KONSULENT- BRANSJEN -EN FORUTSETNING FOR ET KUNNSKAPS- BASERT NORGE

Transkript

1 KONSULENT- BRANSJEN -EN FORUTSETNING FOR ET KUNNSKAPS- BASERT NORGE KONSULENTBRANSJEN 1

2 FORORD «DEN KANSKJE STØRSTE UTFORDRINGEN FOR KONSULENT- BRANSJEN FREMOVER BLIR Å FÅ TAK I KVALIFISERT ARBEIDS- KRAFT, SÆRLIG TEKNISK KOMPETANSE OG IT-KOMPETANSE.» Konsulentbransjen fyller en meget viktig rolle i norsk økonomi. Konsulentbransjen bidrar til økt fleksibilitet og omstillingsevne i økonomien bl.a. ved å ta unna topper i kundenes arbeidsmengde, og ved å tilby spesialkompetanse når det er behov. Konsulentbransjen fungerer både som koblere av kunnskap mellom organisasjoner og kunnskapsfelt, og som kilde til læring og utvikling i norsk næringsliv og offentlig sektor. Behovet for konsulenter er økende i norsk næringsliv og i offentlig sektor. Når globaliseringen tiltar og nye teknologier utvikles i stadig raskere tempo, er dette med på å sette agendaen for strategisk planlegging, innovasjon og nye markedsmuligheter for næringslivet og offentlig sektor. Den kanskje største utfordringen for konsulentbransjen fremover blir å få tak i kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse. Hele 88 prosent av konsulentselskapene oppgir at de i noen eller større grad har problemer med å rekruttere mennesker med den rette kompetansen. Her ligger en stor utfordring ikke bare for konsulentbransjen, men for hele den norske økonomien. Norge må i tiden som kommer sørge for at vi utdanner mennesker med den rette kompetansen, og at vi er attraktive i kampen om de globale talentene. Dette er et område Abelia vil sette søkelys på i tiden som kommer. Abelia vil også jobbe aktivt med flere av problemstillingene som fremkommer i denne rapporten og som er viktige for konsulentbransjen. Dette gjelder bl.a. spørsmål knyttet til regulert arbeidstid og etablering av møteplasser for å utveksle kunnskap og erfaringer om offentlig innkjøpsprosesser. Oslo, januar 2012 Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia 2 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 3

3 SAMMENDRAG -EN BRANSJE I VEKST INNHOLD Konsulentbransjen er en bransje i vekst tegner ifølge konsulentselskapene til å bli et svært godt år for bransjen. Konsulentbransjen forventer en økning i sysselsetting i Over 20 prosent av selskapene forventer en økning i arbeidsstokken på mer enn 10 prosent, og ytterligere 32 prosent forventer vekst i året som kommer. 38 prosent av selskapene kommer ikke til å endre antall ansatte i året som kommer, og kun 10 prosent forventer en nedgang. Konsulentbransjen forventer også en økning i omsetningen i Hele 71 prosent av selskapene forventer vekst, og 30 prosent av selskapene forventer en omsetningsvekst på over 10 prosent i Det er flest selskaper innenfor IT-rådgivning og markedsføring og kommunikasjon som forventer vekst i omsetningen, mens det er flest selskaper innenfor finansrådgivning som forventer nedgang i omsetningen. De fleste konsulentselskapene i undersøkelsen har i overveiende grad hatt oppdrag i privat sektor. To av tre selskaper oppgir at over 60 prosent av omsetningen kommer fra privat næringsliv, mens 19 prosent av selskapene i overveiende grad har oppdrag i offentlige sektor. De fleste selskapene har en relativ stor spredning i kundeporteføljen. Bortsett fra en del spesialiserte konsulentselskaper som henter størsteparten av omsetningen fra bygg- og anleggssektoren og olje- og gassvirksomheten, er det relativt få selskaper som henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra en sektor. 1 INNLEDNING 6 2 SYSSELSETTING 7 3 OMSETNING OG VEKST OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OG KUNDESEGMENTER INTERNASJONALE OPPDRAG 14 4 VERDISKAPING 15 5 KRITISKE VEKSTFAKTORER ÅRSAKER TIL KJØP AV KONSULENTTJENESTER OFFENTLIGE ANBUDSPROSESSER REKRUTTERING LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID 20 VEDLEGG 1 METODISK TILNÆRMING 23 VEDLEGG 2 NØKKELTALL VEDLEGG 3 VEKST OG NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT 26 VEDLEGG 4 KRITISKE VEKSTFAKTORER 27 Norske konsulenter er i stor grad rettet mot hjemmemarkedet. Omtrent 80 prosent av selskapene oppgir at de har liten eller ingen omsetning fra utlandet. Kun 6 prosent av konsulentselskapene oppgir at de henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra internasjonale aktiviteter, og 11 prosent at de henter mer en 40 prosent av omsetningen internasjonalt. De to hovedgrunnene til kjøp av konsulenttjenester er knyttet til kundenes behov for spesialkompetanse, og til kundenes behov for bemanning av oppdrag som kunden ikke har kapasitet til å utføre selv. Den mest kritiske vekstfaktoren fremover er knyttet til problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse. 88 prosent av respondentene sier de har noen eller store problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 4 KONSULENTBRANSJEN

4 1 INNLEDNING 2 SYSSELSETTING Konsulentselskaper lever av å selge sin kunnskap til næringslivet og til offentlig forvaltning. Konsulenter bidrar både som problemløsere og som formidlere av kunnskap, og dermed med betydelig innovasjon og verdiskaping i nærings- og samfunnslivet. Det eksisterer ingen offisiell statistisk oversikt over konsulentbransjen i Norge. Konsulentselskaper opererer innenfor ulike næringer og innenfor ulike næringskoder. Abelia organiserer stadig flere konsulentselskaper, og har derfor sett det som hensiktsmessig å lage en samlet fremstilling av konsulentbransjen i Norge langs ulike økonomiske indikatorer. I Wikipedia 1 defineres konsulent eller rådgiver som en tjenesteyter som i en profesjonell ramme tilbyr sin ekspertise innenfor et visst fagfelt, vanligvis i et begrenset tidsrom. Konsulenter jobber ofte i konsulentbyråer eller konsulentfirmaer som kan tilby flere konsulenter med forskjellige kunnskaper og med krav til konsulentenes kompetanse. På nettstedet utdanning.no 2 defineres konsulent som ansatte i konsulentfirmaer eller selvstendige næringsdrivende som tilbyr sine tjenester til bedrifter, og leies inn for å bidra på et spesielt felt gjerne i en begrenset tidsperiode. Denne rapporten baserer seg både på kvantitative og kvalitative data fra SSB (AKU) og Brønnøysundregisteret (Proff Forvalt), og på en spørreundersøkelse til et utvalg av konsulentselskapene i Norge. En nærmere beskrivelse av det metodiske grunnlaget finnes i vedlegg 1. Konsulentbransjen sysselsatte personer i Dette utgjør ca 3 prosent av den totale sysselsettingen i Norge, og ca 4 prosent av sysselsettingen i privat sektor. Til sammenligning sysselsetter industrien i Norge ca 9 prosent og kunnskapsnæringen (som konsulentbransjen er en del av) ca 20 prosent. 3 Sysselsettingen i konsulentbransjen fordeler seg på følgende segmenter: TABELL 1. ANTALL ANSATTE I KONSULENTBRANSJEN FORDELT PÅ SEGMENTER BEDRIFTSRÅDGIVNING (NACE 70.21, 70.22) 4277 FINANSRÅDGIVNING (NACE 66.19, 66.29) 1084 HR/REKRUTTERING (NACE 78.1, 78.3) 1201 IPR (NACE , 82.99) 430 IT-RÅDGIVNING (NACE 62.01, 62.02, 63.99) MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER (NACE 73.2) 1521 MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON (NACE 73.11, 73.12) 5932 RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG (NACE ) TEKNOLOGISK RÅDGIVNING (NACE , 71.20) TOTAL Kilde: Proff Forvalt/NHO De to største konsulentsegmentene målt i antall ansatte er IT-rådgivning og teknologisk rådgivning. Disse segmentene utgjør over halvparten av alle konsulentene i Norge, dvs. ca sysselsatte. Som klar nummer tre følger rådgivere innenfor bygg og anlegg med ca sysselsatte. De øvrige segmentene sysselsetter til sammen ca personer, dvs. ca 20 prosent. Veksten i de kunnskapsbaserte tjenesteyterne, herunder i konsulentbransjen, er en del av transformasjonen norsk næringsliv har gjennomgått de siste 20 årene. Kunnskapsnæringen har fra 1990 til 2008 hatt en sysselsettingsvekst på nærmere 60 prosent (jf fotnote 3). Økt søkelys på kostnader og kjernevirksomhet i kjølvannet av nye teknologier, komplekse markeder og dereguleringer av offentlig tjenesteyting, har ført til «outsourcing» og fremvekst av nye spesialiserte kunnskapstjenester og underleverandører. Dette er en utvikling der den spesialiserte og ofte nisjepregede kunnskapen, som tidligere i stor grad var en del av tradisjonell industri eller servicenæring, skilles ut i egne selvstendige enheter Se Abelias Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen juni KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 7

5 figur 3 FIGUR 1. SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN INNENFOR FAGLIG, VITENSKAPELIG OG TEKNISK TJENESTEYTING K K K K K K K K K K K K K K K1 I SSB «Nøkkeltall for informasjonssamfunnet 2009» ( sa_ikt/) opererer SSB med antall sysselsatte innenfor IKT-konsulentvirksomhet på personer (SN tall), som er nesten det dobbelte av «IT-rådgivning» definert i denne rapporten. Grunnen er todelt: For det første har SSB i sitt utvalg også inkludert kategoriene databehandling og forvaltning og drift av IT-systemer med tilhørende tjenester. For det andre har SSB tatt med alle enhetene i næringskodene, og ikke luket bort selskaper som ikke kan anses å være konsulentselskaper (se vedlegg 1 for beskrivelsen av metoden anvendt i denne rapporten). Kilde: SSB (AKU) Kilde: SSB (AKU) Dersom man ser på sysselsettingsutviklingen innenfor kategorien «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» ser man at det var vekst forut for finanskrisen, etterfulgt av en nedgang fra medio 2009 til medio Nedgangen i denne perioden var større fra midten av 2010 til midten av 2011 enn fra 2009 til Dette skyldes trolig at denne bransjen hadde et tidsetterslep sammenlignet med øvrig næringsliv, som fikk en brattere nedgang fra 2009 til SSBs kategori «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» sysselsetter i dag ca personer. Som figur 2 viser er denne kategorien ikke helt overlappende med Abelias avgrensning av konsulentbransjen. I Abelias avgrensing av konsulentbransjen er det ca sysselsatte, hvorav ca av disse også inngår i kategorien «faglig, vitenskapelig og tekniske tjenesteyting». Den store graden av overlapp og at selskapene i disse to kategoriene har mange felles særtrekk, gjør at alle disse selskapene i grove trekk er eksponert for mange av de samme konjunkturene og således i stor grad har felles utviklingsforløp. Det at vendepunktet for utviklingen i sysselsettingen for kategorien «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» kom medio 2011, sammenfaller da også med dataene fra konsulentbransjen som i november 2011 rapporterer om stor optimisme og etterspørsel etter arbeidskraft i 2012, jf figur 3. FIGUR 3. HVILKEN FORVENTNING HAR DU TIL UTVIKLING I SYSSELSETTING I 2012? MER ENN 10% VEKST: 20% MER ENN 10% FALL: 4% FALL MELLOM 0-5%: 4% FALL MELLOM 5-10%: 2% SAMME SOM I 2011: 38% VEKST 5-10%: 13% VEKST 0-5%: 19% FIGUR 2. AVGRENSNING AV KONSULENTBRANSJEN NACE: 69-75: Faglig, vitenskapelig og teknisk NACE: , 78.3 NACE: (felles for begge kategorier): , , , ABELIAS AVGRENSING AV KONSULENTBRANSJEN Konsulentbransjen forventer en økning i sysselsetting i Over 20 prosent av selskapene forventer en økning i arbeidstokken på mer enn 10 prosent, og ytterligere 32 prosent forventer vekst i året som kommer. 38 prosent av selskapene kommer ikke til å øke antall ansatte i året som kommer, mens 10 prosent forventer en nedgang. Av tallene fordelt på de ulike segmentene kommer det frem at det er IT-rådgiverne som er mest positive til vekstutsiktene for sysselsettingen i 2012, etterfulgt av segmentene markedsføring og kommunikasjon og de teknologiske rådgiverne. Det er flest selskaper innenfor HR/Rekruttering som forventer en nedgang i sysselsettingen i 2012 (jf vedlegg 3) Kilde: SSB/Abelia NACE: 66.19, , «VEKSTEN I DE KUNNSKAPSBASERTE TJENESTEYTERNE ER EN DEL AV TRANSFORMASJONEN NORSK NÆRINGSLIV HAR GJENNOMGÅTT DE SISTE 20 ÅRENE.» 4 De segmentene i Abelias definisjon av konsulentbransjen som ikke inngår i SSBs kategori «faglig, vitenskapelig og tekniske tjenesteyting» er IT-rådgivning, finansrådgivning og HR/Rekruttering. Av segmenter som ikke inngår i konsulentbransjen, men som er en del av «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» er f.eks. juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting,arkitektvirksomhet, forsknings- og utviklingsarbeid, veterinærtjenester. 8 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 9

6 3 OMSETNING OG VEKST Konsulentbransjen omsatte for ca 120 milliarder i Omsetningen i 2010 fordelte seg som vist i figur 4. 5 FIGUR 4. OMSETNING FORDELT PÅ SEGMENT BEDRIFTSRÅDGIVNING 1% FINANSSRÅDGIVNING 1% HR OG REKRUTTERING 0,7% IPR 0,7% TEKNOLIGISK RÅDGIVNING 38,8% IT-RÅDGIVNING 26,2% MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 0,8% RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 12,5% MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 13,6% Kilde: Proff Forvalt/NHO Det er segmentene teknologisk rådgivning og IT-rådgivning som hadde størst omsetning i 2010 på hhv. 39 og 26 prosent. Hele fire av ni segmenter hadde en omsetning i underkant av 1 prosent. Disse funnene samsvarer med en studie utført av Handelshøyskolen BI i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». I delrapporten om «Kunnskapsbaserte tjenester» (Nr ) 6 kommer IT-tjenester og teknisk tjenesteyting ut som de segmentene med størst omsetning (sett bort fra olje- og gasstjenester). Som vi skal se nedenfor gjelder dette også for verdiskapingen. En omsetning på 120 mrd er en moderat vekst på 1,6 prosent i forhold til Veksten var størst innenfor finans- og bedriftsrådgivning med henholdsvis 18,9 prosent og 13,8 prosent, og nedgangen var størst innenfor IPR og teknologisk rådgivning. Omsetningsveksten fra 2009 til 2010 fordelte seg som følger: TABELL 2. OMSETNINGSVEKST I KONSULENTBRANSJEN FORDELT PÅ SEGMENTER «KONSULENTBRANSJEN MELDER OM STOR TILTRO TIL VEKST I PROSENT AV SELSKAPENE FORVENTER OMSET- NINGSVEKST, OG HELE 30 PROSENT AV SELSKAPENE FOR- VENTER EN VEKST PÅ OVER 10 PROSENT I 2012.» BEDRIFTSRÅDGIVNING 13,8 % FINANSRÅDGIVNING 18,9 % HR/REKRUTTERING -0,2 % IPR -4,2 % IT-RÅDGIVING 8,2 % MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 3,9 % MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 2,5 % RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 5,9 % TEKNOLOGISK RÅDGIVNING -5,4 % TOTAL 1,6 % Kilde: Proff Forvalt/NHO 5 Tatt utgangspunkt i identiske bedrifter, dvs selskaper som har vært aktive og levert positive driftsinntekter i hele perioden. Tallene inkluderer dermed ikke selskaper som er nystartet eller nedlagt i perioden. 6 Kunnskapsbaserte tjenesteytere, slik det er definert i Handelshøyskolen BI-studien, er et noe mer omfattende begerep enn konsulentbransjen definert i denne rapporten. Det er likevel meget stor grad av overlapp i de NACE-kodene som er grunnlaget for begge studiene. 10 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 11

7 Figur 6. Omsetning fordelt på sektor figur 5 Det er relativt stor variasjon i veksten i omsetning mellom de ulike segmentene i konsulentbransjen. Dette kan tyde på at de ulike segmentene er noe ulikt eksponert for konjunktursvingninger, eller at prosentvise endringer fra et lavt utgangpunkt gir store utslag. Året fra 2009 til 2010 var da finanskrisen slo inn med full kraft i norsk næringsliv og mange næringer opplevde en dramatisk svikt i omsetningen. Også konsulentbransjen, som leverer tjenester til næringslivet, ble rammet av finanskrisen, men mange hadde fortsatt en positiv vekst fra 2009 til 2010, jf tabell 2. Utslagene for kotnsulentselskapene blir trolig større fra 2010 til 2011 enn fra 2009 til 2010 grunnet et tidsetterslep pga. allerede inngåtte kontrakter, jf også tallene for sysselsetting ovenfor. I hvilken grad de ulike konsulentene blir rammet av kortsiktig konjunkturer avhenger av flere faktorer, bl.a. av spredning i tjeneste- og kundeporteføljen. En viss eksponering mot offentlig sektor vil typisk kunne redusere sårbarheten. Likeledes vil veldig spesialiserte konsulent- og rådgivningsmiljøer typisk kunne være mer eksponert for svingninger i konjunkturene enn konsulentmiljøer med bredere nedslagsfelt. Generelt er det også slik at en utvikling i retning av økt standardisering og «plug and play-løsninger» innenfor IT og teknologi vil kunne utfordre veksten i noen typer konsulenttjenester og -miljøer. Se teksten i tilknytning til figur 7 der dette diskuteres i mer detalj. FIGUR 5. HVILKEN FORVENTNING HAR DU TIL OMSETNING FOR 2012? 3.1. OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OG KUNDESEGMENTER De fleste konsulentselskapene i undersøkelsen har i overveiende grad oppdrag i privat sektor. Tre av fire selskaper oppgir at over 60 prosent av omsetningen kommer fra privat næringsliv, mens 25 prosent av selskapene har i overveiende grad oppdrag i offentlig sektor. FIGUR 6. OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OFFENTLIG 0% PRIVAT 100% OFFENTLIG 20% PRIVAT 80% OFFENTLIG 40% PRIVAT 60% OFFENTLIG 60% PRIVAT 40% 37% 30% 8% 7% MER ENN 10% VEKST VEKST 5-10% VEKST 0-5% SAMME SOM I 2011 OFFENTLIG 80% PRIVAT 20% OFFENTLIG 100% PRIVAT 0% 8% 10% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% FALL MELLOM 0-5% FALL MELLOM 5-10% MER ENN 10% FALL 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Konsulentbransjen melder om stor tiltro til vekst i prosent av selskapene forventer omsetningsvekst, og hele 30 prosent av selskapene forventer en vekst på over 10 prosent i prosent av selskapene forventer en nedgang i omsetning i år. Mest optimistisk er IT-rådgiverne, etterfulgt av segmentet markedsføring og kommunikasjon. Mest pessimistiske er finansrådgivere der hele 37 prosent av selskapene forventer nedgang i omsetningen (se vedlegg 3). At det er finansrådgiverne som er mest pessimistisk til utviklingen i 2012, skyldes trolig at de er mer påvirket enn andre konsulentmiljøer av finans- og eurokrisen i store deler av Europa. Gitt økte krav til effektivitet, innovasjon og kvalitet i offentlig sektor og offentlig tjenesteyting ligger trolig bruken av konsulenttjenester lavere enn det som er optimalt for offentlig sektor. Borgernes økte forventninger og krav til offentlig tjenesteyting, økt kompleksitet og mulighetsrom ved nye teknologier og markeder innebærer at offentlig sektor i tiden fremover har økt behov for kunnskapsoverføring og ekspertise. Offentlig sektor bør derfor øke konsulentbruken for å imøtekomme de utfordringene de står overfor. Figur 7 nedenfor viser hvilket kundesegment konsulentselskapene henter omsetningen fra, og således sier figuren noe om spredningen i kundeporteføljen. Innenfor helse- og sosialsegmentet er det 84 prosent av selskapene som oppgir at de henter mellom 0 til 19 prosent av omsetningen. Dette betyr at veldig mange selskaper leverer relativt små oppdrag til helse- og sosialsektoren. Dette gjelder også for mange av de andre segmentene, dvs. at mange av konsulentselskapene (fra ca 50 prosent og opp til 84 prosent) oppgir at de henter fra 0 til 19 prosent av omsetningen fra ett av kundesegmentene nevnt i figuren. På den andre siden av skalaen ser vi at 30 prosent av selskapene oppgir at de henter over 60 prosent av omsetningen fra bygg- og anleggsvirksomhet, og at tilsvarende tall for olje og gass er 33 prosent av selskapene. Det mest iøynefallende med funnet er likevel av mange selskaper viser seg å ha en relativ stor spredning i kundeporteføljen, noe som trolig kan forklares med økt bransjeglidning og spredning i tjenestespekteret i og mellom de ulike konsulentselskapene. Bortsett fra en del spesialiserte konsulentselskaper som henter størsteparten av omsetningen fra bygg- og anleggssektoren og olje- og gassvirksomheten, er det relativt få selskaper som henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra én sektor. 12 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 13

8 FIGUR 7. OMSETNING FORDELT PÅ KUNDESEGMENT 0-19% 20-39% 40-59% % Helse- og sosialtjenester Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 84% 61% 21% 11% 5% 2% 2% 13% Offentlig administrasjon og forsvar 53% 28% 12% 6% figur 9 4 VERDISKAPING Eiendomsdrift og utleievirksomhet 78% 18% 2% 2% Finansiering og forsikringsvirksomhet inkludert bank 58% 21% 11% 11% Transport og kommunikasjon Hotell og restaurantvirksomhet inkludert reiseliv 61% 68% 22% 7% 11% 18% 5% 9% Konsulentbransjen hadde i 2010 en samlet verdiskaping 7 på 57,8 mrd. Denne verdiskapingen fordelte seg som følger på de ulike segmentene: Varehandel 48% 26% 10% 16% Bygge- og anleggsvirksomhet 49% 14% 8% 30% FIGUR 9. VERDISKAPING FORDELT PÅ SEGMENT 2010 Kraft og vannforsyning 76% 15% 1% 8% Industri 54% 25% 8% 13% BEDRIFTSRÅDGIVNING 2% Olje- og gassutvikling 42% 17% 8% 33% FINANSRÅDGIVNING 2% HR OG REKRUTTERING 1% IPR 1% 3.2. INTERNASJONALE figur 8 OPPDRAG TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 33% IT-RÅDGIVNING 30% Kun en liten del av omsetningen i norske konsulentselskaper kommer fra internasjonale oppdrag, jf figur 8. Kun 6 prosent av konsulentselskapene oppgir at de henter mer enn 60 prosent av omsetning fra internasjonale aktiviteter, og 11 prosent at de henter mer en 40 prosent av omsetningen internasjonalt. I en liknende undersøkelse foretatt blant danske konsulentselskaper, viser det seg at 23 prosent henter over halvparten av sin omsetning utenfor Danmark. Figur 8 viser at norske konsulentselskaper i meget stor grad er rettet mot hjemmemarkedet. Det kan være flere grunner til dette, bl.a. en meget sterk olje- og gassektor og en stor offentlig sektor. Det bør uansett være et mål for norske konsulentselskaper å øke graden av internasjonal aktivitet. Det vil redusere sårbarheten og gjøre selskapene mer robuste for særnorske svingninger i økonomien. 0-19% 20-39% 40-59% 60-79% % FIGUR 8. OMSETNING FRA INTERNASJONAL VIRKSOMHET 9% 5% 3% 3% 80% Kilde: Proff Forvalt/NHO RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 16% MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 1% MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 6% Størst verdiskaping har konsulentene innenfor teknologisk rådgivning og IT-rådgivning. Sammen med rådgivere innenfor bygg og anlegg utgjør disse tre segmentene over 80 prosent av verdiskapingen i konsulentbransjen. 84 Verdiskapingen i konsulentbransjen er betydelig både sett i forhold til bransjens eget bidrag, men også i forhold til det bidraget konsulentbransjen har for sine kunders verdiskaping. En verdiskaping på ca 58 mrd tilsvarer ca 3,4 prosent av BNP (FN målt i basisverdi 2010). Kunnskapsbaserte tjenesteytere har generelt hatt en positiv utvikling både med hensyn til verdiskaping og omsetning fra 2000 til Verdiskaping for kunnskapsbaserte tjenesteytere (der de fleste konsulentselskapene inngår) har i perioden 2000 til 2009 vokst med 195 prosent for identiske bedrifter, og hele 353 prosent dersom man ser på alle bedrifter i perioden, også de som har avgått (se «Et kunnskapsbasert Norge», forskningsrapport Handelshøyskolen BI nr , jf fotnote 6). 14 KONSULENTBRANSJEN 7 Verdiskaping er her regnet som driftsresultat pluss lønnskostnader 8 Se vedlegg 2 for de reelle tallstørrelsene KONSULENTBRANSJEN 15

9 5 KRITISKE VEKSTFAKTORER «GITT ØKTE KRAV TIL EFFEKTIVITET, INNOVASJON OG KVALITET I OFFENTLIG SEKTOR OG OFFENTLIG TJENESTEYTING LIGGER TROLIG BRUKEN AV KONSULENTTJENESTER LAVERE ENN DET SOM ER OPTIMALT FOR OFFENTLIG SEKTOR» Konsulentbransjen er som andre næringer og bransjer ikke bare påvirket av eksterne faktorer knyttet til endrede konjunkturer nasjonalt og internasjonalt, men også til lovverk og tilgang på bransjens viktigste innsatsfaktor mennesker og kompetanse ÅRSAKER TIL KJØP AV KONSULENTTJENESTER På spørsmål om hva konsulentselskapene mener vil være de viktigste grunnene til kjøp av konsulenttjenester i 2012, svarer hele 39 prosent at det er forbundet med spesialkompetanse som kundene ikke anser som hensiktsmessig å ha på permanent basis, og 37 prosent at det handler om bemanning av oppdrag som kunden ikke har kapasitet til å utføre selv. Dette betyr at konsulentbransjen fyller en meget viktig rolle i norsk økonomi. Konsulentbransjen bidrar til økt fleksibilitet og omstillingsevne i økonomien ved å ta unna figur 10 topper i kundenes arbeidsmengde, og ved å tilby spesialkompetanse når det er behov. I tillegg svarer 17 prosent at sterk etterspørsel etter rådgivingstjenester drevet av svært krevende eller nye problemstillinger hos kunden er en viktig driver for kjøp av konsulenttjenester. Konsulentselskapene bidrar dermed også sammen med kunden - til å flytte kunnskapsfronten til fordel både for kunden og samfunnet for øvrig. Det er en utbredt oppfatning at konsulenter hyres inn for å legitimere avgjørelser tatt av ledelsen eller styret. I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessig å støtte seg på slike eksterne støttespillere, men det viser seg at det er kun en liten del av oppdragene som er av en slik karakter (4 prosent). FIGUR 10. HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE FOR KJØP AV KONSULENTTJENESTER I 2012? Andre årsaker: 3% For å legitimere avgjørelser: 4% Svært krevende eller nye problemstillinger hos kunden: 17% Kunden har ikke egen kapasitet til å gjennomføre selv: 37% Problemstillinger som krever ekspertise det ikke er hensiktsmessig å ha internt på permanent basis: 39% 16 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 17

10 5.2. OFFENTLIGE ANBUDSPROSESSER Offentlig sektor er en storinnkjøper av konsulenttjenester og dermed en viktig kunde for mange av konsulentselskapene. figur 25 prosent av selskapene 11 har i overveiende grad omsetningen fra offentlig sektor. I tillegg oppgir over 60 prosent av konsulentselskapene at de henter deler av omsetningen fra offentlig virksomhet. 44 prosent av konsulentselskapene opplever at offentlig anbudsprosesser var et hinder for vekst i Tilbakemeldingen fra selskaper og de erfaringene NHO og Abelia har med konkrete innkjøpsprosesser, tyder på at problemene særlig er forbundet med at; i) kravspesifikasjonene har vært for dårlige, ii) kvalifikasjons- og tildelingskriterier blandes, iii) evalueringene er for skjønnsmessige og iv) begrunnelsene er for dårlige. Tilsvarende opplever 56 prosent at anbudsprosessene i liten grad var et hinder for vekst. Dette kan skyldes at veldig mange konsulentselskaper ikke deltar på slike prosesser og derfor ikke anser dette som problematisk REKRUTTERING Det å tiltrekke seg og beholde kompetanse blir en av de største utfordringene for bransjen i året som kommer. FIGUR 12. I HVILKEN ER DET VANSKELIG Å REKRUTTERE KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT? I STOR 46% I LITEN 12% I NOEN 42% FIGUR 11. I HVILKEN OPPLEVER DU AT OFFENTLIGE ANBUDSPROSEDYRER VAR EN HINDRING FOR VEKST I 2011 I STOR 17% I NOEN 27% I LITEN 56% Av tallene fordelt på de ulike segmentene ser problemet ut til å være minst innenfor finans og teknologisk rådgiving. Innenfor de andre segmentene ser det ut til at ca halvparten av bedriftene mener at offentlige anbudsprosedyrer i noen eller stor grad er en hindring for vekst, jf tabell i vedlegg 4. Den kanskje største utfordringen knyttet til offentlige innkjøp av konsulent- og kunnskapstjenester er forbundet med å kunne sikre en god dialog. En god dialog mellom innkjøper og leverandør av konsulenttjenester er viktig for at leverandøren skal forstå problemet som skal løses, og for at innkjøperen skal kunne se ulike mulige løsningsforslag. Utfordringen med offentlige innkjøp dreier seg derfor mer om gode forberedelser og god kommunikasjon både skriftlig og muntlig enn om hindringene i regelverket. Gode forberedelser og god kommunikasjon setter på sin side krav til kompetanse hos begge parter i forhold til det offentlige anbudsregelverket, i forhold til markedet og oppdragsgivers behov. Selv om bransjen forventer vekst i sysselsettingen, vil problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse, kunne begrense veksten. Kombinasjonskompetanse er også en mangelvare, i tillegg til kompetanse i kombinasjon med konsulenterfaring. 46 prosent av respondentene sier de har store problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, mens kun 12 prosent ikke opplever dette som et reelt problem. De største utfordringene med å skaffe kvalifisert arbeidskraft finner vi i segmentene rådgivere bygg og anlegg, teknologisk rådgiving og finansrådgiving. ti alle disse sektorene rapporterer over halvparten av bedriftene om store problemer med å finne rett kompetanse (se vedlegg 4). Konsekvensene av situasjonen på arbeidsmarkedet fører mange bedrifter på jakt etter kompetanse i markeder utenfor Norge, særlig Europa og Asia. Stadig flere bedrifter er dessuten villig til å gi ekstra gode betingelser for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. I mange tilfeller vil bedriftens omsetning kunne svekkes og bedriften måtte takke nei til nye kunder og nye oppdrag. Mange bedrifter vil måtte kunne kompensere for mangelen på arbeidskraft ved selv å kjøpe eksterne tjenester. «UTFORDRINGEN MED OFFENTLIGE INNKJØP DREIER SEG MER OM GODE FORBEREDELSER OG GOD KOMMUNIKASJON BÅDE SKRIFTLIG OG MUNTLIG ENN OM HINDRINGER I REGELVERKET.» 18 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 19

11 figur LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID To av tre konsulentselskaper opplever ikke at lover og regler knyttet til regulert arbeidstid er et hinder for vekst, og kun 9 prosent ser på arbeidstidsbestemmelsene som et stort problem. Arbeidsmiljøloven har i sin utforming ikke tatt hensyn til lovutviklingen på andre rettsområder, bl.a. til tidsfrister og plikter etter børsregler, verdipapirhandelloven, skatterettslige, ligningsrettslige og aksjerettslige regler. 9 Ved behov for intensivt arbeid på grunn av plikter som følger av bestemmelser i annet lovverk kan dette lett komme i konflikt med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Problemstillinger knyttet til de praktiske motsetninger mellom plikter etter slike regler og det maksimale man kan arbeide etter arbeidstidsbestemmelser, har i liten grad vært aktualisert fordi arbeidsmiljølovens regler har blitt ansett for ikke å omfatte ledende ansatte og andre med et selvstendig overordnet ansvar. En innstramming av praktisering av arbeidstidsbestemmelsen kan føre til at konflikter med annet lovverk blir satt på spissen. FIGUR 13. I HVILKEN OPPLEVER DU AT LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID HINDRER SELSKAPET Å UTFØRE VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER? IKKE AKTUELT 6% I STOR 9% I NOEN 21% I LITEN 64% Grunnen til at de fleste selskapene ikke ser på dette som et stort problem, er nok fordi de ikke forholder seg aktivt til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I tillegg kan det nok være slik at enkelte selskaper har valgt å bruke unntakene i loven som gjelder for ledende eller særlige uavhengige stillinger. I de siste årene har Arbeidstilsynet hatt et sterkere søkelys på arbeidstidsbestemmelsene og har gitt pålegg til bedrifter om at grupper unntatt arbeidstidskapittelet skal omfattes av reglene. Dette har vært en utfordring for mange kunnskapsbedrifter, særlig store konsulenthus, advokatkontorer, revisjonsselskaper og meglerhus. Flere tilsyn kan føre til endringer i hvordan arbeidet må organiseres. Resultatet kan bli at flere enn de 30 prosentene i undersøkelsen vil mene at arbeidstidsbestemmelsene vil virke hemmende på utføringen av viktige arbeidsoppgaver. 9 Se 20 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 21

12 VEDLEGG 1 METODISK TILNÆRMING VEDLEGG Denne rapporten baserer seg på kvantitative data fra SSB (Arbeidskraftundersøkelsen) og Brønnøysundregisteret (Proff Forvalt), og på en spørreundersøkelse til et utvalg av konsulentselskaper i Norge. Statistikken i undersøkelsen er i hovedsak basert på regnskapstall fra perioden Abelia har i kartleggingen av konsulentbransjen tatt utgangspunkt i et gitt sett med næringskoder i den offisielle statistikken til SSB og Brønnøysundregisteret (se nedenfor), men; ikke tatt med enkeltpersonforetak, foretak med omsetning under 1 mnok (2010) eller inaktive foretak ikke tatt med selskaper i de utvalgte næringskodene som åpenbart ikke leverer konsulenttjenester ikke tatt med selskaper som primært leverer konsulenttjenester rettet mot et sluttbrukermarked, jf også definisjonen av konsulent i innledningen ikke tatt med selskaper som kan sies å levere en særegen eller spesialisert form for konsulenttjenester, eller som på annen måte er underlagt en særordning. Eksempler på selskaper som ikke leverer konsulenttjenester finnes i alle NACE-kodene, men har særlig vært utpreget innenfor «forretningsmessig tjenesteyting». NACE-kodene knyttet til juridiske og regnskapsmessige tjenester er holdt utenfor (dvs. selvstendige advokatkontorer og revisorkontorer), både fordi de er spesialiserte tjenester og fordi de leveres både til et bedriftsmarked og et sluttkundemarked. Likeledes er spesialisert virksomhet som arkitekter og designere ikke tatt med. Abelia har videre valgt å holde forsknings- og utviklingsarbeidet utenom konsulentbransjen, fordi de fleste forskningsinstitutter opererer med en basisbevilgning fra myndighetene, og i stor grad er aktører i en forskningspolitisk dagsorden. Det er likevel slik at en viss andel av forskningen på forskningsinstituttene også er oppdragsfinansiert, så det kan også argumenteres for å inkludere denne virksomheten i konsulentbransjen, eventuelt med en andel tilsvarende andelen som er oppdragsfinansiert. Avgrensningen av konsulentbransjen i denne rapporten er ikke hugget i stein, og vil kunne bli revidert i fremtidige runder bl.a. som følge av markedsutviklingen, tilgang på tallmaterialet og tilbakemeldinger fra aktørene. Vi har inndelt bransjen i ni segmenter: 1. Bedriftsrådgivning 2. Finansrådgiving 3. IT-rådgiving 4. Markedsanalyser og meningsmålinger 5. Markedsføring og kommunikasjon 6. Rådgivere Bygg og anlegg 7. Teknologisk rådgiving 8. HR/Rekruttering 9. IPR Disse ni segmentene har vi tilordnet følgende NACE-koder: IT-rådgiving Programmeringstjenester Konsulenttjenester tilknyttet informasjonsteknologi Andre informasjonstjenester ikke nevnt noe annet sted Finansrådgiving Andre tjenester tilknyttet finansvirksomhet Andre tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser 22 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 23

13 Bedriftsrådgivning (Administrativ rådgivning) PR og kommunikasjon Bedriftsrådgivning Markedsanalyser og meningsmålinger 73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser Markedsføring og kommunikasjon (Annonse- og reklamevirksomhet) Reklamebyråer Medieformidling Rådgivere Bygg og Anlegg Byggeteknisk konsulentvirksomhet Teknologisk rådgiving: Annen teknisk konsulentvirksomhet Teknisk prøving og analyse HR/Rekruttering 78.1 Rekruttering og formidling av arbeidskraft 78.3 Andre personaladministrative tjenester IPR Annen faglig, figur vitenskapelig og teknisk 14 virksomhet ikke nevnt annet sted Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted Avgrensningen i NACE-koder som er anvendt er i store trekk identisk med en liknende undersøkelse utført av Videnrådgiverne i Danmark. 10 5Unntakene er at Videnrådgiverne i tillegg har inkludert deler av forsknings- og utviklingsarbeidet (NACE og 72.20), og spesialisert designvirksomhet (NACE 74.10). Fordi den kvalitative prosessen med å luke bort selskaper fra NACE-kodene er ulik, er det likevel ikke grunnlag for å sammenligne den danske og norske undersøkelsen. Prosessen med å luke bort selskaper fra de utvalgte NACE-kodene innebærer at konsulentbransjen i denne undersøkelsen trolig fremstår som mindre enn likende undersøkelser av konsulentbransjer (eller segmenter av den), som i stor grad har tatt utgangspunkt i alle selskaper i gitte næringskoder. Med utgangspunkt i NACE-kodene ovenfor ble spørreskjema sendt ut til over bedrifter i løpet av november Data ble samlet inn i perioden 1. til 15. november respondenter svarte etter følgende fordeling: VEDLEGG 2 NØKKELTALL 2010 TABELL 3. NØKKELTALL Kilde: Proff Forvalt/NHO DRIFT- SINNTEKTER 1000 NOK ANTALL ANSATTE LØNNSOM- HET VERDISKAPING (DRIFTS- RESULTAT + LØNNS- KOSTNADER) 1000 NOK ANTALL SELSKAPER BEDRIFTSRÅDGIVNING , FINANSRÅDGIVNING , HR OG REKRUTTERING , IPR OG ANNEN FORRETNINGSSERVICE , IT RÅDGIVNING , MARKEDFØRING OG KOMMUNIKASJON , MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER , RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG , TEKNOLOGISK RÅDGIVNING , TOTALT , FIGUR 14. SEGMENT RESPONDERER IPR 3% HR OG REKRUTTERING 17% BEDRIFTSRÅDGIVNING 13% TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 21% FINANSRÅDGIVNING 3% REGNSKAP, REVISJON 2% IT-RÅDGIVNING 23% RÅDGIVERE I BYGG OG ANLEGG 21% MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 21% ANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 21% KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 25

14 VEDLEGG 3 VEKST OG NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT VEDLEGG 4 KRITISKE VEKSTFAKTORER TABELL 4. ANDEL AV SELSKAPER SOM FORVENTER VEKST ELLER NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT TABELL 5. KRITISKE VEKSTFAKTORER 11 6 VEKST NEDGANG OFFENTLIG ANBUD SOM HINDRING FOR VEKST REGULERT ARBEIDSTID SOM HINDER FOR VEKST VANSKELIGHETER MED Å REKRUTTERE KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT SYSSELSETTING OMSETNING SYSSELSETTING OMSETNING I LITEN I NOEN I STOR I LITEN I NOEN I STOR I LITEN I NOEN I STOR IT-RÅDGIVNING 67 % 79 % 6 % 8 % IT-RÅDGIVERNE 47 % 35 % 18 % 68 % 15 % 12 % 10 % 44 % 46 % MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 54 % 77 % 14 % 9 % FINANSRÅDGIVERNE 86 % 14 % 0 % 71 % 0 % 14 % 15 % 31 % 54 % TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 53 % 70 % 11 % 12 % HR/REKRUTTERING 50 % 35 % 15 % 81 % 7 % 4 % 33 % 44 % 22 % RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 47 % 58 % 7 % 7 % HR/REKRUTTERING 46 % 70 % 20 % 23 % BEDRIFTSRÅDGIVERNE 40 % 36 % 24 % 58 % 25 % 7 % 21 % 40 % 39 % BEDRIFTSRÅDGIVNING 44 % 67 % 11 % 12 % FINANSRÅDGIVNING 36 % 50 % 7 % 37 % MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 45 % 30 % 25 % 63 % 25 % 8 % 20 % 42 % 38 % 35 % 35 % 29 % 65 % 29 % 0 % 29 % 47 % 24 % MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 31 % 63 % 13 % 12 % RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 59 % 24 % 17 % 65 % 21 % 11 % 3 % 42 % 55 % TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 66 % 26 % 8 % 57 % 29 % 8 % 10 % 38 % 53 % 611 Ikke alle segmenter summerer seg opp til 100%, fordi enkelte svar var i kategorien «Ikke aktuelt» 26 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 27

15 Design: Tank / Foto: Silje Glefjell, Hans-Otto Tangen, Lin Stensrud / Trykk: Konsis / Opplag 300 / Januar 2012 Abelia Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27, NO-0368 Oslo / PB 5490 Majorstuen, NO-0305 Oslo Tel.: / Org.nr.: / post@abelia.no / KONSULENTBRANSJEN 28