Østbergutvalget v/sekretariatsleder Matias Nissen-Meyer Kunnskapsdepartementet. Generell kommentar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Østbergutvalget v/sekretariatsleder Matias Nissen-Meyer Kunnskapsdepartementet. Generell kommentar"

Transkript

1 Østbergutvalget v/sekretariatsleder Matias Nissen-Meyer Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Gro Hexeberg Dahl Vår dato Vår referanse 10/092-2 Deres dato Deres referanse Generell kommentar FUG registrer at det ikke står noe om foreldresamarbeid i skolen i delrapporten. Til tross for at det står klart i skolens formålsparagraf (Opplæringslova 1-1) at skolen skal samarbeide med foreldrene, og det finnes mye forskning som vektlegger foreldrenes betydning for elevenes resultater:..foreldre som støtter sine barn aktivt i forhold til skolen, har en tendens til å ha barn som både har bedre relasjoner til medelever og til lærere og som både har bedre relasjoner til medelever og til lærere og som dessuten trives bedre enn de barn som opplever noe mindre foreldrestøtte hjemme. Elevenes opplevelse av sin situasjon i skolen vil være vesentlige betingelser for både deres faglige og sosiale utvikling. Disse sammenhengene mellom foreldrestøtte og læringsmiljøet er, sammen med foreldrenes betydning for skoleprestasjoner, gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldre. Ved å samarbeide nært med foreldre kan lærerne og skolen i større grad lykkes med å realisere sine målsettinger. (Thomas Nordahl: Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid. Universitetsforlaget s.47) Det er i dag god dokumentasjon på foreldrenes betydning for barns læring, og den burde i langt større grad omsettes til praktiske tiltak. (Thomas Nordahl: Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid. Universitetsforlaget s.49) Parental expectations are far more powerful than many of the structural factors of the home (e.g., single or two-parent families, families with resident or non-resident fathers, divorced parents, adopted or non-adopted children, or only children and non-only children). It is not so much the structure of the family, but rather the beliefs and expectations of the adults in the home that contributes most to achievement. (John Hattie: Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge 2009 (p )) Barn og unge kommer best ut, både skolefaglig, personlig og sosialt dersom foreldrene viser en tydelig interesse for hvordan de har det og hva de arbeider med på skolen. For at dette skal skje, må skolen legge til rette for foreldrenes deltagelse. (Bø 2002) For mange barn som kommer fra hjem med en annen kulturell bakgrunn enn det som er den dominerende kulturen i Norge, kan denne overgangen fra hjemmet til barnehagen eller skolen være vanskelig. For mange blir det en stor og markert overgang mellom normer, verdier, roller, språk og sosial atferd. I denne

2 overgangen skal ikke barn avlæres alt det de har lært hjemme for å bli gagns mennesker i samfunnet, men de må finne felles verdier som kan inkludere dem i fellesskapet, uten at de mister seg selv. Denne overgangen må ethvert menneske forholde seg til, men når det er store kulturforskjeller, blir spennvidden i overgangen større på enkelte områder. FUG mener det er viktig at skolen er bevisst sitt ansvar og streber for å få til et samarbeid med alle foreldre. Jo større avstand det er mellom barnets hjemmekultur og skolens kultur, jo viktigere blir det å skape en god dialog mellom hjemmet og skolen. FUG mener at samarbeid med hjemmet må trekkes inn i store deler av utredningen Overgangen mellom barnehage og skole En viktig del av barnehagens praksis er å forberede barn til skolen og livet. Det skjer gjennom språkutvikling, motorisk utvikling, samspill mellom barn, samspill mellom barn og voksne, gjennom barns medvirkning og deltakelse i fellesskapet. Den daglige dialogen mellom hjemmet og barnehagen, og de formelle møtene mellom foreldrene og barnehagen, må legge vekt på å utvikle barn sosiale kompetanse, trygghet, selvfølelse, vennskapsbånd og identitet. Utvikling av positiv sosial kompetanse handler også om oppdragelse og støtte både i barnehage/skole og i hjemmet, derfor er dialogen mellom hjemmet og skolen/barnehagen avgjørende. Sammenheng FUG er opptatt av at barnehagen gir foreldre informasjon og kjennskap til sammenheng mellom barnehage og skole, og overgang mellom barnehage og skole. Med sammenheng menes barnehagens og skolens plan for læring (språk, lese, skrive, regne), og hvordan foreldre kan støtte sine barn i denne læringen. Språkutvikling er en viktig del av denne læringen, som ofte skjer gjennom lek, samspill, dialog, refleksjon, lesing og som deltaker i et fellesskap. God språkutvikling er en viktig del av skoleforberedelse. God språkforståelse og begrepsforståelse skaper mestringsopplevelse og trygghet. Manglende 2

3 språkkompetanse i norsk, kan føre til at barn uttrykker sin frustrasjon gjennom negativ atferd. Deres atferd kan ofte bli feiltolket og koblet opp mot kultur, mens det kan handle om manglende språk. Både barnehagen og foreldre bør legge tilrette for at barn får støtte i sin språkutvikling. Foreldrenes holdninger til det norske språket har stor betydning for barns språklæring. Overgang Skolestart er en viktig fase i barns og foreldres liv. De aller fleste foreldre har ofte forventninger til skolen som er basert på deres egne skoleerfaringer, fra den gang de selv gikk på skolen. Det kan være stor sprik mellom foreldrenes forventninger, og den virkeligheten de møter i skolen. Avstanden mellom forventningene til foreldre som selv ikke har gått i norsk skole, og skolens virkelighet blir ytterligere større. En viktig del av dialogen ved overgangen mellom barnehage og skole, hjemmet og skolen, er å bli kjent med skolen. Det kan være skolegården, skoleveien, andre barn som skal begynne på samme trinn eller andre foreldre. Her kan barnehagen sammen med skolen gi foreldre relevant informasjon. Utvalget ser at mye kan tale for at ansvaret for å sikre en god overgang også forankres i opplæringsloven. FUG støtter utvalgets forslag om at skolen må, gjennom opplæringsloven, bli pålagt å samarbeide med barnehagen for å skape gode overganger. Overføring av informasjon Utvalget mener det er viktig å utnytte foreliggende pedagogisk dokumentasjon. Barnehage og skole bør etablere og samarbeide om å utvikle gode overgangsrutiner, hvor blant annet minoritetsspråklige barn tas hensyn til. Det er store variasjoner mellom barnehagene. Det brukes ulike metoder og verktøy for å dokumentere eller kartlegge barns utvikling og læring. Men det finnes også barnehager hvor det ikke foreligger en slik kartlegging. FUG mener at det er nødvendig å fokusere på at en god overgang ikke forutsetter dokumentasjon av barns ulike ferdigheter. Barnehagen er en pedagogisk 3

4 institusjon hvor det hovedsakelig er fokus på prosesskvalitet. Barns medvirkning og spontanitet blir observert og fanget av de voksne som følger barnet på barnets premisser. Denne prosessen må anerkjennes som viktig kompetanse som barn tar med inn i skolen. Barnehagen bruker ulike former for kartlegging og observasjon. Utvalget mener at barns synspunkter skal tillegges vekt, og barna bør så langt det lar seg gjøre blir gitt mulighet til å bli hørt i forbindelse med informasjon som overføres mellom barnehage og skole. FUG støtter forslaget om at barns synspunkter skal tillegges vekt. Men overføring av informasjon må også skje med foreldrenes samtykke. Foreldre vet lite om hvilken informasjonsflyt det er mellom barnehagene og skolene. Det er viktig at foreldre vet om hvilken observasjon/kartlegging/testing som skjer i barnehagen, og hva av relevant informasjon som skal videresendes til skolen. Barnehagen må informere foreldre om hvorfor de ønsker å sende informasjon til skolen, og hvordan skolen vil bruke den for å gi eleven et godt skoletilbud. Informasjonen som overføres til skolen, skal skje med foreldrenes samtykke. Der hvor foreldre ikke forstår norsk, må det brukes tolk. Personvern Stadig flere og flere barnehager tar bilder av barn som brukes som dokumentasjon og informasjon til foreldre. Økende bruk av dokumentasjon forutsetter at de ansatte i barnehagen kjenner til personopplysningsloven. Barnehagen og skolen må diskutere dette som tema på foreldremøter, slik at foreldre og barnehagen/skolen har en felles forståelse for hva som blir dokumentert, hva det skal brukes til og hvordan de ivaretar personvernet. Det er ikke alle foreldre som ønsker at deres barn skal bli fotografert. Barnehagen må ha fått opplysninger fra foreldrene om dette. Barnehagen og skolen må reflektere over hvilken informasjon som er relevant å overføre, og hva som kan overføres der foreldrene gir samtykke og hva som ikke kan overføres dersom de ikke samtykker. Det er også sjeldent barn deltar i dokumentasjonsprosessen. Får barn lov til å velge hvilke bilder av dem de ønsker skal henges opp i 4

5 barnehagen? FUG er opptatt av at barns medvirkning også blir ivaretatt i forbindelse med dokumentasjon. Barn med spesielle behov Overgangen mellom barnehage og skole, og tilrettelegging for hvordan man skaper gode overganger for barn med spesielle behov, vil variere fra barn til barn. Det er barnets behov som skal avgjøre når og hvordan overgangen settes i gang, og man må huske at barna det her gjelder, er like forskjellige som alle andre barn. For noen kan det handle om overføring av spesialpedagogik kompetanse, økt assistentstøtte, tilpasning av fysiske forhold på skolen, men aller mest handler det om kunnskap om barnet. Hvordan forberede både barnet og klassen til å møte barnet med likeverd. Språkvansker og andre språklige hinder kan medvirke til at barnet ikke alltid forstår beskjeder og annet som skjer rundt dem. Det er viktig at barnehagen setter i gang begrepsopplæring tidlig. For barn fra språklig minoriteter er det særlig viktig at det finnes kompetente fagpersoner som kan avdekke og arbeide med sen språklæring. En annen utfordring som mange foreldre opplever, er at det tar lang tid før barn blir utredet, f.eks barn med ADHD. Mange barn blir ikke fulgt opp før de begynner på skolen. Feiltolkning av barnets atferd og foreldrenes omsorgsevne kan føre til at familien blir meldt til barnevernet, istedenfor at barnet blir utredet Læringsresultater Det er betydelige forskjeller i leseferdigheter mellom elever med innvandrerbakgrunn og elever med norsk bakgrunn, og slike forskjeller er særlig store når det gjelder elever som ikke er født i Norge. I 2007 er det betydelige forskjeller i prestasjoner mellom elever med norsk bakgrunn og elever med innvandrerbakgrunn i de nasjonale prøvene på 7. trinn, der det er en stor andel innvandrere som underpresterer. Dette kan i stor grad skyldes at elevene har foreldre med lavere utdanningsnivå (Utdanningsdirektoratet 2008: 41). Forskningen peker på at skolen reproduserer sosiale forskjeller ved at den samarbeider best med de foreldrene som har barn som lykkes innenfor skolesystemet (NOVA-rapport 13/03). Lærerens holdning, evne til å gi alle 5

6 elevene tilpasset opplæring og kompetanse til å møte foreldre med ulik bakgrunn, er avgjørende for kvaliteten på samarbeidet. Lærerutdanningen trenger derfor et løft også når det gjelder å sette lærere i stand til å kommunisere bedre med foreldre, spesielt foreldre som har en annen bakgrunn enn dem selv. Skal man løse utfordringen med å gi elevene tilpasset opplæring, krever det også tilpasset samarbeid med hjemmet. Ressurssvake og ressurssterke hjem I stortingsmelding 16, og ingen stod igjen: står det blant annet, Manglende verdsetting av skole og utdanning trekkes også ofte fram som en mulig forklaring på at elever med minoritetsspråklig bakgrunn presterer lavere enn elever med majoritetsbakgrunn. Det er imidlertid mye forskning som tilbakeviser en slik forklaring. For det første skyldes mesteparten av forskjellene at minoritetsspråklige elever gjennomgående kommer fra familier med lavt utdanningsnivå, lav inntekt og få utdanningsressurser hjemme. I tillegg er det mye forskning som viser at minoritetsspråklige elever generelt er mer positive til skole og utdanning. Minoritetsspråklige elever har, på tross av lavt utdannede foreldre, høye utdanningsambisjoner. Andre undersøkelser konkluderer med at minoritetsspråklige elever bruker mer tid på skolearbeid og lekser enn majoritetselever. Foreldrene har også høyere ambisjoner på vegne av barna enn majoritetsforeldre. Dette støtter derfor opp om at lave ambisjoner og lite verdsetting av skole og utdanning ikke er en mulig forklaring på de minoritetsspråklige elevenes læringsutbytte. FUG er bekymret for at skolen ofte bidrar til å kategorisere foreldre i båser som ressurssvake eller ressurssterke. Når foreldre blir definert av skolen, blir både årsaken til at barn lykkes eller mislykkes først og fremst plassert på hjemmets bakgrunn. Barn som kommer fra hjem som blir definert som ressurssvake, blir ofte plassert i et negativt lys. Det påvirker måten læreren møter foreldrene på og forventninger læreren har til eleven som kommer fra hjemmet med få ressurser sett med lærerens øyne. FUG savner henvisning til forskning som viser at foreldre, uansett bakgrunn, kan gjøre en forskjell i barns læring og utvikling. Foreldre som ser på utdanning og skole som viktig og verdsetter godt arbeid fra barnets side, stimulerer også til økt innsats hos barnet. Dette vil igjen påvirke motivasjonen til læring og læringsresultatene til barnet. Foreldre som er interessert i hva barna holder på med, hva barn er opptatt av og har dialog med sine barn, er også støttende for barnets engasjement på ulike arenaer i livet. 6

7 Foreldre trenger ikke å være flinke i ulike fag for å kunne støtte sine barn i de ulike fagene. Foreldre som snakker negativt om skolen kan være til hinder for barns læring. Flere foreldre har selv dårlige erfaringer med skolen fra sin barndom eller som foreldre i møte med skolen. Det kan føre til at foreldrene snakker nedsettende om skolen, utdanning og lærere. Deres holdninger til fagene, læreren og utdanning har stor betydning for elevens motivasjon, læring og trivsel. Det er mange personer som har lykkes mot alle odds. FUG ønsker at Østbergutvalget ber Kunnskapsdepartementet om å utrede hva som kjennetegner de barna som lykkes mot alle odds. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn som kommer fra familier med lav eller ingen utdanning, dårlig økonomi, ingen bøker i hjemmet og ikke har foreldre som kan hjelpe dem faglig med lekser. Skriftlige og muntlige hjem FUG ønsker at skolene ved skolestart skal kartlegge om barn kommer fra en muntlig eller en skriftlig tradisjon i hjemmet. Skolen bør deretter tilpasse undervisningen og dialogen med barnet og hjemmet. Barn som kommer fra hjem hvor foreldrene har lav eller ingen utdanning, eller foreldrene kommer fra kulturer hvor det er en dominerende muntlig kultur, vil sannsynligvis tilegne seg kunnskap på en annen måte enn barn som kommer fra skriftlige kulturer. Muntlige hjem kan ofte være bokløse, eller det er få bøker å finne i bokhyllene. I pedagogisk forskning rundt muntlighet og skriftlighet er det en tendens til å legge vekt på kulturforskjeller snarere enn språklige forskjeller. Et slikt syn kan tilbakeføres til forestillingen om the great divide, klart uttrykk i Walter Ongs Orality and literacy (1982). Her fokuseres det på at muntlige og skriftlige kulturer utvikler ulike måter å tenke på og ulike måter å lagre kunnskaper på i siste instans helt forskjellige måter å forstå verden på. Dette synet har møtt mye kritikk, ikke minst fordi overgangen til skriftlighet i et samfunn så å si alltid skjer gjennom innføringen av skolegang, slik at det er vanskelig å vite hva som er hva. Det er imidlertid ingen tvil om at kunnskap lagres på forskjellig måte i muntlige og skriftlige kulturer. I det første 7

8 tilfellet må den til stadighet gjenfortelles og derfor ha en slik form at den er lett å huske, i det andre tilfellet kan den lagres i skrift og dermed løsrives fra hukommelsen. (Klette 1996) Skolen vil da være den institusjonen som mer enn noen har som oppgave å sosialisere barn inn i en skriftlighetens verden, og implisitt i det ligger et syn om at muntlighet er noe elevene skal «vokse ut av». Faren er at muntlighet dermed ikke tillegges stor nok egenverdi til å kunne oppveie den statusen skriftlighet automatisk får i skolen. Dette er problematisk ikke bare fordi muntlighet trenger å utvikles, men også fordi skolen på denne måten forsterker ulikhet. Vi vet at nærhet til en skriftspråklig kultur går hånd i hånd med utdanningsnivå, og skolens prioritering av skriftlighet bidrar derfor til å favorisere barn fra visse miljøer fremfor andre.(klette 1996) Læringsmiljø I et slikt læringsmiljø gis det rom for samarbeid, dialog og meningsbrytninger. Elevene får delta i demokratiske prosesser og kan slik utvikle demokratiforståelse, og forståelse for betydningen av aktiv og engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn. Barnehagen og skolen må ha felles fokus på sosial kompetanse. Utvikling av sosial kompetanse er et av de viktigste områdene for samarbeid mellom hjem, barnehage og skole. Relasjonskompetanse og sosialkompetanse er det viktigste foreldre kan jobbe med for å forberede barna til skolestart. Samarbeid mellom hjem-skole skal bygge et fellesskap som gir hvert barn mulighet til en god start i skolen Skolemiljø Bakken fant derimot at minoritetsspråklige elever oftere enn majoritetsspråklige elever gruer seg til å gå på skolen (29 prosent versus 16 prosent). (s.118) 8

9 FUG skulle ønske at dette var utdypet mer i delrapporten. Kvaliteten i fellesskapet er helt avgjørende for hvordan barn lykkes på skolen. Skolen må finne noen felles verdier som skaper samhold og et godt læringsmiljø. For å komme frem til disse verdiene må alle parter drøfte, synliggjøre og konkretisere hvordan disse verdiene skal håndheves i praksis. Det vil være et godt grunnlag for skolelederen, lærerne, foreldrene og elevene for at de skal ta et felles ansvar for å skape et godt lærings og oppvekstmiljø for barna felles verdier som alle må forplikte seg til og ta ansvar for blir overholdt. Felles verdier er ikke bare nødvendige, men også naturlige i ethvert fellesskap. Kapittel 9a i opplæringsloven om elevens skolemiljø trådte i kraft 1. april De nye bestemmelsene slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Med denne paragrafen har eiever og foreldre fått større grad av brukermedvirkning og bedre klageadgang. For å fremme læring og utvikling, er det ikke bare nødvendig med gode undervisningsmetoder og god pedagogikk, men også et godt læringsmiljø, hvor hvert individ blir verdsatt. Men et godt læringsmiljø i seg selv vil ikke fremme læring dersom det ikke er gode undervisningsmetoder, et godt faglig innhold, tilpasset opplæring og gode pedagoger som har evne til å verdsette mangfoldet og hver elev. 9. Spesialundervisning Spesialpedagogiske tiltak og spesialundervisning for minoritetsspråklige er ikke nevnt særskilt i Midlyngutvalgets mandat, derfor henviste utvalget til Østbergutvalget som skulle ivareta minoritetsspråklige barn med spesielle behov. FUG er overrasket og bekymret over hvor liten plass denne målgruppen har fått i Østbergutvalgets delrapport. Barn fra språklige minoriteter som har nedsatt funksjonsevne, er en minoritet blant minoriteter. De kan oppleve stor stigmatisering på grunn av sin sterke annerledeshet. Dette burde utvalget ha tatt på alvor og brukt den spesialpedagogiske kompetansen i utvalget til å foreslå 9

10 gode inkluderende tiltak både når det gjelder inkludering av elever og inkludering av foreldre. Det kan være spesielle utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonsnedsettelser. I en undersøkelse av innvandrere med barn som har nedsatt funksjonsevne og deres møte med tjenesteapparatet, pekes det på at det vil være av ekstra stor betydning for barn med nedsatt funksjonsevne fra innvandrermiljøer å delta sammen med norske barn i barnehagens leke- og aktivitetsmiljø. Undersøkelsen viser også til at familier med minoritets- eller innvandrerbakgrunn som har barn med funksjonsnedsettelser, stiller barnehage og helsestasjon overfor kommunikasjonsmessige, kulturelle og praktiske utfordringer. Disse problemstillingene synes imidlertid å være relativt lite berørt i forskning. Et eget utvalg er nedsatt for å se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. FUG stiller seg spørrende til utvalgets forståelse av alvoret i situasjonen til minoritetsspråklige elever med ulike funksjonsnedsettelser. FUG stiller seg undrende til at både Midtlyngutvalget og Østbergutvalget fraskriver seg ansvaret for denne elevgruppen, i stedet for å påpeke utfordringer, initiere forskning og foreslå utredning av elevgrupper som har sterke funksjonshemninger eller er minoriteter blant minoriteter. FUG registrer at utvalget har en snever tolkning av språk, når det gjelder barn med spesielle behov. Det er ønskelig å reise problemstillinger knyttet til tegnspråk og tegn for tale. FUG får henvendelser fra fortvilte etnisk norske foreldre til barn med særskilte behov, som ikke får den opplæringen deres barn har krav på etter opplæringsloven. Undersøkelser blant foreldre til barn med spesielle opplæringsbehov sier at de opplever systemet rundt barnet som en utfordring. De ønsker som andre foreldre å kunne konsentrere seg om å være foreldre og slippe å måtte ta ansvar for at tjenester, som barnet deres mottar, fungerer som de skal. Utfordringen kan være enda større for foreldre med minoritetsbakgrunn, som kanskje mangler kjennskap til systemet og til sine og barnets rettigheter. Skolen 10

11 er en sentral aktør her, og FUG finner det underlig at utvalget ikke har løftet debatten om segregerte løsninger, knyttet til barn med særskilte behov. FUG mener at man i alle sammenhenger må arbeide etter inkluderings-ideologien der det er plass til alle elever. FUG setter spørsmålstegn ved hvem som kommer til å ivareta minoritetsspråklige barn med spesielle behov, når Midtlyngutvalget ikke har gjort det og heller ikke Østbergutvalget? 10. Kompetanse, foreldresamarbeid Som vi ser, er samarbeid med hjemmet lovfestet både for barnehagen og for skolen. I møte med foreldre som kommer fra andre kulturer hvor det er andre skolesystemer, blir det spesielt viktig å avklare forventninger. Foreldrenes forventninger til skolen bygger ofte på egne erfaringer. Erfaringer med skolegang fra andre kulturer og land vil skille seg radikalt fra norske forhold. Ulikhetene går også på lærerens og rektorens rolle, de er ofte mindre autoritære enn det foreldrene forventer. Mangel på kunnskap om familien og hjemmet kan føre til at læreren feiltolker foreldrenes motiv for ikke å stille opp på skolen. Hvis skolen skal lykkes med tilpasset opplæring for den enkelte elev, er det viktig at læreren kjenner elevens hjemmemiljø. Foreldre er heller ikke en homogen gruppe, derfor kan ikke skolen møte alle på samme måte. I et læringsmiljø må det gis det rom for samarbeid, dialog og meningsbrytninger. Skolelederopplæringen og lærerutdanningen må ta for seg behovene til de minoritetsspråklige elevene og samarbeidet med deres foreldre. God og relevant kompetanse er vesentlig for at skolen skal ivareta kvaliteten på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever og legge til rette for deltagelse for deres foreldre. FUG ser frem til den endelige rapporten der behandlingen av kompetansebehovet innen utdanningssektoren vil bli grundigere behandlet. 11

12 Med vennlig hilsen Loveleen Rihel Brenna Leder i FUG Gro Hexeberg Dahl Kontorsjef Sign 12

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

HØRING NOU 2009:18 Rett til læring Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

HØRING NOU 2009:18 Rett til læring Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 27.11.09 Vår referanse 09/442-2 Ingebjørg Johannessen Deres dato 22.07.09 Deres referanse 200903642 HØRING

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid. Solveig Roth 30.01.

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid. Solveig Roth 30.01. Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid Solveig Roth 30.01.2015 Networked learning PhD, Roth (in progress) Fokus på nye trekk

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer