Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn?

Transkript

1 Bjørgulf Claussen, Odd Steffen Dalgard og Dag Bruusgaard Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? Trygdestatistikken viser at innvandrere fra ikke-vestlige land langt oftere får uførepensjon enn etniske nordmenn. Vi ønsket å undersøke om dette har å gjøre med at de oftere har ufaglært arbeid og lav lønn, eller om det henger sammen med høyere sykelighet. 1 Elisabeth Fevang og Knut Røed undersøkte uførepensjonering blant år gamle nordmenn i perioden og fant at innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika fikk omlag 80 prosent hyppigere uførepensjon enn etniske nordmenn, innvandrere fra Asia unntatt Midtøsten 45 prosent hyppigere og fra Øst-Europa 13 prosent hyppigere. De tre første opprinnelsesområdene utgjør en stor del av alle innvandrere fra utviklingsland til Norge. Dermed er svaret på spørsmålet i overskriften allerede gitt: Innvandrere fra utviklingsland får oftere uførepensjon enn etniske nordmenn. Det vakte oppmerksomhet i 1991 da sosialmedisinerne Kjell Noreik og Berthold Grünfeldt viste at innvandrere i Oslo i alderen 40 til 44 år fra Marokko, Tyrkia og Pakistan fikk uførepensjon dobbelt så ofte som etniske nordmenn, og i aldersgruppen år nesten fire ganger så ofte (Grünfeld og Noreik 1991, 1992). Dårlig arbeidsmotivering ble trukket inn i den offentlige diskusjonen, men det vakte liten oppmerksomhet at de to fremhevet mer tungt kroppsarbeid som mulig forklaring. Temaet er ellers lite undersøkt. Utenlandsfødte innvandrere i Sverige hadde høyere uførepensjonering enn dem som var født i Sverige (Österberg og Gustavsson 2006). Dette funnet ble ikke forklart med forskjeller i utdanning eller ekteskapelig status, men i noen grad med opprinnelsesland. Høyeste uførerater hadde innvandrere fra Hellas, Jugoslavia, Tyrkia og Finland. I motsetning til disse studiene hadde vi opplysninger om yrke og om visse arbeidsforhold fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) i en studie som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health (Valset et al. 2007). HUBRO ble koplet til en stor fil med alle trygdedata fra NAV og personregisteret i Statistisk sentralbyrå (SSB) for årene , den såkalte FD-trygdfilen. Dette ga muligheter til å studere etniske forskjeller i uførepensjonering justert for en rekke registerdata og selvoppgitte variabler. Metoder HUBRO ble gjort i som et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Oslo kommune. Undersøkelsen besto av spørreskjema og en medisinsk sjekk, og ble tilbudt alle innbyggere i alder 30, 40, 45, 59/60 og 75/76 Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 402 Søkelys på arbeidslivet år (Søgaard et al. 2004). For vår studie tok vi med personer i alderen 40, 45 og 59/60 år fordi disse aldersgruppene er mest relevante for en undersøkelse av uførepensjo nering. Av dette utvalget deltok personer (48,7 %), deriblant 1130 inn vandrere fra utviklingsland (deltakelse 43,2 %), 193 østeuropeere (38,3 %), 616 vestlige innvandrere (46,7 %) og 9131 etniske nordmenn (49,9 %). HUBRO-data ble koplet til FD-trygd for deltakere. Av dem hadde 1226 personer allerede uførepensjon, slik at totalt 9195 hadde rett til en slik pensjon ved starten av 2001 (tabell 1). Uførepensjon Kumulativ insidens av uførepensjonering fra til var avhengig variabel. Opplysningene var fra NAV uten manglende data. Opprinnelsesland Vi brukte den offisielle definisjonen av innvandrere som landet hvor foreldrene var født, og delte inn i følgende kategorier: Norge, andre vestlige land, Øst-Europa og utviklingsland. Personer med en norsk forelder ble klassifisert som norsk. Ellers ble det mest velstående fødelandet til en av foreldrene brukt. Inntekt Inntekt ble operasjonalisert som alle personlige skattbare inntekter i kalenderåret tre år før året uførepensjonen ble gitt. Inntekt fikk vi fra SSB med bare 0,1 % manglende data. Yrke Yrke var selvrapportert og klassifisert etter Erco-88-listen (Elias 1997). Yrkene ble så kategorisert i ni grupper som vi har vist har ulike uførepensjoneringsrater (Claussen et al. 2009). Arbeidsforhold Arbeidsforhold i den nåværende eller siste jobben ble målt ved tre spørsmål. Først en kontroll av arbeidet ved spørsmålet «Kan du selv bestemme hvordan arbeidet ditt skal legges opp?» Svarene ble dikotomisert i «nei / i liten grad» versus «ja / stort sett». Skiftarbeid var dikotomisert til «ja» eller «nei».tungt arbeid ble kategorisert i fire nivåer: «for det meste stillesittende», «krever at du går mye», «går og løfter mye» og «tungt kroppsarbeid». De siste to kategoriene ble slått sammen fordi «tungt arbeid» sjelden ble besvart, slik at vi fikk en trepunkts kontinuerlig skala.

3 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? 403 Generell helse Generell helse ble målt ved spørsmålet «Hvordan er helsen din nå?» Svarene «god» og «svært god» ble klassifisert som «god», mens «ikke helt god» og «dårlig» ble klassifisert som «dårlig» for få en dikotom variabel. Spørsmålet ble brukt fordi det har vist god validitet som et mål for global helse (Fylkesnes og Førde 1992). Mental distress Mental distress ble målt med Hopkins Symptom Check List med 10 spørsmål (HSCL 10), som er en vel validert test for psykisk helse (Strand et al. 2003). Spørreskjemaet måler psykiatriske symptomer som depresjon og angst. Vi brukte en skala fra 1 til 4 og et dikotomt skjæringspunkt på 1,85. HSCL-10 korrelerte moderat (r = 0,45) med variabelen for generell helse. Statistikk Bivariate assosiasjoner ble testet med kji-kvadrat (tabell 1). Logistiske regresjoner ble brukt til å teste fem modeller (tabell 2). Tabell 1. Deltakere i HUBRO som er berettiget til uførepensjon i 2000 og nye uførepensjonister i (%) etter alder og landbakgrunn Alle berettigede Menn Kvinner 40/45 år 59/60 år 40/45 år 59/60 år Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Etniske nordmenn (1,2) (9,5) (1,7) (12,5) Vestlige innvandrere (3,1) (16,8) (1,9) (11,6) Østeuropeiske innvandrere 44 2 (4,5) 31 5 (16,8) 72 3 (4,2) 17 4 (23,5) Innvandrere fra utviklingsland (5,3) (17,9) (3,2) (19,2) Frafall En svarprosent på 48,7 prosent av den opprinnelige populasjonen reduserte validiteten til denne undersøkelsen (Søgaard et al. 2004). For innvandrere fra utviklingsland var deltakelsen 43,2 prosent. Vi kunne heldigvis gjøre analyser av frafallet fordi SSB forsynte oss med data for hele populasjonen. Assosiasjonene mellom sosiale variabler og trygdeytelser viste seg å være de samme blant deltakerne og de uteblitte, men med ett unntak: Det ble funnet en høyere andel uførepensjonister blant våre innvandrere enn blant innvandrerpopulasjonen som helhet (Søgaard et al. 2004). Blant innvandrermenn i alderen år var uførepensjonsraten 57 prosent høyere blant deltakerne enn blant alle. For menn i alderen år var raten

4 404 Søkelys på arbeidslivet Tabell 2. Fordeling av sosiale karakteristika og odds ratio (OR) for uførepensjon i Alder (2000) Frekvens (prosent) Kvinner (n = 4900) Menn (n = 4295) OR for uførepensjon Frekvens (prosent) OR for uførepensjon 40 og 45 år 22,7 1,00 23,9 1,00 59 og 60 år 77,3 9,91 *** 76,1 8,18 *** Opprinnelsesland Vestlig 89,9 1,00 82,4 1,00 Ikke-vestlig 10,1 1,46 ns 17,6 1,72 * Inntekt 3 4 år før pensjon NOK 26,6 1,08 25,0 1, NOK 38,5 1,30 20,9 1, NOK 21,6 1,10 22,3 0, ,3 1,00 ns 31,8 1,00 *** Yrke Ledere av store bedrifter 1,1 1,00 5,4 1,00 Ledere av små bedrifter 1,8 1,20 5,4 0,87 Akademikere 11,2 2,41 12,2 1,17 Høyskoleutdannete 10,1 2,89 7,7 1,55 Kontorister 27,7 3,92 9,0 1,44 Pleie 10,4 5,09 9,5 2,39 Personlige tjenester 9,7 3,90 0,0 - Faglærte arbeidere 0,4 1,07 13,5 3,20 Ufaglærte arbeidere 11,5 11,8 *** 12,6 2,50 *** Yrke ukjent 16,2 24,8 Jobbkontroll Ja 39,7 1,00 43,0 1,00 Nei 36,5 2,09 *** 27,6 2,52 *** Ubesvart 23,8-29,4 - Skiftarbeid Nei 69,1 1,00 74,8 1,00 Ja 12,9 1,19 ns 6,8 1,67 ** Ubesvart 18,0-18,5 - Arbeidsbelastning Sitte 35,6 1,00 38,3 1,00 Gå 21,6 1,34 15,3 1,24 Tungt arbeid 17,3 1,97 *** 14,4 1,51 ns Ubesvart 25,5-32,0 - Generell helse God 38,,5 1,00 32,9 1,00 Dårlig 60,4 7,04 *** 65,8 11,6 *** Ubesvart 1,1-1,4 - Mental distress Nei 64,8 1,00 65,9 1,00 Ja 27,5 3,85 *** 25,1 6,05 *** Ubesvart 7,7-9,0 - * p < 0,05 ** p < 0,01 *** p < 0,000

5 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? prosent høyere, og for innvandrerkvinner var ratene henholdsvis 11 prosent og 20 prosent høyere i de to aldersgruppene. Dertil kommer at i alt 28,8 prosent ikke svarte på alle aktuelle spørsmål, som oftest det om yrke (tabell 1). En forholdsvis stor andel personer som svarte blankt, var nye pensjonister (38 % blanke vs. 28 % for andre), kroppsarbeidere (35 % blanke vs. 18 % for ikke-manuelle ansatte), og de tilhørte ofte den laveste kvartilen i inntekt (50 % blanke vs. 26 % for den høyeste kvartilen). Resultater I det undersøkte utvalget hadde 498 fått uførepensjon i fireårsperioden, 5,7 prosent av de berettigete kvinnene og 5,2 prosent av mennene (tabell 1). Fordi vi hadde få innvandrere fra vestlige land og fra Øst-Europa, ble de vestlige innvandrerne kombinert med etniske nordmenn i analysene, mens innvandrere fra Øst-Europa ble kombinert med innvandrere fra utviklingsland. Dermed fikk vi to grupper med vestlig eller ikke-vestlig opprinnelse. Ikke-vestlige menn hadde en ujustert odds ratio for å motta uførepensjon på 1,72, og ikke-vestlige kvinner hadde en ikke-signifikant odds ratio på 1,46 (tabell 2). De som fikk uførepensjon etter fire år, var som ventet eldre enn utvalget. Dertil var en større andel av uføremottakerne ufaglærte eller faglærte arbeidere (menn) eller i sykepleieyrker (kvinner), men sjeldnere ledere, akademikere eller høyskoleutdannede. Pensjonistene fortalte om mindre kontroll over arbeidet, mer skiftarbeid (menn) og mer tungt arbeid (kvinner). Angående inntekt hadde dobbelt så mange menn i den laveste inntektskategorien fått uførepensjon fire år senere sammenliknet med de tre høyeste inntektskategoriene. Folk som rapporterte dårlig generell helse og høy mental distress, hadde også større sjanse for å motta uførepensjon. Ikke-vestlige innvandreres odds ratio for uførepensjon økte til 2,3 (95 % CI: ) da vi justerte for alder og kjønn (tabell 3, modell 1). Ved å føye til yrke, jobbforhold og inntekt (modellene 2 4) syntes de etniske forskjellene å forsvinne (OR = 0,88; 95 %, konfidensintervall 0,46 1,67). Generell helse og mental distress kan også være assosiert med uførepensjonering. Ved å innføre disse to faktorene i modell 5 ble ikke-vestlig OR ytterligere redusert til 0,63 (0,32 1,25), men var fortsatt statistisk usignifikant og uten kjønnsforskjeller. Selvrapportert dårlig helse ga en OR for uførepensjon på hele 4,7 og økte betydningen av mental distress, som hadde stor betydning for risikoen for å få uførepensjon (OR på 2,7 for hvert av fire trinn). Vi fant ingen interaksjon mellom opprinnelsesland og de andre uavhengige variablene i noen av de multivariate modellene.

6 406 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Aldersjustert odds ratio (OR) for uførepensjon (95 % konfidensintervall) i fem modeller med landbakgrunn, kjønn, yrke, inntekt, generell helse og mental distress som uavhengige variabler. N = Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) Landbakgrunn (ref. = vestlig) Ikke-vestlig 2,27 (1,55 3,23) 1,56 (1,04 2,33) 0,97 (0,51 1,82) 0,88 (0,46 1,67) 0,63 (0,32 1,25) Kjønn (ref. = menn) Kvinner 1,45 (1,14 1,73) 1,45 (1,15 1,83) 1,39 (1,06 1,83) 1,22 (0,91 1,61) 1,01 (074 1,37) Yrke (ref. ledere av store bedrifter) Ledere av små bedrifter 0,97 (0,48 1,97) 0,81 (0,37 1,77) 0,77 (0,35 1,69) 0,55 (0,24 1,289) Akademikere 1,45 (0,81 2,60) 1,30 (0,70 2,40) 1,25 (0,68 2,32) 1,21 (0,63 2,322) Høyskole utdannete 1,94 (1,06 3,57) 1,46 (0,75 2,86) 1,43 (0,73 2,79) 1,46 (0,71 2,979) Kontorister 1,96 (1,09 3,43) 1,39 (0,76 2,56) 1,27 (0,69 2,34) 1,28 (0,67 2,444) Pleie 2,97 (1,60 5,37) 1,91 (0,97 3,76) 1,67 (0,84 3,31) 1,25 (0,59 2,611) Personlige tjenester 2,67 (1,36 5,26) 1,36 (0,61 3,04) 1,17 (0,52 2,63) 0,90 (0,38 2,153) Faglærte arbeidere 3,55 (1,86 6,79) 1,91 (0,90 4,06) 1,70 (0,79 3,63) 1,31 (0,56 2,993) Ufaglærte arbeidere 5,05 (2,77 9,21) 2,94 (1,49 5,80) 2,55 (1,28 5,08) 1,91 (0,91 3,998) Jobbkontroll (ref. = ja) 2,04 (1,61 2,70) 2,04 (1,58 2,70) 1,82 (1,35 2,440) Skiftarbeid (ref. = nei) 1,21 (0,84 1,74) 1,18 (0,81 1,70) 1,07 (0,71 1,610) Arbeidsbelastning (kont., 3 trinn) 1,24 (1,04 1,48) 1,21 (1,01 1,45) 1,17 (0,96 1,425) Inntekt (kont., desiler) 0,92 (0,88 0,96) 0,93 (0,88 0,976) Generell helse (ref.=god) 4,70 (352 9,62) Mental distress (kont., 4 trinn) 2,74 (208 1,16) Frihetsgrader log likelihood R kvadrat (Nagelkerke) 0,15 0,17 0,21 0,21 0,32 Diskusjon I undersøkelsen vår av Oslo-innbyggere i alderen 40, 45, og år fant vi omtrent samme høye uførepensjonsrate for innvandrere i ujusterte modeller (tabell 2) som Fevang og Røed (2006). Disse høye ratene forsvant da vi i tillegg til alder og kjønn justerte for yrke, arbeidsforhold og inntekt (tabell 3, modellene 3 og 4). Videre fant vi lavere nivå på uførepensjoneringen blant innvandrere enn blant vestlige da vi også justerte for selvrapportert generell helse og nivå for mental distress (modell 5). Dette resultatet nådde ikke statistisk signifikans og kan dermed være tilfeldig, men vi tror at det svarer til virkeligheten. Når Fevang og Røed finner at innvandrere fra ikke-vestlige land oftere får utførepensjon enn etniske nordmenn, er dette helt riktig, men det skyldes nok at de i stor grad er i ufaglærte og i dårlig betalte jobber. Etniske nordmenn i samme type jobber får antakelig oftere uførepensjon enn innvandrere.

7 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? 407 Metoder Styrken til undersøkelsen er et longitudinelt design og datakoplinger med offisielle registre av høy kvalitet. Svakheten er først og fremst lav deltaking. Bare 49 prosent av aldersgruppene våre deltok i HUBRO, og ikke mer enn 40 prosent av innvandrerne fra utviklingsland. Likevel var deltakerne rimelig representative for populasjonen, men med et viktig unntak: Uførepensjon var vanligere blant de deltakende innvandrerne enn blant ikke-deltakerne (Søgaard et al. 2004). Dette kan bety at tendensen til å søke uførepensjon i årene etter undersøkelsen var høyere enn i hele innvandrerpopulasjonen. I så fall er våre anslag på uførepensjoneringen blant innvandrerne høyere enn i populasjonen. For det andre hadde vi en del ubesvarte spørsmål blant deltakerne (29 %). De som mottok uførepensjon, hoppet ofte over spørsmål om siste jobb og om arbeidsforhold. Dette reduserer verdien av disse variablene. Resultater Våre funn er annerledes enn det som ofte rapporteres i avisene at innvandrere fra ikke-vestlige land ofte utnytter de skandinaviske velferdsgodene. Det er riktig at de ofte får uførepensjon, men de får ganske sikkert sjeldnere uførepensjon enn etniske nordmenn i tilsvarende yrker. Våre resultater viser at vi må ta hensyn til yrke og arbeidsforhold når vi diskuterer uførepensjonering i ulike etniske og sosiale grupper. For å få slik pensjon må det foreligge en medisinsk diagnose sykdom eller skade men det er vel kjent at arbeidsforholdene ofte har mer å si enn sykdom. Derfor forsvarer noen det sosioøkonomiske synet at incentiver og motivasjon for arbeid er viktigst ved uførepensjonering (Quinn et al. 1990, Bound 1991, Chirikos 1993). Våre resultater indikerer at generell og mental helse er minst like viktig (tabell 3, modell 5), et funn som nylig er blitt vist i Norge (Mykletun et al. 2006, Claussen og Dalgard 2009). Derfor er innsats for å forbedre generell og mental helse viktig for å forebygge uførepensjonering. Noter 1 Vi takker Agata Wrzos-Kaminska for datakoplingen i SSB og Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet for å ha skaffet oss statistikk over ikke-deltakerne. Undersøkelsen er finansiert av stillingene våre ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av artikkelen i Claussen et al. (2009). Referanser Bound, J. (1991), «Self-reported versus objective measures of health in retirement models». Journal of Human Resources 26: Chirikos, T.N. (1993), «The relationship between health and labor market status». Ann. Rev. Public Health 14: Claussen, B., O.S. Dalgard og D. Bruusgaard. (2009), «Disability pensioning: Can ethnic divides be explained by occupation, income, mental distress, or health?» Scandinavian Journal of Public Health 37:

8 408 Søkelys på arbeidslivet Claussen, B. og O.S. Dalgard (2009), «Disability pensioning: The gender divide can be explained by occupation, income, mental distress and health». Scandinavian Journal of Public Health 37: Elias, P. (1997), Occupational cl assification (ERCO-88): concepts, methods, reliability, validity and cross-national comparability. Paris: OECD. Fylkesnes, K. og O.H. Førde (1992), «Determinants and dimensions involved in self-evaluation of health». Social Science and Medicin 35: Fevang, E. og K. Røed (2006), Veier til uføretrygd i Norge. Rapport 10/2006. Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Grünfeld, B. og K. Noreik (1991), «Uførepensjon blant innvandrere in Oslo.» Tidsskrift for Den norske legeforening 111: Grünfeld, B. og K. Noreik (1992), «Bruk av trygd blant innvandrere i Oslo». Tidsskrift for Den norske legeforening 112: Mykletun, A., S. Øverland, A.A. Dahl, S. Krokstad, O. Bjerkeset, N. Glozier, L.E. Aarø og M. Prince, (2006), «A population-based cohort study of the effect of common mental derorders on disability awards». American Journal of Psychiatry 163: Österberg, T. og B. Gustafsson (1990), «Disability pension among immigrants in Sweden». Social Science and Medicin 63: Quinn, J.F., R.V. Burkhauser og D.A. Myers (1990), «Passing the torch. The influence of economic incentives on work and retirement». Kalamazoo, MI: Upjohn Institute of Employment Research. Søgaard, A.J., R. Selmer, E. Bjertness og D. Thelle (2004), «The Oslo Health Study: The impact of self-selection in a large, population-based survey». International Journal for Equity in Health 3:3 ( Strand, B.H., O.S. Dalgard, K. Tambs og M. Rognerud (2003), «Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 og MHI-5 (SF-36)». Nordic Journal of Psychiatry, 57: Valset, K., S.O. Naper, B. Claussen og O.S. Dalgard (2007), «Does mastering have an effect on disability pensioning independent of health, and may it explain divides of education in the Oslo Health Survey?» Scandinavian Journal of Public Health 35: