Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn?"

Transkript

1 Bjørgulf Claussen, Odd Steffen Dalgard og Dag Bruusgaard Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? Trygdestatistikken viser at innvandrere fra ikke-vestlige land langt oftere får uførepensjon enn etniske nordmenn. Vi ønsket å undersøke om dette har å gjøre med at de oftere har ufaglært arbeid og lav lønn, eller om det henger sammen med høyere sykelighet. 1 Elisabeth Fevang og Knut Røed undersøkte uførepensjonering blant år gamle nordmenn i perioden og fant at innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika fikk omlag 80 prosent hyppigere uførepensjon enn etniske nordmenn, innvandrere fra Asia unntatt Midtøsten 45 prosent hyppigere og fra Øst-Europa 13 prosent hyppigere. De tre første opprinnelsesområdene utgjør en stor del av alle innvandrere fra utviklingsland til Norge. Dermed er svaret på spørsmålet i overskriften allerede gitt: Innvandrere fra utviklingsland får oftere uførepensjon enn etniske nordmenn. Det vakte oppmerksomhet i 1991 da sosialmedisinerne Kjell Noreik og Berthold Grünfeldt viste at innvandrere i Oslo i alderen 40 til 44 år fra Marokko, Tyrkia og Pakistan fikk uførepensjon dobbelt så ofte som etniske nordmenn, og i aldersgruppen år nesten fire ganger så ofte (Grünfeld og Noreik 1991, 1992). Dårlig arbeidsmotivering ble trukket inn i den offentlige diskusjonen, men det vakte liten oppmerksomhet at de to fremhevet mer tungt kroppsarbeid som mulig forklaring. Temaet er ellers lite undersøkt. Utenlandsfødte innvandrere i Sverige hadde høyere uførepensjonering enn dem som var født i Sverige (Österberg og Gustavsson 2006). Dette funnet ble ikke forklart med forskjeller i utdanning eller ekteskapelig status, men i noen grad med opprinnelsesland. Høyeste uførerater hadde innvandrere fra Hellas, Jugoslavia, Tyrkia og Finland. I motsetning til disse studiene hadde vi opplysninger om yrke og om visse arbeidsforhold fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) i en studie som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health (Valset et al. 2007). HUBRO ble koplet til en stor fil med alle trygdedata fra NAV og personregisteret i Statistisk sentralbyrå (SSB) for årene , den såkalte FD-trygdfilen. Dette ga muligheter til å studere etniske forskjeller i uførepensjonering justert for en rekke registerdata og selvoppgitte variabler. Metoder HUBRO ble gjort i som et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Oslo kommune. Undersøkelsen besto av spørreskjema og en medisinsk sjekk, og ble tilbudt alle innbyggere i alder 30, 40, 45, 59/60 og 75/76 Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 402 Søkelys på arbeidslivet år (Søgaard et al. 2004). For vår studie tok vi med personer i alderen 40, 45 og 59/60 år fordi disse aldersgruppene er mest relevante for en undersøkelse av uførepensjo nering. Av dette utvalget deltok personer (48,7 %), deriblant 1130 inn vandrere fra utviklingsland (deltakelse 43,2 %), 193 østeuropeere (38,3 %), 616 vestlige innvandrere (46,7 %) og 9131 etniske nordmenn (49,9 %). HUBRO-data ble koplet til FD-trygd for deltakere. Av dem hadde 1226 personer allerede uførepensjon, slik at totalt 9195 hadde rett til en slik pensjon ved starten av 2001 (tabell 1). Uførepensjon Kumulativ insidens av uførepensjonering fra til var avhengig variabel. Opplysningene var fra NAV uten manglende data. Opprinnelsesland Vi brukte den offisielle definisjonen av innvandrere som landet hvor foreldrene var født, og delte inn i følgende kategorier: Norge, andre vestlige land, Øst-Europa og utviklingsland. Personer med en norsk forelder ble klassifisert som norsk. Ellers ble det mest velstående fødelandet til en av foreldrene brukt. Inntekt Inntekt ble operasjonalisert som alle personlige skattbare inntekter i kalenderåret tre år før året uførepensjonen ble gitt. Inntekt fikk vi fra SSB med bare 0,1 % manglende data. Yrke Yrke var selvrapportert og klassifisert etter Erco-88-listen (Elias 1997). Yrkene ble så kategorisert i ni grupper som vi har vist har ulike uførepensjoneringsrater (Claussen et al. 2009). Arbeidsforhold Arbeidsforhold i den nåværende eller siste jobben ble målt ved tre spørsmål. Først en kontroll av arbeidet ved spørsmålet «Kan du selv bestemme hvordan arbeidet ditt skal legges opp?» Svarene ble dikotomisert i «nei / i liten grad» versus «ja / stort sett». Skiftarbeid var dikotomisert til «ja» eller «nei».tungt arbeid ble kategorisert i fire nivåer: «for det meste stillesittende», «krever at du går mye», «går og løfter mye» og «tungt kroppsarbeid». De siste to kategoriene ble slått sammen fordi «tungt arbeid» sjelden ble besvart, slik at vi fikk en trepunkts kontinuerlig skala.

3 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? 403 Generell helse Generell helse ble målt ved spørsmålet «Hvordan er helsen din nå?» Svarene «god» og «svært god» ble klassifisert som «god», mens «ikke helt god» og «dårlig» ble klassifisert som «dårlig» for få en dikotom variabel. Spørsmålet ble brukt fordi det har vist god validitet som et mål for global helse (Fylkesnes og Førde 1992). Mental distress Mental distress ble målt med Hopkins Symptom Check List med 10 spørsmål (HSCL 10), som er en vel validert test for psykisk helse (Strand et al. 2003). Spørreskjemaet måler psykiatriske symptomer som depresjon og angst. Vi brukte en skala fra 1 til 4 og et dikotomt skjæringspunkt på 1,85. HSCL-10 korrelerte moderat (r = 0,45) med variabelen for generell helse. Statistikk Bivariate assosiasjoner ble testet med kji-kvadrat (tabell 1). Logistiske regresjoner ble brukt til å teste fem modeller (tabell 2). Tabell 1. Deltakere i HUBRO som er berettiget til uførepensjon i 2000 og nye uførepensjonister i (%) etter alder og landbakgrunn Alle berettigede Menn Kvinner 40/45 år 59/60 år 40/45 år 59/60 år Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Etniske nordmenn (1,2) (9,5) (1,7) (12,5) Vestlige innvandrere (3,1) (16,8) (1,9) (11,6) Østeuropeiske innvandrere 44 2 (4,5) 31 5 (16,8) 72 3 (4,2) 17 4 (23,5) Innvandrere fra utviklingsland (5,3) (17,9) (3,2) (19,2) Frafall En svarprosent på 48,7 prosent av den opprinnelige populasjonen reduserte validiteten til denne undersøkelsen (Søgaard et al. 2004). For innvandrere fra utviklingsland var deltakelsen 43,2 prosent. Vi kunne heldigvis gjøre analyser av frafallet fordi SSB forsynte oss med data for hele populasjonen. Assosiasjonene mellom sosiale variabler og trygdeytelser viste seg å være de samme blant deltakerne og de uteblitte, men med ett unntak: Det ble funnet en høyere andel uførepensjonister blant våre innvandrere enn blant innvandrerpopulasjonen som helhet (Søgaard et al. 2004). Blant innvandrermenn i alderen år var uførepensjonsraten 57 prosent høyere blant deltakerne enn blant alle. For menn i alderen år var raten

4 404 Søkelys på arbeidslivet Tabell 2. Fordeling av sosiale karakteristika og odds ratio (OR) for uførepensjon i Alder (2000) Frekvens (prosent) Kvinner (n = 4900) Menn (n = 4295) OR for uførepensjon Frekvens (prosent) OR for uførepensjon 40 og 45 år 22,7 1,00 23,9 1,00 59 og 60 år 77,3 9,91 *** 76,1 8,18 *** Opprinnelsesland Vestlig 89,9 1,00 82,4 1,00 Ikke-vestlig 10,1 1,46 ns 17,6 1,72 * Inntekt 3 4 år før pensjon NOK 26,6 1,08 25,0 1, NOK 38,5 1,30 20,9 1, NOK 21,6 1,10 22,3 0, ,3 1,00 ns 31,8 1,00 *** Yrke Ledere av store bedrifter 1,1 1,00 5,4 1,00 Ledere av små bedrifter 1,8 1,20 5,4 0,87 Akademikere 11,2 2,41 12,2 1,17 Høyskoleutdannete 10,1 2,89 7,7 1,55 Kontorister 27,7 3,92 9,0 1,44 Pleie 10,4 5,09 9,5 2,39 Personlige tjenester 9,7 3,90 0,0 - Faglærte arbeidere 0,4 1,07 13,5 3,20 Ufaglærte arbeidere 11,5 11,8 *** 12,6 2,50 *** Yrke ukjent 16,2 24,8 Jobbkontroll Ja 39,7 1,00 43,0 1,00 Nei 36,5 2,09 *** 27,6 2,52 *** Ubesvart 23,8-29,4 - Skiftarbeid Nei 69,1 1,00 74,8 1,00 Ja 12,9 1,19 ns 6,8 1,67 ** Ubesvart 18,0-18,5 - Arbeidsbelastning Sitte 35,6 1,00 38,3 1,00 Gå 21,6 1,34 15,3 1,24 Tungt arbeid 17,3 1,97 *** 14,4 1,51 ns Ubesvart 25,5-32,0 - Generell helse God 38,,5 1,00 32,9 1,00 Dårlig 60,4 7,04 *** 65,8 11,6 *** Ubesvart 1,1-1,4 - Mental distress Nei 64,8 1,00 65,9 1,00 Ja 27,5 3,85 *** 25,1 6,05 *** Ubesvart 7,7-9,0 - * p < 0,05 ** p < 0,01 *** p < 0,000

5 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? prosent høyere, og for innvandrerkvinner var ratene henholdsvis 11 prosent og 20 prosent høyere i de to aldersgruppene. Dertil kommer at i alt 28,8 prosent ikke svarte på alle aktuelle spørsmål, som oftest det om yrke (tabell 1). En forholdsvis stor andel personer som svarte blankt, var nye pensjonister (38 % blanke vs. 28 % for andre), kroppsarbeidere (35 % blanke vs. 18 % for ikke-manuelle ansatte), og de tilhørte ofte den laveste kvartilen i inntekt (50 % blanke vs. 26 % for den høyeste kvartilen). Resultater I det undersøkte utvalget hadde 498 fått uførepensjon i fireårsperioden, 5,7 prosent av de berettigete kvinnene og 5,2 prosent av mennene (tabell 1). Fordi vi hadde få innvandrere fra vestlige land og fra Øst-Europa, ble de vestlige innvandrerne kombinert med etniske nordmenn i analysene, mens innvandrere fra Øst-Europa ble kombinert med innvandrere fra utviklingsland. Dermed fikk vi to grupper med vestlig eller ikke-vestlig opprinnelse. Ikke-vestlige menn hadde en ujustert odds ratio for å motta uførepensjon på 1,72, og ikke-vestlige kvinner hadde en ikke-signifikant odds ratio på 1,46 (tabell 2). De som fikk uførepensjon etter fire år, var som ventet eldre enn utvalget. Dertil var en større andel av uføremottakerne ufaglærte eller faglærte arbeidere (menn) eller i sykepleieyrker (kvinner), men sjeldnere ledere, akademikere eller høyskoleutdannede. Pensjonistene fortalte om mindre kontroll over arbeidet, mer skiftarbeid (menn) og mer tungt arbeid (kvinner). Angående inntekt hadde dobbelt så mange menn i den laveste inntektskategorien fått uførepensjon fire år senere sammenliknet med de tre høyeste inntektskategoriene. Folk som rapporterte dårlig generell helse og høy mental distress, hadde også større sjanse for å motta uførepensjon. Ikke-vestlige innvandreres odds ratio for uførepensjon økte til 2,3 (95 % CI: ) da vi justerte for alder og kjønn (tabell 3, modell 1). Ved å føye til yrke, jobbforhold og inntekt (modellene 2 4) syntes de etniske forskjellene å forsvinne (OR = 0,88; 95 %, konfidensintervall 0,46 1,67). Generell helse og mental distress kan også være assosiert med uførepensjonering. Ved å innføre disse to faktorene i modell 5 ble ikke-vestlig OR ytterligere redusert til 0,63 (0,32 1,25), men var fortsatt statistisk usignifikant og uten kjønnsforskjeller. Selvrapportert dårlig helse ga en OR for uførepensjon på hele 4,7 og økte betydningen av mental distress, som hadde stor betydning for risikoen for å få uførepensjon (OR på 2,7 for hvert av fire trinn). Vi fant ingen interaksjon mellom opprinnelsesland og de andre uavhengige variablene i noen av de multivariate modellene.

6 406 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Aldersjustert odds ratio (OR) for uførepensjon (95 % konfidensintervall) i fem modeller med landbakgrunn, kjønn, yrke, inntekt, generell helse og mental distress som uavhengige variabler. N = Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) Landbakgrunn (ref. = vestlig) Ikke-vestlig 2,27 (1,55 3,23) 1,56 (1,04 2,33) 0,97 (0,51 1,82) 0,88 (0,46 1,67) 0,63 (0,32 1,25) Kjønn (ref. = menn) Kvinner 1,45 (1,14 1,73) 1,45 (1,15 1,83) 1,39 (1,06 1,83) 1,22 (0,91 1,61) 1,01 (074 1,37) Yrke (ref. ledere av store bedrifter) Ledere av små bedrifter 0,97 (0,48 1,97) 0,81 (0,37 1,77) 0,77 (0,35 1,69) 0,55 (0,24 1,289) Akademikere 1,45 (0,81 2,60) 1,30 (0,70 2,40) 1,25 (0,68 2,32) 1,21 (0,63 2,322) Høyskole utdannete 1,94 (1,06 3,57) 1,46 (0,75 2,86) 1,43 (0,73 2,79) 1,46 (0,71 2,979) Kontorister 1,96 (1,09 3,43) 1,39 (0,76 2,56) 1,27 (0,69 2,34) 1,28 (0,67 2,444) Pleie 2,97 (1,60 5,37) 1,91 (0,97 3,76) 1,67 (0,84 3,31) 1,25 (0,59 2,611) Personlige tjenester 2,67 (1,36 5,26) 1,36 (0,61 3,04) 1,17 (0,52 2,63) 0,90 (0,38 2,153) Faglærte arbeidere 3,55 (1,86 6,79) 1,91 (0,90 4,06) 1,70 (0,79 3,63) 1,31 (0,56 2,993) Ufaglærte arbeidere 5,05 (2,77 9,21) 2,94 (1,49 5,80) 2,55 (1,28 5,08) 1,91 (0,91 3,998) Jobbkontroll (ref. = ja) 2,04 (1,61 2,70) 2,04 (1,58 2,70) 1,82 (1,35 2,440) Skiftarbeid (ref. = nei) 1,21 (0,84 1,74) 1,18 (0,81 1,70) 1,07 (0,71 1,610) Arbeidsbelastning (kont., 3 trinn) 1,24 (1,04 1,48) 1,21 (1,01 1,45) 1,17 (0,96 1,425) Inntekt (kont., desiler) 0,92 (0,88 0,96) 0,93 (0,88 0,976) Generell helse (ref.=god) 4,70 (352 9,62) Mental distress (kont., 4 trinn) 2,74 (208 1,16) Frihetsgrader log likelihood R kvadrat (Nagelkerke) 0,15 0,17 0,21 0,21 0,32 Diskusjon I undersøkelsen vår av Oslo-innbyggere i alderen 40, 45, og år fant vi omtrent samme høye uførepensjonsrate for innvandrere i ujusterte modeller (tabell 2) som Fevang og Røed (2006). Disse høye ratene forsvant da vi i tillegg til alder og kjønn justerte for yrke, arbeidsforhold og inntekt (tabell 3, modellene 3 og 4). Videre fant vi lavere nivå på uførepensjoneringen blant innvandrere enn blant vestlige da vi også justerte for selvrapportert generell helse og nivå for mental distress (modell 5). Dette resultatet nådde ikke statistisk signifikans og kan dermed være tilfeldig, men vi tror at det svarer til virkeligheten. Når Fevang og Røed finner at innvandrere fra ikke-vestlige land oftere får utførepensjon enn etniske nordmenn, er dette helt riktig, men det skyldes nok at de i stor grad er i ufaglærte og i dårlig betalte jobber. Etniske nordmenn i samme type jobber får antakelig oftere uførepensjon enn innvandrere.

7 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? 407 Metoder Styrken til undersøkelsen er et longitudinelt design og datakoplinger med offisielle registre av høy kvalitet. Svakheten er først og fremst lav deltaking. Bare 49 prosent av aldersgruppene våre deltok i HUBRO, og ikke mer enn 40 prosent av innvandrerne fra utviklingsland. Likevel var deltakerne rimelig representative for populasjonen, men med et viktig unntak: Uførepensjon var vanligere blant de deltakende innvandrerne enn blant ikke-deltakerne (Søgaard et al. 2004). Dette kan bety at tendensen til å søke uførepensjon i årene etter undersøkelsen var høyere enn i hele innvandrerpopulasjonen. I så fall er våre anslag på uførepensjoneringen blant innvandrerne høyere enn i populasjonen. For det andre hadde vi en del ubesvarte spørsmål blant deltakerne (29 %). De som mottok uførepensjon, hoppet ofte over spørsmål om siste jobb og om arbeidsforhold. Dette reduserer verdien av disse variablene. Resultater Våre funn er annerledes enn det som ofte rapporteres i avisene at innvandrere fra ikke-vestlige land ofte utnytter de skandinaviske velferdsgodene. Det er riktig at de ofte får uførepensjon, men de får ganske sikkert sjeldnere uførepensjon enn etniske nordmenn i tilsvarende yrker. Våre resultater viser at vi må ta hensyn til yrke og arbeidsforhold når vi diskuterer uførepensjonering i ulike etniske og sosiale grupper. For å få slik pensjon må det foreligge en medisinsk diagnose sykdom eller skade men det er vel kjent at arbeidsforholdene ofte har mer å si enn sykdom. Derfor forsvarer noen det sosioøkonomiske synet at incentiver og motivasjon for arbeid er viktigst ved uførepensjonering (Quinn et al. 1990, Bound 1991, Chirikos 1993). Våre resultater indikerer at generell og mental helse er minst like viktig (tabell 3, modell 5), et funn som nylig er blitt vist i Norge (Mykletun et al. 2006, Claussen og Dalgard 2009). Derfor er innsats for å forbedre generell og mental helse viktig for å forebygge uførepensjonering. Noter 1 Vi takker Agata Wrzos-Kaminska for datakoplingen i SSB og Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet for å ha skaffet oss statistikk over ikke-deltakerne. Undersøkelsen er finansiert av stillingene våre ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av artikkelen i Claussen et al. (2009). Referanser Bound, J. (1991), «Self-reported versus objective measures of health in retirement models». Journal of Human Resources 26: Chirikos, T.N. (1993), «The relationship between health and labor market status». Ann. Rev. Public Health 14: Claussen, B., O.S. Dalgard og D. Bruusgaard. (2009), «Disability pensioning: Can ethnic divides be explained by occupation, income, mental distress, or health?» Scandinavian Journal of Public Health 37:

8 408 Søkelys på arbeidslivet Claussen, B. og O.S. Dalgard (2009), «Disability pensioning: The gender divide can be explained by occupation, income, mental distress and health». Scandinavian Journal of Public Health 37: Elias, P. (1997), Occupational cl assification (ERCO-88): concepts, methods, reliability, validity and cross-national comparability. Paris: OECD. Fylkesnes, K. og O.H. Førde (1992), «Determinants and dimensions involved in self-evaluation of health». Social Science and Medicin 35: Fevang, E. og K. Røed (2006), Veier til uføretrygd i Norge. Rapport 10/2006. Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Grünfeld, B. og K. Noreik (1991), «Uførepensjon blant innvandrere in Oslo.» Tidsskrift for Den norske legeforening 111: Grünfeld, B. og K. Noreik (1992), «Bruk av trygd blant innvandrere i Oslo». Tidsskrift for Den norske legeforening 112: Mykletun, A., S. Øverland, A.A. Dahl, S. Krokstad, O. Bjerkeset, N. Glozier, L.E. Aarø og M. Prince, (2006), «A population-based cohort study of the effect of common mental derorders on disability awards». American Journal of Psychiatry 163: Österberg, T. og B. Gustafsson (1990), «Disability pension among immigrants in Sweden». Social Science and Medicin 63: Quinn, J.F., R.V. Burkhauser og D.A. Myers (1990), «Passing the torch. The influence of economic incentives on work and retirement». Kalamazoo, MI: Upjohn Institute of Employment Research. Søgaard, A.J., R. Selmer, E. Bjertness og D. Thelle (2004), «The Oslo Health Study: The impact of self-selection in a large, population-based survey». International Journal for Equity in Health 3:3 (http://equityhelse.com/content/3/1/3). Strand, B.H., O.S. Dalgard, K. Tambs og M. Rognerud (2003), «Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 og MHI-5 (SF-36)». Nordic Journal of Psychiatry, 57: Valset, K., S.O. Naper, B. Claussen og O.S. Dalgard (2007), «Does mastering have an effect on disability pensioning independent of health, and may it explain divides of education in the Oslo Health Survey?» Scandinavian Journal of Public Health 35:

SAMMENDRAG ENGLISH SUMMARY INTRODUKSJON. Norsk Epidemiologi 2009; 19 (2): 203-208 203

SAMMENDRAG ENGLISH SUMMARY INTRODUKSJON. Norsk Epidemiologi 2009; 19 (2): 203-208 203 Norsk Epidemiologi 2009; 19 (2): 203-208 203 Avslag på uførepensjon Anders M. Galaasen, Dag Bruusgaard og Bjørgulf Claussen Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Uførepensjonering medisinsk vurdering eller sosial sortering?

Uførepensjonering medisinsk vurdering eller sosial sortering? Uførepensjonering medisinsk vurdering eller sosial sortering? Dag Bruusgaard Michael 2009;6:425 9. Sykdom, skade eller lyte er krav som stilles for innvilgelse av uførepensjon. Uførepensjonering varierer

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Av: Søren Brage og Ola Thune Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke sykdommer som har forårsaket den sterke økningen i uføreytelser siden

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Helse Førde 26. januar 2015 Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulike sykdomsmønster i ulike grupper

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Effekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere!

Effekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere! Effektavarbeidsmarkeds/ltak pådeltakelseiarbeidslivetfor innvandrere PresentasjonavrapportfraKunnskapssenteret [VegardStrøm,IngerScheel,ThereseKris/neDalsbø,IngvildKirkehei] RigmorCBerg,Seksjonsleder Innhold''

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

BRUKEREVALUERING. av FASTLEGEORDNING. i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE

BRUKEREVALUERING. av FASTLEGEORDNING. i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE Levanger kommune Verdal kommune BRUKEREVALUERING av FASTLEGEORDNING i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE Analyser basert på HUNT 3 Karin De Ridder, Roar Johnsen, Jostein Holmen 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008

Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008 Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (3/10/2001)

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater 2009/62 Notater Magnar Lillegård Notater Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 Avdeling for IT og metode/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Dette metodenotatet er laget i forbindelse

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no I hvilken

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Årsaker til sykefravær

Årsaker til sykefravær Årsaker til sykefravær Arnstein Mykletun Professor, seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Bergen Årsaker til sykefravær og uføretrygd To paradigmer Utstøtning Attraksjon Paradigmene

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på mottak av helserelaterte ytelser

Videregående utdanning for voksne. effekter på mottak av helserelaterte ytelser Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser 2 Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Sykefravær i ulike bransjer: Utvikling i sykefravær og uførhet i lys av individuelle faktorer og forhold ved arbeidsplassen

Sykefravær i ulike bransjer: Utvikling i sykefravær og uførhet i lys av individuelle faktorer og forhold ved arbeidsplassen Sykefravær i ulike bransjer: Utvikling i sykefravær og uførhet i lys av individuelle faktorer og forhold ved arbeidsplassen Forfattere: Foss, Line; Skyberg, Knut Emneord: Psykososialt arbeidsmiljø, sykefravær,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-213 Innhold Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 3 1.1 Variasjon etter landbakgrunn...

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV?

Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV? Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV? Hans Magnus Solli, dr. med. Forskningsenheten Psykiatrien i Vestfold HF, Tønsberg hmsolli@online.no Et

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Uførepensjon og gradering

Uførepensjon og gradering Uførepensjon og gradering Av Ove Jacobsen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Jorunn Lajord og Else Flittig

Jorunn Lajord og Else Flittig 95/20 Notater 1995 Jorunn Lajord og Else Flittig Innvandrere og uførepensjon Avdeling for personstatistikk/seksjon for helse- og sosialstatistikk ISSN 0806-3745 Sammendrag Jorunn Lajord og Else Flittig

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer