Moveien Forretninger og boliger Brannteknisk konsept Dato:

Transkript

1 Moveien Forretninger og boliger Brannteknisk konsept Dato: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av dokument: Kokkersvold AS Camilla Maktabi Johan Ulriksen Nils Bergan (Dr. ing. Bergan AS) Revisjonsfelt Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr. Moveien Side 1

2 Innhold 1 Oppdraget Grunnlag for prosjekteringen Forkortelser og henvisninger til regelverk benyttet Særskilt brannobjekt Ansvarsområder for ivaretakelse av brannsikkerheten Overordnet brannstrategi Brannbelastning og designbrann Risikoklasse og brannklasse Fravik fra VTEK Ytelseskrav sammendrag Branntekniske vurderinger Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Dører Innvendig hjørne Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Materialer og produkters egenskaper ved brann Krav til isolasjonsmaterialer Taktekking Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg Kjøkkenavtrekk Elektro Vann- og avløpsrør, o.l Ildsteder Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Sprinkleranlegg Frityrslokke-anlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplan Utgang fra branncelle Handicappede og personer med særskilte behov Utgang til rømningsvei Rømningsvei Utforming på rømningsvei Rømningskapasitet Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr og merking Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Atkomst Angrepsvei for brannvesen i garasje Oppstillingsplass for stigebil Slokkevann Adkomst, hulrom, sjakter, loft etc Informasjon for brannvesen Brannsikring ved ferdigstillelse Branntekniske hensyn ved fremtidig bruk Bruk Brannfarlig vare og eksplosjonsfare Gassdrevne biler i garasje Endring i brannbelastning Moveien Side 2

3 1 Oppdraget Branningeniøren AS er engasjert av Kokkersvold AS til å utarbeide brannteknisk konsept for nybygg i Moveien , Sandefjord. Bygget skal brukes til parkering, salgslokaler og bolig. Byggearbeidene skal søknadsbehandles, saksbehandles og prosjekteres etter Plan- og bygningsloven (Pbl) med tilhørende Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK 10). Oppgaven omfatter fastsettelse av ytelsesnivå og forutsetninger for prosjektering av brannsikkerhet innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner og tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg. Figur 1: Oversikt over bygningsmassen 1.1 Grunnlag for prosjekteringen Grunnlag for rapporten er: Tegningsfiler: «219-Plan 1», «219-Plan 2», «219-Plan 3», «219-Plan 4» og «219-Plan 5». Filene er utarbeidet av Kvartal 19 Arkitektkontor AS, og er mottatt på e-post fra arkitekt Jan Johnsen Tegn. Nr A30-1 «Snitt A-A», datert Tegn. Nr A30-2 «Snitt B-B», datert Tegn. Nr A30-3 «Snitt C-C», datert Tegn. Nr A30-4 «Snitt D-D», datert Tegn. Nr A10-1 «Illustrasjonsplan» Tegn. Nr. A40-1 «Fasader» Informasjon om prosjektet gitt i møte med arkitekt Jan Louis Johnsen, Moveien Side 3

4 Denne rapporten sammenstiller og vurderer brannsikkerheten med basis i krav gitt i: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV (PBL), FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (TEK10) 1.2 Forkortelser og henvisninger til regelverk benyttet Følgende forkortelser er brukt: PBL TEK 10 FOBTOT FG TPF nr. 6 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd TPF informerer Nr.6 Rev. 2006; Branntekniske konstruksjoner for tak. Eksempler på løsninger utført etter veiledning til teknisk forskrift Takprodusentenes Forskningsgruppe, Særskilt brannobjekt Boliger vil ikke bli registrert som særskilt brannobjekt i henhold til FOBTOT. Det er usikkert om butikker eller garasjer er av en slik størrelse at de registreres som særskilt brannobjekt. Det er brannvesenet som definerer særskilte brannobjekter. 1.4 Ansvarsområder for ivaretakelse av brannsikkerheten Dette konseptet sammenstiller de overordnede krav vedrørende ivaretakelse av brannsikkerheten. Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller dette konseptet tilfaller de øvrige fag. RIBr vil normalt ikke være detaljprosjekterende, men vil kunne være deltakende i prosjektet f.eks. for bistand ved avgjørelse og kontroll av løsninger. Andre rådgivere, på spesialområder som miljø, gass og lyd, må selv vurdere sine fag, eventuelt med dette branntekniske konseptet som underlag. Moveien Side 4

5 2 Overordnet brannstrategi Bygget oppføres i 5 plan inkludert parkeringskjeller. Hele bygningsmassen defineres i felles brannseksjon. Største grunnflate har plan 1 som er 3484 m 2. Bygget skal deles opp i brannceller. Blant annet blir boenheter, garasjer, salgslokale, trapperom og tekniske rom egne brannceller. Butikker har rømningsvei direkte til terreng. Garasje rømmer via innkjøringsporter og trapperom. Boliger rømmer via svalgangsløsning og trapper. Bygget blir fullsprinklet, og utstyres med fulldekkende brannalarmanlegg. Salgslokaler skal ha ledesystem. Slokkemiddel er slanger i salgslokaler og garasje. Boliger får håndslokkere eller alternativt boligbrannslanger i benk. Det skal tilrettelegges med rømning over brannvesenets stigemateriell fra en bolig i plan 5. For å lette innsatsen til brannvesenet legges opp innvendige stigerør for brannvann, med uttak i trapperom. For øvrig blir det kjørevei frem til bygget og langs 3 fasader. Brannkummer etableres i gate etter nærmere avtale om plassering med brannvesenet. Tabell 1: Oversikt over areal, bruk og personbelastning pr etasje Etasje Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Plan 5 Dimensjonerende areal. Bruk Teoretisk Personbelastning Kommentarer 1365 m 2 Butikk og fellesarealer 487 (2,8 m 2 /person NFPA Solsenter 20 Antatt ut fra mulig antall solsenger 83 m 2 «Jafs» 59 i kafe (1,4 m 2 /pers) 10 ansatte Antatt antall ansatte 991 m 2 Parkering 20 personer (antatt) 23 plasser, ikke varig opphold 820 m 2 Parkering. 20 personer (antatt) 22 plasser, ikke varig opphold Bolig 55 personer 18 stk to-roms leiligheter Bolig 18 to-roms leiligheter Bolig 4 tre-roms leiligheter + 1 leil. felles med plan 3 55 personer 25 personer 1 National Fire Protection Association, Life safety code (Amerikansk regelverk). Regelverket har mer nyansert persontetthets grunnlag enn VTEK. Moveien Side 5

6 Fravik Persontetthet i salgslokalene er satt til 2,8 m 2 /person i henhold til NFPA 101. Preakseptert sikkerhetsnivå i henhold til VTEK er 2 m 2 /person. Persontetthet i VTEK skal favne alle typer salgslokaler, både små og store. Den fravikende løsningen er basert på et mer nyansert regelverk enn VTEK, når det gjelder fastsetting av persontetthet. Dimensjonerende verdi for salgslokalet har god margin i forhold til den personbelastningen som forventes ved høy bruk. Det er blant annet bare ca. 80 parkeringsplasser uten for bygget. 2.1 Brannbelastning og designbrann Dimensjonerende brannbelastning er vurdert å være i kategori MJ/m 2 omhylningsflate. Dette er avgjørende for de branntekniske kravene. Det er ikke kjent at det skal etableres lager eller rom med unormalt høy brannbelastning. Dersom det skal etableres butikk/lokaler/lager med høy brannbelastning (>400 MJ/m 2 omhylningsflate) må dette vurderes særskilt. Det samme gjelder ved senere bruksendringer eller ombygging. 2.2 Risikoklasse og brannklasse Etasjetall er 5. Etasje Bruk Risikoklasse Brannklasse Plan 1 Salgslokaler, kafe Parkering Plan 2 Parkering 2 3 Plan 3-5 Bolig Fravik fra VTEK Tiltakene i rapporten følger løsningsforslaget i VTEK, men har følgende fravik: Svalgang utføres med kledning i brannimpregnert treverk. Preakseptert krav er ubrennbar kledning, K 2 10 A2-s1,d0 (K1-A). Fraviket kompenseres med sprinkleranlegg. Solstudio har rømning mot trapp som har 90 cm rømningsbredde. Preakseptert krav er 120 cm. Solstudio har kun ca. 20 personer, og bredden er derfor vurdert å være tilstrekkelig. Salgslokaler er dimensjonert med personbelastning i henhold til NFPA 101 Leiligheter i plan 5 utføres med bæresystem av trekonstruksjoner. Moveien Side 6

7 3 Ytelseskrav sammendrag Tabell 2, ytelseskrav: TEK Beskrivelse Ytelseskrav Merknad 11-2 Risikoklasse 2,4,5 Salg, kafe, bolig, garasje 11-3 Brannklasse 3 5 tellende etasjer 11-4 Bærende hovedsystem R 90 A2-s1,d0[A90] Sekundære bærende deler, R 60 A2-s1,d0[A60] etasjeskillere, tak Innvendig trapp R 30 A2-s1,d0 [A30] Utvendig trappeløp A2-s1,d0 Må være beskyttet mot flammer og strålevarme 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Ikke beregnet å være eksplosjonfarlig atmosfære i bygget Brannspredning mellom byggverk Ikke aktuelt Avstand til nabobygg skal være større enn 8 meter Brannseksjonering Nei Fullsprinkles 11-8 Brannceller Branncellebegrensende EI60 A2-s1,d0 [A60] konstruksjon generelt Branncelle garasje EI90 A2-s1,d0 [A90] Dør til trapperom Tr1 EI 2 30-CS a [B30S] Dør til brannsluse EI 2 60-CS a [B60S] Dør i brannceller generelt EI 60 A2-s1,d0 [A60] Kjølesone i fasade Beskyttes av sprinkler Svalgangsdekke EI60 A2-s1,d0 [A60] Min.120 cm dybde ut fra vegg 11-9 Overflater Materialer og produkters egenskaper ved brann Brannceller <200m 2 D-s1,d0 [In2] Brannceller >200m 2 B-s1,d0 [In1] Rømningsvei, trapperom Nedforet himling i rømningsvei B-s1,d0 [In1] A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart underlag], eller Kledning K 2 10/A2-s1,d0 [K1- A] Himling skal ha opphengssystem med brannmotstand 10 minutter Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Fyrrom, tekniske rom B-s1,d0 [In1] Gulvbelegg i rømningsvei og D fl -s1 (G) svalgang Utvendige overflater D-s3,d0 [Ut2] Forutsetter at yttervegg utformes slik at den hindrer spredning av brann. Hulrom i vegg skal ha min. samme branntekniske kvalitet. Svalgang B-s3, d0 [Ut1] Rekkverk og øvrige konstruksjoner må være ubrennbare Kledning Brannceller <200m 2 K 2 10/D-s2,d0 [K2] Brannceller >200m 2 K 2 10/B-s1,d0 [K1] Rømningsvei K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Gjelder i rømnings-trapperom og brannsluse Moveien Side 7

8 Sjakter og hulrom Taktekking Utvendig kledning svalgang Bygningsisolasjon Vegger K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] B ROOF (t2) [Ta] Brannimpregnert treverk på vegg. K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] i tak/himling. Ubrennbar Er fravikende løsning, og forutsetter at svalgang sprinkles. Tak A2-s1,d0 [ubrennbar] Evt. bruk av brennbar isolasjon krever at isolasjon tildekkes i samsvar med TPF nr Tekninske installasjoner Funksjonstid på aktive branntiltak 60 min Gjelder brannalarmen Rør og kanalisolasjon C L -s3,d0 B L -s1,d0 i rømningsvei og sjakter Rømning og redning Konkrete tiltak i andre kapittel Påvirke rømnings- og redningstider Brannalarmanlegg Ja HO2-98 kategori II Røykventilasjon Ja Trapperom Automatisk slokkeanlegg Ja Fulldekkende. Boliger kan sprinkles med boligsprinkler Ledesystem Ja Markering av rømningsveier alle arealer. Ledesystem skal være i salgslokaler, og anbefalt i garasje. Evakueringsplan Ja Utgang fra branncelle Fluktvei i branncelle 30 meter i plan 1 og svalgang Fri bredde rømningsveier Rømningsvei Trapperom Tr 1 Rømningsvinduer 50 meter for øvrig Minimum 120 cm i salgslokaler og kafe. Minimum 90 cm i øvrige lokaler. Minimum 50cm fri bredde Minimum 60 cm fri høyde Høyde + bredde minimum 1,5 meter Redning av husdyr Nei, ingen spesielle tiltak Manuell slokking Slokkeutstyr Brannslanger i plan 1 Håndslukkere eller brannslanger i plan 2-5 Svalgang minimum 150 cm for å møte krav om universell utforming. Målt som lysmål. Håndslokkere skal ha kapasitet minimum 6 kg pulver eller 9 kg vann/skum Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygning Ja Tilstrekkelig vannforsyning Ja 50 liter/sekund fordelt på 2 uttak Oppstillingsplass for stigebil Ja Merking av utstyr Ja 2 TPF informerer Nr.6 Rev. 2006; Branntekniske konstruksjoner for tak. Eksempler på løsninger utført etter veiledning til teknisk forskrift Takprodusentenes Forskningsgruppe, Moveien Side 8

9 4 Branntekniske vurderinger Ved brannteknisk prosjektering av et tiltak iht. Teknisk forskrift (TEK) skal bygningen først defineres mhp. valg av risikoklasse og brannklasse etter 11-2 og TEK angir videre funksjonskrav innen 14 hovedområder som skal tilfredsstilles (med henvisning til i TEK): Bæreevne og stabilitet 11-4 Sikkerhet ved eksplosjon 11-5 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6 Brannseksjoner 11-7 Brannceller 11-8 Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9 Tekniske installasjoner Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle Rømningsvei Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskapet Bæreevne og stabilitet 11 4 VTEK krever at bygninger i brannklasse 3 oppføres med bærende hovedsystem i R90/A2-s1,d0 [A90] og sekundert bæresystem R60/A2-s1,d0 [A60]. Det er prosjekterende for bæresystem som bestemmer hvilke deler som er hoved- og sekundært system. Bæresystem som kun er bærende for en etasje eller tak defineres normalt som sekundært system. Svalganger og balkonger med branncellebegrensende funksjon skal bæres av konstruksjoner som defineres som sekundært bærende system, med mindre de bæres av hovedsystem. Hovedsystem skal dimensjoneres for å opprettholde tilfredsstillende stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres. Deler av bæresystem som skal bidra til å bære/stabilisere branncelle i garasje skal ha vegg, R90/A2-s1,d0 [A90]. Moveien Side 9

10 Balkonger, utkragede bygningsdeler og lignende skal ha forsvarlig innfesting for å unngå nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskaper. Tyngre bygningsdeler skal være forankret i hovedsystem. Fravik vedrørende bæresystem for boliger i plan 5 Bæresystem defineres som sekundært. Preakseptert krav er R60/A2-s1,d0 [A60]. «Leilighetsoppstikkene» skal bygges med trekonstruksjoner. Vegger får brannklasse R60 [B60]. Tak over boliger i plan 5 kan oppføres i trekonstruksjoner uten brannmotstand. Preakseptert løsning er etasjeskille mot loft i klasse REI60/A2-s1,d0 [A60] som er dimensjonert for tosidig påkjenning. Prosjektert løsning er etasjeskille REI60 [B60], dimensjonert for tosidig påkjenning. Undersiden beskyttes av EI60 himling. Oversiden beskyttes ved at takstolers undergurt er godt dekket av Rockwool. Det skal i tillegg være et lag plate eller gulvbord på oversiden av undergurten, for å hindre at nedfall bryter gjennom himling. Fraviket er vurdert å gi sikkerhetsnivå på linje med preaksepterte løsninger. Det er lagt til grunn følgende momenter i vurderingen: Brannbelastningen vil være innenfor MJ/m 2 omhylningsflate Brannmotstandstiden er fremdeles R60, og konsekvenser ved svikt vil generelt ikke forverres fordi det brukes brennbare konstruksjoner. «Leilighetsoppstikkene» er fysisk adskilt på tak, slik at etasjen ikke fremstår som sammenhengende. Dette er gunstig i forhold til brannspredning og slokke- og redningsinnsats. Blant annet blir loftsoppdeling i enheter som små (ca. 100 m 2 ), i forhold til preakseptert sikkerhetsnivå som er 400 m 2. Leilighetene sprinkles. Leilighetene detekteres av felles brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen. Sannsynligheten for brannstart eller større brannutvikling på loft vil være svært liten med prosjektert løsning. Brannsmitte til loft via gesims forhindres ved sprinkling av underliggende boenhet. Slokking tilrettelegges med tørt brannvanns-uttak i trapperom. Det er mulig å nå plan 5 med stigebil. 4.2 Sikkerhet ved eksplosjon 11 5 Det er ikke identifisert eller opplyst om forhold som vil utgjøre eksplosjonsfare. Følgende forhold kan føre til eksplosjonsfare: Gassdrevne kjøretøyer i parkeringskjeller Gasspeiser i leiligheter. Gass i kokested i kafe eller butikk Fyringsanlegg med gass Moveien Side 10

11 I tilfelle noen av ovennevnte forhold, eller andre eksplosjonsfarlige forhold blir aktuelle, må dette forelegges brannrådgiver for nærmere vurdering. 4.3 Brannspredning mellom byggverk 11 6 Avstand til øvrige bygninger i området er større enn 8 meter. 4.4 Brannseksjoner 11 7 Plan 1 har største grunnflate på ca m 2. Hele bygget sprinkles. Det er ikke krav til ytterligere oppdeling med brannvegg. 4.5 Brannceller 11 8 Generelt skal rom/områder av rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige på slik måte at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene er. Branncelle-inndelingen er vist på branntegningene. Kravet til branncellebegrensende konstruksjoner er generelt EI 60/A2-s1,d0 [A 60]. Garasje skal ha klasse EI 90/A2-s1,d0 [A 90]. Svalgangsdekker og balkonger gjøres som branncellebegrensende, og skal ha tett tilslutning til fasade i brannklasse EI 60/A2-s1,d0 [A 60]. Svalgangsdekke skal ha minimum dybde 120 cm for å hindre brannspredning. Det vil likevel være krav om 150 cm minimumsbredde av hensyn til universell utforming. Tilslutning mellom dekke og fasade skal ha Branncellebegrensende vegger føres opp til branncellebegrensende etasjeskiller. Overgang vegg/dekke skal ha samme brannmotstand som veggen for øvrig. Svalgang Svalgangsdekke skal ha minimum dybde 120 cm for å hindre brannspredning. Det vil likevel være krav om 150 cm minimumsbredde av hensyn til universell utforming. Svalgang skal være åpen mot det fri, og ikke ha nedstikk i front. Krav til åpningsmål er minimum 50%. Rekkverk og bæresystem skal være ubrennbart. Tekniske rom Ventilasjonsrom som betjener flere brannceller, skal utgjøre egen branncelle. Det er ikke planlagt olje- eller gassfyr. Det er ikke planlagt traforom Hovedtavle skal stå i egen branncelle. Underfordelingstavler skal stå i egen branncelle, eller i godkjent tavleskap. Tavleskap får ikke stå i rømningsvei. Foreliggende tegninger viser ikke plassering av alle tekniske rom, tavlerom etc. Ved inntegning Moveien Side 11

12 av disse må brannprosjekteringen revideres. Heismaskinrom er ikke vist. Eventuelle heismaskinrom skal være egne brannceller Dører Dører i branncellebegrensende vegger skal generelt ha minimum klasse EI 60 A2, s1-d0 [A60]. Dører i til trapperom skal ha klasse EI30CS [B30S.]. Enkelte dører fra leilighet til svalgang skal ha klasse EI30. Dører i brannsluse skal ha klasse EI60CS. For plassering av dører med brannklasse, se branntegninger. Rømningsdørbredder fra publikumsområder må være minimum 120 cm i lysåpning. Fra bolig, garasje, lager og bakrom kan rømningsdørbredder være minimum 90 cm i lysåpning Innvendig hjørne Brannsmitte over innvendige hjørner beskyttes med sprinkler Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Brannspredning via fasade skal motvirkes ved at bygget fullsprinkles. 4.6 Materialer og produkters egenskaper ved brann 11 9 Med overflate forstår vi det ytterste skiktet på en kledning eller bygningsdel. De materialer/produkter som er benyttet, eller skal benyttes, skal ha datablad eller annen dokumentasjon på at de tilfredsstiller de gjeldende brannklasser. Det henvises til tabell 2 for angivelse av de ulike ytelseskrav. Vanskelig tilgjengelige hulrom og sjakter skal ha kledning K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] og overflate B- s1,d0 [In1]. Yttervegger Overflate på yttervegger utføres delvis med trepanel, klasse D-s3, d0 [Ut2]. Fasaden brytes generelt godt opp i mindre felter grunnet utformingen med balkonger etc. Mulige utsatte steder vurderes nærmere, og skal om nødvendig tilleggsbeskyttes med utvendig sprinkler. Hulrom i yttervegger skal ha minimum samme branntekniske kvalitet som ytterflaten på vegg. Fravik Preakseptert krav for kledning på svalgang er K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A]. Prosjektert løsning for veggflate mot leiligheter er brannimpregnert panel klasse B-s3, d0 [Ut1]. Fraviket kompenseres ved at svalgang sprinkles. Sprinkling gjøres som med glyckolfylt anlegg for hurtig respons. Himling på svalgang skal følge preaksepterte krav med klasse K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A]. Moveien Side 12

13 4.6.1 Krav til isolasjonsmaterialer Isolasjonen må være ubrennbar. For unntak og krav til utførelse ved bruk av brennbar isolasjon vises det til VTEK. Mindre kjøl og fryserom ansees som løst inventar i rommet. Disse skal også sprinkles. Kravet for rør- og kanalisolasjon i brannceller er generelt C L -s3,d0. For brannceller som er rømningsvei er kravet B L -s3,d0. Isolasjon som utgjør mer enn 20% av tilgrenset vegg- eller himlingflate skal være ubrennbar A2 L -s1,d0, eller ha samme klasse som tilgrenset flate. Brennbar tak-isolasjon tillates på betongdekker i klasse R60 A2-s1,d0 [A60]. Takkonstruksjonen beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (betong). Isolasjonen må i tillegg være tildekket på oversiden av ubrennbare materialer (normalt 30 mm steinull). Det henvises til TPF nr. 6 angående løsninger for bruk av brennbar isolasjon. Her står det blant annet: Brennbar isolasjon må hvis ikke annet er vist alltid erstattes med ubrennbar isolasjon med bredde minst 0,6 m på følgende steder: rundt gjennomføringer (piper, kanaler m.v.) mot brennbar vegg, fasade eller gesims Mot uklassifisert glassvegg/glassfasade anbefales ubrennbar isolasjon minst 5 m ut fra vegg/fasade Taktekking Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. 4.7 Tekniske installasjoner Generelt skal ikke tekniske installasjoner gi vesentlig øking av faren for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. For installasjoner som skal ha en funksjon under brann skal det sikres at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Strømtilførsel til komponenter som skal fungere under brann, må derfor være funksjonssikker i 60 minutter. Kabelføringer kan enten gjøres som brannsikker eller forlegges slik at kabel er beskyttet mot brann tilsvarende klasse EI60. Tilførsel anses tilstrekkelig sikret når kabel beskyttes av sprinkleranlegg. Gjennomføringer i konstruksjoner som har brannskillende funksjon må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det må benyttes godkjente tettemetoder. Gjennomføringer i brannskiller skal tettes til gjeldende brannklasse. Tettinger i lettvegger/bjelkelag skal gjøres fra 2 sider Ventilasjonsanlegg Det må tas forholdsregler for å unngå: Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel (Utsparinger/utettheter i brannskillekonstruksjoner tettes med godkjent tettesystem) Moveien Side 13

14 Brannspredning p.g.a. varmeledning (Avstand mellom kanal og brennbart materiale er avhengig av kanaldimensjon) Røykspredning i ventilasjonskanaler Røykspredning ved overstrømsventilasjon Spredning av brann i ventilasjonsanlegget Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Gjennomføringstettinger og oppheng må ha samme brannmotstand som skillende bygningsdel. Ventilasjonsanlegg må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1, d0 (ubrennbare materialer). Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjonsanlegg skal gå ved brann. I tilfelle anlegget er avslått når brannalarm utløser, skal det starte automatisk, og gå på full effekt. Det skal være deteksjon av røyk i luftinntak (etter filtre og evt. elektrisk varmebatteri). I tilfelle røyk i inntaksluft skal ventilasjonsanlegget stoppe. Ventilasjonsrom skal være egen branncelle. Boliger ventileres med egne anlegg per boenhet. Disse krever ikke brannteknisk funksjon, hvis de ikke er felles for flere boenheter. Ventilasjonsanlegg som betjener flere brannceller skal ha ventilasjonsrom utført som egen branncelle Kjøkkenavtrekk Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter og kunne rengjøres i hele sin lengde. Avtrekkskanaler fra mindre kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal typegodkjent for slik bruk. Avtrekkskanaler fra storkjøkken (jafs) og frityr skal utføres med brannmotstand EI30 A2-s1, d0 helt til utblåsningsrist, eller føres i egen sjakt med samme brannmotstand Elektro Det elektriske anlegget utføres etter gjeldende forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med sertifiserte løsninger i branncellens brannklasse. Tettinger i lettvegger skal gjøres fra 2 sider. Se krav til tekniske installasjoner i VTEK. Elektriske kabler skal ikke føres i rømningsvei med mindre det er liten brannbelastning (ca 50 MJ/løpemeter), eller dekkes av sprinkler. Branntekniske krav vedrørende elektriske installasjoner forutsettes fulgt. Moveien Side 14

15 Kabelbroer skal ikke føres sammenhengende gjennom branncellevegger, men deles på hver side av veggen. Elektrobokser skal være godkjent for branncellevegger, og ha bakfylling med ubrennbar isolasjon. Elektrobokser får ikke plasseres på samme sted overfor hverandre på hver side av veggen. Trekkerør av plast tillates i dimensjon til og med 32 mm, etter kriterier angitt avsnitt nedenfor (Rør) Vann og avløpsrør, o.l. For branntekniske krav (tetting og krav til materiale/løsning) til gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner vises det til VTEK. Plastrør større enn 32 mm får ikke føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, med mindre røret påføres ekspanderende brannmansjett, sertifisert i branncellens klasse. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner inntil klasse EI90/A2-s1,d0 (A90), og isolerte lettvegger i inntil klasse EI60/A2-s1, d0(a60), når det tettes rundt rørene med sertifisert branntetting. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom murte eller støpte konstruksjoner hvis det tettes rundt rørene med sertifisert tettemasse, eller støpes rundt rørene i tykkelse minst 180mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250mm Ildsteder Det er ikke planlagt ildsteder i boliger. 4.8 Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider Sprinkleranlegg Fulldekkende sprinkleranlegg skal installeres. Sprinkleranlegg skal dimensjoneres og utføres i henhold til FG`s regelverk og NS Sprinkler i boliger kan utføres etter boligsprinklerregler NS-INSTA 900 type 2. Også fryserom og kjølerom skal være dekket av sprinkleranlegget. Moveien Side 15

16 Sprinklerprosjekterende må innhente informasjon om lagring av ulike stoffer, lagringshøyder etc. for riktig valg av anleggskategori. Dette er spesielt viktig i forhold til butikker og lagerrom. Sprinklerventiler og eventuell trykkforsterkningspumpe skal være overvåket, og være lett tilgjengelige. Sprinklerutløsning skal gi signal til brannalarmanlegget Frityrslokke anlegg Frityr hos «Jafs» skal sikres med stasjonært slokkeanlegg i avtrekkshette. Slokkemiddel skal være godkjent i klasse F, eksempelvis type Wet chemical. Det skal være manuell utløsningsmulighet i tillegg til automatisk utløsning på temperatur Brannalarmanlegg Bygget skal ha brannalarmanlegg kategori II, med direktevarsling til brannvesenet. Brannsentral er plassert i hovedtrapp i 1.etasje. Anlegget prosjekteres etter HO-2/98 temaveiledning brannalarm, og NS-EN 54- Brannalarmanlegg Del Bygget skal detekteres med optiske røykdetektorer så langt dette er egnet. Spesielt vanskelige områder skal detekteres med egnet detektor, eksempelvis type multikriterie. Eventuelle rom med høyt lydnivå må utstyres med alarmorgan som er egnet. Brannalarm skal utløse (uten forsinkelse) når sprinkleranlegg løser ut. Følgende styringer fra alarmsentral er aktuelle: Rømnings- dører som normalt står låst, skal automatisk frigis ved brannalarm. Eventuelle arealer som har høy musikk/støy, skal ha muting- kurs styrt av alarmanlegget, slik at musikkanlegg/støy slås av ved brannalarm. Dette kan eksempelvis være radioer på solsenger og musikkanlegg i butikker. Eventuelle dører på holdemagnet skal frigis ved brannalarm. Kuttfunksjon til aktuelt ventilasjonsaggregat, ved røyk i tilluft, eller brann i aggregat. Signal til start av ventilasjonsaggregat hvis dette er stoppet når brann oppstår. Åpning av utgangs-skyvedører ved brannalarm, overstyring av vinterstilling. Eventuelt varsling av detektorutløsning og forvarsel til mobiltelefon/personsøker hos teknisk personell/vakter Moveien Side 16

17 Lukking av evt. brannspjeld Overføring av alarm til 110-sentral Brann-automatikk for heis Ved brannsentral skal det monteres oversiktsplan som viser plassering av sløyfer/detektorer på en slik måte at brannvesenet enkelt kan finne frem til utløst detektor Ledesystem Rømningsveier i hele bygget skal merkes med markerings- og henvisningsskilt. Utgangsdører fra og rømningsvinduer fra boliger behøver ikke merkes. Butikker, solstudio og kafe skal ha ledesystem, samt rømningsveier herfra. Svalgangsrømning og trapperom fra boliger skal ha ledesystem. Det er ikke direkte krav om ledelys i garasje (kun markerings- og henvisningsskilt). Det bør likevel vurderes av utbygget å sette inn ledelys, grunnet manglende dagslys. Ledesystem prosjekteres etter NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, eller NS-EN1838 Emergency lighting / Publikasjon nr. 7 fra Selskapet for lyskultur. Nøddriftstid er 60 minutter Evakueringsplan Det er krav om evakueringsplan for salgslokaler og kafe. Evakueringsplan inkludert rømningsplaner skal være laget før bygget tas i bruk. 4.9 Utgang fra branncelle Handicappede og personer med særskilte behov Sikringsanlegg, rømningsveier etc. tilpasses generelle krav i henhold til regelverk/veiledninger for universell utforming. Ut fra denne tilretteleggingen forutsettes brukere å kunne bringe seg selv i sikkerhet i tilfelle brann. Bygget er ikke planlagt for beboere med behov for assistanse ved rømning, eller brukere som har behov for annen særskilt tilrettelegging utover det som følger av universell utforming. Moveien Side 17

18 4.9.2 Utgang til rømningsvei Fra branncelle skal det være minst én utgang til et sikkert sted (gjelder bare for små brannceller), eller rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til forskjellige rømningsveier eller sikre steder. For å unngå opphopning ved utgang, må det være minst en utgang pr. 300 personer. Brannceller beregnet for flere enn 150 personer, må likevel ha minst to utganger til rømningsvei / sikkert sted. Innredningen i en branncelle må ikke vanskeliggjøre rømning. Dører i rømningsveier må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dører til rømningsveier må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert. Dører skal slå ut med rømningsretningen. Unntak er fra rom med færre enn 10 personer. Det tillates at dører til rømningsvei holdes låst, hvis de frigis automatisk ved brannalarm. Døren må da utstyres med nødterminal. Det tillates inntil 10 sekunder forsinkelse på åpning fra nødterminal, for å hindre tyveri. Forsinkelsen skal skiltes på/ved nødterminalen. Hvis det brukes nattlås på rømningsdør, må disse låses opp før lokalene tas i bruk. For å sikre at dette skjer bør derfor nattlås ha microbryter og forrigles til lyskurs, slik at lys ikke kan slås på før nattlås er åpnet. Fri bredde til rømningsveier fra butikk og kafe må være minst 1,2 meter. Fri bredde til rømningsveier fra lager, boliger og garasje må være minst 0,9 meter. Minimum fri høyde på dører til rømningsvei er 200 cm. Maks kraft for å åpne en dør til rømningsvei er 20 N. Skyvedører skal automatisk gå i åpen stilling ved brannalarm og ved strømbrudd. Eventuell vinterstilling skal overstyres. Maksimal lengde på fluktvei (lengde i branncelle til nærmeste rømningsvei) er 30 meter. Fravik Fluktvei fra solstudio leder til garasje-trapp. Denne har 90 cm rømningsbredde. Preakseptert krav er 120cm. Løsningen er vurdert å gi tilstrekkelig sikkerhetsnivå fra brukere av solstudio, som være maksimalt ca. 20 personer. Det skal ikke etableres rømning fra salgslokaler, inn gjennom solstudio og videre til denne trappen Rømningsvei Utforming på rømningsvei Dører i rømningsveier må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel, og ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert. Dører skal slå ut Moveien Side 18

19 med rømningsretningen. Unntak er rømningsvei for færre enn 10 personer. Det tillates at dører i rømningsvei holdes låst, hvis de frigis automatisk ved brannalarm. Døren må da utstyres med nødterminal. Det tillates inntil 10 sekunder forsinkelse på åpning fra nødterminal, for å hindre tyveri. Forsinkelsen skal skiltes på/ved nødterminalen. Fri bredde i rømningsveier fra butikk og kafe må være minst 1,2 meter. Fri bredde til rømningsveier fra lager, boliger og garasje må være minst 0,9 meter. Minimum fri høyde på dører til rømningsvei er 200 cm. Fri bredde på svalganger skal være minimum 150 cm for universell utforming. Maks kraft for å åpne en dør i rømningsvei er 20 N. Maksimal lengde på rømningsvei / korridor er 30 meter. Avstand mellom trapper på svalgang må ikke overstige 60 meter. Heis skal ikke brukes til rømning. Det bør derfor etableres brannfalls-automatikk som kjører heis til utgangsetasjen ved brann Rømningskapasitet Personbelastning er oppgitt i Tabell 1: Oversikt over areal, bruk og personbelastning pr etasje, side 5, og er i butikken kalkulert til 487 personer. I tillegg vil plan 1 inneholde kafe med 59 personer og solstudio med 20 personer. VTEK stiller krav om at rømningsveier dimensjoneres med kapasitet 1 cm/person. Følgende bredder er tegnet inn: Fra butikk; hovedingang, nødutgang og trapp til det fri i plan 2, med samlet fri bredde 560 cm. Fra kafe; hovedinngang med 120 cm fri bredde + personalinngang med 90cm fri bredde. Fra garasjer; trapperom + dør i fasade, med samlet 180 cm fri bredde. Fra boliger i plan 3,4 og 5; 2 trapperom med samlet fri bredden 180 cm + 2 utvendige trapper med samlet fri bredde 180 cm. Rømningskapasiteter er: 1,15 cm/person fra butikk >2 cm/person fra kafe >9 cm/person fra garasjer >2 cm/person fra boliger (samtidig evakuering plan 3 og 4) Moveien Side 19

20 Butikker, kafe og boliger har rømningsveier som er uavhengig av hverandre Tilrettelegging for redning av husdyr Det er ikke planlagt husdyrrom i bygget. Eventuelle dyr i leiligheter må reddes av beboerne via de ordinære rømningsveier Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr og merking Det skal være slokkeutstyr tilgjengelig i alle deler av bygget. Slokkeutstyr i Plan 1 skal være brannslange. Håndslokker kan supplere. Garasjer og boliger kan ha håndslokker eller brannslanger. Branntegningene viser forslag til plassering av slokkemiddel. Garasje er vist med brannslangedekning, og boliger med håndslokker. Boliger kan alternativt ha boligbrannslange i benk eller på vaskerom etc. Kafe med frityr skal ha håndslokker som er egnet for frityr. Maks slangeuttrekk er 30 meter. Slanger skal ikke plasseres i trapperom. Alt slokkeutstyr skal merkes med etterlysende skilt iht. NS 4210-Varselfarger og varselskilt. Håndslokkere skal tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Behovet for tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats må avklares i samråd med brannvesenet. Dette er ikke gjort i forbindelse med brannkonseptet Atkomst Det skal være kjørbar atkomst for brannvesenets biler fram til bygningen. Planløsningen viser kjørevei på 3 sider av bygget. Hovedangrepspunkt blir trapperom i plan 1 (ved butikkinngang). Brannmannspanel plasseres der. Nøkkelsafe plasseres i umiddelbar nærhet til angrepspunkt. Nøkler skal være i felles system for hele bygget. Hovednøkkel plasseres i nøkkelsafe. Brannvesenet har bestemte krav til følgende: Maksimal stigning Moveien Side 20

21 Kjørebredde Fri kjørehøyde Svingradius Akseltrykk Boggitrykk Punktbelastning støtteben Angrepsvei for brannvesen i garasje Branntegningen viser egen trapp som er angrepsvei for brannvesenet til nedre garasjeplan. Fra angrepsvei kan hele garasjen nås med maksimalt 2 slangeutlegg (50 meter). Angrepsvei skal ikke brukes til rømning Oppstillingsplass for stigebil Fasade vest skal ha oppstillingsplass for stigebil, for å kunne ta ned personer fra terrasse plan 5. For øvrig forutsettes kjøreveier rundt bygget å være dimensjonert slik at stigebil kan oppstilles på vei. Utforming og plassering av oppstillingsplass må nærmere avklares med brannvesen. Det stilles blant annet krav til størrelse og punktbelastning under støtteben. Dette gjøres i detaljprosjekt. Normalt er dette ansvarsområde for landskapsarkitekt Slokkevann Bygget har stor bredde og beplantet tak (ikke for kjøretøyer) som kan være problematisk i forhold til slangelengder for slokkemannskaper. Det skal derfor etableres tørt slokkevannsuttak i trapperommene i boligetasjer. Påkoblingssted og uttak skal planlegges i samråd med brannvesen. Dette gjøres i detaljprosjekt. Røropplegg skal dimensjoneres for minimum 500 liter/minutt (2 strålerør a 250 liter/minutt). Det skal beregnes trykktap fra brannvesenets pumpe til strålerør inklusive slangeutlegg. Forventet trykk fra brannvesenets pumpe må avklares med stedlig brannvesen. Det skal etableres brannkum i avstand meter fra hovedangrepsvei. I dette prosjektet bør det etableres flere brannkummer/hydranter grunnet store avstander rundt bygget, og fordi det er flere naturlige angrepsveier i forbindelse med slokking. Plassering gjøres i samråd med brannvesen Adkomst, hulrom, sjakter, loft etc. Bygget skal ha låser i system, og kopi av universalnøkkel plassert i nøkkelsafe for brannvesen. Moveien Side 21

22 Det skal være adkomst til sjakter og hulrom i bygget. Sjakter skal ha inspeksjonsluke i topp og bunn. Hulrom over himling må kunne inspiseres. Systemhimling inspiseres ved at himling har nedfellbare elementer/platefelter. Fast himling må ha luker minimum hver 10. meter. Luker i brannklassifiserte vegger eller himling må ha samme brannklasse som bygningsdelen. Alle loft skal ha adkomst for slokkemannskaper Informasjon for brannvesen Ved angrepspunkt for brannvesen skal det være orienteringsplan/oppslag/dokumenter som gir nødvendig informasjon for at brannvesenet skal kunne løse sine oppgaver. Det må blant annet være: Orienteringsplan som viser detektorer/sløyfer for brannalarmanlegget, slik at brannvesenet enkelt kan finne utløst detektor. Skilting til sprinklersentral Branntegninger med informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, og branntekniske installasjoner. Det må også være informasjon om særskilte farer i forbindelse med brann og ulykker. 5 Brannsikring ved ferdigstillelse Før bygget tas i bruk skal branntekniske anlegg være satt i drift og dokumentert med funksjonstest eller lignende. Når bygget skal tas i bruk må det også gjennomføres opplæring på betjening og drift av tekniske anlegg som sprinkler, brannalarm, markeringslys og slokkeutstyr. De forskjellige branntekniske anlegg/utstyr/bygningsdeler må ha periodisk ettersyn kontroll og vedlikehold. Rutiner for dette må etableres. Brannkonsept og branntegninger skal inngå i FDV-dokumentasjon for bygget. Før bruk skal det gjennomføres opplæring og øvelse av personell i forhold til branninstruks og rutiner. Dette forutsettes at bruker ordner selv. Evakueringsplan skal lages og rømningsplanene skal monteres før bygget tas i bruk Moveien Side 22

23 6 Branntekniske hensyn ved fremtidig bruk Bruk Boliger er utformet for personer som kan bringe seg selv i sikkerhet. I tilfelle beboere ikke kan bringe seg selv i sikkerhet må det foretas særskilte vurdering av dette med hensyn til branntekniske krav. Endringer av planløsning/arealer i butikksenter og kafe kan endre dimensjonerende persontall og rømningsbehov. Endringer må derfor vurderes av brannrådgiver. Boder i garasje er forbeholdt gjenstander som er normalt å oppbevare i garasje, eksempelvis dekk, takboks, verktøy, sykkel etc. Hvis boder skal brukes til annen type lagring eller annet bruksområde må dette vurderes særskilt. Det vil da være aktuelt å skille ut boder som egne brannceller Brannfarlig vare og eksplosjonsfare Installasjon av gass-anlegg, gassfyring etc. må vurderes av brannrådgiver. I tillegg skal anlegget ha særskilt prosjektering og risikovurdering. Lagring av gass og annen brannfarlig vare skal gjøres i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven. I tilfelle det ønskes lagret brannfarlig utover maksimalmengder i henhold til Brann og eksplosjonsvernloven, må dette vurderes nærmere av brannrådgiver Gassdrevne biler i garasje I tilfelle det skal oppbevares gassdrevne biler i garasje, må det foretas nærmere brannteknisk risikovurdering. Det kan være fare for opphopning av eksplosjonsfarlige gasser Endring i brannbelastning Brannteknisk prosjektering legger til grunn brannbelastning på maksimalt MJ/m 2 omhylningsflate. Hvis det skal lagres store mengder brennbart opplag må dette vurderes av brannrådgiver. Lagringsmåte, materialer og lagringshøyde må også vurderes av sprinkler-rådgiver, da dette kan påvirke sprinkleranleggets evne til å takle en brann. Moveien Side 23