HR Rt ( ) - UTV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HR-2000-01064 - Rt-2001-851 (157-2001) - UTV-2001-1251"

Transkript

1 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 1 of 18 HR Rt ( ) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: HR Rt ( ) - UTV STIKKORD: Skatterett. Skattepliktig fordel. SAMMENDRAG: Sakene gjaldt den skatterettslige behandling av såkalt preferansekapital som Kredittkassen og DnB fikk tilført under bankkrisen og som ble nedskrevet til null. Kapitalen ble verken ved nedskrivingen eller da den ble tilført ansett som en skattepliktig fordel vunnet ved bankenes virksomhet og således ikke skattepliktig inntekt for bankene, jf skatteloven av første ledd. Preferansekapitalen måtte behandles på linje med innskudd av aksjekapital og en nedskriving av kapitalen på samme måte som nedskriving av aksjekapital. Spørsmålet om ettergivelse av gjeldsbeløp, jf skatteloven 53, drøftes. SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: Oslo byrett nr A/26 og A/44 - Eidsivating lagmannsrett LE A og LE A - Høyesterett HR , og HR , sivile saker, anke. Sak 2000/1064: Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter (Regjeringsadvokaten v/ advokat Christian F. Galtung), rettslig medhjelper: (Regjeringsadvokaten v/ advokat Ola Haugen) mot Christiania Bank og Kreditkasse ASA (advokat Harald Willumsen). Sak 2000/1066: Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter (Regjeringsadvokaten v/ advokat Christian F. Galtung), rettslig medhjelper: (Regjeringsadvokaten v/ advokat Ola Haugen) mot Den norske Bank ASA (advokat Christian Bruusgaard). Bruzelius, Stabel, Utgård, Lund, Aasland. Dommer Bruzelius: Sakene gjelder den skatterettslige behandlingen av såkalt preferansekapital som Christiania Bank og Kreditkasse ASA (heretter Kreditkassen) og Den norske Bank ASA (heretter DnB) fikk tilført under bankkrisen fra Forretningsbankenes Sikringsfond og Statens Banksikringsfond, og som ble nedskrevet til null. Sakene gjelder nærmere om kapitalen ved nedskrivingen eller da den ble tilført, ble en skattepliktig fordel vunnet ved bankenes virksomhet og således skattepliktig inntekt for bankene, jf. skatteloven av første ledd, alternativt om nedskrivingen må ses som ettergivelse av en gjeldsforpliktelse slik at bankene er avskåret fra underskuddsfremføring av beløp tilsvarende de nedskrevne beløp, jf. samme lov 53 første ledd femte punktum. I sakene er også reist spørsmål om ligningsmyndighetene hadde hjemmel i ligningsloven til endringsligning av bankene. Kort om bakgrunnen Det oppstod, som kjent, krise i flere norske banker, herunder Kreditkassen og DnB, på slutten av 1980-tallet. Krisen og årsakene til den er behandlet nærmere i NOU 1992:30 Bankkrisen og Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å gjennomgå ulike årsaksforhold knyttet til bankkrisen, offentliggjort i Dok.nr.17 ( ). Side 852 Jeg finner det ikke nødvendig å redegjøre nærmere for bakgrunnen for krisen her, men viser helt kort til at bankene på slutten av 1980-tallet måtte konstatere store tap på sine utlån, og foreta enda større avsetninger for å dekke sannsynlige fremtidige tap. Bankenes soliditet, som hadde vært svak allerede ved inngangen til 1980-tallet, ble ytterligere svekket ved svak inntjening gjennom tiåret og ved en meget sterk utlånsvekst. Samtidig var kvaliteten på bankenes utlånsporteføljer blitt forringet. En ny forskrift om tapsavsetninger av 23. november 1987, som ble satt i kraft fra og med regnskapsåret

2 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 2 of , bidro til utviklingen. Et ytterligere trekk var at de lovbestemte krav til kapitaldekning ble skjerpet i samsvar med utviklingen innen EU. Fra 1972 var det i 21 første ledd i lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker fastsatt at forretningsbanker pliktet å ha en «egenkapital som til enhver tid utgjør minst 6,5 prosent av bankens samlede passiva med fradrag av egenkapitalen...». Endringslov 15. juni 1990 nr. 19 endret dette til et krav om at forretningsbanker til enhver tid skulle ha en kapitaldekning på minst 8 prosent av bankens aktiva og forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing. Kreditkassen og DnB fikk begge etterhvert problemer med å tilfredsstille de lovbestemte kravene til kapitaldekning. Ved forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (beregningsforskriften), som trådte i kraft 31. mars 1991, ble det gitt regler om beregningen av bankenes ansvarlige kapital. Denne kunne være sammensatt av kjernekapital, tilleggskapital og generelle tapsavsetninger, jf. 2. Etter forskriften 3 omfatter kjernekapital blant annet innbetalt aksjekapital, fonds samt i henhold til nr. 12 «(a)nnen kapital som etter Finans- og tolldepartementets samtykke kan likestilles med kjernekapital». Tilleggskapital er etter 4 oppskrivingsfond, skattemessige betingede avsetninger og «(a)ndre gjeld-/egenkapitalinstrumenter», som defineres som «instrumenter som har karakter av å være både gjeld og egenkapital», og som må oppfylle nærmere angitte vilkår. Dessuten omfattes på visse vilkår ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid på minst 5 år. Generelle tapsavsetninger defineres i 5 som avsetninger til dekning av latente tap på utlån og andre engasjementer. Summen av tilleggskapital kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av kjernekapitalen. Videre kan ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid som en del av den ansvarlige kapitalen, ikke utgjøre mer enn 50 prosent av kjernekapitalen. Etter overgangsbestemmelsene i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner måtte bankene innen 31. desember 1992 oppfylle 8 prosentkravet, og kapitaldekningsprosenten skulle ved årsskiftet være økt med minst 30 prosent av differansen mellom bankens kapitaldekningsprosent pr. 31. mars 1991 og 8 prosentkravet. De nye kravene til kapitaldekning førte til at bankene fikk behov for ny kapital, og særlig kjernekapital. Mulighetene for å hente inn kapital i det private markedet var imidlertid på dette tidspunktet små. Styret i Forretningsbankenes Sikringsfond, som var opprettet i medhold av forretningsbankloven 26, vedtok 20. desember 1990 å åpne for tildeling av kapital til medlemsbanker for å sikre stabiliteten til og tilliten til det Side 853 norske forretningsbanksystemet. Fondets lovbestemte formål var blant annet å støtte medlemsbankenes virksomhet og sikre oppfyllelsen av deres forpliktelser, jf. 26. Virksomheten ble finansiert gjennom lovbestemte innskudd fra alle medlemsbankene, og fondet skulle ligge på et visst nivå målt i forhold til den samlede forvaltningskapitalen i medlemsbankene. Fondets styre besluttet 20. desember 1990 å åpne for kapitaltilførsel til medlemsbanker i form av «preferansekapital». Et vilkår for å få tildelt slik kapital var at bankens egne reserver, fonds og tidligere innbetalt aksjekapital skulle ha prioritet etter kapitalen fra fondet. I Retningslinjer for tilførsel av preferansekapital fra Forretningsbankenes Sikringsfond, datert 4. februar 1991, er uttalt som en grunnleggende forutsetning for kapitaltilførsel i form av preferansekapital, at kapitalen ble godkjent som kjernekapital i henhold til beregningsforskriften 3 nr. 12. I 1991 ble det klart at Forretningsbankenes Sikringsfond alene ikke ville ha tilstrekkelig kapital til å hindre at enkelte banker eventuelt måtte settes under offentlig administrasjon. Ved lov 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond ble det derfor etablert et fond med det formål å yte lån på særlige vilkår (såkalt støttelån) til sikringsfondene for forretnings- og sparebankene. Hensikten var at Statens Banksikringsfond skulle fungere som et tredjelinjeforsvar for banksystemet dersom det viste seg at bankenes ansvarlige kapital ikke lenger strakk til og at midlene fra bankenes egne sikringsfond heller ikke var nok. Statens Banksikringsfond fikk ved opprettelsen tilført 5 milliarder kroner. I forskrift 29. april 1991 nr. 289 om virksomheten til Statens Banksikringsfond ble fastsatt at fondet kan bestemme at støtte som bankenes sikringsfond yter medlemsbank finansiert ved støttelån fra Statens Banksikringsfond, skal gis i form av preferansekapital.

3 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 3 of 18 Ved endringslov 29. november 1991 nr. 78 ble Statens Banksikringsfond gitt adgang til «i særlige tilfelle å kunne erverve aksjer, grunnfondsbevis eller andre egenkapitalinstrumenter i norske banker», jf. 1. For å styrke soliditeten til bankene ble fondet samtidig tilført ytterligere 6 milliarder kroner. Det ble også ved denne lov opprettet et Statens Bankinvesteringsfond med «formål å bidra med ansvarlig kapital til norske banker med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger». Til dette fondet ble bevilget 4,5 milliarder kroner. Kreditkassen Kreditkassen hadde i 1990 og 1991 store tap og negative driftsresultat. Den 31. mars 1991 hadde banken en kapitaldekningsprosent på 4,5, hvorav kjernekapital utgjorde 2,1 prosent. Banken søkte Forretningsbankenes Sikringsfond om å få tildelt preferansekapital. Et utkast til avtale mellom banken og sikringsfondet ble forelagt bankens ordinære generalforsamling 30. april 1991, som vedtok å inngå avtale om tilførsel av preferansekapital med kroner. Endelig avtale ble inngått 17. juni 1991, og beløpet ble umiddelbart utbetalt. Tilførselen viste seg utilstrekkelig. Forretningsbankenes Sikringsfond tok derfor 18. august 1991 opp et støttelån fra Statens Banksikringsfond på millioner kroner som i sin helhet skulle gå til Kreditkassen i form av preferansekapital, sammen med 300 millioner kroner av Forretningsbankenes Sikringsfonds egne midler. Som vilkår for støttelånet Side 854 ble stilt at Forretningsbankenes Sikringsfond skulle kreve at aksjekapitalen i Kreditkassen ble nedskrevet fra 50 til 13,50 kroner pr. aksje. Avtalen inneholdt også en rekke andre bestemmelser om vilkår som skulle tas inn i avtalen med Kreditkassen. Nedskriving av aksjekapitalen ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling 25. september 1991, og det ble samtidig vedtatt å inngå en ny avtale om preferansekapital med Forretningsbankenes Sikringsfond. Avtale ble inngått 27. september 1991, og kapitalen ble deretter utbetalt. Kreditkassens situasjon forverret seg meget raskt. Den 4. desember 1991 ble det inngått avtale mellom banken og Statens Banksikringsfond om at fondet skulle skyte inn millioner kroner direkte, hvorav millioner kroner i ny aksjekapital og millioner kroner i overkurs til dekning av udekket underskudd. Det ble stilt som vilkår at aksjekapitalen skulle nedskrives til null. Dette vilkåret ble forkastet på en ekstraordinær generalforsamling 18. desember Ved kgl. resolusjon 20. desember 1991 ble det deretter vedtatt å skrive aksjene ned til null. Vedtaket ble truffet i medhold av forretningsbankloven 32 sjette ledd annet og tredje punktum, som ga Kongen hjemmel til å beslutte nedskriving av aksjekapitalen når generalforsamlingen ikke selv traff slikt vedtak innen fastsatt tid til tross for at det reviderte statusoppgjøret viste at aksjekapitalen var tapt, jf. endringslov 29. november 1991 nr. 78. Det er enighet mellom sakens parter om at preferansekapitalen som Kreditkassen hadde fått tilført gjennom avtalene av 17. juni og 27. september 1991, og som vår sak gjelder, også var tapt og at den ble nedskrevet til null. I 1992 gikk driften av banken bedre, men man hadde fremdeles store tap. Tapssituasjonen etter utgangen av 3. kvartal var slik at banken ikke ville klare kravet om 8 prosent kapitaldekning som skulle tre i kraft ved årsskiftet, og Statens Banksikringsfond tilførte derfor banken ytterligere støtte med millioner kroner i form av innskudd av preferansekapital og 850 millioner kroner i form av et konvertibelt ansvarlig lån. Bankens aksjekapital ble skrevet ned til 770 millioner kroner for å dekke udekket tap pr. 30. september Ved den ordinære ligningen av Kreditkassen for inntektsåret 1991 la Oslo ligningskontor bankens selvangivelse til grunn for ligningen. I selvangivelsen var bankens totale underskudd i 1991 ført som udekket underskudd. Banken hadde ikke gjort fradrag i det fremførbare underskuddet for den nedskrevne preferansekapitalen på kroner. Beløpet var heller ikke hensyntatt som inntekt. Sentralskattekontoret for storbedrifter overtok ligningen av Kreditkassen og DnB fra og med ligningsåret 1994, og overtok også ansvaret for eventuelle endringsligninger for tidligere år. Ligningsnemnda vedtok 28. november 1995 å endre ligningen av Kreditkassen for inntektsåret 1991

4 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 4 of 18 ved å redusere det fremførbare underskuddet med kroner under henvisning til 53 første ledd femte punktum. Nemnda la til grunn at tilførselen av preferansekapital både selskapsrettslig og skatterettslig måtte anses for å være lån, og at nedskrivingen av preferansekapitalen innebar en gjeldsettergivelse til fordel for Kreditkassen. Nemnda uttalte videre at tilførselen alternativt måtte betraktes som skattepliktig inntekt, jf. 42 første ledd. Ligningsnemnda la til grunn at Side 855 banken hadde gitt ufullstendige opplysninger, slik at toårsfristen i ligningsloven 9-6 nr. 3 bokstav a ikke kom til anvendelse. Vedtaket ble påklaget til Overligningsnemnda, som i vedtak 27. august 1996 fastholdt ligningsnemndas resultat. Avgjørelsen ble truffet under dissens for så vidt gjelder begrunnelsen. Et flertall på tre bygget på at preferansekapitalen måtte anses som skattepliktig inntekt etter 42 første ledd. Flertallet la til grunn at preferansekapitalen hadde karakter av en betinget støtte, som representerte en fordel vunnet ved virksomheten. Fordelen ble ansett innvunnet ved nedskrivingen/ettergivelsen, da det først på dette tidspunkt ble klart at støtteelementet i ordningen realiserte seg i form av tapsdekning, og at Kreditkassen da ervervet et ubetinget krav på fordelen. Mindretallet på to mente at nedskrivingen av preferansekapitalen var en ettergivelse av en fordring, som derfor måtte holdes utenfor underskuddet, jf. 53 første ledd femte punktum. Et flertall på fire la til grunn at banken hadde gitt ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for inntektsåret 1991, og at toårsfristen i ligningsloven 9-6 nr. 3 bokstav a ikke fikk anvendelse, mens mindretallet på én mente at det ikke var adgang til endringsligning da bankens opplysninger ikke kunne anses å være uriktige eller ufullstendige. Kreditkassen anla søksmål mot staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter ved Oslo byrett, som avsa dom 13. november 1998 med slik domsslutning: «1. Ved ligningen for inntektsåret 1991 økes Christiania Bank og Kreditkasse ASAs inntekt med kr kronertomilliardersyvhundreogtjuefiremillionertrehundreogsekstitusen Hver av partene bærer sine saksomkostninger.» Byretten kom, som overligningsnemndas flertall, til at den nedskrevne preferansekapitalen måtte anses som skattepliktig inntekt etter skatteloven 42 første ledd. Retten var videre enig i at Kreditkassen hadde gitt ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for Kreditkassen anket over byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ved førstelagmannens beslutning 6. april 1999 ble saken i medhold av domstolloven 38 overført til Eidsivating lagmannsrett sammen med DnBs anke over Oslo byretts dom av 23. oktober Eidsivating lagmannsrett besluttet 11. juni 1999 å forene de to ankesakene til felles forhandling, jf. tvistemålsloven 98. Jeg kommer tilbake til lagmannsrettens dom etter en redegjørelse for utviklingen i DnB. Den norske Bank Også DnB hadde negative driftsresultater i 1990 og Det fremgår av styrets årsberetning for 1990 at banken ikke ville klare å tilfredsstille de nye kapitaldekningskravene om den ikke fikk økt sin tellende kapital med 4,9 milliarder kroner, hvorav minst halvparten i form av kjernekapital. Første kvartal 1991 sank kapitaldekningsprosenten fra 5,6 til 4,6. Banken søkte Forretningsbankenes Sikringsfond om støtte med 939 millioner kroner i form av preferansekapital. Det ble inngått avtale herom 17. juni Avtalen er tilnærmet identisk med den avtalen fondet samme dag inngikk med Kreditkassen. Regnskapet for 3. kvartal 1991 viste større tap enn tidligere antatt, og banken søkte derfor igjen om tilførsel Side 856 av preferansekapital. Forretningsbankenes Sikringsfond hadde ikke lenger økonomisk bæreevne til å innfri søknaden, og søkte Statens Banksikringsfond om et støttelån på 770 millioner kroner som skulle tilføres DnB sammen med 480 millioner kroner fra Forretningsbankenes Sikringsfond.

5 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 5 of 18 Situasjonen forverret seg imidlertid, og man måtte finne andre løsninger. DnB søkte 1. desember 1991 Statens Banksikringsfond om å få tilført millioner kroner i preferansekapital, og avtale ble inngått 2. desember Det ble satt som vilkår for avtalen at verdien på aksjene i DnB skulle skrives ned fra 100 til 10 kroner pr. aksje. Som ledd i avtalen ble forutsatt at DnB skulle overta Realkreditt Holding AS. Banken skulle kjøpe Realkreditt mot at aksjonærene i Realkreditt kjøpte aksjer i DnB for 244,5 millioner kroner. Samtidig forpliktet de største aksjonærene i Realkreditt seg til å garantere fulltegning for til sammen 700 millioner kroner i en emisjon av preferanseaksjekapital for 1,675 millioner kroner i samme emisjon. Preferanseaksjene skulle ha samme stemme- og utbytterett som den ordinære aksjekapitalen, men bedre prioritet enn denne og i en periode også bedre prioritet enn nesten 2,2 milliarder kroner i tilførsel i form av preferansekapital fra Forretningsbankenes Sikringsfond (avtalen av 17. juni) og fra Statens Banksikringsfond. En del av den preferansekapitalen som ble tilført ved avtalen av 2. desember 1991, ble gitt bedre prioritet enn preferanseaksjekapitalen. Avtalen innebar en oppdeling av den totale preferansekapitalen på tre klasser, og at det ble opprettet en preferanseaksjekapitalklasse, alle med bedre prioritet enn den ordinære aksjekapitalen. Preferanseaksjene skulle konverteres til ordinære aksjer senest ved fastsettelsen av DnBs årsoppgjør for 1993, eller ved eventuell tidligere offentlig emisjon i DnB. Preferanseaksjene skulle frem til konverteringen ha prioritet mellom preferansekapital I og II. Konsernregnskapet for 3. kvartal 1992 viste et driftsresultat etter tap på minus millioner kroner, og bankens beregninger viste at kapitaldekningen ville synke under kapitaldekningskravet på 8 prosent ved årsskiftet. Banken maktet ikke å skaffe ny egenkapital i det private markedet, og søkte i stedet om å få tilført millioner kroner i kjernekapital fra Statens Banksikringsfond. Fondet besluttet 23. november 1992 å tilføre DnB millioner kroner i form av preferansekapital som skulle tilføres preferansekapital I, samt å stille en garanti på 600 millioner kroner som skulle godkjennes som ansvarlig kapital. Avtale ble inngått samme dag. En forutsetning for avtalen var at banken på generalforsamlingen vedtok å skrive ned til null de lavest prioriterte kapitalklasser - bankens ordinære aksjekapital, preferansekapital III og preferansekapital II - mot udekket tap pr. 30. september Tapet tilsvarte summen av disse tre kapitalklasser. Nødvendige vedtak ble truffet på bankens generalforsamling 30. mars I 1993 hadde DnB et driftsmessig overskudd, men etter fradrag av tidligere akkumulerte underskudd ble skattbar inntekt null. Fremførbart underskudd ble redusert med et beløp tilsvarende overskuddet. Den nedskrevne preferansekapitalen på kroner ble ikke oppgitt som inntekt eller til fradrag i det fremførbare underskuddet. Bergen ligningskontor la bankens opplysninger i selvangivelsen for 1993 til grunn ved ligningen av banken. Side 857 Sentralskattekontoret for storbedrifter varslet i brev 28. juli 1995 banken om endring av ligningen for 1993 med hjemmel i skatteloven 53 første ledd femte punktum, alternativt ligningen for 1991 med hjemmel i skatteloven 42 første ledd for det beløpet banken hadde fått tilført i henhold til avtalen av 17. juni Ligningsnemnda vedtok 28. november 1995 å endre ligningen av DnB for 1993 ved å redusere det fremførbare underskuddet med kroner. Nemnda bygde på skatteloven 53 første ledd femte punktum, alternativt 42 første ledd, på samme måte som i forhold til Kreditkassen. Det ble lagt til grunn at varselet om endringsligning var tilfredsstillende, slik at det var adgang til endringsligning. Vedtaket ble påklaget til overligningsnemnda, som i vedtak 27. august 1996 fastholdt ligningsnemndas vedtak. Når det gjelder begrunnelsen delte overligningsnemnda seg på samme måte som i klagesaken fra Kreditkassen. Overligningsnemnda la enstemmig til grunn at varselet om endringsligning for 1993 var tilstrekkelig også i forhold til en endring etter 42. Nemnda pekte på at det var det samme faktiske forhold som ble vurdert i forhold til ulike rettslige grunnlag. DnB gikk til søksmål mot staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter ved Oslo byrett, som avsa dom i saken 23. oktober 1998 med slik domsslutning:

6 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 6 of 18 «1. Ved ligningen for inntektsåret 1993 økes Den norske Bank ASAs inntekt med kr Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Byretten la, som flertallet i overligningsnemnda, til grunn at preferansekapitalen måtte anses som skattepliktig inntekt etter skatteloven 42 første ledd, da banken ved nedskrivingen oppnådde en fordel vunnet ved virksomheten. Retten uttalte at det ikke var adgang til å anvende skatteloven 53 første ledd femte punktum, da preferansekapitalen måtte anses som tilførsel av egenkapital og ikke som gjeld. Varselet til banken om endringsligning ble funnet tilstrekkelig til at også spørsmålet om skatteplikt etter 42 kunne tas opp. Det ble pekt på at de sentrale faktiske forhold var de samme. DnB anket over byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Som nevnt under omtalen av Kreditkassen ble DnBs anke, sammen med Kreditkassens anke, overført til Eidsivating lagmannsrett, som forente de to ankesakene til felles behandling. Eidsivating lagmannsrett avsa 14. april 2000 dom med slik domsslutning: «I sak nr A: Kreditkassen - Staten: 1. Overligningsnemndas vedtak om endringsligning av Christiania Bank og Kreditkasse ASA for inntektsåret 1991 oppheves. Ved eventuell ny ligning skal nedskrivningsbeløpet på kroner verken medtas som skattepliktig inntekt eller redusere fremførbart underskudd. 2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter til Christiania Bank og Kreditkasse ASA enmilliontohundreogsøttifiretusentohundreogåtti - kroner med Side 858 tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. I sak nr A: DnB - Staten: 1. Overligningsnemndas vedtak om endringsligning av Den norske Bank ASA for inntektsåret 1993 oppheves. Ved eventuell ny ligning skal nedskrivningsbeløpet på kroner verken medtas som skattepliktig inntekt eller redusere ligningsmessig fremførbart underskudd. 2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter til Den norske Bank ASA enmillionnihundreogfemtitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.» Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens. Et flertall kom til at preferansekapitalen ikke var skattepliktig etter skatteloven 42, da fordelen ble innvunnet ved innbetalingen av kapitalen, og at sammenhengen «mellom bankenes virksomhet på den ene siden og innskuddene av preferansekapital på den andre» på dette tidspunkt var så svak at kapitalen ikke kunne anses vunnet ved virksomheten. Lagmannsretten pekte også på at «(k)apitalen ble først og fremst skutt inn med sikte på bankenes fremtidige drift, den var i mindre grad resultat av virksomhet bankene drev eller hadde drevet». Flertallet fant heller ikke at nedskrivingen av preferansekapitalen innebar en ettergivelse av et gjeldsbeløp i relasjon til skatteloven 53 første ledd femte punktum. Lagmannsrettens mindretall, én dommer, kom til at preferansekapitalen etter nedskrivingen måtte anses som skattepliktig inntekt for banken, jf. skatteloven 42 første ledd, da bestemmelsen også omfatter en fordel i form av en slik kapitaltilførsel. Partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av dommene. Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett.

7 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 7 of 18 Anken retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det er avgitt skriftlig forklaring til bruk for Høyesterett av tre personer. Fem personer er avhørt ved bevisopptak. Ett av vitnene er nytt for Høyesterett. Det er fremlagt noen nye dokumenter, men saken står i det alt vesentlige for Høyesterett som for de tidligere instanser. Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter har i korte trekk anført: Lagmannsretten tar feil når den legger til grunn at preferansekapitalen er en fordel som ble innvunnet da kapitalen ble tilført bankene, og at sammenhengen mellom kapitaltilførselen og bankenes virksomhet er for svak til at kapitalen kan anses «innvunnet ved virksomheten». Prinsipalt anføres at tilførselen av preferansekapital må ses som en betinget støtte, og at støtteelementet ble utløst da kapitalen ble nedskrevet til null. Bankene mottok da en fordel som må anse vunnet ved virksomheten og som er skattepliktig etter skatteloven 42 første ledd. Da tilførselen av preferansekapital fant sted, forelå tre mulige forløp for avviklingen av avtaleforholdet: tilbakebetaling av preferansekapitalen ved avvikling eller som svar på krav om konvertering av kapitalen Side 859 til aksjekapital; konvertering til aksjekapital; og nedskriving. De tilførsler av preferansekapital sakene gjelder, ble nedskrevet til null. Dette medførte at bankenes forpliktelser etter avtalene falt bort. Bankene ble derved rikere. De fikk en fordel som periodiseres skattemessig til nedskrivingen. Det er ikke tvilsomt at det er en tilstrekkelig sammenheng mellom fordelen og bankenes virksomhet slik tilknytningskravet er blitt fortolket av Høyesterett i for eksempel Rt I relasjon til den prinsipale anførsel gjøres subsidiært gjeldende at fordelen ble innvunnet da preferansekapitalen ble utbetalt, men at inntekten må periodiseres til tidspunktet for nedskrivingen. Atter subsidiært gjør staten under den prinsipale anførselen gjeldende at det er tale om to forskjellige fordeler som er innvunnet til, og som må periodiseres til, ulike tidspunkter. Dersom Høyesterett, i likhet med lagmannsretten, skulle komme til at preferansekapitalen er en fordel som ble innvunnet på tilførselstidspunktet, gjøres det under den prinsipale anførselen atter subsidiært gjeldende at det likevel foreligger en fordel som er skattepliktig etter 42 første ledd. Preferansekapitalen var en gjeldsforpliktelse for bankene som ble ettergitt ved nedskrivingen. Det er ikke grunnlag for å anta at bankene var insolvente, og ettergivelsen er da en skattepliktig fordel. Skulle Høyesterett komme til at preferansekapitalen i løpetiden må ses som egenkapital, gjøres det gjeldende at nedskrivingen likevel medfører skatteplikt for bankene. Slik staten ser det, kan tilførsel av preferansekapital ikke likestilles med innskudd av aksjekapital som tradisjonelt er blitt ansett å falle utenfor fordelsbegrepet i 42 første ledd. Det foreligger ikke noen rettskildemessig støtte for at dette unntaket gjelder annet enn innskudd av eierkapital. De hensyn som begrunner unntaket, er ikke til stede når det gjelder preferansekapital. Det fremheves at avtalene ikke ga fondene eierrettigheter i bankene lik de aksjeloven gir aksjonærer. Det er sikker rett at tilskudd er skattepliktige. Det er også riktig å se bort fra form og vektlegge den økonomiske realitet. Etter statens syn gir Rt (VBK-dommen) god veiledning for avgjørelsen av de aktuelle sakene. Slik staten ser det, tilsier også formålet bak bestemmelsen i skatteloven 42 første ledd at bankene må anses å ha mottatt en fordel da de fikk tilført preferansekapital som de senere kunne nedskrive til null. Støtten til bankene i 1991 må ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Staten hadde den gang ikke noe ønske om å investere i forretningsbanker. Det ville imidlertid ha vært ødeleggende for norsk økonomi om staten hadde unnlatt å bistå bankene i en situasjon hvor det ikke var mulig for dem å få nødvendige tilførsler av kapital fra markedet slik at de oppfylte de fastsatte kravene til soliditet. Alternativt anføres at bankenes rett til å fremføre underskudd tilsvarende den nedskrevne preferansekapitalen må avskjæres etter skatteloven 53 første ledd femte punktum. En gjennomgåelse av avtalene viser at det her er tale om lån til bankene. Elementer tilsvarende de man finner i avtalene, gjenfinnes i andre låneinstrumenter. Det er ikke ukjent at låneavtaler skreddersys

8 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 8 of 18 slik at de får store likheter med aksjekapitalinnskudd. Men karakteristisk for låneavtaler er at det er tredjemann som Side 860 stiller kapital til disposisjon, og ikke en av bankens eiere. Staten er enig i at avtalene om preferansekapital ble utformet med henblikk på at kapitalen skulle godkjennes som kjernekapital etter beregningsforskriften 3 nr. 12. Det er ikke tvilsomt at det i forbindelse med nedskrivingen fant sted en ettergivelse som må likestilles med underhåndsakkord. Formålet med bestemmelsen i skatteloven 53 første ledd femte punktum tilsier at bankene må avskjæres fra å kunne fremføre et tap som de reelt sett ikke har båret. Kreditkassens opplysninger om preferansekapitalen i selvangivelsen for 1991 var ufullstendige. Høyesterett har gjentatte ganger slått fast at skattyter har en omfattende opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Kreditkassen ga ikke noen nærmere opplysninger om preferansekapitalen. Ligningsmyndighetene var ikke avskåret fra å ta opp ligningen til ny behandling, da toårsregelen i ligningsloven 9-6 nr. 3 bokstav a ikke får anvendelse. Også i forhold til DnB foreligger det endringsadgang. Banken fikk før utløpet av toårsfristen varsel om at ligningsmyndighetene ville ta opp ligningen for inntektsåret 1993 til ny behandling. Dette varselet er tilstrekkelig for å avbryte fristen ikke bare i relasjon til endringsligning etter 53 første ledd femte punktum, men også etter 42 første ledd. Bestemmelsen om at skattyter skal varsles om at hans ligning vil bli tatt opp til ny behandling, bygger på at han skal gis anledning til å forholde seg til endringsmuligheten. Et varsel til skattyter om at ligningsmyndighetene vil vurdere et nærmere angitt forhold på ny, er imidlertid tilstrekkelig. Det kan ikke kreves at den rettslige subsumsjon av forholdet skal angis med bindende virkning i varselet. Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter har nedlagt slik påstand: «I sak nr 2000/1064: 1. Christiania Bank og Kreditkasse ASAs ligning for inntektsåret 1991 stadfestes ved at inntekten økes med kr Alternativt: Christiania Bank og Kreditkasse ASAs ligning for inntektsåret 1991 stadfestes ved at fremførbart underskudd reduseres med kr I begge tilfeller: Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer. I sak nr 2000/1066: 1. Den norske Bank ASAs ligning for inntektsåret 1993 stadfestes ved at inntekten økes med kr Alternativt: Den norske Bank ASAs ligning for 1993 stadfestes ved at fremførbart underskudd reduseres med kr I begge tilfeller: Staten v/ Sentralskattekontoret for storbedrifter tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.» Ankemotpartene, Christiania Bank og Kreditkasse ASA og Den norske Bank ASA, har i korte trekk anført: Tilførsel av preferansekapital må likestilles med tilførsel av egenkapital. Side 861 Selv om det er enkelte forskjeller mellom juniavtalene og de to siste avtalene, har disse forskjellene ikke noen betydning ved den skattemessige vurdering av avtalene. Basis og rammen for avtalene er den samme.

9 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:03<... Page 9 of 18 I forhold til så vel 42 som 53 må det foretas en nærmere analyse av avtalene for å fastlegge om de samlet sett ligner mest på lån eller tilførsel av egenkapital. Det er virkningene av avtalene for bankene som må stå i fokus ved en slik helhetsvurdering. Den skattemessige klassifikasjonen av avtalene må skje på det tidspunktet da bankene fikk tilført kapitalen, jf. skatteloven 50 annet ledd, som fastsetter at den tidsmessige plassering av inntekter må skje i samsvar med regnskapslovgivningen. Regnskapsprinsippet forpliktet bankene til å bestemme kapitalens karakter da den ble mottatt. Dette må også være bindende for den skattemessige periodisering. Dersom preferansekapitalen er å anse som egenkapital, kommer skatteloven 53 første ledd femte punktum ikke til anvendelse ettersom bestemmelsen forutsetter at det foreligger ettergivelse av en gjeldsforpliktelse. Bankene bestrider dessuten at en eventuell ettergivelse har funnet sted ved underhåndsakkord. Innskudd av egenkapital i et aksjeselskap er ikke skattepliktig inntekt for selskapet. Det er bare ensidige ytelser som et aksjeselskap mottar, som er skattepliktige. Avtalene innebar imidlertid at fondene fikk rettigheter. Tilførsel av preferansekapital kan derfor ikke ses som næringsstøtte. Tap av preferansekapital kan heller ikke ses som en fordel for bankene. Preferansekapitalen må ses som egenkapitalinnskudd. Reelt like investeringsformer må behandles likt. Nedskrivingen av kapitalen mot tap er en teknisk operasjon. Det er ikke noen som tjener på en slik nedskriving. Gjeldsettergivelse er i utgangspunktet ikke skattepliktig. Ved VBK-dommen, Rt , er det gjort et unntak fra denne hovedregel for så vidt gjelder betinget offentlig tilskudd, hvor gjelden blir ettergitt. Preferansekapitalen kan imidlertid ikke ses som betinget tilskudd, men som egenkapital. Kreditkassens opplysninger om preferansekapitalen til ligningsmyndighetene må anses fullstendige, jf. Rt Ligningsmyndighetene fikk opplysninger som ga tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de ville kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Adgang til endringsligning forelå således ikke. Ligningsmyndighetenes varsel til DnB om endringsligning for 1993 gjaldt skatteloven 53 første ledd femte punktum. Endringsligning med hjemmel i 42 ligger utenfor det som ble varslet, og må behandles som en ny endringssak. Varsel om endring med hjemmel i 42 ble ikke gitt innen utløpet av toårsfristen, og det foreligger ikke hjemmel for å endre DnBs ligning for Christiania Bank og Kreditkasse ASA har nedlagt slik påstand: «1. Eidsivating Lagmannsretts dom stadfestes. 2. Christiania Bank og Kreditkasse ASA tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med tillegg av rente i medhold av forsinkelsesrentelovens 3 første ledd, 1 pkt., p.t. 12% p.a. fra forfall til betaling skjer.» Side 862 Den norske Bank ASA har nedlagt slik påstand: «1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Den norsk Bank ASA tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Mitt syn på saken: Jeg er kommet til at ankene ikke kan føre frem. Selv om jeg er enig i lagmannsrettens resultat, har jeg et noe annet syn på det rettslige grunnlaget for resultatet. Sakene gjelder gyldigheten av endringsligningene for inntektsåret 1991 av Kreditkassen og inntektsåret 1993 av DnB, og det er bestemmelsene i skatteloven av 1911, aksjeloven av 1976 og forretningsbankloven av 1961 og andre lover og forskrifter slik de den gang lød, som kommer til anvendelse. De materielle skatterettslige spørsmål sakene reiser, er om preferansekapitalen da den ble tilført

10 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:0... Page 10 of 18 eller da den ble nedskrevet til null - slik overligningsnemndas flertall har lagt til grunn - er å anse som inntekt for bankene etter skatteloven 42 første ledd, alternativt om nedskrivingene må ses som ettergivelse av gjeldsbeløp, slik at bankene må nektes underskuddsfradrag for beløpene, jf. skatteloven 53 første ledd femte punktum. I de foreliggende saker er det økonomiske resultat av anvendelsen av disse bestemmelser det samme: bankenes underskudd reduseres med de nedskrevne beløp, og bankene vil raskere komme i skatteposisjon. Statens prinsipale anførsel gjelder skatteloven 42 første ledd, men jeg behandler likevel først spørsmålet om skatteloven 53 første ledd femte punktum får anvendelse, fordi jeg har funnet det ønskelig å komme noe nærmere inn på preferansekapitalens rettslige karakter. Selv om begge bestemmelser reiser dette spørsmål slik jeg ser det, har det mest umiddelbar relevans i relasjon til 53. Bestemmelsen om tap av retten til underskuddsfremføring etter offentlig akkordforhandling eller ved oppnådd underhåndsakkord fikk sin aktuelle ordlyd ved endringslov 15. juni 1990 nr. 20: «Når den skattepliktige åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for vedkommende inntektsår og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløp.» En forutsetning for at bestemmelsen får anvendelse i våre saker, er at det ble etablert et gjeldsforhold mellom bankene og fondene ved avtalene om tilførsel av preferansekapital. Staten har vist til at tilførsel av egenkapital i et aksjeselskap i første rekke skjer ved innbetaling på aksjer. I tillegg kan et aksjeselskap ha egenkapital som skriver seg fra vederlagsfri formuesoverføring, eksempelvis konsernbidrag, aksjonærbidrag og offentlig støtte; dessuten fra overskudd av virksomheten. Andre former for kapitaltilførsel utgjør ikke egenkapital. Statens anførsel er således at avtalene om preferansekapital var betinget offentlig støtte som - inntil betingelsen inntrådte - etablerte et gjeldsforhold mellom bankene og fondene. Jeg oppfatter det slik at staten på dette punkt har et mer restriktivt syn enn overligningsnemnda, som aksepterte at tilførslene til bankene kunne være egenkapital, Side 863 og som mente at spørsmålet måtte avgjøres ut fra en samlet vurdering. Jeg kan ikke se at statens syn har støtte i vanlig rettsoppfatning. Når et kapitalinstrument har egenskaper som har trekk både fra gjeld og egenkapital, må det etter vanlig oppfatning finne sted en klassifisering på grunnlag av en samlet vurdering av de vesentlige trekk ved forholdet for å fastlegge om likheten er størst med gjeld eller egenkapital. Jeg viser til Magnus Aarbakke, Grensen mellom egenkapital og fremmedkapital etter regnskapslovgivningen i Revisjon og Regnskap nr. 3/82 side 99. Finansdepartementet gir uttrykk for det samme i et høringsnotat om endringer i skatteloven - beskatning av fondsobligasjoner, datert 12. februar Jeg legger særlig vekt på at lovgiver synes å ha forutsatt at det kan finnes egenkapitalinnskudd i bank som ikke er aksjekapital. Jeg viser her til forretningsbankloven 32 syvende ledd siste punktum, tilføyd ved endringslov 8. januar 1993 nr. 1, som omtaler «(e)genkapitalinnskudd i banken som ikke er aksjekapital», og til Finansdepartementets uttalelse i Ot.prp.nr.20 ( ) side 5 til endringsforslaget: «I forretningsbanker kan den ansvarlige kapital bestå av bl.a aksjekapital og andre egenkapitalinnskudd som er delt i ulike preferanseklasser med ulik prioritet....de forskjellige egenkapitalinnskuddene er benevnt som aksjekapital, preferanseaksjekapital og preferansekapital. Felles for disse er at de tilfredsstiller kravene til kjernekapital...» Proposisjonen gjengir på side 6 en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, hvor det også forutsettes at det kan eksistere andre egenkapitalinnskudd enn aksjekapital, og at en nedskriving av disse kan medføre at innskyteren taper de rettigheter som knytter seg til innskuddet. I tillegg kommer de lovbestemmelser og lovgiveruttalelser som direkte karakteriserer preferansekapital som et egenkapitalinstrument, og som jeg kommer tilbake til. Jeg legger etter dette til grunn at egenkapitalen i et aksjeselskap kan være sammensatt av annen kapital enn den staten har godtatt, og kan ikke se at det vil være i strid med aksjelovens system.

11 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:0... Page 11 of 18 Det må således finne sted en samlet vurdering av avtalene om preferansekapital og de bakenforliggende bestemmelser for å fastlegge om tilførslene har mest til felles med gjeld eller egenkapital. Jeg nevner innledningsvis at det er enighet mellom partene i sakene om at preferansekapitalinstrumentet var en nyskaping i 1990, og at det ble utformet spesielt med henblikk på krisesituasjonen i bankene. Det er heller ikke uenighet om at det var en rekke forskjellige hensyn som ble vektlagt ved utarbeidelsen: Bankenes soliditet, opprettholdelse av kanalene for betalingstransaksjoner, lånsøkeres rimelige tilgang til kreditt og nasjonal kontroll med betalingssystemet. Dessuten skulle tilførselen av kapital ikke gi bankenes eksisterende aksjonærer økonomiske fordeler. Det var videre bare banker som fylte visse minimumskrav til egenkapitaldekning som skulle få støtte i form av preferansekapital. I Forretningsbankenes Sikringsfonds styrevedtak 20. desember 1990 ble uttalt: «Vedtak om at Sikringsfondet skal gå inn i en medlemsbank med preferansekapital vil skje etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, og Sikringsfondet Side 864 vil kunne stille vilkår for sin støtte i samsvar med loven og fondets vedtekter. Banken må anvende egne reserver, fonds og tidligere innbetalt aksjekapital før kapitalen fra Sikringsfondet kan angripes. Preferansekapitalen vil ikke gi stemmerett. Kapitalen skal imidlertid gi avkastning i samme forhold som det betales utbytte på aksjene. Sikringsfondet har rett til når som helst å konvertere preferansekapitalen til ordinære aksjer i banken. En eventuell konvertering vil ikke kunne skje under pari kurs. Banken kan i slikt tilfelle velge å betale tilbake den innskutte kapital, helt eller delvis.» Vedtaket ble utdypet i Retningslinjer for tilførsel av preferansekapital fra Forretningsbankenes Sikringsfond av 4. februar Statens Banksikringsfond skulle opprinnelig støtte bankenes sikringsfond gjennom støttelån som bankenes fond skulle plassere i medlemsbankene. I forskrift av 29. april 1991 nr. 289 ble fastsatt at Statens Banksikringsfond kan beslutte at støtte til medlemsbank finansiert av støttelån «skal gis i form av preferansekapital», og at preferansekapitalen «skal etter beslutning av Fondet kunne konverteres til ordinær aksjekapital eller grunnfondsbevis med sikte på snarlig salg i markedet», jf. 1-2 annet ledd. I 1-3 er preferansekapital definert slik: «Med preferansekapital menes i disse forskriftene kapital med prioritet foran aksjekapital/grunnfondsbeviskapital, men etter ansvarlig lånekapital. For preferansekapital gjelder følgende: a) kapitalen gir ikke stemmerett, b) kapitalen gir avkastning i samme forhold som utbytte på aksjer/grunnfondsbevis c) kapitalen kan etter beslutning av Fondet konverteres til ordinære aksjer/grunnfondsbevis, d) preferansekapitalen må godkjennes som kjernekapital etter Finans- og tolldepartementets forskrift av 1 juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner 3 pkt 12.» Jeg nevner at 4 tredje ledd i lov om Statens Banksikringsfond gir hjemmel til å stille vilkår for støttelån, og at vilkårene kunne gjelde «den medlemsbank som midlene skal benyttes til å støtte og dennes virksomhet». I oppregningen av vilkår nevnes nedskriving av aksjekapital, endring i bankenes styrende organer og ledelse samt tiltak for å styrke bankenes driftsøkonomi. Den sentrale forutsetningen ved utformingen av kapitalinstrumentet var, slik jeg ser det, at preferansekapitalen måtte kunne godtas som kjernekapital etter beregningsforskriften 3 nr. 12. Da

12 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:0... Page 12 of 18 måtte følgende vilkår være oppfylt: «...Slik kapital skal: - være fullt innbetalt, - kunne nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift, - ikke gi avkastning uavhengig av det årlige driftsresultat, - ikke kunne tilbakebetales uten ved avvikling.» Partene er enige om at de fire avtaler som sakene gjelder - to avtaler av 17. juni 1991 mellom Forretningsbankenes Sikringsfond og henholdsvis Side 865 Kreditkassen og DnB, avtalen 27. september 1991 mellom Forretningsbankenes Sikringsfond og Kreditkassen og avtalen 2. desember 1991 mellom Statens Banksikringsfond og DnB - oppfyller disse vilkårene. Partenes betegnelse av avtalene kan ikke være avgjørende, og neppe heller av vesentlig betydning for vurderingen av dem. Jeg nevner likevel at bankene opprinnelig foreslo å omtale instrumentene som «preferansekapital i form av ansvarlig konvertibelt lån». Dette ble imidlertid endret under det videre arbeidet med å utforme instrumentet på bakgrunn av vilkårene i beregningsforskriften 3 nr. 12. Jeg finner vilkårene i beregningsforskriften vesentlige for vurderingen av preferansekapitalen, da disse samlet sett gir kapitalinstrumentet trekk som fjerner det fra en ordinær avtale om fremmedkapital. Avtalene inneholder ikke uttrykkelige bestemmelser om at kapitalen kan nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift. Partene i sakene er imidlertid enige om at denne tapsabsorberende evne er en egenskap ved kapitalen gjennom henvisningen i avtalene til at deres gyldighet er betinget av at kapitalen godkjennes som kjernekapital etter beregningsforskriften 3 nr. 12, eller til at kapitalen skal benyttes til å styrke bankens kjernekapital. Jeg peker samtidig på at avtalene heller ikke har bestemmelser om fremgangsmåten ved nedskriving av kapitalen. For Høyesterett har partene vært enige om at bankene hadde rett til nedskriving uten samtykke fra fondene, når det var på det rene at kapitalen var tapt. Etter min mening skiller denne tapsabsorberende evnen preferansekapitalen fra låneavtaler flest. Riktignok kan man, som påpekt av staten, finne denne egenskapen i avtaler om ansvarlig lånekapital, men den tapsabsorberende evnen vil da ordinært først komme til uttrykk ved avvikling. Slike avtaler gir således ikke vanligvis rett til nedskriving under løpende drift. Riktignok er det som staten har pekt på, innarbeidet en regel om dette i 3-6 i banksikringsloven av 6. desember 1996 nr. 75, som forutsetter at en avtale om ansvarlig lånekapital kan åpne for nedskriving av ansvarlig lånekapital dersom et revidert statusoppgjør viser at vesentlige deler av lånekapitalen er tapt. Jeg vil derfor ikke utelukke at den tapsabsorberende evnen som preferansekapitalen hadde, kan være forenlig med lån, men mener likevel at dette er et forhold som trekker sterkt i retning av å anse preferansekapitalen som egenkapital. Avtalene fastsetter at kapitalen er rentefri, men skal betjenes av utbytte tilsvarende utbytte på bankenes ordinære aksjekapital. Bestemmelsen er i samsvar med beregningsforskriften 3 nr. 12. Den er i utgangspunktet ikke uforenlig med en låneavtale, jf. aksjeloven av Jeg bemerker likevel at ved en så risikopreget plassering som det her dreier seg om, er nok slik avkastning svært atypisk for gjeld. På den annen side er klausulen, slik jeg ser det, typisk for en avtale om innskudd av egenkapital. Beregningsforskriftens vilkår om at kapitalen ikke kan kreves tilbakebetalt uten ved avvikling, er også tilfredsstilt i avtalene. Fondene er i stedet gitt rett til å kreve preferansekapitalen konvertert til ordinær aksjekapital, jf. 1-3 bokstav c i forskrift om Statens Banksikringsfond. Juniavtalene fastsetter at konvertering skal skje etter en gjennomsnittlig markedskurs over 40 dager før kravet om konvertering fremsettes, mens Side 866

13 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 3:0... Page 13 of 18 konverteringskursen i de to siste avtalene er satt til pålydende. Den løsning som ble valgt i de to siste avtalene, innebar en større mulighet for fondene til å få del i mulig kursoppgang, og i mulig gevinst. Staten hevder at konverteringsbestemmelsen ikke fratar avtalene karakter av låneavtaler, og har vist til at konvertible obligasjoner, som anses som lån, også gir en rett til å kreve utstedt aksjer mot innskuddet, jf. aksjeloven Frem til konverteringen foreligger det imidlertid ved slike obligasjoner, slik jeg ser det, et ordinært gjeldsforhold. Fondene har etter avtalene bare rett til å kreve tilførslene tilbakebetalt ved avvikling, og kan ellers ikke fremme krav på annet enn konvertering til aksjer. Dette vilkåret kan vanskelig forenes med definisjonen av gjeld, hvor det sentrale er retten til å kreve en ytelse i penger. Staten har imidlertid fremhevet at avtalene ga bankene rett til å møte et konverteringskrav med hel eller delvis innfrielse av det innskutte beløpet. Bruk av denne retten til tilbakebetaling forutsetter imidlertid at preferansekapitalen ble erstattet med annen kjernekapital, fortrinnsvis aksjekapital, og jeg finner ikke å kunne legge stor vekt på denne bestemmelsen i avtalene. Etter min mening må preferansekapitalen ha hatt karakter av permanent kapital for bankene, så lenge disse ikke selv besluttet å møte et krav om konvertering med innfrielse. En konvertering til aksjekapital endret ikke preferansekapitalens permanente karakter. Etter avtalene plikter bankene å nedskrive aksjekapitalen i den utstrekning revidert års- eller delårsregnskap viser at 25 prosent eller mer av aksjekapitalen var tapt. Det var også forutsatt at ved nedskriving til null av aksjekapitalen skulle preferansekapitalen helt eller delvis konverteres til aksjekapital. Fondene kunne således på denne måten bli eiere av bankene. Som nevnt ble det i avtalen med DnB av 2. desember 1991 foretatt en inndeling av preferansekapitalen i klasser med forskjellig prioritet, og opprettet en preferanseaksjekapitalklasse med en tidsbegrenset bedre prioritet enn de to laveste preferansekapitalklassene. Bankene har anført at dette viser at preferansekapitalen er egenkapital. Jeg kan imidlertid ikke se at det er noe til hinder for at en långiver aksepterer å stå tilbake for preferanseaksjekapital, og er således ikke enig i at dette er et forhold som trekker i retning av egenkapital. Bestemmelser om mislighold finnes bare i avtalen 27. september 1991 med Kreditkassen. Som allerede nevnt tok Forretningsbankenes Sikringsfond opp støttelån i Statens Banksikringsfond på 1,8 milliarder kroner i forbindelse med denne tilførselen. Støttelånsavtalen har en misligholdsbestemmelse i punkt III. Dessuten er det i støttelånsavtalens punkt II bokstav g fastsatt en rekke vilkår som Forretningsbankenes Sikringsfond skulle ta inn i avtalen om preferansekapital med Kreditkassen. Etter min vurdering er det tvilsomt om klausulen har noen betydning ved en rettslig vurdering av avtalene. Jeg viser til beregningsforskriftens forutsetning om at kapitalen bare kunne kreves tilbakebetalt ved avvikling, og stiller meg sterkt tvilende til om det var adgang til å ta inn en bestemmelse om opphør av avtalen ved mislighold. Staten har ikke tillagt bestemmelsen spesiell betydning. Fraværet av bestemmelser om mislighold i tre av avtalene taler imidlertid for at det foreligger egenkapital og ikke gjeld, da det er vanskelig å tenke seg at en kreditor ikke vil ta inn en slik bestemmelse. Side 867 Juniavtalene inneholdt enkelte bestemmelser om plikt for bankene til å varsle fondet om vesentlige endringer i eierforholdene, emisjon og om plikt til å gi en representant for fondet adgang til generalforsamling og representantskapsmøte som observatør, om plikt til å nedskrive aksjekapitalen ved tap av mer enn 25 prosent og lignende. De to siste avtalene inneholder vesentlig mer tyngende forpliktelser for bankene. Det ble krevet nedskriving av aksjekapitalen, utarbeiding og fremleggelse av planer om bankenes drift med krav om vesentlige kostnadsreduksjoner og om at driften skulle gå i balanse, samt krav om redegjørelse for hvordan bankene ville kunne oppnå driftsresultat som ga forretningsmessig avkastning på bankenes ansvarlige kapital. Det ble også stilt krav om at fondet skulle godkjenne bankenes styrer mv. Staten har anført at også en kreditor vil betinge seg kontroll ved risikoutsatte plasseringer, noe jeg er enig i. Jeg kan således ikke se at slike bestemmelser kan tillegges vekt i den ene eller annen retning ved en vurdering av avtalene. I en samlet vurdering trekker de forhold som jeg har omtalt, sterkt i retning av at det er tale om egenkapital og ikke gjeld. Dette inntrykk bekreftes av omtalen av preferansekapitalen i lover og forskrifter.

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 Page 1 of 6 HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-11-02 PUBLISERT: HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 STIKKORD: Skatterett. Fusjon. Rederibeskatning.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 Page 1 of 6 Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1998-09-30 PUBLISERT: Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 STIKKORD: Skatterett. Fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, Einar Rasmussen Investment AS Einar Johan Rasmussen Rannfrid Rasmussen Rannfrid

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968

HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968 Page 1 of 8 HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-06-14 PUBLISERT: HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, Compania la Gomera AS (advokat Christian F. Galtung) mot Minnoch

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1

Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1 Page 1 of 8 Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-11-05 PUBLISERT: Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1 STIKKORD: Skatterett. Tapsføring. SAMMENDRAG: Norsk Hydro hadde

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Sparebanken Vest 30/4/2010 Fastrente Sparebanken Vest Fondsobligasjon ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Utsteder

Sparebanken Vest 30/4/2010 Fastrente Sparebanken Vest Fondsobligasjon ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO0010572845 Sparebanken Vest 30/4/2010 Fastrente Sparebanken Vest Fondsobligasjon ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Utsteder Utsteder: Valuta: Sparebanken Vest NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst og Bankia passerte som planlagt 40 000 kortkunder ved utgangen av juli Utlån til kunder økte med 18 % til vel 278 mill kroner Netto

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A Norges Høyesterett - Instans Dato 2015-03-05 Publisert Stikkord Sammendrag Saksgang Parter Forfatter Norges Høyesterett - Dom. Skatterett. Sakskostnader. To selskaper hadde i egen interesse dekket sakskostnadene

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004 Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA SAMMENDRAG ANDRE KVARTAL Resultat før tap og skatt for årets andre kvartal ble 14,1 mill. kroner mot 5,5 mill. kroner for andre kvartal. Resultat etter skatt

Detaljer

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 Page 1 of 6 Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-06-14 PUBLISERT: Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 STIKKORD: Skatterett. Aksjer i næring - tap på driftslån og

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 Page 1 of 7 HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-02-02 PUBLISERT: HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Fisjon.

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2005

Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR FØRSTE KVARTAL 2005 Resultat etter skatt hittil i år på 7,7 mill. kroner, mot 5,3 mill. kroner i tilsvarende periode året før. Santander

Detaljer

Resultatet pr. 30. september 2001 tilsvarer en avkastning på konsernets egenkapital på 16,1 prosent (14,3 prosent) omregnet til årsbasis.

Resultatet pr. 30. september 2001 tilsvarer en avkastning på konsernets egenkapital på 16,1 prosent (14,3 prosent) omregnet til årsbasis. SAMMENDRAG Kreditkassen-konsernets resultat etter skatter i årets tre første er i 2001 utgjorde 2 117 mill. kroner (1 700 mill. kroner), hvilket tilsvarer 3,84 kroner pr. aksje (3,08 kroner). Resultatet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143

Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143 Page 1 of 7 Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-11-28 PUBLISERT: Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Et norsk oljeselskap fikk

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

Kvartalsrapport per 31. mars 2001

Kvartalsrapport per 31. mars 2001 1. KVARTALSRAPPORT 2001 Konsernet Fokus Bank har per 31.03.01 et resultat av ordinær drift før skatt på 83,1 millioner kroner. Etter samme periode i 2000 var resultatet 132,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 Page 1 of 9 HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-10-26 PUBLISERT: HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 STIKKORD: Skatterett. Kredittfradrag.

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR. TREDJE KVARTAL Fortsatt god resultatvekst med et resultat etter skatt hittil i år på 2,2 mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i tilsvarende

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536

HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 Page 1 of 11 HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-04-30 PUBLISERT: HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 STIKKORD: Skatterett. Ligning av aksjeselskap.

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

DOMSTEIN ASA INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING

DOMSTEIN ASA INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Til aksjeeierne i Domstein ASA DOMSTEIN ASA INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Domstein ASA avholdes på selskapets kontorer i Måløy, den 1. juli 2004 kl 13.00. Til behandling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Rt-1989-296 (68-89) Skatterett. Selskapsrett. Stille deltakers rett til skattemessig fradrag og avsetning.

Rt-1989-296 (68-89) <noscript>ncit: 4:04</noscript> Skatterett. Selskapsrett. Stille deltakers rett til skattemessig fradrag og avsetning. Page 1 of 8 Rt-1989-296 (68-89) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1989-03-15 PUBLISERT: Rt-1989-296 (68-89) STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Stille deltakers rett til skattemessig fradrag og avsetning.

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.10 et overskudd på 19,850 mill. kroner mot 13,282 mill.

Detaljer