Legionella risiko og tiltak - informasjon til byggeiere og teknisk personell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legionella risiko og tiltak - informasjon til byggeiere og teknisk personell"

Transkript

1 Legionella risiko og tiltak - informasjon til byggeiere og teknisk personell Norsk Energi oktober 2005 Tirsdag 4. oktober kl Hva er legionærsyken, hvor og hvordan oppstår smitte? Miljømedisinsk grunnlag for vurdering og håndtering av risiko. Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, spesialist i arbeidsmedisin

2 Legionella og tekniske installasjoner problem og mottiltak Tema TEP25 Innemiljø og klimatisering av bygninger, høstsemesteret 2005: 30. august Hva er legionærsyken, hvor og hvordan oppstår smittekilder? Hvordan foregår bakterieoverføringer? Jan Vilhelm Bakke, spesialist i arbeidsmedisin

3 Legionella Grunnlag for risikovurderinger Hvordan foregår bakterieoverføringer? Forutsetninger for smitte og sykdom Virulens = evne til å skape sykdom, Hva er forutsetningene for at Legionella skal bli tilstrekkelig virulent til å gi sykdom? Mottakelighet Hva gjør en person mottakelig for smitte? Hvem er risikogruppene sårbare grupper? Kunnskapsunderlag for kartlegging og tiltak Nasjonalt Folkehelseinstitutt (www.fhi.no) utarbeider miljømedisinske risikovurderinger og veiledninger med konkrete råd og anbefalinger, se Legionella

4 Smittevern 8: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg Type: Veiledere Publisert: 2004 Pris: 200 ISSN trykt: ISBN trykt: ISBN digitalt: IN nr: IN Tilgjengelige versjoner: trykt, elektronisk F5.pdf

5 Legionella pneumophila - Gram-negative, aerobic staver (eller kokker, ikke vist), oftest 2-6 µm x 0,5 µm, årsak til Legionærsyken (legionellose eller pneumoni/lungebetennelse). SEM, x 4,230.-

6 Medical Encyclopedia: Legionærsyke organismen, Legionella Legionærsyken ble først beskrevet i 1976 etter utbrudd av fatal lungebetennelse i forbindelse med en Legionnærkongress I USA. Organismen som var årsak til sykdommen fikk navnet Legionella pneumophila. Legg merke til intracellulær infeksjon. Bilde: fra US Centers for Disease Control and Prevention.

7 Ca 50 arter av Legionella er beskrevet. 12 av disse har vært koblet til sykdom hos mennesker. Om lag 90% av sykdomstilfellene skyldes Legionella Pneumophila. Det er mange serogrupper (65?) av Legionella Pneumophila. Flest tilfelle er forbundet med serogruppe 1. Ulike undergrupper av serogruppe 1 har varierende virulens. Undertyping brukes vesentlig for å identifisere spesifikke kilder for tiltak og eventuell rettslig oppfølging. Legionnaires disease. Pathogenicity and design considerations. Pennsylvania State University.

8 Legionellosesyklus Australian Institute of Refigeration Air Conditioning And Heating Legionella.

9 Legionella, vekstbetingelser. Pennsylvania State University (US)

10 Infeksjonsvei for L. pneumophila. A: I miljøet er Legionella i stand til å gå inn i en viabel ( levende ) men ikke dyrkbar (VBNC) tilstand. Bakterien overlever i biofilm og vokser i alger og amøber (protozoer). B: Ved overføring via tekniske midler (dusj, boblebad, kjøletårn, scrubbere etc.) kan Legionella kolonisere menneskets luftveier. C: Etter opptak av makrofager formerer Legionella seg i vakuoler inne i denne. Til slutt frigjøres bakterien ved at vertscellen sprekker. (N: nucleus; L: lysosom). Michael Steinert, Ute Hentschel and Jörg Hacker Legionella pneumophila: an aquatic microbe goes astray. FEMS Microbiology Reviews Volume 26, Issue 2, June 2002, Pages

11 Schema for L. pneumophila pathway in macrophages. Reproduced from: Swanson MS, Hammer BK, Legionella pneumophila pathogesesis: a fateful journey from amoebae to macrophages. Annu. Rev. Microbiol. 54: Fagosomet smelter ikke sammen med lysosomet slik at bakterien blir ødelagt, men danner derimot et beskyttet miljø for formering av Legionella pneumophila slik som i protozoer i naturen.

12 Protozo infisert med Legionella L. pneumophila overlever som en intracellulær parasitt i protozoer (som amøber og alger) og humane makrofager.

13 Legionella Legionella pneumophila formerer seg her inne i en dyrket human human lungecelle (fibroblast). Multiple intracellulære basiller, også noen som deler seg, er synlig i lengde- og tverrsnitt. Transmisjon elektron mikroskopi. CDC/Dr. Edwin P. Ewing, Jr. 1979

14 Transmission electron micrographs of Hatmanella vermiformis (A and B) and WI-26 type I human alveolar epithelial cells (C and D) infected with L. pneumophila AA100 at 4 h (A and C) and 12 h (B and D) postinfection. The open arrows in panels A and C indicate RER-surrounded phagosomes, while the b's indicate bacteria. Note that the whole cell (B and D) becomes heavily infected with numerous bacteria (a few hundred to a thousand) by 18 h postinfection. Magnifications, 20,400 (A), 3,400 (B), 27,200 (C), 1,700 (D). Kwaik et al 1998.

15 Transmisjon elektron mikroskopi som viser L.pneumophila inne i en vakuole i D.discoideum. Michael Steinert, Ute Hentschel and Jörg Hacker Legionella pneumophila: an aquatic microbe goes astray. FEMS Microbiology Reviews Volume 26, Issue 2, June 2002, Pages

16 Legionella i installasjoner I vann med passende temperatur og når det er tilgang på næringsstoffer som ved ideelle forhold for Legionella i naturen: kjøletårn og lignende installasjoner, nå også skrubbere dusj- og badeanlegg kurbad, boblebad fontener forstøverapparater for tilførsel av medisin gjennom luftveiene tannlegeutstyr drikkevann, spesielt varmt tappevann ultralydbefuktere (brukt på frukt og grønnsakdisker) mekaniske befuktere/vannforstøvere (skivebefuktere og lignende) skjærevæsker (i verktøymaskiner for bearbeiding av metall)

17 Legionella og sykdom Luftveislidelser fra det banale til fatal lungebetennelse og systemsykdom Infeksjon/lungebetennelse smitter ikke person til person Dødelighet for innlagte på sykehus med lungebetennelse ( legionellose ) på 15-50% (selektert gruppe) Inkubasjonstid vanligvis 5-8, men inntil 2-20 dager Vanskelig å dyrke og diagnostisere, antagelig sterkt underdiagnostisert Pontiac feber er en ikke-infektiøs, influensalignende sykdom med full tilheling. Inkubasjonstid 4-66 timer. Den ligner luftfukterfeber, allergisk alveolitt og toksisk støvsyndrom (reaksjon på giftstoffer eller antigener)

18 Legionella og risikofaktorer Kun varianter av L. pneumophila serogruppe 1er forbundet med epidemisk sykdom. Andre arter er ofte gitt navn etter stedet de ble funnet, for eksempel L. longbeachae og L. parisiensis. Tilstrekkelig antall bakterier av virulent type må forekomme i aerosolene til å medføre infeksjon Legionellose oppstår hyppigst hos personer som Er over 50 år gamle Er menn Er eller har vært røykere Har høyt alkoholforbruk eller Har medisinske tilstander eller behandling som svekker kroppens motstandsevne

19 Legionellose i Norge, meldt MSIS Tilfeller av Legionellose meldt MSIS etter smittested. MSIS 2005;33:22 Smittested Norge Utlandet Ukjent Totalt

20 Alders- og kjønnsfordeling hos syke i utbruddet i Fredrikstad og Sarpsborg Mai 2005 ( ). Aldersgruppe Kvinner Menn Totalt Totalt

21 Utbruddet av Legionellose Fredrikstad/Sarpsborg Mai tilfelle, 52 diagnostisert på sykehuset Østfold i Fredrikstad Per var ti av disse pasientene døde Minst 39 av pasientene har underliggende sykdom Gjennomsnittsalder 69 år, median 66 år Den første ble syk 10. mai, siste 25. mai. Med inkubasjonstid 5-8 dager (mulig 2-20) var forløpet forenlig med en kilde som var aktiv fra om lag 7. mai og noen dager fremover.

22 Folkehelsa (fhi.no): Når ble pasientene syke? Første sykdomsdag, smitte 2-10 dager tidligere, de fleste er da smittet i perioden mai. Smittekilden er ikke lenger aktiv. Oppdatert kl

23 Sverige, legionellose, rapporterte tilfelle Smittskyddsinsitutet: Epidemiologisk årsrapport 2003

24 Sverige: Legionella, alle år , rapporterte tilfelle/ Smittskyddsinstitutet.se 2005 Uppsala: Flere tilfelle av pasienter smittet på sykehuset fra dusjhoder, bl.a. på grunn av pålegg fra Yrkesinspeksjonen om tiltak mot fare for skolding. Maks temperatur var derfor 40 o C. Har Yrkesinspeksjonen skylda?

25 Legionellose hva er reell forekomst? Luftveisplager kan ha et mildt forløp og gå over uten behandling, men kan også gå over i alvorlig lungebetennelse og systemsykdom. Om lag 3-5% av alle tilfelle med lungebetennelse innlagt på sykehus i Australia og USA lider av legionellose (Broadbent 1996, Marston et al 1997). Dette svarer til at 7 personer/ /år innlegges på grunn av legionærsyke (Marston et al 1997). I Norge skulle det tilsi ca 300 tilfelle årlig, i Sverige ca 600 årlig. Hyppigst er antagelig udiagnostiserte enkelttilfeller ofte hos terminale pasienter i sykehus(?). Muligens 20-30% i epidemier? Kan enkelte mindre epidemier være oversett? I Sverige meldes tilfelle/år, i Norge 10 tilfelle i 1999 og 2000, 21 og 26 i 2002 og 2003, halvparten etter utenlandsopphold (Statens Smittskyddsinstitut, Nasjonalt Folkehelseinstitutt). Av de mellan personer i Sverige som varje år får lunginflammation i samhället (till skillnad mot sjukhussmittade) och läggs in på sjukhus räknar Statens Smittskyddsinstitut med att c:a 2-5% är orsakade av legionellabakterier (dvs personer) tilfeller per år i Norge?

26 Legionella i installasjoner Legionella kan i følge litteraturen være hyppig og normalt til stede både i drikkevannsanlegg (20-40%) og i kjøletårn (opp til 40%) uten at det har vesentlig betydning for risiko. Det er ikke noe realistisk mål å utrydde Legionella i vannforsyningen. Unntak er spesielle situasjoner på sykehus med sterkt svekkede og mottakelige personer. Noen infiseres etter å ha aspirert drikkevann. Avgjørende for risiko er biomasse, biofilm og konsentrasjon av Legionella serotype 1 i clusters, biofilm eller inne i andre organismer i installasjoner som kan frigjøre aerosoler av dette materialet. Kimtall er god indikator på biomasse i installasjonene. Installasjonene må holdes rene!!

27 Clive Broadbent. Guidance for the Control of Legionella. Reviewed by the South Australian Legionella Advisory Committee (Scott Cameron, David Cunliffe, Richard Bentham, Trevor Steele, John Ingham, Martyn Kirk). National Environmental Health Forum Monographs. Water Series No. 1. Department of Human Services, South Australia 1996

28 Legionella og risikoforhold Størst risiko synes å være kombinasjonen: vannkilde med temperatur o C, verst ved o C biofilm i installasjonene dannelse av kjelestein og andre avleiringer som skaper egnede biotoper for biologisk aktivitet i installasjonene aerosoldannelse fra kilden med spredning til omgivelsene

29 Legionellabakteriene kommer vanligvis inn i kjøletårn via nettvannet. Temperaturen i vannet i kjøletårn er vanligvis mellom 30 C og 35 C, og tilgangen på organisk materiale er god. Bakterien trives godt i biofilm, der næringstilgangen er god, og bakterien beskyttes der godt mot påvirkninger fra omgivelsene. Stor luftmengde og hastighet fører til at dråper slynges ut. Biomasse med Legionella kan fraktes opptil flere kilometer fra kjøletårnet inni vanndråper. Dråpefangere reduserer dette problemet.

30 Kondens fra kjøletårn, Haukeland sykehus, Bergen Foto: Laila Årdal, YMA

31 Over kjøletårn: aerosoldannelse, maks kapasitet fire tonn vann /time Foto: Laila Årdal, YMA

32 Damp, kondensater, tåkedannelse, fine vanndråper og aerosoler Avkast av luft nær metningspunkt for vanndamp danner kondensat (tåke, fine vanndråper) ved nedkjøling i kaldere uteluft. De er rene og helt ufarlig i seg selv, men kan gi lokale fuktskader. Aerosoler av vanndråper som ikke er fordampet fra kjøletårnet ( drift ) kan inneholde biologisk og kjemisk forurensning. Dråpefangere ( drifteliminators ) kan redusere dette til et minimum, fra opp til 1% ned til 0,002%.

33 Kjøletårn og fordunstningskondensator. TU Betegnelsene åpne og lukkede kjøletårn er brukt. Det er angivelig hevdet fra faglig hold at de lukkede ikke er farlige. De representerer samme risiko!

34 Kjøletårn og fordunstningskondensator Open tower with forced-draft airflow. Closed-circuit cooling tower. Betegnelsene åpne og lukkede kjøletårn er brukt. Det er angivelig hevdet fra faglig hold at de lukkede ikke er farlige. De representerer samme risiko!

35 Våtskrubberanlegg Spraytørke I på Borregaard cellulose tørker lignin med konsesjon for CO 2 på 6 MW installert effekt fra biogass og propan (SFT). SFTs krav oppfylles med avsluttende våt-skrubber-anlegg der støv fanges opp av en vanndusj. Temperaturen er ca 40 o C, lignin er organisk materiale. (http://www.belcotech.com/products/index.html)

36 Skrubber i spraytørkene. Rensetiltak for å redusere støvutslipp Lignin er tømmerets naturlige bindemiddel. Det kommer til Spraytørkene som tyktflytende væske med ca 50% vann. Den sprayes inn i et luftkammer med varm luft (2-300 grader). Vannet dampes ut, lignin i pulverform fanges opp og går videre til pakking. Skrubberne fjerner de resterende partiklene i avgassen fra spraytørkene. Den vaskes gjennom en vannfilm før den slippes ut gjennom pipa. Væsken i skrubberne holder en temperatur på o C og blir gradvis byttet ut med klorert vann av drikkevannskvalitet. Videre drift av anleggene - Desinfeksjon. Rutiner for overvåkning, rengjøring og driftsforhold - Bred gjennomgang av fabrikkanlegget mht. utstyr, rutiner og tiltak - Gjennomgang ved tilsvarende anlegg utenfor Norge Avgassluft fra spraytørke 80 C Vifte Skrubber Renset avgassluft C Dråpefanger Plater med vannfilm Spraydyser med vann Væske sirkuleres tilbake i prosessen (40-45 C)

37 Spredningsberegninger av legionellasmitte Folkehelseinstituttet

38 Folkehelseinstituttets konklusjon Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Passer med at anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler (små dråper) over store områder Passer med bosteds- og bevegelsesanalysene Passer med DNA-analysene Overraskende Aldri før utbrudd fra skrubber Rutinene ved anlegget var gode

39 Utslipp fra scrubber-anlegget på spraytørka var årsaken til legionalla-epidemien i Sarpsborg og Fredrikstad. (Foto: Johnny Helgesen) Administrerende direktør Per Arthur Sørlie og hovedtillitsvalgt Aage Andersen tok gårsdagens budskap svært hardt. Her ved det andre scrubberanlegget ved Borregaards spraytørker. (Foto: Jarl M. Andersen) blad.no/lokale_nyheter /article ece

40 Kjente kilder til utbrudd Kilde: Folkehelseinstituttet Kjøletårn og liknende Boblebad Dusjer Tappekraner Luftfuktere Fontener Pustebehandlingsutstyr i sykehus Våtscrubbere ved visse vekstforhold! Ferskvann Vekst Vannsky Biofilm C Stillstand Mennesker

41 Lærdommer av Fredrikstadsaken Både lokale og sentrale helsemyndigheter gjorde godt arbeid i denne saken også Borregaard. Likevel er det påvist uakseptabel og elementær svikt i lokal drift av kjøletårn. Mange kommuner manglet oversikt. Det må sikres klare ansvarsforhold, bedre tilsyn og effektive sanksjoner på alle nivå. Miljørettet helsevern i kommunene må styrkes. Uavhengig, habilt tilsyn og faglig kompetanse må styrkes på regionalt nivå med miljømedisinsk kompetanse/tilbud ved helseforetakene og styrket teknisk hygienisk tilsyn fra statlig eller annet uavhengig nivå (Helsetilsyn/Fylkesmann oa).

42 ENØK Inneklima - Bærekraft Utemiljø Forurensning Drivhuseffekt CO 2 Smog Kontroll med forurensning! Energibruk ENØK Energiforvaltning Inneklima Helse Trivsel produktivitet

43 Energi, bærekraft, miljø og helse KYOTO-protokollen forplikter, jfr også EUs energidirektiv I følge ICPC krever bærekraftig utvikling redusert energiforbruk med en faktor på fire på kort sikt og 10 på lang sikt. Ca 40% av totalt energiforbruk brukes på å kontrollere innemiljø i land vi sammenligner oss med. En økende andel brukes til kjøling også i Norge. I Norge går ca 40% av totalt energiforbruk til å kontrollere inneklima 50% av el-forbruket! Ingen andre sløser så mye med høyverdig el-energi!

44 Lærdommer av Fredrikstadsaken Det må gjøres tverrfaglige risikovurderinger av kjøletårn som underlag for hvordan risiko bør håndteres. Tilstrekkelige fagressurser må settes inn. Risiko-kostnad-nytte analyser må gjennomføres av alternative tekniske løsninger for håndtering av overskuddsvarme med hensyn til både helse, miljø og energi (tørrkjøling, varmevekslere mot brønner, vann osv). Risikovurderinger må utføres med hensyn til bruk av skrubbere og lignende installasjoner, identifisere behov og metoder for kartlegging og mulige tiltak. Dette forutsetter at Regjeringen etablerer organer for overordnet samordning av helse-, miljø-, energi- og bygningssektorene i tråd med internasjonale råd gjennom mange år, bl.a. fra WHO. Dette for å løse konflikter mellom sektorene og fremme positive løsninger ved flerfaglig samarbeid og kunnskapsutvikling. Dette har vært forsømt lenge og er nå klare brudd på Norges forpliktelser i henhold til Budapestdeklarasjonen om helse og miljø som den nåværende regjeringen underskrev høsten Den helsefientlige "Miljøhandlingsplanen" for bolig- og byggsektoren som Erna Solberg la frem i vår er ett eksempel. Helsekompetanse var ikke med.

45 Våt og tørr kjøling Kjøletårn anvendes for å avgi overskuddsvarme til omgivelsene. Sammenlignet med tørr kjøling er de mer effektive, tar mindre plass, bruker mindre energi, kan lokaliseres lengre vekk fra kjølepunktet og støyer mindre. Tørrkjøling trenger mer luft, større vifter og større kompressorer, men er likevel mer lønnsom for mindre installasjoner fordi samlede kostnader til investering, drift og vedlikehold er lavere.

46 Betydningen av vedlikehold kjøletårn er ikke drivhus!

Legionella. Hvordan spres legionellabakterier? Risikovurderinger. Vekst, spredning og smitte Jan Vilhelm Bakke, NTNU og Arbeidstilsynet

Legionella. Hvordan spres legionellabakterier? Risikovurderinger. Vekst, spredning og smitte Jan Vilhelm Bakke, NTNU og Arbeidstilsynet Legionella Smittespredning, kartlegging, tiltak, prosjekteringsansvar, utførelse 18. November 2008, Oslo Hvordan spres legionellabakterier? Risikovurderinger Vekst, spredning og smitte Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier?

Hvordan spres legionellabakterier? Hvordan spres legionellabakterier? Vidar Lund, PhD Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt FBA 17. mars 2009 Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Hva

Detaljer

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kystlab, Kristiansund 11.11.2015 Første utbrudd av antatt

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 23.05.13 Første utbrudd av antatt

Detaljer

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 2012 05.06.12 Legionærsyken fikk

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling

Detaljer

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Teknisk ansvarlig Per Eivind Larsen GK Konsern 2009 Omsetting NOK 2008 2,65 milliarder Antall Antall Tilgang g Steder ansatte i 2008

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003

Detaljer

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella

SMITTEKILDER Legionella Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,

Detaljer

Legionella i VVS-anlegg

Legionella i VVS-anlegg Legionella i VVS-anlegg Smittefare og forebyggende tiltak VA-konferansen i Møre og Romsdal Kristiansund, 12. 13. juni 2007 Jens Erik Pettersen 8.8.2006 (VG) Trondheimskvinne døde av legionella En kvinne

Detaljer

Legionellose i Trondheim

Legionellose i Trondheim Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2012 Innholdet i presentasjonen: Litt formelt om veiledningen ift forskrifter

Detaljer

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2014 Regelverk per 2014 Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbadforskriften

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hvilke endringer tas inn i neste versjon? Hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask og Bjørn Roheim Innhold i denne presentasjonen Unilabs Telelab, hvem er vi, hva gjør vi, og vår historie i forhold til legionellabakterien Vår tilnærming

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12 Innholdet i presentasjonen:

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 22.05.13 Innholdet i presentasjonen:

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres. Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin,

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar, Kystlab, November 2014 Innholdet i

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 8 Luftskrubbere 8 Luftskrubbere... 2 8.1 Bruksområder... 2 8.2 Typer luftskrubbere... 2 8.2.1 Tårnskrubber... 2 8.2.2 Bioskrubber... 4 8.2.3 Venturiskrubbere...

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering NKF FOBE 17. november 2008 Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Legionærsyken fikk navnet i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) i

Detaljer

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 54 arter og underarter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper). Minst 19 serogrupper er sykdomsframkallende

Detaljer

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 56 arter og underarter av Legionella og 70 undergrupper (serogrupper). Minst 20 arter er sykdomsframkallende

Detaljer

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella - Forskriftsendringer- Legionella - Forskriftsendringer- Kurs i regi av FBA (faggruppen for bygg og anlegg/tekna/nito) 5.6.2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Agenda Legionellakontroll i praksis Innledning Kartlegging og risikovurdering Tekniske

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 13 Andre innretninger 13 Andre innretninger... 2 13.1 Boblebad... 2 13.2 Tannlege- og medisinsk utstyr... 3 13.3 Fontener... 3 13.4 Luftede biodammer...

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling Oslo (Nydalen)

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Inneklima og legionella Temaveiledning

Inneklima og legionella Temaveiledning Melding HO-1/2003 MAI 2003 Inneklima og legionella Temaveiledning Sammendrag Kapittel 1. Problemet Kapittel 2. Spredningsfaren Kapittel 3. Lovgrunnlaget Kapittel 4. Sanitærtekniske installasjoner Kapittel

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 9 - Luftbefuktningsanlegg 9 Luftbefuktningsanlegg... 2 9.1 Typer og anvendelsesområde... 2 9.2 Risiko for legionellavekst og spredning... 2 9.2.1

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Agenda Risikovurdering og tekniske tiltak Implementering av rutiner for drift

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Legionella risiko og tiltak for

Legionella risiko og tiltak for Legionella risiko og tiltak for forebygging - Kartlegging av risikoinstallasjoner - Kontrollrutiner - Nytt regelverk hva betyr det? Jens Erik Pettersen Adf Avd. for vannhygiene Teknisk vinteruke 2009 -

Detaljer

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Bassengbadforskriften, moden for endringer? Bassengbadforskriften, moden for endringer? Truls Krogh, Nasjonalt folkehelseinstitutt Badeteknisk 2011 1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre brukerne av bassengbad, badeanlegg og badstuer

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 2012 Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt

Detaljer

Regelverk om legionella

Regelverk om legionella Regelverk om legionella Forskrift om miljørettet helsevern - Nytt kapittel 3a erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften - Nye bestemmelser om legionella fra 1.1.2008 Annet lovverk - Teknisk

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Agenda NorKjemi Legionellakontroll i praksis o Kartlegging og risikovurdering o Tekniske utbedringer

Detaljer

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009 Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog

Detaljer

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA 18.11.2008 Ny teknikk, ny kunnskap, nye muligheter (nye kilder og

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Legionella problematikk i vanndistribusjonssystem

Legionella problematikk i vanndistribusjonssystem Legionella problematikk i vanndistribusjonssystem Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Studie for ingeniørfag Maskin, Energi- og Prosessteknikk Av: Einar Ove Hukset Kand.nr. 46 Haugesund

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2010 Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt av

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 2015 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM Vurdering fra prosjektgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. juni 2006 SAMMENDRAG... 4 1. INNLEDNING... 6 1.1. Bakgrunnen for rapporten og prosjektets organisering...

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Legionella. 29.11.12 Olav B. Natås Stavanger Universitetssjukehus

Legionella. 29.11.12 Olav B. Natås Stavanger Universitetssjukehus Legionella 29.11.12 Olav B. Natås Stavanger Universitetssjukehus 1 Oppdagelsen av Legionella 58.th annual convention of the American Legion i 1976 Bellevue Stratford Hotel, Philadelphia 221 av ca. 4000

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Deres ref: SAH Vår ref: mw Dato: 11.05.2007

Deres ref: SAH Vår ref: mw Dato: 11.05.2007 Helse-og omsorgsdepartementet P.b. 8011, Dep. 0030 Oslo Deres ref: SAH Vår ref: mw Dato: 11.05.2007 Høringsuttalelse Tiltak mot spredning av Legionella Vi viser til Helse- og Omsorgsdepartementets (HOD)

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig

Detaljer

Hva ble konsekvensene for oss og hvilke tanker har man for å skaffe tannlegene trygt vann dersom en liknende situasjon skulle oppstå på nytt?

Hva ble konsekvensene for oss og hvilke tanker har man for å skaffe tannlegene trygt vann dersom en liknende situasjon skulle oppstå på nytt? Hva ble konsekvensene for oss og hvilke tanker har man for å skaffe tannlegene trygt vann dersom en liknende situasjon skulle oppstå på nytt? Helge Bakkan Ass direktør Tannhelsetjenesten Oslo KF Tannhelsetjenesten

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Erfaringer fra Ålesund Sykehus Erfaringer fra Ålesund Sykehus - etter påvisning av Legionella Kim Henden, Rørlegger, Ålesund Sykehus Legionellaseminar 5-6. november 2015 Historikk Innførte rutiner etter tilsyn i 2006 Varmespyling Kloring

Detaljer

Rapport. Utbrudd av legionellose i Østfold juni juli 2008

Rapport. Utbrudd av legionellose i Østfold juni juli 2008 Rapport Utbrudd av legionellose i Østfold juni juli 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Samarbeidspartnere...3 Introduksjon...4 Sykdommen legionellose...4 Oversikt over hendelsen i 2008...4

Detaljer

legionellasmitte en veiledning

legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Generelt om legionellabakterier og legionellose Kapittel 3 Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Jakten på legionella.

Jakten på legionella. Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset Etter fjorårets utbrudd av legionella

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer