Oppsummering av foredrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering av foredrag"

Transkript

1 Fagmøte for lungesykepleiere Harstad 18. og 19. april 2013 Hoste og dyspnoe forårsaket av anspenthet Den faglige biten ble åpnet av psykomotorisk fysioterapeut Gudrun Øvreberg. Foredraget het Hoste og dyspnoe forårsaket av anspenthet. Temaet var pust, pustemønster og anspenthet. Første moment til ettertanke var om man puster inn eller ut når man sier ja Hvis man puster inn når man sier ja er dette et tegn til anspenthet. Pusten er som et fingeravtrykk som forteller noe om hvordan man har det. En bevegelig rygg med mulighet for frie rotasjoner gir de beste forutsetninger for god respirasjon. Det å stå balansert er viktig for å kunne slippe pusten. Anspente mennesker gjesper lite. Kunsten å svelge ble også belyst. Alle deltakere hadde hvert sitt vannglass på bordet og fikk instruks om å puste inn svelge vente puste naturlig ut Hvor ligger tungen i munnen? Oppe i ganen, eller nede i munnen? Nok et symptom på anspenthet Svelgøvelsen ble etterfulgt av en annen praktisk øvelse hvor to personer skal forsøke å bevege overkroppen til hverandre. Samtidig skulle den som ble rugget på forsøke å stramme eller slappe av i forskjellige muskelgrupper. Poenget var å belyse at stram muskulatur i andre muskelgrupper kan påvirke respirasjonen. Frekvens, dypde, pause mellom inspirasjoner, sukk, lyd (spiss / hard / rund), klang, svelging og bevegelsesområde er viktige observasjoner i forhold til respirasjon. Syn og de andre sansene ble også omtalt. Tørre øyne er den nye folkesykdommen, en konsekvens av hvordan vi bruker øynene. Øynene arbeider hardt for å fokusere på ting som er cm foran oss (pc, nettbrett, telefon, dokumenter) noe som fører til at øynene sjeldent står i hvilestilling. Endringer i livet (helg / hverdag, fødsler, overgangsalder) kan føre til anspenthet. Det er viktig å bruke tid til å ta endringene inn over seg. Nytt av dagen var at situps var oppskrytt, og kan i verste fall føre til svake bekkenmuskler og inkontinens. En flat mage, som mange ønsker seg, oppnår man i hvert fall ikke. Målet må være å trene de store magemusklene som er festet i ryggen og går framover. Benytt øvelser som beveger overkropp i forhold til underkropp for eksempel ski, rockering og lignende. Link til foredragsnotat finnes på

2 Interstitielle lungeforandringer Interstitielle lungesykdommer ved Nada Zafran Groh I foredraget tar Nada for seg den heterogene gruppen interstitielle lungesykdommer som betegnes som ikke-maligne og ikke-infeksiøse lungesykdommer. Det som ses i lungeparenkymen er inflammatoriske og fibrotiske forandringer, mellom blodkar og lungevev finner man arrvev. Klassifikasjonen av disse deles blant annet inn etter kjent eller ukjent årsak. Under kjent årsak finner vi grunnsykdommer som RA, Scleroderma, Sjøgren og Polymyositt. Medikamenter som Amiodaron, Metotreksat, Nitrofurantin, Docetaxel, Erlotinib og statiner. Inhalasjon av stoff fra miljøet som asbest, beryllium, kull, silicium, samt organiske materier ved eksogen allergisk bronkioalveolitt. Under ukjent årsak finner vi idiopatiske interstitielle pneumoni, sarkoidose, vaskulitter, eosinofil pneumoni og histiocytose X. Nada gikk så grundigere inn på følgende diagnoser med definisjoner, diagnostisering, prognoser og behandling: Idiopatisk pulmonal fibrose(ipf) Non-spesifikk interstitiell pneumoni (NSIP) Deskvamativ interstitiell pneumoni (DIP) Respiratorisk bronkiolitt assosiert med interstitiell lungesykdom Kryptogen organiserende pneumoni Akutt interstitiell pneumoni (AIP) Det ble vist røntgenbilder av ulike typene interstitielle lungesykdommer. Hyppige symptomer og funn ved interstitielle lungesykdommer: Pasient med dyspnoe Hoste, hovedsakelig tørr Knatring i inspiriet ved auskultasjon Clubbing Diagnostisering av interstitielle lungesykdommer: Sykehistorie med detaljert yrkesanamnese og hobby Medikamenter Inspeksjon Røntgen thorax/ct thorax Blodprøver Pusteprøver Biopsi av lungene (Bronkoskopi med transbronkial bungebiopsi/videoassistert lungebiopsi) Medikamentell behandling av de ulike interstitielle sykdommene varierer fra sykdom til sykdom. Langtidsoksygenbehandling er indisert ved Pa O 2 < 8 kpa. Pasienten har ofte latent respirasjonssvikt med behov for oksygen under anstrengelse. Oksygenutstyr med besparer skal ikke brukes.

3 "Den Palliativ Lungepasient" Ann Ragnhild Broderstad, som til daglig arbeider ved Palliativ Enhet UNN Harstad fulgte opp med sitt foredrag "Den palliative lungepasient. Foredraget startet med definisjoner, samt erfaringer fra Palliativ Enhet. Viktigheten av å kunne jobbe godt tverrfaglig (fysioterapeut, ergoterapeut og prest) ble vektlagt. Målet med palliasjon er verken å forkorte eller forlenge dødsprosessen, men å gjøre livet så godt som mulig. Pasienten skal kunne leve med sin sykdom, ikke bare kjempe for å overleve. Lungekreft og KOLS fremstår som de vanligste lungerelaterte diagnosene ved Palliativ Enhet. Røyking trekkes fram som en viktig årsaksfaktor til disse sykdommene. Røyking har også blitt mer vanlig blant kvinner, noe man ser resultatet av i forhold til hyppigheten av lungekreft og KOLS. Innenfor palliasjonsfaget vektlegges kartlegging og systematisk arbeid. Man må se helheten, som smerter, kvalme, mentale forhold, hjemmeforhold og samhandling med primærhelsetjenesten. Det er også viktig at pasient og pårørende får riktig og realistisk informasjon med fokus på gode praktiske løsninger i forhold til videre behandlingsforløp. Smerter er en viktig utfordring. God kartlegging er essensielt, og bruk av ESAS som kartleggingsverktøy eller tilleggsundersøkelser som røntgen, saturasjon og blodgass muliggjør dette. Start smertebehandlingen raskt og husk det finnes ingen øvre grenser for rescuedoser. Målet er at pasienten skal bli smerterfri! Pusten blir gjerne bedre etter at andre symptomer er fjernet. Særlig smerter, obstipasjon og angst er faktorer som påvirker respirasjon. Når det gjelder ernæring er det viktig å ha et bevisst fokus på dette. God kartlegging ved hjelp av screeningsverktøyet NRS-2002 gir pasienten en poengscore som representerer pasientens ernæringstilstand. Tiltak iverksettes og informasjonen om hvordan dette har blitt gjort dokumenteres i journal og videreformidles til neste behandlingsledd. Energiberikning i form av ønskekost, ulike tilskudd og sondemat benyttes hyppig. Parenteral ernæring og væskebehandling benyttes unntaksvis for denne pasientgruppen. Unntaket er hvis pasienten får cellegiftbehandling eller har elektrolyttforstyrrelser. Smertebehandling er viktig og Ann Ragnhild gjør her rede for prinsipper for behandlingen. Smertetrappen blir presentert og viktigheten av å legge Paracetamol i bunn blir understreket. Hvis pasienten har behov for behovsmedikasjon mer enn 4-5 ganger per døgn bør depotbehandlingen økes. Steroider benyttes mye. Disse medikamentene øker matlysten og har tumorreduserende effekter. Nedtrapping må gjennomføres etter 6-7 uker for å opprettholde effekten. Teknisk utstyr som oksygen, smertepumper og trygghetsalarm benyttes ofte. I mange tilfeller medfører dette behov for opplæring av helsepersonell i forbindelse med bruk av utstyret. Avslutningsvis vises erfaringstall fra enheten basert på ESAS.

4 Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon Etter en bedre lunsj var temaet Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon. Foredragsholder var PhD spesialfysioterapeut Ola Røksund ved Haukeland Universitetssykehus. Ola har jobbet mye med barn med pusteproblemer som viste seg å ikke ha astma. Han jobber i en øvre luftveisgruppe som er et samarbeid mellom barneavdelingen og ØNH-avdelingen. Han har vært med på å teste 1200 skolebarn og har funnet store variasjoner innad i kommunene. Alle med astmasymptomer ble tatt inn til undersøkelse - kun 15 % hadde astma. Vocal cord dysfunction (VCD), som er et vanlig fenomen, ble mistenkt. VCD ble først diagnostisert i 1983, og det finnes 70 betegnelser på det samme. Under foredraget ble det vist en metode for å gjennomføre spirometri og belastingsøvelser mens man filmer larynx. En teknikk har avdekket ulike abnormaliteter som kan forklare tungpust. Mange av disse pasientene har vært feildiagnostisert med astma. Tungpust ved astma er på utpust, det som sitter i strupen er på utpust. Det ble vist en rekke bilder og videoklipp tatt under disse undersøkelsene. Diagnose stilles under anstengelse, hvilelaryngoskopi ga diagnose ved bare 6 tilfeller. 85 % av pasientene hadde brukt astmamedisin, ca 60 % hadde ikke effekt. Exercise Induced Laryngeal Obstruction (EILO) og behandling: Riktig diagnose og god informasjon Treningsprogram med intervall, ta over kontrollen på problemet. Det er ikke farlig - hyperventilering vil i verste fall medføre besvimelse, noe som kroppen så korrigerer selv. Psykomotorisk fysioterapi Antirefluks medisin Logoped Atrovent, demper vagusrefleksen og muskelspenning Kirurgi inspiratorisk muskelstyrketrening med biofeedback, hvor pasientene ser sitt eget strupehode under aktivitet. 80 % har god effekt, 50 % blir bra.

5 I Norge er det i dag ca 290 personer med cystisk fibrose. Cystisk fibrose, fremtidsutsikter og behandling for voksne. Sykepleier Jorunn Homme fra CF-senteret, Ullevål sykehus, Oslo hadde kalt foredraget sitt for Cystisk fibrose, fremtidsutsikter og behandling for voksne. Det finnes et eget kompetansesender for CF i Norge. Mailadressen er: sencysf@online.no Mer enn 60% av pasientene med cystisk fibrose er over 18 år. Ungdom med cystisk fibrose er ofte selvsikre i sitt behandlingforløp, men kan også være svært sårbare. Cystisk fibrose er en genetisk sykdom, hvor både mor og far må være bærer av genet. Den ene mutasjonen kommer fra mor, den andre fra far. Det er 25 % sjanse for at barnet får cystisk fibrose. Det finnes flere varianter av sykdommen. Fra ble det innført screening av nyfødte med tanke på cystisk fibrose. Alle barn med positivt resultat blir henvist til Norsk senter for cystisk fibrose. I løpet av de neste 20 årene vil vi fortsatt oppleve at personer får diagnosen i voksen alder. Mange av disse har slitt med pusten i mange år. Budskap: Tenk cystisk fibrose hvis man har mistanke om dette. Sykdommen har et sammensatt bilde som omfatter lunge, lever, pankreas, tarm og forplantningsevne. Diabetes, leddgikt og cøliaki er diagnoser som man ofte ser i sammenheng med cystisk fibrose. Å få en cystisk fibrose-diagnose kan ha store konsekvenser for en pasient og dens pårørende. Tap av helse, livsutfoldelse, utdanning, jobbmuligheter, familie, forplantningsevne og forventet levetid er mulige konsekvenser. Viktige behandlingsprinsipp: Ernæringsstatus Lungefysioterapi Fysisk aktivitet Inhalasjonsmedisiner (riktig teknikk!) Liberal antibiotikabehandling Transplantasjon Transplantasjon tas opp på et tidligere tidspunkt nå enn det som var vanlig tidligere. I forhold til antibiotikabehandling er infeksjoner med pseudomonas vanlig. Pseudomonasbakterien er ikke et problem for friske lunger. For en pasient med cystisk fibrose kan bakterien skape problemer og være vanskelig å bli kvitt. Disse pasientene er ofte plaget med mye seigt ekspektorat, mobilisering av dette er viktig. Slimet skal helst spyttes ut, og ikke svelges. Lungefysioterapi er viktig. Enzymtilskudd og optimalisert ernæring (styrkedrikker, sondeernæring, PEG) er viktige behandlingsprinsipp. Tilpasning til den enkelte er viktig, da man nå også finner pasienter med cystisk fibrose som er overvektige. Dette er også viktig for å forebygge diabetesproblematikk. Forskning viser: Ungdomstiden med cystisk fibrose innebærer en større løsrivelse fra foreldrene. Pasientene har et stort ønske om å være som alle andre. Det er stort behov for repetert oppdatert kunnskap og yrkesveiledning samt hygieneregler til pasienter med cystisk fibrose.

6 Pasienter med cystisk fibrose oppfatter seg som friske og ønsker å leve normalt. De har et stort fokus på utdanning / jobb og framtiden. Å ha cystisk fibrose oppfattes som en ensom jobb. Eksistensielle spørsmål blir nok for lite vektlagt i den ordinære poliklinikken. Dette kan særlig være viktig når sykdommen tar en ny retning. Jobben ser ut til å bety mye for pasientene med cystisk fibrose blant annet fordi det å jobbe gir pasientene en status som frisk. Pasientene oppgir ofte at de skynder seg å leve. I forhold til forplantningsevne er det viktig med tidlig informasjon. Kvinner har litt nedsatt fertilitet. 95 % av menn mangler sædledere. Det finnes derimot levende sædceller i bitestiklene, noe som gir mulighet for kunstig befruktning. 33 personer med cystisk fibrose har blitt lungetransplantert per Prognosene har blitt betydelig bedre sammenlignet med 50-tallet.

7 Etiske prinsipper og føringer for gode beslutningsprosesser Etiske prinsipper og føringer for gode beslutningsprosesser ved Ranveig Lind, intensivsykepleier og forsker. Ranveig gikk i sitt foredrag ut fra forskningsresultatene i sin oppgave Family members experiences of decision-making processes in withholding or withdrawing treatment in the ICU, a qualitative interview study. Hun intervjuet 27 pårørende til intensivpasienter som døde etter beslutning om opphør av behandling. Hun har basert sin forskningsoppgave på hvordan pårørende følte seg tatt med i beslutningsprosesser rundt pasienten og hvordan de selv ble ivaretatt med tanke på informasjon og medvirkning. De pårørende som satt igjen med en god erfaring følte seg inkludert i beslutningsprosessen og var trygge på at den beste beslutningen ble fattet. De som i motsetning til dette ikke følte seg tilstrekkelig inkludert hadde fått for lite og for sjelden informasjon, liten anledning til å spørre, de opplevde travelhet, vaghet og usikkerhet om beslutningsgrunnlaget. Den endelige beslutningen om å avslutte behandling kom derfor brått på. Enkelte pårørende opplevde å falle mellom to stoler med tanke på informasjon. De kunne blant annet bli oppfordret om å komme på kvelden når det var mindre leger tilgjengelig. En pårørende fikk i løpet av åtte uker kun to samtaler med lege. Det var også vanskelig å få tid sammen med pasienten på grunn av alle prosedyrene som skulle utføres av helsepersonell. Familien kunne være på besøk i 5-6 timer, men var kun inne hos pasienten 45 minutter, resten var ventetid på korridoren. Savn av langsiktig perspektiv ble vektlagt hos noen, de fikk ofte bare prøvesvar med rent medisinsk fokus. Hverdagen i en intensivavdeling kan oppleves svært forskjellig for en intensivsykepleier og pårørende. Den kritisk syke og ofte bevisstløse pasienten er omgitt av tekniske innretninger, monitorer og er tilkoblet utallige pumper. De pårørende på sin side opplever et drama i livet som de ikke vet utgangen på. God planlegging er essensielt: Hva står på agendaen, hva sier vi, hvem fører ordet, hvordan takles emosjoner, overganger og oppfølging, når blir neste møte og hvem skal delta? Folk tåler sannhet bedre enn fortielse det er mye bedre å informere om noe som kan være ubehagelig enn å være unnvikende. Sykepleieren bør delta i samtaler legen har med pårørende for bedre å kunne gjenta informasjon som er gitt. Med det i tankene blir det et paradoks at sykepleierne på intensiven i Tromsø bare unntaksvis er med på previsitten, påpeker Lind. Spor av makt og overtramp i forhold til pasient og pårørende finner vi fortsatt. Paternalismen råder fremdeles - vi sitter med kunnskapen og vet best. Det er også et spørsmål om pårørende ønsker å ha ansvar i prosesser rundt pasienten. Beslutningen om å avslutte behandling er ingen lett avgjørelse å ta. Både behandling og beslutning om opphør av behandling skal være etisk begrunnet.

8 "Indikasjon for behandling og oppstart av hjemmerespiratorbehandling" Indikasjon for behandling og oppstart av hjemmerespiratorbehandling (LTMV) og avslutning av behandling het foredraget til overlege ved Haukeland og leder for Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling, Ove Fondenes. Indikasjoner for hjemmerespiratorbehandling var første tema. Poliopasientene var de første som startet med respiratorbehandling. Tracheostomi og hjemmerespiratorbehanding ble introdusert på 50-tallet. Etikk handler om å gå opp grensene i faget vårt. LTMV (lang tids mekanisk ventilasjon) er et begrep som benyttes. Nasjonale retningslinjer for lang tids mekanisk ventilasjon gir retningslinjer i forhold til denne typen behandling, og finnes som link lengre ned i artikkelen. Hovedmålene med LTMV er I første omgang bedring av livskvalitet. Økt livslengde Bedre funksjonsevne Aktuelle pasientgrupper er ALS-pasienter, pasienter med nevromuskulære sykdommer, pasienten med overvekt og til en viss grad KOLS. I løpet av de siste 10 årene har man sett en firedobling i frekvens av LTMV. Det er stor variasjoner mellom de ulike helseforetak (se foredragsnotater som vedlegg). Maskebehandling dominerer helt klart foran tracheostomi pasienter driver med hjemmerespiratorbehandling i Norge i 2013, hvor av ca 100 er tracheostomert. Over tid har man sett en liten stigning for KOLS-pasienter, men en hyppigere forekomst for pasienter med overvektsproblematikk.

9 "Etiske utfordringer ved avansert LTMV " Etiske utfordringer ved avansert LTMV - Long term mechanical ventilation / hjemmerespiratorbehandling ved Knut Dybwik, intensivsykepleier i Bodø. Temaet var etikken rundt hjemmerespiratorbehandling. Det kontroversielle i møtet mellom teknologi og etikk ble tatt opp rundt denne problemstillingen. Teknologisk lar det meste seg løse etikken setter grensene. Vi er et rikt land hvor rettferdig fordeling av ressurser står høyt. Hensynet til en pasient skal veies opp mot hensynet til andre pasienter. Velgjørenhet ikke bare mot pasienten, men også mot familien som får ansvaret for pasienten. Ikke-skade-prinsippet tas også opp her. Det skal vises respekt for liv og død. Ved å legge en pasient på respirator kan det krenke en verdig død. Før en pasient får tracheostomi bør kommunen kontaktes for å sjekke forholdene og hva de kan tilby. Hjemmesykepleien får den tøffeste jobben, utfordringen er å få tak i nok folk med kompetanse. Lønnsutgiftene er anslått til ,- kr per år ved en-til-en behandling. Han kom med flere eksempler på etiske problemstillinger. Henrik et barn med spinal muskelatrofi type 1 (SMA type 1), en diagnose med dystre prognoser. Her fulgte de ikke malen om å ikke behandle. Han fikk hjemmerespirator og levde 11 år ekstra. Respiratorbehandlingen ble avsluttet i 2012 da hadde ikke foreldrene hatt ferie på 9 år. Ved et lignende tilfelle nylig valgte de å avslutte behandlingen også med bakgrunn i erfaringene de hadde gjort seg med Henrik. Sterke pårørende kan presse gjennom en avgjørelse som pasienten i utgangspunktet ikke ønsker, men ikke tør stå imot. Mange var etterpåkloke og lurte på om deres avgjørelse var rett. Egoisme? Det må tas hensyn til friske familiemedlemmer og hvilken innvirkning en avgjørelse om hjemmerespirator til pasienten vil få for deres liv. Familiens rolle er viktig å avklare i forkant av oppstart hva skal de gjøre/ ikke gjøre? Familien skal også kunne leve gode liv. Det har vært mange tilfeller av selvutslettende pårørende som har ofret seg for sin ektefelle i en slik situasjon. Kvinner er mer oppofrende i så henseende. Derfor er det flest menn med hjemmerespirator, koner engasjerer seg ofte dypt og blir utbrent. Kvinner ønsker ikke å utsette sin familie for belastningen som følger med hjemmerespiratorbehandling, menn tenker mer på seg selv og vil oppleve at barna vokser opp satt litt på spissen. Han kom med følgende hjertesukk: Noen få sykehus bør ha tilbud om slik behandling, og disse sykehusene bør ha nevrolog. Legg slik behandling dit kompetansen er, pasientene trenger også oppfølging. De som starter LTMV via tracheostomi må også følge opp og avslutte behandlingen når det er tid for det. Han regnet det som en dødssynd å legge pasienter med ALS på trach når de er døende.

10 "Indikasjoner for oppstart med oksygenbehandling teori og praksis" Indikasjoner for oppstart med oksygenbehandling teori og praksis av Sabine Sandweg-Zähler, Fredrikstad sykehus Akutt eller kronisk respirasjonssvikt er indikasjon for oksygenbehandling. KOLS-pasienter er den største gruppen av pasienter som får oksygenbehandling. Hypoksi kan over tid føre til skader av ulike organer, med ulike konsekvenser av dette. Mål med oksygenbehandling: Bedre overlevelse Bedre livskvalitet Bedre kognitiv funksjon Økt aktivitet Færre sykehusinnleggelser Bedring i andre tilleggslidelser, slik som hjertesykdom Forskning viser ulike resultater i forhold til gevinsten av oksygenbehandling, se foredrag. Generelt ser det ut som om at overlevelsen øker desto flere timer oksygenstøtte som gis per døgn. MRC-studien viser 30 % bedre overlevelse med oksygenbehandling (24 t per døgn) kontra uten oksygenbehandling. Kriterier for å motta oksygenbehandling presenteres så. Målet er at pasienten skal bruke tilskudd minst 18 timer per døgn, helst 24 timer. Man skal benytte den laveste dosen som gir PaO 2 over 8. Klinisk praksis gjennomføres ofte svært forskjellig, til tross for relativt klare retningslinjer. En forutsetning for oksygenbehandling er at pasienten er optimalt medikamentelt behandlet. Pasienten må være motivert for behandlingen. Gangtest og nattoximetri kan være et alternativ i kartleggingsfasen. Ulike behandlingsløsninger blir presentert. Det som er viktig å kartlegge om pasienten kan nyttiggjøre seg utstyret. Kan pasienten for eksempel benytte seg av utstyr med besparerfunksjon? Oppfølging etter oppstart med oksygenbehandling er viktig. Her er det forskjellig praksis fra sykehus til sykehus. Hjemmebesøk hos pasienten kan være en god løsning for å finne ut om pasienten bruker utlevert utstyr på en optimal måte. Måling av saturasjon og artiell blodgass, gangtest, nattoksimetri kan være aktuelle momenter å kartlegge. Røyking skaper vanskelige etiske problemstillinger i forhold til oksygenbehandling. Det er også utfordrende for legen å få innsyn i pasientens røykevaner. Studier viser at arbeidskapasiteten øker ved ekstra oksygentilførsel (også hos friske). Store sprik mellom klinisk praksis og guidelines blir også avdekket i forskningen rundt dette. Det er også stor diskrepans mellom tenkt bruk av utstyret og praktisk bruk. Erfaringer fra andre studier presenteres. Pasient med PaO 2 under 8 skal ha oksygenstøtte ved bilkjøring, og noe trenger også oksygenstøtte ved flyreiser. Dette kan kartlegges før flyreisen. Til slutt presenteres oksygenbehandling i forhold til andre lidelser. Oksygenbehandling kan for eksempel benyttes for å avhjelpe dyspnoe hos pasienter i palliativ fase.

11 "Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver" Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver. Ved avdelingssykepleier Elise Austegard, Med Pol. Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hovedfokus er LTOT (Long time oksygen therapi). Utredningen foregår vanligvis på sykehus. Lungespesialist rekvirerer utstyret, som utleveres av avdeling for behandlingshjelpemidler. Utvalget er stort og blir presentert i foredraget. Oksygendose, aktivitetsnivå, diagnose, vekt, tekniske ferdigheter, boforhold, strømforsyning og økonomi er de viktigste faktorene for valg av type utstyr. Besparere er tekniske løsninger som muliggjør et mindre oksygenforbruk. Gevinsten er at flaskene varer lengre. Det finnes også ulike bæreløsninger, trillevogner, kateterløsinger og ørebeskyttere. Fukting brukes primært ved flow over 2-3 liter / min. Vannet må skiftes daglig.bruk sterilt eller kokt vann. Unngå fete kremer i og rundt nesen, da oksygen og fett i kombinasjon kan føre til brannfare. Konsentratorer må plasseres på hensiktsmessig plass med god tilgang til luft og rengjøres regelmessig. Opplæring er viktig, også til pårørende og hjemmetjenesten. Opptil 15 meter slange kan leveres. Denne bør helst ikke ligge å slenge, noe som fører til risiko for fall. Sikkerhet: Røyking forbudt. Minst 2 meters avstand til åpen flamme. Skru av utstyret når det ikke er i bruk. Unngå olje og fett på utstyret. Merking av utstyr og oppbevaringsrom, for brannvesenet i tilfelle brann Rutiner i forhold til vedlikehold (bytte av slange) er viktig. Filter vaskes ukentlig. Nesekateter byttes etter en måned. Forlengerslange byttes etter ett år. Kontaktinformasjon til leverandør og sykehuspersonell må bekjentgjøres pasienten. Hjemmebesøk gjøres regelmessig. Blodgass kan tas i pasientens sitt hjem og bringes til sykehus for analysering. Samhandling og tverrfaglig samarbeid er viktig. Reising med ekstra oksygentilførsel krever planlegging. Dette gjelder særlig i forhold til flyreiser. Les på hjemmesiden til flyselskapene før reise. Oksygenbehandling bør verken introduseres for tidlig eller for sent 1-3 måneder etter oppstart med oksygen bør behandlingen evalueres. Det kan ta opptil 3 måneder før man opplever full effekt av behandlingen. Viktig at man velger riktig utstyr til den enkelte pasient.

12 "Sansen for morgendagen" Sansen for morgendagen ved kreftsykepleier og veileder Heidi Wiig, Nasjonalforeningen for lindrende humor. I tillegg til å være med i Nasjonalforeningen for lindrende humor, er Heidi kreftsykepleier ved det palliative teamet ved A-hus, hun er coach med eget firma og holder foredrag om kommunikasjon. Hun er som sykepleiere generelt opptatt av å møte pasientene med omsorg, nærhet og den varme hånden alt som gir tillit. Gjennom det kan hun hjelpe pasientene til å flytte fokus til å leve mens de kan, få frem ønsker og drømmer. Hva er viktig å utrette før det er for sent? Ut fra pasientens ståsted kan hun tilrettelegge og motivere for å få til opplevelser som gir glede og tilfredshet i en hverdag som ellers er fylt med alvorlig sykdom, angst og tunge tanker. Hun understreket at de fleste palliative pasienter har krav på hjelpestønad fra kommunen på 1200,- pr måned, penger som blant annet kan brukes på trivselstiltak. Det er også mulighet for å søke kreftforeningen om midler. Inspirator til Nasjonalforeningen for lindrende humor var Knut Fenris gründer og kreftpasient med ukuelig tro på det positive i livet. Han gikk fra å leve et høyaktivt liv i 2008 til å bli kreftpasient og telle uker og måneder. Han valgte å fokusere på glede og positivitet og satte opp liste over det han drømte om å gjøre. Han var sin egen trivselsterapeut og fikk blant annet hoppet i fallskjerm, spilt inn CD-plate, vært på bluesfestival og kjørt motorsykkel etter at han fikk kreftdiagnosen. Heidi var sammen med ham på God Morgen Norge dagen før inspirasjonsmøte på A-hus hvor det møtte 454 mennesker 250 personer meldte seg inn i foreningen samme kveld. To dager etter gikk Knut i delir ni dager senere døde han. Motivasjonen hans for å delta på dette møtet og få i gang foreningen må ha gitt ham en enorm styrke på slutten av livet. Det er verd å ta med at Knut er foreviget på DVD og er med på alle inspirasjonsmøter som foreningen holder. Var hans positive tanker med på å forlenge levedagene hans? Det gjorde dem utvilsomt bedre! Han levde på overtid med humor som medisin. Han gikk ofte med rød klovnenese, og hvem kan unnlate å møte noe slikt med et smil? Enhver trenger pause fra gråt og tunge tanker. Heidi er opptatt av å flytte håpet. Hun kan ikke love pasientene å bli frisk, ei heller smertefri. Men hun kan hjelpe dem til å få så gode dager som mulig, hjelpe til se gledene i solen som skinner eller et godt måltid, ta frem gode minner, men også gi rom for drømmer som ikke gikk i oppfyllelse. Det handler om å møte pasienten der han er, ta de vanskelige samtalene, tørre å stille spørsmål og bry seg om. La det være plass for både gråt, latter og stillhet. Link til foredragsnotater, og link til tv-intervju med Knut Fenris finnes på Tekst: Lise Marie Mathisen & Sverre Vigstad - Alle foto: Lise Marie Mathisen

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Elise Austegard Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Oksygenbehandling hjemme LTOT = Langtids oksygenbehandling Ambulant oksygenbehandling

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1 LUNGETEAMET SAB Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol Margit J Hansen 1 TVERRFAGLIG TEAM Lege: Erling Udjus Sykepleiere: Margit J Hansen, Ingrid S

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling 22.11.14 Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet i Nordland Nov 2014 1 Daglig

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Undervisning legeforum. 07.Mars

Undervisning legeforum. 07.Mars Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Hvordan kvalitetssikre sykepleiernes opplæring av inhalasjonsteknikk til voksne lungepasienter? Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Bakgrunn for valg av problemstilling 10 % av den norske befolkningen

Detaljer

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk

Detaljer

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013 Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Pårørendes møte med helsevesenet

Pårørendes møte med helsevesenet 8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos HMV i Norge per 2010 Kilde: Nasjonal kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold Innovasjonspartnerskapet Nyskapende pasientforløp Sykehuset Østfold (SØ) ønsker å invitere næringslivet til et innovasjonspartnerskap

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Av Pål Leyell Finstad, overlege,. Målgruppe Denne

Detaljer