TOBIAS. Tidsskrift for arkiv og oslohistorie Oslo byarkiv

Transkript

1 TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie Oslo byarkiv FOLKEREGISTERET E E R E T ÅR

2 Oslo kommune Kultur- og idrettsetaten Byarkivet Illustrasjonene i bladet Fotografi er av folk i farta gjennom Oslos gater er valgt ut som illustrasjon på menneskene som er registert i folkeregisteret de siste hundre år. TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie Byarkivets adresse Besøksadresse: Maridalsveien 3 Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no Internett: Byarkivets lesesal Åpningstider: mandag-fredag 9-15 (unntatt torsdag 12-18) Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) Anne Marit Noraker (layout) Morten Brøten Torgrim Hegdal Gro Røde Anette Walmann INNHOLD 4 FRA PROTOKOLL TIL REGISTER Bård Alsvik 10 FOLKEREGISTRERING - EN KRONOLOGISK OVERSIKT Terje Bergersen og Torgrim Hegdal 16 FOLKETELLINGER OG TILGJENGELIGHET Tore Somdal-Åmodt 18 SIGRID + KARL = SANT Stine Nerbø 20 EN LEVNING FRA EN ANNEN TID Gro Røde 24 FOLKETELLINGER I GALE HENDER Gro Røde 28 MYE BRUK, STOR SLITASJE Bård Alsvik TELLINGENE DIGITALISERES Anette Walmann 30 DET NYE NORSKE ARKIVLANDSKAPET Tore Somdal-Åmodt 32 NYTT FRA BYARKIVET ISSN Opplag: årgang Trykk: Grimshei trykkeri AS 34 SOTETE ARKIVSKATTER PÅ SKITTENT LOFT Ellen Røsjø 35 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: FORBUD MOT SALG AV TOBAKK TIL BARN Bård Alsvik 2

3 Bli revet med i Byarkivet! Kultur- og idre setaten er kommunens opplevelsesetat. Deichmanske bibliotek, Idre og bad, Kunstsamlingene og Byarkivet er forenet, i den hensikt å gi byens borgere et samlet og forsterket kulturtilbud. Hver av disse virksomheter har ulike oppgaver som skal utføres og et særpreg som skal beholdes, samtidig som felles ressurser skal utny es til beste for utviklingen av kulturlivet i byen og i kommunen. Byarkivet presenterer i de e nummeret smakebiter fra kommunes 350 år arkivhistorie, og markerer at det er hundre år siden byen fikk oppre et landets første folkeregister. De kommunale folketellingene som er gjennomført i perioden 1899 til og med 1954, ble e er 1905 viktig for kontroll av folkeregistret, og er nå en del av kommunens administrasjonshistorie. Tilgang til dokumentasjon gir kunnskap, og kunnskap gir opplevelse. Materialet er sterkt e erspurt av de mange slektsgranskere som besøker Byarkivet. De e er fru Olsen fra Grorudalen og herr Hansen fra Røa, byens vanlige borgere. Og det er dem vi er til for i Kultur- og idre setaten! Samtidig skal vi legge forholdene til re e for at profesjonsutøverne finner frem til etaten og i etaten. Den glade amatør, historie forskeren og forfa eren er alle velkomne til å søke kunnskap i Byarkivets rikholdige kildemateriale. Den som må e ha trodd at de e er et kjedelig venterom for papirer, bør innfinne seg snarest. Det som kan finnes og brukes her byens, institusjonenes og indi videnes historie og historier byr på så mye morsom kunnskap, så mye gledelig gjenkjennelse og så mange entusiatiske og kompetente medarbeidere, at det er fort gjort å bli revet med. Det er et tankekors at de fleste brukere av Byarkivet ennå ikke er født. Skal fremtidens brukere av Byarkivet kunne lete i arkiv som skapes i dag, er det viktig med en bevisst holdning til hvordan arkiv dannes og bevares. Byarkivet har her en helt sentral oppgave som byens levende hukommelse. Kommunale etater, kommunale bedri er og aksjeselskap vi som skaper arkiv i kommunen har her et viktig ansvar. Gode arkiv skapes i et samarbeid mellom saksbehandler og arkivtjenesten i den enkelte virksomhet og mellom virksomheten og Byarkivet. Artiklene i denne utgave av Tobias viser også til de utfordringer Oslo kommune står overfor når viktig dokumentasjon blir beny et mye over lang tid. Eksempelvis at bruk av materialet fører til slitasje som igjen kan innebære behov for å se e i verk tiltak for å bøte på de e. Vi er nødt til å forberede oss på at det kan bli nødvendig å ta andre metoder i bruk. Å overføre materialet til mikrofilm eller å overføre informasjonen til digitale formater, er fremtidens løsninger. På den måten vil materialet senere kunne gjøres tilgjengelig for et enda større publikum og kanskje direkte hjem på pc-en til både deg og meg. Det er lov å ha ambisjoner. Gro Balas direktør Kultur- og idre setaten 3

4 4

5 Norges første folkeregister hundre år Fra protokoll til register TEKST Bård Alsvik Hvor mange bodde det til en hver tid i Kristiania? Og hvem var de? To viktige spørsmål å stille når skatten skulle innkreves og valgmanntallene skulle føres men ikke alltid like lette å fi nne svar på. Opprettelsen av folkeregisteret ved årsskiftet skulle bli løsningen på mange år med manntallsrot. Johan Gustaf Amnéus. Kjøpmannssønn fra Røros, som e er endte studier havnet på Kristiania Statistiske kontor der han e er å e års tjeneste ble kontor sjef. Han var folkeregisterets far. Som leder for det statistiske arbeidet i byen, tok han i juni 1901 kontakt med byens borgermester, Hagebert Emman u el Berner. Han trengte ikke lange tiden på å overbevise Berner, leder av Magistratens 2. avdeling, og dermed ansvarlig for blant annet ska emanntallsføringen, at behovet for en reformering av manntallsarbeidet i kommunen var prekært. Berner lø et saken videre til formannskapet. Allerede i september samme år bevilget formannskapet et stipend til Amnéus, slik at han kunne foreta en reise til Stockholm, Gøteborg og København for å studere hvordan manntallsarbeidet ble skjø et der. "Tilfældighedernes værk" Kristiania opererte med flere typer manntall og flere manntallsførere, uten at disse på noe vis var samordnet. I alt Bildet til venstre: TIDSREISE. Folketellingsmaterialet gjør det mulig å møte tidligere tiders oslobefolkning. Fotograf: Bård Alsvik. 5

6 ble det ta opp å e manntall i året: Statsborgerlig valgmanntall eller kommunale valgmanntall de årene det ikke var stortingsvalg, jurymanntall, ligningsvesenets ska emanntall, de årlige kommunale folketellingene, politiets manntall over inn- og utfly ing, samlagsmanntall og manntall over skolebarn. Når det gjaldt valgmanntallsarbeidet, hadde situasjonen forverret seg e er Før den tid må e alle stemmebere igede avlegge ed til konstitusjonen for å innføres i manntall. Den nye valgloven av 1900 opphevet edsav leggelsen og påla manntallsførerne i de enkelte kommunene å føre alle med stemmere inn i manntallet, uten oppfordring fra de stemmebere igede. Kombinasjonen av sterk befolkningsvekst og utvidelse av stemmere en gjorde de e arbeidet y erligere komplisert. I 1901 fikk kvinner med inntekt eller formue slippe til under valget, noe som FOLKEREGISTERETS FAR. Johan Gustaf Amnéus fotografert i 1918, da han var direktør i Kristiania kommunes Provianteringsråd. Fotograf: Narve Skarpmoen. ga manntallsførerne et ekstraarbeid i og med at samtlige av kemnerens kassabøker må e gjennomgås for å finne de stemmekvalifiserte kvinnene. Arbeidet med å få alle ska epliktige inn i ska emanntallene strakte seg over flere måneder. I en by som Kristiania, hvor folk fly et på seg langt o ere enn i dag, kunne man ikke unngå at det ble forvirring på ligningskontoret, hvor manntallet ble ført. Folk falt ut av manntallene, og enkelte ble ført opp to forskjellige steder og ble således dobbeltliknet. Det skapte rot i kommunebudsje et. Ska e manntallet dannet grunnlag for budsje et, og når dobbeltlikning var et omfa ende og stadig tilbakevendende problem, ble det budsje ert med ska einntekter som sle ikke fantes. Bare i året 1902 må e det utgi sføres nesten kroner som følge av 835 dobbeltlikninger. Ansvaret for å få jobben gjort lå hos ligningsassistentene noen få ansa e som hadde som oppgave å gå opp manntallene. Arbeidet ble fortrinnsvis gjort ute i gatene, kvartal for kvartal og "betryggelsen for de e viktige mandtals korrekthed og navnlig for, at alt og alle kommer med, beror helt og holdent paa den iver og interesse, som vedkommende assistent maa e lægge i sit arbeide, og den iag agelses evne, hvoraf han maa e være i besiddelse av". Ska emanntallene ble derfor "tilfældighedernes værk", slik sjefen for ligningskontoret Schydtz u rykte det. Tre oppdagelser På sin reise gjorde Amnéus tre viktige oppdag elser som han adopterte med seg hjem. Den første gjorde han i Sverige der manntallsarbeidet var langt mer sentralisert enn i Kristiania. I Stockholm sorterte manntallsføringen under en fast kommunal nemnd hvis ansvar var å kontrollere og samordne det arbeidet som ble gjort av rodemennene ute i byens tjue fem manntallsroder. Gøteborg hadde på sin side en Mandtalskommissar som hadde seks manntallsskrivere under seg, en for hvert kirkesogn. Alle var lokalisert i samme hus. Den andre oppdagelsen, som gikk på borgernes delaktighet i manntallsarbeidet, gjorde han i Køben havn og OBA/Provianteringsrådet A-20156/U001/031 6

7 Stockholm. I begge byene hvilte det et lovfestet ansvar på innbyggerne for selv å sørge for å stå i manntallet. I København var det politiet som håndhevet de e påbudet. Noen dager før den 1. mai og den 1. november, delte politiet ut et tellingsskjema til hver huseier, som hadde plikt til å levere det tilbake i utfylt stand. Hertil var tjenere og losjerende pliktige til å melde enhver fly ing, hele året gjennom. I Stockholm må e hvert "familie overhode" levere inn skjemaer for seg og si til huseieren. Han må e levere disse videre til rodemennene, og i tillegg avgi en egen hovedfortegnelse over alle de han hadde overla leiligheter til i løpet av året. På den måten ble det vanskelig for noen å snike seg unna. Den tredje oppdagelsen handlet om hvordan København behandlet de dataene som kom inn, noe som hang nært sammen med borgernes plikt til å melde fra dersom det oppsto forandringer som må e korrigeres i manntallet. I København brukte de ikke protokoller til å gjøre manntallsinn førslene i, som i Kristiania, men e registerblad for hver person. Vi lar Amnéus selv fortelle: "Registerbladene er ordnede alfabetisk i æsker. Naar for eksempel en tjener ved navn Ole Olsen mundtlig eller skri lig melder sin flytning fra gade A til gade B, fremtager den politibetjent, som forestaar stationens registreringer, æsken med bogstav O og fremfinder ved hjælp af de forskjellige oplysninger den re e Ole Olsen, hvore er paategnelse sker om flytningen. Foregaar denne fra et politidistrikt til et andet, udtages registerbladet og oversendes til det distrikts politistation hvortil flytning sker." Skreddersydd lov Kort tid e er Amnéus hjemkomst sendte Magistraten i Kristiania en henvendelse til Justisdepartementet med ønske om at det ble utarbeidet et lovforslag overfor Stortinget. Den 23. januar 1905 ble kongelige proposisjon til Lov om vedtægter angaaende befolkningsregistre i byerne behandlet av Odelstinget. Under behandlingen ble det ytret et ønske om å åpne for frivillig innføring av folkeregistre også i landdistriktene. De e resulterte i et ny lovforslag, Lov om vedtægter angaaende folkeregistre, som ble vedta i begge avdelingene i Stortinget og sanksjonert den 29. april I korthet åpnet den for å pålegge byens innbyggere å tegne sine navn på de årlige folketellingene, samt melde fra til folkeregisteret dersom det skjedde bopelforandringer innenfor byens grenser. Loven var fakultativ i den forstand at det var opp til hvert enkelt kommunestyre å bestemme om folkeregistrering skulle innføres eller ikke. Kristiania kommune, FRA PROTOKOLL TIL REGISTER. Hver og en av byens voksne innbyggere skulle ved Folke registerets opprettelse ha hvert sitt registerblad. Her eksempel fra innstillingen til saken om opprettelsen av Folkeregisteret, sak 38/05. som hadde "bestilt" loven, hadde et naturlig forsprang på andre kommuner når det gjaldt det forberedende arbeidet, og byens magistrat ser ut til å ha handlet i ekspressfart for å få saken realitetsbehandlet. Samme dag som unionen ble erklært oppløst i Stortinget den 7. juni 1905 sendte Hagebert Emmanuel Berner sin innstilling til formannskapet, med utkast til vedtekter og reglement for et folkeregister i Kristiania. Med utgangspunkt i den nye loven, og med "det beste" fra Stockholm, København og Gøteborg, skulle et effektivt og nøyaktig folke register stables på bena. Enhver person i denne byen ville fra 1. januar 1906 ha plikt til å oppgi navn, stilling, bopel, fødsels dato, fødested, statsborgerforhold, ekteskapelig stilling og, dersom man var ny i byen, tidspunkt for innfly ingen. Gård- og huseiere skulle dessuten tillegges ansvar for å melde fra om hvem de avga grunn eller husrom til, enten ved egen innsendt liste, eller ved å bevitne at beboernes utfylte tellingslister var komple e. Tellingslistene, som hver husstand fikk utdelt, ble dessuten påført byens våpen for å understreke at listene må e betraktes som offentlig dokumenter, og at det medførte straffeansvar å ikke fylle dem ut eller gi ukorrekte opplysninger. Fly et noen på seg innenfor byens grenser, hadde man dessuten plikt å melde fra til folkeregisteret innen orten dager. Organiseringen av registerets arbeid skulle også borge for kvalitet. Registerverket skulle deles inn i to avdelinger: Hovedregister og Adresseregister. Protokollene ble forla, som i København. 7

8 Hver av byens voksne innbyggere skulle ha hvert si registerblad og legges på den bopel de hadde til en hver tid. Systemet ble beskrevet i detalj i innstillingens forslag til regelverk: "De skuffer eller æsker, hvori bladene blir at opbevare, skal ordnes e er gadernes navne og i streng alfabetisk orden og inden disse e er husnumer uden at skjelne mellem byens forskjellige sogne o. l. Inden hver æske skal bladene ordnes e er husnumer, opgang og etage, idet man begynder med kjælderen og gaar opover etagerne." Hva så med barna? Det skulle ikke skrives ut særskilte kort for "børn under 15 aar, som bor hjemme hos sine kjødelige forældre eller hos en af disse; men disse børn blir at notere paa forældrenes registerblad. Fordyring eller besparelse? Formannskapet ga sin velsignelse til oppre elsen av folkeregisteret den 30. august Den 21. september ble saken forelagt bystyret til behandling. Saken var ikke spesielt politisk kontroversiell, selv om enkelte på høyrefløyen mente at det var for mye for langt å pålegge byens gårdeiere et slikt stort ansvar som vedtektene krevde. Berner parerte de e med å si at de gårdeiere han hadde snakket med ønsket det nye registeret velkommen, fordi de da hadde et sted å henvende seg "for at faa tag i forhenværende leieboere, som staar til restance med leien". Dessuten hevdet Berner at også gårdeierne ville dra en fordel av at man fikk "et saa paalideligt grundlag for ligningen, at det vil bringe frem personlige ska eydere, som nu kan holde seg væk". Et annet argument mot en hastig opprettelse av registeret gjaldt den økono miske siden av saken. Et par talere fra Høire mente at oppre elsen må e behandles som en budsje sak fordi de fryktet at oppre elsen ville føre til langt større utgi er for kommunen enn det eksisterende manntallsarbeidet kostet. De e ville i så fall bety en utse else av saken. Berner bedyret at kostnadene ikke ville øke og understreket at enhver forsinkelse ville umuliggjøre at folkeregistret ville komme på beina til den 1. januar 1906: "Jeg vil virkelig indstændig bede de af forsamlingen, som holder paa folkeregister og er af den overbevisning, at de e vil være en ganske betydelig vinding for byen i mange retninger, og ikke mindste i økonomisk retning, om at stemme for forslaget." Også borgermester Christie, 8 OBA/Byggedirektøren A-20033/U005/025 NOEN KOMMER, NOEN STÅR. Ved Nationaltheatret Fotograf: ukjent. sjefen for magistratens 1. avdeling og ansvarlig for valgmanntallsarbeidet, ga sine forsikringer om at folkeregistret ikke vil føre til økte utgi er, snarere tvert imot. Høires Edmund Harbitz, en av de største skeptikerne, ga seg med de e, men ville ha protokollført "disse enstemmige udtalelser af magistratens medlemmer" om at registret ikke ville bli dyrere enn forutsa. Forsamlingen gikk så til avstemming og bare én representant stemte mot registerets oppre else. Da man så gikk over til avstemming over 2, bemerket Høires O. Malm at han så seg uenig i paragrafens ordlyd "Til kontrol av folkeregistrets rigtighed skal der senere i almindelighed én gang om aaret optages et lignende mandtal." Manntallet han siktet til var de årlige kommunale folketel lingene. "Det kunde jo hænde, vi havde brug for at spare et aars folketælling. Det kunde ogsaa hænde, at vi ikke havde behov for at tælle hvert aar." Malm fikk forsamlingen med seg på at formuleringen "én gang om aaret" ble ernet fra paragrafen. Bystyret ville med de e ikke forplikte seg til årlige folketellinger, og ei heller var det nødvendig med kommunale folketellinger de årene det var statlige. Kristiania et forbilde De resterende fem paragrafene i vedtektene gikk gjennom enstemmig uten store endringer. Vedtektene ble approbert av regjeringen den 18. okto ber, og reglementet for registerets virksomhet vedtatt i formannskapet den 8. november. Med Amnéus som sjef for det statistiske kontor og nå også for folkeregisteret, begynte arbeidet umiddelbart med å forberede oppre elsen fra og med den 1. januar 1906, og i juni samme år kunne folkeregi steret for første gang brukes som grunnlag for stortingsvalgmanntallet i byen. Ennå i 1911 kunne det i kommunens 25- årsberetning meldes at dri en av folkeregisteret ikke hadde medført nye eller økte utgi er for kommunen. Derimot hadde man nå få en langt bedre oversikt over hvem som hørte til i byen. Folkeregisteret fungerte dessuten som et opplysningskontor, både for kemneren og politiet. I 1911 fikk registeret nesten tre i tusen henvendelser, hvorav alene fra "ska einndrivelsens e ersøkelsesavdeling". I 85 prosent av tilfellene klarte registeret å finne fram til de e ersøkte. For ti øre per henvendelse kunne også private håpe å finne folk de le e e er. Johan G. Amnéus fikk i 1914 ti elen direktør og hadde denne stillingen til sent på året 1917 da han ble sjef for kommunens rasjoneringskontor. E er verdenskrigen kom han tilbake i stillingen som direktør for folke registeret. Tre år e er sendte han inn et lovforslag til justisdepartementet om obligatorisk folkeregistrering i Norge. Forslaget ble henlagt, og først i 1942 opphevet okkupasjonsstyret loven om fakultativ folke registrering og gjennomførte obligatorisk folkeregistrering i hele Norge. Bestemmelsen ble videreført e er krigen ved ny lov om folkeregistre av 15. november I 1964 innførte folkeregisteret fødselsnummer, som et av de første land i verden, og året e er gikk de kommunale folkeregistrene over til staten. Amnéus sa i sjefsstillingen fram til sin død i Hans livsverk ble et forbilde for andre kommuner i Norge som innførte folke registrering. At vi i dag har et rikt folke tellingsmateriale i Byarkivet som kommer både historikere og slektsgranskere til gode, bør også Amnéus hedres for. Kilder Beretning for Kristiania kommune for aarene Beretning om Oslo kommune for årene , bind 1 Referat, bystyresag no. 38 ang. oprettelse af et folkeregister i Kristiania, 21. september 1905 Innstilling til bystyresag no. 38 ang. oprettelse af et folkeregister i Kristiania, 21. september 1905 Dokument no. 39, Kristiania kommune,1902 Indberetning om en af kontorchef G. Amnéus foretagen stipendiereise KOMMER TRIKKEN SNART? Egertorvet. Ca Fotograf: ukjent. OBA/Byggedirektøren A-20033/U009/009

9

10 Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tiders Oslo-folk har mange kilder å velge mellom, både her i Byarkivet og i Riksarkivet/Statsarkivet. Vi gir deg her en oversikt over hva som fi nnes og hvor du bør lete. Folkeregistrering - en kronologisk oversikt TEKST Terje Bergersen og Torgrim Hegdal I flere hundre år har det vært av stor betydning for statsmakten å holde orden på sine underså er. Hvor lenge manntallsføring har vært utført i Norge vet vi ikke, men skal vi holde oss til det vi finner i arkivene, står 1500-tallet som en slags begynnelse på det hele. Folketellinger derimot, gjennomført ut fra statistiske hensyn, hadde sin opprinnelse i annen halvdel av 1700-tallet, og ga e er hvert et mer komple bilde av befolkningen. I eldre tid var det særlig av militære og ska emessige hensyn at myndighetene beordret manntallsføring. De eldste bevarte ska emanntallene stammer fra tidlig på 1500-tallet, og de eldste militære fra 1600-tallet. Folketellinger og manntall Målet med en folketelling, er å favne alle innbyggere i et område. Hvis derimot personlistene begrenser utvalget til bestemte kategorier innbyggere, for eksempel alle voksne menn, skattepliktige eller fattigunderstøttede, må det betegnes som et manntall. Styrkingen av statsmakten, ved innføringen av eneveldet i 1661, førte til en endring som vi nyter godt av i dag. Kildetilfanget til norsk lokal historie er generelt bedre for perioden e er Store matrikkel- og manntallsarbeider ble utført over hele riket, og de økte i antall e er hvert som statsmakten festet si grep om allmuen. Bare i Byarkivet har vi bevart en rekke ska emanntall, som ikke bare er interessante for historikere, men også for slektsgranskere. Skatt og næring Manntall over strandsi ere (husmenn) og personer som drev borgerlig næring i Drammen uten borgerskap, fra 1660-årene, er et eksempel på det som er bevart. Tidligere arkivar i Byarkivet Leif Thingsrud har stilt spørsmål ved om strandsi ermanntallet ble oppta av byens myndigheter e er ønske fra kjøpmanns- og håndverkerstanden for å erne den konkurransen småhandlerne og bygdehåndverkerne ga dem. At en mektig gruppe som byens kjøpmenn og håndverkere hadde en slik makt over de lokale myndighetene er verken oppsiktsvekkende eller enestående. Kjøpmenn og håndverkere var priviligerte av kongen, dessuten hadde statsmyndighetene sine egne motiver for å få kontroll med ladesteder og forsteder. Ved å dirigere så mye som mulig av handelen inn i byens egne kramboder, var det le ere å kunne kreve inn toll og andre avgi er. Byprivilegiene var således en aksept fra myndighetenes side for at borgerne og staten hadde felles økonomiske interesser. Sammenkoplingen mellom statlige og "kommunale" interesser ser vi også i de ordinære ska emanntallene for byen. Byarkivet har å e manntall fra tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmest komple serie fra 1800-tallet. Med noen unntak, hvor også særska er er ta med, dekker ska emanntallene innkreving av grunnska og næringsska. Byens kemner sto for innkrevingen av ska en, som e er sti samtmannens instrukser både gikk til statskassa og til bykassa. To andre bevarte manntall, som ble ta opp med den hensikt å besky e byens privilegier, er fortegnelse over "Taxerede Leiehuusfolch" i Christiania, Bragernes og Strømsø fra starten av 1660-tallet og Manntall for byens forsteder: Vaterland, Pipervika, Gamlebyen, Bymarka ved Sagene, Grønland samt Bragernes og Strømsø, oppta av rådmann Claus Alexanderssen Hoppener i Fra 1700-tallet finner vi dessuten den såkalte BLANT DE ELDSTE. Tittelblad til Christiania Mandtal Huor Efter Byeschaten Erlagt For Anno Ett av mange skattemanntall i Byarkivet. 10

11 11

12 borgerboka, som viser personer som er innvilget borgerbrev i Christiania. Registeret ble oppre et ved en politi anordning av 12. februar 1745 der politimesteren i Christiania ble pålagt å påse at ingen ubere iget drev handel eller håndverk. For å kunne kontrollere de e pålegget, lot politimesteren alle som hadde borgerbrev som handelsmenn eller håndverkere møte fram for å anvise sine respektive borgerbrev. Borgerbrevene som ble framlagt ble innført i en protokoll med borgers navn, næringens art, dato for borgerskapets ervervelse. Det ble også påført når borgerbrevet var anvist for politimesteren. Protokollen ble ført helt fram til 1799, og trykt i 1921, e er forarbeid av kommunearkivar Stian Finne-Grønn. Fra samme århundre er det bevart et brannutstyrsmanntall for Christiania, utarbeidet av magistraten i Hensikten var å kartlegge det brannutstyret som byens mange hus og gårder til en hver tid skulle ha. Fortegnelsen viser ikke bare hvordan deler av byens brannvesen ble organisert, men gir også et komple bilde av alle eiendomsbesitterne i byen. Flere typer manntall er å finne i Byarkivets gjemmer, og når sant skal sies finnes det ikke en komple oversikt over alle manntallene fordi de ligger spredd rundt i de store mengder arkiver e er byens kemner. Problemet, ut fra en slektsgranskers ståsted, er at manntallene bare gir oversikter over den mannlige delen av befolkningen, og da bare de med inntekt eller eiendom. Folketellingene derimot er ment å favne alle innbyggere i et område. Hva finnes så av folketellinger for hovedstaden før 1905? Ulike tellinger Før vi skaffer oss en oversikt over de e feltet, er det viktig å peke på ulike typer tellinger. Et hovedskille går mellom dem vi kan kalle de nasjonale og de lokale. De nasjonale ble utført av staten og skulle dekke hele riket. Selv om materiale fra noen områder kan ha gå tapt i e ertid. Disse har på grunn av statistikkloven av 1907, hundre års klausul. HUSMØDRENES TID. Grønlandsleiret. Ca Fotograf: ukjent. 12 De lokale tellingene ble derimot, uten unntak, gjennomført av kommunene. Her kan vi igjen dele inn i tellinger som dekker hele kommunen eller, spesielt i tidligere tider, krets- og rodelister som altså dekker deler av byen eller landdistriktet. I det e erfølgende skal vi stort se konsentrere oss om folketellinger kny et til Kristiania og landkommunen Aker, altså den nåværende Oslo kommune. Dessverre er alle Kristianias kommunale tellinger før 1899 gå tapt, med e unntak. Finnes det så statlige folketellinger som kan brukes som erstatning for å spore opp byens borgere? De første statlige tellinger Landets første folketelling ble gjennomført 15. august En hel befolkningsgruppe mangler i denne tellingen. I tråd med tidens tankegang ble ingen militære mannskaper ta med. De e ble se på som en statshemmelighet, og en reell fare hvis fiendtlige makter avdekket Danmark-Norges soldatpotensiale. Tellingen ble også gjennomført i hele Danmark-Norge. I Danmark nominativ (med navn), i Norge nummerisk (uten navn). Den første landsomfa ende nominative tellingen for Norge ble gjennomført parallelt med Danmark 1. februar 1801, og har bli betegnet som den eldste, mest nøyaktige og mest fullstendig telling i global sammenheng. Flere historikere har likevel påpekt at som grunnlag for befolkningsstatistikk har den sine mangler. Ser en på det nominative aspektet må den likevel sies å være unik. OBA/Byggedirektøren A-20033/U024/022 I Kristiania var det magistraten som sto Noen av skattemann tallene vi nevner i denne artikkelen kan du se på Byarkivets nettsider www. byarkivet.oslo.kommune ansvarlig for tellingen med hjelp av rodemestre. I Aker var det soknepresten med praktisk hjelp fra kirkesangere og skolelærere som gjennomførte det hele. Her er opplysninger om navn, bosted, yrke og alder. Det må nevnes at nesten alle i tellingen er oppført med feil alder! De e fordi det den gangen var mest naturlig å oppgi alder ved kommende bursdag og ikke alder på tellingstidspunktet. Tellingen er tilgjengelig i Digitalarkivet og RHD (Registreringssentralen for historiske data), og originalen finnes på Riksarkivet. Tidspunktet for tellingen var valgt med omhu. Februar var en stille måned uten de store folkeforflytnigene som skjedde vår, sommer og høst på landet i forbindelse med onnearbeid og fiskerier. I årene e er 1801 var det statlige tellinger i år som endte på fem. Disse var bare nummeriske, fordi de kun ble laget som grunnlag for befolkingsstatistikken. På tross av de e eksisterer det ca. 180 folketellinger fra hele landet fra denne perioden. En av dem er svært viktig for slektsgranskere. Den ble gjennomført som nominativ telling i Kristiania i Denne er lite kjent, på tross av at den dekker 22 av byens roder i tillegg til festningen og tukthuset. Hele tellingen befinner seg i Statsarkivet i Oslo på mikrofiche. Aker telles For resten av nåværende Oslo, det vil si det daværende Aker landkommune, finnes det noen tellinger som må gå inn i kategorien rodelister. Fra 1860 finnes en telling som dekker Sørkedals erdingen. Fra 1843 eksisterer fortsa lister fra fire roder. I tillegg er det lister for årene og , og hver av disse å e dekker nesten hele Aker. Med unntak av 1834-tellingen som ligger i søkbar form på Byarkivets hjemmesider, finnes disse OPP MED BUKSENE, GUTTER! Minneparken, Gamlebyen. Ca Fotograf: ukjent. OBA/Parkvesenet

13 13

14 kun i original i Byarkivet. Årsaken til at tellingene ble gjennomført var trolig at man trengte en oversikt over hvem som skulle ska elegges i forbindelse med skole- og fa igska en. Den praktiske gjennomføringen ble derfor gjort av skolelærere og rodemestere. Nasjonen telles Den nummeriske tellingen av 31. desember 1865 er den første tellingen som nevner husmannsplassene ved navn. Samtidig har den kun alder og ikke fødselsår på personene. Det er her en hovedliste for hver by med nummerering av eiendommene. I tillegg er det en egen liste hvor beboerne er ramset opp. Vi er her så heldige å ha alfabetisk gateregister for Kristiania. De e er likevel ikke så nødvendig lenger, så lenge tellingen ligger ute på digital arkivet og RHD i søkbar form. Originalen befinner seg for øvrig i Riksarkivet. Uvisst av hvilken grunn valgte myndighetene å gjennomføre en folketelling 31. desember 1870, men kun for byene. Den finnes likevel ikke for byer i Øst- GODE VENNINNER. Egertorget/Karl Johan Fotograf: ukjent. Finnmark, Rogaland og deler av Østlandet. Originalen finnes i Riks arkivet, men den er den eneste av tellingene som ikke er mikrofilmet, og er derfor av de minst kjente. Det finnes ikke registre for denne, og den er derfor vanskelig å finne fram i. Unntaket er Kristiania hvor tellingen er ordnet alfabetisk e er gatenavn. Skjemaene er ulike fra by til by, noe som tyder på lokal utforming og gjennomføring. Det ble gjennomført statlig landsomfa ende telling 31. desember For hver tellingskrets er det ført en hovedliste som utgjør et register til alle personlistene i kretsen. For Kristiania er det egne personlister for hver leilighet. Her ble det i tillegg ført huslister som omfa er hele bygningen. Tellingen for Kristiania finnes i original i Statsarkivet i Oslo og er søkbar på Digitalarkivet. Selv om 31 årganger av Kristianias kommunale tellinger er kassert, er årgangen bevart for deler av byen (4. januar 1883). Det er viktig å merke seg at alle de bevarte kommunale tellingene i perioden er overført til mikrofilm i Byarkivet, hvor også originalene ligger. I 1872 kom Den internasjonale statistiske kongress til enighet om at tellingsarbeidet skulle samkjøres internasjonalt slik at "alle" land holdt tellinger i år som endte på null. Vedtaket fra 1872 trådte først i kra noen år senere, og de e førte til det eiendommelige at myndighetene valgte å utse e 1885-tellingen fem år, med unntak av i byene og i Øst-Finnmark. Derfor finnes det en Kristiania- telling for de e året (31. desember 1885) i original på Statsarkivet i Oslo. Tellingen finnes også på mikrofiche i Byarkivet. På grunn av vedtaket fra 1872 ble det gjennomført en statlig folketelling 1. januar Det spesielle med denne er de ulike skjematypene som er brukt. Det er ikke personlister som i de andre statlige tellingene, men derimot en seddel per person i "seddelhe er" som igjen er pakket inn. De e gjør den mindre håndterlig og de e er noe av årsaken til at den ikke er digitalisert og lagt ut på ne et. Heldigvis er den tilgjengelig på mikrofiche, og det er utarbeidet gateregister for Kristiania, men naturlig nok ikke for Aker. På grunn av tiårssyklusen ble det gjennomført statlig telling 3. desember OBA/Byggedirektøren A-20033/U009/005 14

15 1900. De e er den siste statlige telling som er offentlig tilgjengelig, både i Digitalarkivet og RHD. Kristiania telles For Oslo-området har vi kommunale tellinger i de fleste årene fra 1899 til 1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenfor Kirkeveiringen) hadde egne tellinger i 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og De kommunale tellingene har kun seksti års klausul. Byarkivets kommunale folketellinger er i likhet med de statlige sortert på tellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei, nummer og villanavn. De kommunale folketellingene i 1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alle avholdt den 31. desember og inneholder begrensede opplysninger. Det er e stort skjema for hvert hus. Mens det i 1899 og 1901 stilles en del spørsmål om huset, samt at det listes opp løpenummer, etasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested, yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903 i tillegg spurt om man har vært arbeidsledig i den senere tid. I 1902, 1903 og 1904 er det Kristiania kommunes statistiske kontor som ber om opplysninger, og i 1904 kommer det for første gang spørsmål om innfly ingsår til Kristiania for personer "der er født udenfor byen", og dette spørsmålet gjentas i 1905 og Folkeregisteret etableres Ved opprettelsen av Folkeregisteret skjer det flere forandringer på tellingsskjemane. Kristiania kommunale folkeregister ville ha greie på mye mer enn ved tidligere tellinger, og lagde nye skjemaer ved tellingen 31. desember Det ble sendt ut e samleskjema for hver leiegård, og egne skjemaer for hver enkelt leilighet. Til glede for dagens slektsforskere ba de, i tillegg til mye annet, også om fødselsdato, fødested, statsborgerlig forhold, "når fly et De til Kristiania" og "hvor bodde De for 1 år siden?" De siste spørsmålene dukker opp i de aller fleste av de senere tellinger og det betyr at om man er heldig, og starter letingen e er slekten nærmest mulig vår egen tid, vil man kunne nøste seg bakover år for år helt til Da vil man få med seg både fødsler og dødsfall, når barn fly er hjemmefra, ved siden av at skjemaene også forteller om antall rom, husleie, når elektrisk lys er lagt inn i leilighetene og mye mer. I 1906 er det ingen telling, men det er ikke mer enn tre en måneder mellom 1905 og 1907-tellingen, for fra de e året begynte man å telle den 1. februar, og det fortsa e man med til Aberet med denne rekken er at 1911 mangler fordi den statlige tellingen i 1910 var på slu en av året, og da ville man ikke plage byens befolkning med nok en telling kort tid e er denne. Aker hadde her tellinger 1. desember 1917 og 1. desember Fra 1921 telles det 1. desember både i Oslo og Aker, og i Oslo gir det et brudd, siden det er 22 måneder mellom de kommunale tellingene i 1920 og Her har det nok en gang vært statlig telling imellom, og det var det også i 1930, derfor var det ingen kommunal telling de e året tellingen mangler også i rekken vår, fordi det ble ta en statlig telling 7. oktober. Aker kommune sjenerte seg imidlertid ikke for å ta en siste Aker-telling de e året. Krig og fred I 1940 har den "nye tid" kommet, og tellingen fant de e året sted den 15. september, mens i 1941, 1942 og 1943 telles det igjen 1. desember. Folketellingene under krigen må vel tas med en klype salt på grunn av situasjonen, og okkupasjonen kan også være grunnen til at vi ikke har kommunale tellinger i 1944 eller Men i 1946 STILLE GATER. Akersgata. Ca Fotograf: ukjent. OBA/Byggedirektøren A-20033/U026/050/050 UNDER KASTANJENE i Bygdøy allé. Ca Fotograf: ukjent. ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvor tellingen er ekstra stor i fysisk omfang, la man seg på 3. november som telledato. 1. oktober 1948 er den tellingen som vel imøteses med størst lengsel av slektsforskere, for da telles for første gang den nylig utvidede kommunen. Oslo og Aker ble slå sammen 1. januar oktober er også telledatoen for årene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954, som alle med tiden vil bli tilgjengelige for publikum. De dekker som 1948 selvfølgelig hele det nye Stor-Oslo. Noen av årene er Aker helt integrert, mens andre år er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand skilt ut for seg. Folketellinger og manntall, enten de er statlige eller kommunale, gir et øyeblikksbilde av hovedstaden. Men når en så se er sammen disse bitene så skapes et ne verk som fanger opp de aller fleste innbyggerne i det nåværende Oslo gjennom flere århundrer. En ser forandringer som skjer over tid. For slektsgranskere vil folketellinger fungere både som primær kilde og som kvalitetssikring. Vanligvis var det jo mer enn én Hans Olsen i Kristiania. For forskere som søker opplysninger om folk som har bodd i byen, gir folketellingene dem en mulighet til å komme nært inn på folk flest. Litteratur Leif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie i Oslo" Tobias 1/93 Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter - håndbok i slektsgransking for nybeggynnere og viderekommende, Cappelen 2001 Riksarkivets nettsider OBA/Byggedirektøren A-20033/U020/012 15

16 Ulike regler for kommun Folketellinger og TEKST byarkivar Tore Somdal-Åmodt OBA/Byplankontoret A-10002/U001/022 OBA/Byplankontoret A-10002/U001/010 Byarkivet har bevart nærmere åtte hundre hyllemeter med kommunale folketellinger, hoved sakelig fra perioden 1899 til og med Dette er etterspurt og mye benyttet materiale, særlig av slektsforskere. Alt er likevel ikke tilgjengelig. Det er begrenset tilgang til dette materialet, skjønt ikke så begrenset som tilgangen til informasjonen i de statlige tellingene. Slektsforskerne som bruker Byarkiv et er heldige. De får tilgang til opplysninger som i andre kilder vil være stengt for bruk. Jeg tenker på de stat lige folketellingene. Helt lukket er de vel ikke, men det er en viktig forskjell: taushetspliktens lengde i tid. De kommunale folketellinger Det er Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven), som i hovedsak regulerer publikums tilgang til det kommunale folketellingsmaterialet. Loven gir de sentrale taushetspliktregler for alle som arbeider i offentlig sektor. Visse typer opplysninger kan bare gis videre, eller stilles til disposisjon for utenforstående, på helt bestemte vilkår. Dersom disse vilkårene ikke er til stede, kan tilgang til opplysningene ikke gis. Overtredelse av disse reglene er behe et med straff. Det er altså en helt bestemt type opplysninger som er belagt med lovbestemt taushetsplikt. Det er ikke hele folketelling en som sådan (selv om den er yngre enn seksti år). Vi som arbeider med folketellinger må derfor gå gjennom de opplysninger som er registrert om hver enkelt person, og kontrollere om det som er registrert er besky et av taushetspliktreglene. For å hjelpe oss selv se er vi et skille mellom de folke tellinger som er eldre enn seksti år og de som er yngre enn seksti år. Taushetsplikten er nemlig begrenset i tid. Taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 faller bort e er seksti år, jf forvaltningsloven 13 c siste ledd. For PÅ VEI. Rådhusplassen Fotograf: Randulf Kure opplysninger i arkivdokumenter må tidsfristen regnes fra det tidspunkt dokumentet oppstår. For våre folketellinger vil derfor taushetspliktreglene gjelde for det materialet som er bli skapt e er De eldre tellingene får våre brukere tilgang til på Byarkivets lesesal. Folketellinger som er yngre enn seksti år er det også mulig å få tilgang til e er søknad. Vi må imidlertid kontrol lere de opplysningene som er registrert. Forvaltningsloven bestemmer at "Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at utenforstående får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt dri og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår." Det er ikke alltid like enkelt å ha klart for seg hva som er å regne som "personlige forhold", og hvilke opplysninger som dermed er taushetsbelagt. Men loven hjelper oss et stykke på vei: Som personlig forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses personlige. Taushetspliktens omfang er altså negativt avgrenset. Loven inneholder ingen u ømmende opplisting av begrepets innhold. De e gjør at man noen ganger må søke andre kilder (i eksempelvis juridisk li eratur) for å kunne avgjøre om en bestemt opplysning skal eller bør regnes til begrepet, og dermed være taushetsbelagt. 16

17 nale og statlige tellinger g tilgjengelighet Det er viktig å være klar over at en bosteds adresse som Gaustad sykehus er omfa et av taushetsplikten fordi den røper et klientforhold. En slik bostedsadresse i folketellingen, eller endog opplysninger om at man som såkalt Husvild (og om årsaken til de e) er å anse som taushetsbelagt. De opplysninger som er registrert under punktet Livsstilling vil også kunne være taushetsbelagt. De statlige folketellinger De statlige folketellinger reguleres av Lov om offisiell statistikk av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Statistisk sentralbyrå (SSB) samler inn en stor mengde data om hver enkelt av oss fra offentlige administrative arkiv. I tillegg gjennom fører de folketellinger. Statistikken til SSB er viktig for å forstå utviklingen av det norske samfunnet. SSB presenterer data fra blant annet folketellinger i et velde av publikasjoner om befolkningsstatistikk, utdanningsstatistikk og sysselse ingsstatistikk. Et raskt søk på institu ets hjemmesider presenterer for eksempel statistikk fra 1865 om Sindssvaghet, Døvstumhet, Blindhet og Trosbekjendelse. Folketellingen for 2001 kan fortelle at 17 % av befolkningen bodde alene og at det er flest samboerpar i Oslo og i de nordligste fylkene. Vi forstår dermed at de har (og kan ha) nærgående opplysninger om personlige forhold om hver og en av oss. Det spesielle med Statistisk sentralbyrå i denne sammenheng er at deres virksomhet er lovregulert i egen lov, i statistikkloven. Bruk av opplysningene de samler inn er også regulert i den samme loven. Begrunnelsene er flere: SSB skal både ivareta den enkeltes behov for privatlivets fred, samt ta hensyn til den del av personvernet som i dag er nedfelt i personopplysningsloven. Personopplysningsloven stiller ikke de samme kravene til behandling av de gamle kommunale folketellingene som den gjør på innsamling av data i dag. Opplysninger hentet inn i henhold til statistikklovens regler, kan bare nyttes ved utarbeiding av offisiell statistikk, eller til annen bruk som er godkjent av Datatilsynet og som ikke er til skade for rikets sikkerhet. Opplysningsplikt skal heller ikke offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til identifiserbar enkeltperson til skade for denne. Å gi opplysninger i forbindelse med de statlige folketellingene er normalt et pålegg til hver enkelt borger. Man gis intet valg, man plikter! Det forhold er nok en medvirkende årsak til at taushetsplikt e er statistikkloven først opphører e er hundre år. Når det gjelder opplysninger om dri s- og forretningsforhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter opphører taushetsplikten e er seksti år, slik som i forvaltningsloven. Til slutt OBA/Byplankontoret A-10002/U001/020B Mange slektsforskere vil nok se e pris på at de kommunale folketellinger er tilgjengelige i større grad enn de statlige. Hvor bodde mormor og morfar? Når fly et de og til hvilken adresse? Kunnskap om den nære slekt er kilde til egen identitet. Vi skal likevel og samtidig fortsa besky e opplysninger om mormors og morfars private forhold, når det er nødvendig. OPP FRA DYPET. Nationaltheatret stasjon Fotograf: Randulf Kure. 17

18 Mange har funnet fram til ukjente slektninger takket være de kommunale folketellingene for Kristiania/Oslo. En tante i Thurmannsgate på Sagene eller en oldefar i Stupinngata på Enerhaugen. Lurer du på hvem som bodde i leiligheten din i gamle dager, kan du fi nne ut det også! TEKST Stine Nerbø En sann historie fr Byarkivet får mange henvendelser fra folk som ønsker å finne ut om slektsforhold. Slektsgranskerne har gjerne forsøkt å finne spor tilbake via flere kilder. Historien vi nå skal se på, er et eksempel på hvordan man kan bruke kildene, og hva vi kan finne om vi går grundig til verks. Stikkordet er: Ikke gi opp! I november 2004 kom en e-post til Byarkivet: "Søker min avdøde mors slekt. Hun ble født på Christiania Fødselssti else. Døpt I a esten er hun oppført med foreldre: Ugi fyrbøter Karl Nyberg. Svensk. Ugi tjenestepike Sigrid Hammer. Svensk(?). Min mor ble adoptert bort. Hører gjerne fra dere om de e. På forhånd takk!" Det bør nevnes at vi som regel ikke har anledning til å bruke særlig lang tid på hver enkel forespørsel, så de e er et unntak for å vise hvilke muligheter som ligger i de kildene som er tilgjengelige i Byarkivet. Sigrid Hvilke muligheter har vi her til å finne ut noe om Sigrid og Karl? Vi begynner med Sigrid. I registeret fra Fødselsstiftelsen står hun oppført med fødselsår 1893 og adresse Herman Foss gate 18. Bodde hun der alene, sammen med familie, som tjenestepike? Det første vi gjør er å sjekke den statlige tellingen i 1900, som ligger ute på Digitalarkivet. Her kan man søke e er fornavn, e ernavn, fødselsår, fødested med mer. Heldigvis er det kun én Sigrid Hammer i Kristiania det året. Hun bodde sammen med foreldre og Historien er gjengitt med tillatelse fra Sigrid og Karls etterkommere. seks søsken i Waldemar Thranes gate 30. Siden denne Sigrid også er født i 1893, må vi anta at det er riktig person. Ved oppslag i de kommunale tellingene finner vi ut at familien Hammer fly et til Herman Foss gate 18B i Videre ser vi at faren, Albert, var skomaker og født i Kristiansund i Moren Emilie var født i Kristiania i Sigrid bodde hjemme til I 1912 og 1913 er hun ikke der, og vi har ikke greid å finne ut hvor hun da bodde. Sannsynligvis arbeidet hun som tjenestepike hjemme hos en familie, for hun er ikke registrert i adressebøkene. Fra 1915 til 1919 bodde og arbeidet hun på Sports-Kaféen i Frognerveien 54. I 1920 var hun igjen hjemme hos sine foreldre. For tiden syk, står det i listen. Karl Vi prøver å finne Karl. I fødselsregisteret står det at han er fyrbøter og svensk; fra "Gefle". Adresse: Stockholm, D/S Kong Sigurd. De e kan bli en nø! En svensk sjømann! Kanskje han bare var i havn i Kristiania noen få uker. Vi får anta at båten han var på var norsk, siden Sverige vel ikke har ha konger ved navn Sigurd. Denne gangen er det ingen vits i å sjekke Digitalarkivet, men i adressebøkene kan han kanskje finnes. Muligheten for at han var bosa i Kristiania var jo tilstede, siden båten sannsynligvis var norsk. Men vi finner ingen Karl Nyberg i 1913, Sigrid K + heller ikke i Først i 1915 finner vi én. Han er murersvenn og bor i Iduns gate 3. Han kan jo ha ski et yrke? Men når vi sjekker folketellingen viser det seg å være feil mann. Denne Karl var riktignok svensk, men født i Stockholm i Dessuten var han gi og hadde tre barn, født i årene Men "sporhundsansen" er vekket. Derfor prøver vi noen årganger til av adressebøkene. I 1918 dukker det opp en Karl Nyberg til i Adresseboka; tømmermann, Gøteborg gate 7. Denne gangen viser folketellingslisten en ugi tømrer født i 1892 på Nannestad. I 1922 dukker en tredje Karl Nyberg opp i Kristiania adressebok. Karl Nyberg, maskinassistent, Brinkens 18

19 DS Bergensfjord, hvor Karl var maskin assistent. Foto utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum. tellingen 1. desember Protokollen blir sjekket, men ingen Sigrid Hammer er ført opp blant de døde. Kanskje hun reiste til Amerika? Gjenforening fra folketellingene: arl sant! = gate 7. Vi går ned i magasinet og finner reolen med folketellingen for Blar fram til personlisten over Brinkens gate 7. Og denne gangen er det den riktige Karl. Fødselsår stemmer, han er fyrbøter og fra Gefle i Sverige. Han er gi med en Doris Christophersen, tobakks arbeiderske fra Kristiania. Hvis vi finner vielsen i kirkebøkene kan vi kanskje få flere opplysninger om Karl. Vi sjekker listen over kirkebøker som er avlevert til Riksarkivet og som vi har kopier av i Byarkivet. Kampen menighet har avlevert lysningsregister for årene Der finner vi at de tok ut lysning 29. september og gi et seg i Kampen kirke lørdag 2. oktober I et anmerkningsfelt informeres det om at Karl Nyberg har vært i Norge og på norske skip i over sju år. Vi sjekker folketellingen i 1927 for å se om kanskje Karl og Doris fikk noen barn. Men 1. desember 1927 står Karl oppført som enkemann på listen over Brinkens gate 7. Kona Doris døde 18. desember Det kom ingen barn i ekteskapet med Karl. Til Amerika? Vi går tilbake til Sigrid, og ser om vi kan finne ut mer om henne. Om hun gi et seg, fikk barn, når hun døde. Kanskje finnes det gjenlevende slektninger? Både i tellingen i 1924, 1926 og 1928 bodde Sigrid i Herman Foss gate 18 med foreldrene. Hun arbeidet i en Cigarforretning i Skippergata. Men i 1929 er hun ikke lenger i Herman Foss gate. Vi finner henne ikke i adresseboka heller. Kanskje hun har gi et seg? Når pikene gi et seg på den tiden tok de mannens e ernavn, så eneste mulighet vi har, vil være å finne en eventuell vielse. Men vi ser fort at Gamle Aker menighet, som Herman Foss gate tilhører, ikke har avlevert kirkebøker lenger fram enn til 1927, og for å finne en eventuell vielse må man derfor henvende seg direkte til menigheten. Altså utenfor Byarkivets rekkevidde. En mulighet er at hun døde. Fra Helserådets arkiver har vi protokoller over anmeldte døde, ordnet alfabetisk på e ernavn. Vi vet at hun var i live ved tellingen 1. desember 1928, men ikke tilstede ved Hvordan går det så med Karl? Kan vi finne ut noe mer om hva som skjedde med ham e er at han ble enkemann? Vi vender tilbake til folketellingen for Brinkens gate 7, 1. desember Siden Karl er til sjøs, har husverten L. Myhre fylt ut listen: "Karl Werner Nyberg, født 3/ i Gjevle, Sverige. Gi, maskinassistent på Bergens ord. Sigrid Nyberg, født 27/ i Kristiania. Gi, husmor". Det er vår Sigrid! Fødselsdatoen stemmer; det kan ikke være noen andre. Fjorten år e er at de fikk et barn sammen, for dere er å gå hver sin vei, har de truffet hverandre igjen. Med sirlig håndskri har verten anmerket: "Har antagelig fået et barn nu. Fruen visstnok for tiden på fødehjem eller hjemme hos sine foreldre. Har ikke boet i leiligheten siste måned. Med skjelvende hender drar vi ut folketellingen for Vi må se hvordan det gikk videre! Fikk de flere barn? Listen fra tellingen 1. desember 1931 viser en liten familie i Brinkens gate på Kampen. Sigrid er hjemme med sønnene Erik Werner, født 20. november 1929, og Arne Kjell, født 4. mars Karl er midlertidig fraværende ansa ombord på Den Norske Amerikalinjes Bergens ord, og ute til sjøs på tellingsdatoen. Vi følger folketellingene framover, til den siste som ble gjennomført, i Familien fortse er å bo i Brinkens gate 7 på Kampen. Både Sigrid, Karl og Arne Kjell er ført opp på listen for Brinkens gate 7. Erik Werner er fly et ut. For perioden e er 1954 har vi kun ligningen å holde oss til. (Selv om vi her har brukt tellinger fra 1954, gjør vi oppmerksom på at tellinger yngre enn seksti år er sprerret for innsyn.) Fra 1960 er ligningen ordnet på fødselsdato, og det gjør det enkelt å finne fram til enkeltpersoner. Vi finner Sigrid i ligningen for Oslo fram til 1962, men i 1963 er kun hennes dødsbo ført opp. Vi slu er derfor at Sigrid døde de e året. Karl er ikke ført opp i 1960, så han har sannsynligvis dødd en gang mellom 1954 og Historien viser: Den som søker skal finne! Alle finner ikke kjærlighet, slik Sigrid og Karl gjorde, men det er forsøket verd! 19

20 Levning fra en annen tid TEKST Gro Røde Den som forfattet den tørre, korte og konsise teksten på folketellingsskjemaene hadde nok ikke tenkt seg at også denne teksten kunne bli gjenstand for forskning. Det er nemlig ikke bare de utfylte rubrikkene som er interessante for forskeren. Skjemaenes utforming, innhold og utseende, kan som levninger si en masse om tiden de ble benyttet i. For Anders Nicolai Kiær ( ), første direktør i Det Statistiske Centralbureau, var tellingene ikke bare tellinger. I boka Faktisk talt Statistikkens historie i Norge skriver Einar Lie om Kiærs og hans tids forhold til tellingene: "- å kjenne menneskenes antall og geografiske utbredelse var et prosjekt med religiøse og sivilisatoriske undertoner". Norge var i så måte en sivilisert stat, og Kristiania, med sine nesten årvisse tellinger, må vel slik se ha vært en særs sivilisert hovedstad og 1900-tallets folketellinger, både de statlige og de kommunale folketellingene, ble utført for å fastse e landets befolkning og plassere dem i hensiktsmessige kategorier: Husholdninger, familier og aldre, e er religion og etnisitet, sinnslidende, blinde og døve, normale og ikke-normale, og de gav viktig informasjon for næringsstatistikken, ikke minst for jordbruket. Folketellingene ble også brukt som kontrollinstrument for det ordinære manntallsarbeidet i kommunen, både av hensyn til ska eleggingen og til valgmanntallene, samt en rekke andre mindre manntall. Anmodninger og trusler For kommunen var det avgjørende at folk fylte ut folketellingsskjemaene, både med tanke på ska elegging og gjennomføring av valg. De e alvoret kan vi spore i selve skjemaet. Folketellingsskjemaet fra 1907 har en truende tone over seg. I innledningen, på første side, står det under "NB!" om utfyllingen av listen: "Ligegyldighet hermed er forbundet med strafansvar". På side to opptrer nok et NB! "Læs opmerksomt igjennem teksten paa 1ste side, saa undgaar De senere ubehageligheder!". De kommunale tellingene var begrenset i sine spørsmål til navn, fødsel og erverv/arbeid, men inneholder spørsmålet til fødested og: "Naar indflyttet til Kristiania". Via de e spørsmålet får vi vite at man særlig var oppta av å registrere nyinnfly ere. Byen var preget av kra ig befolkningsvekst, og behovet for å telle og ha kontroll var anse som en stor utfordring. Men i 1909 er trusselen om bøter borte, og i 1912 er også trusselen om ubehageligheter ta bort i skjemateksten. Kanskje man evaluerte internt at effek ten provoserte mer enn nødvendig var, eller re og sle at kommunens folkeregister nå såpass 20