Organisasjonsstruktur Økonomi Statistikk Avdekke og påvirke Gi omsorg, bistand og behandling Fremme rettigheter...

Transkript

1

2 Innhold Organisasjonsstruktur... 3 Økonomi... 4 Statistikk... 4 Avdekke og påvirke... 5 Gi omsorg, bistand og behandling... 6 Fremme rettigheter... 9 Fremme deltakelse... 9 Fremme aktivitet og arbeid Legge til rette for frivillig innsats Representere en engasjert og inviterende kirke Kultur som rikdom Fast ansatt personale Kvalitet og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet Samarbeid med andre Lille Store Oslo By Avslutning

3 ORGANISASJONSSTRUKTUR Møtestedet eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, og er underlagt Avdelingsdirektør i Helse & Sosial som igjen er i direkte linje til Generalsekretær. Møtestedets organisasjonsstruktur ser slik ut: Virksomhetsleder Nestleder Stab = faste ansatte Ekstravakter Arbeidstrening Frivillige Studenter/ hospitanter Den daglige driften på Møtestedet har vært organisert etter følgende struktur: Dagens ansvarlig Kjøkkenansvarlig Kaféansvarlig Kjøkkenmedarbeidere Kafémedarbeidere 3

4 ØKONOMI Det finansielle grunnlaget sikres av Stiftelsen Kirkens Bymisjon (SKBO) gjennom innsamlede midler og fond. For 2011 ble de totale utgiftene nær kr De offentlige tilskuddene kom fra Helsedirektoratet og Oslo Kommune. Hovedinntektene var i hovedsak fordelt på følgende vis: Inntekter av kafésalg Kr Tilskudd fra Helsedirektoratet Kr Tilskudd fra Oslo kommune Kr Tilskudd fra SKBO Kr STATISTIKK I løpet av 2011 registrerte vi nær besøk og serverte i overkant av middager. Møtestedet har holdt åpent kl mandag, tirsdag og fredag, samt kl til onsdag og torsdag. I gjennomsnitt hadde vi 174 og 373 gjester pr dag med åpningstid på henholdsvis 4,5 og 9,5 time. Tabellen viser utviklingen innenfor de to variablene vi registrer: Besøk Middager Ikke reg. Ikke reg Vi antar at vi i løpet av året hadde besøk av omlag ulike personer (dette er et anslag, basert på registrering av gjester som handler på kreditt). Mange av våre gjester lever omskiftelige liv. Dette gjenspeiles hos oss ved at gjestene bruker oss mer eller mindre regelmessig. Noen bruker oss sporadisk, andre har en fastere tilhørighet. Vi representerer dermed ulike ting for ulike gjester. Trenden med økende gjesteantall fortsetter og vi hadde i 2011 nær flere besøk enn året før. Det første halvåret var økningen knyttet til et økt antall gjester fra Øst- Europa, mens det i siste halvdel hang sammen med at politiet aksjonerte mot Plata, og som følge av dette flyttet omsetningsmiljøet seg til Skippergata. Vi har som følge av dette hatt mye uro i gata utenfor Møtestedet, og vi har hatt kø utenfor kafeen store deler av åpningstiden. Antallet solgte middager stiger stadig, og har aldri vært høyere enn i

5 Omlag 83 % av gjestene våre er menn og 17 % kvinner. Kvinneandelen er lavere enn man kunne forvente. Vi vet ikke med sikkerhet hva dette skyldes, men antar det har en sammenheng med at det finnes tiltak bare for kvinner i umiddelbar nærhet av Møtestedet. Gjestene våre gjenspeiler det nye multikulturelle Norge. Mennesker med bakgrunn fra minst 55 ulike land har besøkt Møtestedet det siste året. Vi hadde i første halvdel av 2011 et stort antall gjester fra Romania. De siste månedene av året sank antallet besøkende fra Romania betraktelig. Dette kan skyldes at det var færre rumenere i Oslo (andre instanser som Frelsesarmeen og Helsesenteret for papirløse migranter har også merket en nedgang i samme tidsrom), men det kan også skyldes den økte pågangen av rusavhengige gjester og ikke minst at gata utenfor oss er preget av narkotikaomsetning og hyppig politipatruljering. Vi har videre mange gjester fra arabisk- og spansktalende land og fra land i Øst- og Vest- Afrika. Mange har med seg store belastninger fra sine opprinnelsesland. Flere har dårlig psykisk helse og vi er bekymret for at de i liten grad får den bistanden de trenger. Vi vet at vi har gjester som mangler lovlig opphold i Norge. Rusmiljøet er et miljø det kan være lett å stikke seg vekk i og har en svart økonomi som gjør det mulig å overleve for mennesker som mangler mulighet til legal inntekt. Vi spør ikke etter papirer, manglende oppholdstillatelse blir synlig når gjesten selv forteller om det, eller ved at vi forsøker å hjelpe dem. Denne gruppen lever svært utfordrende liv, og har på grunn av manglende rettigheter ikke mulighet for bistand fra hjelpeapparatet i Norge. De siste månedene av 2011 har vi i økende grad blitt oppsøkt av mennesker fra landene som er hardest rammet av finanskrisa. De er blitt arbeidsløse i hjemlandet og har reist ut i håp om å finne jobb. Flere har urealistiske forventninger til hvilke muligheter de har i Oslo og har ikke penger til å oppholde seg i et dyrt land som Norge. Dersom de ikke har sovet ute eller hatt et rusproblem har vi henvist denne gruppa videre til Bymisjonssenteret, men vi er kjent med at få av dem går dit. Vi har en bekymring for at denne gruppa vil øke og at Oslo ikke har en beredskap for å ivareta disse menneskene. Vi har dette året vært mindre regelmessig ute i gatemiljøet enn tidligere år. Dette skyldes delvis at det store besøkstallet har krevd personalressursene til kaféarbeidet, og delvis at omsetningsmiljøet i stor grad nå befinner seg rett utenfor døra vår og at nærheten til gatemiljøet av den grunn er stor nok. AVDEKKE OG PÅVIRKE Møtestedet ønsker å bidra til å oppdage og avdekke avhengighetsskapende strukturer og sosial nød. Vi ønsker å bidra til å bedre folks livssituasjon, og redusere negative tendenser gjennom å søke å påvirke de overgripende rammevilkårene og kreftene som styrer samfunnsutviklingen. Møtestedet har både et makro- og et mikroperspektiv i sitt avdekkings- og påvirkningsarbeid. Vi samler erfaringsbasert kunnskap når vi følger gjester i møter med representanter for velferdssystemet. I disse sammenhengene har vi forsøkt å bidra til at lokale beslutningstakere (sosionomer, leger, sykepleiere o.a.) kan fatte beslutninger på best mulig grunnlag. I tillegg har vi dette siste året dokumentert erfaringer særlig knyttet til erfaringer med politi og hjelpeapparat. Målet har vært å kunne bidra med konstruktive tilbakemeldinger i enkeltsaker samt å dele erfaringene i sammenhenger der påvirkning på mer strukturelt grunnlag er mulig. Vi har også dette året vært opptatt av at mange av våre gjester fremdeles har svært vanskelige bo - situasjoner. Vanskelighetene omhandler utfordringer knyttet til akuttovernatting så vel som 5

6 tilgangen til gode tilpassede varige boliger. Gjennom å samle erfaringer har vi fått større kunnskap om situasjonen for bostedsløse i Oslo, om hvilke grunner som fører til bostedsløshet og hvordan de bostedsløse løser utfordringen. Dette har ført til at vi kan komme med mer kvalifiserte uttalelser til de som styrer, til samarbeidspartnere både i og utenfor SKBO og til media. Vi har videre hatt et særlig fokus på situasjonen for mennesker som oppholder seg i Oslo uten å ha rettigheter i det norske velferdssystemet. Vi har dokumentert og videreformidlet erfaringene vi har gjort med østeuropeere på gata i Oslo. De er en spesielt sårbar gruppe som lever svært marginalisert og har liten kontakt med hjelpeapparatet. Det er i tillegg liten kunnskap om gruppa og få som har talt deres sak. Vi har også tro på at vi kan påvirke framtidige sosial- og helsearbeidere gjennom å la dem hospitere / ha praksis hos oss. Vi tror vi er en god arena for å lære om våre gjesters utfordrende liv og vi har en ideologi og metodikk vi tror på og gjerne vil formidle videre. Også i 2011 har vi vært hyppig etterspurt for undervisning og informasjon i ulike sammenhenger. Møtestedets informasjonsvirksomhet kan grovt deles i fire kategorier: Medier. Dette gjelder både lokalpresse, og riksdekkende aviser, radio og TV. Møter, samtaler og øvrig korrespondanse med byråkrater og politikere. Nytt i 2011 er en samarbeidsgruppe for arbeid knyttet til de åpne russcenen i sentrum. Gruppen ble nedsatt av Rusmiddeletaten, og foruten kommunale instanser deltar politi og flere ideelle aktører, deriblant oss. Gruppen har hatt møter flere ganger pr måned siden den ble nedsatt i mai. Ulike former for foredrag og undervisning. Besøkende fra et utall ulike sammenhenger. Vi har fortsatt samarbeidet med PwC som innebærer at det i 2011 har vært rundt 30 ulike frivillige fra PwC på Møtestedet. Praksisopphold og hospiteringer. Sju ulike studenter hadde praksisplass på Møtestedet i Kafédrift GI OMSORG, BISTAND OG BEHANDLING God, variert, næringsrik og delikat mat, samt god service er fremdeles hjørnesteiner i Møtestedets virksomhet. Mat og drikke selges til subsidierte priser, og selv om vi i 2011 økte prisen på dagens middag fra kr 12 til kr 15 er prisen fremdeles svært lav. Menyen har bestått av middag, smørbrød, vafler, kaker /desserter, saft, kaffe, te og kakao. Det står alltid frukt i kafeen, frukten er gratis og kan nytes i kafeen eller tas med. Middagsmenyen har vært variert, som regel har vi hver uke to fiskemiddager og tre kjøttmiddager samt lettere varmretter på kveldene. Vi serverer lite svin siden mange av våre gjester har muslimsk bakgrunn. I løpet av året ble det servert middager. Dette vitner om at vi er et viktig spisested for mange. Det er arbeidet kontinuerlig med å opprettholde den gode kvaliteten på maten vi serverer. Miljøarbeidet i kafeen Måltidet og kafébesøket har ikke bare en ernæringsmessig side. Det har også vesentlige sosiale funksjoner. For Møtestedet er det et mål å representere noe attraktivt og noe annerledes enn gata utenfor. De viktigste virkemidlene er de små tingene som å si Hei!, Ha det! og Velkommen 6

7 igjen! til alle som kommer og går. Vi legger også vekt på å smile og se gjestene i øynene og sitte ned ved samme bord som dem. Vi sørger for friske blomster på bordene, at musikken egner seg, bordene er ryddet og rene, og at lokalet ikke er for fullt. Møtestedet skal nettopp være en oase hvor gjestene våre skal få bekreftet at de er mer enn problemene sine. Vi mener at pene omgivelser signaliserer respekt for de som besøker oss. Smalltalk en viktig metode på Møtestedet og vi anser det som viktig å ha diskusjoner rundt nyhetsbildet, været, sporten, humor og dagligdagse hendelser. Mange av gjestene på Møtestedet har lite nettverk. Dette merker vi spesielt gjennom at flere gjester oppgir oss som nærmeste pårørende f eks ved sykehusinnleggelser. Mange av gjestene har kjent oss i årevis og det er knyttet solide relasjoner. Det gjør oss i stand til å hjelpe de av gjestene som strever sosialt til å utvikle mer hensiktsmessige atferdsmønstre. Kafeen fungerer på den måten som en god arena for opptrening av sosiale ferdigheter for en del av våre gjester. Gjestene våre lever på mange måter utfordrende liv og det trøstes, lyttes, oppmuntres, gis råd og støtte, det ansvarliggjøres og det informeres. Vi er der over lang tid, og representerer kontinuitet når livet til en gjest stykkes opp av mange instanser med ansvar for hvert sitt område (Nav, fastlege, spesialisthelsetjeneste). Vi har mulighet til å se den utviklingen som skjer over år, og være noen som kjenner og vet om veien gjestene våre har gått. Vi har i 2011 hatt en økning på nær besøk i forhold til Dette er helt på grensa av hva Møtestedet har kapasitet til å ta imot. Det har gjennom hele året ofte vært kø utenfor kafeen store deler av dagen har bestått av to nokså ulike halvår for oss på Møtestedet: I årets første halvdel fortsatte trenden fra 2010 med et stort antall gjester fra Øst- Europa. De fleste var rumenere og rom, og var i Oslo for å tjene penger gjennom å tigge, spille på gata, samle flasker og annet. Når oppholdsgrunnlaget er turistvisum er rettighetene i det norske velferdssystemet svært begrensede. Gruppa var i hovedsak utestengte fra andre lavterskeltilbud i byen, vi var det meste av tida det eneste tilgjengelige tilbudet for dem. Dette førte til svært utfordrende livssituasjoner, eksempelvis sov mange ute det meste av vinteren (med unntak av når det var aller kaldest) og de hadde liten tilgang på sanitæranlegg. Flere hadde liten kunnskap om Oslo og hva de kunne vente seg her. Det opplevdes utfordrende at vi ikke kunne tilby mer enn vi faktisk kunne. Vi delte ut soveposer og varmt tøy, og informerte så godt vi kunne om norske forhold. Ved anledning og behov fulgte vi folk til Helsesenteret for papirløse migranter, Legevakta, Ambassaden eller Nav. Det var videre en utfordring at vi ofte hadde lite felles språk med mange av våre østeuropeiske gjester. Det var derfor av stor betydning at vi i mai fikk en rumensk medarbeider noen dager i uka. Dette lettet kommunikasjonen betraktelig og det ble tydelig satt pris på av våre rumenske gjester. Relasjonsarbeid er sentralt i arbeidet på Møtestedet. I møte med østeuropeerne har vi til dels måttet akseptere at arbeidet får en litt annen karakter. Mange av oss kan kommunisere minimalt med dem, de er her kort tid om gangen, og de tilhører et folk med lang historie med å bli diskriminert og er derfor nokså tilbakeholdne med hva de vil dele. I tillegg er kafeen en arena der samtaler lett kan høres av andre og slik blir lite private. Flere har likevel blitt godt kjent med oss, og har brukt oss daglig mens de har vært i Oslo. Vi har vært nyttige som spise- og hvilested og som et sted å hente informasjon og søke hjelp ved kriser. Parallelt med økningen i antallet østeuropeiske gjester fikk vi problemer med kapasiteten. Kafeen var full store deler av dagen, og gjestene måtte vente i kø utenfor. Mange av våre østeuropeiske gjester var flinke til å møte opp i god tid, og kunne til tider fylle hele kafeen. Vår gamle gjestegruppe hadde ikke like lett for å planlegge frammøte på samme måte, og kom ofte for seint til å få plass. Dette medførte konfrontasjoner mellom de ulike gruppene, og vi ble bekymret for at vi ikke lenger var et lavterskeltiltak som var tilgjengelig for våre gamle gjester. Vi avgjorde derfor 7

8 å kvotere dem inn igjen gjennom å si at plassene i kafeen måtte fordeles jevnt mellom de tilreisende og de bofaste gjestene. Vi opplevde ikke dette som noen optimal løsning, men fant ingen bedre måte å sørge for ivaretakelse av begge gruppene. Kapasitetsproblemene og konfliktene de ulike gruppene imellom har tidvis medført mye uro i kafeen. Gamle gjester har til dels vært svært negative til de nyankomne, kommet med rasistiske utfall og sagt de kjenner seg fortrengte av de nye gjestene. Vi måtte arbeide målbevisst med å trygge de gamle gjestene og samtidig hindre rasistiske utfall mot våre nye gjester. Det ble de første månedene av 2011 brukt mye personalressurser på å imøtegå disse utfordringene og å sørge for at Møtestedet var et trygt og godt sted å være for alle våre gjester. Dette har vært utfordrende for personalet å stå i så mange konflikter, spesielt i en tid med så mange gjester og så travle dager. Det har ofte medført en følelse av ikke å strekke til for dem alle, og frustrasjonen over dette har til tider vært stor. Årets andre halvdel har vært preget av andre typer utfordringer. Oslo Kommune har i 2011 intensivert arbeidet med å fjerne byens åpne rus- og omsetningsmiljø. Som et ledd i denne planen innledet politiet i juni måned en forsterket innstas i området rundt Plata. Dette gjorde at omsetningsmiljøet flyttet seg til området utenfor oss i Skippergata. Vi fikk som en følge av dette en ytterligere økning i gjestetallet. Vi fikk i tillegg omsetningen og alt den fører med seg av konflikter og uro tettere på oss. Nå ble det ikke lenger slik at man gikk fra omsetningsstedet for å gå på kafé. Vi ble i stedet en kafé midt i omsetningsmiljøet. Mange løp mye inn og ut av kafeen, konfliktene brukerne imellom fortsatte oftere også etter at de kom inn til oss, og vi har måttet bruke mye krefter på å hindre omsetning og inntak av rusmidler inne i våre lokaler. Spesielt har dette vært et problem når politiet er veldig aktive i gata utenfor. Vi har opplevd stressede og urolige gjester og til tider høyt konfliktnivå. Dette har resultert i at vi langt oftere enn tidligere har måttet be om hjelp fra politiet, og vi har også måttet gi 14 dagers utestengelse til mange gjester for trusler, vold eller omsetning av rusmidler. Denne virkeligheten har til tider utfordret vår mulighet til å være kvalitativt annerledes enn gata utenfor, og vi har derfor brukt mye tid og personalressurser på å opprettholde våre kvaliteter. Dette har i disse periodene gått ut over vår mulighet til annet miljøarbeid og til å sitte ned i samtaler med gjestene våre. Spesielt stamgjestene våre har uttrykt skuffelse over at vi har mindre tid til å sette oss ned og snakke med dem. Individuell bistand Møtestedet har mange gjester som opplever det vanskelig å få tilgang til og nyttiggjøre seg det eksisterende tilbud innen sosial- og helsetjenesten. Forvaltningskultur og ruskultur er svært forskjellig, og de som skal hjelpe og de som skal hjelpes kan ha vanskelig for å nå hverandre. Kafeen er en arena der vi har muligheter til å bli kjent med gjestene våre på en helt annen måte enn store deler av hjelpeapparatet ellers har. Vi har derfor tidligere år brukt til dels mye ressurser på individuelt oppfølgingsarbeid og på å være bindeledd til aktuelle instanser våre gjester trenger hjelp fra. Etter at 24SJU ble etablert og vi samtidig har opplevd en sterk økning i besøkstall, har vi gradvis gått over til å henvise mer av dette arbeidet til dem. De har hatt bedre forutsetninger for dette arbeidet, og i tillegg har vi hatt travle dager. Det er likevel ikke slik at vi helt har sluttet å gi individuell bistand. Det skjer mye oppfølging og veiledning hver eneste dag rundt bordene i kafeen, og vi er også ofte bro over til andre hjelpeinstanser. Vi har dessuten fortsatt oppfølging av enkeltgjester der vi har hatt en mangeårig relasjon det er vanskelig å overføre til andre, eller der det er formålstjenlig at vi er inne sammen med andre eksempelvis 24SJU. I tillegg har vi etter hvert mange gjester som ikke tilhører 24SJUs målgruppe. Dette gjelder i hovedsak våre østeuropeiske gjester, men også papirløse eller andre som f eks har rusproblemer men ikke har så dårlig psykisk helse at det er naturlig å følge dem til 24SJU. Disse har vi bistått individuelt etter de samme prinsipper som vi alltid har fulgt: Det skal foreligge en tydelig og avgrenset avtale om hva hjelpen skal bestå i og dersom bistanden fordrer samarbeid med andre instanser trenger vi en 8

9 opphevelse av taushetsplikten. Vi går likevel sjeldnere inn i noe som krever mye ressurser over tid. Det har vi for tiden ikke personalressurser til. FREMME RETTIGHETER Vi ønsker å bidra til at de som bruker Møtestedet får innfridd sine rettigheter. Vi har daglig samtaler i kafeen der vi informerer våre gjester om hvilke rettigheter de har og hvilke instanser som har ansvar for hva. Vi oppfordrer stadig gjester til å bruke klagemuligheten sin og oppsøke hjelp hos Gatejuristen, Jussbuss eller Helse og sosialombudet. Vi benytter også selv disse instansene som rådgivere i enkeltsaker der vi er i tvil om regelverket. Vi ser i år som tidligere at mange utsettes for rettighetsbrudd uten at det påklages. Dette skyldes flere forhold. Mange orker ikke klage, de har mer enn nok med situasjonen her og nå, og har ikke ork eller krefter til noe som ikke gir umiddelbar effekt. Noen oppgir at de er redde for å bli straffet senere dersom de klager. Ofte finner vi også at verken søknad eller avslag er skriftliggjort og at klagemuligheten derfor er begrenset. Det er også ofte komplekse saker med uklare ansvarsforhold og det er derfor vanskelig å finne ut hvor en klage skal leveres. Vi mener det er viktig at rettighetsbrudd påklages fordi vi tror det er en god måte å synliggjøre systemsvikt og tvinge fram endringer. Likevel erfarer vi at det er utfordrende å få det til i en hektisk hverdag. Dette styrker vår motivasjon til å bli bedre til å dokumentere og systematisere rettighetsbrudd og utfordringer vi ser slik at vi kan synliggjøre svakheter i systemene på annen måte. FREMME DELTAKELSE Sentralt i ideen om Møtestedet står gjestenes rolle som nettopp gjester. I utgangspunktet er de fristilt fra brukerrollen, noe som kan fremme fri deltakelse på nye måter. På Møtestedet skal våre gjester kunne medvirke på ulike vis og i ulike roller. Gjennom dette legges forholdene til rette for at vedkommende skal kunne delta på egne premisser som gjest, stamgjest, klient, musiker, kveldsmessedeltaker eller annet. Dialogen med gjestene er kontinuerlig og fanger opp deres synspunkter på tilbud, drift, tilgjengelighet osv. Brukermedvirkning brukes også i sammenheng med bistand og behandling, i den betydningen at brukeren gis økt innflytelse over de valg som gjøres vedrørende eget tilbud. Individuelle planer skulle ta utgangspunkt i en slik tilnærming. Retten til individuell plan, med reell brukerinnflytelse, synes i praksis å være temmelig begrenset. Vi har ofte gjort erfaring med at vår tilstedeværelse øker sjansen for en slik medvirkning. Vi hadde planlagt å gjennomføre en brukerundersøkelse blant gjestene i Imidlertid ble høstsemesteret så hektisk og utfordrende, at vi valgte å ikke prioritere noen undersøkelse denne høsten men utsette den til Rusmiddeletatens samarbeidsgruppe knyttet til arbeidet med de åpne russcenene i Oslo gjennomførte en brukerundersøkelse der brukerne av en rekke lavterskelvirksomheter, deriblant Møtestedet, ble invitert til å fylle ut et spørreskjema. Spørsmålene omhandlet blant annet hvordan de opplevde miljøet på gata, hvordan de følte seg møtt av ulike instanser og hvilke tiltak de kunne ønske at ble iverksatt for å bedre situsjonen. Resultatene av undersøkelsen er i skrivende stund ikke klare, men ventes i mars

10 FREMME AKTIVITET OG ARBEID Aktivitet og arbeid gir livet rammer og mening. Det skaper relasjoner og tilhørighet, og bygger identitet. Folk flest ønsker å bruke seg selv og være til nytte for noen eller noe. Møtestedet er først og fremst en kafé. Derfor er det begrenset hvor mye aktivitet vi tilbyr utover samtaler med gjestene. I de tilfellene hvor enkeltgjester ønsker nye utfordringer og muligheter har vi bidratt til å knytte kontakt med SAFIR, Lønn som Fortjent og Bymisjonssenteret. Dette gjelder i stor grad LAR - pasienter som gjennom dette har fått mye større kontroll over eget liv, men som samtidig opplever det utfordrende å finne meningsfulle aktiviteter å fylle tida si med. Vi har også i år hatt avtaler om arbeidspraksis med Nav. Nytt i 2011 er at vi også har hatt en avtale med DNB om å låne arbeidstagere fra dem i tilfeller der deres ansatte har hatt behov for å arbeide utenfor DNB en periode. Dette har vært et svært nyttig samarbeid for oss! Vi hatt fire medarbeidere inne på denne typen avtaler i Dette har tilført oss god arbeidskraft, og vi tror vi har et arbeidsmiljø som er enkelt og godt å delta i. LEGGE TIL RETTE FOR FRIVILLIG INNSATS Møtestedet har fortsatt en stor stab av gode og stabile frivillige medarbeidere. Kjøkkenet på Møtestedet baseres fremdeles i stor grad på frivillighet. Som tidligere år besørges tilberedelse, anretning og servering av maten av frivillige medarbeidere. I tillegg har vi på noen vakter hatt frivillig medarbeider som har bidratt i forhold til ekspedering og oppvask. Vi har høsten 2011 også hatt to frivillige medarbeidere i kafeen. De har begge hatt spesiell kompetanse og erfaring som har gjort at vi har valgt å bruke dem til miljøarbeid i kafeen. Den ene har tidligere vært tidligere vært gateprest i Bymisjonen og på Møtestedet, og har dermed god forutsetning for å være en ekstra ressurs som samtalepartner for kafegjestene våre. Den andre har vært en rumensk sosiolog. Hun har tidligere arbeidet med rumenske rom hjemme i Romania, og har derfor vært en ressurs for oss i forhold til våre rumenske gjester. I løpet av 2011 har 58 ulike frivillige arbeidet på Møtestedet. 20 frivillige avsluttet sitt arbeidsforhold i løpet av 2011 mens 11 nye har kommet til. Ved utgangen av 2011 har vi 48 frivillige medarbeidere og 11 av dem har vært i engasjementer hos oss i fem år eller mer! Vi har også i 2011 hatt et godt samarbeid med Frivillighetssentralen på St. Hanshaugen. De er en viktig formidler av frivillige til Møtestedet. I juni ble alle frivillige og lønnede medarbeidere invitert til Møtestedets årlige sommerfest. Alle frivillige var også invitert til festforestilling i Jakobskirken før jul. Mange av våre frivillige medarbeidere møtte opp på disse arrangementene og de gir tilbakemeldinger om at det er flott og viktig å bli invitert på slike arrangementer. Vår nestleder har vært i foreldrepermisjon det siste halve året av En av våre mest erfarne sosialkonsulenter har i hennes fravær hatt ansvaret for frivilligheten på Møtestedet. Dette har sikret viktig kontinuitet og ivaretakelse av våre frivillige medarbeidere. Våre frivillig-ansvarlige har deltatt på samtlige fellessamlinger for frivillighetsledere i SKBO. 10

11 Ved siden av å bidra med arbeidskraft som er avgjørende for Møtestedets drift, medfører den utstrakte bruken av frivillige også at Møtestedet blir et møtested for mennesker med ulike livssituasjoner og erfaringer, mennesker som kanskje ikke ville snakket med hverandre om de møttes på andre arenaer. På Møtestedet møtes de i rollene som kafégjest og kafévert, og våre gjester setter pris på at noen er villige til å bruke fritiden sin til å gjøre noe for dem. Dette bidrar til at holdninger stadig er i utvikling og til gjensidig læring om mennesker med andre livserfaringer enn en selv. Vi har i 2011 fortsatt å arrangere jevnlige gjestebud med quiz sammen med frivillige fra revisorselskapet PwC. De har kontorer i nærheten av Oslo S, og målsettingen med middagene er todelt; dels ønsker de å gjøre noe hyggelig for sine naboer i sentrum og dels skaper det å bli kjent med hverandre større trygghet. Vi tror at dette er arrangementer som bidrar til å bygge ned skillelinjer og forutinntatthet om hverandre og at det skaper gjensidig respekt. Om lag 30 ulike ansatte fra PwC har deltatt på disse arrangementene i For tredje år på rad arrangerte vi, i samarbeid med flere av Bymisjonens samarbeidspartnere i næringslivet, gjestebud i Børsparken. Det ble servert deilig grillmat grillet på stedet. The Steady Rolling Men og Caroline Waters sørget for musikk og praten gikk hyggelig ved bordene. Målsettingen var å lage et arrangement der man hadde det hyggelig sammen på tvers av vanlige sosial skillelinjer. Dette greide vi veldig godt, under Rom for alle - banner på Børsens fasade hadde mer enn 250 gjester og 28 frivillige en strålende kveld! REPRESENTERE EN ENGASJERT OG INVITERENDE KIRKE Møtestedet er en kafé med diakonal profil. Vi ønsker å være et uttrykk for kirkens tilstedeværelse gjennom konkret omsorg, fellesskapsbyggende arbeid samt å være et sted å feire gudstjeneste. Vi har kveldsmesse med nattverd hver torsdag kveld. Messene er godt innarbeidet og har etter hvert fått sin egen lille faste menighet. Kveldsmessene er fremdeles organisert av Bymisjonssenterets gateprest Carl Petter Opsahl. Han har selv holdt mange av messene. Foruten han har Cato Kristiansen, Frode Grøstad, Iselin Jørgensen, Sturla Stålsett, Steinar Eraker og Flemming Jacobsen alle vært prester hos oss dette året. Både gjester og medarbeidere fremhever kveldsmessene som et av ukas viktige høydepunkter. Hver morgen samles Møtestedets medarbeidere seg rundt lystenningsstedet til en kort lystenningsseremoni. Her tennes lys for det vi til enhver tid er opptatt av. Lysene brenner når vi seinere åpner døren for gjestene våre. Muligheten til å tenne lys og kanskje be en bønn er viktig for mange av våre gjester, og vi ser at også gjester med annen religiøs bakgrunn tenner lys. Lystenningsstedet er ofte fullt av brennende lys når dagen er omme. Også det siste året har vi opplevd at mennesker som har vært gjester hos oss har mistet livet. Vi har deltatt i begravelser og vi har hatt minnestunder for gjester og ansatte på Møtestedet. Videre deltok vi også i 2011 i planlegging og gjennomføring av minnegudstjenesten for dem som mistet en av sine i tilknytning til rusavhengighet. Det ble også i år en sterk kveld med besøk av pårørende, samarbeidspartnere, og tidligere og nåværende gjester. En annen viktig tradisjon for oss er deltakelse ved gjestebudene i Tøyenkirka i påsken og før jul. Vi har deltatt med fire ansatte på hvert av gjestebudene. 11

12 KULTUR SOM RIKDOM For mange av Møtestedets gjester er tilgangen til kulturopplevelser begrenset. Vi anser deltagelse på ulike kulturarrangementer som viktig for alle mennesker. Vi har dette året hatt stor suksess med å arrangere quiz omlag en gang pr måned. Dette har samlet ivrige gjester rundt kafébordene og det har vanket premier til vinnerne. Også i år har mange artister stilt seg til rådighet for våre gjester. Trond Granlund, Bøygard, Damer i blues, Hans Jacob Thorkildsen, Tom Roger Aadland og Einar Stenseng har alle hatt konserter på Møtestedet i året som har gått. Første uka i september feiret vi Møtestedets 10 årsjubileum. Vi feiret en uke til ende; det ble innledet med stort gjestebud i Børsparken, fortsette med frokostseminar for samarbeidspartnere, og jubileumsmiddag med PwC der menyen bestod av helstekt indrefilet av okse og mandelpotetpuré. Onsdag kveld var det konsert med Steinar Eraker, torsdag jubileumsgudstjeneste ved den eneste som har vært med Møtestedet helt fra starten Cato Kristiansen, før vi avsluttet uka med en gedigen gatefest i Skippergata. Gatefesten rommet grilling, taler og ikke minst musikk ved Ole Paus, Carl Petter Opsahl og Cato Kristiansen. For andre år på rad stilte Erling Sundal med julebord for Møtestedets gjester. På menyen sto fantastisk skinkestek med pastinakkpuré, fløtesaus og grønnsaker. Desserten var også standsmessig: riskrem med kirsebærkompott. Ryktet om fantastisk mat spredte seg raskt og vi serverte over 200 middager i løpet dagen. Det var også andre året vi samarebeidet med DFDS Seaways om julelunsj for våre gjester. De åpent skipets dører og nær 200 ulike gjester kunne kose seg med bugnende buffet og drikke. Tradisjon tro stilte Erling Kagge opp med bøker og småprat lille juleaften. Det er blitt en fin tradisjon vi er svært glade for at stadig opprettholdes. Hjemmekinoanlegget er også stadig i bruk, dette året i hovedsak til sportssendinger. FAST ANSATT PERSONALE Personalsituasjon på Møtestedet har stabilisert seg. Vi har hatt mindre sykefravær og færre permisjoner enn tidligere år. Dette har vært viktig det store besøkstallet tatt i betraktning. Det har i denne pressede situasjonen vært avgjørende at vi har et arbeidsmiljø preget av stor velvilje, innsatsvilje, dyktighet og fleksibilitet. Nestleder har vært i foreldrepermisjon i årets siste fem måneder. Fravær ble løst ved at nestleders arbeidsoppgaver ble fordelt på andre medarbeidere i den faste staben, mens vikaren som ble leid inn jobbet som sosialkonsulent i kafeen. Dette var en god løsning i forhold til kontinuitet, spesielt i forhold til oppfølging av frivillige medarbeidere som er en av nestleders hovedoppgaver. Det var også positivt fordi det ga god avveksling i arbeidsoppgaver for flere i staben. Per desember 2011 er det 12 personer i totalt 9,6 årsverk. Staben er tverrfaglig og består av sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleier, sykepleier, omsorgsarbeider, teologer, utviklingsøkonom og filolog. Totalt 26 personer har vært inne som medarbeidere på lønnet basis i

13 En mann har i samarbeid med VOKT avtjent sin siviltjeneste hos oss. Medarbeidersamtaler ble i november og desember 2011 gjennomført med alle som får fastlønn. KVALITET OG KOMPETANSE Hele den faste staben har gjennom hele 2011 hatt veiledning med ekstern veileder omlag to ganger pr måned. Veiledningstiden har gitt rom for systematisk faglig refleksjon, vi har fått et eksternt blikk på egen virksomhet og vi har fått undervisning på aktuelle tema. Hver tirsdag har vi hatt personalmøter. Alle de som er på jobb (fast ansatte, ekstravakter, sivilarbeider, student) deltar, og dagsorden er åpen. Vi forsøker i disse møtene blant annet å bringe inn nye erkjennelser unnfanget i stabsveiledninga, vi diskuterer utfordringer knyttet til miljøarbeid eller drift, den som har vært på kurs eller lignende referer ny lærdom og det gis beskjeder av ulik art. Verneombud har gjennomgått HMS opplæring samt vært på Verneombudsdag internt i Bymisjonen. Flere instanser har vært inne og informert om ulike tema og eller ordninger: 24SJU, Gatejuristen, LASSO, Ada Engebretsen fortalte om rom og deres kultur, og Ottar Leines om asylsøkerprosessen. Lokal utgave av kvalitetssystemet Kolibri er videreutviklet, men ikke fullført. Tre ansatte deltok på Bymisjonens personalseminar på Sundvollen. To ansatte deltok på Bymisjonsakademiet. En ansatt deltok på Pilgrimsreise til Frankrike sammen med ansatte fra andre virksomheter i SKBO. To ansatte deltok på fagdag på Nybøle, to deltok på Bymisjonens riteseminar, og tre på Nordisk Bymisjonskonferanse. Leder har deltatt på ledersamlinger og lederforum i Kirkens Bymisjon. Medlemmer av staben har også deltatt på diverse eksterne kurs og seminarer, eksempelvis den nasjonale LAR -konferansen, seminar om rus og psykisk helsearbeid, seminar om menneskerettigheter og sosialt arbeid, fagmøter i SIRUS, Boligseminar i forbindelse med stortingsmeldingen Rom for alle, seminar om rusbehandling og etniske minoriteter, seminar om ny helse- og omsorgslov, kurs i teknikkene fra Tree of Life og kurs i kjøkkenhygiene. Leder deltok i Eurodiakonias Rom-nettverksmøte i Budapest. I oktober deltok hele den faste staben på stabstur til København. Vi hadde godt med konferansetid på reisen til og fra København, og i land besøkte vi Kirkens Korshærs dag- og nattkafe på Nørrebro. I forbindelse med Møtestedets 10-årsjubileum inviterte vi eksterne samarbeidspartnere til frokostseminar. Hensikten var å informere om eget arbeid og invitere til samarbeid. Vi arrangerte, i samarbeid med Antirasistisk senter og Frelsesarmeen et seminar om tilreisende roms situasjon i Oslo i dag og om romfolkets situasjon i dagens Europa. Totalt ble det brukt kr på kompetansehevende tiltak. Dette tilsvarer om lag 1,1 % av Møtestedets samlede utgifter for

14 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Flere av Møtestedets medarbeidere har tidvis vondt i bein, rygg og hofter. Det kan skyldes at vi går og står mye på svært hardt underlag. Derfor er det avsatt penger i budsjettet til innkjøp av sko til alle som jobber halv stilling eller mer. Vi har også støtdempende matter i de sonene i kjøkken og kafé hvor ansatte står mye. Møtestedet er IA bedrift og ved sykefravær følges IA -retningslinjene i forhold til kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fraværsprosenten har vært henholdsvis 7,7 % for menn og 17,6 % for kvinner. Det høye sykefraværet for kvinner kommer av langtidssykemeldinger som skyldes forhold som ikke er relatert til arbeidssituasjonen. De sykemeldte og virksomhetsleder har hatt regelmessig kontakt gjennom sykemeldingsforløpene. Møtestedet har det siste året hatt et økt fokus på miljø, og vi ble sommeren 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. SAMARBEID MED ANDRE Møtestedet samarbeider med andre på mange ulike vis: Kontinuerlig samarbeid med andre instanser som er til stede på samme arena; Ambulansetjenesten, Politiet, Oppsøkende tjeneste, Gatehospitalet, Uteseksjonen og Sykepleie på hjul. Gruppedeltakelse og fellesprosjekter, slik som Referansegruppa for sprøyterommet, Nettverket (for væresteder), Ressursgruppe for 24SJU, Fagforum for etniske minoriteter og rus, Samarbeidsgruppe knyttet til de åpne russcenene i sentrum, ressursgruppe for Bolighjelpen og forumet Gatenære. I disse sammenhengene møter vi Oslo Kommune og Rusmiddeletaten på ulike nivå, Frelsesarmeen, Blå Kors, Politiet, SIRUS, Prosenteret, Ambulansetjenesten, Helsedirektoratet med flere. Felles innsats med og for enkeltgjester har fordret samarbeid med nav, fastleger, behandlingsinstitusjoner, Flexbo, MAR og LAR. Vi samarbeider på flere ulike nivåer med andre avdelinger og virksomheter i Bymisjonen; 24SJU, Gatejuristen, Bymisjonssenteret, Bybo, Natthjemmet, Helsesenteret for papirløse migranter, Nadheim, Lønn som Fortjent, Frivillighetssentralen på St.Hanshaugen, Sporet, SAFIR, BPR, Nybøle og informasjonsavdelingen i SKBO. Gjennom innsamlingsavdelingen i Bymisjonen har vi hatt samarbeid med næringslivet; Shell, Sodexo, og Dagens Næringsliv. Vi samarbeidet med PwC om jevnlige dialogmiddager med Quiz Vi samarbeidet med Antirasistisk senter og Frelsesarmeen om seminar, kronikk og utstilling i anledning RomaPride. Møtestedet samarbeidet med Oslo Bymuseum om en romutstilling de arbeider med. Møtestedets bidro med vår erfaring om tilreisende rom, og til gjengjeld lønnet de en rumensk sosiolog som jobbet hos oss 12 timer pr uke fra august og ut året. Vi samarbeidet med Oslo Domkirke, Frelsesarmeen og Oslo Kommune og å arrangere Minnegudstjeneste for mennesker som er døde som følge av rus. 14

15 LILLE STORE OSLO BY Lille store Oslo by er et samarbeidsprosjekt med UiO ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Lille store Oslo by er et doktorgradsprosjekt for stipendiat Ida Nafstad. I hennes beskrivelse av prosjektet står blant annet: Jeg vil definere hovedproblemstillingene for prosjektet som: Hvilken rolle, posisjon og plass har rusavhengige som medborgere og samfunnsaktører? Hvilke definisjoner ligger til grunn for posisjonene rusavhengige har i det offentlige rom? Hvilke muligheter har rusavhengige til deltakelse på kollektive arenaer i samfunnet, og hvordan påvirker dette deres livskvalitet?. Jeg vil se på roller ut fra to nivåer. Det første nivået er hvilke roller som tilbys av offentligheten, og på hvilken bakgrunn. Det andre nivået er hvordan de som får tildelt roller håndterer disse, og på hvilke måter det forhandles om rollene. Både rollen som kriminell, og særlig som pasient og som hjelpetrengende klient kan ha elementer av offerroller. Å være definert eller definere seg selv i en offerrolle kan innebære både fordeler og ulemper. Og videre: det pågår en moralsk kamp om det offentlige roms fysiske, sosiale og kulturelle grenser, på bakgrunn av hva som til enhver tid defineres som et sosialt problem. Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis markedet overtar det offentlig rom, og dets prinsipper blir styrende for rommets utforming? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det offentlige rom er befolket med rusavhengige? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis mange mennesker blir skremt av rusavhengige når de beveger seg i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det ikke er plass til alle typer mennesker i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, at hver sommer flyttes rusavhengige bort fra sentrumsgatene uten å ha noe sted å bli flyttet til? Eller er det et problem at næringslivet mister inntekter, turistene uteblir og arbeidsplasser går tapt, på grunn av et offentlig rom som oppleves skremmende? Det er ulike interesser i det offentlige rom. Hvilke skal prioriteres, eller kan de leve ved siden av hverandre? Og hvilken betydning får kampene om det offentlige rom for de rusavhengige? Prosjektet er nå i en avslutningsfase, avhandlingen planlegges levert 1.juli Dette siste året er finansiert av Institutt for Kriminologi, mens de tre foregående årene ble kostet av Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Bymisjonens fagutviklingssjef og virksomhetsleder på Møtestedet deltar i prosjektets ressursgruppe. AVSLUTNING Det er altså mer enn ti år siden Møtestedet ble etablert. Mye har skjedd siden dørene ble åpnet for første gang. Vi har vokst på alle måter, vi har aldri solgt så mye mat, aldri hatt så mange besøk, aldri vært besøkt av så mange ulike mennesker eller fra så mange forskjellige steder i verden. Kanskje har vi heller aldri tidligere møtt så mange ulike behov og utfordringer. Arbeidet kjennetegnes fremdeles av de samme kvalitetene. Et pent lokale og hyggelig kafémiljø, velsmakende mat, vellykkede kulturkvelder og sterke kveldsmesser er fremdeles rammen rundt 15

16 arbeidet som gjøres. Personalgruppa har fremdeles høy kompetanse. Målsettingen om å se hele mennesker og ikke bare rusavhengige eller klienter er like selvfølgelig som tidligere. Viljen til å se etter og fremelske det beste i både gjester og kollegaer er fremdeles rådende. De viktigste samtalene rundt bordene er fremdeles dem som får fram ressurser og drømmer, samtalene som fremmer tro og livsmot. Å opprettholde dette i et år med mer enn besøk har vært krevende for Møtestedets personale og alle har strukket seg langt for å få dette til. Jeg er svært takknemmelig over dette og over at vi til alt overmål fremdeles har et arbeidsmiljø preget av så mye velvilje, klokhet, varme og humor. Tusen takk til dere alle! Kari Gran Virksomhetsleder 16