Kurs om stedsnavn. Hva er et stedsnavn? Hvor gamle er navnene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs om stedsnavn. Hva er et stedsnavn? Hvor gamle er navnene?"

Transkript

1 Kurs om stedsnavn Hva er et stedsnavn? Ifølge stedsnavnloven er stedsnavn navn på geografiske punkt, linjer og områder som kan kartfestes. Sagt på en annen måte, er et stednavn et språklig uttrykk som utløser forestillingen om et sted hos en større eller mindre gruppe mennesker. Noen navn er kjent av nær sagt alle i landet, som navnene Oslo, Bergen og Trondheim, mens andre navn kjennes bare av noen få mennesker, for eksempel navnene på de forskjellige åkerlappene på et gårdsbruk. Man regner med at det finnes fire-fem millioner stedsnavn i Norge. Mange av disse har ikke blitt nedskrevet og registrert, men har kun blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Mange av disse navnene er i ferd med å forsvinne etter hvert som landskapet og næringsveiene endrer seg og eldre mennesker som kjenner det gamle navneforrådet faller fra. Nye navn kommer til, for eksempel gjennom adressenavngivningen. Stedsnavn er helt nødvendige for at vi skal klare å orientere oss. Men stedsnavn er ikke bare adresser eller merkelapper vi bruker når vi skal finne frem, de kan fortelle om språket vårt, om bosetning, kultur, samferdsel og arbeidsliv. Stedsnavn kan fortelle om dyre- og planteliv på stedet (Porsmyr - Fugleleikmyra), om utseende (Rødholmene - Rundtjern), om terrengforhold på stedet (Sandvika - Leirvika), om menneskelig aktivitet og bruk av naturen (Tjærehjellberget - Snarehaugen - Linåkeren - Dansarhaugen) m.m. Noen navn er sammenligningsnavn (Merrapanna - Møkkalassene). Mange navn har en gjennomsiktig betydning, som Sandvika, mens noen er utolkede eller usikkert tolket (for eksempel Sola og Tasta i Rogaland). Hvor gamle er navnene? Det nøyaktige tidspunktet for når de enkelte stedsnavnene ble til, er det ofte umulig å avgjøre. Men ut fra visse språklige kjennetegn og bosetningshistoriske forhold kan man si litt om stedsnavnenes relative alder. Man regner med at de eldste nåværende stedsnavnene i Norge går tilbake til tiden rundt Kristi fødsel. Blant de eldste navnene finner vi elvenavn som Vefsna og Orkla og øynavn som Træna og Bømlo. Mange gårdsnavn kan også ha svært høy alder. Gårdsnavn der sisteleddet går tilbake på det norrøne ordet vin engslette (Skøyen (Skǫðin) i Oslo og flere steder på Østlandet, usikker opprinnelse - Voksen i Oslo av vágr våg, bukt + vin) eller heim bosted (Fossum i Oslo, foss + heim) skriver seg stort sett fra før vikingtiden, mens navn på -stad, -bø/-by, -set og -tveit er typiske for vikingtiden. Navn på -rud/-rød rydning er fra tiden mellom år 1000 og 1349 (svartedauden). Etter svartedauden tok det lang tid før det var nødvendig å rydde nye gårder igjen. Mange gårdsnavn er belagt skriftlig i kilder tilbake til middelalderen, og da vet man at de er i hvert fall eldre enn årstallet de er belagt. Andre ting som kan være med på å aldersbestemme navnene, er arkeologiske funn på stedet og størrelsen på gårdene og skattene de har betalt.

2 Normeringshistorie Normering av navn er å fastsette skrivemåten av dem. Den første bevisste normeringen av skrivemåten av norske stedsnavn kom på første halvdel av 1800-tallet. Mange navn, i hovedsak gårdsnavn, var skriftfestet før dette, for eksempel i jordebøker (lister over gårder, gårdparter osv. der leieavgiften eller landskylden ble registrert) fra middelalderen og fremover. I det gammelnorske skriftsystemet var det godt samsvar mellom skriftsystemet og lydsystemet, det vil si at navnene som ble skrevet ned fikk en form som lå nær opp til talemålsformene. Men i senmiddelalderen gikk det gammelnorske statsstyringsverket i oppløsning, og København ble sete for statsstyret på begynnelsen av 1500-tallet. Dermed ble det et brudd på den gammelnorske skrifttradisjonen i styringsverket, og navneverket fikk et dansk preg. Dansk rettskrivning på denne tiden var inkonsekvent og vaklende og brukte mange overflødige bokstaver, og mange av navnene fikk etter hvert danskpregede skriftformer som lå langt fra talemålsformene. (Eksempel Sinsen: Sindtzenn 1578, Synndtzenn 1617). I noen tilfeller ble også navnene feiltolket av de danske skriverne, for eksempel ble Snåsa skrevet Sneaasen (egentlig betydning norrønt snǫs hvasst fremspringende fjell ). Da det skulle komme en revidert matrikkel i 1838, ble det derfor vedtatt å gå gjennom matrikkelen (offentlig liste over grunneiendommer) med tanke på skrivemåten av navnene. Dette vedtaket har sammenheng med den økende nasjonale bevisstheten i Norge på tallet. Dette revisjonsarbeidet ble gjort av kaptein Gerhard Munthe, som endret mange av de danskspråklige skriftformene i norskspråklig retning, med utgangspunkt i skriftformer fra middelalderen og den lokale uttalen av navnene. Blant annet fjernet han mange stumme bokstaver, skiftet ut c med k og byttet b, d, g med p, t, k i en del navn. I andre halvdel av 1800-tallet begynte normeringen av skrivemåten på kart. Oluf Rygh ble navnekonsulent for Norges geografiske oppmåling fra 1879, og var den første ordinære navnekonsulenten i offentlig tjeneste. Noen tiår etter Munthes revisjon kom det ønsker fra flere hold om å rette på skriftformene i matrikkelen, og i 1878 oppnevnte regjeringen en kommisjon som skulle ta seg av dette (Sophus Bugge, Johan Fritzner og Oluf Rygh). De samlet inn uttaleopplysninger og eldre skriftformer. Diftong ble innført i mange navn, og former som botn og vatn. Etter dette har det kommet flere resolusjoner om skrivemåten av stedsnavn : Regler for skrivemåten av stedsnavn på offentlige kart. Navnene skulle skrives i samsvar med lokal uttale og etter nynorsk (landsmålets) rettskrivning -1929: Mer detaljerte regler om skrivemåten på kart, som bygget på de tidligere reglene -1933: Mer utførlige regler, instituering av konsulentordningen -1957: Rettskrivningsendringene fra 1938 gjorde det aktuelt med en ajourføring av reglene fra Resolusjonen fra 1957 hadde mer elastiske regler, og tillot flere målføreformer enn tidligere.

3 -Dagens stedsnavnlov ble innført i 1991 (med endringer i 2006). Hovedregelen i stedsnavnloven er at det ved fastsetting av skrivemåten av stedsnavn skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivningsprinsipper. Konflikt gårdsnavn/etternavn Vi som driver med normering av stedsnavn får iblant sinte reaksjoner på at vi forandrer navnene. Disse reaksjonene kommer ofte i saker der gårdsnavn/bruksnavn også er i bruk som etternavn. Som oftest ønsker folk at navnet på gården/bruket de bor på skal skrives på samme måte som etternavnet deres, og de ser på etternavnet som det riktige eller egentlige navnet. Imidlertid er det slik at gårdsnavnet eller bruksnavnet er det opprinnelige navnet, som først i senere tid er tatt i bruk som etternavn. Gårds- og bruksnavn kan være mange hundre år gamle, mens bruken av faste etternavn først ble vanlig utover på 1800-tallet, og lovfestet først i Før den tid fungerte gårdsnavnene i personnavn mer som adresser, det vil si at hvis Anne Larsdatter Bråten flyttet fra Bråten til Haugen, ble hun deretter omtalt som Anne Larsdatter Haugen. Ofte er det skrivemåten av gårdsnavnene fra 1600-, og 1800-tallet som har blitt videreført som etternavn, slik at vi i dag har etternavn som Wiigh, Wiik og Vigh av gårdsnavnet Vik. Det er også viktig i slike saker å understreke at stedsnavn og personnavn er underlagt to forskjellige lover, lov om stadnamn (stedsnavnloven) og lov om personnavn (navneloven). Den skrivemåten som blir vedtatt for et gårds- eller bruksnavn har ingen innvirkning på skrivemåten av etternavnet. Den har heller ingen innvirkning på privat bruk av navnet, for eksempel i foretak. Stedsnavntjenesten Stedsnavntjenesten er delt inn i fire områder: Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og Østlandet og Agderfylkene. I hvert område er det to navnekonsulenter og én sekretær. I tillegg finnes det en stedsnavntjeneste for kvenske navn. Stedsnavntjenesten er administrativt underlagt Språkrådet, men ligger faglig under departementet. Det finnes også en samisk stedsnavntjeneste som ligger under Sametinget. Stedsnavntjenesten har rådgivende funksjon, det er altså ikke vi som bestemmer hvordan navnene skal skrives, men vi kommer med en faglig vurdering. Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken frem for stedsnavntjenesten før det gjøres vedtak. Saksgangen i adressenavnsaker Saksgangen som er beskrevet nedenfor, gjelder når kommunen skal fastsette skrivemåten av adressenavn. Tilsvarende saksbehandlingsregler gjelder også i andre navnesaker der

4 kommunen er vedtaksorgan for skrivemåten av et navn, for eksempel navn på hyttefelt, boligfelt, skoler, barnehager, torg, og navn på broer, tunneler og veikryss som er en del av det kommunale veinettet. 1 Kommunen reiser navnesak Å reise navnesak vil si å sette i gang prosessen med å få fastsatt skrivemåten av et stedsnavn etter reglene i lov om stadnamn. Vanligvis er det kommunen selv som tar opp navnesaker der den har vedtaksmyndighet, for eksempel i forbindelse med adressetildeling eller at det bygges et nytt sykehjem i kommunen. Ofte er det snakk om flere navn samtidig, og da er det som regel naturlig å ta opp sakene og forberede og behandle dem samtidig. 2 Kommunen forbereder saken Før administrasjonen legger frem sin innstilling, bør det hentes inn opplysninger og synspunkter fra lokalmiljøet, språkkyndige og lokalhistorikere. 3 Høring Når kommunen har kommet med sitt forslag, gjerne med flere alternative navn, skal saken ut på høring. Når det gjelder navn på nye kommunale navneobjekter (adressenavn, navn på institusjoner o.l), er det først og fremst lokale organisasjoner med tilknytning til navnet som formelt sett har uttalerett etter reglene i stedsnavnloven. Eksempler på slike organisasjoner er velforeninger, borettslag, historielag og språkorganisasjoner. Høringsfristen er to måneder. Kommunen skal gjøre saken og høringsfristen kjent for alle parter som har rett til å uttale seg, for eksempel gjennom å kunngjøre saken i to aviser som er alminnelig lest på stedet. Sakspapirene skal være tilgjengelig for gjennomlesning, for eksempel på kommunens nettsider. Det er naturlig at lokale organisasjoner med tilknytning til navnet får tilsendt saken direkte. Reglene om høring er først og fremst knyttet til skrivemåten av navnene. Når det gjelder valg av navn på gater og veier og andre kommunale anlegg, er det ikke lovfestet noen egen høringsrunde. Det vanlige er likevel at navnene blir valgt etter at lokale organisasjoner har uttalt seg. Av praktiske grunner vil det derfor være naturlig å gjennomføre én høringsrunde der høringspartene får uttale seg om både valg av navn og skrivemåte samtidig. 4 Saken sendes til stedsnavntjenesten Kommunen sender saken sammen med innkomne høringsuttalelser til stedsnavntjenesten. Det letter arbeidet til stedsnavntjenesten dersom en kort begrunnelse for navnevalget og den foreslåtte skrivemåten er tatt med i saksdokumentene. I forbindelse med adressering er det også en fordel om det er lagt ved kartutsnitt som viser den aktuelle adresseparsellen. Stedsnavntjenesten skal gi sin tilråding om skrivemåten av de foreslåtte navnene innen to måneder. Dersom kommunen ber om det, kan stedsnavntjenesten også kommentere navnevalget, for eksempel når kommunen har flere forslag til navn på én og samme adresseparsell.

5 5 Vedtak Etter at høringsuttalelsene er hentet inn og stedsnavntjenesten har kommet med sin tilråding, skal kommunen gjøre vedtak om skrivemåte. Saken avgjøres av det organet i kommunen som har vedtaksmyndighet i navnesaker, for eksempel formannskapet, kulturutvalget, bygningsrådet eller et bydelsutvalg. Dersom det gjennom høringsuttalelsene og/eller tilrådingen fra stedsnavntjenesten kommer frem at det er tvil om skrivemåten av et eksisterende stedsnavn som skal brukes som del av et nytt adressenavn, bør det reises navnesak for skrivemåten av navnet i primærfunksjonen. Dette kommer jeg inn på nedenfor. 6 Kunngjøring av vedtak Vedtak om adressenavn skal etter stedsnavnlovens 6 andre ledd kunngjøres i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, eller gjøres kjent på annen måte. Det er naturlig at vedtaket kunngjøres på kommunens nettsider. Kunngjøringen skal blant annet inneholde opplysninger om klagerett og klagefrist. 7 Innmelding av vedtak og informasjon til berørte parter Vedtak om adressenavn skal sendes direkte til stedsnavntjenesten og eventuelt andre statlige organer som skal bruke navnet i tjenesten. I tillegg skal alle vedtak om adressenavn rapporteres til SSR. 8 Klage Hva kan man klage på? Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Hvem kan klage? Hvem som har klagerett i en navnesak, går frem av stedsnavnlovens 10. I saker som gjelder adressenavn og navn på kommunale anlegg og institusjoner, er det først og fremst lokale organisasjoner med tilknytning til navnet som har klagerett. Klageretten gjelder også for andre offentlige organer og virksomheter, som for eksempel Kartverket og andre som skal bruke det aktuelle navnet i tjenesten. Etter 10 i forskriften til stedsnavnloven skal en klage alltid begrunnes. Begrunnelsen må behandle alle navn eller navneledd som klagen gjelder. Hvem skal klagen sendes til? Klagen skal sendes til vedtaksorganet, det vil si til kommunen i saker som gjelder adressenavn. Kommunen forbereder klagesaken på samme måte som ved førstegangsbehandlingen. Det vil blant annet si at navnet på nytt må ut på lokal høring og sendes til stedsnavntjenesten for uttalelse. Dersom klageren ikke får medhold av kommunen, skal saken sendes til Klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig.

6 Hvordan vi jobber i adressenavnsaker Når en kommune sender oss en liste med navneforslag, er det først og fremst skrivemåten av navnene vi ser på. Vi vil likevel kommentere det dersom vi mener at navneforslagene kan oppfattes som komiske eller støtende, eller dersom de passer dårlig på stedet (Elvis Presley boulevard foreslått i kystkommune i Midt-Norge). Navnene sjekkes mot skrivemåten i SSR (Sentralt stedsnavnregister, Norges offisielle register over stedsnavn i offentlig bruk) og opplysningene i vårt arkiv (herredsregisteret, bustadnamnregisteret, kart, bygdebøker, Norske Gaardnavne m.m.). Dersom navneforslagene er nylagde navn som ikke finnes her (Grevlingstien, Elgfaret og lignende) må skrivemåten være i samsvar med norsk rettskrivning. Primærfunksjonen primærfunksjonen til et navn er den lokaliteten som først bar navnet. Ifølge stedsnavnloven skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten i andre funksjoner. Status i SSR: Vedtatt navnet har vært behandlet i formell navnesak. Kommunen har plikt etter stedsnavnloven til å bruke vedtatt skrivemåte av navnet. Godkjent navnet har ikke vært behandlet i formell navnesak. Dersom et navn har flere godkjente skrivemåter, er det som hovedregel skrivemåten på navneenhetsplassen (anbefalt skrivemåte) som skal brukes. Påklaget navnet har fått en vedtatt skrivemåte som så er påklaget. Kommunen må vente til klagesaken er avgjort før navnet kan tas i bruk i adressenavn. Avslått/Historisk skrivemåten kan ikke brukes. Noen eksempler (fra Grue kommune): Nordsethvegen - her er skrivemåten Nordset vedtatt, og kommunen må bruke denne, altså Nordsetvegen. Risbergsvegen, - Risberget (Godkjent) er eneste skrivemåte i SSR. Skrivemåten er i tråd med rettskrivningen, altså ingen merknader. Voldsnesgutua - SSR har bare Vollsnes (Godkjent). Uttalen er /vø:lsnes/, navnet kommer av mannsnavnet Vifill. Både skrivemåten Voldsnes- som kommunen foreslår, og Vollsnes som er registrert i SSR, er misvisende med hensyn til navnets opphav og uttale. Vi anbefaler derfor navnesak.

7 Rønåsen - SSR har Rønnåsen og Rønåsen (Godkjent), førstnevnte er anbefalt. Vi tilrår skrivemåten Rønnåsen i samsvar med uttaleopplysningene i vårt arkiv og anbefalt skrivemåte i SSR. Gaupestien - forleddet er ikke et navn, men et vanlig ord (appellativ). Forslaget er i tråd med rettskrivningen, altså ok. Valg av adressenavn Gatenavn er ingen ny skikk, det fantes gatenavn i flere av byene våre allerede i middelalderen. Eksempler er Langstræti (nå Store Langgata) i Tønsberg, Maríukirkjualmenningr (nå Dreggsallmenningen) i Bergen og Kaupmannastræti (nå Krambugata) i Trondheim. Forskjellen på disse navnene og dagens adressenavn, er at de gamle navnene vokste frem av seg selv på samme måte som andre stedsnavn, mens dagens adressenavn kommer til gjennom kommunale vedtak, mer som en slags dåp. Men det å fastsette navn fra offentlig hold er heller ikke en spesielt ny skikk. Noen eksempler fra Oslo: Kongens gate fikk navnet sitt da Christian 4 anla byen i 1624, navnet Prinsens gate kom til omkring 1700, Pløens gate i 1864 og Maries gate og Østerdalsgata i Når kommunen skal velge adressenavn, finnes det noen ulovfestede prinsipper som bør vektlegges. Disse prinsippene er hentet fra boken Adresser og stadnamn av Botolv Helleland, som er tilgjengelig i pdf-format på Språkrådets nettsider, og de er også å finne (i forkortet versjon) i brosjyren. 1 Navnet skal ikke kunne forveksles med andre offisielle stedsnavn i kommunen Av praktiske grunner er det viktig å unngå at samme navn blir brukt om mer enn én adresseparsell i kommunen. Adressenavnene i kommunen må heller ikke være så like at de lett kan forveksles (eks. Selandsveien, Lelandsveien, Felandsveien i Lindesnes kommune). Før et nytt navn blir vedtatt, må kommunen derfor sørge for at det ikke kan forveksles med allerede eksisterende navn i kommunen eller tilstøtende områder i nabokommunene. Man bør begrense bruken av navn med samme forledd, som f.eks. Bergsvegen og Bergsbakken. Av hensyn til utrykningstjenestene og andre brukere bør slike beslektede navn plasseres i nærheten av hverandre. 2 Navnet bør bygge på den lokale navnetradisjonen Å bygge på den lokale navnetradisjonen vil si at man prøver å føre videre lokale, tradisjonelle stedsnavn og navnemønster i adressetildelingen. Det kan for eksempel være aktuelt å ta i bruk navn på teiger og nedlagte husmannsplasser som Sørtorpet, Sagbakken, Nyjordet, Kalveberget og Lykkja. Forutsetningen for å bruke slike navn er at den veien eller det området som skal ha navn, ligger på eller like ved stedet som har navnet fra før, slik at det er naturlig å overføre det. På denne måten bidrar man til å bevare stedsnavn som kanskje ellers ville gått ut av bruk.

8 Dersom man lager nye stedsnavn, bør man bygge på det tradisjonelle ordtilfanget. En kan gjerne bruke mer dialektale ord som gutu (dialektform av gate brukt om krøttervei) og linne ('linje, veistrekning, grenselinje') som alternativer til de mer vanlige etterleddene vei/veg og gate. Utenlandske lånord som allé, aveny, chaussé og terrasse er noe brukt i de større byene, men passer mindre bra i småbyer og i bygdemiljøer der det ikke er tradisjon for slike ord i adressenavnene. Dersom de skal brukes bør de passe på stedet, det bør altså være en allé på stedet hvis dette etterleddet skal brukes. Det fins mange eksempler på at private utbyggere markedsfører sine prosjekter med prangende og konstruerte navn som Oppenåsen Panorama eller Finstad Hageby. For å unngå at markedstilpassede navn tas i bruk og fester seg fremfor mer tradisjonelle stedsnavn og navnelaginger, er det viktig at kommunen er tidlig ute med adressetildeling. Stedsnavnloven gjelder ikke for private (utbyggere), og hvis et mindre heldig, privat navn tas i bruk, er det lite kommunen kan gjøre med dette (eksempel fra Øyer). 3 Navnet bør passe på stedet At et navn bør passe på stedet, vil si at navnet uttrykker ett eller flere særdrag ved adresseparsellen eller området rundt. Ved siden av ord for ferdselsåre (vei/veg, gate/gutu, tråkk, sti osv.) kan man også bruke ord som karakteriserer terrenget der veien ligger, som slette, haug, eng, bakke, jorde, helling, li, voll osv. Tradisjonelle stedsnavn som fins i området, har vanligvis bakgrunn i lokale natur- og kulturforhold og vil derfor ha en naturlig tilknytning til stedet, jf. forrige punkt. 4 Navnene bør være varierte Variasjon og mangfold er viktige navngivingsprinsipper. Det språklige mangfoldet ved adressenavn kan komme til uttrykk på flere måter. Et knippe tradisjonelle stedsnavn som Huken, Bråtan, Kulpa og Tømmerholtet er eksempel på et slikt mangfold. Variasjon i bruken av etterleddet (se punkt 3 ovenfor) er også med på å skape variasjon. I navngivingen er det dessuten mulig å dra inn en lang rekke betydningsområder som på ulike måter avspeiler mangfoldet ved lokalsamfunnet i eldre og nyere tid. I områder med få tradisjonelle stedsnavn kan det være aktuelt å samle navn i grupper innenfor bestemte betydningsområder, som for eksempel navn knyttet til gårds- og skogsarbeid (Slåttenga, Ploglendet, Tømmervelta) eller dyrenavn (Rådyrfaret, Ekornveien, Elgtråkket, Oterslepa og Revebakken). Slike gruppenavn får imidlertid lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives. Dersom man ønsker å bruke slike gruppenavn, bør man velge betydningsgrupper som mest mulig avspeiler lokale forhold, både når det gjelder natur- og kulturliv. I Son i Vestby kommune har man for eksempel i et boligfelt ved Saga (gammelt sagbruk) innført navn som Sagbruksveien, Tømmeråsen, Sponkroken og Plankesvingen. 5 Navnet bør ikke virke støtende eller komisk Når man lager nye navn, må man tenke på de som skal bo der. Derfor bør man ikke velge et navn som kan virke støtende eller komisk. Det vil likevel ikke si at man skal unngå tradisjonelle navn i området som kan gi negative assosiasjoner for folk som ikke kjenner til det lokale navnetilfanget og talemålet. Et eksempel er veinavnet Dysterbråtan i Ås kommune

9 i Akershus. Dysterbråtan er opprinnelig navnet på en gammel husmannsplass under gården Dyster. Gårdsnavnet Dyster, som er et gammelt navn, har usikker tolkning, men har ingen sammenheng med adjektivet dyster mørk, trist, tungsindig. Til tross for enkelte protester og oppslag i lokalavisa, der det blant annet kom forslag om å endre navnet til Gladbråtan eller Solbråtan, valgte kommunen å holde på Dysterbråtan. 6 Navnet bør være lett å oppfatte, skrive og uttale Adressenavnene skal hjelpe oss til å finne frem dit vi skal. Når man skal velge navn, bør man derfor legge vekt på at navnet er lett å oppfatte, skrive og uttale. Generelt kan vi si at en kort sammensetning er bedre enn en lang. Dersom det passer lokalt, bør man for eksempel vurdere Haugsbakken som veinavn istedenfor Haugsbakkvegen. 7 Man bør unngå å bruke navn på nålevende personer i adressenavnene Dette har sammenheng med den særlige prestisjen som de aktuelle personene vil få gjennom en slik oppkalling. Omdømmet til en person kan dessuten endre seg over tid. Helst bør det gå minst fem til ti år fra en person er død til en eventuelt velger å ta i bruk personnavnet som en del av et stedsnavn. Dette navngivingsprinsippet er i samsvar med anbefalingene i en FN-resolusjon vedtatt av United Nations Group of Experts on Geographical Names (UNGEGN) på en konferanse i Berlin i 2002 (VIII/2 Commemorative naming practices for geographical features). Line Lysaker Heinesen

Navnsetting av gater og veier BOKMÅL

Navnsetting av gater og veier BOKMÅL Navnsetting av gater og veier BOKMÅL Forord Denne brosjyren er en innføring i navnsetting av gater og veier (adressenavn). Den tar for seg de viktigste prinsippene for navngiving, hvilke regler som gjelder

Detaljer

Navnsetting av gater og veier

Navnsetting av gater og veier BOKMÅL Språkrådets stedsnavntjeneste Språkrådets stedsnavntjeneste gir råd om skrivemåten av norske og kvenske stedsnavn. Vi gir også råd om navnsetting og svarer på spørsmål om stedsnavn og stedsnavnbruk

Detaljer

Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok: 11/00071-33 04.12.2015 Ark.: 326.12

Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok: 11/00071-33 04.12.2015 Ark.: 326.12 Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok: 11/00071-33 04.12.2015 Ark.: 326.12 Oppstart av navnesak 35/2015, Fauske kommune Bakgrunn for saka Kartverket har oppretta navnesak på bakgrunn av en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2011/2184 Klassering: L32/&13 Saksbehandler: Bjørn Erik Haug NYE VEGNAVN OG ADRESSER I STEINKJER Trykte vedlegg:

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Postboks 1011 Blindern 0315 Oslo tlf. 22 85 40 27 faks 22 85 43 81 e-post: stedsnavn@iln.uio.no MØTEPROTOKOLL

Detaljer

Navnesak 2013/05 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavnene Horne, Raudstøl og Lislevann i Evje og Hornnes kommune

Navnesak 2013/05 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavnene Horne, Raudstøl og Lislevann i Evje og Hornnes kommune Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/09613-9 31.07.2014 Ark.: 326.12 Navnesak 2013/05 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavnene Horne, Raudstøl og Lislevann i Evje og Hornnes kommune

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STADNAMNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STADNAMNSAKER KLAGENEMNDA FOR STADNAMNSAKER Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo e-post: post@sprakradet.no MØTEPROTOKOLL FOR KLAGENEMNDA FOR STADNAMNSAKER ETTER LOV 18. MAI 1990 NR. 11 OM STADNAMN, 10 Klagesak: 2/2014

Detaljer

Seminar om stedsnavn i Tana, 18.mai 2010

Seminar om stedsnavn i Tana, 18.mai 2010 Seminar om stedsnavn i Tana, 18.mai 2010 Prøve å gi svar på spørsmålene: Hva? Hvorfor? Hvem? Hvordan? Når? Skrivemåten av 33 navn på veier med nærings- og/ eller boligbebyggelse som er uten navn i dag

Detaljer

Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser Merknader fra Stedsnavntjenesten

Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser Merknader fra Stedsnavntjenesten Nr. Navneutvalget forslag Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser Merknader fra Stedsnavntjenesten Høringsuttalelser Navneutvalgets endelige forslag Forslag til vedtak 0 Østsida Ingen merknader.

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser Merknader fra Stedsnavntjenesten. Navneutvalget forslag

FLESBERG KOMMUNE. Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser Merknader fra Stedsnavntjenesten. Navneutvalget forslag FLESBERG KOMMUNE Nr. Navneutvalget forslag Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser Merknader fra Stedsnavntjenesten Høringsuttalelser Navneutvalgets endelige forslag Forslag til vedtak 0 Østsida

Detaljer

Melding om vedtak i sak 5/2014, Målselv kommune

Melding om vedtak i sak 5/2014, Målselv kommune Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/02300-16 21.01.2016 Ark.: 326.12 Melding om vedtak i sak 5/2014, Målselv kommune Kartverket har 4.1.2016 gjort vedtak etter lov om stadnamn om skrivemåten

Detaljer

Med hjemmel i matrikkelloven og stadnamnlova fastsetter Lunner kommune følgende adressenavn:

Med hjemmel i matrikkelloven og stadnamnlova fastsetter Lunner kommune følgende adressenavn: Arkivsaksnr.: 12/71-30 Arkivnr.: L32 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi TILDELING AV VEGNAVN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Med hjemmel i matrikkelloven og stadnamnlova fastsetter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 11.02.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bengt Richardsen Arkivsaksnr.: 13/227. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bengt Richardsen Arkivsaksnr.: 13/227. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Bengt Richardsen Arkivsaksnr.: 13/227 Arkiv: L32 Endring av adressevegnavn - Lenvik kommune... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: 1. Oversiktskart

Detaljer

Navnesak 2015/01 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Evje og Hornnes kommune Strauman m.fl.

Navnesak 2015/01 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Evje og Hornnes kommune Strauman m.fl. Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/09613-20 18.05.2015 Ark.: 326.12 Navnesak 2015/01 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Evje og Hornnes kommune Strauman m.fl. Med hjemmel i lov

Detaljer

ADRESSERING AV VEG NR. 2022, 3064, 3065, 3066, 3067, 3068, 3069, 3070 OG 3071

ADRESSERING AV VEG NR. 2022, 3064, 3065, 3066, 3067, 3068, 3069, 3070 OG 3071 Arkivsaksnr.: 10/1718-6 Arkivnr.: L32 Saksbehandler: Geodatakonsulent, Thor Einar Olsen ADRESSERING AV VEG NR. 2022, 3064, 3065, 3066, 3067, 3068, 3069, 3070 OG 3071 Hjemmel: Matrikkeloven 21, Lov om stadnamn

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 3/2015 11.02.2015. Adresseprosjektet - Framlegg for godkjenning av navn på 23 adresseparseller

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 3/2015 11.02.2015. Adresseprosjektet - Framlegg for godkjenning av navn på 23 adresseparseller Averøy kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2012/895-215 Saksbehandler: Martin Roald Waagen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 3/2015 11.02.2015 Adresseprosjektet - Framlegg for godkjenning

Detaljer

Adressering i Sigdal kommunes hytteområder

Adressering i Sigdal kommunes hytteområder Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene Sigdal kommune v/tor Kolstad REF. VÅR REF. DATO 14/386-2 363 21.3.2014 Adressering i Sigdal kommunes hytteområder Vi har jamført navneforslagene med uttaleopplysningene

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Postboks 1011 Blindern 0315 Oslo tlf. 22 85 40 27 faks 22 85 43 81 e-post: stedsnavn@iln.uio.no MØTEPROTOKOLL

Detaljer

Nye adressenavn i Folldal kommune

Nye adressenavn i Folldal kommune Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene Folldal kommune v/ole Håkon Flatøy REF. VÅR REF. DATO 363-04, Sak 97/2013 29.5.2013 Nye adressenavn i Folldal kommune Vi har jamført navneforslagene med

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf 77722042 Saksframlegg Dato 04.12.2015 Arkivkode: Referanse 2015/316 - L32 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Nye veinavn i Balsfjord

Detaljer

Offi si el le adresser. Anita Høie

Offi si el le adresser. Anita Høie Offi si el le adresser Anita Høie Foto: Inger M. Kristiansen Hva er offisielle adresser? Hjemmelsgrunnlag matrikkellova, matrikkelforskriften Lokale forskrifter Stadnamnlova ( side 57 i adresseveilederen)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 3/2016 07.03.2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 3/2016 07.03.2016 Averøy kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2012/895-316 Saksbehandler: Martin Roald Waagen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 3/2016 07.03.2016 Adresseprosjektet - Framlegg for godkjenning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1609-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1609-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1609-1 Adressering og navning av veger i Klæbu Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i matrikkelloven kap.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 15/11 NYTT GATENAVN FOR REGULERINGSPLAN 2006 126 - HAFRAKVEIEN.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 15/11 NYTT GATENAVN FOR REGULERINGSPLAN 2006 126 - HAFRAKVEIEN. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800133 : E: L32 : Gudrun Flatebø Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 15/11 NYTT GATENAVN FOR

Detaljer

Adresseprosjektet Bernt Audun Strømsli Kartverket Kristiansand Matrikkeldager høsten 2013

Adresseprosjektet Bernt Audun Strømsli Kartverket Kristiansand Matrikkeldager høsten 2013 Adresseprosjektet Bernt Audun Strømsli Kartverket Kristiansand Matrikkeldager høsten 2013 Vegadresser reduserer responstida Det går raskt å rykke ut, men problemene oppstår når vi skal ta oss fram de

Detaljer

Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Innhold 1. Formål og omfang 2. Adressemyndighet 3.

Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Innhold 1. Formål og omfang 2. Adressemyndighet 3. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Hjemmel: Fastsatt av Hadsel kommunestyre 06.02.2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven)

Detaljer

Navnesak 2012/02 Birkenes og Kristiansand kommuner - Avklaring av skrivemåten for stedsnavnet Topdal/Tovdal/Tofdal - Melding om vedtak

Navnesak 2012/02 Birkenes og Kristiansand kommuner - Avklaring av skrivemåten for stedsnavnet Topdal/Tovdal/Tofdal - Melding om vedtak Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 11/04807-15 04.02.2013 Ark.: 326.12 Navnesak 2012/02 Birkenes og Kristiansand kommuner - Avklaring av skrivemåten for stedsnavnet Topdal/Tovdal/Tofdal

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker til høring 4 2013. Høringsfrist: 31.03.13 GENERELT FOR ALLE SAKER:

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker til høring 4 2013. Høringsfrist: 31.03.13 GENERELT FOR ALLE SAKER: NORD-ODAL KOMMUNE Vegnavnsaker til høring 4 2013 Høringsfrist: 31.03.13 GENERELT FOR ALLE SAKER: Grunnlag for adresseringsarbeidet - Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) - Lov om stadnamn (Stadnamnlova)

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: «REF» 2007/801 Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35 L32 02.03.2010

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: «REF» 2007/801 Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35 L32 02.03.2010 Dyrøy kommune Den lærende kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: «REF» 2007/801 Inge Bones, tlf.: 77 18

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo tlf. 22 85 4027/22 85 72 36 e-post: post@sprakradet.no MØTEPROTOKOLL FOR KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER ETTER LOV 18. MAI 1990NR. Il

Detaljer

Namnsetjing av gater og vegar

Namnsetjing av gater og vegar Namnsetjing av gater og vegar nynorsk Forord Denne brosjyren er ei innføring i namnsetjing av gater og vegar (adressenamn). Her blir det gjort greie for dei viktigaste prinsippa for namngiving, kva for

Detaljer

Adressenavn i Oppdal kommune navneliste

Adressenavn i Oppdal kommune navneliste Adressenavn i Oppdal kommune navneliste Navn skrevet med grønt er allerede godkjent og innført i SSR. Kommunens Kart Navnekonsulentenes navneforslag tilråding 1155 Aunsætervegen 3 1190 Bakerivegen 14 1210

Detaljer

Høring Kvalsund kommune - nye veinavn ved adressering

Høring Kvalsund kommune - nye veinavn ved adressering Høring Kvalsund kommune - nye veinavn ved adressering Kvalsund kommune vil starte opp adresseringsarbeid i kommunen. Det betyr at alle skal få en gate/veiadresse. Kommunen er delt inn i totalt ni ulike

Detaljer

11.01.2016. Vegadresse er oppbygd av tre elementer Adressenavnet Adressekoden Adressenummeret

11.01.2016. Vegadresse er oppbygd av tre elementer Adressenavnet Adressekoden Adressenummeret Offisielle adresser Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 2.1 Foto: Inger M. Kristiansen OFFISIELLE ADRESSER To typer offisielle adresser: Vegadresser Matrikkeladresser Vegadresse:

Detaljer

Ganddal bydelsutvalg 20.04.09 - Melding 7/09 -A/-Å ENDING I NAVNESETTINGEN AV STEDSNAVN I SANDNES KOMMUNE

Ganddal bydelsutvalg 20.04.09 - Melding 7/09 -A/-Å ENDING I NAVNESETTINGEN AV STEDSNAVN I SANDNES KOMMUNE Ganddal bydelsutvalg 20.04.09 - Melding 7/09 SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200800133 Arkivkode E: L32 Saksbehandler Janne Hestad Saksgang Møtedato Saknr Utvalg for kultur og oppvekst 16.03.09 19/09 -A/-Å ENDING

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 09.02.2016 004/16 Kommunestyret 17.02.2016 011/16

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 09.02.2016 004/16 Kommunestyret 17.02.2016 011/16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 8 FA-L32 15/233 16/418 Ragnhild Haugen 02.02.2016 Adresseringsprosjekt Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker

Detaljer

Informasjon om offisiell vegadresse

Informasjon om offisiell vegadresse Informasjon om offisiell vegadresse Formålet med adresser og skilt er at de skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger

Detaljer

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 9306 Finnsnes REF. VÅR REF. DATO 2014/25-6 01.09.14 Høringsuttalelse til foreslåtte endringer i LOV OM STADNAMN

Detaljer

Adresser og adressering i Lardal kommune

Adresser og adressering i Lardal kommune Adresser og adressering i Lardal kommune Hva er en gateadresse? En offisiell adresse er en beliggenhetsbeskrivelse. I kombinasjon med skilting og kart skal den hjelpe publikum, postverk, utrykningskjøretøy

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/608 L32 Anne Gro Haviken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/608 L32 Anne Gro Haviken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/608 L32 Anne Gro Haviken NYE VEINAVN I MODUM - OMRÅDE ØST-MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Navnekomiteens forslag til nye veinavn i Modum kommune

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo tlf. 22 85 40 27 faks 22 85 43 81 e-post: terje.larsen@iln.uio.no MØTEPROTOKOLL

Detaljer

Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser

Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Jf følgeskriv: sbrev dat. språk hvis r sinstans er Statens om 1 7603399 594143 2 7608447 617569 3 7605694 620820 4 7607159 619369 vann Brev 18.02.2011 Skallavatnet N50 1332-2 Sjøkart 142 Skallvatnet N5

Detaljer

STATENS KARTVERK MELDING OM NAVNEVEDTAK I TJELDSUND KOMMUNE. Tjeldsund kommune 9444 HOL I TJELDSUND

STATENS KARTVERK MELDING OM NAVNEVEDTAK I TJELDSUND KOMMUNE. Tjeldsund kommune 9444 HOL I TJELDSUND Tjeldsund kommune 9444 HOL I TJELDSUND STATENS KARTVERK Deres ref.: Vår ref.: Sak/dok.: 12/00908 Dato: Ark.: 326.12 06.03.2012 MELDING OM NAVNEVEDTAK I TJELDSUND KOMMUNE Statens kartverk har i dag gjort

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Kolstad Arkiv: L32 &13 Arkivsaksnr.: 12/1330 VEINAVN - FORSLAG FOR DE FLESTE HYTTEVEIENE I SIGDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Kolstad Arkiv: L32 &13 Arkivsaksnr.: 12/1330 VEINAVN - FORSLAG FOR DE FLESTE HYTTEVEIENE I SIGDAL KOMMUNE SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Kolstad Arkiv: L32 &13 Arkivsaksnr.: 12/1330 VEINAVN - FORSLAG FOR DE FLESTE HYTTEVEIENE I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for

Detaljer

namnsetjing. av gater og vegar www.sprakradet.no www.språkrådet.no Språkrådets stadnamnteneste

namnsetjing. av gater og vegar www.sprakradet.no www.språkrådet.no Språkrådets stadnamnteneste nynorsk Språkrådets stadnamnteneste Språkrådets stadnamnteneste gir råd om skrivemåten av norske og kvenske stadnamn. Vi gir òg råd om namnsetjing og svarer på spørsmål om stadnamn og stadnamnbruk generelt.

Detaljer

Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 08/01255-29 09.12.2013 Ark.: 326.12

Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 08/01255-29 09.12.2013 Ark.: 326.12 Lurøy kommune Onøya 8766 Lurøy Rødøy kommune Postboks 93 8185 Vågaholmen Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 08/01255-29 09.12.2013 Ark.: 326.12 Vedtak i sak 4/2009 (klagesak) i Lurøy og Rødøy kommuner

Detaljer

Oversikt over veier i Storfjord kommune uten vedtatt veinavn, med høringsinnspill, saksbehandlers (SB) vurdering og arbeidsgruppas (AG) vurdering

Oversikt over veier i Storfjord kommune uten vedtatt veinavn, med høringsinnspill, saksbehandlers (SB) vurdering og arbeidsgruppas (AG) vurdering DEL C Skibotn Oversikt over veier i Storfjord kommune uten vedtatt veinavn, med høringsinnspill, saksbehandlers (SB) vurdering og arbeidsgruppas (AG) vurdering Skibotn (Apaja Røykenes Skibotndalen) Stedsangivelse

Detaljer

Vegadresseprosjektet VARDØ 2015

Vegadresseprosjektet VARDØ 2015 Vegadresseprosjektet VARDØ 2015 Tildeling av nye vegadresser i Vardø kommune Vardø kommune har vedtatt at det skal tildeles offisielle vegadresser for hele kommunen. Det er et nasjonalt mål at alle kommuner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Plan og utviklingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak:

SAKSFRAMLEGG. 1. Plan og utviklingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Holdal Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 13/113 GODKJENNING AV NYE VEINAVN OG OMRÅDENAVN Rådmannens innstilling: 1. Plan og utviklingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Magne Huva/Elisabeth Øien Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/953

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Magne Huva/Elisabeth Øien Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/953 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne Huva/Elisabeth Øien Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/953 SKRIVEMÅTE FOR SAMISKE STEDS- OG BYGNINGSNAVN I SKÅNLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Skånland kommune vedtar

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/389-1 og 2 06.05.2016

Deres ref. Vår ref. Dato 16/389-1 og 2 06.05.2016 Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Smøla kommune Att. Per Ottar Brattås postmottak@smola.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 16/389-1 og 2 06.05.2016 Smøla kommune adressenavn tilråding Vi viser til eposter

Detaljer

SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 26.02.2015 018/15

SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 26.02.2015 018/15 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 26.02.2015 018/15 Endelig vedtak i: Formannskap Arkivsaknr.: 13/940 Saksansvarlig: Even Husevåg Adresseringsprosjekt

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling

FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling Mottakere: Fauskeidet utmarkslag v/lars Brunstad 8219 FAUSKE Klungset Utmarkslag v/per-arnt Nilsen 8200 FAUSKE Kosmo Gårdsforening v/henry Tune 8215 VALNESFJORD Lakselva Elveeierlag

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker 2. gangs behandling etter høring #2 2013. Høringsfrist: 31.03.13 GENERELT FOR ALLE SAKER:

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker 2. gangs behandling etter høring #2 2013. Høringsfrist: 31.03.13 GENERELT FOR ALLE SAKER: NORD-ODAL KOMMUNE Vegnavnsaker 2. gangs behandling etter høring #2 2013 Høringsfrist: 31.03.13 GENERELT FOR ALLE SAKER: Grunnlag for adresseringsarbeidet - Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) -

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201301212 Arkivkode: 011.4 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 11.02.2014 SØKNAD OM NAVNENDRING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Florian Kindl SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet

Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Stor-Elvdal kommune Saksnummer: 15/00121 Virksomhetens adresse: Storgata 12, 2480 Koppang Tidsrom for undersøkelsen:

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: 77

Detaljer

Vurdering klage på vedtaket i kulturutvalget om stedsnavnene Vassvik og Selvik

Vurdering klage på vedtaket i kulturutvalget om stedsnavnene Vassvik og Selvik Utvalg for kultur og oppvekst 16.03.09 sak 19/09 vedlegg 5 Sandnes Mållag Sandnes, 23.05.2006 Deres ref.: Vår ref : 200402898-99 Saksbehandler: Rune Idsøe Arkivkode : E: L32 Vurdering klage på vedtaket

Detaljer

Kommunen mottok ca. 30 brev i retur fra posten på grunn av feil eller manglende adresse.

Kommunen mottok ca. 30 brev i retur fra posten på grunn av feil eller manglende adresse. Arkivsaknr: 2015/1289 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Bjørnar Thoresen Saksgang Møtedato Formannskapet 16.02.2016 Behandling klager på tildelte vei- og områdenavn i Gildeskål Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

K: Ausen E: Har fått saka tilsendt, men har ikke uttalt seg. 1. Ausen 2. Ausa (22.1.2014) 1. Ausen 2. Ausa (22.1.2014)

K: Ausen E: Har fått saka tilsendt, men har ikke uttalt seg. 1. Ausen 2. Ausa (22.1.2014) 1. Ausen 2. Ausa (22.1.2014) Jf følgeskriv: sbrev dat. evt. r språk hvis Dnl=Den norske los 1 7283271 390902 2 7283289 391008 Bruk 26/1 Bruk 26/2 N5 DJ 178-5-2 K: K: 1. 1. 3 7283195 390947 Bruk 26/3 K: 1. 4 7282855 390601 7285183

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. «Vegnavn i Nore og Uvdal» v/geodataingeniør Simen Haakestad Bjerkholt

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. «Vegnavn i Nore og Uvdal» v/geodataingeniør Simen Haakestad Bjerkholt Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-9 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 15.02.2016 Tidspunkt: 17:00 Orientering 17:00 17:30: «Vegnavn i Nore og Uvdal» v/geodataingeniør

Detaljer

Navn på bygninger og steder i SSR og matrikkel

Navn på bygninger og steder i SSR og matrikkel Navn på bygninger og steder i SSR og matrikkel Norge digitalt møte Steinkjer 19. september 2013 Olav Jenssen Foto: Olav Jenssen Agenda Formål Lov om stadnamn Matrikkellova Registrering i sentralt stadnamnregister

Detaljer

Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner. Endelig tilråding fra navnekonsulentene. Èu¹egurra (Brev av 30.09.

Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner. Endelig tilråding fra navnekonsulentene. Èu¹egurra (Brev av 30.09. STATENS ARTVER N A V N E S A n r : 0 1 / 2 0 1 4 O M M U N E (nr og navn): 2025 Tana Nr oordinat r sinstans er artverket om ikke annet Fk=fylkesn V = artverket 1 7803707 961330 2 7804527 961767 3 7804527

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker til høring 2 2011. Høringsfrist: 27.01.12 GENERELT FOR ALLE SAKER:

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker til høring 2 2011. Høringsfrist: 27.01.12 GENERELT FOR ALLE SAKER: NORD-ODAL KOMMUNE Vegnavnsaker til høring 2 2011 Høringsfrist: 27.01.12 GENERELT FOR ALLE SAKER: Grunnlag for adresseringsarbeidet - Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) - Lov om stadnamn (Stadnamnlova)

Detaljer

SMØLA KOMMUNE SAKSNR.:

SMØLA KOMMUNE SAKSNR.: SMØLA KOMMUNE SAKSNR.: 2013/987 3. september 2015 Vedtatt av Smøla kommunestyre 24.09.2015, sak 34/15 Adresseplan Veiadresseplan for Smøla kommune FIGUR 1 TIDENS KRAV 25.10.13 Denne adresseplanen skal

Detaljer

Oppvekst/ Kultur merkn. Våre ref.nr.

Oppvekst/ Kultur merkn. Våre ref.nr. Våre ref.nr. Våre veinavn Type vei Off. veinr. Forslagsstiller Starter Ender Merknader fra navnekonsulentene Komiteens merknader 2000 Aremarkveien Fylkesvei F21 Ved Fjell bru,grense Ved grense mot Ingen

Detaljer

Adresseplan for Nord-Odal kommune

Adresseplan for Nord-Odal kommune Adresseplan for Nord-Odal kommune Vedtatt av Nord-Odal kommunestyre 24.11.10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 2. Lovgrunnlag...3 3. Fastsetting av offisiell adresse...3 3.1. Adressemyndighet...4 3.2.

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER

KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo tlf. 22 85 40 27 e-post: ingvil.nordland@iln.uio.no MØTEPROTOKOLL FOR KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER ETTER LOV 18. MAI 1990 NR. 11

Detaljer

Nye adressenavn i Bodø

Nye adressenavn i Bodø Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.10.2009 54994/2009 2009/695 L32 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/47 Formannskapet 23.11.2009 Nye adressenavn i Bodø Saksopplysninger Vei- og Stedsnavnutvalget

Detaljer

Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser. Endelig tilråding fra navnekonsulentene

Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser. Endelig tilråding fra navnekonsulentene språk r sinstans er, Stedsnavntjenesten for 1 7876315 989825 i sjø Njimmenjárga Čoalbmenjárga 2336-3 N5o Kartdata Sjøkart 110 KV: parallellnavn: Smalfjordneset Det blir opplyst at Čoalbmenjárga er feilplassert.

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016000481 Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker til høring 3 2012. Høringsfrist: 21.05.12 GENERELT FOR ALLE SAKER:

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker til høring 3 2012. Høringsfrist: 21.05.12 GENERELT FOR ALLE SAKER: NORD-ODAL KOMMUNE Vegnavnsaker til høring 3 2012 Høringsfrist: 21.05.12 GENERELT FOR ALLE SAKER: Grunnlag for adresseringsarbeidet - Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) - Lov om stadnamn (Stadnamnlova)

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker 2. gangs behandling etter høring #1 2012. Høringsfrist: 21.05.12 GENERELT FOR ALLE SAKER:

NORD-ODAL KOMMUNE. Vegnavnsaker 2. gangs behandling etter høring #1 2012. Høringsfrist: 21.05.12 GENERELT FOR ALLE SAKER: NORD-ODAL KOMMUNE Vegnavnsaker 2. gangs behandling etter høring #1 2012 Høringsfrist: 21.05.12 GENERELT FOR ALLE SAKER: Grunnlag for adresseringsarbeidet - Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) -

Detaljer

Fosnes kommune. Adresseplan 2014 2015.

Fosnes kommune. Adresseplan 2014 2015. Fosnes kommune. Adresseplan 2014 2015. Overgang fra matrikkeladresser til vegadresser (Vedtatt av Fosnes kommunestyre 24.04.2014) Innhold 1. Bakgrunn. 2. Lovgrunnlag. 3. Fastsetting av offisiell adresse.

Detaljer

KV: Skolebarnsamlingene 1936, bruk 46/2: Stor-Balsokken, Lille- Balsokken blir navna brukt slik også i dag? Oppgi i så fall kartreferanse for navna.

KV: Skolebarnsamlingene 1936, bruk 46/2: Stor-Balsokken, Lille- Balsokken blir navna brukt slik også i dag? Oppgi i så fall kartreferanse for navna. STATENS KARTVERK NAVNESAK nr: 9 / 2 0 1 6 KOMMUNE (nr og navn): 1933 Balsfjord KARTBLAD:.1f føl eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Objekttype Evt. sktivemåte- Skrivemåte(r) i Høringsuttalelser Tdråding

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling

FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling Mottakere: Fauskeidet utmarkslag v/lars Brunstad 8219 FAUSKE Klungset Utmarkslag v/per-arnt Nilsen 8200 FAUSKE Kosmo Gårdsforening v/henry Tune 8215 VALNESFJORD Lakselva Elveeierlag

Detaljer

MOTTA-3TT SEPT2014. Høringsuttalelse. Innledning. Tidligereholdningertil privatiseringav råderettenover gamlestedsnavn

MOTTA-3TT SEPT2014. Høringsuttalelse. Innledning. Tidligereholdningertil privatiseringav råderettenover gamlestedsnavn Språkråd:- Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO MOTTA-3TT SEPT2014 Deres ref. Vår ref. Dato 14/838 28.8.2014 Høringsuttalelse Stedsnavntjenesten i Midt-Norge

Detaljer

Arbeidsmøte adressering. Erfaringer/tips!

Arbeidsmøte adressering. Erfaringer/tips! Arbeidsmøte adressering Erfaringer/tips! Jarle E. Rennan - Fagdag adressering i 1 Inderøy kommune Inderøya + Mosvika 2 Nye Inderøy 1729 Inderøy kommune ca. 5800 innb. 1723 Mosvik kommune ca. 900 innb.

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

RUTINER FOR TILDELING AV VEGNAVN/ADRESSERING

RUTINER FOR TILDELING AV VEGNAVN/ADRESSERING RUTINER FOR TILDELING AV VEGNAVN/ADRESSERING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Kjetil Madsen Arkivsaknr.: 2014/8232-3 RÅDMANNENS INNSTILLING: Nåværende

Detaljer

Orientering: I forbindelse med sak 026/05 vil leder for trafikksikkerhetsutvalget Guri Skjesol og saksbehandler Olav Skille være tilstede.

Orientering: I forbindelse med sak 026/05 vil leder for trafikksikkerhetsutvalget Guri Skjesol og saksbehandler Olav Skille være tilstede. LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet TID: 06.04.2005 Kl. 13:00 STED: Rådhuset, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Endring av adresseparseller og vegnavn som tidligere er navnet - Høring

Endring av adresseparseller og vegnavn som tidligere er navnet - Høring Lesja kommune Forvaltning og utvikling Arkivsak: 2009/554-65 Arkiv: L32 Saksbehandler: Elin Stavheim Dato: 20.02.2015 Saksutredning Endring av adresseparseller og vegnavn som tidligere er navnet - Høring

Detaljer

Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Miljø- og kulturkomiteen 003/03 12.02.2003 BE

Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Miljø- og kulturkomiteen 003/03 12.02.2003 BE Saksprotokoll 1 av 5 Vår saksbehandler: Lars Smeland tlf 78925378 Vår dato Vår referanse 09.12.2002 2002/003166-2 L32 Til: NYE VEINAVN I TANA KOMMUNE Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås rådhus, Lille sal. 27.08.2008 Kl. 19.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås rådhus, Lille sal. 27.08.2008 Kl. 19.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås rådhus, Lille sal 27.08.2008 Kl. 19.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Namnesaker reiste av Kartverket Ulike skrivemåtar som er føreslått eller brukte Granheim/Graneim/Granei (gnr. 46 og 47)

Namnesaker reiste av Kartverket Ulike skrivemåtar som er føreslått eller brukte Granheim/Graneim/Granei (gnr. 46 og 47) Namnesaker reiste av Kartverket Ulike skrivemåtar som er føreslått eller brukte Granheim/Graneim/Granei (gnr. 46 og 47) Merknad frå Språkrådet, og grunnlag for at det er reist namnesak Bruksnavnet som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Kolstad Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 09/231

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Kolstad Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 09/231 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Kolstad Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 09/231 ADRESSEREGISTRERING SIGDAL Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget ber kommunestyret avsette inntil kr. 340.000 fra de udisponerte

Detaljer

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring vassdrags- og energidirektorat lanorges N V E Til adresseliste Vår dato: 2 3 SEPT2011 Vår ref.: 201103565-3 ki/frgm Arkiv: 313 Saksbehandler: Deres dato: 01.09.2011 Fredrik Glenne Myhre Deres ref.: 22

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 41/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 41/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800133 : E: L32 : Gudrun Flatebø Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 41/10 NAVN PÅ NY INTERKOMMUNAL

Detaljer

Ivar Utne: NAVN PÅ GÅRDSBRUK SOM ETTERNAVN

Ivar Utne: NAVN PÅ GÅRDSBRUK SOM ETTERNAVN Ivar Utne: NAVN PÅ GÅRDSBRUK SOM ETTERNAVN Med den nye personnavnloven vil det bli utvida muligheter til å få etternavn av navnet på gårdsbruk som en har tilknytning til. I praksis betyr det flere forskjellige

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

Opplysninger til navnesak i Skardalen og Manndalen, Kåfjord kommune

Opplysninger til navnesak i Skardalen og Manndalen, Kåfjord kommune Opplysninger til navnesak i Skardalen og Manndalen, Kåfjord kommune Vi ber om at dere legger merke til at navnesakene gjelder i hovedsak skrivemåten på samiske og kvenske stedsnavn, men kan i enkelte tilfeller

Detaljer