Full digital sakshandsaming, hva ma til, hva forventes av kommunene?

Transkript

1 Full digital sakshandsaming, hva ma til, hva forventes av kommunene? ØIVIND ROOTH , NKF byggesak leder konferanse 2013

2 ByggNett digitalisering av byggsektoren ØIVIND ROOTH , NKF byggesak leder konferanse 2013

3 Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser og byggeteknikk Gode bygg for et godt samfunn

4 Dette gjør DiBK > Bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget > Sikrer et hensiktsmessig regelverk > Utvikler metoder og verktøy > Sprer informasjon og støtter kompetansebygging 4

5 Organisasjonskart 5

6 6

7 7

8 Mål for utviklingen av regelverket: Bygningsregelverket skal være enkelt og godt samordna med annet regelverk. Full elektronisk byggjesakshandsaming i kommunane innan 2015 mindre tid, pengar og papir på byråkrati Byggesaksprosessen skal være forutsigbar og medvirke til gode kvaliteter i det bygde miljøet. Økt bruk av IKT skal effektivisere byggsektoren. 8

9 Velkommen til BYGG ENKELT FORENKLINGSSEMINAR 24. -

10 BYGG ENKELT Gode bygg for et godt samfunn enklest mulig Oppsummering Nye roller Byggeprosjektet først og sist Saks- og arbeidsprosesser tilpasser seg byggprosjektet - aldri omvendt! Byggeprosjektet har ansvaret Kommunen og DiBK er veiledere for å unngå dyre feil og oppnå best mulig bygg - uansett tid og sted

11 BYGG ENKELT Gode bygg for et godt samfunn enklest mulig Oppsummering forts. Nye løsninger Digital saksgang gir lavere samfunnskostnader Ressurser brukt der de gir størst verdi gir lavere samfunnskostnader på standardkontroll og krav Fra passiv informasjon til levende kunnskap All nødvendig bygginformasjon samles ett sted en gang. Fra manuell kontrol til kjapp registrering Digitale filtre gir mindre behov for manuell behandling Innsjekking med høy service Byggeprosjektet skal selv kunne sjekke inn byggeprosjektet hos kommunen, akkurat som vi sjekker inn selv på på flyplassen

12 Presentasjon gruppe 1 Søknad / ikke søknad DBK ARBEIDSSAMLING, september 2012

13 Hvordan sikrer vi at byggesaksprosessen gir gode bygg for et godt samfunn enklest mulig > Søknad > Ikke søknad

14 Realisere deler av potensialet og skape suksesshistorier Hvor ligger de gevinstene: Filtrere bort 1/3 av søknadene som er feil Sende over 50% av søknadene til registrering Få rapporter historikk på eiendommer Tid til mer tilsyn Tid til bedre behandling av krevende prosjekter Bedre omdømme Mer likhet for loven Like konkurransevilkår Selvbetjeningseffekt Hva må vi ha nytt? -Jobbe mer digitalt -Digitalt filter -Digitalt planregister -Tydelig regelverk Hva skal bort? -50% av saksbehandling -dokumentbehandling -Ukurante lokale løsninger Hva påvirker andre? -Raskere tilbakemelding til prosjekteier -Like konkurransevilkår for næringen Strategi og handlingsplan 1. Utvikle filter 2. Sette filteret inn i Byggnett 3. Sikre bruk av Byggnett m/filter i Kommunene

15 Bedrift Et filter eies av myndighetene, brukes av bedriftene Offentlig Offentlige registre Planavklaring Byggeprosjekt Geometri Søknad Behandling Tilsynsrett Kvalitet Innrapporter ing Ingen Behandling Tilsynsrett Mål: Mål: Utforme et bygg som kan bygges Mål: Skille samsvar/ikke samsvar Søknad/ikke Mål: Sikre data I offentlige registre Sikre at det som bygges er lovlig

16 Macleamy kurven buildingsmart International Prog Skisse Prosjektering DP Utførelse

17 Regjeringa vil: Utvikle en strategi med sikte på å etablere ByggNett > Tilrettelegge for elektronisk byggesaksbehandling i kommunene > Tilrettelegge for et register for bygningsdokumentasjon > Integrering av ByggSøk i ByggNett > Integrering av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) 17

18 18

19 Hele verdikjeden må med Off. myndigheter Offentlig myndighet ByggSøk 2015 ByggSøk 2010 Eier bestiller Skisseprosjekt Detalj prosjektering Byggefase Drift og vedlikehold Riving Byggeindustrien Byggevareindustrien Byggevareforhandlere Byggevareindustri ByggNett - Felles samhandlingsplattform for byggenæringen, Sted, tema 19

20 Datautveksling i verdikjeden Offentlig Byggesaksbehandling Behandle Behandle Gi Brukstillatelse/ Data Data Data Data rammesøknad Igansetting ferdigattest Rivetillatelse Data Data Data Data Data Byggeprosessen Eier bestiller Data Skisseprosjekt Data Detalj prosjektering Data Byggefase Data Drift og vedlikehold Data Riving Data Data Data Byggevare leverandører Byggevareforhandlere Byggevareindustri Forhåndskonferanse Byggevareforhandlere 20

21 Hva er ByggNett? ByggNett er et konsept for å utnytte de mulighetene som IKT teknologien gir og omfatter: > Hele bygg- og anleggsektoren > Privat og offentlig > Industri og myndigheter > I hele byggverkets levetid Næring Kommune Stat Sømløs dataflyt mellom alle innvolverte 21

22 ByggNetts rolle i utvikling av IKT innen byggsektoren Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå ByggNett 2020 Utvikling ByggSøk Byggeregler på ett sted Mer effektive prosesser Automatisk saksbehandling

23 Plan for utvikling av en strategi for ByggNett Utvikling av en strategi Kartlegging av status Konseptvalgutredning Alternative forretningsmodeller Forprosjekt Hovedprosjekt Strategi for etablering

24 Prosjektorganisering Styringsgruppe Strategi DiBK/OEC KVU Terramar Kartlegging Holte Forretnings- Modeller Holte 24

25 Konseptvalgutredning (KVU) Statens prosjektmodell stiller krav om utarbeidelse av KVU som beslutnings-grunnlag for Regjeringens valg av hvilket konsept som eventuelt skal videreføres i forprosjektfasen Med konsept menes hvilken konseptuell løsning man velger for å dekke et samfunnsbehov Alternativanalysen skal være bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse, i henhold til Finansdepartementets veiledning Etter KVU gjennomføres KS 1 Kilde: Veileder nr. 3. Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ, Felles begrepsapparat KS 1, Versjon 1.0, datert

26 Innholdet i en KVU Følgende dokumenter og analyser inngår i en KVU, og som så er grunnlaget for KS 1: 1 Behovsanalyse 2 Strategikapitlet 3 Overordnede krav 4 Mulighetsstudien 5 Alternativanalysen 6 Føringer for prosjektet Kartlegging av interessenter Vurdere relevans i forhold til samfunnsmessige behov Samfunnsmål Effektmål Betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføring Krav utledet av samfunns- og effektmålene Ikke-prosjekt spesifikke samfunnsmål Prosess og metode for kartlegging av mulighetsrommet Nullalternativet, og minst to andre konseptuelt ulike alternativer Usikkerhetsanalyse Samfunnsøkonomiskanalyse Beslutningsstrategi Gjennomføringsstrategi Avhengighetsforhold til andre prosjekter Sentralt styringsdokument Kontraktsstrategi Prosjekt- spesifikke suksessfaktorer Risikovurderinger Grunnleggende forutsetning: Dokumentene / kapitlene skal være bygget opp i en logisk sekvens. Fleksibilitet

27 Delprosjekt 1 : Statuskartlegging 27

28 Forretningsmodeller 28

29 Forretningsmodeller Løsningene skal være selvfinansierende Brukerbetaling? Staten utreder muligheter, og gir finansiering til noe utvikling 29

30 Oppsummering Utviklingen papitegninger 2010 pdf dokumenter 2020 Informasjons Modeller (BIM), Sted, tema 30

31 Oppsummering Bygg virtuelt før reelt Prosess Produkter Bygning e-prosess beskrivelser e-produktkatalog Virtuell bygning Åpne internasjonale standarder

32 32 Oppsummering - forventninger > IKT teknologien er her, og vil utvikles stadig raskere > Vil påvirke arbeidsprosesser i hele byggsektoren Forventninger til kommunene: > Være nysgjerrige og positive > Bli med på reisen som aktive pådrivere

33 33