Norges forskningsråd: Innspill til humaniorameldingen
|
|
- Tone Økland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges forskningsråd: Innspill til humaniorameldingen Humaniora er et svært mangfoldig fagområde. Det omfatter blant annet litteraturvitenskap, filosofi, historie, arkeologi, estetiske studier, kulturstudier, lingvistikk, religion, teologi, medievitenskap, gresk, kinesisk, fransk og mange andre språkfag. En sentral dimensjon ved humanistisk forskning er at den innebærer grunnlagsrefleksjon over menneske og kultur. En dypere forståelse av etiske, historiske, kulturelle og estetiske fenomener er av stor samfunnsmessig betydning i en verden som endrer seg raskt. Dette er spørsmål som handler om hvem vi er som individ og fellesskap. Humanistisk kunnskap er essensiell for hvordan vi skal forstå de samfunnsmessige prosessene vi er en del av. Å stimulere til humanistisk forskning av høy kvalitet er avgjørende for å forvalte og fornye kunnskapsområder av kulturell betydning. Kunnskapsdepartementet har invitert til innspill i forbindelse med meldingen til Stortinget om humanistisk forskning og utdanning. Departementet ønsker innspill på særlig fire punkter: fagintern relevans, samfunnsrelevans, arbeidslivsrelevans og bidrag til skole og lærerutdanning. Norges forskningsråd velger i dette innspillet å konsentrere seg om den humanistiske forskningens samfunnsrelevans og faginterne relevans, fordi dette er tettest knyttet til Forskningsrådets virksomhet og rolle i forskningssystemet. 1. Utfordringsdrevet humanistisk forskning Samfunnet investerer stadig større beløp i forskning og det er betydelige forventninger til hva forskningen skal bidra til av problemløsning og samfunnsutvikling. Investeringene begrunnes blant annet i et ønske om å skape økonomisk vekst og konkurransekraft i tillegg til å utvikle kunnskap for å møte store samfunnsutfordringer på områder som klima, miljø, migrasjon og globalisering, utvikling av demokrati og velferdsstat, helse, energi og sikkerhet. Det er en erkjennelse av at både økonomisk vekst og de store samfunnsutfordringene er så sammensatte problemstillinger at de bare kan forstås gjennom forskning innenfor mange fagområder, og ved at ulike fag og perspektiver utfyller hverandre. I et slikt perspektiv er humanistisk forskning av høy kvalitet helt nødvendig for å frambringe et bredest og mest mulig relevant kunnskapsgrunnlag. Samtidig er mange av de store samfunnsutfordringene menneskeskapte, og kan derfor grunnleggende sett betraktes som kulturelle utfordringer. Humaniora som har kulturelle fenomener som sine studieobjekter er derfor en nøkkel til kunnskap om hvordan disse utfordringene skal møtes og håndteres. I tillegg er det en viktig dimensjon med humanistisk forskning at den bidrar med kritiske perspektiver på samfunnsutviklingen. Humanioramiljøene er derfor sentrale bidragsytere til en offentlig debatt om mange viktige samfunnsspørsmål. Tross humanioras mulighet for bidrag til å møte samfunnets utfordringer, viser Forskningsrådets analyser og porteføljerapporter at potensialet utnyttes dårlig. Årsaken til dette kan ligge flere steder. Norske humanistiske fagmiljøer må bli bedre til å orientere sin forskning mot samfunnsutfordringer. For eksempel søker humanistiske forskningsmiljøer lite gjennom Forskningsrådets tematiske satsinger. En annen årsak kan være at humanioraforskere ikke inviteres inn i tilstrekkelig grad. Selv om humanistisk forskning ofte er skrevet inn i Forskningsrådets programplaner på et overordnet nivå, forsvinner humanistiske perspektiver lett ut når forskningsspørsmålene skal defineres og utlysningene skrives, eller perspektivene blir for smale. Dette kan medføre at Forskningsrådets 1
2 tematiske satsinger blir lite relevante for humanioramiljøene. En medvirkende årsak er at forskningsfinansierende departementer ofte er lite opptatt av humanistiske perspektiver når de etterspør kunnskap innenfor sine politikkområder. Uansett er konsekvensen at den samlede kapasiteten til norske humanioramiljøer ikke er godt nok utnyttet. Både miljøene selv, Forskningsrådet og forskningsfinansierende departementer bør ta sin del av ansvaret for å endre på dette. Humanioramiljøene bør bli mer offensive i å etablere og å søke finansiering til forskningsprosjekter hvor humaniora som fag står sentralt. Forskningsrådet bør bli flinkere til å skrive inn humanistiske perspektiver i programplaner og utlysning av tematiske midler. Departementene bør i større grad enn tidligere etterspørre og finansiere humanistiske perspektiver og svar på samfunnsutfordringene. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning fastslår at humaniora gir perspektiver som er nødvendige for å møte de store samfunnsutfordringene Norge står overfor. Likevel er den humanistiske forskningen kun tildelt en marginal posisjon i planen, og fremstår hovedsakelig som én av flere disipliner som kan belyse prioriteringsområder forankret i andre fagtradisjoner. Dette reduserer humaniora til en hjelpevitenskap og gjør det vanskelig å forankre en bredere bruk av humanistiske fag. Ved revideringen av Langtidsplanen, bør det derfor gjøres tydelig at humanistisk forskning har en selvstendig rolle som kunnskapsleverandør innenfor de etablerte temaområdene i planen. Forskningsrådet foreslår i tillegg at "kulturelle endringsprosesser" løftes opp som et eget satsingsområde i Langtidsplanen. Forskning om kulturelle endringsprosesser, særlig knyttet an til globaliseringens konsekvenser, gir nødvendig og aktuell kunnskap for Norge om for eksempel internasjonal migrasjon, vår rolle i globale kriser og konflikter og en stadig mer heterogen befolkningssammensetning. Ved løfte opp kulturelle endringsprosesser som et prioriteringsområde i Langtidsplanen, vil humanistisk forskning trekkes sterkere inn i refleksjonen omkring viktige veivalg for Norge. Et slikt prioriteringsområde er også i tråd med vektleggingen av kulturperspektiver i Horisont Anbefaling: Humanistisk forskning må stimuleres til i større grad å rettes mot samfunnsutfordringer og bidra til et bredt kunnskapsgrunnlag for å forstå og håndtere disse. Både miljøene selv, forskningsinstitusjonene, Forskningsrådet og forskningsfinansierende departementer bør ta sin del av ansvaret for å endre på dette. I forbindelse med revidering av Langtidsplanen for forskning, bør den humanistiske forskningens rolle gjøres enda tydeligere både innenfor de eksisterende satsingsområdene og ved å innføre "kulturelle endringsprosesser" som en ny tematisk prioritering. 2. Institusjonell dynamikk for faglig utvikling og økt samfunnsrelevans Forskningens organisering påvirker forskningens kvalitet og resultater. Det kan stilles spørsmål om det er tilstrekkelig dynamikk i den etablerte strukturen for humanistisk forskning i Norge for å kunne ta ut potensialet for faglig nyskapning og også gi de humanistiske fagene en enda bredere kontaktflate mot samfunnet utenfor akademia. Her bør den humanistiske forskningens plass i instituttsektoren utredes nærmere og det må vurderes behov for institusjonelle nyskapninger for humanistisk forskning i UH-sektoren. Det finnes innslag av humanistisk forskning på alle de fire arenaene som hører inn under den statlige basisfinansieringsordningen for forskningsinstitutter. Humanister bidrar til forskningen på flere av de samfunnsvitenskapelige instituttene (for eksempel Uni Research Rokkansenteret og PRIO) og det finnes også et betydelig humanistisk forskningsmiljø ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), som hører hjemme i miljøarenaen. Totalt sett har likevel de humanistiske fagene en marginal posisjon hos de norske forskningsinstituttene. Statistikk fra NIFU viser at det i 2013 ble utført 193 2
3 faglige årsverk av humanister innen en instituttsektor som i sin helhet omfattet omlag 4200 faglige årsverk, altså en andel på kun 4,6 prosent. For mange av forskningsinstituttene utgjør oppdragsinntekter en vesentlig del av omsetningen, og oppdragsandelen regnes som et mål på instituttets relevans. Instituttene er markedsorientert og den lave andelen humanister blant forskningsinstituttene indikerer således et manglende oppdragsmarked, og muligens manglende relevans for humanistisk oppdragsforskning i et kommersielt marked. Noen av forskningsinstituttene har Forskningsrådets handlingsrettede programmer som en stor inntektskilde. Disse programmene er uttrykk for at staten, og dermed samfunnet, ønsker å bidra til kunnskapsutvikling og kapasitetsbygging på områder med markedssvikt. Hvis et forskningsinstitutt har en høy andel av sine inntekter fra slike program regnes det således også som et relevansmål sammen med andelen eksterne oppdrag. Det er ikke mange av Forskningsrådets handlingsrettede programmer som retter seg inn mot humanistiske tilnærminger. Dette kan være et uttrykk for manglende interesse fra forskningsfinansierende departementer, og dermed staten, men det kan også være et uttrykk for en manglende tradisjon for å se humanistiske fagområder og miljøer som relevante selv om de er det. Forskningsinstituttenes styrke ligger i kombinasjonen av vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans eller anvendbarhet. Mye av det forskningsinstituttene driver med er utfordringsdrevet forskning rettet mot samfunnsspørsmål. Slik sett kan et større innslag av humanistisk forskning i instituttsektoren bidra både til faglig utvikling og til å øke samfunnsrelevansen for humaniora og samtidig utvide kunnskapsbasen for instituttenes virksomhet. Det bør derfor utredes hvordan bruken av humanistisk forskning i instituttsektoren kan utvikles videre, spesielt med tanke på hvordan Forskningsrådets handlingsrettede programmer kan anvendes for å utvikle humanistisk kunnskap og kompetanse. En annen modell for institusjonell nyskapning for humanistisk forskning, finnes i såkalte humaniorasentre ("humanities centers") som er opprettet ved flere universiteter i utlandet. Senteret TORCH (The Oxford Research Centre in the Humanities) er et godt eksempel på dette. Senteret ble opprettet i 2013, og består av en kjernestab på rundt 10 personer, visiting research fellows, og 20 til 30 early career fellows. Senteret driver en målrettet utadrettet virksomhet, samtidig som det er tilknyttet Universitetet i Oxford. Ved Oxford er TORCH blitt et viktig bidrag til faglig nyskapning og har skapt en ny møteplass for tverrfaglig samarbeid, samtidig som kontakten med verden utenfor akademia har blitt bedre og bredere. Anbefaling: Den humanistiske forskningens plass i instituttsektoren bør utredes nærmere og behovet for institusjonelle nyskapninger for humanistisk forskning i UH-sektoren bør vurderes. 3. Fagintern relevans på høyt internasjonalt nivå En av Forskningsrådets viktigste oppgaver er å fremme kvalitet og faglig utvikling innenfor alle fagområder. Sentrale virkemidler i denne sammenhengen er FRIPRO og SFF. I Forskningsrådets porteføljeanalyser går det fram at humanistisk forskning i hovedsak henter finansiering fra Forskningsrådet gjennom FRIHUMSAM og grunnforskningsprogrammene rettet mot kulturforskning, de siste årene SAMKUL. Humanistisk forskning blir i liten grad finansiert gjennom Forskningsrådets tematiske satsinger. FRIPRO (inkludert FRIHUMSAM) har de siste årene hatt en betydelig vekst og tilslagsprosenten for søknadene har økt innenfor alle fagområdene. Virkemiddelet har også blitt 3
4 utviklet for bedre å kunne fange opp og gi gjennomslag for faglig nyskapende og dristige prosjekter. Denne arenaen spiller en større rolle for humaniora enn andre fagområder fordi humanistiske forskere i mindre grad henter ekstern finansiering fra de tematisk orienterte arenaene. En fortsatt satsing på FRIPRO vil derfor være viktig for å oppnå økt kvalitet og fornyelse i humanistisk forskning. I tillegg er det viktig å opprettholde fortsatt satsing på FRIPRO med tanke på å ivareta humanioras rolle som beredskapsvitenskap. Grunnleggende humanistisk forskning er en viktig del av nasjonens kunnskapsbase for å forstå og håndtere samtidens problemer, men også for å møte samfunnsutfordringer vi ennå ikke kjenner. Grunnleggende humanistisk forskning må derfor tenkes i et langsiktig perspektiv. Et godt eksempel på dette, er behovet som er oppstått de siste årene for inngående kunnskap om islam og arabisk språk og kultur. Satsing på grunnleggende humanistisk forskning gir også muligheter til å ivareta problemstillinger som kan være vanskeligere å knytte direkte til samfunnsutfordringer, for eksempel mer partikulære estetiske studier. Å stimulere til grunnleggende humanistisk forskning av høy kvalitet er ikke minst viktig for å forvalte og fornye kunnskapsområder av nasjonal kulturell betydning. Prosjektfinansiering gjennom FRIPRO bidrar også vesentlig til rekruttering og internasjonalisering. Det er viktig å sikre god rekruttering innenfor de humanistiske fagene i en periode hvor vi de kommende årene vil se store utskiftninger av den vitenskapelige staben. Et tiltak i denne sammenhengen kan være å etablere forskerlinjer ved noen utvalgte fag og institusjoner for å stimulere talentfulle studenter til å velge en forskerutdanning. Økt internasjonalisering er vesentlig for å fremme kvalitet og fagintern relevans for norsk humanistisk forskning. Norske humanistiske miljøer hevder seg allerede godt i europeiske fellesutlysninger i regi av nettverket for europeiske forskningsråd innenfor humaniora, HERA. Utfordringen synes å være å gå fra de internasjonale konkurransearenaene hvor humanistene selv kan definerer dagsorden til de tematisk styrte tverrfaglige programmene i Horisont De nasjonale tiltakene for å styrke internasjonal mobilitet og samarbeid gjennom Forskningsrådets virkemidler og å stimulere til økt deltakelse i det europeiske mobilitetsprogrammet MSCA antas å kunne ha god effekt også på humanistiske miljøer. Det er viktig at de norske humanistiske forskermiljøene inngår i nettverk med ledende internasjonale forskere og deltar på konkurransearenaer som ERC. Konsentrasjon av faglige ressurser er en måte å fremme faglig kvalitet på. Forskningsrådets virkemidler kan bidra til at de aller beste forskerne får bedre vilkår, men det bør også jobbes videre med arbeidsdeling mellom institusjonene når det gjelder ansvar for forskjellige fagfelter. Særlig gjelder dette små fagfelt hvor gevinsten av faglig konsentrasjon synes å være størst. Denne arbeidsdelingen bør ikke bare vurderes gjennomført på nasjonalt, men også på nordisk nivå. Anbefaling: Det må fortsatt satses på virkemidler rettet mot grunnleggende humanistisk forskning. Humanistisk forskning må stimuleres til økt internasjonalt samarbeid gjennom nasjonale virkemidler. Det er viktig å fremme en god arbeidsdeling mellom institusjonene på norsk og/eller nordisk nivå særlig når det gjelder mindre fag. 4. Digital humaniora, infrastruktur og åpen tilgang God og relevant infrastruktur er avgjørende for videreutvikling av humanistisk forskning. Innenfor humanistisk forskning ser vi en økende bruk av digitale verktøy og teknologi. Sammen med nye arbeidsmåter og metodeutvikling, utvider det samarbeidsflaten mot andre fagområder. Det ligger store muligheter i at humanistiske forskere tar i bruk informasjonsteknologi som et effektivt og 4
5 kraftfullt verktøy i forskningen. Samtidig representerer den digitale aktiviteten og samhandlingen i informasjonssamfunnet et nytt forskningsobjekt for forskerne innenfor det humanistiske feltet. Termen Digital humaniora brukes ofte om denne retningen innenfor humaniora, og har i økende grad fått fotfeste innenfor de humanistiske miljøene. Dette betyr at det må legges til rette for at humaniora-miljøene kan ta i bruk digitale verktøy i alle fag. Som et resultat av den omfattende digitaliseringen av humanistisk forskning, har potensialet for nyskapende metoder og tverrfaglige samarbeid økt. For at dette potensialet skal utnyttes fullt ut, vil det være behov for bedre koordinering av aktiviteten i framtiden. I flere nordiske land er det opprettet egne laboratorier for digital humaniora. Etablering av tilsvarende laboratorier eller andre felles infrastrukturtiltak for digital humaniora i Norge vil få stor betydning for fagutviklingen på dette feltet. Det er vesentlig å få til samarbeid mellom relevante fagmiljøer i Norge for å få til en god nasjonal fordeling av både kostnader og kompetanse knyttet til digital humaniora. Forskningsrådet har bidratt til investeringer i noen sentrale nasjonale og europeiske infrastrukturer for humanistisk forskning, særlig innenfor språkforskning. Forskningsrådets infrastrukturtiltak gir vesentlige bidrag til de viktigste nasjonale satsningene, men videre utvikling av relevante forskningsinfrastruktur for humaniora vil antakelig kreve at institusjonene selv setter av mer ressurser til dette. Investering i relevant infrastruktur for de sterkeste humanistiske fagmiljøene i Norge kan bidra til at disse miljøene hevder seg i den internasjonale forskningsfronten og tiltrekker seg internasjonale samarbeidspartnere. Innenfor enkelte forskningsområder vil det være nødvendig for forskere å ha tilgang til høyteknologisk og kostbart utstyr for å være i stand til å drive forskning av høy kvalitet. Eksempler på dette er arkeologi, hvor analyser av funn krever avanserte instrumenter, og musikkvitenskap, hvor egne musikklaboratorier kan legge til rette for nyskapende og tverrfaglig forskning. Et annet eksempel er lingvistikk, hvor kognitive forskningslaboratorier vil gjøre det mulig å gjennomføre nevrologiske og psykologiske tester av språkbrukere. Se Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur innenfor humaniora: Volumet på internasjonal publisering innenfor humaniora har økt markant de siste årene og dette er positivt med tanke på utviklingen av de humanistiske fagene i Norge i en internasjonal kontekst. Samtidig utgjør publisering på norsk en stor del av den vitenskapelige publiseringen innenfor humanistiske fag gjennom nasjonale publiseringskanaler. Disse publiseringskanalene er viktige for den nasjonale fagoffentligheten, men har også relevans for og dermed et stort potensial for å nå et publikum utenfor akademia for eksempel i mediene, i skolen og i offentlig forvaltning. Innenfor mange humanistiske fag er det ikke noe tydelig skille mellom fagintern publisering og formidling til et bredere publikum. De viktigste nasjonale tidsskriftene for humanistisk forskning bør derfor gjøres åpent tilgjengelige (open access), og dette bør gjøres ved at det opprettes et nasjonalt konsortium for å finansiere humanistiske tidsskriftene på norsk. Dette vil i tillegg bidra til å opprettholde og styrke norsk som forskningsspråk innenfor humaniora. Anbefaling: Det må satses på digital infrastruktur for humanistisk forskning og å fremme bruk av digitale verktøy i alle fag. Det bør etableres et nasjonalt konsortium for å sikre åpen tilgang til publisering fra humanistisk forskning i nasjonale publiseringskanaler 5
6 5. Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning I Forskningsrådets pågående evaluering av de humanistiske fagene vil det framkomme oppdatert informasjon om fagområdet som har relevans for stortingsmeldingen om humanistisk forskning og utdanning. Nedenfor følger en tabell med de viktigste leveransene fra evalueringen i 2016 og FORVENTEDE LEVERANSER FRA HUMEVAL 2016 medio mai Publiseringsanalyse basert på CRIStin-data 2016 ultimo august Underlagsrapport om IMPACT i humaniora; veiledning til evalueringspanelene 2016 desember Rapporter fra 8 fagpaneler med vurdering av: - Humanistiske disipliner, nasjonalt og ved hver institusjon - Forskergrupper Tema for rapportene vil være: - Forskningens kvalitet - Samspill forskning utdanning - Forskningens samfunnsbidrag 2017 juni Samlerapport med vurdering av: - Norsk humanistisk forskning nasjonalt, styrker og svakheter - Humanistisk forskning ved den enkelte institusjon - Anbefalinger på strukturelt nivå 6
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: HF IKOS HF IAKH HF IMK HF IMV HF IFIKK HF ILOS HF ILN Institutt for kulturstudier og orientalske språk Institutt for arkeologi, konservering og
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
Detaljer«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.
Samarbeid på tvers «Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.» ILN-relevans UiO-årsplanens fokus på lektorutdanningen
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerSamspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg
Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet 18/11-16 Anders Hanneborg FRIPRO: Kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen FRIPRO skal fremme: Vitenskapelig
DetaljerMøte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg
Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
DetaljerSTATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. Møtedato: 03.03.2017 Notatdato: 17.02.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerIKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerIt takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo
It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon
DetaljerForskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren
Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerInnhold Vedlegg 1
Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerET VERKTØY FOR FORSKNING
strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerNY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN
Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene
DetaljerInnspill til revidering av langtidsplan for forskning
Kunnskapsdepartementet Vår ref: BJ Oslo 15. september 2017 Innspill til revidering av langtidsplan for forskning Langtidsplanens intensjon er å gi stabile rammevilkår og forutsigbarhet over tid. Tekna
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerTeknas innspill om anbefalinger for instituttpolitikken
Til Forskningsrådet 28. november 2018 Teknas innspill om anbefalinger for instituttpolitikken Tekna er Akademikerforeningens største fagorganisasjon med over 75 000 medlemmer. Våre medlemmer består av
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
Vedlegg 2 Evaluering av miljøinstituttene: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere forskningsinstituttene på miljøarenaen. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerHøgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerStortingsmelding om humaniora - diskusjonssak
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 15.03.2016 Dato: 02.03.2016 Arkivsaksnr: 2016/2769-TRM Stortingsmelding om humaniora - diskusjonssak Dokumenter:
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerInnhold. Sak HS 47/2014
Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning
DetaljerVurderingskriterier i FRIPRO
Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerHumaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder
Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerNedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet.
Kunnskapsdepartementet Vår ref.: SIT/TOF Deres ref.: Oslo, 15/9 2017 Forskningsstiftelsen Fafo Postboks 2947 Tøyen 0608 Oslo Borggata 2B Telefon 22 08 86 00 Faks 22 08 87 00 www.fafo.no Innspill til revidering
DetaljerSamfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerRetningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter
Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL
DetaljerÅpen tilgang til vitenskapelig publisering
Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70
DetaljerHAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING
HAV LIV SAMFUNN STRATEGI 2016 2022 // PLAN FOR OPPFØLGING TVERRFAGLIGHET FOR Å MØTE SAMFUNNETS UTFORDRINGER Globale samfunnsutfordringer Marin satsing Klima- og energisatsing KLYNGER Media City Bergen
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Informasjon om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Kirsti Solberg Landsverk Koordinator for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2 Nasjonal satsing
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerDET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET
DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerStrategi 2015-2017. Forskning som synes
Strategi 2015-2017 Forskning som synes Vedtatt i CRIStins styre oktober 2014 1 Samfunnsoppdraget 1.1 CRIStins oppdrag Organisasjonen CRIStin ble etablert 1.1.2011 som et virkemiddel i Kunnskapsdepartementets
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerInstituttene svarer på langtidsplanen
Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerAkademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for
Arbeidsprogram 2019 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerFORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017
FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER Forum for forskerledere 19.juni 2017 Dagens tema Forskerstøtte og økonomiske insentiver Litt om krav og forventninger til en søknad Forskningsrådet
DetaljerSTYRESEMINAR 31. OKTOBER
STYRESEMINAR 31. OKTOBER Anne Lise Fimreite OPPLEGG FOR UIBS STRATEGIARBEID: VISJON MISSION OPPDRAG MÅL OG TILTAK VERDIER GRUNNVERDIER: FRI FORSKNING, FORSKERUTDANNING OG FORSKNINGSBASERT UTDANNING Nysgjerrighetsdreven
DetaljerRekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth
Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET
HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet
DetaljerForskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø
Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd.
DetaljerHøringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom
Detaljer