bransjen 5 Flott utvikling for Inderøy Slakteri Spekematsamling i Sogndal Kjøtt på offensiven i Horeca På besøk hos Thoresen Slakterforretning

Transkript

1 2 012 bransjen 5 Flott utvikling for Inderøy Slakteri Spekematsamling i Sogndal Kjøtt på offensiven i Horeca På besøk hos Thoresen Slakterforretning Seks fornøyde NM-vinnere Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner F

2 ... for smakens skyld Bredt sortiment af kvalitetsmarinader NYHEDER UMAMI INSPIREREDE l Krondild l Chili/tang l Tomat/purløg l Tandoori l Akropolis med tang DEN ÆGTE VARE VORES MARINADER INDEHOLDER IKKE PALMEOLIE Indasia A/S DK-8920 Randers NV Tel Webshop:

3 3 Lederkommentaren 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 11 Ikke spesielt spennende, nokså grått og lite kreativt! Slik karakteriserer KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen årets jordbruksoppgjør som i disse dager bankes gjennom i Stortinget. 12 For femte gang inviterte Animalia alle norske spekematprodusenter til bransjesamling. Denne gang i Sogndal. 14 Salget av kjøtt og kjøttprodukter til Horecamarkedet (hotell, restaurant og catering) vokste med 2,6 prosent i fjor. 16 Fleksibel emballasje kommer til å overta for harde bakker som brukes til kjøtt og fisk, ifølge en internasjonal rapport. Og stadig med kjøtt kommer med QR-kode innhold ill: colourbox 18 Thoresen Slakterforretning i Steinkjer har satt seg store, hårete mål og vil blant annet få flere produkter ut i dagligvarebutikkene Grilstad-konsernet sanket flest medaljer under årets NM. Totalt 16 medaljer, seks gull, seks sølv og fire bronse. Også Tind Spekevarer markerte seg sterkt med NM-tittel. 24 faglig: Sunt og saftig kjøtt på grill 26 produktnytt 27 Jushjørnet 28 KLF-nytt 36 Kjøttkryss 1

4 Økt verdiskapning med Inline Marinering ValueSpray er spesial utviklet for inline våtmarinering og er Marel`s siste NYHET innen marineringsløsninger. Den sikrer en meget delikat produktpresentasjon med presis marinade påføring. ValueDrum er utviklet for inline tørr- og våtmarinering av ferske produkter. En fleksibel løsning som er enkel å integrere i din pakkelinje og som egner seg godt for større batch. Marel Norge Tlf Valuespray_drum_186x264.5.indd :51:04

5 bransjen redaktørens spalte abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Man blir glad i en bransje preget av hardt arbeidende praktikere som brenner for sitt yrke. Dette uttalte tidligere KLF-direktør Kåre Bakke i et intervju med bransjebladet Kjøttbransjen for et par år siden. Om en snau måned fyller hedersmannen Bakke 80 år. Uttalelsen er på mange måter et symbol på den sterke stilling Bakke hadde i norsk kjøttbransje gjennom mange år. Bakke hadde respekt for alle i kjøttbransjen, ikke bare de som representerte ledersjiktet. Dermed nøt han selv stor respekt i svært brede lag i denne bransjen også i samvirkedelen. 25 år som preses i den frittstående delen av norsk kjøttbransje, gjorde Kåre Bakke til en levende legende. Bakke er et navn som 13 år etter at han gikk av, fremdeles omtales i bransjekretser. Referansepunkter har vært historier om og historien av Kåre Bakke. Ansettelsen av Kåre Bakke er forresten en av de ansettelser som kanskje har betydd mest for norsk rikspolitikk. Og det er ikke på grunn av Kåre Bakke selv, men fordi han i ansettelsesprosessen danket ut en kar ved navn Carl Ivar Hagen. For kjøttbransjen var valget av leder opplagt et lykkelig valg. Da Kåre Bakke startet sitt virke i KLF, innsats gjennom mange år har vært avgjørende for det gode omdømmet KLF og den private kjøttbransjen nå har. Bakkes aller fremste egenskap var bramfritt å tale private bedrifters sak overfor norske landbruksmyndighter og mektige kjøttsamvirket. Det krevde mye energi, men Bakke sto mer enn en gang i stormen. Kåre Bakkes mantra var at konkurransevilkårene skal og må være så like som mulig mellom samvirkedelen og den private delen av bransjen. Ingen skal ha urettmessige fordeler av en driftsform. Så enkelt og så vanskelig. I dag er det Sogn Seniorakademi som nyter godt av Bakkes organisasjons- og kommunikasjonskunnskaper. Selv har han valgt å kalle seniorakademiet det «lokale pensjonistuniversitet». Også i Lions Club Oslo/Nordberg deltar han aktivt i ulike aktiviteter, som Røde fjær-aksjonen. Og i tråd med og som et resultat av Bakkes lederevner, har han både vært visepresident og president i klubben. I år blir det for øvrig 12. gangen han er med i den lokale aksjonskomité for den store TV-aksjonen utpå høsten. Imponerende! Vi gratulerer Kåre Bakke med 80 årsjubileet. postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo design/ombrekning: Morten Hernæs mobiltelefon: Aurskog trykk: 07 Aurskog annonser: A2media Anita Madshus mobiltelefon: fax: e-post: anita@a2media.no web: abonnement: kr 630, pr år kr 430, pr år medarbeidere: overtok han en organisasjon som til tider slet med omdømmet. Hans aktive og iherdige bransjen Kåre Bakke 80 år i juli Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: pas@kjottbransjen.no F Flott utvikling for Inderøy Slakteri Spekematsamling i Sogndal Kjøtt på offensiven i Horeca På besøk hos Thoresen Slakterforretning Bakkes aller fremste egenskap var bramfritt å tale private bedrifters sak overfor norske landbruksmyndighter og det mektige kjøttsamvirket. Seks fornøyde NM-vinnere Seks svært tilfredse NM-vinnere. Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien foto: svein erik eide en seriøs samarbeidspartner

6 gjestekommentaren Omdømmesnyltere advares! Av Nina Sundqvist, adm. direktør i Matmerk Hvorfor danner 5000 italienske svineprodusenter sin egen sammenslutning for å beskytte sitt eget håndverk mot plagiat og kopiering? Svaret er enkelt: de ønsker å ta ut mest mulig kroneverdi av spekeskinka si! I generasjoner har disse svinebøndene bygget opp sin egen svinerase. Summen av et strengt fôrregime der mysen fra parmesanosten inngår i kosten, definerte kriterier for salting og tørking og et spesielt klima utgjør til sammen kriteriene for parmaskinke. Prosciutto di Parma er verdenskjent og som «alle» skuer til når premiumskinke skal produseres. For selvsagt er det fristende å sole seg i glansen av denne utsøkte spekeskinka også i Norge for at forbrukeren skal bli villige til å betale litt ekstra. Men en norsk spekeskinke kan aldri bli assosiert med en parmaskinke! Matprodusenter som snylter på andres omdømme kan få en smekk. Parmaskinka er gjennom beskyttelsen gitt en garanti for at ingen lenger skal kunne snylte på omdømmet uten at det kan få konsekvenser. Det norske forbrukermarkedet er ikke lenger åpent som et kopi-smutthull, hvor man kan selge hva som helst av skinke og ost med hentydning til de ekte variantene fra Parma. Heldigvis er muligheten for beskyttelse gjensidige om vi ønsker oss et tilsvarende vern for norske matskatter i EU. Nå har vi 19 norske, beskyttede matskatter, blant dem Sider frå Hardanger, Fjellmandel fra Oppdal og Rakfisk fra Valdres. Vi venter i spenning på flere: Fenalår fra Norge, Festsodd fra Trøndelag og Lofotlam er noen av de kjøttproduktene som går igjennom denne nøysomme juridiske prosessen. Målet er at vi til jul har langt flere beskyttede produkter produkter med genuine historier, staute smaker og med geografisk opphav som vi kan strutte av stolthet over, laget av fagfolk gjennom hele verdikjeden. Og ikke minst: med store muligheter for å kunne ta ut en merverdi i markedet. Oppfordringen fra meg er klar: har du en matskatt i form av et råvareprodukt eller et ferdig foredlet kjøttprodukt så ta vare på eierskapet og utnytt konkurransefortrinnet du har med å beskytte det på veien mot å bli en merkevare «alle» må ha! For Prosciutto di Parma har både søkt og oppnådd beskyttelsen av produktbetegnelsen i Norge. Beskyttede betegnelser er en juridisk merkeordning som viser forbrukerne vei til produkter hvor det er dokumentert en sammenheng mellom den geografiske opprinnelsen og produktets særpregede kvaliteter. kan få en smekk. Matprodusenter som snylter på andres omdømme Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no T:

7 nyheter Inderøy Slakteri i kraftig medvind Inderøy Slakteri oppnådde et resultat før skatt i fjor på 3,3 millioner kroner av en omsetning på 32 millioner kroner. Etter årets fire første måneder, er omsetningsøkningen på hele 30 prosent. Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Av Per A. Sleipnes Resultatet for fjoråret representerer en resultatmargin på vel 10 prosent og det er meget respektabelt i kjøttbransjesammenheng. Daglig leder Håvard Gausen er naturlig nok svært fornøyd med utviklingen i bedriften. Oppgraderinger Det er hyggelig å lede en bedrift som vår i disse dager. Vi har flinke og stabile ansatte som gjør en formidabel jobb. Uten innsatsen fra staben, ville vi ikke vært der vi er i dag. Det skal også sies at investeringer og oppgraderinger i teknisk utstyr for nærmere tre millioner kroner, har bidratt positivt til utviklingen. Særlig i forbindelse med produksjon av kjøttboller har vi blitt mer effektive, sier Gausen. Seks NM-medaljer Hyggelig for Inderøy Slakteri er det at kjedene er blitt mer interessert i bedriftens produkter de siste årene. Man har med andre ord ikke kun sodd-produksjonen å støtte seg til. Vår deltagelse i årets NM og resultatene herfra, viser med all mulig tydelighet at vi kan mer enn å produsere Inderøy-sodd. Vi fikk tre gull, to sølv og en bronse. I tillegg sikret bedriften seg to gjeve utmerkelser via Årets middagspølse (grov pølse) og Årets spekepølse (morrpølse) Veldig morsomt og inspirerende, fastslår Håvard Gausen. 450 tonn sodd Han er opptatt av at det er tradisjonsrike og ikke minst gamle resepter som ligger til grunn for produktene som produseres. Disse reseptene kan spores helt tilbake til bygdekokker i Inderøy-distriktet på begynnelsen av 1900-tallet. Fortsatt er Inderøysodd paradeproduktet og i år vil sodd utgjøre rundt 70 prosent av totalomsetningen. Det vil si drøyt 500 tonn sodd, eller godt over plastbøtter. Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr hyggelig: Det er hyggelig å lede en bedrift som vår i disse dager, sier daglig leder Håvard Gausen i Inderøy Slakteri. Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX CMI_alt_2.indd :11:33

8 nyheter Nordnorske produkter blir produsert i Sarpsborg Nortura ønsker å flytte Thulefjord-fabrikken fra Bodø til Sarpsborg. Likevel vil de markedsføre produktet som nordnorsk. Du kan ikke lage nordnorske produkter i Sarpsborg, mener seniorforsker Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning. Hun mener det er usannsynlig at Østfold kan bidra med råvarer på samme måte som Nord-Norge. Hvis pålegget skal flyttes til Østlandet, vil produktet bli endret, og det må man ta hensyn til når man skal markedsføre Thulefjord produsert i Østfold, sier Ljunggren. Konseptet Thulefjord bygger på nordnorske råvarer og håndverkstradisjoner, og lammerullen er blant de mest solgte kjøttpåleggene i Nord-Norge. Men Nortura mener at de likevel kan markedsføre Thulefjord som et nordnorsk produkt, selv om det blir produsert i Sarpsborg og råvarene ikke er nordnorske. Produktene i Thulefjord skal fortsette å være håndverksprodukter av høy kvalitet og med god smak, basert på nordnorsk tradisjon og matkultur. Produktene i Thulefjord kan være basert på råvarer fra hele landet, heter det i en intern Nortura-rapport. 30 arbeidsplasser vil bli lagt ned i Bodø, dersom Thulefjord flyttes til Sarpsborg. Avtale undertegnet mellom Jærkylling og Nortura Etter at Nortura SA og Jærkylling i fjor sommer inngikk forlik i kyllingstriden på Jæren, er en ny samarbeidsavtale nå inngått. Avtalen innebærer at Nærbø Kyllingslakt blir et felleseid slakteri. Selskapet skal leieslakte for både Jærkylling og Nortura. Begge parter skal ha egne kyllingprodusenter, men Nortura vil levere et forhåndsavtalt kvantum med slakteklar kylling til Jærkylling. Hver av partene skal ha sine egne produsenter, men vår leveranse til Jærkylling skal trappes ned over tid etter hvert som Jærkylling bygger egne produsenter. I tillegg skal vi samarbeide om slakting gjennom Nærbø Kyllingslakt, sier Egil Olsvik (bildet), konserndirektør for fjørfe og egg i Nortura. I resten av verdikjeden, både før og etter slakteprosessen, skal selskapene konkurrere på vanlig måte, heter det i pressemeldingen. Matnyttig kunnskap om inspeksjon Markedets krav til matsikkerhet øker. Næringsmiddelprodusenter er pålagt å ha innført kvalitetssikringssystem basert på HACCP, samt at BRC standarden kreves av flere og flere matvarekjeder i Norge. Våre røntgenmaskiner og metalldetektorer er utstyrt med moderne software som gjør at de bl.a. er selvkalibrerende. Røntgenmaskinene kan også benyttes for fyllenivåkontroll. Leveres også i alternative utførelser som f.eks. IP69K og AISI316. Veiesystemer Pakking Merking Sortering Fylling Dosering Inspeksjon Landgraff & Flintab Vekter har skiftet navn til Scaleit 6 Scaleit admin@scaleit.no Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: Avdeling Nord Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf: Avdeling Vest Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf: Avdeling Sør Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand, tlf:

9 nyheter Vellykket omstilling i eggsektoren Overgangen fra tradisjonelle bur til miljøbur eller frittgående driftssystemer i eggsektoren har skjedd uten forstyrrelser i pris eller varetilgang. Det viser Omsetningsrådets årsmelding for vil til Nortura i sommer Rundt 2000 har søkt på sommerjobb i Nortura. Cirka 600 av dem får jobb. Tallet forteller oss at interessen for en solid, ryddig og interessant arbeidsplass er stor. Søkningen var litt høyere i fjor, men det henger sammen med at vi ikke har annonsert åpent i like stor grad som før. Vi er så fornøyd med våre vikarer at vi bruker de samme år etter år, sier informasjonssjef Ellen Flø Skagen. Det er en blanding av lokal og Fra årsskiftet 2012 ble det forbudt å holde høns i tradisjonelle nakne bur og kravet om berikede bur trådte i kraft. Dette er et løft for dyrevelferden. Både berikede bur og systemer med frittgående høns er bedre for dyra enn de nakne burene. Strengere miljøkrav i eggsektoren medførte en krevende markedssituasjon med overproduksjon i omstillingsfasen og muligheter for underdekning, da forbudet trådte i kraft. I flere europeiske land har det etter at forbudet trådte i kraft vært betydelig prisstigning på egg som følge av underskudd av egg fra de nye driftsformene. svensk ungdom som dominerer søkerlistene til fabrikkene. Vi er veldig fornøyd med begge gruppene. Det hadde blitt lite kjøttmat i sommer uten dem, for å si det sånn, sier Flø Skagen. De meste populære sommerarbeidsplassene i Nortura er Nortura Hærland (bildet) i Østfold med 446 søkere. Hygienefeil ved Førde-slakteri Mattilsynet har funnet flere alvorlige feil ved hygienen ved Nortura-slakteriet i Førde. Slakteriet har fått påpakning av Mattilsynet som har jobbet med en tilsynskampanje mot norske småfeslakteri. Manglende håndvask og renhold på slakteriet i Førde var blant de forhold inspektøren fra Mattilsynet noterte seg. Også flere andre tilsynsrapporter viser at Nortura i Førde ikke er gode nok på hygiene, skriver Bergens Tidene. Vi må bare erkjenne at det har vært rutiner som ikke har fungert godt nok. Dette er noe vi tar svært alvorlig, og vi har allerede tatt grep for å rette opp, sier fabrikksjef Eivind Fonn ved Nortura SA i Førde til avisa. Vi gjør service på maskiner Tapemaskin S8 Tapemaskin SK2 VI KAN HJELPE DEG MED: - Service på alle typer av SIAT maskiner - Reservedeler til alle typer SIAT maskiner - Serviceavtaler og regelmessig gjennomgang Ring oss i dag på eller klikk for en nærmere prat! 7

10 nyheter 44 millioner i minus for Nortura Nortura SA fikk et resultat før skatt i første tertial på -44 millioner kroner. Det er 20 millioner kroner bedre enn i samme periode i fjor. Justert for engangseffekter er imidlertid det underliggende resultatet 144 millioner bedre enn på samme tid i fjor. Omsetningen i perioden var 5,449 milliarder kroner og det er en økning på 2,5 prosent. Vi er brukbart fornøyd med resultatet som først og fremst viser at de siste årenes forbedringsarbeid gir effekter. Kostnadene i selskapet er kuttet kraftig de siste tre fire årene. PAKKEMKINER Det illustreres godt gjennom at vi i dag har 1000 færre ansatte og 10 færre fabrikker enn ved starten av Skal vi imidlertid nå de målene vi har satt oss ikke minst i forhold til å bidra til en akseptabel økonomi hos våre eiere, som er egg- og kjøttprodusentene, må vi fortsette å forbedre lønnsomheten betydelig, sier konsernsjef Runar Larsen (bildet). Det er fortsatt et meget sterkt marginpress i hele verdikjeden, og prisene på kjøtt i sluttmarkedet har de siste 12 månedene falt med 1,5 prosent. Merkeløse griser til slakteri Mer enn 6000 feilmerket eller merkeløse griser ble levert til slakting i fjor. Gode rutiner for klubbemerking i fjøset er viktig for å sikre et riktig oppgjør. Merkingen er også viktig for sporbarhet og riktig merking sparer også arbeid på slaktelinjer og for avregningspersonellet. Her er noen nyttige merkeråd: Bruk alltid rein klubbe. Vask med børste og varm vann etter merking, da er klubba klar til neste gangs bruk. Talla må være skarpe og spisse. Er de skada (butte eller skeive) får du nye ved å ringe Medlemssenteret eller ved å ta det opp med transportøren. Dette gjelder også hvis du trenger mer sverte eller ny svertepute. Hele tallkombinasjonen dyppes i sverte for hvert slag. Nok sverte i tatoveringa er viktig. Merk grisene på den flateste delen av skinka, på begge sider. Sjekk at du har fått merket alle grisene - lag rutiner for å merke alle i bingen. Merk alle grisene i bingen to uker før de første grisene skal leveres. Tatoveringa sitter «evig» når dette er gjort som beskrevet ovenfor. Da har du også anledning til å sjekke om merkinga er god nok før du skal levere. Merking kan gi bloduttredelser i kjøttet som forringer kvaliteten om du merker for tett opptil levering. flagg: colourbox/augusto CABRAL 8 BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE KAMMERMKINER KRYMPELINJER Nordic Supply System 6260 SKODJE Tel: Mail: adm@nordicsupply.no Norsk rødt fe til Kina og Russland Geno Global satser stort på eksport av Norsk Rødt Fe i det internasjonale markedet, og utforsker nå markeder i Kina og Russland som er to av de største markedene for melkekyr i verden. Innovasjon Norge prioriterer internasjonalt rettede prosjekter basert på regionale forutsetninger og har innvilget Geno Global utviklingstilskudd og penger til distriktsrettet bedriftsutviklingstilskudd på 1,125 millioner kroner. Geno har stor kompetanse innenfor avl og bioteknologi og har allerede markert seg i det internasjonale markedet. Eksporten av norske storfegener gjennom NRF-avlen øker hvert år og bidrar til å fremme utviklingsarbeid, noe som igjen vil tjene norske bønder, sier landbruks- og matminister Pars Peder Brekk (Sp).

11 nyheter Fra Nortura til Ica Salgsdirektør Jørn-Gunnar Jacobsen i Nortura blir ny direktør for strategi- og forretningsutvikling i Ica. Jørn Gunnar Jacobsen har tung og bred erfaring fra strategi- og omstillingsprosesser i tillegg til solide resultater fra Nortura og viktig kunnskap fra leverandørsiden. Jeg er svært fornøyd med at han blir med på den tøffe reisen vi nå skal gjennom, sier Thorbjørn Theie i Ica Norge i en pressemelding. Før han ble salgsdirektør i Nortura i 2009, har Jacobsen blant annet jobbet 23 år i Forsvaret, drevet egen konsulentvirksomhet og forelest ved Markedshøyskolen, skriver E24. Ikke storfeeksport til Japan I forrige utgave av Kjøttbransjen skrev vi i en nyhetsnotis at Nortura akter å eksportere storfekjøtt til Japan. Det medfører ikke riktighet. Det dreier seg om et innmatprodukt av storfe, vom-muskel, ikke storfekjøtt, som det er underskudd av i Norge. Red. Fortsatt nedsatt toll på lam Statens Landbruksforvaltning (SLF) melder at tollen for fersk lam videreføres nedsatt til en toll på kr 19,50 per kg fra 4. juni til 1. juli Tollsatsen er satt med grunnlag i norsk pris hentet fra Norturas prisløype for uke Prisene ute er hentet fra aktuelle aktører som venter å importere i perioden. Tollsatsen er satt ut fra ventet import fra Storbritannia der prisene er på vei ned, noe som gjenspeiles av en høyere tollsats for kommende periode i forhold til forrige. Perioden er redusert fra normalt fem uker til fire uker, på grunn av overgangen til nytt jordbruksår fra 1. juli 2012 og innspill på ny prisløype fra denne dato. Purasal Opti.Form gjør maten tryggere Purac har utviklet Purasal Opti. Form som hemmer veksten av patogener og kontrollerer spesielt Listeriabakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøtt- og fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil. Øker mattryggheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten Vår kvalitetsleverandør: Arne B. Corneliussen Oslo, Norge : Faks:

12 KJØTTFAGDAGEN 2012: 2012: KJØTTBRANSJEN INN INN I I FREMTIDEN I I Tid Tid Tid og Tid og sted: og og sted: september september 2012, 2012, Hotel Hotel Opera, Opera, Oslo Oslo Oppmøte Oppmøte og kaffe og kaffe og og kaffe kaffe Velkommen, Velkommen, Tor Tor Arne Tor Arne Ruud, Tor Arne Ruud, Arne Animalia Ruud, Ruud, Animalia Hvordan skape Hvordan skape effektivitet? skape skape effektivitet? Erling Erling Røed Erling Røed Erling Larsen, Røed Larsen, Røed Larsen, Handelshøyskolen Larsen, Handelshøyskolen BI BI BI BI Morgendagens Morgendagens utfordringer utfordringer sett sett med sett med Tine s sett med Tine s med øyne, Tine s øyne, Tine s Elisabeth øyne, øyne, Morthen, Elisabeth TINE Morthen, TINE TINE TINE PAUSE PAUSE PAUSE med PAUSE med mingling med med og mingling kaffe og kaffe og og kaffe kaffe Framtidsperspektiver Framtidsperspektiver for for kjøttbransjen for for kjøttbransjen sett sett i lys sett i lys av sett i lys de av i lys utfordringer de av av de de utfordringer den den står den står overfor den står overfor står i form overfor i form i av form i konkurranseforhold, av form av av konkurranseforhold, produktutvikling, produktutvikling, effektivisering, effektivisering, automasjon automasjon og og kostnadskontroll. og og kostnadskontroll. Ulike Ulike bedriftsledere Ulike Ulike bedriftsledere er utfordret er er er utfordret til å til kaste å til kaste å til lys kaste å kaste lys over lys over lys over over temaet temaet fra temaet fra bedriftens fra fra bedriftens synsvinkel synsvinkel Storskala, Storskala, Frode Frode Vik, Frode Vik, Frode Nortura Vik, Nortura Vik, Nortura Medium, Stein Medium, Stein Bringeland, Stein Stein Bringeland, Cardinal Foods Cardinal Foods Foods Foods Småskala/gourmet, Småskala/gourmet, Jan Jan Strøm-Larsen, Jan Jan Strøm-Larsen, Strøm-Larsen Strøm-Larsen LUNSJ LUNSJ LUNSJ LUNSJ Er norsk Er norsk Er forskning norsk Er norsk forskning og og utvikling og og på utvikling på matområdet på på matområdet på på rett på rett spor? på rett spor? rett spor? spor? Nye Nye milde Nye milde Nye konserveringsmåter milde milde konserveringsmåter - Effektivt, trygt, Effektivt, trygt, nye trygt, nye trygt, produkter, nye nye produkter, Miguel Miguel Miguel Prieto, Miguel Prieto, Prieto, Universitetet Prieto, Universitetet i León, i León, i Spania León, i Spania León, Spania Spania Merverdi, Merverdi, nye nye møre nye møre nye muskler møre muskler møre muskler i markedet, muskler i i i markedet, Rune Rune Rødbotten, Rune Rune Rødbotten, Nofima Nofima Nofima Nofima PAUSE PAUSE PAUSE med PAUSE med mingling, med med grilling mingling, grilling grilling og grilling smaksprøver og og og smaksprøver fra fra norsk fra norsk kjøttbransje fra norsk norsk kjøttbransje Effektivisering: Effektivisering: Meat Meat Auto Meat Auto Meat Sort, Auto Sort, Auto Frøydis Sort, Frøydis Sort, Frøydis Bjerke, Frøydis Bjerke, Bjerke, Animalia Bjerke, Animalia Fettsyrer og Fettsyrer mikromineraler og og og mikromineraler i kjøtt, i kjøtt, i Anna kjøtt, i Anna kjøtt, Haug, Anna Haug, Anna UMB Haug, Haug, UMB UMB UMB Spekemat Spekemat fra fra Norge, fra Norge, fra Norge, Torunn Norge, Torunn Torunn Thauland Torunn Thauland Håseth, Håseth, Håseth, Animalia Håseth, Animalia FoU FoU strategier FoU FoU strategier i norsk i norsk i kjøttbransje, norsk i norsk kjøttbransje, Gaute Gaute Gaute Lenvik, Gaute Lenvik, Lenvik, NHO Lenvik, NHO Mat NHO Mat NHO og Mat Landbruk og Mat og og Landbruk Ny Ny verdiskaping Ny Ny verdiskaping gjennom innovasjon gjennom innovasjon og forretningsmuligheter, og og og forretningsmuligheter, Stine Stine Alm Stine Alm Stine Hersleth, Alm Alm Nofima Hersleth, Nofima Nofima Nofima Oppsummering Oppsummering og avslutning, og og og avslutning, Camilla Camilla Camilla Røsjø, Camilla Røsjø, Røsjø, Nofima Røsjø, Nofima Nofima Nofima AVSLUTNING AVSLUTNING Deltakeravgift Deltakeravgift - før - før - 1. før juli - 1. før juli 1. : juli 1. : juli : 1 400,- : 1 400, ,- 1 (Etter 400,- (Etter (Etter 1. (Etter juli 1. juli 1. - juli ,-) juli ,-) Deltakeravgift Deltakeravgift Student Student : : : 450,- : 450,- 450,- 450,- Påmelding Påmelding og og mer og mer informasjon og mer mer informasjon hos hos hos hos SEPT SEPT HOTEL HOTEL OPERA OPERA OSLO OSLO

13 jordbruksoppgjøret 2012 Jordbruksoppgjøret: Grått og lite kreativt OSLO: Ikke spesielt spennende, nokså grått og lite kreativt! Slik karakteriserer KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen årets jordbruksoppgjør som i disse dager bankes gjennom i Stortinget. Av Per A. Sleipnes bakgrunnsillustrasjon: colourbox De aller fleste fikk selvsagt med seg den massive motstanden fra faglagene i landbruket da regjeringen i mai la fram årets tilbud til norske bønder. Det ble brudd før forhandlinger kom i gang og det er sjelden kost her i landet. Dermed blir resultatet av vårens jordbruksoppgjør nær identisk med det opprinnelige utspillet fra Landbruks- og matdepartementet. Direkte overføringer For kjøttbransjen framstår ikke årets oppgjør spesielt gunstig. Det har bl.a. med måten bondens inntekter skal økes på. I regjeringens opplegg er målprisene både på kjøtt og egg økt mest på lam med 1,83 kroner. Dermed vil denne råvaren bli relativt kostbar for kjøttindustrien. KLF-direktøren hadde heller sett at bondens økte inntekter hadde kommet i form av direkte overføringer over statsbudsjettet. Lam øker mest Regjeringen har valgt å øke målprisen kraftig på for eksempel lam. Det er etter min vurdering uheldig. Nå begynner vi å nærme oss et absolutt tak for hvor høy pris vi kan ha på denne viktige kjøttråvaren. Vi snakker om en engrospris på lam på nær 65 kroner pr. kilo og det vil bli merkbart på forbrukerprisene når f.eks. pinnekjøttsesongen er over oss. Mer i direkte tilskudd og mindre via prisoppgang er vår resept, påpeker Juul-Hansen. Taktiske årsaker Har norske bønder grunn til å være så misfornøyde som de er nå? La det være helt klart: En misfornøyd bonde, enten han eller hun driver med svin, lam, egg eller melk, er ikke under noen omstendighet gunstig. Men jeg registrerer at gapet mellom forventning og realisme er overraskende stort i år. Slik jeg vurdere det virker det som om faglagene har valgt å ta denne konflikten mer av taktiske enn økonomiske årsaker. Landbruksminister Lars Peder Brekk er etter mitt skjønn blitt ufortjent tøft behandlet av representantene for Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag denne våren. Vi snakker her om maktspill på høyt nivå. nøye timet: Jeg føler meg temmelig sikker på at bruddet og konflikten vi fikk i kjølvannet av dette bruddet, er nøye timet, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Prosenttoll Det må du forklare nærmere. Jeg føler meg temmelig sikker på at konflikten vi fikk i kjølvannet av dette bruddet, er nøye timet. Et langsiktig maktspill. Det handler om å presse dagens regjering til innvilge løsninger som landbruket er opptatt på sikt. Eksempelvis prosenttoll. Det gir norsk landbruk enda mer beskyttelse fra omverdenen enn hva som er tilfelle i dag. For aktørene i kjøttbransjen blir situasjonen stikk motsatt. En endring i tollregimet vil bidra til at prisgapet mellom Norge og nabolandene blir større, som igjen fører til økt misnøye med et særnorsk høyt prisnivå, økt grensehandel og en skadelidende kjøtt- og fjørfeindustri. Vi vil både miste produksjonsvolumer og få økt press fra handlene om å bidra til å holde prisene nede påker KLF-direktøren. Juul-Hansen understreker at årets åpningstilbud var minst like bra som i fjor og at det på den bakgrunn er noe merkelig at tilbudet fra regjeringen ikke kunne bli gjenstand for forhandlinger. ISO sertifisert Ingredienser Ingredienser du du vil vil lykkes lykkes med med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no 11

14 spekematsamling Lansér flere bruksområder for SOGNDAL: Matprat bør snakke mer om god norsk spekemat og hva den kan brukes til. Nå har jeg følelsen av at det handler mest om strimlet svinekjøtt i markedsføringen fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Av Per A. Sleipnes Ifølge produktgruppesjef ferskvare, Reinert Horneland i NorgesGruppen, solgte denne grupperingen spekemat for 685 millioner kroner i fjor. Det er 200 millioner mer enn for fem år siden. Og i NorgesGruppen øker salget av spekemat relativt mer enn det gjør i de øvrige kjedene. Men det er en hake ved denne utviklingen sett fra den norske kjøttbransjens ståsted: Det er den importerte spekematen som øker mest. Hele 25 prosent økte denne med i NorgeGruppen i fjor mot tilsvarende 4,3 prosent for den norske. Ikke rart da at Horneland deltok på skjerping: Vi ser en klar trend i at norsk spekematbransje skjerper seg når det kommer utenlandsk spekemat inn i Norge, sa Reinert Horneland i NorgesGruppen. 12

15 spekematsamling bransjesamlingen for å fortelle bransjens folk hvilke krav dagligvarekjedene stiller til fornyelse i dette viktige produktsegmentet. Innovasjon nødvendig Utenlandsk spekemat, i første rekke spekeskinke, er en åpenbar trussel for norske leverandører. Den tar andeler fra tradisjonell norsk spekemat. I dag utgjør norsk spekemat 90 prosent av vår omsetning, men vi ser en klar tendens til at flere nordmenn etterspør spekeskinker med et mindre innhold av salt. Da snakker vi om spansk og italiensk spekeskinke. Min klare oppfordring til dere i bransjen er å være innovative. Jeg tror konkurranse er viktig og den kan bidra til at hele kategorien vokser. Og vi ser en klar trend i at bransjen skjerper seg når det kommer utenlandsk spekemat inn i Norge, sa Horneland. Spekemat for to milliarder Det spises spekemat for drøyt to milliarder kroner hvert år i Norge. Veksten er på mellom fire og fem prosent årlig. Spekepølsekonsumet er volummessig dobbelt så stort som konsumet av spekeskinke. Men spekeskinkekonsumet vokser kraftig og i NorgesGruppen var denne veksten på hele 12 prosent i Det spises 10 ganger mer spekemat pr. person i Spania og Italia enn i Norge. Hvorfor er det viktig for norsk spekematbransje å finne ut av, mener Horneland. En av årsakene er trolig at disse landene bruker spekeskinke i langt flere matretter enn vi gjør i Norge. Flere bruksmuligheter Derfor blir det en utfordring for dere å forklare folk de mange bruksmulighetene en god spekeskinke har. Jeg vet at både Grilstad (Langtidsmodnet Spekeskinke) og Nortura (Santa Kristina) har skinker som smaksmessig konkurrerer med kontinentale spekeskinker. Det er svært gledelig. Videreutvikling av norsk spekemat er ekstremt viktig. NorgesGruppen selger det våre kunder vi ha. Spørsmålet er hvem som skal levere til oss. Jeg håper det blir dere, sa Horneland. Framtidsvyer Han forsøkte seg med et tiårs-scenario for norsk spekemat og hadde denne visjonen. I 2022 spiser italienere og spanjoler bare fem ganger mer spekemat enn oss nordmenn. Norske spekematprodusenter tilbyr spekemat med mindre salt og den første container med norsk spekemat er levert til Italia. Spekematsamling for femte gang For femte gang inviterte Animalia alle norske spekematprodusenter til bransjesamling. Denne gang i Sogndal. Som en del av det faglige opplegget, fikk deltagerne anledning til å besøke Norturas moderne spekematanlegg i Sogndal (bildet). Det ble også satt av tid til et par suksesshistorier om norsk spekemat. Vi snakker da om utviklingen av langtidsmodnet spekeskinke basert på norsk råvare. Fabrikksjef Geir Johansen (Grilstad) og direktør for FoU og nyskapning i Nortura, Per Berg, var «historiefortellere». I år vil det bli produsert 590 tonn, eller fire millioner pakker av den vanlige slicede Stranda-skinken som i år er 16 år. Den står for 20 prosent av totalmarkedet for spekeskinke her i landet. I tillegg til spekeskinke-historier, fikk bransjefolk et innblikk i forbrukerholdninger og sensorisk beskrivelse av spekeskinke. Seniorforsker Margrethe Hersleth ved Nofima hadde denne delen av det faglige programmet. Hersleth vil i august-utgaven av Kjøttbransjen publisere en lengre artikkel om dette temaet. Andre dag av samlingen var viet fenalår og pinnekjøtt. Hele 50 deltagere fra 20 spekematbedrifter og syv leverandørbedrifter var på plass i Sogndal. temasider i bransjen Vi minner om temasider i Kjøttbransjen i nr 7. og nr. 9. Maskiner/teknisk utstyr i nr. 7 og hygiene/renhold i nummer 9. For tips/innspill ta kontakt med Per på tlf og for annonser ring Anita i A2 Media på telefon eller e-post anita@a2media.no 13

16 horeca-markedet Kjøtt økte med 2,6 prosent i Horeca- OSLO: Salget av kjøtt og kjøttprodukter til Horeca-markedet (hotell, restaurant og catering) vokste med 2,6 prosent i fjor. Tilsvarende økning i 2010 var på 1,1 prosent. Det framgår av Horeca-rapporten Av Per A. Sleipnes Rent kjøtt har totalt en økning på 5,6 prosent og er driveren innenfor kjøtt-kategorien. Stykket kjøtt og hvitt kjøtt øker mest med henholdsvis 8,8 prosent og 8,4 prosent for Horeca totalt. Reduksjon for bearbeidet kjøtt Bearbeidet kjøtt til Horeca opplevde i fjor en liten reduksjon i salget. Denne var på 0,6 prosent mot 0,8 prosent i Hamburger /løvstek og ferdigmat/kakeprodukter er de to største undergruppene hvor hamburger og løvstek ble redusert med 3,3 prosent og ferdigmat og kakeprodukter økte med 2,4 prosent. Mindre pålegg Etter flere år med økning, ble volumet av kjøttpålegg til Horeca-markedet redusert med 4,9 prosent i fjor. Snittsalget pr. kunde har gått ned med nesten 8 kg. Det er reduksjon i alle landsdeler bortsett fra Vestlandet som øker pålegg-salget med hele 5,7 prosent. De fleste piler peker oppover i Horeca-markedet. Veksten i innkjøpsverdi av dagligvarer steg i 2011 med 5,3 prosent til tett oppunder 20,4 milliarder kroner og de siste sju årene har innkjøpsverdien totalt steget med 38 prosent. Dette er en formidabel vekst i en veletablert bransje. Og en markant produktgruppe er kjøtt og kjøttvarer. Vel 20 milliarder I prognosen for 2012 er det forventet en noe lavere vekst, rundt 4,5 prosent. Det gir en prognose på total innkjøpsverdi på nær 21,3 milliarder kroner i Det har da også vært en svært god start på Markedsindeksen for Horeca fra Tradesolution viser at innkjøpsverdien i januar februar økte med 17,6 prosent i 2012 i forhold til samme periode i fjor. Det er også i samme periode en økning i innkjøpsvolumet på 10,7 prosent. Dette i en periode som normalt har lavt sesongvolum. Vi har sett nærmere på de ulike kategoriene innenfor segmentet kjøtt- og kjøttprodukter og bildet er nokså forskjellig fra kategori til kategori. BIFFER OG FILETER Totalt volum (i kilo) i 2011 (2010): ( ) 0,4 prosent Spis Grilstad har gått fra 3. til 2. plass i leverandør-rangeringen. de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Spis Grilstad 3. Ådne Espeland DEIGER OG FARSER Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) + 4,2 prosent Varegruppen vokser jevnt og har siden 2007 økt med 41,5 prosent. Størst vekst i landsdelene Vestlandet og Oslo med henholdsvis 9,4 prosent og 14,3 prosent. de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Spis Grilstad 3. Ådne Espeland FERDIGMAT OG KAKEPRODUKTER Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) + 2,36 prosent Etter en solid økning i 2008 er varegruppen tilnærmet uendret siste tre år. «Midt-Norge» er eneste landsdel med reell reduksjon på 3,2 prosent. 14

17 horeca-markedet markedet de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Spis Grilstad 3. Stabburet HAMBURGERE OG LØVSTEK Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) 3,33 prosent Det har nå vært to år med nedgang i varegruppen på totalt 8,7 prosent og snittkjøpet pr kunde er redusert med 8,0 prosent. de tre største leverandørene: 1. Stabburet 2. Spis Grilstad 3. Slåtto Marketing de tre største leverandørene: 1. Stabburet 2. Findus 3. Nortura PØLSER Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) + 0,2 prosent Tilnærmet uendret totalvolum i 2011 og det kan se ut som veksten er i ferd med å flate noe ut. «Stekepølser» vokser med hele 21,3 prosent, «grillpølser» er uforandret og «wienerpølser» reduseres med 4,9 prosent. «Gourmet Wiener 7,49 gram» fra Stabburet er beste nylansering og havner på 15. plass i produktrangeringen. de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Stabburet 3. Leiv Vidar SALT OG RØKT Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) + 3,37 prosent Varegruppen øker år for år og vokser både i volum, distribusjon og snittkjøp pr kunde. Det er Vestlandet og Oslo som øker mest. de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Spis Grilstad 3. Stabburet SPEKEMAT Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) +4,9 prosent Etter en liten nedgang i 2010 på 3 prosent, økte volumet med 4,9 prosent i de tre største leverandørene: 1. Spis Grilstad 2. Nortura 3. Stabburet HVITT KJØTT (kylling, kalkun, høne, and, gås) Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) + 8,4 prosent Varegruppen vokser på alle fronter. Det er økning i volum på alle undergrupper de siste to årene, snittkjøpet pr. kunde har vokst med 13,5 prosent siste 2 år og det er vekst i alle landsdeler i de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Vestfold Fugl 3. Ådne Espeland PANERTE PRODUKTER Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) -6,6 prosent Varegruppen har blitt redusert hvert år siden 2007 og har totalt gått tilbake med 15,2 prosent. Fra og med 2008 er det redusert distribusjon som påvirker salget mest. PÅLEGG Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) -4,9 prosent Etter flere år med økning reduseres volumet i 2011 med 4,9 prosent. Snittsalget pr kunde har gått ned med nesten 8 kilo. Reduksjon i alle landsdeler bortsett fra Vestlandet som øker med 5,7 prosent. de tre største leverandørene: 1. Nortura 2. Spis Grilstad 3. Pers Kjøkken STYKKET KJØTT Totalt volum (i kilo) 2011 (2010): ( ) + 8,8 prosent Volumstigning alle år siden Det er vekst i både distribusjon og snittkjøp pr kunde. Beste nylansering er inne på 6. plass i produktrangeringen. Økning i alle landsdeler bortsett fra Midt-Norge som reduseres med 6,1 prosent og Nord-Norge som er uforandret. de tre største leverandørene: 1 Nortura 2. Spis Grilstad 3. Stabburet NORGES LEDENDE HYGIENELEVERANDØR Inspexx desinfeksjon av kniver, roboter og andre redskaper i kjøttvareindustrien illustrasjonsfoto: colourbox EUs hygienekrav krever at slakterier samt skjære- og produksjonsfabrikker skal desinfisere redskaper med hettvann på minst 82 C, eller et alternativt system med tilsvarende effekt. Inspexx er et system til desinfeksjon av redskaper som gir mange fordeler i forhold til 82 C varmt vann. Ecolab a.s Stålverksvn. 1B 0661 Oslo : Kontakt oss i Ecolab for mer informasjon 15

18 emballering Myke pakker harde OSLO: Fleksibel emballasje kommer til å overta for harde bakker som brukes til kjøtt og fisk, ifølge en internasjonal rapport. Og stadig med kjøtt kommer med QR-kode. Av Georg Mathisen Hard emballasje har fremdeles den største markedsandelen når det gjelder pakking av rødt kjøtt, hvitt kjøtt og fisk. Det viser en rapport fra Global Industry Analytts (GIA). Men myk emballasje vokser raskest, og kommer til å være størst i løpet av de neste tre årene. Poser og film Emballasjen spiller en viktigere rolle for proteinholdig mat, inkludert fjærkre, sjømat og kjøtt, enn for andre produkter. Det er først og fremst fordi disse produktene forringes raskere og har et høyere potensial for å bli forurenset enn andre produkter, skriver GIA, ifølge MeatProcess.com. Rapporten konstaterer at mange store matprodusenter bytter ut harde bakker med poser eller film. Det begrunnes i lavere energiforbruk i produksjonen, og at slike fleksible løsninger tar mindre plass på fyllinga. Høybarrierefilm som leveres til butikken i esker eller kasser, og stående poser, fungerer som alternativ til bakker og kartong. Stående poser er også et effektivt og billigere alternativ til hermetisering, skriver GIA, som i tillegg peker på biologisk nedbrytbare filmer, emballasjeløsninger som kan åpnes enklere og lukkbar emballasje som vekstområder. Mindre pakninger Stadig flere eldre forbrukere kommer også til å føre til større behov for mindre pakninger og énporsjonsløsninger. Fagbladet Food Processing peker på mange 16 harde fakta: QR-kodene gjør at flere og flere harde fakta havner på emballasjen. Skanner du strekkoden på mobilen, kommer du til Kjøttbransjens hjemmeside. illustrasjonsfoto: colourbox populære: Stående, lukkbare poser blir mer og mer populære som kjøttemballasje.

19 emballering fakta av de samme trendene som drivere for ny kjøttemballasje: Travle forbrukere, mindre husstander, trygg mat og den store fokuseringen på helse og velvære. Individuelt pakkede porsjoner, fleksible pakninger som kan deles slik at forbrukeren kan bruke litt av gangen, bakke- og posekombinasjoner og stående poser er løsninger som kommer til å øke. Biffremser Verdens største kjøttprodusent, Tyson Foods, trekker frem serien sin med ferdigstekte kyllinger som eksempel. Produktene lages uten konserveringsmidler, og pakkes i transparente, vakuumlukkede poser som ligger i en fast bakke. Både inner- og ytteremballasjen er utviklet for å være enkle å åpne. Samtidig er produktene pasteurisert etter emballeringen, slik at holdbarheten øker fra 14 til 45 dager. Andre konsentrerer produktutviklingen om mindre porsjoner. På grunn av demografiske endringer ønsker forbrukerne mindre porsjonsstørrelser, sier Mark Franzreb hos emballasjeprodusenten flere produkter: Tyson Foods er blant kjøttprodusentene som pakker flere produkter i pose. Sealed Air Cryovac til Food Processing. Kyllingkonsernet Pilgrim s er blant dem som har satset på en slik løsning: Ferske kyllingstykker som er pakket slik at de kan separeres og brukes eller fryses individuelt. Dagligvarekjeden Wegmans har lansert biff i små stykker, pakket enkeltvis og solgt i remser som minner om lakseremsene i norske frysedisker. Forskjellen er at biffremsene er vakuumpakket ferskvare. Dermed kan forbrukeren velge selv hvor mange stykker hun vil tilberede. Skann selv Samtidig som pakkene blir mykere, inneholder de mer og mer harde fakta. Du har sett de todimensjonale strekkodene QRkodene på stadig flere plakater, og nå blir de vanligere også på selve emballasjen. I Norge var iskaffen fra Tine tidlig ute med å ta i bruk disse kodene som kan skannes med smarttelefonen. Men de har mange spennende bruksområder også på kjøtt. Kodene brukes ikke minst i sporbarhetsarbeidet. Den kanadiske supermarkedkjeden Loblaw, for eksempel, satser på sporbart kjøtt med mobilskanner. Tanken er at kunden kan plukke opp en T-bonesteak, skanne koden og finne ut pakkedato, kvegrasen, gården det kommer fra og hvor gammelt dyret var. Det er ambisiøst. Men hvor kult ville ikke det være? spør kategoridirektør Brad Porter. I Østerrike har Hofer en ekstremlavpriskjede som eies av tyske Aldi lansert kampanjen «Meat Scout», der de kan finne informasjon om hvert eneste kjøttprodukt de kjøper, ved hjelp av QR-koden. Og amerikanske Hormel, som blant annet produserer Spam, bruker QR-koden i annonser for å sende kundene inn på en rask video med en Hormelprodukt-oppskrift. Kjøttkategorisjef Chris Nicklin i den australske supermarkedkjeden Coles sier det slik til fagbladet Beef Central: Kundenes interesse for informasjon om opprinnelse, ingredienser og oppskriftsidéer øker fra uke til uke. down under: Også i Australia er det en stadig økende interesse for informasjon om opprinnelse, ingredienser og oppskriftsidéer fra kundene. 17

20 håndverk Håndverk og Facebook STEINKJER: Produktene spenner fra det tradisjonelle til det nyutviklede, og det gjør markedsføringen, også. Nå har Thoresen Slakterforretning satt seg store, hårete mål, og vil blant annet få flere produkter ut i dagligvarebutikkene. Av Georg Mathisen Klubb og dopp er blitt populært. Og lapskaus, forteller Sonja Fostervold. Sjefen på Thoresen Slakterforretning i Steinkjer, kombinerer gamle dagers krav til håndlaget kvalitet, med moderne kunders travle behov. Det betyr produksjon av alt fra klassiske storselgere til nyutviklede pølser, sentrumsbutikk på gamlemåten og catering. Og altså klubb og lapskaus. Det gjør jo at vi får utnyttet alt. Det er mest kjøtt i lapskausen; vi bruker ikke pølser, konstaterer Fostervold, mens butikksjef Stein Zachariassen presenterer kjelen og kokeplaten der han koker fire tonn lapskaus i året. Ikke mye luksus men lite, enkelt og funksjonelt. spesialprodukt: Rødvinssnabber og speket elg er blant spesialproduktene som Sonja Fostervold tilbyr kundene i Steinkjer. Alene med disk Vi lager stort sett alt selv, understreker Sonja Fostervold. I tillegg til å selge i butikken og gjennom grossist, driver Thoresen med catering. Det skaffer også nye kunder, både til butikken og til nye cateringoppdrag. Når Thoresen har stått for maten på et lokalt kulturarrangement, hender det ofte at det kommer kunder innom og vil bestille det samme til eget selskap. Vi har hard konkurranse med dagligvarebutikkene. Men samtidig er det nesten ingen av dem som har ferskvaredisker lenger, forteller Fostervold. Spar i sentrum har ferskvaredisk. Men Steinkjer er Coop-land, og der er det slutt på den slags etter at Prix la ned ferskvaredisken og Obs overtok for Mega. salami-dag: Da Kjøttbransjen besøkte Thoresen Slakterforretning, var det salami-dag. Marte Størvold og Rune Rønning sørger for håndverksproduktene 18

21 illustrasjonsfoto (facebook): colourbox. montasje: martin fjeld 07 aurskog hånd i hånd Da det skjedde, førte det til økning i kundene hos oss, sier hun. Det er praktisk for alle å kunne komme hit og handle. Skal de ha én kotelett, så får de én kotelett, og ikke trenger det å bli dyrere, heller. Vi sjekker jo prisene i butikker vi kan sammenligne oss med, og vi ligger ikke mye over. Og så får de jo fersk mat, da, og slipper at alt er innpakket i plast. Fiskeforretning Lokalene er gamle. Men det koster å investere, og foreløpig trives Thoresen Slakterforretning godt i dagens butikk og produksjonslokaler. I et hjørne i butikken har fiskeforretningen Fiskekroken leid plass. De to butikkene bidrar til å trekke kunder til hverandre. Kjøper du fisk, så tar du gjerne med bacon i samme slengen. Og Angus-butikken sparer kundene for tid, også: Klubb krever det arbeid å lage. Det er ikke noe du begynner med når du kommer hjem. Og saltkjøtt og kålrotstappe er ikke slikt du begynner med på en hverdag, konstaterer sjefen. Ansatte eier Hun er ikke så voldsomt sjef, da, bedyrer hun. Etter å ha startet som familiebedrift helt tilbake i 1923, endte selskapet i skifteretten i 1999, og fem av de nå sju ansatte overtok. Omsetningen ligger på 7,4 millioner, firmaet er med i Angusalliansen og har satt seg hårete mål: Det skal selges mer i butikken, og det skal satses på den vanskelige jobben med å komme bedre inn i dagligvarebutikkene, i tillegg til hoteller og spisesteder. Ikke minst spesialpølsene bør være naturlige butikkvarer. Kundene i butikken er i alle aldersgrupper. Det har begynt å komme flere yngre. Mat er blitt populært blant ungdommen, også, konstaterer Sonja Fostervold. Butikken nyter også godt av en hyggelig parkeringsbeslutning i Steinkjer kommune. Den første timen parkering er gratis. Det letter hverdagen for den som vil handle i sentrum og ikke fristes av å løpe rundt med småpenger for å finne en parkeringsautomat. Sentrum møter hard konkurranse fra kjøpesentrene, som i så mange andre byer. Thoresen Slakterforretning har snust på senterlokaler, men det blir for dyrt. Dessuten ville det blitt for mye frakt frem og tilbake mellom produksjon og butikk. Men døren er slett ikke stengt for flytting en gang i fremtiden. Rolig halvår Nå blir det en utfordring å skaffe seg mer å gjøre i første halvår. Med unntak av konfirmasjonssesongen i mai, er det fra august og ut året at salget er best med både elg og jul. Vi har veldig god tilgang på råstoff. Vi vet at det meste vi bruker, er fra området her, forteller Fostervold, som også selger Bølalæms (lefse) fra Snåsa og spesialflatbrød fra Snåsa og Røra. Riktignok er tradisjonsmat som klubb og lapskaus storselgere. Men samtidig drives det produktutvikling hele tiden. Chorizoen er ny i fjor; lammepølser et nytt produkt i år. Og ute på gulvet i butikken står en kjøler med speket elg, rødvinssnabber i naturtarm og meterlange spekepinner til påsketuren. Det skal vises at det er håndverk. Vi må spille på sånne ting som de ikke får andre plasser, sier Sonja Fostervold. styreleder: Gunn Mari Langfjord er styreleder i medarbeidereide Thoresen Slakterforretning. fire tonn: Stein Zachariassen byr på klubb og dopp og koker fire tonn lapskaus i året på kokeplaten i bakgrunnen. Facebook-tilhengere Og ikke minst driver bedriften moderne markedsføring; blant annet med over 500 fans på Facebook som får regelmessige oppdateringer om det som skjer. Vi håper at trenden fortsetter; at kvalitetsmat er populært. Vi ser gang på gang hva de avslører i mediene om industriprodukter. Vi har et fortrinn som lager kvalitetsmat, og ikke «fyllstoff». Vi må prøve å spille på det. 19