Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn?"

Transkript

1 Bjørgulf Claussen, Odd Steffen Dalgard og Dag Bruusgaard Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? Trygdestatistikken viser at innvandrere fra ikke-vestlige land langt oftere får uførepensjon enn etniske nordmenn. Vi ønsket å undersøke om dette har å gjøre med at de oftere har ufaglært arbeid og lav lønn, eller om det henger sammen med høyere sykelighet. 1 Elisabeth Fevang og Knut Røed undersøkte uførepensjonering blant år gamle nordmenn i perioden og fant at innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika fikk omlag 80 prosent hyppigere uførepensjon enn etniske nordmenn, innvandrere fra Asia unntatt Midtøsten 45 prosent hyppigere og fra Øst-Europa 13 prosent hyppigere. De tre første opprinnelsesområdene utgjør en stor del av alle innvandrere fra utviklingsland til Norge. Dermed er svaret på spørsmålet i overskriften allerede gitt: Innvandrere fra utviklingsland får oftere uførepensjon enn etniske nordmenn. Det vakte oppmerksomhet i 1991 da sosialmedisinerne Kjell Noreik og Berthold Grünfeldt viste at innvandrere i Oslo i alderen 40 til 44 år fra Marokko, Tyrkia og Pakistan fikk uførepensjon dobbelt så ofte som etniske nordmenn, og i aldersgruppen år nesten fire ganger så ofte (Grünfeld og Noreik 1991, 1992). Dårlig arbeidsmotivering ble trukket inn i den offentlige diskusjonen, men det vakte liten oppmerksomhet at de to fremhevet mer tungt kroppsarbeid som mulig forklaring. Temaet er ellers lite undersøkt. Utenlandsfødte innvandrere i Sverige hadde høyere uførepensjonering enn dem som var født i Sverige (Österberg og Gustavsson 2006). Dette funnet ble ikke forklart med forskjeller i utdanning eller ekteskapelig status, men i noen grad med opprinnelsesland. Høyeste uførerater hadde innvandrere fra Hellas, Jugoslavia, Tyrkia og Finland. I motsetning til disse studiene hadde vi opplysninger om yrke og om visse arbeidsforhold fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) i en studie som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health (Valset et al. 2007). HUBRO ble koplet til en stor fil med alle trygdedata fra NAV og personregisteret i Statistisk sentralbyrå (SSB) for årene , den såkalte FD-trygdfilen. Dette ga muligheter til å studere etniske forskjeller i uførepensjonering justert for en rekke registerdata og selvoppgitte variabler. Metoder HUBRO ble gjort i som et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Oslo kommune. Undersøkelsen besto av spørreskjema og en medisinsk sjekk, og ble tilbudt alle innbyggere i alder 30, 40, 45, 59/60 og 75/76 Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 402 Søkelys på arbeidslivet år (Søgaard et al. 2004). For vår studie tok vi med personer i alderen 40, 45 og 59/60 år fordi disse aldersgruppene er mest relevante for en undersøkelse av uførepensjo nering. Av dette utvalget deltok personer (48,7 %), deriblant 1130 inn vandrere fra utviklingsland (deltakelse 43,2 %), 193 østeuropeere (38,3 %), 616 vestlige innvandrere (46,7 %) og 9131 etniske nordmenn (49,9 %). HUBRO-data ble koplet til FD-trygd for deltakere. Av dem hadde 1226 personer allerede uførepensjon, slik at totalt 9195 hadde rett til en slik pensjon ved starten av 2001 (tabell 1). Uførepensjon Kumulativ insidens av uførepensjonering fra til var avhengig variabel. Opplysningene var fra NAV uten manglende data. Opprinnelsesland Vi brukte den offisielle definisjonen av innvandrere som landet hvor foreldrene var født, og delte inn i følgende kategorier: Norge, andre vestlige land, Øst-Europa og utviklingsland. Personer med en norsk forelder ble klassifisert som norsk. Ellers ble det mest velstående fødelandet til en av foreldrene brukt. Inntekt Inntekt ble operasjonalisert som alle personlige skattbare inntekter i kalenderåret tre år før året uførepensjonen ble gitt. Inntekt fikk vi fra SSB med bare 0,1 % manglende data. Yrke Yrke var selvrapportert og klassifisert etter Erco-88-listen (Elias 1997). Yrkene ble så kategorisert i ni grupper som vi har vist har ulike uførepensjoneringsrater (Claussen et al. 2009). Arbeidsforhold Arbeidsforhold i den nåværende eller siste jobben ble målt ved tre spørsmål. Først en kontroll av arbeidet ved spørsmålet «Kan du selv bestemme hvordan arbeidet ditt skal legges opp?» Svarene ble dikotomisert i «nei / i liten grad» versus «ja / stort sett». Skiftarbeid var dikotomisert til «ja» eller «nei».tungt arbeid ble kategorisert i fire nivåer: «for det meste stillesittende», «krever at du går mye», «går og løfter mye» og «tungt kroppsarbeid». De siste to kategoriene ble slått sammen fordi «tungt arbeid» sjelden ble besvart, slik at vi fikk en trepunkts kontinuerlig skala.

3 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? 403 Generell helse Generell helse ble målt ved spørsmålet «Hvordan er helsen din nå?» Svarene «god» og «svært god» ble klassifisert som «god», mens «ikke helt god» og «dårlig» ble klassifisert som «dårlig» for få en dikotom variabel. Spørsmålet ble brukt fordi det har vist god validitet som et mål for global helse (Fylkesnes og Førde 1992). Mental distress Mental distress ble målt med Hopkins Symptom Check List med 10 spørsmål (HSCL 10), som er en vel validert test for psykisk helse (Strand et al. 2003). Spørreskjemaet måler psykiatriske symptomer som depresjon og angst. Vi brukte en skala fra 1 til 4 og et dikotomt skjæringspunkt på 1,85. HSCL-10 korrelerte moderat (r = 0,45) med variabelen for generell helse. Statistikk Bivariate assosiasjoner ble testet med kji-kvadrat (tabell 1). Logistiske regresjoner ble brukt til å teste fem modeller (tabell 2). Tabell 1. Deltakere i HUBRO som er berettiget til uførepensjon i 2000 og nye uførepensjonister i (%) etter alder og landbakgrunn Alle berettigede Menn Kvinner 40/45 år 59/60 år 40/45 år 59/60 år Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Alle berettigede Pensjonister Etniske nordmenn (1,2) (9,5) (1,7) (12,5) Vestlige innvandrere (3,1) (16,8) (1,9) (11,6) Østeuropeiske innvandrere 44 2 (4,5) 31 5 (16,8) 72 3 (4,2) 17 4 (23,5) Innvandrere fra utviklingsland (5,3) (17,9) (3,2) (19,2) Frafall En svarprosent på 48,7 prosent av den opprinnelige populasjonen reduserte validiteten til denne undersøkelsen (Søgaard et al. 2004). For innvandrere fra utviklingsland var deltakelsen 43,2 prosent. Vi kunne heldigvis gjøre analyser av frafallet fordi SSB forsynte oss med data for hele populasjonen. Assosiasjonene mellom sosiale variabler og trygdeytelser viste seg å være de samme blant deltakerne og de uteblitte, men med ett unntak: Det ble funnet en høyere andel uførepensjonister blant våre innvandrere enn blant innvandrerpopulasjonen som helhet (Søgaard et al. 2004). Blant innvandrermenn i alderen år var uførepensjonsraten 57 prosent høyere blant deltakerne enn blant alle. For menn i alderen år var raten

4 404 Søkelys på arbeidslivet Tabell 2. Fordeling av sosiale karakteristika og odds ratio (OR) for uførepensjon i Alder (2000) Frekvens (prosent) Kvinner (n = 4900) Menn (n = 4295) OR for uførepensjon Frekvens (prosent) OR for uførepensjon 40 og 45 år 22,7 1,00 23,9 1,00 59 og 60 år 77,3 9,91 *** 76,1 8,18 *** Opprinnelsesland Vestlig 89,9 1,00 82,4 1,00 Ikke-vestlig 10,1 1,46 ns 17,6 1,72 * Inntekt 3 4 år før pensjon NOK 26,6 1,08 25,0 1, NOK 38,5 1,30 20,9 1, NOK 21,6 1,10 22,3 0, ,3 1,00 ns 31,8 1,00 *** Yrke Ledere av store bedrifter 1,1 1,00 5,4 1,00 Ledere av små bedrifter 1,8 1,20 5,4 0,87 Akademikere 11,2 2,41 12,2 1,17 Høyskoleutdannete 10,1 2,89 7,7 1,55 Kontorister 27,7 3,92 9,0 1,44 Pleie 10,4 5,09 9,5 2,39 Personlige tjenester 9,7 3,90 0,0 - Faglærte arbeidere 0,4 1,07 13,5 3,20 Ufaglærte arbeidere 11,5 11,8 *** 12,6 2,50 *** Yrke ukjent 16,2 24,8 Jobbkontroll Ja 39,7 1,00 43,0 1,00 Nei 36,5 2,09 *** 27,6 2,52 *** Ubesvart 23,8-29,4 - Skiftarbeid Nei 69,1 1,00 74,8 1,00 Ja 12,9 1,19 ns 6,8 1,67 ** Ubesvart 18,0-18,5 - Arbeidsbelastning Sitte 35,6 1,00 38,3 1,00 Gå 21,6 1,34 15,3 1,24 Tungt arbeid 17,3 1,97 *** 14,4 1,51 ns Ubesvart 25,5-32,0 - Generell helse God 38,,5 1,00 32,9 1,00 Dårlig 60,4 7,04 *** 65,8 11,6 *** Ubesvart 1,1-1,4 - Mental distress Nei 64,8 1,00 65,9 1,00 Ja 27,5 3,85 *** 25,1 6,05 *** Ubesvart 7,7-9,0 - * p < 0,05 ** p < 0,01 *** p < 0,000

5 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? prosent høyere, og for innvandrerkvinner var ratene henholdsvis 11 prosent og 20 prosent høyere i de to aldersgruppene. Dertil kommer at i alt 28,8 prosent ikke svarte på alle aktuelle spørsmål, som oftest det om yrke (tabell 1). En forholdsvis stor andel personer som svarte blankt, var nye pensjonister (38 % blanke vs. 28 % for andre), kroppsarbeidere (35 % blanke vs. 18 % for ikke-manuelle ansatte), og de tilhørte ofte den laveste kvartilen i inntekt (50 % blanke vs. 26 % for den høyeste kvartilen). Resultater I det undersøkte utvalget hadde 498 fått uførepensjon i fireårsperioden, 5,7 prosent av de berettigete kvinnene og 5,2 prosent av mennene (tabell 1). Fordi vi hadde få innvandrere fra vestlige land og fra Øst-Europa, ble de vestlige innvandrerne kombinert med etniske nordmenn i analysene, mens innvandrere fra Øst-Europa ble kombinert med innvandrere fra utviklingsland. Dermed fikk vi to grupper med vestlig eller ikke-vestlig opprinnelse. Ikke-vestlige menn hadde en ujustert odds ratio for å motta uførepensjon på 1,72, og ikke-vestlige kvinner hadde en ikke-signifikant odds ratio på 1,46 (tabell 2). De som fikk uførepensjon etter fire år, var som ventet eldre enn utvalget. Dertil var en større andel av uføremottakerne ufaglærte eller faglærte arbeidere (menn) eller i sykepleieyrker (kvinner), men sjeldnere ledere, akademikere eller høyskoleutdannede. Pensjonistene fortalte om mindre kontroll over arbeidet, mer skiftarbeid (menn) og mer tungt arbeid (kvinner). Angående inntekt hadde dobbelt så mange menn i den laveste inntektskategorien fått uførepensjon fire år senere sammenliknet med de tre høyeste inntektskategoriene. Folk som rapporterte dårlig generell helse og høy mental distress, hadde også større sjanse for å motta uførepensjon. Ikke-vestlige innvandreres odds ratio for uførepensjon økte til 2,3 (95 % CI: ) da vi justerte for alder og kjønn (tabell 3, modell 1). Ved å føye til yrke, jobbforhold og inntekt (modellene 2 4) syntes de etniske forskjellene å forsvinne (OR = 0,88; 95 %, konfidensintervall 0,46 1,67). Generell helse og mental distress kan også være assosiert med uførepensjonering. Ved å innføre disse to faktorene i modell 5 ble ikke-vestlig OR ytterligere redusert til 0,63 (0,32 1,25), men var fortsatt statistisk usignifikant og uten kjønnsforskjeller. Selvrapportert dårlig helse ga en OR for uførepensjon på hele 4,7 og økte betydningen av mental distress, som hadde stor betydning for risikoen for å få uførepensjon (OR på 2,7 for hvert av fire trinn). Vi fant ingen interaksjon mellom opprinnelsesland og de andre uavhengige variablene i noen av de multivariate modellene.

6 406 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Aldersjustert odds ratio (OR) for uførepensjon (95 % konfidensintervall) i fem modeller med landbakgrunn, kjønn, yrke, inntekt, generell helse og mental distress som uavhengige variabler. N = Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) OR (95 % CI) Landbakgrunn (ref. = vestlig) Ikke-vestlig 2,27 (1,55 3,23) 1,56 (1,04 2,33) 0,97 (0,51 1,82) 0,88 (0,46 1,67) 0,63 (0,32 1,25) Kjønn (ref. = menn) Kvinner 1,45 (1,14 1,73) 1,45 (1,15 1,83) 1,39 (1,06 1,83) 1,22 (0,91 1,61) 1,01 (074 1,37) Yrke (ref. ledere av store bedrifter) Ledere av små bedrifter 0,97 (0,48 1,97) 0,81 (0,37 1,77) 0,77 (0,35 1,69) 0,55 (0,24 1,289) Akademikere 1,45 (0,81 2,60) 1,30 (0,70 2,40) 1,25 (0,68 2,32) 1,21 (0,63 2,322) Høyskole utdannete 1,94 (1,06 3,57) 1,46 (0,75 2,86) 1,43 (0,73 2,79) 1,46 (0,71 2,979) Kontorister 1,96 (1,09 3,43) 1,39 (0,76 2,56) 1,27 (0,69 2,34) 1,28 (0,67 2,444) Pleie 2,97 (1,60 5,37) 1,91 (0,97 3,76) 1,67 (0,84 3,31) 1,25 (0,59 2,611) Personlige tjenester 2,67 (1,36 5,26) 1,36 (0,61 3,04) 1,17 (0,52 2,63) 0,90 (0,38 2,153) Faglærte arbeidere 3,55 (1,86 6,79) 1,91 (0,90 4,06) 1,70 (0,79 3,63) 1,31 (0,56 2,993) Ufaglærte arbeidere 5,05 (2,77 9,21) 2,94 (1,49 5,80) 2,55 (1,28 5,08) 1,91 (0,91 3,998) Jobbkontroll (ref. = ja) 2,04 (1,61 2,70) 2,04 (1,58 2,70) 1,82 (1,35 2,440) Skiftarbeid (ref. = nei) 1,21 (0,84 1,74) 1,18 (0,81 1,70) 1,07 (0,71 1,610) Arbeidsbelastning (kont., 3 trinn) 1,24 (1,04 1,48) 1,21 (1,01 1,45) 1,17 (0,96 1,425) Inntekt (kont., desiler) 0,92 (0,88 0,96) 0,93 (0,88 0,976) Generell helse (ref.=god) 4,70 (352 9,62) Mental distress (kont., 4 trinn) 2,74 (208 1,16) Frihetsgrader log likelihood R kvadrat (Nagelkerke) 0,15 0,17 0,21 0,21 0,32 Diskusjon I undersøkelsen vår av Oslo-innbyggere i alderen 40, 45, og år fant vi omtrent samme høye uførepensjonsrate for innvandrere i ujusterte modeller (tabell 2) som Fevang og Røed (2006). Disse høye ratene forsvant da vi i tillegg til alder og kjønn justerte for yrke, arbeidsforhold og inntekt (tabell 3, modellene 3 og 4). Videre fant vi lavere nivå på uførepensjoneringen blant innvandrere enn blant vestlige da vi også justerte for selvrapportert generell helse og nivå for mental distress (modell 5). Dette resultatet nådde ikke statistisk signifikans og kan dermed være tilfeldig, men vi tror at det svarer til virkeligheten. Når Fevang og Røed finner at innvandrere fra ikke-vestlige land oftere får utførepensjon enn etniske nordmenn, er dette helt riktig, men det skyldes nok at de i stor grad er i ufaglærte og i dårlig betalte jobber. Etniske nordmenn i samme type jobber får antakelig oftere uførepensjon enn innvandrere.

7 Får innvandrere i Oslo mer eller mindre uførepensjon enn etniske nordmenn? 407 Metoder Styrken til undersøkelsen er et longitudinelt design og datakoplinger med offisielle registre av høy kvalitet. Svakheten er først og fremst lav deltaking. Bare 49 prosent av aldersgruppene våre deltok i HUBRO, og ikke mer enn 40 prosent av innvandrerne fra utviklingsland. Likevel var deltakerne rimelig representative for populasjonen, men med et viktig unntak: Uførepensjon var vanligere blant de deltakende innvandrerne enn blant ikke-deltakerne (Søgaard et al. 2004). Dette kan bety at tendensen til å søke uførepensjon i årene etter undersøkelsen var høyere enn i hele innvandrerpopulasjonen. I så fall er våre anslag på uførepensjoneringen blant innvandrerne høyere enn i populasjonen. For det andre hadde vi en del ubesvarte spørsmål blant deltakerne (29 %). De som mottok uførepensjon, hoppet ofte over spørsmål om siste jobb og om arbeidsforhold. Dette reduserer verdien av disse variablene. Resultater Våre funn er annerledes enn det som ofte rapporteres i avisene at innvandrere fra ikke-vestlige land ofte utnytter de skandinaviske velferdsgodene. Det er riktig at de ofte får uførepensjon, men de får ganske sikkert sjeldnere uførepensjon enn etniske nordmenn i tilsvarende yrker. Våre resultater viser at vi må ta hensyn til yrke og arbeidsforhold når vi diskuterer uførepensjonering i ulike etniske og sosiale grupper. For å få slik pensjon må det foreligge en medisinsk diagnose sykdom eller skade men det er vel kjent at arbeidsforholdene ofte har mer å si enn sykdom. Derfor forsvarer noen det sosioøkonomiske synet at incentiver og motivasjon for arbeid er viktigst ved uførepensjonering (Quinn et al. 1990, Bound 1991, Chirikos 1993). Våre resultater indikerer at generell og mental helse er minst like viktig (tabell 3, modell 5), et funn som nylig er blitt vist i Norge (Mykletun et al. 2006, Claussen og Dalgard 2009). Derfor er innsats for å forbedre generell og mental helse viktig for å forebygge uførepensjonering. Noter 1 Vi takker Agata Wrzos-Kaminska for datakoplingen i SSB og Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet for å ha skaffet oss statistikk over ikke-deltakerne. Undersøkelsen er finansiert av stillingene våre ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av artikkelen i Claussen et al. (2009). Referanser Bound, J. (1991), «Self-reported versus objective measures of health in retirement models». Journal of Human Resources 26: Chirikos, T.N. (1993), «The relationship between health and labor market status». Ann. Rev. Public Health 14: Claussen, B., O.S. Dalgard og D. Bruusgaard. (2009), «Disability pensioning: Can ethnic divides be explained by occupation, income, mental distress, or health?» Scandinavian Journal of Public Health 37:

8 408 Søkelys på arbeidslivet Claussen, B. og O.S. Dalgard (2009), «Disability pensioning: The gender divide can be explained by occupation, income, mental distress and health». Scandinavian Journal of Public Health 37: Elias, P. (1997), Occupational cl assification (ERCO-88): concepts, methods, reliability, validity and cross-national comparability. Paris: OECD. Fylkesnes, K. og O.H. Førde (1992), «Determinants and dimensions involved in self-evaluation of health». Social Science and Medicin 35: Fevang, E. og K. Røed (2006), Veier til uføretrygd i Norge. Rapport 10/2006. Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Grünfeld, B. og K. Noreik (1991), «Uførepensjon blant innvandrere in Oslo.» Tidsskrift for Den norske legeforening 111: Grünfeld, B. og K. Noreik (1992), «Bruk av trygd blant innvandrere i Oslo». Tidsskrift for Den norske legeforening 112: Mykletun, A., S. Øverland, A.A. Dahl, S. Krokstad, O. Bjerkeset, N. Glozier, L.E. Aarø og M. Prince, (2006), «A population-based cohort study of the effect of common mental derorders on disability awards». American Journal of Psychiatry 163: Österberg, T. og B. Gustafsson (1990), «Disability pension among immigrants in Sweden». Social Science and Medicin 63: Quinn, J.F., R.V. Burkhauser og D.A. Myers (1990), «Passing the torch. The influence of economic incentives on work and retirement». Kalamazoo, MI: Upjohn Institute of Employment Research. Søgaard, A.J., R. Selmer, E. Bjertness og D. Thelle (2004), «The Oslo Health Study: The impact of self-selection in a large, population-based survey». International Journal for Equity in Health 3:3 (http://equityhelse.com/content/3/1/3). Strand, B.H., O.S. Dalgard, K. Tambs og M. Rognerud (2003), «Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 og MHI-5 (SF-36)». Nordic Journal of Psychiatry, 57: Valset, K., S.O. Naper, B. Claussen og O.S. Dalgard (2007), «Does mastering have an effect on disability pensioning independent of health, and may it explain divides of education in the Oslo Health Survey?» Scandinavian Journal of Public Health 35:

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

SAMMENDRAG ENGLISH SUMMARY INTRODUKSJON. Norsk Epidemiologi 2009; 19 (2): 203-208 203

SAMMENDRAG ENGLISH SUMMARY INTRODUKSJON. Norsk Epidemiologi 2009; 19 (2): 203-208 203 Norsk Epidemiologi 2009; 19 (2): 203-208 203 Avslag på uførepensjon Anders M. Galaasen, Dag Bruusgaard og Bjørgulf Claussen Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Uførepensjonering medisinsk vurdering eller sosial sortering?

Uførepensjonering medisinsk vurdering eller sosial sortering? Uførepensjonering medisinsk vurdering eller sosial sortering? Dag Bruusgaard Michael 2009;6:425 9. Sykdom, skade eller lyte er krav som stilles for innvilgelse av uførepensjon. Uførepensjonering varierer

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2) Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000 6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Uførhet er mer enn bare helse

Uførhet er mer enn bare helse Uførhet er mer enn bare helse Det å definere seg selv som ufør eller ute av stand til å arbeide er sammensatt. Svekket helse er viktig, men helseforskjeller alene kan ikke forklare hvorfor kvinner er mer

Detaljer

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Helse Førde 26. januar 2015 Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulike sykdomsmønster i ulike grupper

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Sykefravær. Arnstein Mykletun

Sykefravær. Arnstein Mykletun Sykefravær Arnstein Mykletun Norwegian Institute of Public Health University of Tromsø og Helse Nord, KAPH Bodø Helse Bergen HF University of New South Wales, Black Dog Institute, Sydney Dette innlegget

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år

Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 39 år Av: Søren Brage og Ola Thune Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke sykdommer som har forårsaket den sterke økningen i uføreytelser siden

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

Effekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere!

Effekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere! Effektavarbeidsmarkeds/ltak pådeltakelseiarbeidslivetfor innvandrere PresentasjonavrapportfraKunnskapssenteret [VegardStrøm,IngerScheel,ThereseKris/neDalsbø,IngvildKirkehei] RigmorCBerg,Seksjonsleder Innhold''

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

BRUKEREVALUERING. av FASTLEGEORDNING. i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE

BRUKEREVALUERING. av FASTLEGEORDNING. i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE Levanger kommune Verdal kommune BRUKEREVALUERING av FASTLEGEORDNING i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE Analyser basert på HUNT 3 Karin De Ridder, Roar Johnsen, Jostein Holmen 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hva skal til for å lykkes? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no i Målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet

Detaljer

Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse

Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Logistiske regresjons er den mest brukte regresjonsanalysen når den avhengige variabelen er todelt Metoden kan brukes til å: teste hypoteser om variablers effekt

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater 2009/62 Notater Magnar Lillegård Notater Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 Avdeling for IT og metode/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Dette metodenotatet er laget i forbindelse

Detaljer

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no I hvilken

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008

Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008 Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (3/10/2001)

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State

Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State Professor John E. Berg PhD For prosjektleder, professor Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus 12.04.2013 Strategiske Høgskoleprosjekter 2013

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar? Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar? Innvandrerbefolkningen i Norge består av 330 000 personer med to utenlandsfødte foreldre, og utgjør 7,3 prosent av befolkningen. Denne gruppen er svært

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall 1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Tabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data).

Tabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data). Viktige modeller og begrep Når du skal lese forskningsartikler, kan det være nyttig at du kjenner navnet på noen viktige modeller og begreper. Tekst: Hugo Lewi Hammer og Ketil Gundro Bruberg I de tidligere

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En dekomponering

Detaljer

Sykefravær i ulike bransjer: Utvikling i sykefravær og uførhet i lys av individuelle faktorer og forhold ved arbeidsplassen

Sykefravær i ulike bransjer: Utvikling i sykefravær og uførhet i lys av individuelle faktorer og forhold ved arbeidsplassen Sykefravær i ulike bransjer: Utvikling i sykefravær og uførhet i lys av individuelle faktorer og forhold ved arbeidsplassen Forfattere: Foss, Line; Skyberg, Knut Emneord: Psykososialt arbeidsmiljø, sykefravær,

Detaljer

boere reiser hjem Tone Ingrid Tysse og Nico Keilman

boere reiser hjem Tone Ingrid Tysse og Nico Keilman InnvandringSamfunnsspeilet 4/97 Utvandring blant innvandrere: Flyktnin ger forbi ir, nord- boere reiser hjem Av innvandrerne som kom i perioden 1986-1990, var 43 prosent utvandret for utgangen av 1995.

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge Liv Anne Støren 27-08-2014 Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge FINNUT temakonferanse: Kompetansepolitikk for framtiden - hva sier forskningen? «Using skills effectively» Utfordring

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

2002/55 Notater Grete Dahl. Notater. Innvandrere og trygd. Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe:

2002/55 Notater Grete Dahl. Notater. Innvandrere og trygd. Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 2002/55 Notater 2002 Grete Dahl Notater Innvandrere og trygd Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30 Innhold Side 1 Bakgrunn og formål...3 2 Om produksjon av statistikken...3

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Martin Rasmussen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2014 Eksamenstid

Detaljer

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 DATO: 12.12.12 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Innvandreres helseoversikt. utfordinger

Innvandreres helseoversikt. utfordinger Innvandreres helseoversikt og dagens utfordinger Bernadette Kumar MD, PhD NSH Minoritetshelse Konferanse 6 mai 2010 Bakgrun Norge 2010 Flerekulturelt/Multietniske består av mennesker fra ulike folkeslag

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel sysselsatte 16-74

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer