Sammendrag av foredrag og beskrivelse av parallelle sesjoner - og litt om bidragsyterne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag av foredrag og beskrivelse av parallelle sesjoner - og litt om bidragsyterne"

Transkript

1 Sammendrag av foredrag og beskrivelse av parallelle sesjoner - og litt om bidragsyterne Plenumsforedrag Henrik Syse: Dannelse en etisk nødvendighet? Dannelse -- hva handler det egentlig om? Handler det primært om god og høflig oppførsel? Eller handler det om kunnskap og innsikt? I dette foredraget kommer filosofen Henrik Syse til å snakke om hvordan det klassiske dydsbegrepet er en nøkkel til å forstå dannelse også i dag. Ved hjelp av filosofiens tenkning om dyder ser vi at dannelse er et begrep som befinner seg i skjæringspunktet mellom det etiske og det kulturelle. Dannelse er et mellommenneskelig -- ikke bare et individuelt -- begrep, som vektlegger den vekst mennesker gjennomlever i samfunn med andre mennesker. Og, ja, slik sett kan vi si at dannelse er noe av en etisk nødvendighet i et godt samfunn. Det oppfølgende spørsmålet blir imidlertid hvordan vi virkeliggjør dannelse i et moderne samfunn -- en kompleks utfordring i en kompleks tid. Henrik Syse (f. 1966) er en norsk filosof, ansatt som seniorforsker ved Institutt for fredsforskning. Han er dr. art i filosofi fra Universitetet i Oslo. Forholdet mellom naturretten, religiøse perspektiver og menneskerettigheter var tema for doktorgradsavhandlingen. Han var postdoktorstipendiat ved Universitetet i Oslos etikkprogram Syse er forfatter blant annet av bøkene Veier til et godt liv (Aschehoug, 2005) og Måtehold (Cappelen Damm, 2009) og Noe å tro på (Cappelen Damm, 2011). Han var medlem av sekretariatet for verdikommisjonen og er medlem av pressens faglige utvalg. Syse vil holde åpningsforedraget i konferansen, og han vil også lede paneldebatten.

2 Helga Haugland Byfuglien: Dannelse som står seg - faste verdier i omskiftelige tider Mandag 21. mai 2012 ble en rekke paragrafer i grunnloven endret, og forholdet mellom staten og Den norske kirke ble forandret. Endringene markerer slutten på en omlag 500 år gammel historie som går tilbake til reformasjonen der kongemakt og kirke ble ett. Den nye 2 knytter selve statsformen til den kristne og humanistiske arv. To av nasjonens mest sentrale dannelsesinstitusjoner legger også sitt formål og sin selvforståelse tett opptil dette; både skolen og barnehagen forankrer dannelsesoppdraget i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Hvilke fellesverdier gir så disse to pilarene uttrykk for når det gjelder dannelse? Hva er det vi kan lete etter i denne foreningen av kristendom og humanisme som står så sterkt i vårt dannelsesideal at det også klinger i grunnloven - i selve vår statsform? I sitt innlegg vil Helga H. Byfuglien snakke om allmenne og umistelige verdier i vår dannelsesforståelse. Verdier som plikt, egalitet og tillit. Verdier som er i spill. Verdier som knytter dannelse til menneskets transcendente bevegelse mot noe utenfor seg selv: Forpliktelsen på tilliten til Gud eller nesten (den andre) som har sitt naturlige tilsvar i menneskenes likeverd. Helga Haugland Byfuglien (f. 1950) er teolog og ordinert prest i Den norske kirke. Byfuglien har vært menighetsprest og generalsekretær i Norges KFUK KFUM. Fra 2005 til 2011 var hun biskop i Borg, og fra 2011 fast preses i Bispemøtet. Hun satt i Bostadutvalget som la fram forslag til formålsparagraf for barnehage og opplæring. 2

3 Øivind Varkøy: Kunstens unytte som dannelsesfaktor Kunst og kultur vurderes i mange sammenhenger som nyttige midler for en lang rekke forskjellige mål av politisk, pedagogisk, helsemessig og/eller religiøs karakter. Målet for virksomheten henlegges altså ofte til noe utenfor virksomheten selv. Termen kunstens egenverdi gjør seg best i festtaler. En relativt snever nyttetenkning er en av våre aller største utdannings- og kulturpolitiske tatt-forgitt-heter. Dannelsesorienterte tenkere har ofte rettet kritikk mot en slik form for nyttetenkning og så vel kunnskapens som kunstens instrumentalisering. Det hevdes f.eks. at dannelse innebærer noe fritt og individuelt uten bestemte formål. Selve det å være unyttig vurderes av enkelte som et sentralt aspekt ved dannelsesprosessen (jf. Nietzsche). Samtidig kan dannelsestenkningen også bære forestillinger om at kunst har et dannelsespotensial som kan brukes til noe. Man kan være opptatt av nytten i det å forholde seg til et kunstverk eller en kunstnerisk måte å arbeide på vurdert i forhold til menneskelig utvikling, f.eks. i retning av demokrati og verdensborgerskap (jf. Nussbaum, Kemp, Gustavsson). Hva betyr denne spenningen for kunst- og dannelsestenkningen? Hva innebærer det å hevde den unyttige kunsterfaringens nytte for det som er hinsides nytte? Hvordan nytenke kunsterfaringens egenverdi som handling (jf. Arendt) i et dannelsesperspektiv? Øivind Varkøy (f. 1957) er professor ved Norges musikkhøgskole og gjesteprofessor ved Musikhögskolan, Örebro universitet. Han arbeider særlig med musikkpedagogisk filosofi og musikkfilosofi, og har publisert en rekke artikler og bøker nasjonalt og internasjonalt, bl.a. Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie; Musikk strategi og lykke; og antologien Musikk og mysterium. Fjorten essay om grensesprengende musikalske erfaringer. Siste større publikasjon er antologien Om nytte og unytte (Abstrakt Forlag, 2012) med bidrag fra bl.a. Dag Østerberg, Einar Øverenget, Pål Veiden, Sigrid Røyseng, Gunnar Breivik, Bernt Gustavsson, Gunn Engelsrud/Øyvind Førland Standal, og Arnfinn Haram. 3

4 Tom Eide: Citizenship, etikk og samfunnsansvar et tverrfakultært dannelseseksperiment Etter 22. juli 2011 satte rektor ved Høgskolen i Buskerud i gang et arbeid for å utvikle et studieemne på tvers av fag og fakulteter: Som høyere utdanningsinstitusjon har vi et ansvar, ikke bare for å drive utdanning i de ulike fag og program, men også for å bidra til å danne mennesket. Med utgangspunkt i dannelsesutredningene og -debatten ble kurset Citizenship, etikk og samfunnsansvar utviklet som et fellesemne ved HiBu, på tvers av fag og fakulteter. Hovedformålet var å stimulere studentene til selvrefleksjon og kritisk tenkning om det å utdanne seg og det å være en samfunnsborger. Kurset på 7,5 studiepoeng ble gjennomført med 18 deltagere fra samtlige fakulteter, basert på ulike perspektiver fra etikk, litteratur, kunst, teknologi, psykologi, økonomi, økologi og vitenskapshistorie. Studentenes evaluering var til dels overveldende positiv, og hensikten synes langt på vei å være nådd. Spørsmål som reiser seg er bl.a. om et slikt kurs bør være obligatorisk i alle fag, om det bør være felles, på tvers av fag og fakulteter, og hvor stort det eventuelt bør være. Tom Eide (f. 1951) er professor i ledelse, etikk og litteratur ved Høgskolen i Buskerud. Han leder Senter for etikk og samfunn og arbeidet med studieemnet «Citizenship, etikk og samfunnsansvar». Han har tidligere ledet Norges forskningsråds etikkprogram ( ) og Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo ( ), og undervist i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet høgskole ( ). Han har skrevet bøker om Henrik Ibsen, Axel Jensen, kommunikasjon og etikk. Han siste bok er «Etikkhåndboka» (med Einar Aadland, Kommuneforlaget 2012). 4

5 Odd Einar Dørum, Bernt Hagtvet og Lars Løvlie: De gode, norske dannelsesverdiene Dørum og Hagtvet har en historisk innfallsvinkel til dette temaet, og kommer blant annet inn på lærer- og skolehistorie, fellesskolen og arven etter filosofen Arne Næss. Odd Einar Dørum (f. 1943) er leder av Dannelsesutvalget II. Han har tidligere vært samferdselsminister og justisminister, stortingsrepresentant (KUF-komitéen) og leder av partiet Venstre. Dørum er utdannet sosionom og har vært høgskolelektor i sosialt arbeid. Bernt Hagtvet (f. 1946) er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært forskningsleder for Programmet for Menneskerettighetsstudier ved Christian Michelsens institutt i Bergen. Sammen med Gorana Ognjenovic utga han i 2011 boken «Dannelse tenkning, modning, refleksjon» (Dreyer). Siste publikasjon er «Høyreekstremisme ideer og bevegelser i Europa», som han utga sammen med Bjørn Arne Steine og Øystein Sørensen (Dreyer, 2012). Hagtvet arbeider nå med en bok om Eichmann-saken. Hagtvet er medlem i Dannelsesutvalget II. Lars Løvlie (f. 1938) er professor emeritus i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Lars Løvlies arbeider har forholdt seg til noen sentrale begreper og problemer i pedagogikken og i pedagogisk tenkning. Det historiske stoffet er oftest uttrykkelig koblet til våre dagers problemere, oppfatninger og temaer. De er ofte utarbeidet med referanse til navngitte filosofer, som for eksempel Hegel, Kant, eller Dewey. Løvlie har publisert bøker, bokkapitler og vitenskapelige artikler i et betydelig omfang. I 2003 var han sammen med Ove Korsgaard og Rune Slagstad redaktør av boken «Dannelsens forvandlinger» (Oslo, Pax). Dannelsesutvalget II Enkeltinstitusjoner i universitets- og høgskolesektoren nedsatte i mai 2007 et frittstående utvalg - Dannelsesutvalget - om dannelsesperspektiver i høyere utdanning - som så nærmere på hvordan den akademiske dannelsen blir ivaretatt i høyere studier. Hensikten var å bruke den klassiske dannelsestankegangen til å sette i gang en mer dyptgripende debatt om innholdet i våre universitets- og høgskoleutdanninger. Dannelsesutvalget presenterte sin innstilling mandag 10. august Arbeid med å sette dannelsesperspektiver i høyere utdanning på dagsorden ble videreført nasjonalt gjennom Dannelsesutvalget II, ledet av tidligere stortingsrepresentant Odd Einar Dørum. 5

6 Svein Sjøberg: Kan dannelse måles? - eller drukner dannelsen i tall, internasjonale tester og rangeringer? Folk som arbeider med utdanning både i skole og høyere utdanning får motstridende signaler, de lever under et krysspress. På den ene side skal de forholde seg til vakre formålsparagrafer og akademiske idealer der allmenndannelse står sentralt. Der fremheves verdigrunnlaget for vår utdanning, som omsorg for andre mennesker, vårt naturmiljø og vår klode,empati og solidaritet, likeverd og likestilling, kulturelt vidsyn og toleranse. Man skal også erverve seg kunnskaper og holdninger fra en rekke fagdisipliner og leve opp til vitenskapens idealer og etos. På den annen side preges både skole og høyere utdanning i økende grad av tester, evalueringer og rangeringer. Lærere og forskere får sine liv og sine karrierer preget av produksjonsmål, evalueringer og tellekanter. Tester og rangeringer legger premisser både for skoledebatten og for politiske beslutninger. Men internasjonale tester som PISA, TIMSS og PIRLS måler bare en svært begrenset del av noen få av de fag eller disipliner som utgjør skolens samfunnsmandat. Likevel legger de premissene for vår utdanningspolitikk og for offentlighetens bilde av den norske skolen. Og alt det som vanskelig kan måles og tallfestes, blir lett skjøvet til side, både i debatten, i politikken og i hverdagen, både i skole og høyere utdanning. I dette krysspresset mellom vage og vakre dannelsesidealer og presise, målbare indikatorer er det dannelsen som må vike. Svein Sjøberg (f. 1943) er professor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet kjernefysiker og pedagog, og er dr. philos fra Universitetet i Oslo. Sjøberg har sittet i fagplangrupper og har skrevet lærebøker for ulike nivåer, fra grunnskole til universitet. Han har ledet to større internasjonale studier knyttet til barn og ungdoms forhold til naturfag. Nåværende forskningsinteresser er blant annet: sosiale, kulturelle og etiske aspekter ved naturfag i skole og samfunn. Sjøberg har flere æresprofessorater og innehar en rekke verv både nasjonalt og internasjonalt. 6

7 Are Turmo: Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov En sammenstilling av begrepene dannelse og næringsliv har ikke vært vanlig i den norske debatten, men begrepene omtales av og til som motsetninger. Realfagene er et interessant eksempel i denne sammenhengen. På den ene siden har norsk næringsliv et stort udekket behov for realfaglig kompetanse for å sikre fortsatt økonomisk verdiskaping. På den annen side finnes en omfattende akademisk litteratur om realfagene som allmenndannelse. Det er interessant å diskutere hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er de mest sentrale sett ut fra disse perspektivene på realfagene. Universiteters- og høgskolers dannelsesoppdrag er å gjøre studentene i stand til å forvalte de verdiene som ligger i en akademisk frihet og et akademisk ansvar. Men dannelsen må også omfatte elementer som vi ikke uten videre finner spor av på campus. Vi snakker med andre ord ikke bare om et rent akademisk ansvar, men også et ansvar knyttet til anvendelse av kunnskaper og ferdigheter, med basis i velutviklede holdninger. Der et av sektorens aller viktigste samfunnsoppdrag å skape de studieprogrammene som bringer arbeidslivet direkte inn på campus, eller campus ut i virksomheter. Det må være dette perspektivet som fikk tidligere statsråd Tora Aasland til å skrive: "Dannelse er å kunne og å duge, allmenndannelse er å utvikle kunnskap og ferdigheter sammen med andre. For en fremtidsrettet og inkluderende utdanningspolitikk er det avgjørende å erkjenne at de aller fleste dannelseselementer springer ut av yrkesfag, og at de deles på tvers av yrker. Praktiske ferdigheter, kjennskap til tradisjon og fagspråk gir fellesskap og trygg forankring som i sin tur stimulerer til innovasjon, nytenking og åpenhet for det ukjente." (Aftenposten 25. mai 2009). Debatten om dannelse må ta opp i seg næringslivet og det øvrige arbeidslivets behov for nære relasjoner til det som foregår ved universiteter og høgskoler. Vi trenger et dannelsesideal som i tilstrekkelig grad tar inn over seg at realfag, teknologi, håndverk og industri er avgjørende elementer i vår historie og samtid. Are Turmo (f. 1973) er direktør for Avdeling kompetanse i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) siden 2010, utdanningsforsker og faglitterær forfatter. Han har doktorgrad (dr.scient.) fra Universitetet i Oslo (2003) med en avhandling om internasjonale komparative studier av læringsutbytte i realfagene. 7

8 Bodil Tveit: Profesjonsdannelse og samfunnets evidenskrav Vi som arbeider med profesjonsutdanning står over for en praksisvirkelighet som endrer seg med rekordfart, og der utviklingen stadig stiller nye krav til utdanningene. Et sentralt trekk i dagens samfunn, ikke minst innenfor helse- og sosialfeltet, er det økende fokuset på evidens og såkalt evidensbasert praksis. Diskusjonene rundt evidenstenkningen har skapt bølger innenfor mange profesjoner og har i mange sammenhenger ført til en sterk grad av polarisering mellom grupper som omfavner de nye tenkemåtene og grupper som stiller seg sterkt kritisk til dem. Dette skillet finner vi også innenfor profesjonsutdanningene. I dette innlegget vil jeg se nærmere på de ulike posisjonene og argumentene som brukes i debatten. Jeg vil drøfte og vise eksempler på hvordan man innenfor et utdanningsprogram på bachelornivå kan forholde seg til disse spenningene på en konstruktiv måte. Et vesentlig spørsmål er hvordan studentene opplever og responderer på utdanningens (ut)danningsforsøk. Hva slags profesjonsidentitet utvikler de? Hvor godt forberedt er de til møtet med en praksisvirkelighet som kanskje fokuserer annerledes enn utdanningen? Gir utdanningen dem tilstrekkelig ballast eller gjør vi dem sårbare i møte med de nye kravene praksis stiller? Bodil Tveit (f. 1961) er sykepleier med hovedfag i helsefag. Disputerte i 2008 for ph.d.-graden med avhandlingen Ny ungdom i gammelt yrke en studie av sykepleierstudentes motivasjon og fagidentitet i møte med en tradisjonstung utdanning. Har klinisk erfaring som sykepleier fra sykehus og internasjonalt helsearbeid. Har lang erfaring med undervisning i sykepleierutdanningen og arbeider nå som førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. 8

9 Parallelle sesjoner Sesjon A Senter for profesjonsstudier (HIOA): Dannelse i praksis I denne sesjonen skal vi diskutere det perspektiv og de implikasjoner som følger av UHR-rapporten Dannelsesaspekter i utdanning, i et profesjonsteoretisk lys, og med særlig adresse til og eksempler fra helse- og sosialfagutdanningene. Diskusjonen tar utgangspunkt i at et særtrekk ved profesjoners kunnskapsgrunnlag, formulert særlig pregnant av Harald Grimen, er stor grad av heterogenitet og fragmentering, og at de forskjellige kunnskapselementene ikke er integrert som teoretiske, men som praktiske synteser: Kunnskapsbrokkene er satt sammen på en bestemt måte fordi de utgjør meningsfulle deler i yrkesutøvelsen forstått som en praktisk helhet. Og praktisk kunnskap lar seg verken løsrive fra den som besitter kunnskapen eller fra den situasjonen kunnskapen anvendes i. Dette kroppslige og virksomhetsspesifikke aspektet ved profesjoners kunnskapsgrunnlag innebærer at den har tyngre elementer av «taus» kunnskap, som vanskelig kan artikuleres verbalt, enn kunnskapsbasene til mange andre høyere utdanninger. Særlig sentralt for nettopp helse- og sosialutdanningene er at slike praktiske synteser har en normativ etisk dimensjon som i seg selv fordrer kontekstforståelse, samt teoretisk kunnskap om - og refleksjon over, felles profesjonsmoralske normer og verdier. Hvilke implikasjoner har så disse særtrekkene ved profesjonene for diskusjonen om og integrering av ulike «dannelsesaspekter i utdanningene»? Det legges opp til å knytte an til tidligere innlegg og diskusjoner på konferansen. Dersom andre konferansedeltakere som ønsker å delta på sesjonen, ønsker å holde forberedte, kortere innlegg kan de ta kontakt med de ansvarlige forut for eller under konferansen. Innleggene kan gjerne være basert på pågående avhandlings- eller forskningsarbeider, eller på erfaringer med å integrere dannelsesaspekter i utdanningene. Det vil bli gitt godt rom for diskusjon og kommentarer. 9

10 Senter for profesjonsstudier - SPS (Høgskolen i Oslo og Akershus) ble formelt åpnet høsten 1999 for å stimulere til forskning og kritisk refleksjon innen profesjonsstudier. Senteret har som overordnet mål å bidra til utvikling av profesjonsstudier som kunnskaps- og forskningsfelt, både nasjonalt og internasjonalt. SPS skal videreutvikles som et faglig ledende forskningsmiljø innen profesjonsstudier i Norden, tilby undervisning på høyt faglig nivå og bidra til kompetanseheving innen profesjonsstudier ved HiOA. Senteret er et bredt sammensatt forskningsmiljø som studerer profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsarbeidsmarkeder og profesjonskvalisering. Spørsmål om det kunnskapsmessige og normative grunnlaget for profesjonell virksomhet står sentralt. Senteret ledes av Oddgeir Osland f Osland er cand. polit. i sosiologi fra Universitetet i Bergen, og har bakgrunn fra forskning og undervisning, og som forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt. SPS har ansvar for en parallellsesjon i konferansen, og sesjonen innledes og ledes av senterleder Oddgeir Osland og stipendiatene Tone Dahl-Michelsen, Torbjørn Gundersen og Marita Nordhaug. 10

11 Sesjon B Arve Thorshaug: Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag I ei profesjonsutdanning som lærerutdanning står danningsperspektivet sentralt, og det legges i stor grad opp til prosesser som ivaretar både faglig og personlig utvikling. Målet om å utdanne trygge lærere forutsetter bevissthet omkring endringskompetanse i et samfunn i stadig endring. Digital danning er et fagområde som blant annet handler om utvikling av digital dømmekraft. For studenter handler dette i stor grad om bevisstgjøring knyttet til for eksempel egen bruk av sosiale medier, men også som rollemodeller opp mot barn og unge, og ikke minst i framtidig samhandling med foreldre og foresatte. Digital dømmekraft innebærer blant annet evnen til å utnytte det gode i en digital verden, samtidig som en evner å ta avstand fra skit`n. Dette innebærer også en akademisk og etisk bit, gjerne knyttet opp mot utvikling av egne fagtekster. Det hevdes at den største utfordringen barn og unge har når de bruker internett, er å bli bevisst forskjellen mellom ytringsfrihet og personvern. I møte med studentene må det gis rom for refleksjon knyttet til disse utfordringene, samtidig som studentene også trygges på å gå inn i en lærerrolle hvor også dette skal ivaretas. Digital danning knyttes også opp mot skikkethetsvurdering av studenter. Hvordan dette håndteres av institusjonen, må avstemmes internt og formidles til studentene. Arve Thorshaug (f. 1962) er studieleder ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og høgskolelektor i pedagogikk/spesialpedagogikk.. Han er utdannet allmennlærer med hovedfag i spesialpedagogikk og videreutdanning innen organisasjon og ledelse. Thorshaug har yrkesbakgrunn som rektor, lærer og spesialpedagog i grunnskolen. Han har også vært klinisk pedagog innen barneog ungdomspsykiatri og førstekonsulent i statlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Han har flere publikasjoner og gjennomført et stort antall foredrag omkring temaet Barn og unges digitale hverdag og voksenrollen. 11

12 Sesjon C Knut Ims/Ove Jakobsen: Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk økonomi er et fagområde som fanger sammenhengene mellom økonomi, økosystemer og sosiale systemer i vid betydning. Faget kan spores tilbake til Aristoteles som lanserte ideen om at økonomi var forankret i en organisk virkelighetsforståelse og at forvaltning (eller husholdering) av naturressurser til beste for individ og samfunn var økonomiens fremste oppgave. Han advarte mot negative konsekvenser som en følge av at pengesystemet (krematistikk) ble for dominerende i forhold til realøkonomien (oikonomia). I 2009 publiserte Dannelsesutvalget rapporten som tydeliggjør hvilke utfordringer som er mest presserende innenfor høyere utdanning og forskning. I rapporten slår utvalget fast at vi lever i et samfunn hvor vitenskapsbasert kunnskap blir mer og mer påkrevet. Samtidig er smal disiplinbasert kunnskap uegnet til å håndtere problemstillinger som blir stadig mer komplekse og globale i sin karakter. Summen av disiplinbasert spisskompetanse og lokale tiltak er ikke tilstrekkelig. Utilstrekkeligheten består både i mangelen av tverrfaglig kunnskap og forståelse, og tverrsektoriell samhandling. Hovedbudskapet i Dannelsesutvalgets rapport ble gjentatt og forsterket i NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem. Der ble det understreket at samfunnet og forskningsfronten endrer seg raskt slik at gårsdagens kunnskapsberedskap ikke nødvendigvis gir svaret på dagens og morgendagens behov. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for utstrakt eksperimentering med nye typer kunnskap, forskning og næringsvirksomhet. Når økonomi betraktes ut fra en organisk forståelse av virkeligheten, oppdager vi at markedet er et nettverk av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. I stedet for avmektige tilskuere blir markedsaktørene medansvarlige deltakere i samfunnsutviklingen. Program for parallellsesjonen: Økonomenes samfunns- og miljøansvar berører økonomiens grunnleggende forutsetninger Professor Ove Jakobsen, Handelshøgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland 12

13 Økonomens personlige ansvar Professor Knut Ims, Norges Handelshøyskole Dialog: Hvordan bidra til økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen? Knut Ims (f. 1951) er professor i næringslivsetikk Ved Norges Handelshøyskole. Hans undervisningsog forskningsområder omfatter også ledelse og lederskap, datasikkerhet i ledelsesperspektiv og personlig utvikling i et etisk perspektiv. Ove Jakobsen (f. 1952) er professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø, Senter for økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland. Han er dr. oecon. fra Norges handelshøyskole og Cand. Philol. (hovedfag filosofi) fra Universitetet i Bergen. Han har høyere Avdeling Eksamen (HAE) fra Norges Handelshøyskole og hovedfag fra Statens lærerhøgskole. Hans kompetanseområder er markeds- og miljøfag og næringslivsetikk. Han har undervist og forsket innenfor økologisk økonomi, kretsløpøkonomi, miljøledelse, etikk, økofilosofi og bedriftens samfunnsansvar. Jakobsen er medlem i den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. Senter for økologisk økonomi og etikk er knyttet til Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland. Senteret fokuserer på problemstillinger som ligger i skjæringsfeltet mellom økonomi, natur og kultur. Med basis i egen forskning tilbys et fremtidsrettet kurstilbud innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi på alle studieprogrammer som tilbys ved Handelshøgskolen i Bodø. Det faglige utviklingsarbeidet innenfor økologisk økonomi skjer i nært samspill mellom fagmiljøet ved HHB og en rekke fagpersoner med tilknytning til universiteter og høyskoler, nasjonalt og internasjonalt. 13

Sammendrag av foredrag og parallelle sesjoner - og litt om bidragsyterne

Sammendrag av foredrag og parallelle sesjoner - og litt om bidragsyterne Sammendrag av foredrag og parallelle sesjoner - og litt om bidragsyterne Plenumsforedrag Henrik Syse: Dannelse en etisk nødvendighet? Dannelse -- hva handler det egentlig om? Handler det primært om god

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov

Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov Foto: Jo Michael Realfaglig allmenndannelse og næringslivets behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder Møte nr Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder 1 02,01.1201 12 Høstens program 2 09.01.12 Om etikk og moral Hanne Sofie Greve 3 16.01.12 Komitemøter 4 21.01.12 Charterfest

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Velkommen til Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA!

Velkommen til Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA! Velkommen til Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA! EVU er også rekruttering! EVU og oppdrag er også Utdanning og utdanningskvalitet avhenger av opptaks-/inntakskvalitet Kan kompetanse selges? Hvordan selge

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Albert Einstein Fysiker, filosof og kunstner Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske. Det viktige er ikke å stoppe

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Referat fra styremøte IKVO Jevnaker, 2. november 2011

Referat fra styremøte IKVO Jevnaker, 2. november 2011 Referat fra styremøte IKVO Jevnaker, 2. november 2011 Sak 1: Landsmøte og konferanse 2012 Landsmøtet er fastsatt til uke 44 eller 45 i 2012, avhengig av foredragsholdere og hotellkapasitet. Vi starter

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage ! Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage Peer Gynt as er i gang med et prosjekt der vi skal utvikle verktøy som vil gjøre det lettere for lærere å undervise Henrik

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Referat fra utvalgsmøte 13. 14. mars 2007

Referat fra utvalgsmøte 13. 14. mars 2007 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dep/styrer-rad-og-utvalg/bostadutvalget.html?id=448229

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer