Naturbaserte opplevelser en studie om innovasjon og opplevelsesdesign i øko- sertifiserte bedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturbaserte opplevelser en studie om innovasjon og opplevelsesdesign i øko- sertifiserte bedrifter"

Transkript

1 Naturbaserte opplevelser en studie om innovasjon og opplevelsesdesign i økosertifiserte bedrifter Bacheloroppgave EK205E Ledelse og markedsføring i service og opplevelsesøkonomi. Universitetet i Nordland Våren 2015 Av Monika Morel Holand

2 Abstract The objective of this study is to see how the two fields of study and practice, Nature-based experience economy and ecotourism, can have a positive relationship. The definition of ecotourism is Responsible travel to natural areas that conserves the environment and improves the well being of local people (TIES, 1990). Ecotourism can be seen as a branch of a larger sustainable tourism development that has increased the last years. Norway is known over the whole world as a destination of wild arctic nature, where the midnight sun, the northern lights, the fjords and the mountains plays the main roles. The last years, there has been an improved growth and interest in experiences that are based in the nature and the magical nature landscape, and it has a great potential of development. The sector of nature-based tourism is a priority area for the Norwegian government, and there is an expressed goal to make the development sustainable. In the field of experience economy, the main ambition for the industries is to create memorable and moving experiences for their customers. With the help of tools and models, the enterprises can develop great experiences that can satisfy the customers growing and changing preferences. Because of the changing character of the market and competition between businesses, innovation and development is important for each businesses survival. My research question is as follows: how can the principles of ecotourism have value for innovation and experience design in nature based tourism. I have chosen ecotourism as my case, and I have interviewed two case-companies, Lofoten Aktiv and Northern Lights Husky. Through analysis and discussions of the empirical material I gathered, I have found that the principles of ecotourism can add value for many types of innovation for the companies. It can also have the potential to increase the quality of the products and experiences, through active use of the ecological principles, that are bound to be desirable values in the future of nature based experience economy.

3 Sammendrag Opplevelsesøkonomi og økoturisme. Hva har disse feltene med hverandre å gjøre? Økoturisme er ansvarlig bærekraftig turisme og opplevelsesproduksjon, som tar hensyn til områder som natur, miljø, økosystemer og lokalsamfunn. Vi skal utforske økoturisme innenfor rammene til en naturbasert opplevelsesøkonomi. En næring som er bygget på at mennesker er villige til å betale for meningsfulle og minneverdige opplevelser ute i naturen. Kunders preferanser og bevissthet er i stadig endring. Derfor brukes innover eller døklisjeen med rette ofte i bransjen, fordi innovasjon og design blir mer og mer viktig for bedrifters konkurranse- og overlevelsesevne. I utgangspunktet er ikke turisme og opplevelser en spesielt miljøvennlig bransje. Man ser i økende grad konsekvenser av at turisme lenge har foregått uten de store reguleringer, på både natur, økosystemer og samfunn. De senere år har det vært et skifte i mot en mer ansvarlig holdning, og både næringen og regjering sier at vi må satse bærekraftig om turisme og reiseliv skal kunne være viktige næringer i framtiden. På bakgrunn av dette skal jeg fra bedriftsperspektiv søke svar på følgende problemstilling: Hvordan kan økoturismens grunnprinsipper ha verdi for innovasjon og opplevelsesdesign i naturbaserte opplevelser? Den følges opp av tre forskningsspørsmål, som blir viktige i min ferd mot et svar på problemstillingen. Jeg ønsker å se hvilken betydning øko-verdiene kan ha for bedriftens fokus på verdiskaping og kundeverdi, hvordan øko-sertifisering kan brukes som verktøy for opplevelsesdesign og innovasjon, og hvordan øko-verdier ha konsekvenser for innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv, i et mer holistisk perspektiv. Jeg har valgt å gjøre et case-studie der økoturisme er mitt case, og jeg har gjennomført dybdeintervjuer av to øko-sertifiserte bedrifter, én i Lofoten og én i Alta. Jeg har i tillegg besøkt og vært med på opplevelser hos den ene bedriften. I analysen fant jeg ut hvor dypt de økologiske verdiene var forankret. Det viser seg å spille en viktig rolle for bedriftenes fokus på kundeverdi og verdiskaping. Bedriftene bruker opplevelsesdesignverktøy, og har derfor mulighet til å designe opplevelser basert på

4 bevisstheten de har ervervet gjennom økosertifiseringen. På hvilken måte de gjør det, og i hvilken grad, er igjen avhengig av deres grunnverdier. Jeg fant innovasjoner og forandringer i design og prosesser som kommer fra øko-verdiene hos begge bedriftene. Det er grunnlag for å tro at økoturisme kan tilføre verdi for bedrifter, både i kvalitet på opplevelsesdesign og dermed produkter, samt i innovativ tenkning. Konkurranseverdien og kvalitetsstempelet, er én viktig følge. Men de holistiske økologiske verdiene som kommer med en sertifisering er trolig viktige verdier som markedet vil etterspørre i framtiden, skal vi tro på både det bedriftene selv sier, og den bærekraftige utviklingen næringen er på vei mot. Det er derfor viktig at bedrifter jobber sammen for å finne best mulig løsninger for miljø og samfunn. Et nettverk som Norsk Økoturisme kan være en viktig kunnskapskanal og plattform for nye innovative løsninger både for bedrifter og næring på sikt..

5 Forord Oppgaven er skrevet som avslutning på bachelorstudiet i Økonomi og Ledelse, ved Universitetet i Nordland. Prosessen har vært enormt lærerik, og det har vært spennende å få anledning til å fordype seg i den dagsaktuelle tematikken som økoturisme representerer. Jeg vil gjerne takke alle som har hjulpet meg i prosessen. Bedriftene. Northern Lights Husky og Lofoten Aktiv. Takk for at dere tok dere tid til å bidra med intervju og datamateriale til min oppgave. Og til de ansatte i Northern Lights Husky for gjestfrihet og samtaler under mitt besøk. Forskningsprosjektet Opplevelser i Nord. Forskningsstipendet har gitt meg anledning til å gjøre forskningsarbeid og datainnsamling. Mine veiledere. Hin Hoarau Heemstra og Dorthe Eide. Stor takk, for gode innspill, oppmuntring og veiledning gjennom hele prosessen. Familien min, Fredrik, og dere andre som har vært der og heiet meg fram til målstreken. TAKK!

6 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE FIGUR OG TABELLOVERSIKT INNLEDNING EN OPPLEVELSESNATUR PROBLEMSTILLING OPPGAVENS OPPSETT AVGRENSNINGER 5 2. TEORI ØKOTURISME OG ØKOLOGISK ANSVAR ØKOTURISMENS OPPRINNELSE NORSK ØKOTURISME ØKOTURISMENS KRITERIER NATUR OG VERDI KUNDE OG VERDI VERDIBEGREPET VERDISKAPING OG KUNDEVERDI EN OPPLEVELSESBASERT ØKONOMI HVORDAN VELGER VI? HVA ER OPPLEVELSER? OPPLEVELSESUTVIKLING INNOVASJON NETTVERKS OG SAMARBEIDSORIENTERT INNOVASJON OPPLEVELSESDESIGN OPPLEVELSESDESIGNVERKTØY METODE FORSKNINGSSTRATEGI CASESTUDIE UTVALG DATAINNSAMLING INTERVJU OBSERVASJON ANALYSE EVALUERING AV DATA FUNN OG ANALYSE PRESENTASJON AV CASENE EMPIRISKE FUNN 42 BEDRIFTENES GRUNNVERDIER 42 OPPLEVELSESDESIGN 45 ØKOVERDIER I OPPLEVELSESPRODUKTENE 48 INNOVASJON DISKUSJON 53 ET ØKOVERDIPERSPEKTIV I GRUNN 53

7 Å TA ANSVAR ET ETISK SPØRSMÅL, ELLER EN INNOVASJON? KUNDEVERDI OG VERDISKAPING INNOVASJONS OG DESIGNPROSESSER NETTVERK OG SAMARBEID OVERORDNET DISKUSJON AV PROBLEMSTILLINGEN KONKUSJON à FORSKNINGSSPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLING 67 FORSKNINGSSPØRSMÅL 1: 67 FORSKNINGSSPØRSMÅL 2: 68 FORSKNINGSSPØRSMÅL 3: 69 OVERORDNET PROBLEMSTILLING: 70 BEGRENSNINGER, VURDERINGER OG ANBEFALINGER 71 LITTERATURLISTE BØKER, ARTIKLER OG RAPPORTER. NETTKILDER:

8 Figur og tabelloversikt Figur 1: den optimale økoturisme-syklus. (Weaver 2008) 10 Figur 2: Den multi-rasjonelle modellen. (Eide, Hansen og Lindberg, 2014, 2015) 17 Figur 3: Verdiskapningsstigen. (Pine og Gilmore, 1998: 98) 20 Figur 4: Matrise 2. (Eide og Mossberg, 2013, 2015: 17) 22 Figur 5: Det totale opplevelsesprodukt. (Sundbo, et al., i Pedersen, 2012: 168) 24 Figur 6: Opplevelsespyramiden. (Tarssanen og Kylänen, 2006, i Pedersen 2012: 68) 26 Figur 7: Opplevelsesrommet. (Mossberg 2006, i Eide og Mossberg, 2015) 28 Figur 8: Den optimale økoturisme-syklus m/ økologisk kapital. (Weaver 2008) 64 Tabell 1. Kriterier for øko-sertifisering, (Norsk Økoturisme 2014) 9 Tabell 2. Oversikt over bedriftene. 41 Tabell 3. Oversikt over ulik økologisk bevissthet og verdier. 58 2

9 1. Innledning Temaet for oppgaven er naturbaserte opplevelser, i et økologisk perspektiv. Interessen for turisme og naturbaserte opplevelser er i sterk vekst. Den politiske agendaen har lenge fortalt oss at vi må satse bærekraftig i alle retninger, også innen turisme. Siden 2008 har norsk økoturisme vært den eneste sertifiserings-ordningen for en helhetlig bærekraftig ansvarlig turisme. Det er 27 sertifiserte bedrifter, et tall som er lite i målestokk sammenlignet med antall naturbaserte opplevelsesbedrifter i Norge. Denne tendensen kan tilsi at opplevelsesøkonomi basert på naturens ressurser enda har et stykke å gå før bærekraftighet er et mål i sikte, både når det gjelder holdning og praksis. Det må antas at det er ønskelig å få etablert et større fokus, ikke bare på å skape gode opplevelser, men også på å ivareta ressursene de er avhengig av: natur, miljø og lokalkultur. Det er så langt gjort lite forskning på sammenhengen mellom opplevelsesøkonomi og økoturisme. Derfor er det interessant å forsøke å få litt mer innsikt i hvordan disse to praksisene henger sammen og kan påvirke hverandre. Økoturisme er caset jeg skal forske på. 1.1 En opplevelsesnatur Opplevelser former oss fra små hverdagslige opplevelser til mer ekstraordinære opplevelser er de en viktig del av det som utgjør oss som mennesker. Vi er på et sted hvor vi har fått utvidet økonomisk og tidsmessig frihet. Samtidig er behovet for selvrealisering og individets frihet nærmest blitt vår tids ideologi. Vi realiserer oss selv gjennom interesser, aktiviteter, reiser og hobbyer. Vår historie, minner og verdier vil prege hvordan vi lever, og hvilke aktiviteter vi er villige til å betale for å oppleve. Samtidig vil de opplevelser vi betaler for, kunne prege vår identitet, våre minner og hvordan vi lever våre liv videre etterpå. Det gjør opplevelser til et spesielt interessant fenomen. Den voksende etterspørselen etter opplevelsesbaserte aktiviteter de senere år har bidratt til framveksten av ikke bare et nytt forskningsfelt, men et nytt økonomisk system; opplevelsesøkonomien. Definisjonen på opplevelsesøkonomi er en virkelighet der opplevelser danner grunnlag for verdiskaping og innovasjon, rett og slett fordi opplevelser er blitt noe folk flest er villig til å bruke penger på (Pedersen, 2012, 34). En overgang fra den tidligere dominerende tjeneste- og serviceøkonomien har medført endring både i tankesett og 3

10 måten vi forholder oss til virkeligheten på. Det handler ikke lenger om å bare yte god service. En annen type bevissthet til kunden har oppstått det handler nå om å evne å forstå hvert enkelt menneske. For å kunne levere meningsfulle opplevelser framtvinges nå en refleksjon rundt livets verdier. Man ønsker ikke bare å skape gode opplevelser, men å samskape opplevelser med mennesker, som er så gode at de potensielt kan gi noe mer (Pedersen, 2012: 34). Opplevelser er blitt noe mer enn øyeblikkets nytelse, og kobles sammen med identitet og selvrealisering. Kan man snakke om en merverdi i opplevelsesøkonomien, slik man kan i andre økonomiske sammenhenger? Det er kanskje vanskelig å regne seg fram til, men det illustrerer et poeng; tanken om at opplevelser potensielt kan by på verdiskaping som teller mer enn krone og øre. Turisme sies å være en så dynamisk aktivitet, at endring er den eneste permanente tilstanden (Saarinen, 2006). Verden rundt oss er i utvikling, og menneskets behov vil derfor alltid være skiftende. Det ligger i etterspørselens natur. Gjennom innovasjonsprosesser må bedrifter kontinuerlig fornye og utvikle seg for å unngå å stagnere eller at produkter standardiseres. Konkurranse, økonomi, trender, teknologi, er innovasjonsdrivere som spiller en viktig rolle (Hall & Williams, 2008). Særlig innen opplevelser må mennesket også forstås som en viktig driver for innovasjon, fordi mennesket, kunden, er grunnlaget for verdiskaping. Derfor blir det viktig å ta bevisste valg, rundt hvilke følelser, minner og kunnskap man ønsker at gjesten skal sitte igjen med etter en opplevelse. Noe av grunntanken bak opplevelsesøkonomiens dynamiske prosesser ligger nettopp her: Man har mulighet til å påvirke hvordan mennesker opplever. Opplevelser basert på natur, bør ha et forhold til de omgivelsene de opptrer i. Hvordan skal de naturlige ressursene som benyttes være en del av opplevelsen? Disse utfordringene man som opplevelsesaktør møter i samspillet mellom mennesker og natur, blir viktigere å ha en bevissthet til, ettersom bærekraft trer inn i flere og flere næringer. Gjennom å øko-sertifisere bedriften og drive under økoturismens prinsipper tar man et standpunkt i en miljøetisk diskurs, gjennom et litt dypere hensyn til naturen, miljøet og de sårbare økosystemene man utfolder seg i. Man er bevisst de menneskelige spor man setter etter seg. Hvordan har dette implikasjoner for hvordan man skaper opplevelser? Dette har skapt en nysgjerrighet jeg ønsker å følge, og bygge min forskning på. 4

11 1.2 Problemstilling Basert på tematikken og spesialiseringen oppgaven skrives innen, har jeg kommet fram til følgende problemstilling for denne forskningen: Ø Hvordan kan økoturismens grunnprinsipper ha verdi for innovasjon og opplevelsesdesign i naturbaserte opplevelser? Jeg har videre brutt ned problemstillingen i tre forskningsspørsmål. 1. Hvilken betydning kan verdiene som praktiseres gjennom økoturisme ha for bedriftens fokus på verdiskaping og kundeverdi? 2. Hvordan kan øko-sertifisering brukes som verktøy for opplevelsesdesign og innovasjon? 3. hvordan kan økoturismens verdier ha konsekvenser for innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv, i et mer holistisk perspektiv? 1.3 Oppgavens oppsett Jeg vil komme med en utdypende teoretisk gjennomgang av hva økoturisme er, og hvor det kommer fra, og se det i sammenheng med økologisk økonomi. Jeg redegjør for det jeg ser som et øko-verdiperspektiv, og ser det i sammenheng med naturens verdi, og verdiskaping og kundeverdi. Deretter vil jeg komme med en fremstilling av teori rundt opplevelsesøkonomi, opplevelser, innovasjon og design, og jeg har valgt modeller jeg anser som relevant for naturbaserte opplevelser. I metodedelen går jeg gjennom hvordan jeg har utført datainnsamlingen min. Videre vil jeg presentere funn som har relevans for oppgavens problemstilling. Så vidt man vet, har det ikke blitt forsket mye på koblingen mellom opplevelsesøkonomi og økoturisme, så mitt diskusjonsgrunnlag vil baseres på det jeg finner relevant av teori, og så forsøke å koble det opp mot empiriske funn i forskningsdelen som gir en innsikt i denne prosessen. Det blir interessant å se om det kan eksistere en slags positiv relasjon mellom de to konseptene, både for bedrift og for næringen som helhet. 1.4 Avgrensninger I nord er vi omringet av mye urørt natur og ømfintlige økosystemer, samtidig et magisk naturbakteppe som gir grunnlag for å drive med turisme og opplevelser basert på naturens 5

12 ressurser. Jeg ønsker å basere forskning med to ulike naturbaserte opplevelsesbedrifter som holder til i Nord-Norge og har vært igjennom øko-sertifiseringen, og derfor jobber med økoturisme. Gjennom sertifiseringsordningen, har de et praktisk verktøy tilgjengelig for hvordan de skal drive sin virksomhet etter økologiske prinsipper. Hvilke virkninger dette kan ha for bedriften og deres arbeid med kunder og opplevelsesproduksjon kan være interessant. Det et aktuelt tema fordi det er et område innen opplevelsesforskningen hvor det eksisterer et såkalt kunnskaps-gap. Tematikken er omfattende, og jeg må derfor avgrense forskningen til et bedriftsperspektiv. Hovedsakelig vil jeg bruke teori fra service- og opplevelsesøkonomien og supplere med teori fra andre fag der det er relevant. Det kan være greit å presisere noen grunnleggende antakelser for forskningen. Det antas at å øko-sertifisere bedriften vil ha en innvirkning på hvordan man jobber med opplevelser. På hvilken måte er uklart, men det er en del av det min forskning tar sikte på å klargjøre. Hvordan kan det økologiske verdigrunnlaget man arbeider etter utgjøre en forskjell, og på hvilken måte bringer det med seg fordeler eller ulemper inn i det å jobbe med å skape gode opplevelser for kunder i naturbaserte opplevelser? 2. Teori 2.1 Økoturisme og økologisk ansvar Naturen og dens ressurser er en viktig del av vår historie. I Norge har fossefall, fisk og olje/gass-forekomster vært de viktigste naturressursene vi har bygd opp næringsliv rundt og utvunnet mye av vår velstand fra. Utvinning av flere av disse naturlige ressursene kan ha skadelige konsekvenser for deler av naturen. Norge jobber nå med å legge om sin strategi for utvikling av næringsliv i framtiden, og bærekraftighet er den rasjonelle retningen man ønsker å bevege seg mot. Som en del av utfasingen av olje og gass som hovednæring i norsk næringsliv har regjeringen varslet blant annet økt satsing på norsk reiseliv (NHO reiseliv, 2015). Vi vet at menneskeskapte klima- og miljøendringer utgjør en stor del av den internasjonale politiske debatten og er opphav til mye urolighet og uenighet. Hver dag vokser også den globale bevisstheten for en mer ansvarlig håndtering av naturens mangfold og ressurser. Det 6

13 fins flere former for turisme som ønsker å ta mer hensyn til naturen, og utviklingen av et bærekraftig reiseliv har stått på den politiske agendaen i flere år. Økoturisme, som én av dem, ble satt på den globale dagsordenen gjennom The International Ecotourism Society (TIES) i 1990, og har siden spredt seg, med relativt lik praksis over hele verden. Norsk Økoturisme startet opp i 2008, og har siden da tilbydd opplevelsesaktører en sertifisering av bedriften. Når man skal snakke om økoturisme, vil det være naturlig å se det i sammenheng med økologisk økonomi. Økologisk økonomi er en motsats til mainstream økonomi, og slik som økoturisme er til masseturismen. Økologisk økonomi kan defineres som: The union of economics and ecology, with the economy conceived as a subsystem of the earth ecosystem that is sustained by a metabolic flow or throughput from and back to the larger system (Daly og Farley, 2004: 482). Dette forklarer et perspektiv hvor økonomi ikke er noe man kan se på isolert, men sammenkoblet med et større økosystem og kretsløp, hvor økonomi og økologi avhenger av hverandre for at ikke begge skal gå til grunne. Det kan se ut de eksiterer på grunnlag av en lik type ansvarsfølelse og verdigrunnlag. Der natur, kultur og økonomi sees i en større, holistisk sammenheng, og at dagens systemer ikke vil redde verden fra undergang, i et lengre tidsperspektiv. Innenfor turismens større rammer fremstår den ansvarlige bærekraftige relasjonen til natur som et grunnleggende premiss for en fremtidig utvikling av turismenæringen: Sustainability and responsibility is the key to long- term competitive tourism. Without sustainability, the tourism industry will destroy its base for existence. (Francesco Frangialli, generalsekretær, UNWTO, Innovasjon Norge, 2015) Økoturismens Opprinnelse Den første akademiske kilden til økoturisme er en artikkel av Budowski, fra 1976 (Weaver, 2008) Han inndeler relasjonen mellom turisme og det naturlige miljøet den opptrer i tre kategorier. 1. En koeksistens mellom turisme og det miljøet den opptrer i ikke er direkte egnet, men at de to elementene kan sameksistere. 2. Når turisme har negative effekter på miljøet den opptrer i, og det er lite kontakt mellom turisme og konservering av miljø. 7

14 3. Når det eksisterer et potensiale for et forhold basert på symbiose, eller delte fordeler mellom turisme og natur, hvor beskyttelse av miljøet og interaksjon mellom turismeindustri og konservering kan føre til verdiforøkelse av det naturlige miljøet. Her settes det ord på det som må antas å være kjernen i det økoturismen bygger, nemlig det symbiotiske forhold. Gjennom historien har turisme vist seg å kunne ha store positive effekter på økonomien og velferd i mange fattige land og områder med unike naturressurser. På og 80-tallet begynte man å se at turismen også kunne ha negative konsekvenser for den natur og de lokalsamfunn den spredte seg i, fordi det i større grad handlet om økonomisk vekst, enn en bærekraftig utvikling. Økoturisme som en måte å drive med turisme på, oppstod som en reaksjon til denne utviklingen, sammen med andre alternative former for turisme (Weaver, 2008). Opprinnelsen til aktiviteter som forbindes med økoturisme er vanskelig å tidfeste og må antas å ha eksistert i en del tid, trolig flere hundre år. I sin opprinnelige form, ble økoturisme sett på blant annet som det å reise til uforstyrrede områder med spesielle økosystemer, og med mål om å studere og lære om naturens ville planter og dyr og om stedets kulturhistorie. Mange av definisjonene fra og 90-tallet er noe ulike, men de fleste har en lik deskriptiv og normativ komponent. Den deskriptive har ordet natur eller naturbasert i seg, og den normative eller verdibaserte komponenten forventer et konserverende forhold til omgivelser, natur og miljø, samt bidra til økt lokal velferd. (Weaver, 2008) Norsk Økoturisme I Norge fikk vi i 2008 vår første og eneste sertifiseringsordning for å drive med bærekraftig økoturisme. Denne ble utviklet av GRIP Grønt Reiseliv i Praksis, som fikk tildelt 0.5 million for å utvikle en plan for Norsk økoturisme og øko-sertifisering. Dette skjedde mellom 2006 og 2008, og ble overtatt av Innovasjon Norge i 2008, når sertifiserings-plattformen var klar til å settes til livs (Innovasjon Norge). Ordningen er for naturbaserte opplevelses og turismebedrifter som ønsker å drive sin virksomhet på en mer økologisk og bærekraftig måte. Etablering av en slik praksis i Norge kan anses som et virkemiddel for å skape en større kollektiv økologisk og miljø-bevissthet, gjennom læring, kunnskapsformidling og eksemplifisering. Vi finner grunnprinsippene under Norsk Økoturisme sin visjon, og vi ser både de normative og deskriptive komponentene: Økoturisme er berikende natur- og 8

15 kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av (Norsk Økoturisme, 2015). Gjennom utvikling av et eget sertifiseringsorgan er det modellert et praktisk verktøy, som skaper rammer og standarder basert på kriterier som bedrifter må innrette seg etter. Det skal bidra til bærekraftige bedrifter og produkter. Sertifiseringen er utviklet etter de internasjonale målene, og kriteriene vi kan se under her (tabell 1), bygger på FNs premisser for økoturisme. Det sier noe om tyngden i et slikt verktøy. Det tas hensyn til alle deler av driften, og det gis veiledning innen ledelse, produktutvikling, kvalitetssikring og finansiell drift samt til hvordan man skal forholde seg til naturen, miljøet, lokale omgivelser, kulturarv og markedet man opererer i. I Kvalitet og ledelse finner vi reguleringer i: Under drift ligger reguleringer for: Sikkerhet og beredskap Oppfølgning og rapportering Kartlegging Grunnleggende kompetanse Læring Særskilte krav til aktivitetsledere Miljøbelastning Innkjøp og prioriteringer Energiforbruk i bygg Kjemikaliebruk Avfallsreduksjon Avfallshåndtering Transportkrav: Profil og marked innebærer: Natur og kulturbruk handler om Adferd i forhold til dyreliv Innhøstning av naturen Kjøreregler for lokal forankring Profil og særpreg Vertskap og service Markedsføring Tabell 1. Kriterier for øko-sertifisering, Norsk Økoturisme, For å sertifisere bedriften, må man dokumentere driften etter ca 20 sider med spesifiserte krav, tabellen viser bare kategorigruppene. Det kreves re-sertifisering hvert tredje år. Det framstår dermed som en seriøs form for sertifisering, som innebærer en forståelse av at bedriftens har et ansvar til natur, miljø og samfunn ut over sitt eget virke, og kan ses i 9

16 sammenheng med det økologiske økonomiske prinsippet den tredelte bunnlinje, som jeg vil komme nærmere inn på senere. Det fins begreper som grønnvasking innenfor næringsliv, hvor bedrifter ikler seg en grønn profil, fordi det ser bra ut på papiret eller det kan gi positivt omdømme. Det vi kan se av kriteriene over er at dette sannsynligvis ikke er noe man begir seg ut på for å bruke det for eksempel som positiv markedsføring. Norsk Økoturisme har vært organisert under Innovasjon Norge fram til årsskiftet 2014/2015, og har nå blitt overført til Hanen, som er et nettverk basert på de gode, norske opplevelsene (Hanen, 2015). Dermed er nå norsk økoturisme og bedriftene i en endrings og utviklingsprosess. Dette vil ikke være en del av denne oppgaven, men overgangens mulige konsekvenser vil diskuteres noe i del Økoturismens kriterier David Weaver har i boken Ecotourism (2008) funnet fire hovedkriterier, og et siste, supplerende, som til sammen kan representere kjernen av konseptet økoturisme. Økoturismens kriterier belyser hva slags grunnpilarer man skal jobbe etter, og hvilket ansvar som er viktig å ta. Hans modell, den optimale økoturisme-syklus (Figur 1, 2008), illustrerer hvordan økoturisme plasserer seg i relasjon til omgivelsene, og hvordan en mer bærekraftig turismenæring kan gi fordeler både for natur, økosystemer, lokalsamfunn, kunnskap og kunder. Bærekraftige operatører og reiseliv Tilfredse kunder og lokalsamfunn, sunne økosystemer Sterkt økoturisme- nettverk Gode, tilpassede muligheter for å nyte og lære om naturen Miljøog sosiokulturell bærekraftighet Figur 2: den optimale økoturismesyklus, Weaver Turisme Det første faktum er at økoturisme må forstås som en form for turisme, og dermed skal møte de kravene som normalt sett forventes av en turismebedrift. Kravene er satt av World Tourist Organisation (WTO, 2002). Det involverer kategorisering rundt type turister, og formål de har med besøket. Han nevner de viktigste som rekreasjon/ferie-turister og forretnings-turisme. 10

17 Videre involveres en romlig og en tidsmessig komponent, og man får en inndeling i innlandsturisme og internasjonal turisme. Lengden på oppholdet vil dele inn turistene i de som reiser på dags-ekskursjoner, og de som overnatter. Weaver forklarer at denne inndelingen av turistene i kategorier kan være en verdifull måte å identifisere og forstå de ulike kravene og bakgrunnene de ulike kundene og turistene har. Naturbasert Selve ordet øko kommer fra økologi eller økosystem, og er grunnlag for det andre kriteriet som fordrer det faktum at økoturisme skal være naturbasert, og det som oppleves primært i naturbaserte rammer. Her oppstår en diskusjon rundt hvorvidt økoturisme skal baseres på et holistisk perspektiv, eller et mer element-basert perspektiv, hvor spesifikke komponenter eller arter av et økosystem er i fokus. Weaver hevder at et spesifisert fokus vil kunne gi en større markedsverdi enn et holistisk perspektiv, mens et holistisk perspektiv vil være best når det kommer til å konservere de sårbare økosystemene. Også læremessig vil et holistisk perspektiv ha større verdi. De aller fleste økosystemer bærer i dag preg av at vi mennesker har satt kulturelle avtrykk etter oss, og det vil være naturlig å innlemme de kulturelle avtrykk som en del av en holistisk, kunnskapsbasert måte å jobbe med økoturisme på. Læringsplattform Interaksjonen som foregår mellom kunde og produkt / attraksjon er viktige for gode opplevelser, og dermed er lærings- og kunnskapsaspektet en viktig grunnstein i økoturismeproduktet. Dette innebærer en læringsdimensjon som er bred, men samtidig kan tilpasses hver enkelt kundes ulike bakgrunn og forventning. På den ene siden kan man møte turisten som ikke ønsker det spor av ekstern involvering i opplevelsen, eller en opplevelse som ikke krever eller skal ha det, der kunden skal observere og absorbere opplevelsen fullt på egen hånd. På den andre siden av skalaen kan man møte kunder og opplevelser som krever høy grad av ekstern involvering for å gjøre opplevelsen komplett. Ulike kunder og type opplevelser krever det litteraturen kaller ulike grader av immersion eller fordypning i aktivitet for at den skal bli meningsfull, og her skiller man gjerne mellom kategoriene overfladisk og dype. Å skape mening og relasjon til det man som turist er en del av krever mer av aktørene enn det å dele ut faktaopplysninger, det innebærer en stor grad av fortolkning. Kun gjennom 11

18 effektiv og levende fortolkning kan man nå potensielle mål om at kunder ikke bare underholdes, men opplever en følelse av opplysning og potensielt en atferdsmessig transformasjon. Her har guider en viktig oppgave, og en dyktig og erfaren guide som kan lese sine kunder i de omgivelsene de begir seg ut på, kan tilpasse innholdet til akkurat de menneskene som deltar i øyeblikket. Bærekraftighet Bærekraftighet kan forstås som et normativt atferds-kriterium, som innebærer at aktivitet skal ha minst mulig negativ innvirkning på natur og kultur, og er dermed definerende for en bedrifts atferdsmessige framtreden i det området den opptrer i. Opprinnelsen til uttrykket bærekraftig kommer fra Brundtland-Rapporten, som definerte konseptet bærekraftig utvikling på slutten av 1980-tallet. Det betyr at nåtidens ressursbehov skal forbrukes på en slik måtes at det ikke går ut over framtidige generasjoners muligheter til å få dekt sine behov. Med andre ord, ikke forbruke, ødelegge og forurense natur, miljø og kultur slik at de reduserer våre framtidige generasjoners muligheter. Vi vet at miljørapporter har dystre analyser av denne utviklingen. Et viktig punkt i arbeidet med økoturisme handler derfor om hvorvidt målsetningen er å opprettholde status quo, eller å forbedre den eksisterende situasjonen. Der hvor miljøet allerede har fått hard medfart og er sårbart vil en forbedrende linje være det mest ansvarlige, og det fins mange ulike måter å bidra til dette på. Eksempler er at økoturister aktivt kan delta i prosjekter som det å re-beplante skogområder, bygge miljøhus, plukke søppel, eller bidra på andre vis. Å kjøpe karbonkvoter som veier opp for det utslippet forårsaket av transport til destinasjonen er et annet eksempel, som ikke bare bidrar lokalt, men for planeten som helhet. Det faktum at konseptet bærekraftig både er knyttet til bevaring av miljø, på samme tid som det er knyttet til fortsatt utvikling, gjør at det kan av mange oppleves som et selvmotsigende konsept. Hunter (1997) mener vi kan snakke om fenomenet bærekraftig turisme som et tilpasningsdyktig paradigme. En kan forstå forholdet mellom bedrift og økoturisme som svakere og mer utviklings-orientert relasjon, eller sterkere og bevarings-orientert. I tillegg til den miljømessige komponenten, innebærer økoturisme enda en normativ komponent, relatert til de sosiokulturelle forhold rundt bedriften. Den er knyttet til betydningen som støtte og samarbeid med lokalsamfunnet har for å kunne beskytte de lokale naturressursene som næringen er avhengig av. 12

19 Økonomi og levedyktighet Det siste, og supplerende kriteriet, er finansiell levedyktighet. Det anses ikke som nødvendig for selve defineringen av økoturisme, men har vesentlig praktisk betydning for bedrifters overlevelse, som tidligere nevnt. Bedrifter må ha en levedyktig inntekt, for uten bærekraftig økonomi vil ikke bedriften overleve. Dette impliserer en realisme relatert til drift og ledelsens avgjørelser i henhold til de praktiske gjennomføringene av bærekraftig drift. Økonomien vil sette naturlige begrensninger til de kostnader man kan bruke på for eksempel miljø-vennlige og besparende materiell og driftsutstyr. Dette kriteriet berører også realismen i at det er kundene som skaper inntekter. Det er viktig å huske at en bærekraftig bedrift i like stor grad som en annen bedrift avhengig av kundetilfredshet, både for å skape gjenkjøp av produkter, og slik at den kan oppnå et godt rykte gjennom muntlig og skriftlig markedsføring. Disse kriteriene blir med oss videre, og vil senere sammenholdes med måten case-bedriftene jobber på, for å diskutere deres økologiske posisjon. 2.2 Natur og verdi Norge er mer enn noe annet land i verden kjent som en friluftslivnasjon. Vi har Den Norske Turistforening, som har byget opp et sammensveiset enormt nettverk av ruter, turer og hytter over hele den norske fjellheimen, og som representerer en møteplass for hele landets befolkning. Det kan sanses en helt spesiell holdning og samhold når man vandrer langs de T- merkede rutene, og møtes på hyttene. Det er som om fjellet har en evne til å forvandle mennesker. Møtet mellom mennesker i fjellheimen, er et møte mellom likemenn og kvinner, hvor grenser på mange måter opphører. Vandrere deler historier, middag over bålet, fjell-bad eller finner ut at de skal vandre et stykke på veien videre sammen. Man møter verdier som samhold og fellesskap (Den Norske Turistforening, 2015). Selv om mange bruker de T- merkede stiene, er det også mange i dag som ikke lengre kjenner disse tradisjonene, eller føler tilhørighet til naturen. Fra naturens dyp har også en filosofisk tankegang vokst fram. Arne Næss har med sin dypøkologi og økosofi, basert på natur, miljø og egenverdien i alt levende vi omgir oss med, hatt stor innflytelse for både det intellektuelle tankesettet og livsfilosofiske og verdimessige valg for mange nordmenn. Deler av hans sin filosofi var på pensum i norske universitet og 13

20 høgskoler, gjennom Examen Philosophicum i mange år. Hans filosofi er nå tatt av pensum, og det kan virke som om Næss sine holdninger og verdsettelse av naturen har forsvunnet litt i vår tid (Store Norske Leksikon, 2015). I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan natur anses som et kollektivt gode. Et kollektivt gode er noe som mange har tilgang på, og som ikke er begrenset av eierskap, rivalisering eller ekskludering. Naturbasert opplevelsesindustri blir forbrukere og forvaltere av noe som ikke kan anses som deres av eierskap; de eier ikke de naturlige ressursene de benytter seg av. Kan man da sette en slags verdi på noe man bruker, eller låner, slik at det blir synlig om det blir ubalanse i regnestykket? Vi kan tenke oss prinsipper om transaksjonsverdi du bytter noe av verdi, og får tilbake noe annet av verdi. Hvordan skal man verdsette denne transaksjonen, bruken av naturens verdi slik at man også gir noe tilbake til det man tar av? Det finnes trolig perspektiver innen økologisk økonomisk teori som kunne gi noen svar, i denne sammenhengen lar vi spørsmålet stå åpent. I økonomisk perspektiv vet vi at vi må investere for å få avkastning. Når man investerer i næring, og benytter seg av et kollektivt gode som naturen, blir dette en realitet som aktører må forholde seg til, hvis man ikke vil sage av den grenen man sitter på. Opplevelsesnæringen i Norge anses å være leverandør av noe av det mest sentrale i norske reiselivsprodukter; kultur- og naturopplevelser, og Nord-Norge trekkes særlig fram inn kommersiell opplevelsesproduksjon. Reiselivsdirektør Kristin Krohn Devold trekker fram at opplevelsestilbudet, som sammen med digitalisering og bærekraft blir de viktigste driverne for reiselivet i framtiden (NHO Reiseliv). Hos opplevelsesprodusenter i Norge er dette en særlig stor utfordring, fordi vi har et høyt kostnadsnivå til sammenligning med utenlandske markeder. Den norske økonomisk veksten over de senere tiår har vært bedre enn veksten i nabolandene. I tillegg har kronen styrket seg, og det har vært høyere vekst i lønnskostnader til sammenligning med naboene våre. Dette har medført økt prisvekst innen reiseliv og overnatting, noe som utfordrer den norske kostnadsmessige konkurranseevne, og som over tid kan føre til at den svekkes. De siste to årene har derimot utviklingen bremset på grunn av oljeprisfall, investeringsreduksjon og påfølgende kronekurs-svekkelse. Slike utviklinger kan på sikt også påvirke prisutviklingen på turisme og reiselivstjenestene i Norge. Det viser til at disse næringene er avhengig av en kontinuerlig opprettholdelse av høyt kvalitetsinnhold, samt tilgjengelighet, for å holde oppe veksten og være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Det er særlig viktig når denne næringen skal være et av de nye satsningsområdene 14

21 innen norsk næringsutvikling. Økonomisk verdiskaping legger premissene for å drive hvilken som helst virksomhet, også økoturisme. Gjennom økologisk økonomi har den tredelte bunnlinje, blitt et anvendt prinsipp innen både praktisk og teoretisk økonomi. Det er et prinsipp grunnet på at bedriftens ansvar og verdiskaping ikke bare er den økonomiske verdiskapingen, men at det er et større samfunnsansvar å svare til. Et ansvar som handler om bedriftens miljømessige og sosiale status i en større sammenheng, hvor det å ta stilling til økologisk samt sosial rettferdighet skal være en del av bedriftens rolle i en global verden (Jakobsen, 2011). For bedrifter innen reiseliv og opplevelsesøkonomi vil disse prinsippene svare til én del av den verdiskapningen man arbeider for, for som vi skal se på i de neste delene av teorien, er kunden det viktigste elementet i å skape god og levedyktig verdiskapning. Det er derfor foreslått en mer holistisk tilnærming til verdiskaping innen opplevelsesøkonomien, hvor man legger til et ledd til i den såkalte bunnlinjen; nemlig kunden, som vi skal se på videre. Men med den tredelte bunnlinjen som utgangspunkt for verdiskaping, vil man ha en bærekraftig plattform å jobbe ut fra. Elkington, som utviklet modellen, peker på at økonomiske, økologiske og sosiale utfordringer bare kan løses gjennom integrert samspill mellom aktørene på markedet (Jakobsen, 2011). Vi skal senere se på nettverk og samarbeid som en potensiell vei å gå. 2.3 Kunde og verdi Sosiologen Goffman (1959, i Pedersen, 2012: 50) presenterte i sin bok The Presentation of Self in Everyday Life et sett med teatermetaforer som siden den gang har blitt tatt i bruk for å forstå hvilke mekanismer som er i spill i hverdagslivet og på arbeidslivets ulike scener, når mennesker forholder seg til hverandre. Disse er høyst relevante for opplevelsesaktører. Fordi samspillet mellom mennesker som jobber på en scene, og menneskene de opptrer for handler om en bevisst bruk av følelser, for å skape visse følelser hos mennesker. Når du er on-stage spiller du ut andre følelser enn når du er off-stage (Pedersen, 2012). Pine og Gilmore (1999) satte teatermetaforene for alvor på opplevelseskartet. De mente at nøkkelen til suksess innen opplevelsesøkonomien handler om å mestre å skape de personlige, minnerike opplevelsene som dypt berører hver enkelt kunde på sin unike måte. Man må ikke stoppe opp, og tro at varer og tjenester er nok, for det er opplevelser som er grunnlaget for fremtidig vekst (Pedersen, 2012: 50-51). Dermed skapte de en ny måte å tenke på, som har blitt grunnlaget for tankesettet i hele opplevelsesøkonomiens verden. 15

22 I opplevelsesøkonomien spiller man en rolle på en teaterscene sammen med kunden. Man spiller ut ulike følelser, og arbeider for og med kunden gjennom kontinuerlig kundetilpasning. Opplevelsesdesign, som vi skal se på om litt, handler om det å evne å se den totale opplevelsen gjennom kundens øyne, og klare å finne fram til hva som kan skape størst mulig verdi for akkurat den kunden i akkurat den opplevelsen (Pedersen, 2012). Kundeverdi blir derfor interaksjon mellom kunden og produkt, og den er motivert av kundens personlige preferanser og den kontekst kunden befinner seg i. Verdien er altså ikke i produktet, men i selve opplevelsen, og avhenger av kundens motivasjon og aktive deltakelse for å samskape en opplevelse. For å overleve innen enhver bransje er man avhengig av verdiskaping. Begrepet rommer mer enn økonomisk verdiskaping. Verdiskapning må finne sted både for bedriften og for kundene. Hvordan verdi blir til for mennesker, er dermed viktig å forstå Verdibegrepet verdiskaping og kundeverdi Verdibegrepene i markeds- og konsumentteori er i følge Karababa og Kjeldgaard (2014) et forhold mellom tre verdikonsepter; økonomisk verdi, semiotisk/symbolsk verdi og sosial verdi. Innenfor enhver økonomi, vil verdi i et økonomisk transaksjons-perspektiv ha betydning. Det som er viktig innen konsumentteori, er at det du får igjen i transaksjonen kan ha både reell bruksverdi, gjennom opplevd verdi, og kan i tillegg påvirke større sosiale og identitetsverdier. For eksempel kan en opplevelse av å nå opp på en fjelltopp du lenge har drømt om å bestige, gi deg en opplevelse av seier, mestring og lykke i det du er på toppen. Det vil også kunne gi deg styrket selvfølelse, og mestring i ditt hverdagsliv, og kunne føre til en forbedret sosial posisjon i blant venner. Dette perspektivet er viktig å ha med videre i forståelsen av hvorfor man som konsumenter er villige til å betale store summer for opplevelser. Gjennom opplevd verdi, vil ulike interesser spille en viktig rolle i konsumentens valg. Konsumering av opplevelser vil spille på aspekter som fantasier, følelser, eskapisme, frihet og underholdning opplevd gjennom konsumering. Symbolsk eller semiotisk verdi (mening assosiert med følelser) og økonomisk verdi blir altså integrert i gjennom konsumet til kunden (Karababa og Kjeldgaard, 2014). Sosial verdi handler om den kjernen av verdier et samfunn eller en kultur dyrker. I et samfunn blir begjærte levemåter og tilstander oversatt til 16

23 individuell verdi. En persons rangering av disse typer verdier kan forstås som sentrumet av en konsuments verdisystem, og kan slik brukes som segmenteringskriterier. Gjennom markedskommunikasjon knyttes disse verdiene til objekter, og får en symbolsk verdi, og gjennom konsumering av disse objektene transformeres de til økonomisk verdi, gjennom en pris. Det er for eksempel mange aktiviteter hvor det vil oppleves viktig for deltagerne å ha det riktige utstyret og merkevarer, for å fortelle at man er en del av gruppen. Slik ser vi hvordan identitet og verdier er nært knyttet til merkevarer og symbolske verdier. Kommersielle myter presenteres gjennom medier og blir til sosiale verdier som spiller en rolle i utforming av å menneskets identitetsverdier (Karababa og Kjeldgaard, 2014). Hvorfor er verdibegrepet så viktig i forståelsen av kunder? Fordi det har en epistemologisk innvirkning, og det handler om forståelsen av en konsuments adferd. Det har flere dimensjoner den økonomiske, som knyttes til opplevd verdi gjennom transaksjonsverdi. Den psykologiske, hvor verdi relateres til den kognitive og følelsesmessige påvirkningen som et produkt eller opplevelse skaper, og kan igjen knyttes til sosial og symbolsk verdi (Gallarza, Gil-Saura og Holbrook, 2011). Figur 2: Den multirasjonelle modellen, Eide, Hansen og Lindberg, 2014, Det ligger et relasjonsperspektiv til grunn for mye av verdiskapingen i opplevelser. Interaksjon, langvarige relasjoner og kundene som prosumenter eller medprodusenter er grunnlaget for den multirelasjonelle modellen (Figur 2, 2014) til Eide, Hansen og Lindberg. Gjennom en opplevelse viser modellen at man er i en relasjon til tid, i en kropp, i interaksjon med elementer, og i en kontekst. De presenterer et perspektiv som tar avstand fra en mer tradisjonell, rasjonell tilnærming til menneskers måte å behandle informasjon på. Filosofen Heidegger startet denne bevegelsen, bort fra det dualistiske rasjonelle perspektivet, med en overgang mot det relasjonelle, og en forståelse av at vi mennesker alltid handler i relasjon til verden. Hvem vi er som mennesker er med på å bestemme hvordan vi er i verden. (Pedersen, 2012: 171). Det multi-relasjonelle perspektivet foreslår at vi alltid vil ha med oss våre tidlige opplevelser, minner, relasjoner, kultur og lignende med inn i en aktivitet, og sammen skaper disse relasjonene en dynamisk og 17

24 meningsfull opplevelse. Kundens interaksjon med andre elementer i opplevelsen og opplevelsesrommet, vil både kunne være med å bidra til verdiskaping, eller kunne tappe opplevelsen for verdi (Eide og Mossberg, 2015). Det vil være viktig for verdiskapningen man ønsker skal skje hos mennesker å ha en forståelse av disse dimensjonene, og særlig innen en verdibasert retning som økoturisme. Det er også viktig å være bevisst på at oppfattelsen av verdi hos mennesker alltid vil være subjektiv. Bedriftens ansvar overfor kundene er derfor å legge til rette for at verdiskaping skal kunne skje hos kunden. Samt å få kunden motivert til å bidra som aktiv medskaper av opplevelsen selv, men her ligger også en del av ansvaret på kunden. Å forstå hvordan vi mennesker tar valg har både kulturelle, sosiologiske, økonomiske, psykologiske og ideologiske dimensjoner, og er i stor grad formet av de samfunnsmessige strukturene som har utviklet seg over tid (Pedersen, 2012). 2.4 En opplevelsesbasert økonomi hvordan velger vi? Jantzen og Vetner (2007, i Pedersen 2012) har sett på hvordan framveksten av individualisme som filosofi og som trend fra tidlig på 1960-tallet, har hatt kraften til å forandre samfunnet vårt. Denne i har vært med på å bidra til framveksten av opplevelsesøkonomien, et felt som både har sosiologiske, psykologiske og økonomiske definisjoner og forståelsesdimensjoner. Ulike retninger innen menneskers forbruksmønster som igjen preger vår individuelle adferd har vokst frem (Pedersen, 2012: 24). På den ene siden finner vi en politisk og samfunnsmessig bevisstgjøring i holdningen til kjøpsadferd. Økende bevissthet rundt områder som miljø, klima, utslipp og menneske- og industripåvirkede endringer. Avstand fra barnearbeid, omfattende handelsboikotter fra land involverte i frihets og verdikrenkende konflikter, samt økt etterspørsel etter lokalproduserte og økologiske varer. Gjennom individualismen har det også vokst fram en trend med fokus på forbruk som middel for selvrealisering og selvutfoldelse. Materialisme og hedonisme, er ofte forbundet med det å kjøpe goder som gir en øyeblikkelig tilfredstillelse og identitetsbekreftelse. Forskere mener i dag at vi kan snakke om en ny form for hedonisme, som ikke bare handler om valg basert på nytelse og lyst, eller nytte og nødvendighet. Vi er blitt mer opptatte av hva som faktisk skaper glede og lykke, og det bevisste valget synes å være mer tilstedeværende i dag enn før (Pedersen, 2012). Turisme og opplevelser er etter Maslows behovspyramide, et vekstbehov. 18

25 Det er noe du velger når du har dekket grunnleggende behov, og har overskudd, både på tidsmessige og økonomiske ressurser. I følge Daly og Farley (2004) kan vi koble det til procedual utility, eller kilden til lykke, som er den gleden du får ut av å gjøre, i stedet for å eie ting. Man kan skille opplevelser fra andre produkter, fordi lykken vil vare lengre, og gir en annen form for tilfredstillelse og mening. Det er en positiv utvikling at man ser tendenser til at mange i dag faktisk vil velge opplevelser i valget mellom opplevelser og materialisme, med tanke på bruk- og kast-mentaliteten i den vestlige verden. Samtidig vet vi at opplevelser handler om det å delta i noe som kan gi oss bestemte følelser og definerende øyeblikk, som kan bli til minner og fortellinger om egne liv, og forteller noe om hvem vi er. Vi kobler opplevelser sammen med fortid og fremtid, og bekrefter slik vår individuelle identitet gjennom at opplevelser blir en del av vår personlige livshistorie (Pedersen, 2012: 40) Hva er opplevelser? Hva er det med fenomenet opplevelser som gjør at vi mennesker har behov for dem? Historiene vi forteller er ofte spor eller minner av opplevelser, og som vi formidler oss selv gjennom. Hva vi gjør og hvordan vi lever skaper et bilde av hvem vi er. Behovet for opplevelser er gammelt, og i sin brede betydning, kanskje til og med en naturlig del av det å være menneske (Pedersen, 2012:48). Å velge opplevelser kan handle om enkle valg, eller det kan handle om helt eksistensielle spørsmål. Noen er på søken etter en identitetsforankring for å skape et meningsfullt liv, og kjenne at man lever gjennom ekstreme eller eventyrlige aktiviteter. Andre kan sette pris på enkle gleder, det kan være ro og stillhet, en vandring, padling eller overnatting i urørt natur. Opplevelser kan også være en del av en pakke på en turdestinasjon, der man ikke tar så mange bevisste valg. For noen kan det være å etterstrebe å bli fordypet eller immersed (Hansen og Mossberg, 2013), som er hva vi kaller total tilstedeværelse i det man foretar seg, hvor tid og sted opphører. Andre søker etter flyt eller flow som er en slags indre glede og motivasjon gjennom intens konsentrasjon i aktiviteten (Pedersen, 2012:174). Det kan være forankret i det å oppleve noe som er eksotisk og annerledes, slik som hvalsafari eller hundekjøring. Innfallsporten til opplevelser er like mangfoldige som menneskene som velger dem. Forskning viser at inngangsposisjonen kan ha mye å si for hvordan både opplevelser innvirker på mennesker, og at den kan ha verdi for hvordan man kan jobbe med å utvikle opplevelser best mulig tilpasset den enkelte kunde. 19

26 Figur 3: Verdiskapningsstigen, Pine og Gilmore, 1998: 98. De fleste opplevelsesprodukter har likevel noen viktige felles trekk; de har vært igjennom ulike prosesser som har tatt produktet dit der er i dag, som har som overordnet mål å gi gode og minnerike opplevelser. En av mekanismene i disse prosessene kan man se av Pine og Gilmores modell, (Figur : 98.) verdiskapningsstigen, som viser hvordan en råvare kan utvikles fra sin opprinnelige tilstand, for eksempel fisk eller natur til å bli en opplevelse. En råvare videreforedles gjennom ulike nivå av differensieringer til å bli en opplevelse, og i disse nivåene kan man sette ulike prislapper på de ulike produktene. Vi vil se eksempler på disse prosessene i løpet av oppgaven. 2.5 Opplevelsesutvikling Menneskets bevissthet til hva de ønsker å bruke tid og penger på er som vi har sett mer kompleks i dag enn før. Innovasjon og design er derfor stadig mer utslagsgivende prosesser i opplevelsesøkonomiens globale, konkurransepregede og stadig skiftende marked Innovasjon Fordi kundens søken etter noe nytt er sterkere enn i tjenestesektoren, viser forskning at bedrifter innen opplevelser tenderer mot å være mer innovative (Eide og Mossberg, 2015). Dette understreker verdien av innovasjon i opplevelsesøkonomi, samtidig som det forteller at kundens rolle er sterkere. Det er ikke uten grunn at begrepet innovér eller dø (Hall og Williams 2008, i Eide og Mossberg, 2015) nærmest har blitt en klisjé. Innovasjon handler om ulike prosesser som kan frambringe nye måter å tenke på og løse utfordringer på, og turismesektoren er særlig kjent for å drives av sterke innovative krefter 20

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv og økoturisme Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Hvorfor skal reiselivet opptre ansvarlig? 2. Hva skjer i marked

Detaljer

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS «Fersk» doktorgrad Tittel: Memorable moments. Consumer immersion in nature based tourist experiences En del

Detaljer

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Visjon NCE Tourism skal gjøre Fjord Norge regionen verdensledende innen tematurisme NCE TOURISM Fjord Norway Vi skal de neste årene utforske tre sentrale problemstillinger:

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Workshop i opplevelsesdesign

Workshop i opplevelsesdesign Workshop i opplevelsesdesign Opplevelsesdesign er å se den totale leveransen fra gjestens ståsted, og å lage opplevelsen slik at den får størst mulig verdi for gjesten og samtidig blir mest mulig lønnsom

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Bærekraftig reiseliv Håndbok Bærekraftig reiseliv NCE konferansen 24. november 2010 Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Tema Bærekraftig reiseliv Sertifiseringsordninger

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Kapitteloversikt 1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Del I Turistopplevelsen 31 2 Den opplevelsesbaserte vending : Konsumentforskningens

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan En fremstilling av opplevelsens spenningsoppbygging og emosjonelle forløsning hos den som deltar

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften?

Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften? Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften? Bacheloroppgave i EK205E Relasjonsmarkedsføring og ledelse Handelshøgskolen i Bodø, ved universitetet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

DIALOGKONFERANSE. Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS

DIALOGKONFERANSE. Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS DIALOGKONFERANSE Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS Et nytt reiseliv? 1. Lav-kost-transportører/ lavere flypriser 2. Lavere søkekostnader 3. Bedre markedsføringsverktøy som onlinesystemerfor

Detaljer

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studieplan - Reiseliv side 1 Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Mot et nordisk manifest

Mot et nordisk manifest Friluftsliv og psykisk helse Mot et nordisk manifest Startet i friluftslivets år 2005 Miljøverndepartementet tok kontakt med Nasjonalt senter for Natur Kultur Helse (NaKuHel) for å bidra med å løfte fram

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Pål K. Medhus. - sjølvaste turistsjefen

Pål K. Medhus. - sjølvaste turistsjefen TID Pål K. Medhus - sjølvaste turistsjefen 1 av 5 sertifiserte LEO eksperter i Skandinavia 1 av 2 i Norge som er sertifisert Pine & Gilmore Årets foredragsholder i Skandinavia 2009 2012 Førerkort klasse

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Hvor har det blitt av C-en i CSR? Samfunnsansvar og forretningsmodellinnovasjon --rebmi-- Sveinung Jørgensen Høgskolen i Lillehammer www. sveinung.jorgensen@hil.no 1 Hvor har det blitt av C-en i CSR? 2 Tradisjonelt: trade-off LØNNSOMHET

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén INTERAKSJONSDESIGN Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén Interaksjonsdesign handler om dialog mellom mennesker, teknologi og tjenester. Hensikten er å lage efektive løsninger som er enkle

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten XXLofoten 2000-2020 May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten Historikk År 2000: De glade «amatører» flytter til Lofoten. «Alt for alle» År 2005: Selskapsetablering XXLofoten - Innhenting ytterligere ressurser/kompetanse/kunnskap

Detaljer

Gode turopplevelser, hva er det?

Gode turopplevelser, hva er det? Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser

Detaljer

Klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene. Bård Jervan prosjektleder

Klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene. Bård Jervan prosjektleder Klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene Bård Jervan prosjektleder Fasiliterte reiselivsklynger og erfaringsgrunnlaget: NCE Tourism Fjord Nordway ( 2009 - ) ARENA lønnsomme Vinteropplevelser, Troms

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Håndbok Berekraftig reiseliv

Håndbok Berekraftig reiseliv Håndbok Berekraftig reiseliv Avsparkskonferansen, Lærdal 2. desember 2010 Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Frida Ekström og Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Pilotbedriftene Bergen

Detaljer

Opplevelser tilbud og prissetting

Opplevelser tilbud og prissetting Opplevelser tilbud og prissetting Morten Stene Opplevelse Opplevelsesøkonomi økonomisk verdiskaping der opplevelser inngår som en del av verdiskapingen Opplevelser er viktig i dagens samfunn for å skape

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer