POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 09

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 09

2 KAMPANJE HOS FIRST STOP Denne høsten gir vi ekstra gode betingelser for medlemmer av Politiets Fellesforbund! Med ekstra gode priser på dekk fra verdens største dekkprodusent og First Stops dekkhotelltjeneste, har du mulighet for å gjøre en god handel. Priseksempel 4 nye Bridgestone vinterdekk ferdig montert på bil inkl. mva: Personbil Pigg/Piggfritt 175/65R14 86T Kr 3 839,- 185/65R15 92T Kr 4 136,- 195/65R15 95T Kr 4 538,- 185/60R15 88T Kr 4 047,- 205/60R16 96T Kr 5 742,- 215/60R16 99T Kr 6 738,- 205/55R16 94T Kr 5 876,- 225/50R17 98T Kr 8 403,- 225/45R17 94T Kr 8 225,- SUV Pigg/Piggfritt 215/70R16 100T Kr 5 965,- 215/65R16 102T Kr 5 861,- 225/65R17 106T Kr 8 701,- 235/65R17 108T Kr 8 909,- Varebil Pigg/Piggfritt 195/70R15 104R Kr 5 355,- 205/65R16 107T Kr 6 129,- Medlemmer av Politiets Fellesforbund gis gode rabatter på Bridgestone vinterdekk til personbil, varebil og suv. Kampanjen perioden 15. sep. til 31. okt NYHET NYHET 2

3 NYHET: Min forsikringsside! Enklere. Mer oversiktlig. Mer informasjon. Skal bli enda bedre. pf.no/forsikring Info: tlf epost web

4 4 LEDER POLITIFORUM «Det er en alvorlig svakhet ved dagens finansiering av politidriften at både regjering og storting fatter vedtak uten at de sørger for en politiøkonomi som gjør vedtakene mulig å gjennomføre» Politiet må få budsjettløft Det knytter seg stor spenning til regjeringens forslag til statsbudsjett som legges frem 7. oktober. For politiets del er det godt dokumentert at den forestående omorganiseringen kommer til å svekke politiets produksjonsevne i opp mot 5-6 år fremover. Fordi det nå vil gå med ekstremt mye møtetid og planlegging. Mange får nytt arbeidsinnhold, flere får nytt arbeidssted. Etablerte arbeidsrutiner skal avsluttes, nye rutiner og arbeidskolleger skal etableres. På kort sikt vil dette føre til en svekkelse av politiets synlighet og evne til å gjøre en lang rekke oppgaver. Politidirektør Odd Reidar Humlegård har fått mye pepper for at økningen i dette års politibudsjett er brukt opp av POD før pengene har nådd politidistriktene. Hans utfordring er at han har fått politiske pålegg om tiltak som ingen måte er finansiert av Stortinget. Det har vært et gammelt PF-krav om at politiet å få et eget investeringsbudsjett. Kravet står der ennå. Det er en alvorlig svakhet ved dagens finansiering av politidriften at både Regjering og Storting fatter vedtak, uten at de sørger for en politiøkonomi som gjør vedtakene mulig å gjennomføre uten å ta av frie driftsmidler. Eksempler på dette er innføring av ny straffelov med store utgifter til fornying av datasystemene, politireformen som vil koste mye penger, utgifter til avhør ved barnehusene som flyttes fra domstolene til politiet. Mer trening til IP3 mannskapet og en for lav nettofinansiering av nye stillinger trekker penger fra frie driftsmidler. Det blir for lettvint å vise til at rammebudsjetteringen i politiet skal dekke alle utviklingsprosjekt og konsekvenser av politiske vedtak, uten at det følger penger med beslutningene. Slik det er nå, tas pengene til utvikling fra politiets evne til å sørge både for beredskap, viktige forvaltningsoppgaver og etterforskning. Regjeringen må kompensere dette med penger til å både øke bemanning, og sørge for et politibudsjett der politiet får råd til å erstatte utslitte biler og øke frie driftsmidler. Omstilling koster penger, og politidistriktene vil måtte betale for å endre arbeidsoppgaver og flytte ansatte. Dersom reformen blir preget av trang økonomi, minskes sjansen for at dette blir vellykket. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER VI MISLIKER Påminnelsen fra lokallagsleder Ranja Leirvik Zahl som advarer politilederne mot i for stor grad å sentralisere de lokale forvaltningstjenestene i politiet. Mange politisivile møter innbyggere ansikt til ansikt i situasjoner der folk har det vanskelig. Nærhetene til disse oppleves som svært viktig. At politifolk blir en kasteball i politisystemet glemt av arbeidsgivetr etter at de har ofret helsen for å redde innsatte, slik Knut Lauvrak i Arendal gjorde. Politifolk som utfører setter sitt liv på spill for andre mennesker, må vite at de har arbeidsgiver i ryggen.

5 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil HVA SKJER HVIS JOBBEN FLYTTES? Hovedsetene i distriktene skal bestemmes. Det får konsekvenser for ansatte JOURNALIST Erik Inderhaug erik@pf.no (i permisjon) JOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil torkjell@pf.no RÅD FOR MENTALE FORBEREDELSER Anders Snortheimsmoen mener politifolk kan gjøre mye selv. DE DØDE EIER VÅPEN våpeneiere i Norge lever ikke lenger. Hvor våpnene deres er, vet ingen. WEBJOURNALIST Ådne Sinnes Mobil adne@pf.no MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON REDDET LIV, OFRET HELSEN Den tidligere arrestforvareren føler seg glemt av ledelsen. FASTE SIDER 44 Kronikk 46 Debatt 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU NYE PERSPEKTIVER PÅ LEDELSE Ny bok om politiledelse får stor oppmerksomhet. RESPONS «Blankett GP-6121-B er moderne som et sjekkhefte og robust som en sommerfugl i et boblebad. Den har en forside med over 60 felter og avkryssingsbokser og tre gjenparter gjennomslagspapir. Våpenkonsulent Tommy Johansen tror det er mye å hente i å modernisere skjemaet for våpensøknader side 46. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 NYE ARBEIDSMÅTER LEDET ARBEIDET: Mette Skjæret og Nils Moe har ledet arbeidet med Politiarbeid på stedet. Nå håper de mange ledere møter på konferanse, slik at etaten kan etterforske smartere og raskere. Foto: Torkjell Trædal LYDOPPTAK AV AVHØR KORTER NED SAKSBEHA Tross nedleggelse av Merverdiprogrammet, lever prosjektet «Politiarbeid på stedet» videre. Lydopptak foretatt av første patrulje på stedet, blir en del av den nye arbeidsmetoden i nye distrikter. TEKST: Torkjell Trædal I sommer ble det kjent av det enorme «Merverdiprogrammet» ble stanset. Programmet som skulle fornye norsk politi hadde en kostnadsramme på svimlende 2,4 milliarder kroner, men etter at 240 millioner kroner var brukt ble det klart at usikkerheten rundt gjennomføringen ble for stor. Likevel er ikke alt som ble igangsatt under Merverdiprogrammet begravet. Enkelte prosjekter lever videre, og et av dem er «Politiarbeid på stedet». Prosjektet har vært omtalt før, svært ofte i sammenheng med nettbrettsatsningen, men handler først og fremst om måten politifolk jobber på, og ikke teknologi. Politiarbeid på stedet videreføres. Det å innføre beste praksis for oppgaver som bør utføres av patruljene. Dette handler mer om virksomhetsutvikling, enn om nettbrett og teknologi, forteller Nils Moe i Politidirektoratet. Patruljer skal, dersom prosjektgruppen i POD får det som den vil, gjøre de første etterforskningsskrittene selv i de nye distriktene. Det skal gjøre det lettere å oppklare små saker, og gjøre at politiet kommer raskere i gang med de større sakene. Blant annet skal alle avhør tas opp med lyd. Lydopptakene blir raskt tilgjengelige for jurister og etterforskere i distriktet. I framtiden er det også ønsket at lydopptakene skal kunne legges inn i BL. Når det er tatt gode avhør på stedet slipper vitner å møte for avhør hos politiet, og vi har flere saker i retten der lydavhørene har vært spilt og har vært avgjørende for utfallet av saken. I mindre saker slipper juristene å vente på ferdige rapporter fra patruljene før de kan forberede avgjørelser av saker, forteller Mette Skjæret, som jobber i prosjektgruppen for «Politiarbeid på stedet». Prosjektet ser også på hvordan patruljenes arbeid bør understøtte av andre funksjoner i politidistriktet. I Stavanger er det opprettet jourkontor som avgjør saker raskt. Der har en sivilt ansatt, en jurist og etterforskere bemannet kontoret. Slik har de tatt unna småsakene. Restansene går ned, forteller Skjæret.

7 7 PÅ TAPE: Hver politibetjent får en personlig lydopptaker for opptak av avhør. Her er det Olav Magnus Eik Espedal og Heidi Mikalsen Smidth Svendsen i politiet i Stavanger som demonstrerer hvordan avhøret kan gjøres. Foto: Stavanger politidistrikt PÅ ÅSTEDET NDLINGSTIDEN KORTERE SAKSBEHANDLINGSTID Politiarbeid på stedet startet i 2013 og ble først utprøvd ved politistasjonen i Stavanger og Tønsberg, samt Målselv lensmannskontor. Senere ble prosjektet utvidet til hele politidistriktene for disse driftsenhetene. Alle politifolk som har jobbet ute har fått tildelt egne lydopptakere. Etterforskere merker at mengden saker som kommer inn til videre etterforskning har gått ned. De som mottar nye anmeldelser fra ordensstyrken har kommentert at de i større grad er mer ferdige nå, forteller Erik Henna Hagen, som har ledet utprøvingen i Stavanger. Etterforskere merker at mengden saker som kommer inn til videre etterforskning har gått ned Samhandlingen i distriktet har blitt bedre, og etterforskning ufarliggjøres for ordensstyrken, forklarer han. Saksbehandlingstiden har gått ned. Avhørene som tas ute nå er gode. Det gir en gevinst for publikum også, som slipper en ekstra tur til politihuset. Kvaliteten blir bedre, mener Hagen. Etterforskning er ferskvare. Informasjon som innhentes umiddelbart etter hendelsen er mer detaljert og mindre påvirket, enn hvis samme person hadde blitt avhørt dager eller uker senere. Avhørene får en høyere bevisverdi når de tas på lyd også. I hvilken grad krever Politiarbeid på stedet mer av tjenestepersonene ute på jobb? En endring i arbeidsprosess vil alltid være krevende i en periode. Bruk av lydavhør krever at man er trygg på det man sier og gjør. Vi forventer også at man gjør det man kan på stedet, når man har tid og det er hensiktsmessig. Man kan ikke lenger velge bort avhør på stedet, eller definere seg som ikke-etterforsker, forteller Hagen. I Stavanger har de også hatt system for faste tilbakemeldingsmøter mellom orden, etterforskning og påtale. Det krever mer av organisasjonen å sette av tid til det, men tiden som investeres får organisasjonen tilbake mange ganger i form av blant annet kortere saksbehandlingstid og sparte ressurser, sier Hagen. ET LEDERANSVAR oktober holdes en erfaringskonferanse for «Politiarbeid på stedet» på Politihøgskolen. Målet er at ledere fra distriktene som melder seg på, kan få verktøy til å komme i gang med den nye arbeidsmåten. Tanken er at hele organisasjonen må rigges for å få gjort mer arbeid ute. Dette er tredelt. Det handler om hva patruljene kan gjøre, hva som kan gjøres inne på stasjonen og om hvordan man kan få kulturen for dette ut i distriktene. Dette blir tema på konferansen, forteller Nils Moe. For eksempel må operasjonssentraler legge til rette for at avhør kan tas og gi arbeidsro til patruljer på stedet, hvis ikke neste oppdrag haster, legger Skjæret til. Allerede i år er lydopptak av avhør tatt inn i førsteklasse på Politihøgskolen. Nå er målet å ta «Politiarbeid på stedet» inn i alle patruljer og inn i styringen av politiet. Det er et lederansvar å få det til å skje. Vi håper alle distrikter vil benytte seg av muligheten. I disponeringsskrivet fra POD til distriktene for neste år vil forventningen til distriktene på dette området bli presisert, avslutter Moe.

8 8 KORTNYTT Det er mange fordeler ved å være politi LØP MED LØVER Blir du med neste gang? Tidligere politimester Bjørn Hareide (nå POD) har gjort det til en årlig foreteelse å løpe ute i løveterrenget i nasjonalparken Masai Mara i Kenya. The Masai Mara Marathon arrangeres til støtte for vern av de truede dyreartene i Kenya. I år fikk han følge av to norske politikolleger som gjør tjeneste i FNs fredsoperasjon i Sør Sudan (UNMISS). Ruth Torill Pettersen (Oslo PD) og Ragnar Wolf (Hordaland PD) leste fjorårets artikkel om Masai Mara Maraton i Politiforum, og lot seg inspirere til å delta. Til Politiforum forteller Hareide at halvmaraton i meters høyde, 25 varmegrader og sol er en behagelig erfaring helt til arrangøren etter 13 km ikke har mer vann å dele ut. Savannen var ikke slett som en golfbane, så vi måtte løfte beina for ikke å snuble, sier Hareide (67). Etter å ha løpt 21 km, kom han i mål på tiden 2:30. Wolf kom i mål som en av de første ikke-afrikanere på respektable 1:45. Pettersen kom i mål i god tid før Hareide som selv stiller i klassen VOB (Very Old Boys). Jeg løper like fort som før, men det tar bare litt lenger tid, sier Hareide og smiler, fornøyd med å ha gjennomført. Å løpe i slike omgivelser som i Masai Mara, hvor du normalt bare betrakter landskap og dyreliv fra safari-bilen, er en helt spesiell opplevelse. Det hadde vært fint å se flere norske politifolk neste år, sier Hareide, som bruker mye tid på å jobbe for gode saker i Kenya. Han lover å sponse deltagelsen med Politidirektoratets blå t-skjorte som brukes ved idrettsarrangementer, og at Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: Han gjør fagstoff forståelig og tilgjengelig Effektiv rente ved kreditt på kr er 31,13 %. Kredittkostnad kr En overrasket professor Tor-Geir Myhrer. ble 13. august tildelt pris for sitt arbeid på og for Politihøgskolen med Formidlingsprisen Juryen vektla i sin begrunnelse at Myhrer har vært en viktig rådgiver og mentor for tilsatte ved PHS. Han er en ettertraktet og viktig deltager og premissleverandør for Høgskolen på et høyt nivå i norsk samfunnsliv og forvaltning. Hans arbeid har vært med på å synliggjøre, utvikle og styrke Politihøgskolen. Myhrer har en egen evne til å gjøre fagstoff forståelig og tilgjengelig også for personer uten den samme bakgrunnen som han har selv, sier assisterende rektor Tor Tanke Holm.

9 9 I MASAI MARA Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem PÅ INSTAGRAM ØRKENLØPERNE: Tidligere politimester Bjørn Hareide løp nylig halvmaraton i Kenya. Etter å ha lest om Hareides deltakelse i fjor, valgte også Ruth Torill Pettersen fra Oslo politidistrikt å bli med i år. deltakerne blir passet på av bevæpnede rangere langs ruten. Dessuten skremmer nok 300 løpere dyrene til å holde avstand. Selv om en gepard skulle komme løpende i 110 km/t, greier den bare i vel 500 meter i den farten. Så lenge du holder 21 km vil du jo vinne, sier Hareide. Ny politiapp: «Mitt oppdrag» Ett nytt verktøy som skal gjøre oppdragsløsningen lettere er nå tilgjengelig for alle politifolk «Mitt oppdrag» er en app som raskt og enkelt viser informasjon fra politiets operative datasystem, PO. Den skal bidra til å fortest mulig kunne sette kursen mot oppdragsstedet og hjelpe til med å kunne starte taktiske forberedelser så tidlig som mulig. Måten appen fungerer på er at man vil få relevant informasjon om det oppdraget man er på vei til: adresser, personer, kjøretøy, forhold, prioritet, tidspunkt for hendelse, tiltak og patruljens posisjon og status. Det vises også et kart over oppdragsområdet og om det er gitt bevæpningsordre. Appen er tilgjengelig i Mobiliti 2.0., politiets appstore. FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Er det hensiktsmessig at politiet går med våpenet Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Det gjelder på oppskyting PÅ TWITTER MARIANNE Aug Nå starter ATB-forhandlingene Og vi venter i spenning... HÅREK Aug 27 Det er for mye av oss og dem i politiet. Politiet skiller seg ut i så måte. GRETE LIEN Sep 1 «Vil ha bredde og økt kvinneandel» - vi får håpe på bredde blant søkerne i kvinneandelen også da MORTEN Sep 1 - If you want to come to Norway and become police commissioner: Now is the PÅ FACEBOOK Reaksjoner på «Skrekkeksempler på bilstanden». PETTER GANZARAIN: Hat selv opplevd bremsesvikt under utrykning...stortinget har penger til hele verden, inkludert polsk politibilpark, men ikke penger til kjøretøy i eget land. Ja, politiet må kunne handle raskt (45%) Nei, skudd i magasinet er nok (39%) Nei, våpenet bør ikke være på kroppen (16%) MATHIAS KRINGELEN: Tru om en taxisjåfør får samme pepper for utdanning og dritt hvis han får feil på bilen.. Synes mange har lett for å henge seg på for å kritisere politiet når det er oppslag om dem. Det er kritikkverdig at de ikke får ordentlig utstyr når de skal beskytte menigmann. De har mange oppgaver, og ofte kritiske oppdrag, hvor tid er essensielt, og da må utstyret være på stell. Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva gjør du hvis jobben din flyttes? Du kan på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene!

10 10 ET POLITI PÅ FLYTTEFOT Venting, utsettelser og flere år med spekulasjoner. Inntil nå. Hverdagen din kan endres betraktelig når hovedseter for politidistriktene skal bestemmes og distrikter organiseres. Er du klar? TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal

11 SLÅS SAMMEN: Fire operasjonssentraler skal bli til én i Sør-Øst politidistrikt. Noen må flytte. Her på operasjonssentralen i Søndre Buskerud håper de på å bli sittende. 11

12 12 NYE HOVEDSETER Politireformen har lenge ligget i horisonten. Men ikke lenger. Den 1. januar opphører 27 politidistrikter. Tolv nye blir til. Og i tiden etterpå skal etaten endres. Denne høsten og vinteren vil få konsekvenser for deg. Politireformen skjer nå. Men ansatte rundt i landet vet lite om hva som kommer. De føler seg fortsatt usikre, tett opp til de store avgjørelsene. Det er bare litt over tre måneder til nyttår, og før det må det bestemmes hvem som skal lede de nye distriktene og hvor de skal ledes fra. Jeg synes egentlig det hele er litt utmattende. Du er veldig interessert i begynnelsen, men så går du litt lei når prosessen drar ut og avgjørelser utsettes. Karianne Mørch setter ord på hvordan veien fram mot politireformen har føltes fra kontorene i Søndre Buskerud politidistrikt. Kollegaene Anne Grete Rolfsrud og Vivian Kristiansen nikker. De tre politisivile damene synes veien har vært lang. De hadde håpet på avklaringer om blant annet arbeidsoppgaver og arbeidssted, men avklaringene har latt vente på seg. For distriktet de jobber i, Søndre Buskerud, skal snart slås sammen med Nordre Buskerud, Vestfold og Telemark. Nye Sør-Øst politidistrikt skal bli et av landets tre største politidistrikter. Rundt 1500 ansatte skal ivareta sikkerheten til rundt innbyggere. Det sier seg selv at endringene vil merkes. Før sommeren håpet Politidirektoratet på å vedta nye hovedseter før oktober. Det skjer ikke. I tillegg er det meldt at politimesterstillingene blir forsinket med en måned. Hvor og hvem som skal lede gigantdistriktet fra nyttår vet ingen. Jeg må jo si at det var en nedtur da hovedsetene ble utsatt, sier Mørch. Vi går jo og er litt spent når vi vet det skal komme nyheter vedrørende omstillingen, forteller Rolfsrud. Det har vært litt i det blå til nå. Vi vet ikke ordentlig hvilke sivile oppgaver som skal være med videre. Jeg har lest at hittegods, mine arbeidsoppgaver, kanskje skal ut av politiet, men vet ikke noe mer enn det, sier Kristiansen. Men faktum er at framtiden rykker stadig nærmere. Selv om utsettelser på grunn av praktiske utfordringer og venting på politiske vedtak har gjort at det er vanskelig å vite noe sikkert om den kommende Jeg har lest at hittegods, mine arbeidsoppgaver, kanskje skal ut av politiet, men vet ikke noe mer enn det Vivian Kristiansen, sivilt ansatt arbeidshverdagen, så er det nå det skal skje. Og det skal skje fort. MIDT I SMØRØYET Hvor hovedsetene i de nye distriktene skal ligge, vil gi svaret på hvor ansatte på operasjonssentralene og hvor administrativt ansatte vil ha arbeidssted når flytteprosessen og omorganiseringen er gjennomført. Det kan også påvirke hvor flere andre ansatte i politiet skal jobbe, dersom de like arbeidsoppgavene som gjøres i dagens distrikter skal gjøres på samme sted i de nye distriktene. Det er nærliggende å tenke på sivile gjøremål. Fasiten for hovedsetene skal være klar «tidligst mulig i desember», altså bare uker før de nye distriktene er et faktum, ifølge Politidirektoratet. Det er klart at Kirkenes blir hovedsete i Finnmark politidistrikt. Utover det har ikke POD formelt vedtatt noen hovedseter, selv om det ikke skal mye fantasi til for å gjette hovedsete i enkelte distrikter. I Sør-Øst er det ikke gitt hvor ledelsen skal sitte. Skien, Drammen og Tønsberg har meldt seg på i kampen om å få hovedsetet plassert i byen. Petter Aronsen USIKRE: Vivian Kristiansen, Karianne Mørch og Anne Grete Rol framtiden vil bringe. løfter armen med åpen hånd og drar den gjennom lufta fra venstre til høyre. Denne parkeringsplassen du ser her, er ferdig regulert til utvidelse av politibygget. Det er bare å vente på klarsignal, så kan byggingen starte og være ferdig i 2016 eller Lederen for i Politilederlaget i Vestfold, som også leder operasjonssentralen i Tønsberg, forteller engasjert om hvordan politihuset i Tønsberg, hovedsetet til Vestfold politidistrikt, kan moderniseres. Et nybygg kan huse flere arbeidsplasser på samme areal enn dagens bygningsmasse, og vil kunne fylle kravene for en moderne operasjonssentral, og dermed også for hovedsete i nye Sør-Øst politidistrikt, mener han. Da politikerne i Buskerud gikk ut i avisa og ville ha Drammen som hovedsete, valgte vi å skrive et brev med våre synspunkter til Politidirektoratet. Vi mener det er lettest for folk fra hele distriktet å pendle til Tønsberg, samt å få samlet alle funksjonene som skal ligge i et hovedsete her. Og tyngdepunktet for befolkningen ligger sør for Drammen, her langs kysten, sier Aronsen. Han peker også på at politihuset i Tønsberg ligger midt i smørøyet, i nærheten av samarbeidspartnere som DSB, AMK-sentralen for Vestfold og Telemark og PHS, samt at oppdragsmengden er størst i nærheten av Tønsberg. Og det er sunt å ikke legge hovedsetet så nær andre hovedseter, som det vil være minst ett av i nærheten av Oslo, mener Aronsen. Han får støtte inne blant operatørene inne på operasjonssentralen. Jeg mener det er en trygghet å være i Tønsberg ut ifra hvilke situasjoner som

13 13 fsrud jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen. Politireformen foreslår at arbeidsoppgavene til en av dem skal fjernes fra politiet, men de tre vet svært lite om hva kan skje og den infrastrukturen vi har her. Vi er nær innland og utland. Nær flyplass og E18. Det er grunnleggende for å ta de rette valgene, sier Johannes Nysæter, én av operatørene på vakt. Operatørene i Tønsberg hadde aller helst ønsket seg penger til et nybygg enda nærmere motorveien for det nye stordistriktet, men når økonomien tvinger POD til å utelukkende velge blant dagens hovedseter, mener de byen deres er best egnet. Det går greit å pendle hit fra flere steder. Jeg pendler selv fra Buskerud og hit, og det går greit når jeg jobber skift. Men jeg kunne ikke pendlet mye lenger, som til for eksempel Skien, konstaterer Knut Henning Bjune fra bak dataskjermene. GJENNOM GLASSDØRENE Argumentene for hovedsete i Tønsberg er gode. Men gode argumenter finnes også både i Skien og tilbake i Drammen. På operasjonssentralen for Søndre Buskerud langs Drammenselva, er det hektisk etter at voldsomme mengder regn har skylt over distriktet. Operatørene er travelt opptatt med å oppdatere seg på stengte veier, motta meldinger om ulykker og med å ringe opp folk og advare om at vannmassene snart går over dørstokken deres. Dersom politiet trenger hjelp fra brannvesen eller helse, er veien kortere enn noe annet sted i landet her. Kun en skyvedør i glass skiller operatørene i blå skjorter fra operatører i svarte. Bak en ny glassdør, treffer du helseoperatører i hvitt. Opera-

14 14 NYE HOVEDSETER PENDLER: Finn Håvard Aas pendler allerede i dag flere mil til jobben i Drammen. Å pendle lenger gjør det vanskelig for ham. Men viktigst er at jobben her gjøres godt, sier han. sjonssentralen i Buskerud er nemlig Norges eneste samlokaliserte operasjonssentral. Det er som natt og dag. Finn Håvard Aas har jobbet som operatør i Søndre Buskerud siden I perioden fra har sentralen blitt samlokalisert med brann og helse. Jeg er veldig fornøyd med måten man får lik situasjonsforståelse på. Det er ikke alt man kan uttrykke overfor hverandre på telefon. Her har vi heller direkte kontakt. Skulle man vrake dette prosjektet og gå tilbake til en ikkesamlokalisert operasjonssentral, er det å gå flere skritt tilbake, også hvis det bare blir Skulle man vrake dette prosjektet og gå tilbake til en ikke-samlokalisert operasjonssentral, er å gå flere skritt tilbake Finn Håvard Aas, operatør Drammen politi og brann. Det er jobben vi gjør som er viktig her og som bør være avgjørende, mener operatøren. Det er genialt med samlokalisering, rekker kollega Kjell Reidar Johansen å slenge ut før operasjonslederen fra AMK-sentralen to glassdører bortenfor kommer inn for å stille et spørsmål. Astri Kjelle jobber som fagutvikler ved operasjonssentralen i Buskerud, en stilling politiet har tatt til seg fra helsevesenet. Vi i lyseblå skjorte har en kultur og går i de samme skoene hver dag. Vi trenger de impulsene vi får fra de andre, forteller hun, før en kollega banker på for å informere om at nabodistriktet Nordre Buskerud, som støtter Drammen som nytt hovedsete, har satt stab på grunn av vannmassene som herjer på årets første høstdag. Husarkitekten har allerede vært her i 6. etasje på politihuset i Drammen og undersøkt mulighetene for å bygge ut operasjonssentralen både for mannskaper og for ny teknologi. Dette var et grasrotprosjekt. Alle de tre sentralene trengte nye lokaler og med velsignelse fra Justis- og beredskapsdepartementet har vi fått det til å bli en realitet. Det at vi tre nødetater samarbeider godt, gjør at publikum får en bedre tjeneste, og det er de vi er satt til å tjene, sier Kjelle. Også hun peker på at situasjonsforståelsen bedres. "Nødetatene som ikke finner hverandre", et gufs fra 22. juli, kan vanskelig skje her hvor brann, helse og politi enkelt kobles opp på samme telefonlinje

15 15 FAKTA// KRITERIER VALG AV HOVEDSETER FAKTA// TIDSPLAN FOR NYE HOVEDSETER Operasjonssentraler og politimester skal plasseres sammen. Derfor vil hovedsete være et sted der det i dag finnes operasjonssentral. Kun eksisterende hovedseter vurderes. Politikerne har bestemt at 1 til 3 operasjonssentraler skal være samlokaliserte med brann og redning innen Politireformen sier også at de nye sentralene skal klargjøres slik at helsetjenestens AMK-sentraler også kan plasseres samme sted. Sommeren 2015: POD får konkretisert bestillingen fra Justis- og beredskapsdepartementet Kartlegging av eksisterende bygningsmasse utføres av PFT med hjelp av eksterne eksperter POD vurderer rapporter fra PFT fra midten av september opp mot andre hensyn. I tillegg kommer andre kriterier, som vanlig når statlige etater skal omstilles: Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning. I dette ligger blant annet kommunikasjonsmessig beliggenhet i forhold til tjenestesteder, egnethet for lokalisering av operasjonssentralene og potensial for samlokalisering med brann og helse. Krav til nærhet til tjenesten brukere og publikum Kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgavene rekruttering og ivaretakelse av kvalifisert arbeidskraft. Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter etc. Hensynet til formålet med lokaliserings politikken Det skal legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser. Distriktspolitiske konsekvenser I starten av oktober sendes forslag til hovedseter ut på høring. Kommuner, fylkeskommune, fylkesmenn, DSB, politidistriktene, 110-sentralene og departementene deltar og svarer innen midten av november. POD behandler alle innspill. Tidligst mulig i desember: POD bestemmer hvor hovedsetene skal ligge. Kilde: politi.no hvis det skjer en stor hendelse. Fagmiljøet er viktig å videreføre, og Kjelle hadde vært glad hvis hovedsetet ble liggende i Drammen. Kan man ikke få til dette andre steder i Sør-Øst? Selve konseptet samlokaliserte sentraler er noe vi har stor tro på og ser mange fordeler av. Den kunnskapen etatene har opparbeidet seg gjennom fem år kan lettest videreføres i Drammen. Det tar tid å bygge opp kjennskapen til hverandre og forstå kulturer. Og det tar tid med det praktiske å opprette en samlokalisert sentral. Det kan fint realiseres andre steder, men spørsmålet er hvor lang tid det vil ta. Spesielt når det er et ønske fra POD og Justis- og beredskapsdepartementet å få samlokaliserte operasjonssentraler opp å gå. KARTLEGGINGEN Det er fagdirektør for strategi og virksomhetsstyring i POD, Frede Hermansen, som leder Politidirektoratets arbeid med å velge nye hovedseter. Tidligere var han sekretær for Politianalysen. Nettopp ønsket om samlokaliserte operasjonssentraler var noe av det som har forsinket avgjørelsen om hovedseter i høst, opplyser han. Justis- og beredskapsdepartementet skrev så sent som 30. juli i et brev til Politidirektoratet at «Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler. Hvis mulig, skal samlokalisering med 110-sentralene være gjennomført innenfor en 3-årsperiode. I 2016 skal 1-3 sentraler samlokaliseres «vegg- i-vegg»». Brevet legger klare føringer for hva slags hovedseter Politidirektoratet må velge. Drammen trekkes fram som et godt eksempel i brevet. De må velge minst ett til tre hovedseter med bygg der samlokalisering er mulig raskt. Ambisjonen om samlokalisering på kort sikt ga oss en litt større kartleggingsjobb. Vi hadde ønsket å ha en kartlegging klar rundt sommeren, men dette gjorde at vi måtte kartlegge de enkelte bygningene grundigere. Det er dumt å tro at vi kan få samlokaliserte sentraler i løpet av to år, og så viser det seg at det ikke går. Vi kan ikke glippe på fakta, forteller Hermansen. Kartleggingen som nå foregår rundt i politiet går ut på at Politiets Fellestjenester (PFT), med hjelp fra eksterne eksperter, undersøker alle de aktuelle hovedsetene i politiet. De har vært både i Drammen og i Tønsberg. De ser på byggene opp mot hva som kreves av en samlokalisert operasjonssentral. Etter kartleggingen skriver PFT sine rapporter som sendes til Hermansen og POD. De ser på kunnskapen fra kartleggingen opp mot andre kriterier, som nærhet til tjenesten, nærhet til de ansatte og mulighet

16 16 NYE HOVEDSETER DETTE KAN DU FÅ HVIS tjenestestedet endres innenfor daglig reiseavstand Reisetid som overstiger halvannen time bør avregnes som avspasering eller arbeidstid. Merkostnader til reise bør dekkes med inntil 2500 kroner i måneden. Merutgifter til kost kan dekkes med inntil 175 kroner dagen hvis du er hjemmefra mer enn tolv timer. du må ukependle til nytt tjenestested Kost- og nattillegg bør dekkes etter statens satser de første 28 dagene. Deretter bør kostgodtgjørelse på 175 kroner dagen betales, samt merutgifter til husleie på inntil 9300 kroner i måneden. Minimum én hjemreise per kvartal skal dekkes av arbeidsgiver. du vil slutte i jobben Studiestønad i inntil tre år. Sluttvederlag på minst seks og maks 24 måneders lønn. Én måned per år du har vært ansatt. for rekruttering, infrastruktur og nærhet til andre fagmiljøer. Også distriktspolitiske hensyn skal tas. Dette er et av hovedargumentene til den tredje hovedsetekandidaten i Sør-Øst politidistrikt, Skien, forteller Stine Benjaminsen Nygård, PF-leder i Telemark. Av politifaglige argumenter er nærheten til tungindustri og gassalarmsystemer viktige. Men det viktigste er kanskje at ikke alt sentreres rundt Oslo. Både Tønsberg og Drammen ligger nær Oslo-området og KARTLEGGER: Frede Hermansen i Politidirektoratet leder arbeidet med å finne fram til nye hovedseter. vil konkurrere om samme arbeidskraft. Skien vil nå ut til andre, og har allerede gitt fra seg mange statlige arbeidsplasser, sier Nygård. Ansatte i Telemark har i lokalavisene fortalt at de ikke ønsker å pendle opp mot 20 mil til Drammen. Hensyn som dette samler POD inn gjennom data som allerede finnes, forteller Hermansen i POD. Dette er grunnlagsdata som hentes inn på andre måter. Når det gjelder personell har vi et nøyaktig lønnssystem som viser hvor folk bor. POD skal lage et forslag til hovedseter som sendes på høring i midten av oktober. Hermansen sier høringsprosessen er viktig for dem. Vi kan jo misforstå og ikke fange opp aspekter fra for eksempel politidistrikter, politimestre og kommuner. Derfor har vi trykk på høringsprosessen. Det er viktig at den er en del av beslutningen. Vi vil ikke ta noen beslutninger før høringen er gjennomført. Fylkesmenn, politidistrikter, kommunestyrer, fylkeskommuner, DSB, 110-sentralene og departementer skal høres fram til midten av november. I desember kommer etter planen beslutningen fra POD. Hvis vi ikke har gjort dette på en god måte med soliditet og troverdighet, der alle har sagt sin mening, så vil det svekke hele reformen, sier Hermansen. Hvor realistisk er det at svaret er på plass i desember? Det er selvfølgelig usikkerhet her. Den største usikkerheten er høringsrunden og hvor mange som svarer innenfor fristen. Vi kan ikke fire på kvalitetskravene, og må gå gjennom de innspillene som finnes. Dersom det som kommer inn er av håndterbar kvalitet, sier vi tidligst mulig i desember. Men det er en usikkerhet, bekrefter Hermansen. HVA SKJER HVIS JOBBEN FLYTTES? Maks en halvtime i bil. Tre kvarter med tog, smiler Karianne Mørch, som jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen. Hun svarer på spørsmål om hvor langt hun er villig til å pendle til jobb. Jeg pendler i dag en time hver vei, og ligger på grensen allerede i dag. Det blir for mye å pendle enda lenger. Det er jo fritiden som blir borte, med barn og familie, sier operatør Aas på operasjonssentralen noen etasjer lenger opp. Det er den enkelte ansatte som rammes hvis arbeidsplassen flyttes. Heldigvis

17 17 du må flytte for å opprettholde ansettelsen du får endrede oppgaver eller trenger ny kompetanse Ekstra boliglån på kroner fra Statens lånekasse kan gis. Kompensasjon på inntil kroner kan betales for utgifter i forbindelse med kjøp/ salg av bolig. Flytteutgifter kan dekkes. Reise for deg og familien til/ fra minimum én visning. To dagers ekstra velferdspermisjon med lønn til flytting kan innvilges. Støtte til merutgifter til barnehage/sfo kan gis. Lønnstillegg i inntil tre år hvis arbeidstakeren er nødvendig å ha med på flytting. Lønnsforskudd på inntil fire måneder kan gis. Full lønn til utdanning og kompetanseheving i inntil tre år hvis det er nødvendig for at du kan fortsette i jobben. Delvis lønn i inntil tre år hvis det er nødvendig for at du kan fortsette å jobbe i staten. Kilde: Omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten finnes det rettigheter og virkemidler som kan kompensere for ulempene, dersom arbeidsplassen flyttes eller oppgavene endres. Det virker imidlertid ikke som om det er noe de ansatte har tenkt så mye over ennå. Det er forventningstid fortsatt. Og vi er lojale til det som bestemmes. Det praktiske vil komme seinere, sier Johannes Nysæther på operasjonssentralen i Tønsberg. Flytting av jobber vil ikke skje med det første uansett. Det vil ta tid før distriktene har bestemt seg for hvordan de skal organisere seg internt. Vi må jo stikke fingeren i jorda og se at da vi slo sammen fire distrikter sist, så snakket vi omtrent om ukependling fra Larvik og hit. Men det gikk bra. Sånn sett er vi uansett godt stilt i dette distriktet, sammenligna med andre steder i landet der avstandene er mye større, legger kollega Knut Henning Bjune til. De tre politisivile damene i Drammen tror kompensasjon for eventuell pendling vil bli mer aktuelt etter at hovedseter og organisering for det nye distriktet blir bestemt. Vi har vel en omstillingsavtale som ivaretar de som rammes, sier Anne Grete Rolfsrud. DETTE SIER AVTALEN FOR DEG Det er statlige særavtaler, samt «Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten» som regulerer hva som skjer hvis arbeidsplasser flyttes eller bortfaller som følge av omstillingen. Som arbeidstaker har du både rett og plikt til å følge arbeidsoppgaver. Plikten innebærer at du som tjenesteperson er forpliktet til å finne deg i endringer i oppgaver og organisering, eller til å overta en annen likeverdig stilling. Du har også ansvar for å holde deg orientert, presiserer lovverk og omstillingsavtale. Omstillingsavtalen og lovverket klargjør også hva du har rett på. Blant annet skal du som ansatt få omstillingssamtaler med ledelsen, og ha mulighet til å løfte fram dine synspunkter. Du har krav på informasjon om din konkrete arbeidssituasjon. Hvis du må endre oppgaver, skal det så langt det lar seg gjøre tas hensyn til den ansattes ønsker. Det er et must å ta vare på medarbeiderne og informasjon er viktig, synes Kristiansen. Jeg kan se at det er frustrerende å være leder nå når man ikke har informasjon å gi videre. Men det er viktig å få spredd den informasjonen som kommer til oss før den kommer andre steder. Det er bedre at sjefen min sier at jeg skal jobbe i Stokke, enn at forsiden på Drammens Tidende forteller meg det, sier Mørch. Lovverket og Omstillingsavtalen definerer også slags virkemidler som kan brukes ved omstilling. Det er i all hovedsak snakk om økonomisk kompensasjon for ulemper og merutgifter omstillingen fører til for den enkelte, og disse virkemidlene skal avtales for den enkelte ansatte gjennom individuelle avtaler. Omstillingen for den enkelte skal bygge på enighet og saklighet. Virkemidlene kan vare i maksimalt to år. Det er arbeidsgiver som bestemmer om og hvilke virkemidler som er nødvendige for å få til en omstilling. De sentrale særavtalene understreker at ingen har krav på noen av Hvis vi ikke har gjort dette på en god måte med soliditet og troverdighet, der alle har sagt sin mening, så vil det svekke hele reformen Frede Hermansen, Politidirektoratet

18 18 NYE HOVEDSETER virkemidlene, men Omstillingsavtalen som Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og de andre fagforeningene har blitt enige om, sier flere steder at virkemidler bør benyttes. Den ordlyden gjør virkemidlene bindende i større grad. VIKTIG Å BRUKE VIRKEMIDLENE Omstillingsavtalen er skrevet under av Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund (PF) og de andre fagforeningene i politiet. Det mener leder i PF, Sigve Bolstad, sikrer ivaretakelse av den enkelte. Hele hensikten med å inngå en omstillingsavtale er at den skal ivareta arbeidstakerne nå når det vil komme en endring. Vi må sørge for å gjøre ting med verdighet, og ivaretakelsen av hver enkelt er det viktigste man gjør. Virkemidlene skal sikre at folk blir ivaretatt. Det er ikke de ansatte som har bedt om disse endringene, sier Bolstad. Økt reiseavstand, økte utgifter eller behov for omskolering og skolegang er noen av virkemidlene etaten bør benytte seg av, mener han. Hvis etaten skal kunne levere samtidig som den omstilles, så er ikke virkemidlene et område man må knipe igjen på. Det handler rett og slett om motivasjonen til de ansatte og hvordan man behandler medarbeidere. Har distriktene råd til å bruke slike virkemidler da? Det har kommet utrolig lite omstillingsmidler, og det som har kommet har gått til IKT og andre viktige prosjekter. Samtidig har ikke reformen trådt i kraft ennå, men når den gjør det er det viktig at man ikke skaper utrygghet. Utrygghet handler også om økonomisk sikkerhet. Skaper man utrygghet, kan man i alle fall glemme målsetningen om å levere godt under omstillingsperioden, sier Bolstad. Politiforum har forsøkt å stille spørsmål til HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet om virkemidlene i omstillingsavtalen. Vi spurte om hvor viktig det er for Politidirektoratet at distriktene benytter seg av virkemidlene som skal ivareta arbeidstakerne, og hva som skjer dersom distriktene opplever at de ikke har penger til å benytte seg av virkemidlene. Vi har ikke fått svar. Hva POD mener er fortsatt usikkert. Jeg tror det er sunt for oss å få en større sentral. Flere på jobb gjør at vi også kan drøfte problemer med flere Tommy Bjerkholt Eriksen, operatør Tønsberg VIL SKAPE SAMHØRIGHET For tre av fire distrikter i Sør-Øst, vil omstillingen bety vesentlige endringer for flere ansatte. Det er lokallagslederne i Politiets Fellesforbund i Nordre og Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark som må ta de lokale kampene for medlemmene i Sør- Øst framover. Selv om de nå kjemper for sine respektive hovedseter, lover de å stå sammen når vedtakene er fattet. Vi samarbeider allerede godt her. Vi har opprettet arbeidsgrupper på tvers av distriktene. For oss er det et poeng å skape en felles distriktfølelse. Vi er ett distrikt, ikke fire sammenslåtte, forteller PF-leder i Vestfold, Per Fronth. Neste år vil de fire lokallagslederne dele på oppgaven som lokallagsleder for det nye distriktet. Kan ikke konkurranse om hovedseter skape splid mellom distriktene? Jeg er ikke redd for at det skal skape forskjeller. Frem til vedtak får vi kjempe kampene om våre hovedseter og vifte med armene, men når avgjørelsen er tatt er debatten død. Han sier lokallaget og distriktet er oppmerksomme på Omstillingsavtalen og hva de ansatte har plikt og rett til i tiden som kommer. Det samme sier lokallagsleder i Telemark, Stine Benjaminsen Nygård. Dette er noe som engasjerer medlemmene. Det gjelder både de som kan bli flytta, men også resten av de ansatte om ønsker å bli værende her. Ingen vet helt hva slags utslag omorganiseringen vil gi ennå. Hun oppfordrer medlemmene til å følge med på det som skjer så godt som de kan. Så skal vi tillitsvalgte følge med på at rettighetene til den enkelte ivaretas. Ingen skal gå arbeidsledige, fastslår Nygård. Men utsettelser og økonomi skaper usikkerhet, forteller hun. Det er nok en del som har tenkt på Omstillingsavtalen, men det er usikkert hvordan den vil bli praktisert med dårlig økonomi i distriktene. Og det er heller ikke én dato som er holdt hittil i år. Jeg tror det er en fare for at vi får en lekkasje av folk med kompetanse, fordi de ikke vil vente så lenge. At de heller vil kaste seg på andre tog som går, sier Nygård. I Buskerud frykter PF-lokallagsleder Astrid Røren det samme. SPENTE: Aller helst skulle de hatt et nytt politibygg med oper med flere kolleger å spille på etter reformen og helst i Tønsb Det er viktig at lederne følger opp med informasjon til ansatte, også når det ikke er noe nytt å melde. At det ikke er noe nytt, er også en nyhet, sier hun. For å motivere de ansatte, er det viktig at omstillingen virker meningsfylt. Det er vesentlig for at folk skal være endringsvillige. Akkurat nå føler jeg vel ikke at vi er på en positiv bølge. Utsettelser og usikkerhet gjør nok at følelsen av å være på et vinnerlag fram mot reformen ikke er veldig til stede blant de ansatte, sier Røren. De tre tillitsvalgte har hendene fulle med å planlegge for et nytt storlokallag og endringer i distriktene. Omorganisering vil også få konsekvenser for fagforeningen. Vi hadde ikke sagt nei til flere frikjøp

19 19 asjonssentral nærmere motorveien. Men Knut Henning Bjune (fra venstre), Johannes Nysæther og Tommy Bjerkholt Eriksen håper i alle fall på en bedre arbeidshverdag erg. ut i lokallagene i Politiets Fellesforbund, sier Nygård i Telemark. Det er behov for flere frikjøp. Helt klart. To til tror jeg vi skal klare oss med, men det er vanskelig å få folk til å ta verv lokalt på grunn av arbeidsmengden, sier Fronth i Vestfold. PF-leder Bolstad sier signalene er gode på dette området. Politidirektøren er raus når det gjelder frikjøp. Det er et godt signal at man ikke skal spare på dette området og at det ikke er den enkelte tillitsvalgte som skal lide, sier Bolstad. POSITIVE TIL ENDRINGENE Hjuksevelta, har vi en patrulje der, mon tro? Tommy Bjerkholt Eriksen, operatør i Tønsberg, spøker litt med stedsnavn han aldri har hørt før, men som han kan måtte forholde seg til i framtiden på operasjonssentralen. Men han er positiv til endringer. Jeg tror det er sunt for oss å få en større sentral. Flere på jobb gjør at vi også kan drøfte problemer med flere, sier Eriksen. Det vil føles bedre for oss å ha flere å spille på, istemmer kollega Johannes Nysæther. Også i Drammen er det positivitet å spore, tross uvisshet om hvordan hva omorganiseringen vil påvirke dem. Vi er ikke negative til endringer i forbindelse med omstillingen, sier sivilt ansatte Vivian Kristiansen. Jeg håper at det kan medføre større fagmiljø også innen forvaltning, sier Karianne Mørch. På tre måneder skal store avgjørelser tas. Og midt oppi alt sammen ønskes det at patruljer skal sendes til riktig adresse, hittegods tas vare på og førerkort forvaltes i samme tempo som før. Jeg vet ikke om vi skal bruke tid på å spekulere heller. Vi har nok å holde på med som det er.

20 20 KORTNYTT UFLAKS MED AMFETAMINSALGET Det gikk ikke helt som planlagt for en amfetaminselger og -kjøper på Hamar en dag i august. AV: Ole Martin Mortvedt Under dekke av fint vær og en del folk ute i bybildet, fant en amfetaminselger i 30-årene grunn til å møte kunden på en benk på ett av torgene i Hamar. I det som tilsynelatende så ut som en hyggelig passiar, gjorde en kvinne i 50-årene avtale om mengde og formodentlig pris. Enighet ble oppnådd, og pulver og penger byttet hender. Og alt så ut til å gå omtrent som planlagt. Det eneste som kunne forpurre dette kunne være politiet. Og det gjorde de. For, på tid og sted som angitt i anmeldelsen, hadde hele narkotika- og vinningsgruppa på Hamar politistasjon inntatt en uterestaurant i anledning godværet i august. Under lunchen, oppdaget våkne politiøyne kjenningene på benken fem meter fra sitt eget bord. Politiblikket fanget opp muligheten for at noe ulovlig handel var i gjære. En uformell «undercover» spaningsoperasjon ble iverksatt. Politifolkene som satt med ryggen til, spanet via speilreflekssolbrillene til en kollega, andre fulgte diskret med mens de spiste. Penger og stoff byttet hender, og narkotikaens forretningspartnere reiste seg for å gå hver til sitt. Det var da politiets lunchparti kom seg på beina. Nark- og vinningssjefen ga sin muntlige pågripelsesordre. En ad-hoc pågripelsesgruppe ble etablert, og i løpet av sekunder var pågripelse og ransaking foretatt. Resultatet var beslag av 20 gram amfetamin og et passende salgsbeløp. Og et ventende ubetinget fengselsopphold for handelspartnerne. Som så ofte ellers. Det hjelper å få politifolkene ut i gatene. Der folk bor.

21 21 Ble nesten politimester i Reykjavik Da det første nordiske politimesterskapet (NPM) i maraton ble arrangert i i slutten av august ble det sølv på Norge. NPMmaratonet ble arrangert under Reykjavik maraton. Hilde Solland Plassen løp på tiden , og sikret dermed andreplassen i kvinneklassen. Dermed nærmer hun seg også en magisk tretimersgrense. Min vurdering er at det var et meget sterkt og godt disponert løp. Hun RASK: Hilde Solland Plassen på vei mot mål under Nordisk politimesterskap på Island. FOTO: BERNT MUSHOM passerte halvveis på én time og tretti minutter, sier lagleder Bernt Mushom. Tiden gav henne en tredjeplass totalt blant alle de 250 kvinnene som løp helmaraton i Reykjavik. Plassen fikk en niendeplass under politi-em i Graz i Østerike, da hun løp på i oktober i fjor. Estlands Kaisa Kukk vant kvinneklassen både i Reykjavik maraton og NPM med tiden Danske Thorkild Sundstrup vant herreklassen i NPM på På alle distanser som ble arrangert under Reykjavik maraton deltok til sammen deltagere. POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no. Mobilt politi Kan dette være regjeringens løsning på å få politiet dit folk bor? Politiet i Oslo har i flere år hatt denne politienheten utenfor den amerikanske ambassaden. Med en romslig pick-up, kan man lett flytte enheten dit folk er, og problemet knyttet til lokal-politiet er løst, sier en ikke navngitt kilde i et ikke verifisert intervju til vår utegående reporter. FOTO: BENJAMIN GJERDE PF Rigger lederne for framtida LØFTER LEDERNE: Forbundssekretær i PF, Ingjerd Kagnes. I disse dager arrangerer Politiets Fellesforbund konferanse for ledermedlemmene sine i Bergen. Konferansen september er fullbooket og på programmet står flere poster som er svært relevante for ledere som skal lede politiet i en tid med omstilling og endringer, opplyser forbundssekretær Ingjerd Kagnes. Vi setter fokus på dagens situasjon og ledelse. Politiet skal gjennom endringsprosesser, og vi får innsyn blant annet i hvordan PST har gjennomført endringer hos seg. Dette er et lurt sted å være hvis man skal lede politiet i tiden framover, forteller Kagnes. Blant annet vil Riksadvokaten by på dagsaktuell informasjon og Politidirektoratet ta for seg personalledelse under konferansen. Geir Lippestad skal snakke om etikk i ledelsen og Torbjøn Aas, som den siste tiden har vært aktuell med et kapittel i boka «Politiledelse» vil utfordre deltakerne siste dagen. Se flere politibilder på Politiforum.no personer søkte stillingen som avdelingsdi- 26 rektør for strategi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. Fire var kvinner og 22 var menn, men ni menn trakk seg underveis. Frede Hermansen får trolig stillingen, skriver ABC Nyheter % 20 vådeskudd har blitt avfyrt på norske politistasjoner i år. I 2014 ble ni vådeskudd rapportert. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen vil endre våpeninstruksen, slik at vådeskudd også rapporteres til departementet. dager har politiet vært generelt bevæpnet i strekk. Den midlertidige bevæpningen trådte i kraft 25. november i fjor, og nå er bevæpningen forlenget til 15. oktober. Det er sjette gang bevæpningen forlenges. reduksjon i vinningskriminalitet var resultatet av et pilotprosjekt i Stockholm, der man merket gjenstander med flytende, sporbare mikropartikler. Nå skal også norske produkter, for eksempel datautstyr, pensles med mikropartikler i et prosjekt på Østlandet, ifølge politi. no. Mikropartiklene gjør det mulig å spore gjenstander tilbake til eieren.