10 ENKLE TILTAK TIL BRUK I TIMEN OG/ELLER SOM PASIENTEN KAN BRUKE HJEMME

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10 ENKLE TILTAK TIL BRUK I TIMEN OG/ELLER SOM PASIENTEN KAN BRUKE HJEMME"

Transkript

1 Av Cathrine Ramm, psykomotorisk fysioterapeut og tilknyttet RVTS Øst Tryggere Traumeterapeuter -program. Med for- og etterord ved Trine Anstorp, fagteamleder Traumeforebyggende team RVTS Øst. 10 ENKLE TILTAK TIL BRUK I TIMEN OG/ELLER SOM PASIENTEN KAN BRUKE HJEMME Som profesjonelle hjelpere opplever vi innimellom å stå nesten like mye fast som de pasientene vi skal behandle. Da kan det være nyttig å ha noe å by på som ikke taler bare til hodet. For en psykomotoriker er kroppen et opplagt fokus for behandlingen, men psykologer, leger og andre tradisjonelle samtalebehandlere vil absolutt også kunne nyttiggjøre seg de øvelsene som beskrives her. Det teoretiske utgangspunkt som denne veilederen er bygget på, er den traumebaserte forståelsen av strukturell dissosiasjon (jmf Ellert Nijenhuis). For å kunne drive behandling av traumeproblematikk og dissosiasjon på en faglig god måte, vektlegges nødvendigheten av at hjelperen må kunne benytte metoder som hjelper pasienten til å holde seg i toleransevinduet. Dette bidrar til en mulighet for bedre følelsesmessig, mental og fysisk regulering for pasienten (for norsk referanse, se Anstorp, Benum og Jakobsen Dissosiasjon og relasjonstraumer, Universitetsforlaget 2006). Øvelsene er beskrevet i en praksisnær form slik at de kan brukes direkte i den kliniske hverdagen. De fungerer godt stabiliserende og regulerende, både ved over- og underaktivering. Med disse øvelsene i verktøykassa vil hjelperen kunne gi pasienten mulighet til å oppleve mer mental spenst og gi innsikt på litt ny måte. Litt om kroppen Kroppen husker ofte mer av hva vi har vært utsatt for enn hodet. Det å koble vekk kroppen helt eller delvis er en måte å overleve en truende eller smertefull situasjon på. Det er derfor alltid gode grunner til at kroppen er blitt koblet vekk, og det må vi som hjelpere ha i minne når vi gradvis ber pasienten nærme seg den igjen. Typisk vil det å kjenne kroppen, gjøre at man kommer i kontakt med vonde minner eller følelser. De vil derfor helt eller delvis fortsette 1

2 å koble fra kontakten med kroppen også etter at det vonde er over. Andre kan ha mye smerter eller andre somatiske plager slik at kroppen av den grunn føles som brysom. Kroppen er en kilde til viktig informasjon. Informasjon både om gode og vonde opplevelser og følelser. Følelser har en kroppslig komponent. Kroppslige signaler hjelper oss så vi unngår å skade oss. Ved at vi kjenner varmen fra kokeplaten når hånden nærmer seg, kan vi hindre at vi legger hånden der og brenner oss. Vi kan få dårlig balanse og kroppskontroll hvis kontakten med kroppen er frakoblet. For å være helt konsentrert og til stede her og nå må vi være ikke bare mentalt, men også emosjonelt og kroppslig til stede. Hvis pasienten kan ha kontakt med kroppslige og emosjonelle signaler, vil hjelperen lettere kunne dosere passe i timen og pasienten vil lære å bedre ivareta seg selv i andre situasjoner. Dersom kropp og følelser er koblet vekk, kan livet føles tomt og mekanisk. Noen sier det er bare som å overleve, ikke å leve. At jeg som terapeut kjenner øvelsen, at jeg gjør den sammen med pasienten, hvordan jeg instruerer, doserer og tilpasser øvelsen til den enkelte, avgjør virkningen. Du må selv være komfortabel med øvelsene før du kan introdusere dem for pasientene. Jo mer du har utforsket dem selv, jo dyktigere blir du til å tilpasse dem til pasienten. Terapeuten kan selv ha nytte av øvelsene før/i/etter timen eller i eget liv. I eksemplene nedenfor har jeg valgt å forenkle instruksjonene. Dette for at det ikke skulle bli for komplekst og for mye ord så leseren mister tråden. Hver og en vil derfor sikkert lure på hvorfor gjorde eller spurte hun ikke sånn eller tematiserte det bedre og koble eksemplene til pasienter de selv har. At forslag til gjennomføring av de enkelte øvelsene vekker spørsmål er fint, for det setter i gang kreativiteten. 1. Pust Jeg merker at jeg sitter og holder pusten og det ser ut som pasient Knut også gjør det. Vi har sammen funnet ut at han ofte holder pusten når han kommer i kontakt med noe vanskelig. Ved å bremse pusten, fjerner han seg fra kropp og følelser. Jeg ønsker å minne ham på pusten og hjelpe ham å bevisstgjøre hva som ble vanskelig og at han da bremser pusten. Du Knut, nå kjenner jeg at jeg holder pusten, sier jeg mens jeg smiler litt lurt. Hvordan er det med deg og din pust? Så trekker jeg pusten inn litt overdrevent mens jeg har et humoristisk ansiktsuttrykk og beveger litt på kroppen. Knut ler litt og beveger på seg. Hvordan ble pusten din nå, Knut? Når du stoppet meg, så kjente jeg at jeg holdt den, sier han og tar et litt 2

3 dypere innpust. Vi har jo funnet ut at du ofte holder pusten når vi snakker om noe som er vanskelig. Hva var det som ble vanskelig nå tror du? Ved å lage litt humor og fleip ut av det vil de fleste i alle fall sukke om de ikke også kommer med en liten latter, begge deler løsner pusten. Noen vil også speile meg og endre sittestilling og ta et par dypere pust om de føler for det. Men ettersom jeg ikke ber dem om å puste dypt, så blir det noe de gjør dersom det føles ok. Det å bremse pusten, kan gjøre at man får mindre kontakt med det kroppslige og emosjonelle og man opprettholder en dissosiasjon. Målsettingen for de fleste pasienter er gradvis å øke evnen til å kjenne på det vanskelige så man ikke fortsetter å leve et liv der følelser og kropp er helt eller delvis avspaltet. 2. Krølle og strekke tær Anita sitter og forteller om alle bekymringene sine og hvor vanskelig hun har hatt det siste uken. Jeg observerer at hun snakker fortere og fortere, blir stivere og stivere i kroppen og øynene blir oppsperret og stirrende. Jeg har erfart at hvis jeg lar henne fortsette slik, mister hun kontakt med seg selv, får økt angst og problem med å tørre å gå hjem etter timen. Dette ønsker jeg å forebygge ved å stoppe henne, og så prøve å hjelpe henne å få kontakt med hva som skjer i henne. For å få til det må hun få litt kontakt med kroppen. Jeg hører du har mye bekymringer som du har behov for å dele. Hvordan blir det i kroppen din nå når du har snakket en stund? Kroppen, nei vet ikke jeg, svarer hun irritert og skal til å fortsette å snakke. For meg ser det ut som du blir mer og mer anspent og urolig nå mens du snakker Anita, stemmer det? Ja, men jeg må fortelle deg for det er så mye som jeg tenker på og pasienten vil gjerne fortsette, men jeg avbryter. Unnskyld at jeg avbryter deg, det er ikke det at jeg ikke vil høre, men jeg tror det er lurt å ta en liten pause og flytte fokus litt til her og nå så du kanskje blir litt mindre sliten og mer til stede når du forteller. Da kan det også bli lettere for oss å sortere alt sammen og prøve forstå hva det er som gjør at du ble ekstra urolig hjemme denne uken. Hun ser fortsatt litt irritert ut, men sier ikke noe. Se om du kan flytte fokus ned i tærne dine? Kan du kjenne tærne dine? Jeg ser at blikket hennes blir mer avspent og hun ser ned. Kan du lirke litt på dem. Kanskje krølle dem rolig med så mye kraft som føles ok for deg. Og så strekker du dem rolig opp mot taket. Fint, hvordan er det? Jo, jeg ser faktisk rommet litt tydeligere nå. Ok, skal vi gjøre det en gang til? Ja, det er greit. Krøll tærne rolig. Hold litt der. Og så strekk rolig mot taket. Hold litt og slipp ut. Jeg sukket og overdrev min utpust litt, mens jeg sa slipp ut. Jeg observerer at spenningen i kroppen hennes avtar, øynene virker mer avspent og pusten slipper litt mer til. Fint, da kan du fortsette å fortelle, men se om du kan snakke litt saktere og stoppe opp og kjenne tærne 3

4 innimellom. Selv om jeg ikke sier noe om pusten i denne øvelsen, vil den ofte bli litt dypere og roligere bare ved at fokus flyttes vekk fra et stressende tema, jeg instruerer rolig og overdriver min egen pust litt. Anita vil nå være mer i stand til å kunne sortere og samtale om det som har skjedd siste uken, istedenfor bare å forsvinne ut i ordene. 3. Grenser, presse ytre fotrand Jeg føler meg så invadert og hudløs når jeg er på sosialkontoret og jeg skal dit i morgen og gruer meg så veldig, sier Marita. Mitt mål er å finne noen redskaper hun selv føler hun kan bruke for å trygge seg. Det å stramme muskulatur på yttersiden av bena kan gi mer følelse av avgrensning mot omverdenen, så det vil jeg prøve med henne. Ok, kanskje vi kunne trene på det nå i timen og se om vi kan finne noe som kan hjelpe deg, f.eks noe som kan gi deg mer kontakt med grensene dine. Grenser, hallo, hun himler med øynene, hvis jeg får en ekstra Sobril så klarer jeg det kanskje. Du vet det er viktig å finne andre måter å takle ting på enn med Sobril, så la oss prøve. Marita ser meget skeptisk ut. For det første kan det være en hjelp å ha på noen behagelige klær som kan føles som et ekstra hudlag. Hvilken farge ville kunne føles tryggest? Farge? Jeg liker mørkeblått best Ok, har du noen mørkeblå klær som kunne være behagelige og føles beskyttende? Hmm, jeg kjøpte nylig en mørkeblå strikkejakke, den kunne jeg kanskje ha. Fint, se for deg at du har på deg den mørkeblå strikkejakken. Og så press ytre fotrand litt i gulvet. Hold litt. Og slipp ut. Hvordan var det Nei, vet ikke helt, sier Marita. Jeg tenker jeg prøver en mindre dose. Ok. Se for deg en gang til at du kjenner strikkejakken. Og så nesten bare tenker du deg at du presser ytre fotrand i gulvet. Hold litt og slipp. Det var rart, det var som om jeg føler meg litt sterkere og ser deg litt klarere, sier hun og ser forbauset ut. Ok, se nå for deg at du er på sosialkontoret og sitter på kontoret til saksbehandleren din. Du kjenner at du gruer deg. Si til deg selv at ja, det er sånn at dette er en vanskelig situasjon for meg. Men nå har jeg på den blå jakken. Kjenn at den er myk og beskyttende. Samtidig nesten bare tenker du deg at du presser ytre fotrand i gulvet. Hvordan var det? Jo, det er som om hun sosialdamen føles litt lenger unna. Marita virker litt roligere og mindre anspent. Fint, det er viktig at du øver på dette hjemme, for da vil det være lettere å bruke det i morgen. Vi kan også gjenta øvelsen rett før du går fra timen i dag. Marita fikk mindre følelse av å være hudløs, noe som gjorde henne tryggere. Hun fikk noen redskaper hun selv kan styre, noe som kan gi en følelse av økt kontroll i situasjonen og sånn sett gjøre henne tryggere. 4

5 Hvis vi sitter som fastvakt eller i samtale med en pasient vi føler smitter oss med sin depressive tunghet, kan vi presse ytre fotrand litt mot gulvet, og så presse underarmer ut mot stolens armlene. Dette aktiverer kroppens grensemuskler og vi forsterker følelsen av at vi er avgrenset fra pasienten, ved å presse øker vi også vår egen aktivering litt og forebygger at vi speiler pasientens underaktivering. 4. Børste seg Børste seg. Sara forteller at hun besøkte moren i går. Det er så slitsomt der og så er det som hun henger fast på hele meg selv om jeg er kommet hjem og jeg kjenner det nå når vi snakker om det også. Jeg ser at Sara vrir seg som om hun har noe ekkelt på seg som hun vil bli kvitt. Jeg tolker det som en impuls til å riste av seg noe. Da skal jeg lære deg et lurt triks neste gang du har vært hos moren din. Når du kommer ut av huset der hun bor, så skal du børste av deg. Børste av meg? Ja, nå reiser vi oss så skal jeg vise deg. Kjenn det seige du føler sitter fast på hele deg etter at du var hos moren din. Start med ansiktet. Gjør en bevegelse med begge hendene dine som om du vasker det seige vekk fra ansiktet. Børst så av bakhodet ovenfra og ned som om du børster det ut og vekk fra kroppen. Så tar du høyre hånd og børster fra venstre skulder og ned venstre arm og hånd. Så bruker du venstre hånd på høyre skulder og arm. Rist litt av hendene dine som om du rister vekk det du har børstet vekk. Ta hendene på halsen din og børst ned hele forsiden av kroppen og bena helt ned til føttene. Så tar du hendene så høyt opp på ryggen du klarer og børster ned ryggen og benas bakside, helt ned til hælene. Så rister du hendene igjen. Så rister du litt på hele deg sånn som hunder og andre dyr gjør. Tenk at du rister av det som måtte være igjen. Lag gjerne litt litt lyd samtidig. Hvordan var det? Jo, det var litt forfriskende faktisk. Det ser ut som hun samler seg og får mer kraft. Fint. Merker du noe mer, spør jeg. Ja, jeg føler meg litt sterkere. Kjenner at jeg egentlig er ganske sint på moren min, sint for at hun ikke hindret det vonde som skjedde. Dette ville jeg så jobbet videre med. Jeg kunne også si at: Hvis du fortsatt føler det sitter noe igjen når du kommer hjem, kan du vaske hendene, og så med fuktige hender børste deg en gang til der du kjenner du trenger det. Ved å børste det vekk, fikk hun besøket hos moren litt på avstand og da kom hun i kontakt med noen følelser som ble vekket under besøket, men som hun ikke hadde klart kjenne på. Øvelsen kan være fin for terapeuten å gjøre etter hver pasient, eller før man går hjem fra jobb. Først kjenne etter og registrere hvordan det er i kroppen og hva slags følelser som henger igjen, og så børste det av seg. Det er en måte å beskytte seg fra å ta med jobben hjem på. 5

6 5. Stolen som kompis Carl sliter med å ta buss og trenger taxi til timene. Han er sint fordi taxien ofte kommer veldig tidlig eller sent. Du Carl, jeg skjønner at det er irriterende at taxien er så uforutsigbar mht når den kommer. Så vidt jeg husker så stopper bussen som går hit til poliklinikken rett utenfor der du bor. Og det er bare tre holdeplasser fra deg til den stopper utenfor her. Så kanskje kunne dette være en passende anledning til å jobbe med å bli tryggere på å ta buss? Jaså, du prøver deg på den igjen. Det går ikke, jeg får sånn angst. Mitt mål her blir å se om det går an å finne noe som kan dempe angsten akkurat så mye at han våger å prøve å ta buss. Finne noe som kan virke tryggende. Jo, men du har jo hatt lange perioder før hvor det var greit for deg å ta bussen, kan du huske det? Ja, men det var da det. Jo da, men la oss forsøke oss på litt utforskning. Hvor i bussen vil du helst sitte? Æsj, du gir deg ikke du. Jeg liker best å sitte på setet før utgangen midt i bussen. Ok, se for deg at du nå har kommet på bussen og sitter på det setet du liker best. OK. Kjenn så støtten fra buss setet. Kjenn at det er trygt og stødig. Tenk deg at det setet er en kompis som er der for å hjelpe deg. En kompis som vet at det er vanskelig for deg å ta buss. En kompis som skjønner uten at du må forklare og som er til å stole 100 % på. Hvordan kjennes det ut? Det høres jo helt sprøtt ut, men jeg kunne på en måte forestille meg det. Ok. Tenk nå på all irritasjonen du har hatt i det siste pga taxier som ikke kommer eller som kommer for tidlig. Kjenn hvor mye stress det har gitt deg i forbindelse med timene her. Se så for deg at du kunne gi blaffen i taxiene. At du selv styrer ved å gå til bussen og at du setter deg på setet som er din kompis. Hvordan blir det i kroppen når du nå tenker på at du skal ta buss, føles det like skummelt som i sted? Vel, jeg kjenner fortsatt ganske sterk uro og jeg har ikke lyst, men det kjennes litt mer mulig og jeg kjenner jo at taxien også gir mye stress. Sist uke ventet du en time på taxi etter timen, kanskje du kunne prøve å ta bussen hjem i dag hvis jeg følger deg ut til bussen? Ok da, din dust. Stressnivået i forhold til å ta buss, ble redusert tilstrekkelig til at det ble innenfor Carls toleransevindu å ta bussen. 6. Gå i rommet Maren forteller om hvordan en barnedel (EP) tar mye plass i henne for tiden, og at hun sliter med å holde seg her og nå hjemme. Mens hun forteller hører jeg at stemmen blir lysere og hun får veldig smale øyne slik hun ofte får når en barnedel tar mer plass. Hun og jeg har funnet ut at kontakten med den voksne kroppen blir mer borte for henne når en EP tar stor plass. Jeg ønsker å hjelpe henne å få mer kontakt med den voksne Maren (ANP) ved å gjøre 6

7 noen kroppslige øvelser som gir henne økt kontakt med kroppen. Hvordan kontakt har du med voksne deg nå, spør jeg. Det er litt blanding, litt vanskelig å kjenne, svarer Maren. Da foreslår jeg at vi reiser oss og gjør noen øvelser, for det pleier å hjelpe deg å få bedre kontakt med den voksne deg. Er det ok? Ja. Vi reiser oss, og jeg begynner å gå rolig i rommet. La oss gå litt. Kjenn om du kan kjenne hvordan fotsålen merkes mot gulvet. Kjenn at først kommer hælen i bakken. Så ruller du over foten. Og så er det stortåen som er det siste som er i kontakt med gulvet. Bare gå rolig og merk foten mot gulvet. Vi gjør det et par minutter. Se om du kan gå på tå, gjør det litt. Og så gå på hælene, gjør det litt. Hvordan føler du deg nå? Jo, nå føler jeg meg litt mer våken og ser rommet klarere, sier Maren. Øvelsen hjalp Maren ut av dissosiasjonen. Å gå på tå og hæler utfordrer balansen. Det krever at hun samler seg mer enn ved bare å gå vanlig. For Maren gjør det at hun kommer enda mer på plass i her og nå. 7. Presse føtter i bakken Lise er hos meg til sin ukentlige terapitime. Når vi kommer inn på noe som trigger, mister hun tråden i det vi snakker om, får problem med konsentrasjonen og blir trett. Ofte er det jeg som merker det ved at jeg speiler trettheten. Jeg ønsker at hun skal bli mer bevisst det som skjer, finne måter å regulere aktiveringen på og få tak i hva som trigget. Lise, nå merker jeg at jeg ble veldig sigen, hvordan er det med deg? Jo, du har helt rett, det er nok meg som har smittet deg med trettheten min. Hun ler litt, og ser ut som hun blir mer våken. Humor og latter kan i seg selv virke regulerende på stressaktiveringen. Da foreslår jeg at vi presser føttene litt i bakken, er det ok? Ja, det pleier fungere. Flytt da fokus til føttene dine. Press fotsålene litt mot bakken, bruk den mengde kraft som føles ok. Hold litt og slipp. Jeg venter litt og bare observerer Lise. En gang til. Press lett ned. Hold. Og slipp. Nå føler jeg meg litt mer klar i hodet, sier hun. Husker du vi har snakket om at det er viktig at vi får bevisstgjort hva som trigger, og at du selv etter hvert får tak i når du faller ut så du fortere kan hente deg inn? Ja. Når du tenker tilbake på hva vi snakket om, kan du da få tak i hvor du falt ut? Det at hun føler hun våknet, tyder på at hun kom innenfor toleransevinduet igjen. Da kan hun i større grad ha mulighet til å tenke og reflektere over hva som skjedde og ikke bare reagere helt automatisk. Når hun er utenfor toleransevinduet, vil det mentale kapasiteten være nedsatt fordi kontakten med frontallappene ( den reflekterende hjernen ) er for dårlig. 8. Klappe på seg selv 7

8 Når Ole skal gå hjem, har han god nytte av at vi avslutter timen med noen fysiske øvelser. Han føler han får styrket opplevelsen av voksne seg og får samlet seg. En av øvelsene han liker godt er å bli tegnet opp og han har akkurat bedt meg gjøre det. Vil du jeg skal stå foran eller bak deg når jeg tegner deg? Stå bak du, sier han og stiller seg med armene litt ut fra kroppen og bena litt fra hverandre. Ok, da starter jeg. Jeg tegner omrisset av han i luften 5-10 cm utenfor kroppen hans. Jeg starter over hodet, en hånd på hver side av kroppen og tegner rundt armene, ned langs yttersiden av kroppen og opp på innsiden av bena. Og så inntil, ber han. Jeg starter igjen på hodet, men nå med lette klapp og gjør ellers som i sted. Jeg stopper litt over knærne når jeg er på innsiden av bena. Det er viktig å sjekke ut om det er noen steder det ikke er greit at man berører. Hvordan er det å skulle gå ut i verden nå tror du Ole? Jo, nå føles det greit, jeg føler meg mer tydelig for meg selv. Hjemme gjør Ole dette på seg selv, f.eks før han skal i butikken. Det styrker hans grenser slik at han føler seg tryggere ute blant andre mennesker. Han føler også litt mer atskillelse mellom den voksne delen (ANP) og de gamle historiene som lett trigger han (EP ene). Dvs han får styrket sin indre vegg. 9. Merk stolen mot kroppen Hans sier Jeg skal i et vanskelig møte ang en ny jobb om noen dager. Jeg vet jo at jeg kan bli veldig intens og pågående hvis jeg blir veldig stressa. Kan du hjelpe meg med noe så jeg ikke ødelegger alt sammen? Han er i slike situasjoner langt ute av toleransevinduet og mister kontakten med seg selv. Dette har ødelagt for ham flere ganger og han er redd det skal skje på det møtet også, så han ber om tips til å hindre dette. Vi har tidligere jobbet med at du skal kjenne kontakten mellom stolen og kroppen for å holde deg her og nå. Tror du det kan fungere i morgen? Det har fungert noen ganger. Men andre ganger har det vært først ok, men så har det blitt fryktelig skummelt når jeg plutselig lander i kroppen og jeg kan ikke risikere det nå. Nå er jeg veldig stressa og da tror jeg ikke det vil fungere. Når han har vært så langt ute og så landet i kroppen har det blitt så skummelt at han har føket ut igjen. Jeg tenker da at vi først kan teste en annen dosering på øvelsen, og se om det kan være mer tolererbart. Da tror jeg vi først prøver en annen dosering Hans, kanskje kan det hjelpe deg. Hvis du nå i stedet for å kjenne kroppen mot stolen kun har fokus på stolen. Bare kjenn om du kan merke at stolen er der. Hvordan er det? Hmm, det var litt annerledes. Tenk deg så at du sitter på møtet og at du kjenner du er redd. Prøv så å flytte fokus til stolen, bare merk at den er der. Ok, det kjennes mindre skummelt ut enn å merke kroppen mot stolen, sier han. Her har du en blyant, hold den i hånden og bare merk at den er kantete. Hvordan er det? 8

9 Jo, jeg kjenner blyanten. Det er også ok. Hvis du nå ser for deg at han ikke kan gi deg beskjed med en gang om du får jobben. Det ikke å få svar der og da er en typisk situasjon som trigger Hans til panisk å spørre om ting som han tror kan gi ham et hint om utfallet. Ja, da kjenner jeg at angsten øker. Jeg ser han sperrer opp øynene og lener seg litt forover. Merk stolen Hans? Oi, jeg var visst på vei frem og kjente at jeg begynte å lete etter utveier til noe å spørre om. Hva ville vært ok å kunne gjøre da? Det at du minnet meg på stolen hjalp meg å våkne på en måte. Jeg må for all del ikke begynne å presse. Jeg må bare si. Det er greit. Ok, så det som blir viktig blir å ha jevnlig kontakt med stolen. Hva om du holder blyanten litt hardere når du merker angsten øker og tenker deg at når du strammer grepet, så stopper du de ordene som presser på. Ahh, det kjennes lurt ut. Vi øver et par ganger til og så skal han øve på situasjonen og teknikkene hjemme. Jo mer han øver i ro og fred, jo lettere er det å bruke en teknikk i vanskelige situasjoner. Vi oppnådde at han kunne ankre seg mot noe konkret her og nå og at det hjalp ham å bli noe mindre redd. Da føltes det for ham som om det kunne bli mulig å minne seg selv på ikke å si mer. Det gjorde ham litt tryggere. 10. Slange gjennom ryggsøylen Gro forteller om noe som skjedde i går. Jeg observerer at hun blir sittende veldig stille, virker gradvis mer stiv og det ser ut som hun nesten ikke puster. Kroppsspråket gir meg informasjon om at hun kanskje er i frys, da har hun i så fall lite kontakt med kropp og følelser og det vil være fare for at hun prater uten helt å være til stede i det hun snakker om. Da får vi heller ikke tak i hvorfor det var så viktig for henne å fortelle dette. Jeg ønsker å avbryte henne og sjekke. Du Gro, hvordan blir det inni deg når du snakker om dette. Jeg vet ikke helt. For meg så ser det ut som du blir sittende veldig stiv og da har du ofte ikke kontakt med følelsene dine heller, husker du vi har vært innom det før? Ja, jeg kjenner egentlig ikke noe nå. Å lirke litt på kroppen er en fin måte å komme ut av frys på. Det skal kun være en liten bevegelse, det bryter tilstanden best. Tenk deg en grasiøs slange som gjør en bitteliten buktende bevegelse opp gjennom ryggraden din, sier jeg mens jeg gjør bevegelsen i egen kropp. Gro prøver, det blir stivt og hun mer sidebøyer hele ryggen fra hoften enn å få til noen slangebevegelse. Prøv en gang til, tenk at slangen bare beveger seg nederst i ryggen først, så lite at jeg nesten ikke kan se det. Jeg ser at hun konsentrerer seg, har mer fokus innover denne gangen og får en bitteliten bevegelse i korsryggen. Så hører jeg hun sukker, det er tegn på at pusten slapp, ble mindre bundet og at noe muskelspenning slapp. Fint, hvordan kjennes det? Jo, jeg var virkelig helt stiv og pustet visst ikke heller. Når du tenker på det du satt og fortalte om, får du kontakt med noen følelse da? Ja, jeg ble av en eller annen grunn veldig redd i går da det 9

10 skjedde tror jeg. Det kjenner jeg nå. Resultatet ble at hun fikk kontakt med at hun ble redd i går, og da kunne vi utforske dette videre. I dette tilfellet fikk vi avdekket en trigger hun ikke var klar over. Kort tilslutt Én fugl gjør ingen sommer og en øvelse i ny og ne på terapikontoret vil neppe gjøre noen forskjell for pasientens funksjon eller mestringsevne. Arbeidet med å prøve ut noe nytt og gjøre noe i behandlingen som pasienten kan jobbe videre med å trene på hjemme, må følges opp og være meningsfylt for både behandler og pasient dersom det skal kunne gi effekt. Hver av øvelsene som er beskrevet her er ment til inspirasjon i det ofte møysommelige arbeidet med å skulle hjelpe pasienten med i større grad å kunne være tilstede i seg selv, og våge den oppdagelsesreisen som det å bli kjent med seg selv og sin egen historie innebærer. Lykke til! 10

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kjersti Idem (37) ble

Kjersti Idem (37) ble HUSK Å PUSTE Du skal puste inn og ut gjennom nesa, og forsøke å ha like lang utpust som innpust. Det er viktig at du husker å puste riktig når du gjør øvelsene. FRI flyt Unngå feriestresset. Ta med deg

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig.

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Kroniske ryggsmerter Er det noe vi kan gjøre? Overlege Helge Hartmann Fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset Levanger Rehabkonferansen 21/10-14 Rica hotell

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Utfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen

Utfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen Utfordrende foreldresamtaler - gode dialoger Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen Vi er i felles tjeneste med foreldrene for barnets utvikling

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

Migrene, aggresjon, familiekonflikt Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06 NSSFs skytefilosofi Kunnskaps/erfaringspakke +++ - --- -+ + -- +- +- + ++ - -- - --- +-- -+ -+-+ -+- +- -+- + - +-- +- +- - + -- -++

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer