Omsorgsteknologi & kvardagsrehablitiering To virkemidlar som kan bidra til å mestre kvardagen betre. Hildegunn Baravelli (Prosjektergoterapeut )

Transkript

1 Omsorgsteknologi & kvardagsrehablitiering To virkemidlar som kan bidra til å mestre kvardagen betre. Tromsø Kari Bjørkheim (Prosjektleiar) Hildegunn Baravelli (Prosjektergoterapeut )

2 Tema Litt om kommunen Lindåsprosjektet: Kva har vi gjort? Erfaringar & gevinstar Kvardagsrehabilitering og OMT som hand i hanske? Spørsmål og diskusjon

3 Lindås kommune

4 Knarvik Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor Mellomstor kommune: innbyggere Nordhordland -like nord for Bergen -areal: 474 km² Næring: -industri (Mongstad) -jordbruk Topografi: -fjord og fjell -avstander Særpreg: -svært aktive frivillige lag -kulturkommune -Knarvikmila

5 Det store regnestykket. Bærekraft Det kommunale oppdraget PRIORITERING God oppvekst God mestring Flest mulig i arbeid Kilde: Meld. St ( ). Perspektivmeldingen

6 Omsorgspyramiden i Lindås Folkehelse for alle! Helseframande og forebyggande livsstil for alle. Helsetrim Fallforebyggende gruppe Heimesjukepleie / Heimehjelp Aktiv omsorg, omsorgsteknologi, kvardagsrehabilitering og tilrettelegging av bustad Omsorgsbustadar Insitusjon (kort og lang tid).

7 Tiltak og verkemiddel for å nå mål Målsetting og gevinstar

8 Prosjektet sitt hovedmål: «Kommunesektoren utviklar effektive og gode omsorgsløysingar ved hjelp av omsorgsteknologi Samarbeidspartnare: Finansiering:

9 Sengesensor Bevegelsessesnor Smykkesendar med fallsensor Stolsensor Fuktsensor for seng Fuktsensor TRÅDLAUST Smykkesendar Epilepsisensor Tablettdispensar Røykvarslar Ringesnor Alarmsentral Dørsensor

10 Respons på alarmane

11 Utfordringer vi måtte ta tak i: Organisering Behov for økt kompetanse Holdninger og skepsis til å ta i bruk teknologi? Jus Etikk Forankring

12 Intern organisering i prosjektet

13 Kritiske punkt for å få til gode tenester Internt: involvere fleire einingar i tenesta Eksternt: nye samarbeidspartarar Kommunen fagleg ansvar for tenesta

14 Fagansvar-korleis ta i vare? Skaffe fagkunnskap Søke erfaringar frå andre Kontakte rådgjevande instansar Byggje opp eit systematisk system for tenesta Sikre informasjonsspreing Kva når noko går galt? Utfør risikovurdering og tiltak Beredskapsplanar i avdelingane

15 Prosessen - fra søknad til installasjon Henvending/ Søknad: - Frå brukar, forvaltning, heimetenesta, sjukehus, institusjon, pårørande Kartlegging: Heimebesøk. Avklare behov og ressursar Saksbehandling: Ressursgruppa, heimetenesta og forvaltningskontor Bestilling til alarmsentral og installatør: Ressursperson Installasjon hos brukar: Ressursperson og installatør Etterarbeid: Dokumentasjon i Profil Oppfølgjing: Feiloppretting/ Korreksjon/justering

16 «Som pårørande er eg VELDIG takksam for at ho har alarmen, ellers kunne eg ikkje orke at ho bur her aleine» -sagt av pårørande Lindåsprosjektet «Det har bevist ved fleire anledningar at det fungerer» Omsorgsteknologi i Lindås kommune -sagt av Innovasjonsprosjekt brukar i offentleg sektor «Jeg føler meg trygg» -sagt av fleire med omsorgsteknologi «Det beste av alt er å kunne klare seg sjøl» Sigrid «No søv eg godt om nettene» -sagt av pårørande til person med demens «Så fantastisk at det finnast slike hjelpemiddel, slik at eg kan bu her heime» -sagt av kvinne i midten av 90-åra

17 Erfaringar (1): Brukare Ny teneste krever informasjonsarbeid lite etterspurt -lite kjent etter kvart meir kjend, og er no etterspurd Teknologiskepsis og teknologikompetanse hos enkelte Tillit til teknologi? Behov for informasjon og opplæring tilpassa deira forståing. Pårørande viktige støttespelarar samme info- støtte bruker får felles forståing opplever tryggleik og nytte motivasjon til å være kontaktpersoner ved alarmer Fleire opplever auka tryggleik Jamfør eigne brukarundersøkingar

18 Erfaringar (1): brukarrelaterte Fyllast ut av tenestemottakar, eventuelt i lag med pårørande eller personale i heimetenesta Set ring rundt det svaret som passer best for deg. Mann Kvinne Alder Under Over Om lag kor lenge har du hatt omsorgsteknologi i heimen din? Inntil 1mnd 1-6 mnd 6 mnd- 1år Meir enn 1 år 2. Fungerer omsorgsteknologi som forventa for deg? Ja Nei Veit ikkje 3. Føler du at omsorgsteknologi bidrar til at du føler deg trygg heime? Ja Nei Veit ikkje 4. Vil du anbefale omsorgsteknologi til andre? Ja Nei Veit ikkje 5. På ein skala frå ein til seks, kor nøgd er du med omsorgsteknologi? (1 = svært misfornøgd, 6= svært nøgd) Skriv gjerne utfyllande kommentarar her:

19 Erfaringar (2) : Tilsette Heva kompetanse: 9 personar tatt vidareutd. i omsorgsteknologi blitt ressurspersoner; 25 personar har gjennomført Velferdsteknologiens ABC Har teke i mot innføringa av teknologien på ein positiv måte Tilsettte oppteke av nytteverdi for bruker - samt skåne de mot feil Stimulerer til auka tverrfagleg samarbeid Bygd systematisk opp tilsatte/organisasjonen sin kunnskap og kompetanse som medfører : mer forebyggende tankegang frå passiv til aktiv omsorg Brukar sine egne mål blir styrende fokus på brukar sine egne ressursar motivasjon i arbeidet - ser muligheiter

20 Erfaringar (2): tilsette Undersøking blant tilsette - omsorgsteknologi som teneste i kommunen Kor lenge har du jobba i heimetenesta? Mindre 2 mnd 2 12 mnd Meir enn 12 mnd I kva grad du kjenner deg einig i utsegna under? Set ring. 1 = Heilt ueinig til 6 = Heilt einig 1) Omsorgsteknologi er med på å skape tryggleik for brukarane ) Eg har fått god opplæring i omsorgsteknologi ) Eg veit kva eg skal gjere om det kjem ein feilmelding eller noko ikkje er som det skal ) Omsorgsteknologi er viktig for framtidas helse og omsorgsteneste Evt kommentar:

21 Erfaringar: organisering av tenestene Ny teneste må finne si plass i organisasjon og dagleg drift. Kompetansebyggjing og utvikling Utarbeiding av nye rutiner i avdelingane. Nye ansvarsområder Beredskapsplaner Leiing og styring må være tett på Behov for ein «motor»: styring, framdrift, oversikt og motivasjon Samforstand: Felles mål i heile organisasjonen på kryss og tvers. Teknologiske utfordringar behov for teknisk kompetanse lett tilgjengeleg

22 Økonomiske konsekvensar

23 Økonomiske konsekvensar for Lindås Kroner "Lindås" "S.K." "Landet" "2013" "2014" "2015" Årstal Figuren viser netto driftsutgifter pr. innbyggjar pleie og omsorg for Lindås kommune, samanliknbare kommunar i Norge (kommunegruppe 12) og gjennomsnittet for landets kommunar. Vi ser at utgiftene er høgast for gruppa av samanliknbare kommunar, og lågast for gjennomsnittet for landets

24 Veien til målet

25 Oppsummering: Effekt av omsorgsteknologi Foreløpige resultat tyder på at forskinga støttar opp under erfaringane våre: Brukere Pårørande Personalet Kommunen Tryggere; kan bu lenger heime; Tryggere for sine; samarbeid med hjemmetjenesten Jobber på ny måte; samarbeid med andre etater, pårørende Flere ledige sykehjemsplasser; økonomi; krever ressursar

26 Kortere sykehjemskø med teknologi KRONIKK:Utrygghet er en hovedårsak til at eldre flytter fra hjemmet sitt og inn på sykehjem. Slik trenger det ikke å være, skriver Mari Berge i denne kronikken.

27 Kvardagsrehabilitering i Lindås

28 Hjelpemdlar som støttar opp under meistring : KVARDAGSREHABILITERING Odinær handel Konvensjonelle hjelpemidlar. Hyllevare Utlån gjennom NAV. Hjelpemidlar søkt om gjennom NAV. Varsler i hjemmet. Teknologi som TENESTE Tryggleiks og meistringsteknologi og E-helse. Ekstern varsling.

29 Endringsarbeid i Lindås

30 Kultur og haldningsendring

31 Teknologi også i bruk for å motivere til trening

32 Tryggleik vs sjølvstende, OMT og kvardagsrehab

33 Korleis få omsorgsteknologi og kvardagsrehab til å komplimentere kvarandre best? To virkemidlar som tener samme mål. Begge er individuell tilpassa tenester kor brukars sitt behov står i sentrum.

34 Takk for oss! Kontaktinformasjon: Lindas.kommune.no Lindås sjøsluser