVEPLANLEGGING Når må jeg ha kommet så og så langt i stykket? Svarene er avgjørende mht planlegging av hele prod.prosess, møtehyppighet, samt planlegging av framdrift og tempo på hver prøve JEVNLIGE SCENISKE STREKK La ALLE involverte få gjennomganger av mindre eller lengre sceniske strekk (5 min, 10 min, 15 min, 20 min, hele 1. akt osv). HVORFOR? Hvis ikke får de lett sjokk dersom de tidligere bare har prøvd sceniske fragmenter Aktørene får tidlig helhetsopplevelse av stykket Regissør få avdekket problemer og hull, enten innenfor scener eller i overganger mellom scener. 7

8 AMATØRENES SYKDOMSTREKK : Rytmen i forestillingen ødelegges av dårlige skift/overganger mellom scener. Skiftprøver! HVA GJØR JEG? La aktørene foreslå egne handlinger med dertil hørende rekvisitter. Men: Ha alltid egne forslag til rekvisitter på prøve som hjelper til å bli aktivt produserende på scenen GJENNOMGANGER Hvor mange? Hva er denne gjennomgangen til for? Gjennomgang med/uten stans? Kommentarer enten rett etter eller ved start av neste prøve. Aktører vil bli sett Gå ALDRI på ny gjennomgang uten kommentarer fra forrige (eller reparasjoner scenisk): Ellers gjentar feilene seg + demotiverende PRØVEPUBLIKUM FORESTILLINGSOPPKJØRING Vanlig: Alt teknisk skal inn i forestillingslokalet på svært kort tid. Unngå: At folk tråkker i beina på hverandre. Lurt: Kartlegg hva alle involverte trenger mht arbeidsforhold og tid for å gjøre en optimalt konsentrert og god jobb. Deretter: Planlegg deretter slik at hver gjeng får arbeide i fred: Lyd får egen tid til rigg og lydkjøring, lys får egen tid (må ha tom scene pga sikkerhet) osv. 8

9 PRODUKSJONSMØTER Å TA GREP - Innhold foredrag Ingrid Forthun, HVEM: Alltid produksjonsleder og regissør, ellers de til enhver tid nødvendige folk; f.eks scenograf, kostyme, komponist, lydtekniker, lysdesigner, teknisk sjef, markedsføring. HVOR OFTE: Ukentlig? Annenhver uke? Hver 6.uke? Sjeldnere? HVORFOR: Kvalitetssikrer produksjonen og progresjonen. INNHOLD: Oppdateringer fra de ulike leddene i prosjektet Noen problemer? Nye ønsker? PRØVESTART mht. scenografi: Fordel: Å arbeide i et realistisk rom så tidlig som mulig. Vanlig: Å arbeide med MARKERINGER: Tape scenografiens geografi på golvet Lage liksom-vegger, markeringer for sceneelementer/objekter/rekvisitter Lage sceneelementer så nært opp til virkelighet som mulig HVORFOR: Avgjørende for å kunne arbeide så presist som mulig Unngå liksom -jobbing. Alle aktører arbeider inn rommets geografi i kroppen fra første stund. SCENOGRAFI Modell bør være klar i god tid før dekorasjonen skal i produksjon HVORFOR LAGE SCENOGRAFIMODELL?. Regissør skaper sceniske bilder, skaper visuell dramaturgi: 9

10 Fordel for regissør som skal tenke sceniske løsninger gjennom hele stykket - gjør det lettere å visualisere ideene ved å se et konkret rom Fordel også for de andre i kunstnerisk team å bli transportert inn i stykkets atmosfære: Hvilken verden vi skal inn i? Fordel for verkstedene som skal produsere scene-elementer: Å se helheten som delene skal fungere i. 1. PRØVE m/ensemble ALLE møter alle for første gang MÅL: Å begeistre, forføre. Skape dialog med og mellom skuespillere, få dem til å vise litt av seg. Etikken i den kollektive skaperprosessen: Man leter etter noe sammen gjennom å berike hverandre, utfylle hverandre og utvikle hverandre. Alle er medskapende. I forestillingsprosesser er vi avhengig av å skape en atmosfære der alle interesserer seg for alle, der alle hjelper alle. Presentasjon av Produksjonsledelse + kunstnerisk team Presentasjon av skuespillere/sangere Presentasjon av tilvirkere, teknisk stab, andre hjelpere Modell presenteres, konsept forklares (Hvilken verden skal vi inn i?): Regissør og scenograf evt også kostymedesigner og lysdesigner. Musikk presenteres (smakebiter): Komponist og regissør. Presenter arbeidsform representativt for resten av prøveperioden Dersom forestilling innehar sang/dans/dialog, la aktørene på 1. eller 2. prøve: SYNGE DANSE PRATE LEKE BLI KJENT-ØVELSER 10

11 evt IMPROVISASJONSØVELSER FOKUS TIDLIG I PRØVEPERIODE: Å BYGGE ENSEMBLEÅND + MOT OG TRYGGHET MHT EKSPONERING TIME KOMMUNE/ROSSELAND SKOLEs VISJON: ALLE BARN OG UNGE FÅR EIN OPPVEKST SOM GIR DEI LYST PÅ LIVET OG EVNE TIL Å MEISTRA DET 11