KONSULENT- BRANSJEN -EN FORUTSETNING FOR ET KUNNSKAPS- BASERT NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSULENT- BRANSJEN -EN FORUTSETNING FOR ET KUNNSKAPS- BASERT NORGE"

Transkript

1 KONSULENT- BRANSJEN -EN FORUTSETNING FOR ET KUNNSKAPS- BASERT NORGE KONSULENTBRANSJEN 1

2 FORORD «DEN KANSKJE STØRSTE UTFORDRINGEN FOR KONSULENT- BRANSJEN FREMOVER BLIR Å FÅ TAK I KVALIFISERT ARBEIDS- KRAFT, SÆRLIG TEKNISK KOMPETANSE OG IT-KOMPETANSE.» Konsulentbransjen fyller en meget viktig rolle i norsk økonomi. Konsulentbransjen bidrar til økt fleksibilitet og omstillingsevne i økonomien bl.a. ved å ta unna topper i kundenes arbeidsmengde, og ved å tilby spesialkompetanse når det er behov. Konsulentbransjen fungerer både som koblere av kunnskap mellom organisasjoner og kunnskapsfelt, og som kilde til læring og utvikling i norsk næringsliv og offentlig sektor. Behovet for konsulenter er økende i norsk næringsliv og i offentlig sektor. Når globaliseringen tiltar og nye teknologier utvikles i stadig raskere tempo, er dette med på å sette agendaen for strategisk planlegging, innovasjon og nye markedsmuligheter for næringslivet og offentlig sektor. Den kanskje største utfordringen for konsulentbransjen fremover blir å få tak i kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse. Hele 88 prosent av konsulentselskapene oppgir at de i noen eller større grad har problemer med å rekruttere mennesker med den rette kompetansen. Her ligger en stor utfordring ikke bare for konsulentbransjen, men for hele den norske økonomien. Norge må i tiden som kommer sørge for at vi utdanner mennesker med den rette kompetansen, og at vi er attraktive i kampen om de globale talentene. Dette er et område Abelia vil sette søkelys på i tiden som kommer. Abelia vil også jobbe aktivt med flere av problemstillingene som fremkommer i denne rapporten og som er viktige for konsulentbransjen. Dette gjelder bl.a. spørsmål knyttet til regulert arbeidstid og etablering av møteplasser for å utveksle kunnskap og erfaringer om offentlig innkjøpsprosesser. Oslo, januar 2012 Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia 2 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 3

3 SAMMENDRAG -EN BRANSJE I VEKST INNHOLD Konsulentbransjen er en bransje i vekst tegner ifølge konsulentselskapene til å bli et svært godt år for bransjen. Konsulentbransjen forventer en økning i sysselsetting i Over 20 prosent av selskapene forventer en økning i arbeidsstokken på mer enn 10 prosent, og ytterligere 32 prosent forventer vekst i året som kommer. 38 prosent av selskapene kommer ikke til å endre antall ansatte i året som kommer, og kun 10 prosent forventer en nedgang. Konsulentbransjen forventer også en økning i omsetningen i Hele 71 prosent av selskapene forventer vekst, og 30 prosent av selskapene forventer en omsetningsvekst på over 10 prosent i Det er flest selskaper innenfor IT-rådgivning og markedsføring og kommunikasjon som forventer vekst i omsetningen, mens det er flest selskaper innenfor finansrådgivning som forventer nedgang i omsetningen. De fleste konsulentselskapene i undersøkelsen har i overveiende grad hatt oppdrag i privat sektor. To av tre selskaper oppgir at over 60 prosent av omsetningen kommer fra privat næringsliv, mens 19 prosent av selskapene i overveiende grad har oppdrag i offentlige sektor. De fleste selskapene har en relativ stor spredning i kundeporteføljen. Bortsett fra en del spesialiserte konsulentselskaper som henter størsteparten av omsetningen fra bygg- og anleggssektoren og olje- og gassvirksomheten, er det relativt få selskaper som henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra en sektor. 1 INNLEDNING 6 2 SYSSELSETTING 7 3 OMSETNING OG VEKST OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OG KUNDESEGMENTER INTERNASJONALE OPPDRAG 14 4 VERDISKAPING 15 5 KRITISKE VEKSTFAKTORER ÅRSAKER TIL KJØP AV KONSULENTTJENESTER OFFENTLIGE ANBUDSPROSESSER REKRUTTERING LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID 20 VEDLEGG 1 METODISK TILNÆRMING 23 VEDLEGG 2 NØKKELTALL VEDLEGG 3 VEKST OG NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT 26 VEDLEGG 4 KRITISKE VEKSTFAKTORER 27 Norske konsulenter er i stor grad rettet mot hjemmemarkedet. Omtrent 80 prosent av selskapene oppgir at de har liten eller ingen omsetning fra utlandet. Kun 6 prosent av konsulentselskapene oppgir at de henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra internasjonale aktiviteter, og 11 prosent at de henter mer en 40 prosent av omsetningen internasjonalt. De to hovedgrunnene til kjøp av konsulenttjenester er knyttet til kundenes behov for spesialkompetanse, og til kundenes behov for bemanning av oppdrag som kunden ikke har kapasitet til å utføre selv. Den mest kritiske vekstfaktoren fremover er knyttet til problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse. 88 prosent av respondentene sier de har noen eller store problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 4 KONSULENTBRANSJEN

4 1 INNLEDNING 2 SYSSELSETTING Konsulentselskaper lever av å selge sin kunnskap til næringslivet og til offentlig forvaltning. Konsulenter bidrar både som problemløsere og som formidlere av kunnskap, og dermed med betydelig innovasjon og verdiskaping i nærings- og samfunnslivet. Det eksisterer ingen offisiell statistisk oversikt over konsulentbransjen i Norge. Konsulentselskaper opererer innenfor ulike næringer og innenfor ulike næringskoder. Abelia organiserer stadig flere konsulentselskaper, og har derfor sett det som hensiktsmessig å lage en samlet fremstilling av konsulentbransjen i Norge langs ulike økonomiske indikatorer. I Wikipedia 1 defineres konsulent eller rådgiver som en tjenesteyter som i en profesjonell ramme tilbyr sin ekspertise innenfor et visst fagfelt, vanligvis i et begrenset tidsrom. Konsulenter jobber ofte i konsulentbyråer eller konsulentfirmaer som kan tilby flere konsulenter med forskjellige kunnskaper og med krav til konsulentenes kompetanse. På nettstedet utdanning.no 2 defineres konsulent som ansatte i konsulentfirmaer eller selvstendige næringsdrivende som tilbyr sine tjenester til bedrifter, og leies inn for å bidra på et spesielt felt gjerne i en begrenset tidsperiode. Denne rapporten baserer seg både på kvantitative og kvalitative data fra SSB (AKU) og Brønnøysundregisteret (Proff Forvalt), og på en spørreundersøkelse til et utvalg av konsulentselskapene i Norge. En nærmere beskrivelse av det metodiske grunnlaget finnes i vedlegg 1. Konsulentbransjen sysselsatte personer i Dette utgjør ca 3 prosent av den totale sysselsettingen i Norge, og ca 4 prosent av sysselsettingen i privat sektor. Til sammenligning sysselsetter industrien i Norge ca 9 prosent og kunnskapsnæringen (som konsulentbransjen er en del av) ca 20 prosent. 3 Sysselsettingen i konsulentbransjen fordeler seg på følgende segmenter: TABELL 1. ANTALL ANSATTE I KONSULENTBRANSJEN FORDELT PÅ SEGMENTER BEDRIFTSRÅDGIVNING (NACE 70.21, 70.22) 4277 FINANSRÅDGIVNING (NACE 66.19, 66.29) 1084 HR/REKRUTTERING (NACE 78.1, 78.3) 1201 IPR (NACE , 82.99) 430 IT-RÅDGIVNING (NACE 62.01, 62.02, 63.99) MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER (NACE 73.2) 1521 MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON (NACE 73.11, 73.12) 5932 RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG (NACE ) TEKNOLOGISK RÅDGIVNING (NACE , 71.20) TOTAL Kilde: Proff Forvalt/NHO De to største konsulentsegmentene målt i antall ansatte er IT-rådgivning og teknologisk rådgivning. Disse segmentene utgjør over halvparten av alle konsulentene i Norge, dvs. ca sysselsatte. Som klar nummer tre følger rådgivere innenfor bygg og anlegg med ca sysselsatte. De øvrige segmentene sysselsetter til sammen ca personer, dvs. ca 20 prosent. Veksten i de kunnskapsbaserte tjenesteyterne, herunder i konsulentbransjen, er en del av transformasjonen norsk næringsliv har gjennomgått de siste 20 årene. Kunnskapsnæringen har fra 1990 til 2008 hatt en sysselsettingsvekst på nærmere 60 prosent (jf fotnote 3). Økt søkelys på kostnader og kjernevirksomhet i kjølvannet av nye teknologier, komplekse markeder og dereguleringer av offentlig tjenesteyting, har ført til «outsourcing» og fremvekst av nye spesialiserte kunnskapstjenester og underleverandører. Dette er en utvikling der den spesialiserte og ofte nisjepregede kunnskapen, som tidligere i stor grad var en del av tradisjonell industri eller servicenæring, skilles ut i egne selvstendige enheter Se Abelias Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen juni KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 7

5 figur 3 FIGUR 1. SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN INNENFOR FAGLIG, VITENSKAPELIG OG TEKNISK TJENESTEYTING K K K K K K K K K K K K K K K1 I SSB «Nøkkeltall for informasjonssamfunnet 2009» (http://www.ssb.no/emner/10/03/ sa_ikt/) opererer SSB med antall sysselsatte innenfor IKT-konsulentvirksomhet på personer (SN tall), som er nesten det dobbelte av «IT-rådgivning» definert i denne rapporten. Grunnen er todelt: For det første har SSB i sitt utvalg også inkludert kategoriene databehandling og forvaltning og drift av IT-systemer med tilhørende tjenester. For det andre har SSB tatt med alle enhetene i næringskodene, og ikke luket bort selskaper som ikke kan anses å være konsulentselskaper (se vedlegg 1 for beskrivelsen av metoden anvendt i denne rapporten). Kilde: SSB (AKU) Kilde: SSB (AKU) Dersom man ser på sysselsettingsutviklingen innenfor kategorien «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» ser man at det var vekst forut for finanskrisen, etterfulgt av en nedgang fra medio 2009 til medio Nedgangen i denne perioden var større fra midten av 2010 til midten av 2011 enn fra 2009 til Dette skyldes trolig at denne bransjen hadde et tidsetterslep sammenlignet med øvrig næringsliv, som fikk en brattere nedgang fra 2009 til SSBs kategori «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» sysselsetter i dag ca personer. Som figur 2 viser er denne kategorien ikke helt overlappende med Abelias avgrensning av konsulentbransjen. I Abelias avgrensing av konsulentbransjen er det ca sysselsatte, hvorav ca av disse også inngår i kategorien «faglig, vitenskapelig og tekniske tjenesteyting». Den store graden av overlapp og at selskapene i disse to kategoriene har mange felles særtrekk, gjør at alle disse selskapene i grove trekk er eksponert for mange av de samme konjunkturene og således i stor grad har felles utviklingsforløp. Det at vendepunktet for utviklingen i sysselsettingen for kategorien «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» kom medio 2011, sammenfaller da også med dataene fra konsulentbransjen som i november 2011 rapporterer om stor optimisme og etterspørsel etter arbeidskraft i 2012, jf figur 3. FIGUR 3. HVILKEN FORVENTNING HAR DU TIL UTVIKLING I SYSSELSETTING I 2012? MER ENN 10% VEKST: 20% MER ENN 10% FALL: 4% FALL MELLOM 0-5%: 4% FALL MELLOM 5-10%: 2% SAMME SOM I 2011: 38% VEKST 5-10%: 13% VEKST 0-5%: 19% FIGUR 2. AVGRENSNING AV KONSULENTBRANSJEN NACE: 69-75: Faglig, vitenskapelig og teknisk NACE: , 78.3 NACE: (felles for begge kategorier): , , , ABELIAS AVGRENSING AV KONSULENTBRANSJEN Konsulentbransjen forventer en økning i sysselsetting i Over 20 prosent av selskapene forventer en økning i arbeidstokken på mer enn 10 prosent, og ytterligere 32 prosent forventer vekst i året som kommer. 38 prosent av selskapene kommer ikke til å øke antall ansatte i året som kommer, mens 10 prosent forventer en nedgang. Av tallene fordelt på de ulike segmentene kommer det frem at det er IT-rådgiverne som er mest positive til vekstutsiktene for sysselsettingen i 2012, etterfulgt av segmentene markedsføring og kommunikasjon og de teknologiske rådgiverne. Det er flest selskaper innenfor HR/Rekruttering som forventer en nedgang i sysselsettingen i 2012 (jf vedlegg 3) Kilde: SSB/Abelia NACE: 66.19, , «VEKSTEN I DE KUNNSKAPSBASERTE TJENESTEYTERNE ER EN DEL AV TRANSFORMASJONEN NORSK NÆRINGSLIV HAR GJENNOMGÅTT DE SISTE 20 ÅRENE.» 4 De segmentene i Abelias definisjon av konsulentbransjen som ikke inngår i SSBs kategori «faglig, vitenskapelig og tekniske tjenesteyting» er IT-rådgivning, finansrådgivning og HR/Rekruttering. Av segmenter som ikke inngår i konsulentbransjen, men som er en del av «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» er f.eks. juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting,arkitektvirksomhet, forsknings- og utviklingsarbeid, veterinærtjenester. 8 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 9

6 3 OMSETNING OG VEKST Konsulentbransjen omsatte for ca 120 milliarder i Omsetningen i 2010 fordelte seg som vist i figur 4. 5 FIGUR 4. OMSETNING FORDELT PÅ SEGMENT BEDRIFTSRÅDGIVNING 1% FINANSSRÅDGIVNING 1% HR OG REKRUTTERING 0,7% IPR 0,7% TEKNOLIGISK RÅDGIVNING 38,8% IT-RÅDGIVNING 26,2% MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 0,8% RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 12,5% MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 13,6% Kilde: Proff Forvalt/NHO Det er segmentene teknologisk rådgivning og IT-rådgivning som hadde størst omsetning i 2010 på hhv. 39 og 26 prosent. Hele fire av ni segmenter hadde en omsetning i underkant av 1 prosent. Disse funnene samsvarer med en studie utført av Handelshøyskolen BI i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». I delrapporten om «Kunnskapsbaserte tjenester» (Nr ) 6 kommer IT-tjenester og teknisk tjenesteyting ut som de segmentene med størst omsetning (sett bort fra olje- og gasstjenester). Som vi skal se nedenfor gjelder dette også for verdiskapingen. En omsetning på 120 mrd er en moderat vekst på 1,6 prosent i forhold til Veksten var størst innenfor finans- og bedriftsrådgivning med henholdsvis 18,9 prosent og 13,8 prosent, og nedgangen var størst innenfor IPR og teknologisk rådgivning. Omsetningsveksten fra 2009 til 2010 fordelte seg som følger: TABELL 2. OMSETNINGSVEKST I KONSULENTBRANSJEN FORDELT PÅ SEGMENTER «KONSULENTBRANSJEN MELDER OM STOR TILTRO TIL VEKST I PROSENT AV SELSKAPENE FORVENTER OMSET- NINGSVEKST, OG HELE 30 PROSENT AV SELSKAPENE FOR- VENTER EN VEKST PÅ OVER 10 PROSENT I 2012.» BEDRIFTSRÅDGIVNING 13,8 % FINANSRÅDGIVNING 18,9 % HR/REKRUTTERING -0,2 % IPR -4,2 % IT-RÅDGIVING 8,2 % MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 3,9 % MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 2,5 % RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 5,9 % TEKNOLOGISK RÅDGIVNING -5,4 % TOTAL 1,6 % Kilde: Proff Forvalt/NHO 5 Tatt utgangspunkt i identiske bedrifter, dvs selskaper som har vært aktive og levert positive driftsinntekter i hele perioden. Tallene inkluderer dermed ikke selskaper som er nystartet eller nedlagt i perioden. 6 Kunnskapsbaserte tjenesteytere, slik det er definert i Handelshøyskolen BI-studien, er et noe mer omfattende begerep enn konsulentbransjen definert i denne rapporten. Det er likevel meget stor grad av overlapp i de NACE-kodene som er grunnlaget for begge studiene. 10 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 11

7 Figur 6. Omsetning fordelt på sektor figur 5 Det er relativt stor variasjon i veksten i omsetning mellom de ulike segmentene i konsulentbransjen. Dette kan tyde på at de ulike segmentene er noe ulikt eksponert for konjunktursvingninger, eller at prosentvise endringer fra et lavt utgangpunkt gir store utslag. Året fra 2009 til 2010 var da finanskrisen slo inn med full kraft i norsk næringsliv og mange næringer opplevde en dramatisk svikt i omsetningen. Også konsulentbransjen, som leverer tjenester til næringslivet, ble rammet av finanskrisen, men mange hadde fortsatt en positiv vekst fra 2009 til 2010, jf tabell 2. Utslagene for kotnsulentselskapene blir trolig større fra 2010 til 2011 enn fra 2009 til 2010 grunnet et tidsetterslep pga. allerede inngåtte kontrakter, jf også tallene for sysselsetting ovenfor. I hvilken grad de ulike konsulentene blir rammet av kortsiktig konjunkturer avhenger av flere faktorer, bl.a. av spredning i tjeneste- og kundeporteføljen. En viss eksponering mot offentlig sektor vil typisk kunne redusere sårbarheten. Likeledes vil veldig spesialiserte konsulent- og rådgivningsmiljøer typisk kunne være mer eksponert for svingninger i konjunkturene enn konsulentmiljøer med bredere nedslagsfelt. Generelt er det også slik at en utvikling i retning av økt standardisering og «plug and play-løsninger» innenfor IT og teknologi vil kunne utfordre veksten i noen typer konsulenttjenester og -miljøer. Se teksten i tilknytning til figur 7 der dette diskuteres i mer detalj. FIGUR 5. HVILKEN FORVENTNING HAR DU TIL OMSETNING FOR 2012? 3.1. OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OG KUNDESEGMENTER De fleste konsulentselskapene i undersøkelsen har i overveiende grad oppdrag i privat sektor. Tre av fire selskaper oppgir at over 60 prosent av omsetningen kommer fra privat næringsliv, mens 25 prosent av selskapene har i overveiende grad oppdrag i offentlig sektor. FIGUR 6. OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OFFENTLIG 0% PRIVAT 100% OFFENTLIG 20% PRIVAT 80% OFFENTLIG 40% PRIVAT 60% OFFENTLIG 60% PRIVAT 40% 37% 30% 8% 7% MER ENN 10% VEKST VEKST 5-10% VEKST 0-5% SAMME SOM I 2011 OFFENTLIG 80% PRIVAT 20% OFFENTLIG 100% PRIVAT 0% 8% 10% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% FALL MELLOM 0-5% FALL MELLOM 5-10% MER ENN 10% FALL 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Konsulentbransjen melder om stor tiltro til vekst i prosent av selskapene forventer omsetningsvekst, og hele 30 prosent av selskapene forventer en vekst på over 10 prosent i prosent av selskapene forventer en nedgang i omsetning i år. Mest optimistisk er IT-rådgiverne, etterfulgt av segmentet markedsføring og kommunikasjon. Mest pessimistiske er finansrådgivere der hele 37 prosent av selskapene forventer nedgang i omsetningen (se vedlegg 3). At det er finansrådgiverne som er mest pessimistisk til utviklingen i 2012, skyldes trolig at de er mer påvirket enn andre konsulentmiljøer av finans- og eurokrisen i store deler av Europa. Gitt økte krav til effektivitet, innovasjon og kvalitet i offentlig sektor og offentlig tjenesteyting ligger trolig bruken av konsulenttjenester lavere enn det som er optimalt for offentlig sektor. Borgernes økte forventninger og krav til offentlig tjenesteyting, økt kompleksitet og mulighetsrom ved nye teknologier og markeder innebærer at offentlig sektor i tiden fremover har økt behov for kunnskapsoverføring og ekspertise. Offentlig sektor bør derfor øke konsulentbruken for å imøtekomme de utfordringene de står overfor. Figur 7 nedenfor viser hvilket kundesegment konsulentselskapene henter omsetningen fra, og således sier figuren noe om spredningen i kundeporteføljen. Innenfor helse- og sosialsegmentet er det 84 prosent av selskapene som oppgir at de henter mellom 0 til 19 prosent av omsetningen. Dette betyr at veldig mange selskaper leverer relativt små oppdrag til helse- og sosialsektoren. Dette gjelder også for mange av de andre segmentene, dvs. at mange av konsulentselskapene (fra ca 50 prosent og opp til 84 prosent) oppgir at de henter fra 0 til 19 prosent av omsetningen fra ett av kundesegmentene nevnt i figuren. På den andre siden av skalaen ser vi at 30 prosent av selskapene oppgir at de henter over 60 prosent av omsetningen fra bygg- og anleggsvirksomhet, og at tilsvarende tall for olje og gass er 33 prosent av selskapene. Det mest iøynefallende med funnet er likevel av mange selskaper viser seg å ha en relativ stor spredning i kundeporteføljen, noe som trolig kan forklares med økt bransjeglidning og spredning i tjenestespekteret i og mellom de ulike konsulentselskapene. Bortsett fra en del spesialiserte konsulentselskaper som henter størsteparten av omsetningen fra bygg- og anleggssektoren og olje- og gassvirksomheten, er det relativt få selskaper som henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra én sektor. 12 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 13

8 FIGUR 7. OMSETNING FORDELT PÅ KUNDESEGMENT 0-19% 20-39% 40-59% % Helse- og sosialtjenester Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 84% 61% 21% 11% 5% 2% 2% 13% Offentlig administrasjon og forsvar 53% 28% 12% 6% figur 9 4 VERDISKAPING Eiendomsdrift og utleievirksomhet 78% 18% 2% 2% Finansiering og forsikringsvirksomhet inkludert bank 58% 21% 11% 11% Transport og kommunikasjon Hotell og restaurantvirksomhet inkludert reiseliv 61% 68% 22% 7% 11% 18% 5% 9% Konsulentbransjen hadde i 2010 en samlet verdiskaping 7 på 57,8 mrd. Denne verdiskapingen fordelte seg som følger på de ulike segmentene: Varehandel 48% 26% 10% 16% Bygge- og anleggsvirksomhet 49% 14% 8% 30% FIGUR 9. VERDISKAPING FORDELT PÅ SEGMENT 2010 Kraft og vannforsyning 76% 15% 1% 8% Industri 54% 25% 8% 13% BEDRIFTSRÅDGIVNING 2% Olje- og gassutvikling 42% 17% 8% 33% FINANSRÅDGIVNING 2% HR OG REKRUTTERING 1% IPR 1% 3.2. INTERNASJONALE figur 8 OPPDRAG TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 33% IT-RÅDGIVNING 30% Kun en liten del av omsetningen i norske konsulentselskaper kommer fra internasjonale oppdrag, jf figur 8. Kun 6 prosent av konsulentselskapene oppgir at de henter mer enn 60 prosent av omsetning fra internasjonale aktiviteter, og 11 prosent at de henter mer en 40 prosent av omsetningen internasjonalt. I en liknende undersøkelse foretatt blant danske konsulentselskaper, viser det seg at 23 prosent henter over halvparten av sin omsetning utenfor Danmark. Figur 8 viser at norske konsulentselskaper i meget stor grad er rettet mot hjemmemarkedet. Det kan være flere grunner til dette, bl.a. en meget sterk olje- og gassektor og en stor offentlig sektor. Det bør uansett være et mål for norske konsulentselskaper å øke graden av internasjonal aktivitet. Det vil redusere sårbarheten og gjøre selskapene mer robuste for særnorske svingninger i økonomien. 0-19% 20-39% 40-59% 60-79% % FIGUR 8. OMSETNING FRA INTERNASJONAL VIRKSOMHET 9% 5% 3% 3% 80% Kilde: Proff Forvalt/NHO RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 16% MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 1% MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 6% Størst verdiskaping har konsulentene innenfor teknologisk rådgivning og IT-rådgivning. Sammen med rådgivere innenfor bygg og anlegg utgjør disse tre segmentene over 80 prosent av verdiskapingen i konsulentbransjen. 84 Verdiskapingen i konsulentbransjen er betydelig både sett i forhold til bransjens eget bidrag, men også i forhold til det bidraget konsulentbransjen har for sine kunders verdiskaping. En verdiskaping på ca 58 mrd tilsvarer ca 3,4 prosent av BNP (FN målt i basisverdi 2010). Kunnskapsbaserte tjenesteytere har generelt hatt en positiv utvikling både med hensyn til verdiskaping og omsetning fra 2000 til Verdiskaping for kunnskapsbaserte tjenesteytere (der de fleste konsulentselskapene inngår) har i perioden 2000 til 2009 vokst med 195 prosent for identiske bedrifter, og hele 353 prosent dersom man ser på alle bedrifter i perioden, også de som har avgått (se «Et kunnskapsbasert Norge», forskningsrapport Handelshøyskolen BI nr , jf fotnote 6). 14 KONSULENTBRANSJEN 7 Verdiskaping er her regnet som driftsresultat pluss lønnskostnader 8 Se vedlegg 2 for de reelle tallstørrelsene KONSULENTBRANSJEN 15

9 5 KRITISKE VEKSTFAKTORER «GITT ØKTE KRAV TIL EFFEKTIVITET, INNOVASJON OG KVALITET I OFFENTLIG SEKTOR OG OFFENTLIG TJENESTEYTING LIGGER TROLIG BRUKEN AV KONSULENTTJENESTER LAVERE ENN DET SOM ER OPTIMALT FOR OFFENTLIG SEKTOR» Konsulentbransjen er som andre næringer og bransjer ikke bare påvirket av eksterne faktorer knyttet til endrede konjunkturer nasjonalt og internasjonalt, men også til lovverk og tilgang på bransjens viktigste innsatsfaktor mennesker og kompetanse ÅRSAKER TIL KJØP AV KONSULENTTJENESTER På spørsmål om hva konsulentselskapene mener vil være de viktigste grunnene til kjøp av konsulenttjenester i 2012, svarer hele 39 prosent at det er forbundet med spesialkompetanse som kundene ikke anser som hensiktsmessig å ha på permanent basis, og 37 prosent at det handler om bemanning av oppdrag som kunden ikke har kapasitet til å utføre selv. Dette betyr at konsulentbransjen fyller en meget viktig rolle i norsk økonomi. Konsulentbransjen bidrar til økt fleksibilitet og omstillingsevne i økonomien ved å ta unna figur 10 topper i kundenes arbeidsmengde, og ved å tilby spesialkompetanse når det er behov. I tillegg svarer 17 prosent at sterk etterspørsel etter rådgivingstjenester drevet av svært krevende eller nye problemstillinger hos kunden er en viktig driver for kjøp av konsulenttjenester. Konsulentselskapene bidrar dermed også sammen med kunden - til å flytte kunnskapsfronten til fordel både for kunden og samfunnet for øvrig. Det er en utbredt oppfatning at konsulenter hyres inn for å legitimere avgjørelser tatt av ledelsen eller styret. I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessig å støtte seg på slike eksterne støttespillere, men det viser seg at det er kun en liten del av oppdragene som er av en slik karakter (4 prosent). FIGUR 10. HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE FOR KJØP AV KONSULENTTJENESTER I 2012? Andre årsaker: 3% For å legitimere avgjørelser: 4% Svært krevende eller nye problemstillinger hos kunden: 17% Kunden har ikke egen kapasitet til å gjennomføre selv: 37% Problemstillinger som krever ekspertise det ikke er hensiktsmessig å ha internt på permanent basis: 39% 16 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 17

10 5.2. OFFENTLIGE ANBUDSPROSESSER Offentlig sektor er en storinnkjøper av konsulenttjenester og dermed en viktig kunde for mange av konsulentselskapene. figur 25 prosent av selskapene 11 har i overveiende grad omsetningen fra offentlig sektor. I tillegg oppgir over 60 prosent av konsulentselskapene at de henter deler av omsetningen fra offentlig virksomhet. 44 prosent av konsulentselskapene opplever at offentlig anbudsprosesser var et hinder for vekst i Tilbakemeldingen fra selskaper og de erfaringene NHO og Abelia har med konkrete innkjøpsprosesser, tyder på at problemene særlig er forbundet med at; i) kravspesifikasjonene har vært for dårlige, ii) kvalifikasjons- og tildelingskriterier blandes, iii) evalueringene er for skjønnsmessige og iv) begrunnelsene er for dårlige. Tilsvarende opplever 56 prosent at anbudsprosessene i liten grad var et hinder for vekst. Dette kan skyldes at veldig mange konsulentselskaper ikke deltar på slike prosesser og derfor ikke anser dette som problematisk REKRUTTERING Det å tiltrekke seg og beholde kompetanse blir en av de største utfordringene for bransjen i året som kommer. FIGUR 12. I HVILKEN ER DET VANSKELIG Å REKRUTTERE KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT? I STOR 46% I LITEN 12% I NOEN 42% FIGUR 11. I HVILKEN OPPLEVER DU AT OFFENTLIGE ANBUDSPROSEDYRER VAR EN HINDRING FOR VEKST I 2011 I STOR 17% I NOEN 27% I LITEN 56% Av tallene fordelt på de ulike segmentene ser problemet ut til å være minst innenfor finans og teknologisk rådgiving. Innenfor de andre segmentene ser det ut til at ca halvparten av bedriftene mener at offentlige anbudsprosedyrer i noen eller stor grad er en hindring for vekst, jf tabell i vedlegg 4. Den kanskje største utfordringen knyttet til offentlige innkjøp av konsulent- og kunnskapstjenester er forbundet med å kunne sikre en god dialog. En god dialog mellom innkjøper og leverandør av konsulenttjenester er viktig for at leverandøren skal forstå problemet som skal løses, og for at innkjøperen skal kunne se ulike mulige løsningsforslag. Utfordringen med offentlige innkjøp dreier seg derfor mer om gode forberedelser og god kommunikasjon både skriftlig og muntlig enn om hindringene i regelverket. Gode forberedelser og god kommunikasjon setter på sin side krav til kompetanse hos begge parter i forhold til det offentlige anbudsregelverket, i forhold til markedet og oppdragsgivers behov. Selv om bransjen forventer vekst i sysselsettingen, vil problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse, kunne begrense veksten. Kombinasjonskompetanse er også en mangelvare, i tillegg til kompetanse i kombinasjon med konsulenterfaring. 46 prosent av respondentene sier de har store problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, mens kun 12 prosent ikke opplever dette som et reelt problem. De største utfordringene med å skaffe kvalifisert arbeidskraft finner vi i segmentene rådgivere bygg og anlegg, teknologisk rådgiving og finansrådgiving. ti alle disse sektorene rapporterer over halvparten av bedriftene om store problemer med å finne rett kompetanse (se vedlegg 4). Konsekvensene av situasjonen på arbeidsmarkedet fører mange bedrifter på jakt etter kompetanse i markeder utenfor Norge, særlig Europa og Asia. Stadig flere bedrifter er dessuten villig til å gi ekstra gode betingelser for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. I mange tilfeller vil bedriftens omsetning kunne svekkes og bedriften måtte takke nei til nye kunder og nye oppdrag. Mange bedrifter vil måtte kunne kompensere for mangelen på arbeidskraft ved selv å kjøpe eksterne tjenester. «UTFORDRINGEN MED OFFENTLIGE INNKJØP DREIER SEG MER OM GODE FORBEREDELSER OG GOD KOMMUNIKASJON BÅDE SKRIFTLIG OG MUNTLIG ENN OM HINDRINGER I REGELVERKET.» 18 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 19

11 figur LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID To av tre konsulentselskaper opplever ikke at lover og regler knyttet til regulert arbeidstid er et hinder for vekst, og kun 9 prosent ser på arbeidstidsbestemmelsene som et stort problem. Arbeidsmiljøloven har i sin utforming ikke tatt hensyn til lovutviklingen på andre rettsområder, bl.a. til tidsfrister og plikter etter børsregler, verdipapirhandelloven, skatterettslige, ligningsrettslige og aksjerettslige regler. 9 Ved behov for intensivt arbeid på grunn av plikter som følger av bestemmelser i annet lovverk kan dette lett komme i konflikt med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Problemstillinger knyttet til de praktiske motsetninger mellom plikter etter slike regler og det maksimale man kan arbeide etter arbeidstidsbestemmelser, har i liten grad vært aktualisert fordi arbeidsmiljølovens regler har blitt ansett for ikke å omfatte ledende ansatte og andre med et selvstendig overordnet ansvar. En innstramming av praktisering av arbeidstidsbestemmelsen kan føre til at konflikter med annet lovverk blir satt på spissen. FIGUR 13. I HVILKEN OPPLEVER DU AT LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID HINDRER SELSKAPET Å UTFØRE VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER? IKKE AKTUELT 6% I STOR 9% I NOEN 21% I LITEN 64% Grunnen til at de fleste selskapene ikke ser på dette som et stort problem, er nok fordi de ikke forholder seg aktivt til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I tillegg kan det nok være slik at enkelte selskaper har valgt å bruke unntakene i loven som gjelder for ledende eller særlige uavhengige stillinger. I de siste årene har Arbeidstilsynet hatt et sterkere søkelys på arbeidstidsbestemmelsene og har gitt pålegg til bedrifter om at grupper unntatt arbeidstidskapittelet skal omfattes av reglene. Dette har vært en utfordring for mange kunnskapsbedrifter, særlig store konsulenthus, advokatkontorer, revisjonsselskaper og meglerhus. Flere tilsyn kan føre til endringer i hvordan arbeidet må organiseres. Resultatet kan bli at flere enn de 30 prosentene i undersøkelsen vil mene at arbeidstidsbestemmelsene vil virke hemmende på utføringen av viktige arbeidsoppgaver. 9 Se 20 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 21

12 VEDLEGG 1 METODISK TILNÆRMING VEDLEGG Denne rapporten baserer seg på kvantitative data fra SSB (Arbeidskraftundersøkelsen) og Brønnøysundregisteret (Proff Forvalt), og på en spørreundersøkelse til et utvalg av konsulentselskaper i Norge. Statistikken i undersøkelsen er i hovedsak basert på regnskapstall fra perioden Abelia har i kartleggingen av konsulentbransjen tatt utgangspunkt i et gitt sett med næringskoder i den offisielle statistikken til SSB og Brønnøysundregisteret (se nedenfor), men; ikke tatt med enkeltpersonforetak, foretak med omsetning under 1 mnok (2010) eller inaktive foretak ikke tatt med selskaper i de utvalgte næringskodene som åpenbart ikke leverer konsulenttjenester ikke tatt med selskaper som primært leverer konsulenttjenester rettet mot et sluttbrukermarked, jf også definisjonen av konsulent i innledningen ikke tatt med selskaper som kan sies å levere en særegen eller spesialisert form for konsulenttjenester, eller som på annen måte er underlagt en særordning. Eksempler på selskaper som ikke leverer konsulenttjenester finnes i alle NACE-kodene, men har særlig vært utpreget innenfor «forretningsmessig tjenesteyting». NACE-kodene knyttet til juridiske og regnskapsmessige tjenester er holdt utenfor (dvs. selvstendige advokatkontorer og revisorkontorer), både fordi de er spesialiserte tjenester og fordi de leveres både til et bedriftsmarked og et sluttkundemarked. Likeledes er spesialisert virksomhet som arkitekter og designere ikke tatt med. Abelia har videre valgt å holde forsknings- og utviklingsarbeidet utenom konsulentbransjen, fordi de fleste forskningsinstitutter opererer med en basisbevilgning fra myndighetene, og i stor grad er aktører i en forskningspolitisk dagsorden. Det er likevel slik at en viss andel av forskningen på forskningsinstituttene også er oppdragsfinansiert, så det kan også argumenteres for å inkludere denne virksomheten i konsulentbransjen, eventuelt med en andel tilsvarende andelen som er oppdragsfinansiert. Avgrensningen av konsulentbransjen i denne rapporten er ikke hugget i stein, og vil kunne bli revidert i fremtidige runder bl.a. som følge av markedsutviklingen, tilgang på tallmaterialet og tilbakemeldinger fra aktørene. Vi har inndelt bransjen i ni segmenter: 1. Bedriftsrådgivning 2. Finansrådgiving 3. IT-rådgiving 4. Markedsanalyser og meningsmålinger 5. Markedsføring og kommunikasjon 6. Rådgivere Bygg og anlegg 7. Teknologisk rådgiving 8. HR/Rekruttering 9. IPR Disse ni segmentene har vi tilordnet følgende NACE-koder: IT-rådgiving Programmeringstjenester Konsulenttjenester tilknyttet informasjonsteknologi Andre informasjonstjenester ikke nevnt noe annet sted Finansrådgiving Andre tjenester tilknyttet finansvirksomhet Andre tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser 22 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 23

13 Bedriftsrådgivning (Administrativ rådgivning) PR og kommunikasjon Bedriftsrådgivning Markedsanalyser og meningsmålinger 73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser Markedsføring og kommunikasjon (Annonse- og reklamevirksomhet) Reklamebyråer Medieformidling Rådgivere Bygg og Anlegg Byggeteknisk konsulentvirksomhet Teknologisk rådgiving: Annen teknisk konsulentvirksomhet Teknisk prøving og analyse HR/Rekruttering 78.1 Rekruttering og formidling av arbeidskraft 78.3 Andre personaladministrative tjenester IPR Annen faglig, figur vitenskapelig og teknisk 14 virksomhet ikke nevnt annet sted Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted Avgrensningen i NACE-koder som er anvendt er i store trekk identisk med en liknende undersøkelse utført av Videnrådgiverne i Danmark. 10 5Unntakene er at Videnrådgiverne i tillegg har inkludert deler av forsknings- og utviklingsarbeidet (NACE og 72.20), og spesialisert designvirksomhet (NACE 74.10). Fordi den kvalitative prosessen med å luke bort selskaper fra NACE-kodene er ulik, er det likevel ikke grunnlag for å sammenligne den danske og norske undersøkelsen. Prosessen med å luke bort selskaper fra de utvalgte NACE-kodene innebærer at konsulentbransjen i denne undersøkelsen trolig fremstår som mindre enn likende undersøkelser av konsulentbransjer (eller segmenter av den), som i stor grad har tatt utgangspunkt i alle selskaper i gitte næringskoder. Med utgangspunkt i NACE-kodene ovenfor ble spørreskjema sendt ut til over bedrifter i løpet av november Data ble samlet inn i perioden 1. til 15. november respondenter svarte etter følgende fordeling: VEDLEGG 2 NØKKELTALL 2010 TABELL 3. NØKKELTALL Kilde: Proff Forvalt/NHO DRIFT- SINNTEKTER 1000 NOK ANTALL ANSATTE LØNNSOM- HET VERDISKAPING (DRIFTS- RESULTAT + LØNNS- KOSTNADER) 1000 NOK ANTALL SELSKAPER BEDRIFTSRÅDGIVNING , FINANSRÅDGIVNING , HR OG REKRUTTERING , IPR OG ANNEN FORRETNINGSSERVICE , IT RÅDGIVNING , MARKEDFØRING OG KOMMUNIKASJON , MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER , RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG , TEKNOLOGISK RÅDGIVNING , TOTALT , FIGUR 14. SEGMENT RESPONDERER IPR 3% HR OG REKRUTTERING 17% BEDRIFTSRÅDGIVNING 13% TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 21% FINANSRÅDGIVNING 3% REGNSKAP, REVISJON 2% IT-RÅDGIVNING 23% RÅDGIVERE I BYGG OG ANLEGG 21% MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 21% ANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 21% KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 25

14 VEDLEGG 3 VEKST OG NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT VEDLEGG 4 KRITISKE VEKSTFAKTORER TABELL 4. ANDEL AV SELSKAPER SOM FORVENTER VEKST ELLER NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT TABELL 5. KRITISKE VEKSTFAKTORER 11 6 VEKST NEDGANG OFFENTLIG ANBUD SOM HINDRING FOR VEKST REGULERT ARBEIDSTID SOM HINDER FOR VEKST VANSKELIGHETER MED Å REKRUTTERE KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT SYSSELSETTING OMSETNING SYSSELSETTING OMSETNING I LITEN I NOEN I STOR I LITEN I NOEN I STOR I LITEN I NOEN I STOR IT-RÅDGIVNING 67 % 79 % 6 % 8 % IT-RÅDGIVERNE 47 % 35 % 18 % 68 % 15 % 12 % 10 % 44 % 46 % MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 54 % 77 % 14 % 9 % FINANSRÅDGIVERNE 86 % 14 % 0 % 71 % 0 % 14 % 15 % 31 % 54 % TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 53 % 70 % 11 % 12 % HR/REKRUTTERING 50 % 35 % 15 % 81 % 7 % 4 % 33 % 44 % 22 % RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 47 % 58 % 7 % 7 % HR/REKRUTTERING 46 % 70 % 20 % 23 % BEDRIFTSRÅDGIVERNE 40 % 36 % 24 % 58 % 25 % 7 % 21 % 40 % 39 % BEDRIFTSRÅDGIVNING 44 % 67 % 11 % 12 % FINANSRÅDGIVNING 36 % 50 % 7 % 37 % MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 45 % 30 % 25 % 63 % 25 % 8 % 20 % 42 % 38 % 35 % 35 % 29 % 65 % 29 % 0 % 29 % 47 % 24 % MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 31 % 63 % 13 % 12 % RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 59 % 24 % 17 % 65 % 21 % 11 % 3 % 42 % 55 % TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 66 % 26 % 8 % 57 % 29 % 8 % 10 % 38 % 53 % 611 Ikke alle segmenter summerer seg opp til 100%, fordi enkelte svar var i kategorien «Ikke aktuelt» 26 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 27

15 Design: Tank / Foto: Silje Glefjell, Hans-Otto Tangen, Lin Stensrud / Trykk: Konsis / Opplag 300 / Januar 2012 Abelia Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27, NO-0368 Oslo / PB 5490 Majorstuen, NO-0305 Oslo Tel.: / Org.nr.: / / KONSULENTBRANSJEN 28

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Consulting Norge. Virke Kunnskap og teknologi

Consulting Norge. Virke Kunnskap og teknologi Consulting Norge Virke Kunnskap og teknologi Consulting Norge 3 RÅDGIVNINGSBRANSJENE Hovedorganisasjonen Virke organiserer rådgivningsbransjene i Norge. Denne faktafolderen gir en oversikt over bransjene,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Tveit Næringsbarometer

Tveit Næringsbarometer 1 Tveit Næringsbarometer Tveit Næringsbarometer 1.tertial 2016 2 Tveit Næringsbarometer Fakta om Næringsbarometeret Tveit Næringsbarometer tar temperaturen på næringslivet i Nord-Rogaland og Sunnhordland.

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2016

Bedriftsundersøkelse Troms 2016 Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

KONJUNKTUR- BAROMETER FOR KUNNSKAPS- NÆRINGEN. Juni 2011

KONJUNKTUR- BAROMETER FOR KUNNSKAPS- NÆRINGEN. Juni 2011 KONJUNKTUR- BAROMETER FOR KUNNSKAPS- NÆRINGEN Juni 2011 Hovedpunkter: Norsk økonomi har de siste 20 årene gjennomgått en transformasjon nærmest i det stille. o Sysselsettingen innenfor naturbaserte og

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

KOMPETANSEKARTLEGGING BERGEN NÆRINGSRÅD HØST 2016 KOMPETANSEKARTLEGGING HØST 2016 N = 400

KOMPETANSEKARTLEGGING BERGEN NÆRINGSRÅD HØST 2016 KOMPETANSEKARTLEGGING HØST 2016 N = 400 BERGEN NÆRINGSRÅD Om undersøkelsen: Gjennomført 20.10.16 05.11.16 Respondenter: 400 17 % = + 500 ansatte 22 % = 101 500 ansatte 38 % = 11 50 ansatte 21 % = 1 10 ansatte God bransjespredning blant respondentene

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016

Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Vest-Agder følgende: Hovedtrekk: - 19 prosent av bedriftene forventer oppgang i

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Nedbemanning i norske virksomheter NR ANDREAS HAGA RAAVAND

AKTUELL KOMMENTAR. Nedbemanning i norske virksomheter NR ANDREAS HAGA RAAVAND NR. 11 16 ANDREAS HAGA RAAVAND Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Av Andreas Haga Raavand 1 Oljeprisfallet har ført til en rekke

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 3/2017

Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 3/2017 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 3/2017 Innhold Forord... 3 1. Sammendrag... 5 2. Nedgangen i ferd med å flate ut, men krisen er langt fra over... 6 Ledigheten lavere, men fortsatt

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Vestlandsundersøkelse 2015 Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 3/2017

Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 3/2017 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 3/2017 Innhold Forord... 3 1. Sammendrag... 5 2. Nedgangen i ferd med å flate ut, men krisen er langt fra over... 6 Ledigheten lavere, men fortsatt

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2017

Bedriftsundersøkelse Troms 2017 Bedriftsundersøkelse Troms 17 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... 4 Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

10. Virkninger av IKT

10. Virkninger av IKT Ole-Petter Kordahl, Annette Kalvøy og Per Erik Gjedtjernet 10. Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon om bruk og tilgang til IKT. Hvilke virkninger bruk av IKT har på henholdsvis

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 Nr. 1 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND Kort om Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 100.000 ansatte 14 ressursgrupper Synliggjør næringsliv og kompetanseklynger Næringspolitisk agendasetter

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Bedriftsundersøkelsen Buskerud 2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres.

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres. RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Forsiktig oppgang OPTIMISTISKE OLJEBEDRIFTER Bedrifter med aktivitet inn mot olje trekker opp både resultat og forventningsindeksen. STABILE

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Østfold 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV «Bedrift» i NAVs undersøkelsen defineres som en offentlig eller

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

10. Virkninger av IKT

10. Virkninger av IKT Mads Hansen-Møllerud 10. Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder etter hvert mye informasjon om bruk og tilgang til IKT. Hvilke virkninger bruk av IKT har på henholdsvis privat næringsliv og offentlig

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Paul Chaffey, Abelia Hvordan har det gått? Gigantisk redningsoperasjon med skattebetalerpenger Island er konkurs og

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer