Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3)

Transkript

1 Vedlegg 2 Sak Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3) 1. august 2011

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kommentarer til markedsanalysene Markedsandeler Trafikk til verdiøkende tjenester (VØT) Kommentarer til LRIC-modellen Antall Session Border Controllers (SBC) i modellen Inndata til modellen Teknologinøytralitet Allokering av kostnader til datatjenester Kalibrering av modellen Modellen er ikke stabil Øvrige endringer i LRIC-modellen Kommentarer til varsel om vedtak i marked Pris- og regnskapsregulering Kommentarer til varsel om vedtak i marked Tilgangs- og samtrafikkforpliktelser Pris- og regnskapsregulering NGN migrasjonsprofil Metode for beregning av termineringskostnad Prisregulering av tilknytningsprodukter Ikke-diskriminering

3 1 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i markedene for originering og terminering i fastnett (marked 2 og 3). Varselet var på nasjonal høring i perioden 28. januar til 7. mars Følgende avga høringssvar: Altibox AS (Altibox) Konkurransetilsynet Network Norway AS (Network Norway) TDC AS (TDC) Tele2 Norge AS (Tele2) Telenor Norge AS (Telenor) I etterkant av høringsfristen har Telenor gitt kommentarer til mottatte høringssvar. Uttalelsene fra de ulike høringsinstansene er oppsummert etter emne og i henhold til de enkelte punktene i varselet. De viktigste og mest gjennomgående kommentarene er gjengitt. PT gir kortfattet uttrykk for sitt syn på de aktuelle kommentarene og hvordan tilsynet har behandlet innspillene. PT har notert seg alle innspillene, og de er, på samme måte som muntlige tilbakemeldinger fra aktørmøter og liknende, tatt hensyn til i arbeidet med vedtak i dette markedet. Det bemerkes at Konkurransetilsynet i hovedsak uttrykker støtte til PTs konklusjoner. De enkelte høringssvarene er tilgjengelige på PTs hjemmeside. 1 2 Kommentarer til markedsanalysene 2.1 Markedsandeler TDC (side 2-3) viser til at PT legger til grunn at TDC har en markedsandel på 19 % i det totale markedet for terminering i fastnett. Etter TDCs mening stemmer dette ikke overens med de opplysninger selskapet har inngitt og heller ikke med opplysninger i andre deler av vedtaket. TDC påpeker at PT i analysen av tidligere marked 10 skriver at Altibox, Hafslund, TDC og Ventelo samlet har 13 % av all originert trafikk i fastnett. TDCs trafikkmålinger viser at forskjellen på originerende og terminerende trafikk er langt fra så stor som PT legger til grunn. Den samlete markedsandelen på 13 % for Lyse (feilaktig angitt som Altibox), Hafslund, TDC og Ventelo som er oppgitt i analysen av tidligere marked 10, gjelder for utgående trafikk på sluttbrukernivå fra disse fire selskapene. Markedsandelene som fremgår i figur 4 i analysen av marked 3 gjelder derimot for eksternt grossistsalg av terminering hos de ulike tilbyderne. For Altibox, Hafslund, TDC og Ventelo omfatter den terminerte trafikken ikke bare trafikk til 1 Se under menyvalg SMP. 3

4 disse fire tilbyderne selv, men også trafikk som skal til bakenforliggende tilbydere (dvs. det PT har omtalt som indirekte samtrafikk i analysene). Tallene er derfor ikke sammenlignbare. PT har oppdatert analysen med trafikktall fra hele De nye tallene er i stor grad i samsvar med tallene fra første halvår PTs innhentede tall for 2010 viser at TDC hadde i underkant av 20 % av antall eksternt solgte terminerte trafikkminutter i fastnett, og PT har lagt dette til grunn i vedtaket. 2.2 Trafikk til verdiøkende tjenester (VØT) Telenor (side 2) mener at markedet bør avgrenses slik at terminering til VØT ikke er en del av markedet for terminering i fastnett, tilsvarende som terminering til ISPer. Det er lave barrierer for å etablere tilbud av VØT-tjenester. Telenor er enig i at terminering av samtaler til et geografisk nummer etter behandling i VØT-noden vil inngå i markedet for terminering i fastnett, på samme måte som en hvilken som helst annen terminering til geografisk nummer. PT ser at beskrivelsen av trafikk til VØT i analysen har blitt noe mangelfull. Kapittel i varselet omtaler kun markedene for originering og transitt. Som det fremgår i dette kapittelet, inngår trafikk til VØT i disse markedene, slik PT også la til grunn i Når det gjelder markedet for terminering, fremgår det ikke i kapittel hvorvidt trafikk til VØT inngår eller ikke. PT er enig med Telenor i at trafikk til VØT via ulike typer stedsuavhengige nummer ikke inngår i markedet for termining i fastnett. Dette var også lagt til grunn i forrige analyse av samtrafikkmarkedene i 2006, og PT kan ikke se at det har skjedd tekniske eller markedsmessige endringer som tilsier at konklusjonen fra forrige analyse skulle endres. Markedet for terminering i fastnett omfatter dermed kun trafikk til geografiske nummer, inkludert samtaler som termineres til et geografisk nummer etter behandling i en VØT-node. PT har på bakrunn av kommentarene presisert kapittel i analysen og konklusjonen i kapittel Kommentarer til LRIC-modellen 3.1 Antall Session Border Controllers (SBC) i modellen Network Norway (side 4-5) og Tele2 (side 4) påpeker at PT i LRIC-modellen har valgt å benytte et høyt antall SBCer. Oppsettet i modellen muliggjør bl.a. interaktiv video og IPTV. Det blir feil å allokere kostnadene ved dette til terminering av tale. PTs valg av antall SBCer reflekterer ikke kostnadene til en effektiv aktør i marked 3. Telenor (side 5 i kommentar til høringsinnspill) erkjenner at antall SBCer i modellen kan være noe høyt. Samtidig er størsteparten av kostnadene til disse knyttet til lisenser som drives av samtalevolum, mens kostnadene til selve maskinvaren utgjør en liten andel. En endring av antall SBCer vil derfor gi svært lite utslag på modellresultatet. 4

5 Innledningsvis vil PT bemerke at det finnes to hovedtyper SBCer med noe ulik funksjon: D- SBC og I-SBC. Den sistnevnte typen benyttes til samtrafikk. Network Norway og Tele2 skiller i sine kommentarer ikke melllom de to SBC-typene. PT har vurdert innspillet fra Network Norway og Tele2 og bl.a. sammenlignet den norske LRIC-modellen med tilsvarende modeller i Danmark, Frankrike, Nederland og Sverige. Den norske modellen anvender i stor grad SBCer på tilsvarende punkter i nettet som de øvrige modellene. Modellen forutsetter ikke at SBCene benyttes til avanserte multimedia-tjenester, og taleanrop ville uansett utgjøre det store flertallet av initierte sesjoner. PT har ikke funnet grunn til å endre LRIC-modellen på dette punktet. 3.2 Inndata til modellen Network Norway (side 5) og Tele2 (side 5) mener det er noen feil i inndata til LRICmodellen som bør korrigeres. Modellen bør benytte siste tilgjengelige prognose fra SSB for befolkning. Tilsvarende bør siste tilgjengelige statistikk fra SSB over antall husstander benyttes. Videre bør mer detaljerte trafikkdata fra PTs statistikk benyttes i modellen. På bakgrunn av innspillene er LRIC-modellen oppdatert slik at den benytter siste tilgjengelige prognose og statistikk fra SSB for hhv. befolkning og antall husstander. Modellen er også justert slik at den benytter mer detaljerte trafikkdata for ulike trafikkstrømmer. Endringene har liten betydning for resultatene modellen gir. 3.3 Teknologinøytralitet Telenor (side 6) mener at modelltilnærmingen som er valgt er inkonsistent med prinsippet om teknologinøytralitet. Dette skyldes at modellen benytter et mellomsteg hvor en definerer produkter tilknyttet spesielle teknologier, dvs PSTN-tale og NGN-tale. Disse mellomproduktene gir ikke mening i den virkelige verden hvor tale er solgt på teknologinøytral basis. Telenor mener at en bedre tilnærming ville være først å finne kostnadene for tjenesten (f.eks. terminering) og deretter allokere kostnadene over tid basert på det totale volum av denne tjenesten. PT er ikke enig med Telenor i at LRIC-modellen er inkonsistent med prinsippet om teknologinøytralitet. For terminering av tale behandler LRIC-modellen for fastnett trafikken på tilsvarende måte som i PTs LRIC-modell for mobilnett. Begge modeller beregner en enhetlig kostnad for terminering av tale på et gitt tidspunkt ved å hensynta kostnadene for ulike generasjoner av utstyr, basert på en vekting iht. trafikkfordelingen på det aktuelle tidspunktet. PT finner ikke grunn til å endre modellen på dette punktet. 3.4 Allokering av kostnader til datatjenester 5

6 Telenor (side 7) mener at selv om kjernenettkostnader for DSL er betydelig lavere i den siste modellen (versjon 1.4), er de likevel betydelig over hva markedsprisene på bredbånd er basert på. Endringer som er gjort er ikke tilstrekkelige, og kostnadsallokeringen mellom data og tale i kjernenett bør revideres ytterligere. Telenor mener det er underlig at kostnadene for DSL per abonnenet øker over tid og viser videre til at de DSL-relaterte kostnadene i modellen er omtrent 8 ganger høyere enn markedsprisen for et sammenlignbart produkt 2. PT har vurdert Telenors innspill, men ikke funnet grunnlag for endringer av modellen på dette punktet. Kostnadene for DSL i modellen øker etter hvert som kapasitetsbehovet per abonnent øker, men samtidig reduseres kostnadene per kbit/s. Fra 2010 er kostnadene per DSLabonnent stabile selv om kapasitetsbehovet øker. Dette skyldes overgang til en mer effektiv NGN-plattform. Videre skyldes forholdsvis høye kostnader for DSL i modellen også en økning av driftskostnadene knyttet til DSLAMer for å oppnå en bedre avstemming mot topdown-modellen.det er vanskelig å direkte sammenligne kostnadene i modellen med Telenors grossistpriser for DSL, spesielt siden Telenors grossistpriser ikke er regulert iht. en LRAICmetodikk. Uansett er Telenors sammenligning med produktet IP Connect DSL ikke relevant ettersom DSL-kostnadene i modellen dekker flere nettelementer enn de som benyttes i dette produktet. 3.5 Kalibrering av modellen Telenor (side 8-9) mener dersom en i top-down-modellen hadde inkludert både kjerne- og aksessdata, ville det gjort kalibreringen mer robust. Når det gjelder avstemming mot nettverksdata (verifikasjon 1) og avstemningen mot kapitalkostnadene (verifikasjon 2), mener Telenor at disse på et overordnet nivå virker å være akseptable. Imidlertid virker det å være en tendens til å underestimere kvantum og kostnader, spesielt når det gjelder transmisjons- og datautstyr. Dette kan indikere at modellen gir noe lavere termineringskostnad i modellen enn det Telenor faktisk har. Når det gjelder avstemming mot driftskostnader (verifikasjon 3), peker Telenor på flere punkter hvor de mener at kostnadsallokeringen i BU-modellen bør endres. En eventuell felles top-down-modell for aksess- og kjernenett ville måtte knyttes til både aksess- og kjernettmodellen. Dette ville medføre betydelig økt kompleksitet i modellen. Etter PTs mening er sammenhengen mellom aksess- og kjernenett tilstrekkelig ivaretatt ved at topdown-modellene på relevante områder inneholder felles datasett som behandles konsistent mellom modellene. På bakgrunn av Telenors kommentarer har PT foretatt noen mindre endringer i modellen. 3.6 Modellen er ikke stabil Telenor (side 10) viser til de store forskjellene mellom de totale kostnadene som er allokert hvert år i henholdsvis versjon 1.2 og versjon 1.4 av modellen. Denne forskjellen mener 2 Telenor har i ettertid opplyst at dette produktet er IP Connect DSL. 6

7 Telenor tilsier at modellen ikke er stabil og således ikke er hensiktsmessig for å benytte til prisregulering. Endringene fra versjon 1.2 til versjon 1.4 av LRIC-modellen var i all hovedsak gjort som følge av kommentarer fra tilbyderne i forbindelse med høring av modellen. En stor del av kommentarene kom fra Telenor selv, og disse ble i stor grad hensyntatt. PT ser slike endringer som en naturlig del av utviklingen av modellen og ikke som et uttrykk for at modellen på det nåværende tidspunkt er ustabil. Basert på kommentarer til modellen som er mottatt i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak i marked 2 og marked 3, er det foretatt ytterligere endringer i modellen fra versjon 1.4 til versjon 1.6. Disse endringene er mindre omfattende enn endringene fra versjon 1.2 til versjon 1.4, og resultatene fra modellen er forholdsvis stabile. Dette viser etter PTs mening at modellen er tilstrekkelig robust til å kunne brukes som grunnlag for prisreguleringen i marked 2 og marked Øvrige endringer i LRIC-modellen I forbindelse med behandlingen av kommentarene til varsel om vedtak ble det oppdaget en mindre feil i LRIC-modellen som påvirker beregningen av kostnadene for både originering og terminering. Korreksjonen innebærer at kostnadene reduseres med ca. 0,1 øre i Kommentarer til varsel om vedtak i marked Pris- og regnskapsregulering Vurdering og konklusjon i varsel om vedtak PT har varslet at Telenor vil bli underlagt en marksimalpris for originering i den kommende reguleringsperioden. Maksimalprisen vil tilsvare kostnaden som fremkommer av LRICmodellen (LRAIC+) for de aktuelle årene, justert for inflasjon. Altibox (side 1) viser til at prisene for originering og terminering frem til nå har vært like. Ettersom Telenor er eneste tilbyder av originering i fastnett, vil det varslede vedtaket innebære at Telenors samlede inntekter fra samtrafikkvirksomheten øker sammenlignet med dagens regime. For øvrige aktører vil effekten enten være negativ eller nøytral. Den varslede skjevreguleringen er derfor til gunst for Telenor og til ugunst for Telenors konkurrenter. Network Norway (side 6) og Tele2 (side 6) mener samtlige endringer selskapene foreslår i LRIC-modellen for marked 3 (se kapittel 3 og kapittel 5.2) også bør gjelde for marked 2. Selskapene peker på at det varslede pristaket vil medføre at pristaket går opp i Dette vil bidra til økte inntekter for Telenor og økte kostnader for utfordrerne i fasttelefonimarkedet. Network Norway og Tele2 har vanskelig for å se hvordan dette kan bidra til økt konkurranse og lavere sluttbrukerpriser. De kan heller ikke se hvordan denne økningen bidrar til å rette de konkurranseproblemer som eksisterer i marked 2. Disse to tilbyderne viser i den sammenheng også til brev fra Europakommisjonen til den nederlanske regulatøren OPTA i juni 2010 i forbindelse med OPTAs notifikasjon av utkast til vedtak i marked 3. De to selskapene foreslår derfor en ny origineringspris basert på foreslåtte endringer i LRIC-modellen og migrasjonsprofil. 7

8 Telenor (side 3) mener at det bør være et påslag på LRAIC+ for å dekke inn de administrasjonskostnader som Telenor ikke får dekket inn ved bruk av LRAIC for terminering. Siden volumet av fast samtrafikkoriginering levert av Telenor er betydelig lavere enn volumet av fast samtrafikkterminering levert av Telenor, mener Telenor at påslaget må være høyere enn nivåforskjellen mellom LRAIC og LRAIC+. Som en forenklet tilnærming vil Telenor likevel foreslå at pristaket for originering settes til LRAIC(+*2). Videre mener Telenor (side 6-7 og side 4 i kommentarer til høringsinnspill) at migrasjon til NGN er irrelevant for origineringsproduktet. Originering vil kun bli tilbudt på PSTN/ISDN. Origineringsproduktet har ingen relevans i et rent NGN-nett. Telenor (side 2 i kommentarer til høringsinnspill) er ikke enig med Altibox i at den foreslåtte prisreguleringen innebærer at Telenors samlede samtrafikkinntekter vil øke. Det foreslåtte pristaket innebærer en reduksjon for både originering og terminering, med unntak av en marginal økning for originering i PT er ikke enig med Altibox i at Telenors samlede inntekter fra samtrafikkvirksomheten øker sammenlignet med dagens regime. Prisreguleringen strekker seg over flere år. Ved en vurdering av effektene av prisreguleringen kan en derfor ikke utelukkende se på pristaket i 2012 slik Altibox, Network Norway og Tele2 synes å gjøre. Det varslede pristaket i 2013 og 2014 er lavere enn dagens prisnivå, både for originering og terminering. Sett under ett vil derfor den varslede prisreguleringen medføre en forholdsvis markant nedgang i Telenors samlede inntekter for originering og terminering. Gitt at antall kunder og det totale trafikkvolumet i fastnett forventes å synke ytterligere de neste årene, vil prisreduksjonen neppe kunne kompenseres med volumøkning. PT kan således ikke se at det er hold i argumentasjonen til verken Altibox, Network Norway eller Tele2 på dette området. PT har vanskelig for å se hvilken relevans det siterte avsnittet i brevet fra Kommisjonen til OPTA har i denne saken. Det Kommisjonen gjør er å påpeke at OPTA ikke må forskuttere noen konklusjoner om kommende regulering i marked 2 før OPTA faktisk har gjennomført en ny markedsanalyse og identifisert eventuelle konkurranseproblemer som forslag til ny regulering av origineringsmarkedet skal bøte på. Etter PTs oppfatning er de varslede forpliktelser nettopp ment å bøte på identifiserte konkurranseproblemer, jf vedtakets kapittel 4.2. På bakgrunn av de mottatte kommentarene har PT gjort en fornyet vurdering av om det er grunnlag for å legge et påslag på toppen av LRAIC+ for originering. LRIC-modellen er utvidet slik at den også kan beregne størrelsen på et slikt påslag. Iht. modellen vil de udekkede administrasjonskostnadene utgjøre ca. et halvt øre per terminert minutt i De udekkede kostnadene reduseres deretter gradvis i takt med at enhetskostnaden for terminering reduseres. For å unngå en uheldig konkurransevridning til fordel for tilbyderne som benytter fast forvalg, mener tilsynet at Telenor bør sikres dekning av den udekkede andelen av administrasjonskostnadene gjennom et påslag på origineringsprisen. PT vil derfor benytte LRAIC+ med påslag som grunnlag for regulering av origineringsprisen. PT er ikke enig med Telenor i at påslaget må være høyere enn forskjellen mellom LRAIC og LRAIC+. Det relevante termineringsvolumet i denne sammenhengen er kun trafikk til sluttbrukere som er knyttet til Telenors nett og som benytter fast forvalg hos en annen tilbyder, uavhengig av hvor trafikken er originert. For trafikk som terminerer hos Telenors 8

9 egne abonnenter, vil Telenor ha anledning til å dekke inn administrasjonskostnadene på annen måte fra abonnentene. PT har forespurt Telenor om trafikktall for terminering til sluttbrukere som har fast forvalg. Telenor klarer imidlertid ikke å skille denne trafikken fra annen trafikk som terminerer i Telenors nett. LRIC-modellen beregner derfor dette trafikkvolumet på grunnlag av andre trafikkvolum som er kjente. Trafikktallene viser at volumet av originert trafikk som sendes ut av Telenors nett er høyere enn volumet av innkommende terminert trafikk. Modellen forutsetter at forholdet mellom slik originert og terminert trafikk er det samme for fast forvalgskundene som for øvrige kunder i Telenors nett. Dette innebærer i at påslaget for originering blir noe lavere enn det de udekkede administrasjonskostnadene utgjør per terminert minutt. PT er ikke enig med Telenor i at overgang til NGN er irrelevant for origineringsproduktet. PSTN/ISDN vil kunne bestå også etter en overgang til NGN, og kostnadene for originering bør da reflektere kostnadene for den underliggende plattformen som overfører trafikken. 5 Kommentarer til varsel om vedtak i marked Tilgangs- og samtrafikkforpliktelser Vurdering og konklusjon i varsel om vedtak PT har varslet at alle tilbydere av terminering av tale i fastnett vil ha plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om samtrafikk i form av terminering. I utgangspunktet anser PT at ønske om tilgang i henhold til Telenors gjeldende standardtilbud er å anse som en rimelig anmodning. Samtidig utelukker ikke PT at man innenfor vedtakets tidshorisont vil måtte vurdere om anmodninger om SIP-basert samtrafikk er rimelige. Dette må i så fall vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Altibox (side 2-3) stiller seg uforstående til at PT ikke inkluderer SIP-basert samtrafikk i Telenors tilgangsforpliktelse i termineringsmarkedet. Slik Altibox oppfatter det, vil PT ikke aktivt bidra til at Telenor tar frem et SIP-basert samtrafikkgrensesnitt de nærmeste årene. At teknologien ikke er moden, kan ikke lenger brukes som et argument. Telenor (side 3-4 i kommentar til høringsinnspill) viser til at SIP-basert samtrafikk er komplisert, men at selskapet planlegger å tilby dette på kommersiell basis fra 2011/2012 (parallelt med SS7). Videre påpeker selskapet at man ikke er kjent med at noen av de andre bredbåndstelefonitilbyderne har etablert SIP-basert samtrafikk seg imellom, i tillegg til at kun en liten andel av den totale samtrafikken utveksles mellom VoIP-tilbydere. Dette medfører at mesteparten av trafikken uansett må konverteres til og fra SS7. Selv om Telenor skulle tilby SIP-basert samtrafikk for trafikk til egne abonnenter, så ville Altibox fortsatt måtte utveksle samtrafikk direkte med andre tilbydere på SIP eller via SS7 (direkte eller som transitt via Telenor). Etter PTs syn vil det i første rekke være opp til teletilbyderne å bli enige om hvilke tekniske løsninger/plattformer som skal benyttes for samtrafikk, avtalevilkår mv. gjennom kommersielle forhandlinger. Dersom man ikke kommer frem til enighet, kan uenighet 9

10 eventuelt bringes inn for PT i form av en klagesak eller meglingsanmodning. PT har hittil ikke mottatt denne type henvendelser vedrørende SIP-basert samtrafikk. Bredbåndstelefoni har fortsatt ikke fått den utbredelse på bekostning av PSTN/ISDN som man tidligere antok, og det synes derfor rimelig at den generelle tilgangsplikten innrettes mot den eksisterende SS7- plattformen for samtrafikk. På samme tid er dette ikke ment å legge føringer for hvordan PT ville kunne komme til å stille seg i en konkret klagesak. Tilsynet har mao. ikke funnet grunn til å endre omfanget av eller omtalen av tilgangsforpliktelen i vedtaket. Det vises i denne sammenheng også til Telenors uttalelser om man tar sikte på å tilby SIP-basert samtrafikk fra 2011/2012. Dette medfører at Altibox ønske om SIP-basert samtrafikk kan bli en realitet før eller i rimelig tid etter at reguleringen av Telenors transittilbud opphører. 5.2 Pris- og regnskapsregulering NGN migrasjonsprofil Vurdering og konklusjon i varsel om vedtak PT har i varselet lagt til grunn en migrasjon fra dagens teknologi til NGN i perioden Network Norway (side 2-4) og Tele2 (side 2-4) hevder at migrasjonsprofilen som PT legger opp til medfører at Telenor får ta høyere termineringspriser enn en effektiv operatør. Videre hevder de at en slik tilnærming som PT legger opp til også strider også med Kommisjonens anbefaling om regulering av termineringspriser. 3 Til sist hevder de at migrasjonsprofilen medfører en overkompensasjon til operatører i marked 3 som ikke benytter PSTN-teknologi. På bakgrunn av dette foreslår Network Norway og Tele2 at overgangen til NGN i LRIC modellen som et minimum må begynne fra 2010 og slutte i Telenor (side 5) hevder at migrasjonsprofilen er urealistisk. Videre er Telenor, basert på en vurdering av fremtidig etterspørsel og utstyret som er til rådighet i dag, av den oppfatning at en kommersiell effektiv migrering vil skje mye senere enn det PT legger til grunn. Telenor konkluderer med at TDM-teknologien bør benyttes frem til 2020, dvs at overgangen til NGN i LRIC-modellen bør fases inn frem til 2020 og ikke 2015 som foreslått i varsel om vedtak. I ESAs anbefaling om regulering av termineringspriser står det blant annet følgende: The cost model should be based on the efficient technological choices available in the time frame considered by the model, to the extent that they can be identified. Hence, a bottom-up model built today could in principle assume that the core network for fixed networks is Next-Generation-Network (NGN)-based. PT er av den oppfatning at anbefalingen her gir en viss fleksibilitet med hensyn til migrasjonsprofilen og åpner for at overgangen til NGN også kan skje etter 31 desember COMMISSION RECOMMENDATION of 7 May 2009 on the Regulatory Treatment of Fixed and Mobile Termination Rates in the EU (2009/396/EC), ESA har 13. april 2011 fastsatt tilsvarende anbefaling som Kommisjonen: 10

11 PT mener derfor at migrasjonsprofilen som det legges opp til i varsel om vedtak ikke strider med anbefalingen. Samtidig er PT av den oppfatning at migrasjonsprofilen, for å fremme effektiv produksjon og etterspørsel og minimere konkurransevridning, bør være relativt kort og rask. At Telenor selv velger å ha en senere migrering til NGN en det som legges til grunn i modellen, er ikke nødvendigvis en indikasjon på at migrasjonprofil som strekker seg fra 2011 til 2015 er urealistisk. NGN er blitt benyttet til produksjon av terminering i Norge i flere år allerede. Sett i lys av dette vil en kunne hevde at en effektiv hypotetisk operatør av Telenors størrelse allerede ville begynt å kjøre deler at trafikken på NGN. Når PT likevel i varsel om vedtak kom frem til en migrasjonsprofil som strekker seg fra 2011 til 2015, var det en avveining mellom ønske om en rask og kort migrering og ønske om en realistisk migrering som gir aktørene tid til å tilpasse seg. På bakgrunn av kommentarene har PT gjennomgått detaljene i migrasjonsprofilen på nytt. Dette har resultert i at planen for utrulling av MSAN er justert i versjon 1.6 av LRICmodellen slik at den blir mer realistisk sett opp mot hva som vil være teknisk og praktisk gjennomførbart, ved at antall noder som migreres hvert år jevnes mer ut. Dette innebærer bl.a. at flere av de største nodene migreres det første året, og at migrering av noder som betjener mindre enn 2000 linjer skjer over fire år i stedet for tre år. Endringen innebærer at kostnadene går noe ned i 2012 siden en større andel av trafikken da vil gå over NGN, mens det for senere år bare vil være mindre endringer i forhold til resultatene fra versjon 1.4 av modellen. Dette betyr at kostnadsreduksjonen blir mer jevnt fordelt over migrasjonsperioden. Utover dette mener PT at det i høringsinnspillene ikke fremkommer noe som skulle tilsi en endring av tidspunktet for migrasjonen Metode for beregning av termineringskostnad Vurdering og konklusjon i varsel om vedtak PT har i varselet lagt til grunn at LRAIC skal benyttes som grunnlag for prisregulering av terminering i neste reguleringsperiode. Telenor (side 4-5) mener at PT må legge til grunn LRAIC+ og ikke LRAIC som kostnadsmodell for terminerning. Telenor begrunner dette bl.a. med at selskapet står overfor flere typer innkommende trafikkstrømmer der Telenor ikke har mulighet til å få dekket en andel av administrasjonskostnadene forbundet med disse samtalene (eksempevis trafikk fra bredbåndstelefoni og trafikk fra andre PSTN-tilbydere med egen aksessinfrastruktur). Telenor påpeker videre at anbefalingen ikke synes å ta inn over seg den asymmetriske trafikkutviklingen som Skype og ulike meldingstjenester vil kunne innebære. Konkurransetilsynet viser til at harmoniseringshensyn tilsier at PT bør følge EUkommisjonens anbefaling om ren LRIC ved prisregulering av terminering, men anser det likevel som hensiktsmessig, slik PT har gjort, å legge til grunn samme reguleringsprinsipp i marked 3 og 7. PT vil bemerke at de trafikkstrømmene Telenor viser til ikke er særskilte for selskapet, men også vil gjelde for andre terminerende tilbydere. Telenor vil kunne få dekket den manglende andelen av administrasjonskostnadene fra sine egne kunder, på samme måte som andre 11

12 tilbydere vil kunne gjøre fra sine kunder. PT vil også bemerke at trafikktallene viser at det er flere originerte enn terminerte minutter i Telenors nett, både for intern trafikk i nettet og for ekstern trafikk. Asymmetrien i trafikk går således i motsatt retning av hva Telenor synes å frykte. Videre vil PT vise til at LRAIC også er lagt til grunn for reguleringen av termineringspriser i mobilnett. Dette ble påklaget av Telenor og flere andre tilbydere, men Samferdselsdepartementet har i sitt klagevedtak 11. mai 2011 i marked 7 stadfestet at LRAIC skal benyttes som grunnlag for reguleringen av mobilterminering. Departementet har bl.a. lagt vekt på at terminering er et tosidig marked og at bruk av LRAIC innebærer at det i større grad blir tilbyderens egne sluttkunder som genererer inntekter til tilbyderens virksomhet. Det samme resonnementet vil gjelde for terminering i fastnett. Tilsynet finner således ikke grunn til å omgjøre valg av metode og viser ellers til de vurderinger som fremkommer i vedtakets kapittel Prisregulering av tilknytningsprodukter Vurdering og konklusjon i varsel om vedtak PT har i varselet lagt til grunn at alle tilbydere skal fastsette rimelige priser for samtrafikktilknytning. Faktiske kostnader knyttet til samtrafikktilknytning vil være sentralt i en vurdering av hva som kan anses å være rimelig pris. TDC (side 1-2) konstaterer at interconnect-porter ikke er tatt med i varselet og at portenes kostnad ikke er tatt med i minuttprisen. Etter TDCs mening bør disse portene reguleres. PT viser til at varselet innebærer at prisene for samtrafikktilknytning faktisk vil være regulert i form av et krav til rimelige priser. LRIC-modellen inneholder informasjon om samtrafikkporter, men kostnadene fordeles ikke til trafikkproduktene. PT har ikke sett det som hensiktsmessig å fastsette et konkret pristak eller lignende for tilknytningsproduktene, bl.a. fordi disse vil kunne endre seg over tid. Dersom det oppstår en uenighet mellom tilbyderne om prisen for disse produktene, vil PT kunne benytte informasjon fra LRIC-modellen som en del av grunnlaget for en konkret vurdering. 5.3 Ikke-diskriminering Vurdering og konklusjon i varsel om vedtak PT har varslet at krav om ikke-diskriminering vil bli pålagt Telenor og TDC i markedet for terminering. Øvrige tilbydere av terminering vil ikke bli pålagt krav om ikke-diskriminering. TDC (side 3) mener at det ikke foreligger grunnlag for å pålegge selskapet plikt til ikkediskriminering. På bakgrunn av at TDC har et relativt begrenset volum i det totale termineringsmarkedet, vil de negative konsekvensene av eventuell diskriminerende adferd være av begrenset omfang. Den varslede plikten er derfor også uforholdsmessig. Telenor (side 4) mener at alle aktører som tilbyr terminering bør pålegges krav om ikkediskriminering, sett i lys av at forpliktelsen også gjelder for egen bruk. 12

13 PT viser til at tilsynet i den forrige markedsanalysen la til grunn at over 90 % av all terminering av tale i fastnett fant sted i Telenors nett. Tilsynet har ved denne analysen innhentet mer nøyaktige tall som viser at TDC nærmer seg en markedsandel på nær 20 % av totalmarkedet for terminering i fastnett. Selskapets opptreden vil derfor i større grad nå enn tidligere kunne ha en merkbar virkning på markedene for elektronisk kommunikasjon, slik at det er nødvendig å pålegge plikt om ikke-diskriminering. Forpliktelsen kan ikke sies å innebære en tung regulatorsik byrde for TDC. PT deler således ikke TDCs oppfatning om at en slik plikt vil være uforholdsmessig. PT kan ikke se at Telenors kommentarer bringer inn noen vesentlig nye momenter vedrørende behovet for å pålegge alle tilbydere krav om ikke-diskriminering. PT viser derfor til vurderingen i kapittel i varselet og ser ikke noen grunn til å endre denne. 13