Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Fast ansatt vikar SIDE 16 SIDE 30 TEMA: SIDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Fast ansatt vikar SIDE 16 SIDE 30 TEMA: SIDE 8 13. www.fagbladet.no"

Transkript

1 Forsidefoto: Kjell Inge Søreide < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Nr < For medlemmer i Fagforbundet Lønnsom søppeldrift SIDE 16 Fast ansatt vikar SIDE 30 Rekordfriske i Mandal TEMA: SIDE 8 13

2 Kontor og administrasjon Innhold Eget bemanningskontor Helse Bergen har tatt grepet om vikarrotet. Nå sparer de både tid og penger, og både ansatte og Fagforbundet er fornøyd med vikarpoolen ved Haukeland sykehus. Omkamp om skatten Mindre skjemavelde, sier Finansdepartementet. Omkamp om ansvaret for innkreving av skatt, hevder lokale skatteoppkrevere. Satser på klimaet I Trondheim vil politikerne at færre skal kjøre bil. Bygging av sykkelveier, rushtidsavgift og hyppigere og billigere kollektivtrafikk er noen av tiltakene Illustrasjonsfoto: colourbox.com Foto: Kjell Inge Søreide 8 TEMA: Fra syk til frisk 14 Må svi for egen ubetenksomhet 16 Tjener rått på avfall 20 PORTRETTET: Hashem Jafari 26 Nå må vi følge opp vikarene KONTOR OG ADMINISTRASJON 39 Oslo kjørte eget veivesen i grøfta 40 FOTOREPORTASJEN: Nær livet 46 Uten rett til utdanning 58 Godt tilbud avvikles FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Trepartssamarbeid gir utvikling 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 54 Oss 56 Kryssord 57 Tilbakeblikk 62 ETTER JOBB: Tusen baller i lufta 64 EN AV OSS: Trafikken skal fram Årets læringshelt 29 år gamle Hashem Jafari vokste opp i Afghanistan nesten uten skolegang. Nå vil han vise andre unge at det er mulig å nå sine mål, selv med et dårlig utgangspunkt. Oslo-gutten vil bli lærer. Lavere sykefravær Ti års innsats når ansattes helse halter har gitt rekordlavt sykefravær i Mandal. Rask oppfølging og 365 egenmeldingsdager er en del av medisinen i sør. Foto: Werner Juvik 8 Saman om ein betre kommune 59 nye kommuner er tatt opp i programmet for trepartssamarbeid. Til sammen arbeider nå 110 kommuner aktivt med utviklingsarbeid etter denne modellen, skriver fokusforfatter Anne- Grethe Krogh. 36 Foto: Anita Arntzen ISSN Får etterbetalt pensjon 14 Arild Emilsen var 26 år da han sa nei til lønnstrekk for å få tjenestepensjon. Men siden dette var en del av tariffavtalen, skulle han likevel vært med. Nå får han etterbetalt, men måtte stå i jobb lenger enn han ønsket. 2 < Fagbladet 1/2013

3 Hele folket i arbeid? De fleste av oss er i alle fall teoretisk sett tilhenger av et inkluderende arbeidsliv. Det blir fort mer problematisk når gode hensikter skal omsettes til praksis. «Det passer dessverre ikke så godt akkurat nå. Arbeidstempoet er høyt, og vi kan ikke ansette noen som til stadighet er borte fra jobben.» Den første IA-avtalen ble signert i desember Nå skulle sykefraværet forebygges og reduseres, og samtidig skulle folk med nedsatt funksjonsevne i større grad trekkes med i arbeidslivet. Hvordan har det så gått? Har satsingen gitt resul - tater? Regjeringen melder at sykefraværet er redusert med 11,5 prosent siden Folketrygdens utgifter under Arbeidsdepartementet er redusert med 4,7 milliarder, og halvparten av dette skyldes nettopp nedgangen i sykefraværet. Så langt ser det altså ut til at mye går i «Vi må utvikle et arbeidsliv som ikke preges av underbeman - ning og sparetiltak.» riktig retning. Men ikke alt. For eksempel er kvinners sykefravær 67 prosent høyere enn menns, og forskjellen har økt med årene. Det fins gode forklaringer på hvorfor det er slik, ifølge lege og forsker Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet. Kvinners yrkesdeltakelse har økt kraftig de siste tretti årene, og mange av dem har begynt i fysisk krevende jobber innenfor renhold eller i pleie- og omsorgssektoren. I motsetning til i de tunge mannsyrkene, har ikke tekniske innretninger gjort arbeidet vesentlig lettere, og lav lønn og færre pensjonspoeng hindrer mange kvinner i å gå av med førtidspensjon. Manglende tilrettelegging for gravide fører til at sykefraværet øker også for kvinner under 40 år. Skal vi kunne ønske så mange som mulig velkommen til arbeidslivet, kreves det tilrettelegging og også en holdningsendring hos hver og en av oss. Vi må utvikle et arbeidsliv som ikke preges av underbemanning og sparetiltak. Hvis det viktigste målet er å få virksomhetsregnskapet til å vise overskudd, blir det ikke plass til folk som har en funksjonshemning, til gravide, eller til slitne rygger etter et langt arbeidsliv. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 1/2013 < 3

4 Siden sist Over til Syrias flyktninger I løpet av den første uka i januar var det kommet inn over kroner i innsamlingsstafetten for syriske flyktninger. Fram til 7. januar hadde 60 fagforeninger deltatt i stafetten. Jeg er stolt over aktivi teten lokalt og hva vi har klart å få til, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse. Han forventer at dette blir satt på dagsorden på de lokale årsmøtene slik at det blir enda mer fart på stafetten. Fortsatt er det mulig for foreningene å henge seg på. NBM Ungdommens fellesskap Vi har mye til felles, mener Fagforbundet Ungdom og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Derfor skal de samarbeide om viktige saker som fritt Palestina, mindre rasisme og menneskelig behandling av papirløse flyktninger. Like før jul markerede de to organisasjonene starten på samarbeidet utenfor Fagforbundets lokaler i Oslo. Vi ble etablert for bare ett år siden, og er glad for å kunne lære av Fagforbundets Ungdom som er en veldrevet ungdomsorganisasjon. Vi håper også at samarbeidet skal gi oss større mulighet for å påvirke politiske saker som er viktige for oss, sier Hilde Jørgensen, som er leder i SOLIDARITETSARBEID: Hilde Jørgensen (t.v.) og Christina Beck Jørgensen ser fram til et tettere samarbeid. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Vi har mange felles verdier, og er svært glad for dette samarbeidet. Begge organisasjonene har mange flinke og engasjerte ungdommer. Sammen skal vi utfylle hverandre i kampen for en bedre og mer rettferdig verden, sier nestleder i Fagforbundet Ungdom, Christina Beck Jørgensen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Du avgjør retningen Nytt år og nye muligheter, sies det gjerne på disse tider. For de fleste i Norge gjelder dette. Vi har en trygg velferdsstat, vi har lav arbeidsløshet og et godt helsevesen. Arbeidslivet er regulert med tariffavtaler, en sterk arbeidsmiljølov og et fungerende trepartssamarbeid. Alt dette er viktige elementer i det vi kaller den norske modellen som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag. Mens mange land er på kanten av stupet, ser det fortsatt lyst ut for oss. Det er ikke bare flere og flere mennesker fra de kriserammede landene i Sør-Europa som kommer hit for å søke jobb, også arbeidssøkere fra nabolandene øker. I Sverige har de en ungdomsledighet på nærmere 30 prosent, noe som er den nest høyeste i Europa etter Spania. Året 2013 kan bli det året hvor vi benytter muligheten til å ta de grepene som skaper et enda bedre og Din stemme bestemmer hvilke valg som legges til grunn for fremtidens samfunn. mer inkluderende samfunn, et bedre og mer likestilt arbeidsliv. Eller det kan bli det stikk motsatte: Det året da Norge forkaster de politiske og ideologiske verdiene om likhet, fellesskap og rettferdig fordeling. Du avgjør retningen. Din stemme bestemmer hvilke valg som legges til grunn for fremtidens samfunn. Det samfunnet som dagens barn og unge skal etablere seg og leve i. Valget står mellom borgerlig politikk, lik den som har skapt arbeidsløsheten i Sverige, eller en rødgrønn regjering som kan videreføre den norske modellen. Det er ikke bare ved stortingsvalget at stemmen din er avgjørende. Landets største politiske verksted, LOkongressen, er i mai. I november har vi Fagforbundets landsmøte hvor handlingsprogrammet skal diskuteres og vedtas. Både LO og Fagforbundet er store organisasjoner med styrke og gjennomslagskraft. Men uten engasjement fra mange medlemmer og tillitsvalgte, svekkes innflytelsen. Delta i debatten la stemmen din bli hørt. Den 17. juni er det ti år siden Fagforbundet ble etablert. Vi har vokst med nærmere medlemmer, fra til snart medlemmer. Det er mange. Dette er verdt å feire. Men la oss samtidig være enige om at målet er minst fagforbundere innen landsmøtet. Bare ved å være mange, kan vi vinne de store kampene i tiden fremover. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 1/2013

5 Illustrasjonsfoto: colourbox.com TILTAK: Korrupsjon kan forebygges med mest mulig drift i kommunenes egenregi, kombinert med gode kontrollrutiner og mer selvstendig kommunerevisjon, mener Fagforbundet. Korrupsjon kan og må forebygges Årets kontingent Pensjonistmedlemmene i Fagforbundet har fått en liten økning i sin årskontingent. Den er nå på 426 kroner. Faktura kommer i posten i løpet av januar. Studentkontingenten blir uendret, og er på 250 kroner i halvåret. For yrkesaktive er måneds - kontingenten 237 kroner for dem som tjener under kroner i måneden, 313 kroner for dem som har månedslønn opp til kroner, 423 for dem med månedslønn opp til og 538 kroner for dem som tjener mer. PF Samfunn og økonomi NY UTGAVE Flere kommunale aksjeselskaper, økt konkurranse om offentlige tjenester og en svekket kommunerevisjon har økt korrupsjonsmulighetene, sier Fanny Voldnes, revisor og leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet. Vi kjenner ikke omfanget av korrupsjon i norske kommuner. Men i løpet av de siste ti årene er 24 personer dømt for kommunal korrupsjon i Norge. Ifølge Økokrim og Ole Kristian Rogndokken som leder Norges kommune - revisorforbund, er omfanget av korrupsjonen trolig større. Endringer øker faren Kommune-Norge har gjennom - gått store endringer i løpet av de siste ti årene, som etter Fanny Voldnes mening bidrar til å øke mulighetene for korrupsjon. Fagforbundet har vært svært kritisk til mange av disse endringene. Kommunene etablerer stadig flere aksjeselskaper. I tillegg konkurrerer private selskaper i større Fanny Voldnes, revisor og leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet. grad enn tidligere om offentlige oppdrag, og det finnes flere korrupsjonsdommer der medarbeidere har delt ut offentlig oppdrag mot gjenytelser, sier Voldnes. Svekket kontroll Hun peker også på at rollen til kommunerevisjonen endret. Tidligere kunne revisjonen på selvstendig grunnlag bestemme hvilke deler av kommunen som Foto: Per Flakstad skulle kontrolleres. Nå bestiller kommunenes kontrollutvalg de kontrollene som skal gjøres, og her kan utvalget også velge private revisjonsselskaper i stedet for kommunerevisjonen, sier Voldnes Til sammen svekker dette både den politiske styringen og kontrollen med hvordan kommunene bruker skattemidlene sine, mener hun. Forebygging Fagforbundets leder av samfunns - økonomisk enhet har flere forslag til tiltak for å fore bygge korrupsjon i kommunene. De tre viktigste er sterkere politisk ansvar og styring med kommunen, mest mulig drift i egenregi og minst mulig utskilte selskaper. Samtidig må kommunene ha gode internkontrollrutiner, kombinert med at kommunerevi - sjonen får tilbake fullmakten til å avgjøre hva slags kontroller som skal gjøres, sier Fanny Voldnes. Tekst: PER FLAKSTAD Like før jul kom en ny utgave av Fagbladet samfunn og økonomi ut. Bladet er et dyptpløyende tidsskrift med blant annet artikler av revisor og leder av Fagforbundets samfunnspolitiske enhet, Fanny Voldnes, som skriver om folkevalgt styring eller markedsstyring. Professor Stein Østre skriver om skattebetalernes penger der han drøfter paradokset der folk ønsker flere og bedre offentlige tjenester, men har ingen vilje til å betale med økt skatt. Siviløkonom, tidligere stortingsrepresentant og statsråd Hallvard Bakke skriver om mytene om den dynamiske skattepolitikken. Bladet kan leses eller lastes ned på fagbladet.no/pdf PF Fagbladet 1/2013 < 5

6 Siden sist Håper på kvikksølverstatning i retten Nå skal Gulating lagmannsrett ta stilling til om tidligere tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad får yrkesskadeerstatning på grunn av kvikksølvforgiftning. Sammen med mange andre tannhelsesekretærer har Serigstad kjempet for å få yrkeserstatning etter at hun pustet inn kvikksølvdamp mens hun varmet opp kobber og knadde kobberamalgam uten beskyttelsesutstyr. I desember la hun fram saken sin i Gulating lagmannsrett. Dommen var ikke falt da Fagbladet gikk i trykken, men den er ventet i januar. Medisinske miljøer enig Nav Rogaland innstilte på at Serigstad skulle få godkjent plagene sine som yrkesskade, men Nav sentralt, Yrkessykdomskontoret, avslo likevel kravet hennes. Trygderetten ga Nav medhold, men saken ble anket til lagmannsretten, og er den første kvikksølv - saken som nå er til behandling for en ordinær domstol. Dette er en viktig sak, og vi har derfor sørget for vitner fra de arbeidsmedisinske fagmiljøene i Trondheim, Bergen, Telemark og Oslo for å forsøke å belyse saken best mulig, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som KJEMPER FOR ERSTATNING: I januar avgjør Gulating lagmannsrett om Bertha Regine Serigstad får yrkesskadeerstatning etter kvikksølvforgiftning. førte Serigstads sak i lagmannsretten. De medisinske miljøene er entydige på at kvikksølv gir skadevirkninger, og at arbeidsmiljøet til tannhelsesekretærene var farlig med tanke på skader Foto: Helle Aasand etter kvikksølveksponering. Dette mener vi er viktig kunnskap både med tanke på Serigstads sak og senere saker der Nav har avslått yrkesskadeerstatning for tann - helsesekretærer, sier Rønning- Aaby i Fagforbundet. Dokumentasjon Vårt mål er å dokumentere at tannhelsesekretærer har blitt utsatt for kvikksølv som kan gi mange ulike sykdomsbilder, og at mange av dem har fått varige helseskader som følge av jobben. Trygderettens dom i Serigstads sak må derfor oppheves, sier Rønning- Aaby. Ifølge Navs rådgivende konsulent, overlege Tormod Hagen, fins det ikke belegg for at det er kvikksølv som har gitt Bertha Regine Serigstad helseproblemer. Tekst: PER FLAKSTAD Stopper EØSangrep på norsk lønn Bedrifter som tar oppdrag for offentlig sektor, må fortsatt betale norsk lønn. I fire og et halvt år har Norge kranglet med ESA, som overvåker EØS-avtalen. Krangelen har dreid seg om Norge fortsatt kan stille krav til bedrifter som utfører oppdrag for offentlig sektor. Regjeringen laget i 2008 en forskrift som skal sikre norske lønnsog arbeidsvilkår når bedriftene tar oppdrag for stat, kommune, fylker og enkelte andre offentlige virksomheter. ESA har lenge ment at denne var i strid med EU-regelverket, men nå har ESA gitt opp kampen. Det betyr at regjeringen kan innkassere en seier overfor ESA og EU, gjennom aktiv bruk av det SEIER: Norske myndigheter får fortsatt bestemme at ansatte i bedrifter som leverer til offentlig sektor skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår. enkelte kaller «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Regjeringen har imidlertid innsnevret forskriften noe for å etterkomme ESAs krav. For to år siden ble forskriften innskrenket slik at færre bransjer er omfattet av den. I tillegg skal norske myndig - Illustrasjonsfoto: colourbox.com heter sørge for en bedre oversikt over norske lønns- og arbeidsvilkår for virksomheter i hele EØSområdet som ønsker å legge inn anbud på offentlige kontrakter her i landet. Tekst: FRODE RØNNING, Magasinet for fagorganiserte Bli med i LOs medlemsdebatt LO oppfordrer alle medlem - mer til å delta i debatten om framtidas arbeidsliv og samfunn. På kan du sende inn egne forslag og delta i debatten foran LOkongressen. Du kan også sende inn forslag på e-post til eller <din mening> på SMS til tlf.nr Tekst: GEIRMUND JOR Fagforbundet har i januar medlemmer. Det er 143 flere enn forrige måned, og 7389 flere enn på samme tid i fjor. Du kan se utviklingen i ditt fylke på PF 6 < Fagbladet 1/2013

7 < VIL STRAFFE DÅRLIG ARBEIDSMILJØ HARDERE Arbeidsgivere som utsetter ansatte for risiko, slipper unna med bagatellmessig straff. Strafferammen bør skjerpes. I tillegg må Arbeidstilsynet få anmeldelsesplikt i de alvorligste sakene, sier lagdommer Rune Bård Hansen som har gitt ut bok om arbeidsmiljøkriminalitet. < NY OG BEDRE «INKLUDERENDE.NO» Partene i arbeidslivet lanserte før jul en ny utgave av nettstedet «inkluderende.no». Nettsida inne holder korte artikler om arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv. BA OM STØTTE: Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Fagforbundets landsstyre i desember og oppfordret til mobilisering foran valget til høsten. Fagbevegelsen kan avgjøre valget Dere kommer til å savne oss hver dag hvis det skulle gå så galt at Erna og Siv havner i regjeringsstolene, sa statsminister Jens Stoltenberg til Fagforbundets landsstyre i desember. Stoltenberg var tydelig på at den rødgrønne regjeringen ikke ville ha vunnet valget i 2005 og blitt gjenvalgt i 2009 uten betydelig mobilisering i fagbevegelsen. Vår hovedfiende er ikke Høyre eller Fremskrittspartiet, men sofaen. Jeg forstår at dere kan være irriterte på Arbeiderpartiet eller regjeringen i enkeltsaker, og utålmodige når dere syns vi ikke oppnår resultater raskt nok. Men den som er på jakt etter en kjæreste eller et politisk parti der alt stemmer hundre prosent alltid; den ender singel i sofaen, sa Stoltenberg. Fagbevegelsen avgjørende Vi er ikke perfekte, men vi har noen hovedretninger som vi styrer våre veivalg etter, og det er dette vi håper Fagforbundets med - lemmer og andre velgere legger vekt på når de skal avgi sin stemme på valgdagen, fortsatte statsministeren. Han mente høyresiden forsøker å framstille seg som mer arbeidstakervennlig, men at det ikke er politikken, bare retorikken som er forandret. Vi har en situasjon som er ulik tidligere valg. Nå skal Høyre kompromisse med Frp, det betyr at de må forsterke høyrepolitikken. Det vil gi en helt annen hverdag for arbeidstakere generelt og offentlig ansatte spesielt. Hvis Erna og Siv havner i regjeringsstolene fra neste høst, er jeg sikker på at dere kommer til å savne oss hver eneste dag etterpå. Derfor må fagbevegelsen mobilisere medlemmene. De kan avgjøre valget, sa Stoltenberg. Tre visjoner Han trakk opp tre hovedsatsinger for hva de sittende regjeringspartiene skal gå til valg på: Vi skal forsvare de skansene som er vunnet. Det kan høres visjonsløst ut, men det er ingen liten visjon å holde arbeidsløsheten nede og orden på økonomien. Vi skal ruste opp skolene og satse på forskning. I tillegg vil vi fortsette den store utbyggingen på samferdsel og kollektivtrafikk som vi allerede er i gang med. Vi skal ruste opp velferdssektoren ikke minst i kommunene. En av våre grunnholdninger er fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor, sa Jens Stoltenberg. Tekst og foto: PER FLAKSTAD < FRYKTER TOG - KONKURRANSE Pendlerforeningen frykter at konkurranse i jernbane - sektoren vil gi færre avganger utenom rushtidene, og et mer uoversiktlig togtilbud. Vi er et altfor lite land til å opprettholde et godt tilbud hvis aktørene i tillegg skal være opptatt av profitt, mener leder Willy Frantzen. < NY SPEKTER-DIREKTØR Anne-Kari Bratten ble før jul ansatt som ny administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun overtar etter Lars Haukås 19. mars. Bratten har de siste fem årene vært viseadministrerende direktør i Spekter. < FRAMGANG FOR NORSKE ELEVER Norske skoleelever gjør det nå bedre i lesing, matematikk og naturfag sammenliknet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Fagbladet 1/2013 < 7

8 Sykefraværet går ned Det egen- og legemeldte sykefraværet fortsetter å synke i Norge. Nå er fraværet under år 2000-nivået. For andre kvartal 2012: Privat sektor 5,5 %, staten 5,8 %, kommunal 7,9 %. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i år satt i gang et forskningsprosjekt på ordningen med 365 dagers egenmelding for å undersøke om det styrker arbeidsmiljøet, og om det har effekt på sykefraværet. Mest på

9 Tema: Fra syk til frisk jobb i landet Mandal kommune nådde rekordlave 5,5 prosents sykefravær i Oppskriften er tillit og rask oppfølging. Kommunens ansatte er de eneste i landet som har 365 egenmeldinger i året. Tekst: TITTI BRUN Foto: KJELL INGE SØREIDE Tre dager tok det fra Lena Skogseide ba om hjelp til å holde seg frisk nok til å jobbe, til hun fikk det. Skogseide jobber i hjemmetjenesten i Mandal. I årevis har hun slitt med betennelser i armene. Til slutt verket de konstant. En langtidssykmelding så ut til å være eneste alternativ, inntil hun så et av tiltakene Mandal kommune har satt i gang for å redusere sykefravær: trening og personlig oppfølging av fysioterapeut. Dagen etter møttes Skogseide, lederen hennes og fysioterapeuten og satte sammen et åtte ukers opplegg for trening i arbeidstida. Den tredje dagen var hun på treningsstudio for første gang i sitt liv. Nå trener hun tre ganger i uka, og har ikke vært borte fra jobb én dag. Vi var så syke Mandal har hatt IA- avtale siden 2002, da sykefraværet i kommunen lå godt over landsgjennomsnittet. IA står for inkluderende arbeidsliv, der hovedmålene er å redusere sykefraværet, øke antall ansatte med nedsatt funksjonsevne og øke pensjonsalderen. Vi hadde så mange syke og uføre at vi måtte gjøre noe, forteller personalsjef Kirsti Bauer- Nilsen. Og siden har de fortsatt. I 2012, etter ti års kontinuerlig innsats, har Mandal et av landets laveste sykefravær under seks prosent. Tillit og holdningsendring har vært viktige nøkkelord. Det tar lang tid å snu holdninger. Vi vektlegger det friske framfor det syke. I tillegg følger vi oppmerksomt alt fravær, og følger raskt opp, påpeker Bauer-Nilsen. FRAMGANG: Han putter på stadig tyngre vekter, likevel har jeg mindre vondter, sier Lene Skogseide begeistret, mens fysioterapeut Tom Hindrumsen insisterer på at musklene mellom «englevingene» skal brukes. < Fagbladet 1/2013 < 9

10 Tema: Fra syk til frisk FRISK OG SPREK: Lene Skogseide har ikke vært syk en eneste gang etter at fysioterapeut Tom Hindrumsen fikk henne i gang med å trene viktige muskler tre ganger i uka. Bort med mis-ene Hva betyr tillit for meg som ansatt? Og som leder? Må jeg bidra? Hvordan få bort mis-ene? Mistillit, misunnelse, misbruk og misforståelser ble det første som ble diskutert på arbeidsplassene. Målet er å få hver enkelt ansatt og leder til å ta ansvar for sin helse, sin arbeidsplass og sitt liv. Gjennom åpne diskusjoner med tydelige problemstillinger, ble vi etter hvert modige og trygge, sier Bauer- Nilsen. Tre likeverdige parter Fagforbundets hovedtillitsvalgte har vært aktive medspillere i Nærværs- og tillitsprosjektene i alle disse årene. Politikerne, rådmann, administrasjonen og tillitsvalgte må være likeverdige for at arbeidet skal lykkes. Det er både Bauer-Nilsen og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik enige om. Vi tror genuint at arbeidskraften er kommunens beste ressurs. Den må tas vare på, sier Bauer-Nilsen. Vi tror at folk som trives ønsker å komme på jobb så sant de kan. Og tillit er en forutsetning for trivsel, sier Vinsjevik. I begynnelsen møtte hun argumentet om at alle tiltakene for å få folk på jobb ble satt i gang bare for å spare penger på de ansatte. Ved å ta vare på de ansatte, sparer vi penger, men de brukes til å yte mer til beste for oss alle, er Vinsjeviks svar. Hva gjør vi med uke sju? Et dypdykk i fraværsstatistikken ga overraskende entydige tall. År etter år var fraværet størst i vinteruke sju. Umiddelbart ble den pekt ut som friskusuka, der alle ansatte gjør noe ekstra hyggelig. En skole har fargeuke. På den røde dagen skal alle ha på seg noe rødt, og det blir servert rød gele. Den brune dagen spiser de sjokoladepudding. Personalkontoret lager en quiz, og deler ut gullstjerner à la søndagsskole for godt oppmøte på de lokale friskustilstelningene. Er dette for de ansatte eller barna? Dette er enkel moro for oss voksne, ler Bauer-Nilsen. Og legger til: Det funker, vi har det gøy, og ingen vil gå glipp av den uka. Sykefraværet har gått ned, kanskje også fordi vi legger vekt på sunne tiltak i alle de første sju ukene av året. Stort fravær blant lærlingene Fraværsalarmen gikk da kommunen oppdaget at lærlingene hadde 20 prosent fravær. Introduksjonsplanene ble raskt endret. Lærlingene dro på elvepadling med diskusjoner om plikter og rettigheter og konsekvenser 10 < Fagbladet 1/2013

11 LØNNER SEG: Tillitsprosjektet har etter hvert frigjort tid som brukes positivt til å følge opp kommunens ansatte, sier personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen (t.v.) og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik i Fagforbundet. Fravær Fravær snitt Besparelser Besparelser Mandal norske komm. Mandal komm. for staten % % i mill. kr i mill. kr ,8 9,7 3,66 9, ,3 9,8 2,44 6, ,9 9,2 2,49 5, ,8 9,4 2,47 5,5 Kilde: KS og Mandal kommune Forebygging sparer penger Mandal kommunes tiltak har spart samfunnet for 37 millioner kroner. Tallene for 2012 er ikke helt klare. Fram til desember var fraværsprosenten nede i 5,4 prosent. Desember er en syk måned, likevel håper de ansatte at de slår alle tidligere friske rekorder. Hver prosent som sykefraværet reduseres, gir stor uttelling. for kolleger når de var borte fra jobb. Fraværet sank umiddelbart. Da sykefraværet plutselig økte på grunn av stadige episoder med vold og uønsket adferd på en institusjon, ble 20 ansatte sendt på kurs i terapeutisk mestring av vold. Senere har de lært opp de resterende 70. Frikjøp av jordmor for å tilrettelegge bedre for gravide, og treningstilbud i mange varianter, er andre tiltak for å holde ansatte arbeidsføre. Full stopp På en benk i treningshallen ligger Eva Ihme og presser kroppen. Hun fikk brått så sterke muskelplager at hun ble langtidssykmeldt. Også hun er fulgt opp med trening og personlig veiledning. Nå er hun frisk igjen og trener som før. Du skulle sett meg for et år siden. Jeg fikk «frozen shoulder» og gikk fra den ene terapeuten til den andre. Helt til jeg kom til fysioterapeuten. Han krevde full stopp. Jeg fikk verken trene eller < Fagbladet 1/2013 < 11

12 Tema: Fra syk til frisk 365 egenmeldinger Ansatte egenmelder sykdom fra pc-en hjemme, på jobb eller leder gjør det for dem. Maks åtte dager første gang, så åtte til, deretter maks 16 av gangen. Mandal har utviklet et eget elektronisk oppfølgingssystem med 22 punkter for oppfølging i løpet av et år. Systemet sørger for at leder automatisk får epost om å følge opp den syke. Etter tre dager skal leder ringe opp den syke osv. Lederne må registrere oppfølgingen. Dersom leder ikke skriver i systemet, går den videre til neste ledernivå, og så videre til personalkontoret. All oppfølging registreres og er åpen for den ansatte. drive med håndarbeid. Helt unaturlig for meg, men jeg gjorde selvfølgelig alt han sa, forteller Ihme. Etter hvert begynte de å trene opp musklene igjen. Jeg var sliten av søvnmangel og lei meg over situasjonen. Da var det godt med inspirasjon og trygghet. Når du prøver alene, blir du så redd for å gjøre feil, særlig når konsekvensen er så smertefull. Sparte 14 millioner I 2008 var Mandal nede i et rekordlavt sykefravær på 5,8 prosent. Landsgjennomsnittet lå på 9,7 prosent. Det ga Mandal en besparelse på 3,66 millioner kroner. Men staten sparte enda mer: 9,6 millioner kroner. I 2009 steg fraværet, før det igjen har sunket jevnt og trutt. Vi hadde pengemangel og fulgte ikke like intenst opp, det straffet seg. Problemet er at kommunens innsats for å holde folk i arbeid, må vi betale selv, mens staten får den aller største gevinsten. Det koster å holde trykket oppe. Å være raske med tiltak når varsellampene begynner å blinke. Dessverre er systemet for rigid. Hvorfor får man tilskudd til trening på sykehjemmet, men ikke på treningssenteret, der alt er tilrettelagt? Målet er det samme; å holde folk på jobb. Vi vet at det er mye mer økonomisk å være føre var, poengterer Bauer-Nilsen. Fokus på jobb På treningssenteret er Lene Skogseide ferdig med sin treningsøkt med fysioterapeuten. Skogseide er ansvarlig for tekniske hjelpemidler i hjemmetjenesten. Nå er hun i full Hvorfor er sykefraværet høyest i uke sju? gang med å vise fysio terapeuten den siste varianten av et bærbart hjelpemiddel til å løfte pasienter som hun skal presentere for kollegene. Han følger nøye med, for begge er opptatt av å holde seg oppdatert på alle løsninger som kan spare kroppen for belastningslidelser og vondter. Gode tiltak skaper en klassisk vinn-vinn situasjon for både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Skogseide før hun svinser tilbake på jobb. Ti år med IAarbeid Mandal er Norges sørligste kommune med innbyggere. 870 årsverk fordelt på 1222 ansatte. Kommunen inngikk IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) i 2002, og har jobbet kontinuerlig i ti år. Nærværsprosjektet Prosjektet jobbet med nærværstiltak og oppfølgingsrutiner, og reduserte fraværet på 9,5 prosent med prosent. Det tilsvarer over arbeidstimer. Tre mål for Tillitsprosjektet Økt jobbnærvær og sykefravær på under 6 prosent. Øke den reelle pensjonsalderen til 59 år. 365 egenmeldingsdager: 95 prosent av ansatte skal benytte egenmelding framfor legemelding. Prosjekter og tiltak Diskusjonsmøter og dialogseminar på alle nivåer. Kurs i terapeutisk mestring av vold. Synliggjøre de ansattes innsats: Foto av ansatte i jobb på kommunens nettside. Leder og tillitsvalgte på kurs i psykisk helse og god kommunikasjon. Tiltak for ansatte med hyppig kortidsfravær (vondter/sliterne), for gravide og blant lærlinger. Syk uke 7 ble friskusuke. Sunnere, slankere, sterkere. Tilbud til ansatte i fysisk hardt arbeid som sliter med overvekt. Raskere tilbake. Rask tilgang til trening med fysioterapeut. Fokus på rus. DrÅpen. Lavterskel samtale med terapeut for dem som står i fare for å bli syke. Les mer om Tillitsprosjektet i Mandal på 12 < Fagbladet 1/2013

13 TRYGT PRESS: Trening med personlig veiledning gir trygghet når du har smerter, mener Eva Ihme.

14 Må svi for egen ubetenksomhet Arild Emilsen skulle gjerne gått av som pensjonist for to år siden, men et ubetenksomt valg gjør at 64-åringen fortsatt er brannsjef i Vestvågøy. Tekst:SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN Får likevel etterbetalt pensjon Kommunalt ansatte som reserverte seg mot tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, kan ha krav på høyere pensjon. Arild Emilsen er en av mange som får etterbetalt etter at Arbeidsretten i desember fastslo at den såkalte reservasjonsdommen fra 2011 blir stående. «Toget er gått» Jeg var 26 år da jeg ble spurt om jeg ville være med i den nye tjenestepensjonsordningen. Pensjon, jeg som er så ung? tenkte jeg den gang og takket nei. Nå, 37 år senere, ser det annerledes ut, sier brannsjef i Vestvågøy kommune, Arild Emilsen. Alle som reserverte seg mot tjenestepensjon da den ble innført i 1977, fraskrev seg i utgangspunktet også muligheten for å komme med framtidige krav. På 1980-tallet spurte jeg hva som skulle til for å komme med i pensjonssystemet. Da tillitsvalgte tok dette opp med KLP, fikk jeg beskjed om at «toget var gått». Emilsen tegnet senere en privat pensjonsforsikring, 14 < Fagbladet 1/2013

15 DETTE ER SAKEN: I den såkalte Nissedal-dommen fra 2003 slår Arbeidsretten fast at tjenestepensjonsordningen var en del av tariffavtalene i kommunene på 70- og 80-tallet. Dette ble fulgt opp da Fagforbundet og LO stevnet Vestvågøy kommune og KS på vegne av tre medlemmer som mente det var tariffstridig at de fikk mulighet til å reservere seg, og skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen i Fagforbundet og LO vant saken i 2011, men KS begjærte ny behandling i Arbeidsretten fordi det ble funnet nye dokumenter. I desember 2012 avgjorde Arbeidsretten at saken ikke skulle behandles på nytt. Dermed blir dommen fra 2011 stående. Det betyr at kommuneansatte som hadde en tariffavtale om tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, men som reserverte seg, likevel skulle vært innmeldt i ordningen og skal ha lengre pensjonsopptjening enn det de har i dag. Dette kan gi dem flere tusen kroner mer i pensjon hver måned. Fagforbundet arbeider nå med å finne ut hvor mange dette gjelder, og hvem av dem som kan reise økonomiske krav mot sine nåværende eller tidligere arbeidsgivere. AVGJORT: Arild Emilsen skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen fra 1977, selv om han reserverte seg. Det har Arbeidsretten nå endelig avgjort. Dommen kan få konsekvenser for mange ansatte og tidligere ansatte i kommunene. men registrerte at arbeidskameratene kom bedre ut av det med den kollektive ordningen han selv hadde takket nei til. Etterbetalt For Arild Emilsen betyr Arbeidsrettens avgjørelse at han nå har full pensjonsopptjening. Hadde avgjørelsen kommet tidligere, kunne han ha gått av som 62-åring. I stedet har han det siste året hatt en 37 prosent stilling og hatt permisjon fra resten av stillingen som brannsjef i Vestvågøy kommune. At pensjonssaken nå er endelig avgjort, betyr at jeg kommer til å få etterbetalt for den tida jeg har vært i permisjon. I tillegg har jeg nå full opptjening i tjenestepensjonsordningen, og det er jeg selvsagt svært godt fornøyd med, sier han. Nye muligheter For seks år siden tok Arild Emilsen fram igjen pensjonspapirene. Siden forrige runde hadde kommunen flyttet sine pensjonsavtaler fra KLP til Vital, og det var da Emilsen tok kontakt der, at pensjonsballen igjen ble satt i spill. Ifølge Vital hadde kommunen forsømt seg allerede i 1989 da muligheten til å reservere seg opphørte. Fra 1. januar 1989 skulle kommunen ha meldt alle sine ansatte, også Emilsen og de andre som hadde reservert seg, inn i tjenestepensjonsordningen. Og det var mer: Det er arbeidsgivers plikt å trekke pensjonsinnskuddet fra de ansattes lønn. Ble det ikke gjort, kan kommunen heller ikke komme i ettertid og kreve deg. Etter denne beskjeden fra Vital ble Fagforbundets jurister koblet inn, og de tok saken til Arbeidsretten. I mars 2011 slo Arbeidsretten fast at reservasjonene mot tjeneste pensjonsordningen i 1977 var ugyldige. Store konsekvenser I 1996 ble tjenestepensjon tatt inn i hovedtariffavtalen, og da ble alle kommunalt ansatte innmeldt i ordningen. Men reservasjonsdommen fra 2011 sier at alle som arbeidet i kommuner med pensjonsordning i den lokale tariffavtalen, skulle vært innmeldt når disse ordningene ble innført på 70- og 80-tallet. Det betyr at mange av dem som reserverte seg, har lengre pensjonsopptjening og kan få høyere pensjon. For noen kan det dreie seg om flere tusen kroner i måneden. Etter dommen i 2011 begynte vi å undersøke hvor mange som reserverte seg mot tjenestepensjonsordninger på 70-tallet i kommuner der dette var en del av tariffavtalen. Vi har sendt brev til alle landets kommuner og bedt om slike opplysninger, og KS har oppfordret kommunene til å bidra med å finne ut av dette, sier spesialrådgiver Steinar Fuglevåg i Fagforbundet. Hvis det er noen som lurer på om dette gjelder dem, må de ta kontakt med sin lokale fagforening for å få hjelp til å finne ut om de har krav som kan gi dem høyere pensjon, sier Fuglevåg. Endelig løsning Som brannsjef med full opptjening kunne Arild Emilsen pensjonert seg i oktober På grunn av tullskap og uvitenhet, og at noen ikke har gjort jobben sin, måtte jeg stå lenger i jobb, sier Emilsen med henvisning til både kommunen og Fagforbundet. Fagforbundet burde vært på min side hele tiden. Men da jeg tok dette opp med tillitsvalgte på 1980-tallet, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å gå videre med. Og hadde kommunen meldt meg inn som de skulle, kunne jeg ha vært heltidspensjonist i to år allerede, sier Arild Emilsen. Fagbladet 1/2013 < 15

16 Iris er et interkommunalt renovasjonsselskap. I år vil det gi sine eierkommuner 22 millioner kroner i utbytte. Sånt skaper debatt. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANDERS VANDERLOOCK Tjener rått på avfall Like utenfor Bodø ligger mottaksstasjonen og administrasjonsbygget til Iris Salten. Selskapet eies av ni kommuner; Bodø, Fauske, Hamarøy, Salten, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Her er det ikke snakk om å øke renovasjonsgebyrene, selv om innbyggerne betaler minst i Nordland fylke. Det skal de gjøre neste år også. Her er det utbytte fra ekstraordinært overskudd som er til debatt. Luksusproblem Det er 9. november. Representanter fra de ni eierkommunene møtes på Saltvern skole i Bodø. De skal ta stilling til utbyttepolitikken i sitt felleseide selskap. Tallenes tale er tindrende klar: Selskapet har gjort en kjempejobb. Datterselskapene Iris produksjon og Retura Iris har til sammen et ekstraordinært overskudd på 17 millioner kroner fra 2011 og fem millioner kroner fra i fjor. Det kommer i tillegg til at 40 prosent av overskuddet allerede er avsatt til Iris-fondet, et fond for interkommunale prosjekter. Iris vil gjerne gi de ekstra millionene til eierne. Debatten har pågått en stund i Nordlands-kommunene, ikke minst i kommentarfeltene i lokalavisa. Poli tikere og folk er uenige om et kommunalt selskap bør tjene penger, om ikke heller pengene burde brukes på å gjøre de allerede lave renovasjonsgebyrene enda lavere og om overskuddet bør gå til konkrete fond framfor å slukes av slunkne kommunekasser. I åpen konkurranse Omtrent halvparten av volumet i Iris er husholdningsavfall. Det går til kostpris uten fortjeneste. Fortjenesten kommer fra kommersiell virksomhet i åpen konkurranse med andre private tilbydere. Vi er veldig tydelig på å skille nærings- og husholdningsavfall, understreker styreleder i Iris Salten, Ragnar Pettersen. Han mener det interkommunale selskapet er optimalt organisert. Derav lave gebyrer for folk og overskudd for kommunen. Hva som skal skje med overskuddet, er opp til eierne å avgjøre, sier han. Ingen applaus Ledelse og ansatte fortjener antakelig stående applaus fra eierne, men forventer det ikke, og får det heller ikke. Innsatsen bak overskuddet er ikke tema på representantskapsmøtet i Bodø. Bodøs andel av overskuddet er på over ti millioner kroner. Frps representant takker ved å foreslå å konkurranseutsette jobben de gjør. Det irriterer de øvrige. Benkeforslag på strukturelle endringer i selskapet vil de ha seg frabedt. Av frykt for at overskuddet slukes i budsjettbehandlingene i de enkelte kommunene, blir det vedtatt å sette av ti prosent til et disposisjonsfond for Salten næringsråd. Rimelig renovasjon Det er tidligere hevdet at konkurransen er skjev på grunn av det interkommunale selskapets inntekter fra renovasjonsgebyrene. At de kan underby andre aktører da de nesten er alene om husholdningsavfallet. Men Salten-kommunene er lavest på renovasjonsgebyrer i Nordland, og ligger godt under landsgjennomsnittet. Eksempelvis betaler beboere i Asker utenfor Oslo hele femti prosent mer for å få hentet avfallet enn bodøværinger. Og det til tross for at Asker har satt tjenesten ut til rimeligste tilbyder. I Salten-kommunenes renovasjonsselskap får de ansatte lønn og pensjon etter KS-tariff. VIKTIG VERDI: Fredrik Korpe er direktør for Iris produksjon, datterselskapet som sto for hoveddelen av overskuddet. Kompetansen ansatte har samlet gjennom mange år, er en av våre viktigste styrker, sier han. 16 < Fagbladet 1/2013

17 Iris Salten Interkommunalt selskap, eid av de ni kommunene i Salten fra Saltfjellet i sør til Hamar - øy i nord. Henter inn husholdningsavfall i alle kommunene, med unntak av halve Fauske, Hamarøy og Steigen. Har i tillegg to datterselskaper som opererer i det kommersielle markedet med forskjellige typer avfall fra næringslivet. Setter av 40 prosent av overskuddet fra kommersiell virksomhet til Iris-fondet, som blant annet brukes til inter - kommunale utviklings- og kulturprosjekter. Hadde i fjor og forfjor 22 millioner kroner i ekstraordinære overskudd. Renovasjonsgebyrene i Salten er de laveste i Nordland. Sju av kommunene ligger dessuten godt under landsgjennomsnittet. Høye lønnsutgifter Fredrik Korpe er direktør i datterselskapet Iris produksjon, som er ansvarlig for 12 av overskuddsmillionene. Vi har betraktelig høyere lønns- og pensjonsutgifter enn konkurrentene, men vi har folk som kan sitt fag. Vi beholder våre ansatte og deres kompetanse. Enkelte har vært her i år, og det er mye verdt, sier Korpe. Å hente avfall i grisgrendte kommuner er komplisert, og krever kompetanse i hvert ledd. Det kan logistikksjef Morten Børli bekrefte. Jeg tror ikke det er mulig å opparbeide en slik kompetanse som vi har i løpet av en kort anbudsperiode. Den enkelte renovasjonsoperatør sitter med utrolig mye detaljkunnskap om sine ruter, som gjør det mulig med rimelig og effektiv renovasjon, forklarer han. Investerer i teknologi Der andre kommuner setter jobben ut til selskaper som opererer med billigst mulig muskelkraft, har Iris satset på teknologi. På de fleste ruter renovasjonsoperatøren fjernstyrer dunkene på plass via en joystick. LØNNSOMT: Ledelse og ansatte ved Iris Salten sørger for millionoverskudd til eierkommunene. > Fagbladet 1/2013 < 17

18 MILLIONGLIS: Styreleder Ragnar Pettersen og administrerende direktør for Iris Salten, Leif Magne Hjelseng, kunne overrekke eierkommunene millionbeløpet. Sidelastere er effektivt. Der vi før hadde to menn i uka, har vi nå ofte én mann annenhver uke, forklarer Børli. Korpe mener det er en symbioseeffekt mellom datter - selskaper som opererer i det kommersielle markedet, og innsamling av husholdningsavfall Husholdningsrenovasjonen ville sannsynlig vært dyrere med ditto høyre gebyrer, uten de kommersielle datterselskapene, påpeker Korpe. Vegrende politikere I representantskapsmøtet sitter politikere fra alle de ni kommunene. Representantskapets leder, Lars Kristian Evjenth som er ordfører i Sørfold kommune, strever med å få kollegene fram til en votering. Alle andre kommersielle selskaper tar ut utbytte. Da er det rett at kommunene som eiere av et selskap må få ta utbytte også, sier Evjenth. Ny utbyttepolitikk blir til slutt enstemmig vedtatt. En tankevekker for anbudsfantastene Det Iris utretter i Nordland, bør være en tankevekker for anbudsfantastene, mener AU-medlem Stein Guldbrandsen i Fagforbundet. Guldbrandsen fulgte Asker kommune tett ved forrige anbudsrunde. Da anmeldte Fagforbundet både Asker kommune, Ragn-Sells og Adecco for brudd på arbeidsmiljøloven. Den kommunale renovasjonen ble utført av østeuropeere på korttidskontrakter, innleid fra Adecco. Arbeidstilsynet kom senere med en rekke pålegg. Dårlig økonomi Forskjellen mellom Bodø og Asker er slående. I Bodø har renovatørene lønn etter KStariff. Flere har jobbet der i 20 til 30 år. De opererer med moderne sidelastere. I Asker er tjenesten satt ut til Ragn-Sells, som var rimeligst ved forrige anbudsrunde. De ansatte er fra Øst-Europa, stort sett på min - stelønn. Likevel betaler Askers innbyggere femti prosent mer enn bodøværinger. Fantastene nekter å se skandalene i kjølvannet av konkurranseutsetting. Forhåpentlig vil folk litt etter litt se at det også kan være dårlig økonomi, sier Guldbrandsen. Det er positivt å se et selskap som først og fremst ønsker en god renovasjons - tjeneste for innbyggerne, og som ser verdien av gode lønnsog arbeidsforhold. Slikt er vanske ligere å få til når profitt er rettesnoren og oppdraget varer i anbudsperiodens fire år, kommenterer Stein Guldbrandsen. 18 < Fagbladet 1/2013

19 Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på , eller besøk lofavor.no a kr , - 9 rf - pr.pers. inkl. fly, hotell, frokost, rundreise m.m w ww.hittravel.no Turen inneholder sol, kultur, his torie, spa, therm al- og matopplevelser l Bli med oss på jubileumsrei eise i Tyrkia 1.699,- Bestill nå! Begrenset antall plasser Kun direkteavganger fra din by F or mer infor ormasjon og bestilling: Telefon: Avganger våren 2013:. og 22. o51:olso febr., 1., 15. og 29. mars, 12. og 26. april. TORP: 22. m. ar, msta s AVANGER: 8. mars, BERGEN: 5. april, ORT NDHEIM: 19. april, KRISTIANSAND: 3. mai Med e av Re ml eisegarantifonde et Dag 1: Norge Antalya. fle y fra Norge rtrahc til Antalya. kts lege aleneiseleder/nor r n k s representant. Transport til 5* hotell for overnatting med frokost. Dag 2: Kemer, s a, p. lshe e 2 timers orienteringstur lighu. het M for spabehandling på hotellet. Dag 3: Myra Fethiye. I dag reiser vi langs den vakre kysten til Myr ra, dagens Demre agen s emr D. e Her besøker vi S t. icholas-kir en. N k Dag 4: Fethiye Dalyan kkump k.ela a Dalyan, en liten fiskelandsby ved Middelhavet. Herfra ra tar vi en båtreise i den fantastiske deltaen utenfor byen hvor elven Dalyan renner ut i Middelhavet. Mulighet for gjørmebad. Dag 5: Pamukka.el Varme kilder i Pamukkale. Her er tradisjon, kunst & håndverk knyttet sammen i den lokale teppe- pe p produksjonen. Dag 6: Antalya by og basarer. Antalya. En storby med en følelse av landsby. Mulighet for å kj e pø skinn- og gullvarer samt rens og reparasjon av eget gull. Dag 7: Tyrkiske Riviera SPA & Resor t ho tel. l Dagen i dag er til egen disposisj n. o Dag 8: Antalya hjemreise. Fagbladet 1/2013 < 19

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Da han kom til Norge som 20-åring, kunne han verken lese eller skrive. Nå vil han vise andre skoleelever at alle kan lære uansett hvor de kommer fra. Mulighetenes prins Hashem Jafari Alder: 29 Sivilstatus: Kjæreste. Kommer fra Urozghan i Afghanistan, bor i Oslo. Yrke: Skoleelev. Jobber deltid for Sagene hjemmetjeneste. Aktuell: Mottok prisen Årets læringshelt i Oslo. Som liten gutt hjemme i landsbyen i fjellene i Afghanistan, hørte han en historie om et land langt borte. Et land der det var mørkt det ene halve året og lyst det andre halve året. Fantes det i virkeligheten, og gikk det an å leve der? Mange år senere, da han satt på asylmottaket i Narvik midt på vinteren, tenkte han: Nå har jeg kommet dit. Nå har jeg kommet til landet der det er mørkt halve året. Historien om Hashem Jafari er historien om en lang reise og en kamp for retten til å velge sitt liv. Da 29-åringen fra Afghanistan mottok prisen Årets læringshelt i Oslo i oktober, fikk han bekreftelsen på at han har klart det. Prisen deles ut av Voksenopplæringsforbun - det i Oslo, og juryen mener årets vinner er et «godt eksempel på at man gjennom læring, steg for steg, kan oppnå store positive endrin - ger i sin livssituasjon, og at det gjelder å stå på og ikke gi opp». For meg er prisen et bevis på at alt er mulig, sier Hashem Jafari. Vi treffer ham på Sinsen voksenopplæringssenter der han går siste året på videregående skole. Han har gjennomført ungdomsskole og videregående på fire år. Han har slitt seg gjennom engelsk, matematikk og naturfag, fag han ikke hadde vært borti før han satte seg på skolebenken som voksen. I landsbyen mellom fjellene i Afghanistan gikk barna på skolen tre måneder i året. Alle barna ble samlet i moskeen der de lærte å ramse opp profetene og å lese fra Koranen. Resten av året hjalp Hashem til med å passe kyrne hjemme på gården, eller han og kameratene lekte med kuler og tomhylser de fant. Krigen var der hele tida, som en naturlig del av hverdagen. Konfliktene mellom de ulike mujahedin-stammene på landsbygda blusset opp med jevne mellomrom. Da kom hær - førerne til landsbyen for å rekruttere nye soldater, og Hashem husker at det ble stadig færre menn igjen. Noen flyktet, noen dro i krigen. Mange ble drept. Da Taliban tok kontrollen midt på nittitallet, økte trusselen. Nå var hele folkegruppa landsbyen tilhørte, Hazara-folket, utsatt. Hashem, som var tretten år og dermed i stridsdyktig alder, bestemte seg for å flykte. Jeg ville ikke bli en person som bare drev med krig. Mitt ønske var å flykte fra krigen mens den pågikk, og så komme tilbake og leve sammen med familien min når det var over, sier Hashem. På eselryggen, til fots eller av og til i en bil, gjennom ørken og over fjell, flyktet han sammen med onkelen. Da han kom fram til Teheran, var Hashim så utslitt at han måtte hvile i en måned før han kunne begynne å jobbe som bygningsarbeider. Han var fjorten år. Jeg var ikke et barn. Jeg var voksen nok til å jobbe og til å ta vare på meg selv. 11. september 2001 så 18 år gamle Hashem Twin Towers rase sammen på iransk tv. Invasjonen av Afghanistan som fulgte tente et nytt håp i eksil-afghanerne. Kanskje var en bedre 20 < Fagbladet 1/2013

21

22 Portrettet Hashem Jafari framtid i hjemlandet innenfor rekkevidde? Men da det første valget i Afghanistan ga makt til mange av krigsherrene han kjente igjen fra barndommen, ga Hashem opp håpet om å vende tilbake. I stedet dro han til Europa. Jeg hadde hørt om land som Italia, Frankrike og Hellas. Men Norge hadde jeg aldri hørt om, forteller Hashem. Det hadde en av vennene hans. Etter mislykkede forsøk på å skaffe jobb i Tyrkia, Hellas, Italia og Frankrike, sa kameraten til Hashem: Bli med meg til Norge. Der er det kaldt og veldig få mennesker, men det går an å leve der. Slik endte Hashem Jafari i Norge. Med buss fra Sverige en ettermiddag i november Uten bagasje, uten papirer og uten en anelse om hva som ventet ham. Noen år senere, etter flere avslag på asylsøknaden og opphold på flere ulike mottak, hadde afghanere som Hashem blitt en het politisk potet i Norge. De fikk ikke godkjent asyl, og myndighetene ville sende dem ut med tvang. Hashem, som hadde arbeidstillatelse selv om han ennå ikke hadde fått lovlig opphold, bodde nå i Oslo og hadde jobbet som bygningsarbeider i Gamlebyen, helt til ryggen en dag sviktet. «Nå har jeg muligheten til å lære meg norsk,» tenkte Hashem. Han hadde begynt å lese billedbøker for barn allerede mens hans bodde på asylmottak i Mosjøen, og kunne snakke nok norsk til å klare seg i jobben, men nå satte han seg på skolebenken på ordentlig for første gang i sitt liv. 228 timer norskkurs betalte han for av sine egne sparepenger. Samtidig begynte han å engasjere seg politisk. Han ble en av talspersonene for de afghanske asylsøkerne som etablerte teltleir først bak Domkirken og siden utenfor Stortinget. Han snakket med journalister og leste norske aviser, hadde kontakt med Sosialistisk Ungdom og fikk norske venner. Det norske språket, som han syntes låt som steiner som ble ristet rundt i en bøtte da han hørte det på asylmottaket, krøp langsomt inn under huden på ham. Den 20. juni 2007, ironisk nok på verdens flyktningdag, gjorde norsk politi slutt på afghanernes aksjon foran Stortinget. Alle i leiren ble arrestert. Om lag halvparten ble «Hvis jeg kan gi noen elever troen på seg selv og på at det er viktig å jobbe for å nå et mål, er det viktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk.» sendt ut av landet. Hashem tilhørte den halvparten som fikk bli. Det kunne like gjerne vært meg som ble sendt ut. Alle vi som aksjonerte visste at vi kunne bli sendt ut, men vi kunne ikke la dem gjøre det uten at vi sa ifra. Vi ville vise det norske folk at vi var normale mennesker som fortjente en sjanse. 26. februar 2009 kom beskjeden. Etter å ha levd som papirløs flyktning siden han var fjorten år, i konstant frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan, fikk han sin billett til en ny start. Han fikk oppholdstillatelse i Norge. Han var «ureturnerbar». Det første Hashem gjorde, var å feire med kjæresten. Det andre var å søke seg inn på norsk skole. Han begynte i 8. klasse på Voksenopplæringen på Sinsen. Ganske raskt rykket han opp til tiende trinn i norsk og samfunnsfag. Engelsk og matte var vanskeligere. Det har vært utrolig vanskelig å komme gjennom alt. Jeg har lest til langt på kveld og jobbet systematisk. Likevel har det vært vanskelig, sier Hashem. At han fikk gode karakterer gjorde at han holdt motet oppe. Til våren skal han fullføre videregående skole. Målet er å bli lærer. Frafall er et veldig stort problem både i ungdomsskolen og i videregående skole. Jeg tror jeg kan bidra til at flere vil fortsette, fordi jeg med min bakgrunn kan vise dem at det nytter å stå på. Det er altfor få lærere med minoritetsbakgrunn i Oslo-skolen, og det er synd. Alle trenger forbilder. Og hvis jeg kan gi noen elever troen på seg selv og på at det er viktig å jobbe for å nå et mål, er det viktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk. For sterk aksent har han fortsatt, selv om ordforrådet og grammatikken er på plass. Og engasjementet er det ingenting å si på, selv om fremtoningen er lavmælt og forsiktig. Han brenner fortsatt for politikk, og har meldt seg inn i partiet Rødt og Fagforbundet. Jeg lærte om fagbevegelsen i historie - timene og ble fascinert av hvor viktig den har vært for arbeidernes sikkerhet og for uviklingen av velferdsstaten. Da jeg jobbet i Iran, hadde jeg ingen rettigheter. Jeg kunne gå månedsvis uten lønn. Selv da jeg jobbet som bygningsarbeider her i Norge, hadde jeg aldri hørt om minstelønn eller feriepenger. Det er viktig at folk kjenner rettighetene sine, og jeg håper at flere flyktninger og innvandrere blir aktive i fagbevegelsen. Kanskje burde vi kvotere inn tillitsvalgte og ledere med minoritetsbakgrunn, slik vi har gjort med kvinner? spør 29-åringen retorisk. Selv vil han gjerne være et forbilde. For andre flyktninger, asylsøkere og analfabeter. For andre som syns de har en lang vei å gå for å få det livet de ønsker seg. Jeg vil gjerne vise andre at det er mulig å oppnå posisjoner og være synlig i samfunnet uansett hvor du kommer fra og hvilket utgangspunkt du har, sier Hashem. Alt er mulig. 22 < Fagbladet 1/2013

23 GODE DOG FERIETILBUD EIREFED DUBLITE VIA AIV FAGBLADET ED TE r getniv dnup de Hardan ge adivr leto i HlagaD 2 overnattinger - 2 frokostbuffeer s middager retter-er2 m /buffeer t Kaffe etter mid n egad Ett barn gratis max 5 år i gnes.g senerdlerof FRA 1 399,- 9, 1per pers. i dbl.rom Spar inntil 341,- Inkl.. 2 tre-retters et tt ter rs middager/buffeer ee r Dagali er et lite skisp portssted som ligger nær Hard gna gervidd 4, 2 a m 3 k g o a ogei m fl r km a Daga fri skisente l. r Hvent e r e massev v s a i e alpi utfordring n r e e g e grønn i å alpinb d, od bl e r of. ene ka e voks g e da bar on n m 9 lan n k1v t, r slags e dn ae e e e kabekag n d mspesialkjelk e. E e å pro r t m plangre r n st ds åe o ne gramm r t ee m e r løyp st ofi ne de start r t re utenf et r hotelldøro. Da Daga i Hot l e g hjemm n n olur eha mmekosel g atmosfæ i d e e mlan e rgtradisjone, r bl.a. i den originale og unike peisestuen fra Fre-søn i periodene 8/2-21/4 og 16/6-29/9. iv n og k r ultu omeii etno P Hotel Relais V s a li V M dlita a FRA 2 999,- 9, 2per pers. i dbl.rom 7 overnattingere 7 amerikansk e frokostbuffeer s retter-er7 m regaddis t m 1 flaske vin på rommet ved ankomst Ett barn gratis i foreldrenes seng. Spar inntil 4 488,- Inkl.. 7 tre-retters et tt ter rs middager r To sts t knupsgnagtud n em vakk i r i 1700-tal dee a s vill l e n b y e n lil e, esevanaco namor n r beh l e t ret efr ola it ag le hagelg. uk i e n e Sel by Romao ev n n gamm l sk italie r ecanave e ne s. d y sk mc aeb E. eregybni0 n halvti e a r Eherf ligg områdem 03 s hoved ety b. e rin Førs g ga o nt opplev s o Tori kansk e t nfr besj a Po-flod n e n sights å ombo ed p r s å sk bye seeingbå n ogh n, su me t-pyge rots e museu ti, skbyen m s rådhuspla n s a Piaz Castell g s z, o o g e ik min t k s ue ktnagavartkn u n s a nilm gpniacotecaagn ed.ile a: V310t 2smoknA.rebotkl oitni oitni irfgla Bestill l nå på nl itseb 98 eller o n.levart-ftd. Opplys annonsekoden s a n Fagbladet e Fagblad Se hele e vårt utvalg på Avbestill helt uten grunn med vår angreforsikring, fra kr. 79,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på Mange fordeler for den reiseglade NORDENS STØRSTE REISEKLUBB B BUL dtf-travel.no/klub/logginn lub/logginn

24 Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Stol for helse eller posisjon SPØRSMÅL: Hva har vi krav på når det gjelder kontorstoler? Jeg lurer fordi jeg opplever at stoler blir innkjøpt litt tilfeldig, etter metoden «hvem skriker høyest». B.L. Eksperter i dette nummeret: Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljø loven og ferieloven. Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. SVAR: Kontorstoler skal, som alt annet utstyr på jobben, være forsvarlige og tilfredsstille arbeidstakeren i det arbeidet vedkommende skal utføre. Utviklingen av kontorstoler har vært rivende, men ingen statistikk kan vise til at forbedringene av arbeidsstoler har hatt noen som helst påvirkning på de kontoransattes helse. De er like friske som alltid. Blir man sjuk av kontorjobben, skyldes det sannsynligvis langt andre forhold enn en dårlig stol. Men en riktig dårlig stol bidrar selvsagt til at folk får det verre enn man kan påregne. Noe kan likevel sies om hva som er bra med stoler: Den beste sittestillingen er den neste. Ha flere stoler å bytte mellom. Ikke sitt hele dagen. Ha oppgaver som krever at du må bevege deg. Arbeidsbordet og stolen må utfylle hverandre og være fleksible. Stolen må kunne stilles til ditt behov når det gjelder lengde på ryggen og beina, Inkluderende arbeidsliv SPØRSMÅL: Jeg er i dag kommunalt ansatt i en 45 prosents stilling. Dette fungerer greit, men arbeidsgiver mener det blir en merbelastning på de andre ansatte når jeg ikke er i stand til å yte hundre prosent. Arbeidsgiver mener derfor at jeg kanskje bør omplasseres. Virksomheten er en IA-virksomhet med 1000 ansatte. Når jeg trives veldig godt med dagens situasjon, mener jeg at jeg bør»fredes» der jeg er, og at arbeidsgiver heller må ansette flere hvis belastningen på de andre ansatte er for stor. Hvilket ansvar har arbeidsgiver i en IA-bedrift? I.E. SVAR: Partene i arbeidslivet har sammen med regjeringen inngått avtale om å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Ett av de overordnede målene er å forhindre utstøting fra arbeidslivet. IA-avtalen består av en sentral og en lokal del, der den sentrale delen fastsetter partenes hovedmål, mens den lokale delen inngås mellom de enkelte virksom - hetene og Navs arbeidslivssentre. En arbeidsgiver i en IAbedrift skal i dialog med tillitsvalgte, verneombud og de ansatte blant annet prøve å tilrettelegge arbeidsplassen når tyngde og støtte til korsryggen. Søk hjelp hos bedriftshelsetjenesten for å stille inn stolen optimalt. En stol koster ikke all verden, og hvis den fører til økt motivasjon og effektivitet en periode, så kan innkjøpet kanskje forsvares økonomisk. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv en arbeidstaker får problemer med å mestre sine ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsgiverne må i tillegg følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven for å forhindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Dette innebærer en forpliktelse for arbeidsgiver til «så langt det er mulig» å iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Videre skal arbeidstaker fortrinnsvis gis «anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særlig tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr». Uttrykket «så langt det er mulig» innebærer en vidtrekk- 24 < Fagbladet 1/2013

25 Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Godtgjøring for særskilt arbeidstid SPØRSMÅL: Jeg begynte nylig å jobbe i omsorgstjenesten. Siden jeg aldri har jobbet kveld og natt før, lurer jeg litt på hvordan det er med tilleggssatsene for kveld, natt, lørdag og søndag. I Fagbladet har jeg lest at tilleggene for lørdags- og søndagsjobbing er økt til 50 kroner timen, og 21 kroner for ordinært arbeid mellom kl og kl I tillegg til hva? Jeg har tolv års erfaring, og tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider tidligere i år. For tida er årslønna kroner. Selv om fagbrevet jeg har nå ikke er relevant til stillingen, beholder jeg vel lønna som er fastsatt, og min ansien - nitet Hvordan skal jeg finne ut timelønn på kveldene, lørdag, søndag og for nattarbeid? NJA SVAR: Siden du har begynt å jobbe i omsorgstjenesten og spør om hvilke tillegg som gjelder ved arbeid på kveld/ natt og lørdag/søndag, antar jeg at du jobber turnus, og har 35,5 timers arbeidsuke. I vårens lønnsforhandlinger ble tillegget for arbeid mellom kl lørdag og kl søndag hevet til minst 50 kr pr. time. Tilleggene betales for alle lørdags- og søndagstimer du jobber turnus som følge av din arbeidsplan. Kvelds- og nattillegg betales for ordinært arbeid mellom kl og kl til arbeids - takere som har skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke, og som jobber skift eller turnus. Kvelds- og nattilleggene utgjør tre forskjellige satser, og er avhengig av årslønn. Lønn opp til kroner gir et tillegg på minst 45 kroner pr. time, lønn mellom og kroner gir et tillegg 54 kroner, og lønn fra kr og oppover gir minst 56 kroner pr. time. Lørdags/søndagstillegg og kvelds/nattillegg kommer i tillegg til vanlig timelønn. Tilleggene beregnes på årsbasis, regnes om til månedslønn og utbetales på samme måte som vanlig lønn. Forhandlingsenheten i Fagforbundet har laget en formel for hvordan timelønn kan beregnes. Denne finner du på nettstedet - bundet.no under «Tariffområder KS». Hvis du bytter stilling innenfor samme kommune, skal du beholde samme ansiennitet som ble beregnet ved tilsetting. Du skal heller ikke gå ned i lønn. Du skriver at fagbrev som barne- og ungdomsarbeider ikke er relevant for stillingen i omsorgstjenesten. Når rele - vansen skal vurderes, er det viktig å se på innholdet i begge jobbene, og hvilken kompetanse som brukes. Jeg antar at jobben i omsorgstjenesten innebærer arbeid med mennesker noe du i høy grad har hatt i barnehagen også, selv om alderen er forskjellig. Din årslønn på kr viser at du har lønn som fagarbeider med ti års ansiennitet. Selv om du ikke skal gå ned i lønn, er det viktig å avtale med arbeidsgiver om du skal følge samme minste lønnsnivå. Etter mitt syn er det en selvfølge at du fortsatt skal gjøre det. Hvis du trenger hjelp til å følge opp noe av dette, kan du ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen din. Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten ende forpliktelse for arbeidsgiver. Kun der eksempelvis bygningsmessige forhold hindrer praktisk gjennomføring, eller virksomheten ikke har økonomi til å gjennomføre tiltakene, fritas arbeidsgiver fra å gjennomføre dem. Relevante tiltak kan blant annet være endring av arbeidstid, tilpasning av arbeidsoppgaver, forkortelse av arbeidstid og aktiv medvirkning fra andre arbeidstakere. Hva skjer når arbeidsgiver mener arbeidsbelastningen for de øvrige blir for stor når A ikke kan yte fullt ut? Når A kan utføre sitt vanlige arbeid, om enn i mindre omfang, er utgangspunktet i loven at A skal få fortsette med dette. At dette vil føre til en merbelastning for andre, må aksepteres så lenge det ikke går ut over det som med hjem - mel i styringsretten kan pålegges de øvrige ansatte. Vil en flytting av arbeidsoppgaver/ arbeidsbelastning fra A til kollegaene ikke være til - trekkelig, vil det kunne bli nødvendig for arbeidsgiver å øke bemanningen for å løse oppgavene. Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne inne bærer i mange tilfeller å måtte ta en økonomisk belastning, og økt bemanning kan være en løsning arbeidsgiver må akseptere. Størrelsen på arbeidsgivers virksomhet vil kunne ha betydning, fordi merbelastningen økonomisk sett, og mulig - hetene for å gjøre interne endringer i for eksempel arbeids - tid, ofte tåles bedre i større virksomheter. Vil det ikke være mulig å la A være i sitt vanlige arbeid, følger det av aml. 4-6 at A skal forsøkes gis annet passende arbeid. I den grad endringen av arbeidsoppgaver/omplassering ligger innenfor det arbeidsgiver har rett til etter arbeidsavtalen eller arbeidsgivers styringsrett, vil A måtte akseptere endringen med mindre endringen fremstår som usaklig/vilkårlig. Er den endring arbeidsgiver vil foreta for omfattende, må det gis en endringsoppsigelse som må fylle de ordinære krav til saklighet og form. I en vurdering av om endringsoppsigelsen er saklig/gyldig, vil kravene til arbeidsgiver formulert i 4-6, herunder om arbeidsgiver har fulgt den beskrevne saksbehandlingen i dialog med den ansatte og eventuelt tillitsvalgte, kunne ha avgjørende vekt. At man er en IA-bedrift vil skjerpe kravene til arbeidsgiver. Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat Fagbladet 1/2013 < 25

26 Vikarbyrådirek - tivet ble innført fra nyttår. De tillitsvalgte er eksperter på lønns- og arbeidsforhold, derfor er det viktig at de følger med på hva slags betingelser vikarene får, sier Stein Guldbrandsen. Foto: Kar-Sofie Jenssen Tekst: PER FLAKSTAD Nå må vi følge opp vikarene Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen var og er imot vikarbyrådirektivet som ble innført fra 1. januar. Men vi er samtidig fornøyd med måten det er innført på. Vi fikk den tredje pakka mot sosial dumping, og nå innfrir også regjeringen et mange år gammelt krav om kollektiv søksmålsrett. Disse tiltakene er etter vår mening prisverdig og godt politisk håndverk som reduserer noen av de mest åpenbare farene ved å innføre direktivet. Konsekvensen av regjeringens politikk vil forhåpentligvis bli redusert vikarbruk, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Frykter for arbeidsmiljøloven Vikarbruk er i dag regulert i arbeidsmiljøloven. Ved å innføre EUs vikarbyrådirektiv, åpnes det for at de norske vikarbestemmelsene kan bli stevnet inn for i Efta-domstolen og satt opp mot vikardirektivet. I direktivet heter det at forbud og restriksjoner mot vikarbruk bare kan begrenses i allmenne hensyn til særlig beskyttelse av vikaransatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at faste stillinger skal være hovedregelen er en klar restriksjon, og fagbevegelsen frykter at Eftadomstolen kan komme til å kreve at Norge må oppheve denne delen av loven. Stein Guldbrandsen. Foto: Trond Isaksen Retten til faste stillinger Han avviser at fagbevegelsen møter seg selv i døra ved å være imot et direktiv som likestiller arbeidsvilkårene til vikarer og fast ansatte. Vi har alltid vært tilhengere av at vikarer skal ha samme lønn og vilkår som fast ansatte. Vi hadde ikke trengt å gå veien om direktivet for å få til det. Vikarbyrådirektivet har som mål å øke vikarbruken. Det målet er uforenlig med vårt arbeid for et anstendig arbeidsliv. Dessuten vil direktivet ikke gi en fullstendig likebehandling av vikarer fordi det ikke omfatter pensjonsrettigheter, sier Guldbrandsen. Kontakt med vikarer Med dagens strenge lovgivning skjer det sannsynligvis ti tusenvis av brudd på vikarbestemmelsene. Tidligere var det vikarene selv som måtte ta affære hvis de mente at de var ulovlig ansatt. Nå har fagforeningene fått søksmålsrett, og derfor må tillitsvalgte ta kontakt med vikarer, enten de er medlemmer eller ikke, for å få oversikt, sier Stein Guldbrandsen. Til tross for regjeringens tiltak, mener han flere arbeidsgivere vil prøve å finne nye smutthull, og at det derfor er viktig for tillitsvalgte å være på vakt og bry seg om vikarene slik at de ikke blir herjet med. 26 < Fagbladet 1/2013

27 «På fagskolenivå er vi sammen med ulike samarbeidspartnere i ferd med å få på plass tre ulike tilbud.» Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden Kontor og administrasjon Redd de fratas kontrolloppgaver Kommunale skatteoppkrevere mener Edag, Finansdepartementets forslag til omlegging av skattesystemet, er en omkamp om hvem som skal stå for innkrevingen av skatt. Side 32 Foto: Tor Erik H. Mathiesen Tenker klima, får resultater Trondheim kommune har senket billettprisene på bussen og innført rushtidsavgift for bilister. Resultat: Kraftig vekst i antall bussreisende. Side 35 Trepartssamarbeid lønner seg FOKUS: Når kommunens politikere, administrative ledelse og ansatte/tillitsvalgte samarbeider om felles mål, er det til beste for innbyggerne og dermed for kommunen som helhet, skriver Anne-Grethe Krogh. Side 36 Rydder opp i vikarbruken Arbeidsplasser over hele landet kommer for å lære av bemanningssenteret ved Helse Bergen. Her får vikarene, blant annet Britt Jacobsen, fast jobb og ordnete forhold. Samt mindre rot og lavere utgifter til eksterne vikarbyråer. Side 30 Fagbladet 1/2013 < 27

28 Kontor og administrasjon Illustrasjonsfoto: colourbox.com Markedet tar over i Moss I Moss har bystyret bestemt at alle fagområder i kommunen skal organiseres etter en bestiller- og utførermodell. MILJØTILTAK: Kongsberg kommune var tidlig ute med å følge opp departementets pålegg om å stille miljøkrav til sine leverandører. De har dessuten satset på returordninger for befolkning og næringsliv i kommunen. Strenge miljøkrav fra kommunene Vi stiller klare krav til våre leverandører om at de må bidra til kildesortering, sier ordfører Vidar Lande (Ap) i Kongsberg. De fleste kommunene gjør det imidlertid ikke. Han er ordfører i en av seks kommuner i Buskerud som følger opp beslutningen fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra 2009 om at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. I Buskerud er dessuten Fylkesmannen og fylkeskommunen med på å stille krav. Men det er mange av landets 429 kommuner som ikke følger opp departementets vedtak. For få kommuner er med Stavanger og Randaberg kommuner oppfordret nylig til at mange flere enn de 62 kommunene som i dag har fulgt opp vedtaket, faktisk tar tak. Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, mener at vi ville oppnådd en stor miljøforbedring dersom flere kommuner fulgte opp. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt at han mener at det offentlige i langt større grad enn i dag bør benytte seg av den påvirkningskraften de har: Det offentlige gjør innkjøp for 400 milliarder kroner hvert år. Derfor har vi store muligheter for å påvirke leverandører til å ta ansvar, mener miljøvernministeren. Flere miljøtiltak Jeg er enig i både det miljøvernministeren sier og i oppfordringen fra Stavanger og Randaberg. Vi gjorde som sagt en del grep allerede kort tid etter beslutningen fra departementet, og vi har fulgt opp også i inneværende peri ode. Fra før hadde vi en god returordning for beboere og nærings - liv her i kommunen, og det var derfor naturlig for oss å følge opp dette med gode tiltak for å påvirke leverandørene våre også, sier en engasjert ordfører Vidar Lande. Tekst: JØRN WAD I praksis betyr vedtaket at alt som kan ut på anbud, skal ut på anbud, mener Hilde Torgersen, leder av Fagforbundet i Moss og Våler. Bystyreflertallet H, Frp, V og KrF har vedtatt en markedsliknende styring av kommunen, TIL KAMP: Hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt og fagforeningsleder Hilde Torgersen. Hovedverneombudene ved helseforetakene er tildelt Arbeidsmiljøprisen Prisen blir utdelt annethvert år under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen. Forum for hovedverneombud har gjort en betydelig innsats for å utveksle informasjon og utvikle egen kompetanse på de ulike helseforetakene, skriver Oslo slik de styrte kommunen før de tapte valget i Modellen ble reversert da venstresida vant kommunevalget. Arbeidsmiljøer må splittes Vedtaket innebærer at kommunen må opprette et tjenestekontor, hvor vedtak om behandling, omsorg og tjenester fattes. De som fatter vedtak om dette i dag og som jobber i de ulike enhetene, må flytte til tjenestekontoret. Vedtaket betyr at gode arbeidsmiljøer blir splittet og at det blir et forverret arbeidsmiljø for mange som har vært gjennom dette tidligere, sier Torgersen. Økt byråkrati Hun syns det er paradoksalt at Frp, som sier de vil ha færre administrativt ansatte, støtter en beslutning som vil bety mer papirflytting. Arbeidsmiljøpris til verneom Universitetssykehus HF på sine nettsider. I begrunnelsen heter det at hovedverneombudene i sektoren gjør en stor jobb for å holde verneombud skolerte og kompetente. Dette er spesielt viktig i lys av det sterke presset som hviler på hovedverneombudene i en sektor preget av store omstillingsprosesser og andre arbeidsmiljømessige utfordringer. 28 < Fagbladet 1/2013

29 Dette handler om ideologi, en ideologi som koster penger vi ikke har. Bestiller- og utførermodellen skaper økt byråkrati. Da de rødgrønne etter valgseieren opprettet bud i sykehus Vi kan trygt hevde at vernetjenesten har vært en stor ekspo - nent for denne type utfor d ringer, spesielt etter fusjonsprosessen i Oslo som ledet frem til skapelsen av Oslo universitetssyke - hus (OUS). Dette er en flott tilbakemelding på at mye av det vi gjør er riktig og har en betydning for andre, sier Per Oddvar Synnes, hovedverneombud i OUS. VeV kommunalavdelinger, sparte kommunen 17 administrative årsverk, mens regnskapsavdelingen alene sparte halvannen million kroner, forteller Torgersen. De borgerliges modell betyr at tjene - stene blir gjort konkur - ranseklare, slik at de kan konkurranseutsettes i neste omgang, mener hun. Forstår bekymring Rådmann Bente Vedum bekrefter at kommunen skal vurdere tjenestene organisert etter en bestiller- og utfører modell. Resul tatet fra vurder - ingen kommer i juni Vi tror det er et innsparingspotensial spesielt i de hjemme baserte tjene - stene, hvor vi vil organi - sere fritt brukervalg. Det er ikke dermed sagt at alle tjenestene som vurderes skal konkurranseutsettes eller selges. Vedum ser ikke bort fra at en bestiller- og utførermodell inne - bærer flere administrativt ansatte. Hun skjønner Fagforbundets engstelse. Det er riktig at flere kommunale tjenester i Moss kan bli lagt ut for konkurranseutsetting etter vurderingen i juni, sier rådmann Bente Vedum. Tekst og foto: VEGARD VELLE Nav jobber med språket Nav Forvaltning Akershus har endret noen av sine kronglete standardformuleringer til et enklere språk. Snart kommer noen av de mest brukte brevene i ny, språklig drakt. Vi skriver brev som ingen forstår, sier kommunikasjonsdirektør i Nav, Hege Turnes, til internbladet Memu. Jobbingen har fått navnet klarspråkprosjektet. VeV Illustrasjonsfoto: colourbox.com Skjerper personvernet i Nav Datatilsynet har vedtatt at Nav må endre sin kontrollvirksomhet. Dette er noen av hovedpunktene i vedtaket: Nav informerer ikke personer om at de er kontrollert og at etaten har hentet inn opplysninger om dem. Det må de nå gjøre. Nav har ikke god nok informasjonssikkerhet, og det er for lett å hente ut sensitive personopplysninger. Nav har ikke gode nok rutiner for internkontroll, spesielt med hensyn til sletting av opplysninger og vurdering av om de har hjemmel etter folketrygdloven. Informerte ikke I Datatilsynets rapport framgår det at Navs klare hovedregel har vært at de unnlater å informere den som kontrolleres om at det hentes inn personopplysninger. Dette gjelder både dem som er mistenkt for å ha mottatt velferdsmidler uriktig og andre. Andre får info Nav har vært kreative innenfor de hjemlene og retningslinjene de har. Det betyr at de kan ringe rundt i den enkeltes omgangskrets å få opplysninger om dem. Det er ikke bra å ha en situasjon der for eksempel barnehage og venner vet at du er i Navs søkelys, men at du ikke vet det selv, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. VeV Fagbladet 1/2013 < 29

30 Har eget vikarbyrå På Haukeland sykehus i Bergen får stadig flere av ringevikarene fast jobb som vikarer i et eget bemanningssenter. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN Vi har besøk nesten hver måned fra arbeidsplasser som vil se hvordan vi organiserer oss, forteller Britt Velsvik, som styrer bemanningssenteret i Helse Bergen, Haukelands eget vikarbyrå. Mange forbinder vikarer med uforutsigbare arbeidstider, lave lønninger og dårlige arbeidsbetingelser. Men de som jobber for vikarpoolen i Bergen, har ordnete forhold: lønn etter ansiennitet, planlagte arbeidstider og pensjonsoppsparing. Idealet er faste ansatte Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra. Skikkelige arbeidsforhold er i seg selv en viktig grunn for å ha et eget bemanningssenter, mener Bente Pilskog, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet ved Haukeland sykehus. Hun mener vikarpoolen er en god ting, selv om sykehuset burde ha nok fast ansatte personer til å dekke opp fravær som oppstår. Hun mener det også var smart av Fagforbundet å være med fra starten for å kunne påvirke rammebetingelsene for vikartjenesten. For eksempel er målet at vikarene skal få en hel stilling. Mange jobber deler av tida på en avdeling, og resten av tida på bemanningssenteret, for eksempel 50 prosent hvert sted. Ryddet opp i ringevikarene Også Britt Velsvik er opptatt av at målet er å få folk over i faste jobber i Helse Bergen. Men først og fremst er hun opptatt av å rydde opp i vikarbruken. Bemanningssenteret sørger for at vi ikke står i beit for vikarer når vi har behov for det, forteller hun. Fremdeles blir vikarer kalt inn fra vikarbyråene, men den vurderingen er det nå bemanningssenteret, og ikke den enkelte avdelingen som skal ta. Bemanningssenteret sitter ikke bare på oversikten over egne vikarer, men har også kontroll på ringelistene. Tidligere kunne avdelingslederne eller annet kvalifisert Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra. personale sitte i timevis og ringe rundt etter vikarer. Nå er det en gruppe med dedikerte personer på bemanningssenteret som gjør denne jobben. I 2007 sto det 2700 navn på den uoversiktlige vikar - listen, som avdelingslederne satt med hver sin versjon av. Etter at bemanningssenteret begynte å samkjøre og vaske listene, er antall ringevikarer redusert til Men fremdeles er tallet for høyt, og målet er å komme under 500 vikarer. Kontrollerer autorisasjoner Tidligere kunne vikarer gjøre avtaler med de ulike avdelingene om når og hvor mye de skulle jobbe. Nå sørger bemanningssenteret for at sykehuset har kontroll med at vikarene ikke jobber for mange turnuser. I tillegg kontrollerer bemanningssenteret autorisa - sjoner og kvalitetssikrer alle vikarer. Alle blir sjekket opp mot nettsiden til Statens autorisasjonskontor. Det hender vi får vikarer som ikke har autorisasjon, og det melder vi videre, forteller Velsvik. BENTE PILSKOG FORDELER VED VIKARPOOLEN Mindre ufrivillig deltid på vikarene, som får garantert full jobb på en eller flere avdelinger. Sykehuset bruker mindre penger på vikarbyråer. Sykehuset får bedre oversikt over hvem som er reelle vikarer og deres kvalifikasjoner. Avdelingspersonalet slipper å ringe rundt etter vikarer. 30 < Fagbladet 1/2013

31 Vikarjobben er førstevalget Britt Jacobsen har jobbet som vikar i bemanningspoolen i en årrekke. Hun deler uka mellom to avdelinger, 50 prosent på hver. Det trives hun med, og har derfor takket nei til tilbud om fast post på en av avdelingene. Varierte oppgaver Arbeidsoppgavene går ut på å besvare telefoner, ha pasientkontakt, tildele timeavtaler, behandle henvisninger, utføre økonomisk oppgjør og skrive journaler. Jacobsen jobbet ei stund som ringevikar, men arbeidstidene var uforutsigbare, og de var ikke så lette å kombinere med eneansvaret for en guttunge. Som fast ansatt blir du mer bundet opp. Som ringevikar kan du gi beskjed om at du ikke tar oppdrag i en periode. Brenner seg ikke ut Likevel er hun glad for den friheten hun får i vikarpoolen. Jeg slipper å brenne meg ut på én avdeling, og kan gi beskjed til bemanningssenteret om jeg ønsker å skifte og jobbe et annet sted på sykehuset. Skiftende varighet Et oppdrag kan vare fra en dag til flere uker og måneder. Noen har til og med jobbet flere år på bemanningssenteret, og trives med det. Sykepleiere og merkantilt ansatte er de to største gruppene av vikarer på vikarpoolen, som teller mellom 120 og 150 personer. KVALIFISERT PERSO - NALE: Her er dere alltid blide og løsningsorienterte, på telefonen også, sier pasienten til resepsjonistvikar Britt Jacobsen. Fagbladet 1/2013 < 31

32 OMKAMP om skatteinnkreving Skal de kommunale skatteoppkreverkontorene fortsette å kreve inn skatten? Eller skal staten og Skatteetaten gjøre det? Flere slag har stått om skatteinnkrevingen, og så langt har den forblitt i kommunene. Tekst: VEGARD VELLE Ansatte på skatteoppkreverkontorer er bekymret for at innføring av et nytt rapporteringssystem mer og mer virker som en omkamp om hvem som skal kreve inn skatten. Dette var også et viktig tema på fagdagen for ansatte på kemnerkontoret, arrangert av Fagforbundet i Østfold. Foto: Vegard Velle Statliggjøring Ifølge Finansdepartementet er Edag et nytt system for rapportering om ansettelses- og inntektsforhold. Fra 1. januar 2015 må arbeidsgivere innlevere månedlige lønnsopplysninger om de ansatte. Til gjengjeld bortfaller flere av oppgavene og skjemaene som i dag blir levert, for eksempel lønns- og trekkoppgaver. Jeg vil kalle det en snikstatliggjøring. Edag vil få store konsekvenser for de mindre skatteoppkreverkontorene, sier Trond Finstad, leder for Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon i Østfold og ansatt hos kemneren i Moss. Mindre byråkrati Finstad er enig i at Edag kan bety en forenkling for næringslivet, noe som kan spare det norske samfunnet for penger. Samtidig mener han det vedtatte forslaget er langt mer vidtrekkende enn det Finansdepartementet har informert om. Spesielt overraskende og kontroversielt mener Finstad det er at Skatteetaten tar over førstelinjetjenesten, kontakten med næringslivet og skattebetalerne lokalt. Dette er en av de viktigste oppgavene for dagens skatteopp - kreverkontorer. SKEPTISK: Bjørn Haavard Andersen (t.v.) og Trond Finstad mener Finansdepartementet tar en omkamp om innkreving av skatten. Overflødige ansatte Folk har ikke fått med seg hvor langt prosessen er kommet og hvilke konsekvenser det vil få. I jobben min som kontrollør, ser jeg at oppgavene i økende grad styres fra Skatteetaten, sier Finstad. Nå tar Skatteetaten også over henvendelser fra publikum samt alle oppgavene næringslivet leverer lokalt, noe som skaper stor usikkerhet blant de lokalt ansatte til om de får tilgang på det nye Edag-systemet. Finstad er bekymret for at ansatte på skattekontorene > 32 < Fagbladet 1/2013

33 Tidligere strider om skatten Det har flere ganger vært dragkamper om arbeidsoppgavene til kommunekassene og kemnerkontorene. I 1987, i forbindelse med Glomsteinutvalgets arbeid, mente leder av KS, Jakob Eng, at kommunene ikke kunne drive skatteinnfordring. I 1993 presenterte Hermansen-utvalget sine konklusjoner. Finansdepartementet ønsket en utredning av en felles skatteetat med tollvesenet. I 2004 anbefalte Skatteoppkreverutvalget, ledet av Nils-Henrik Mørch von der Fehr, størst mulig statlig styring over kommunekassene og kemnerkontorene. Det skjedde i forbindelse med innføringen av datasystemet Sofie i Skatteetaten. Foto: Colourbox.com

34 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Fra Fagforbundets høringssvar om Edag Er opptatt av at skatteinnfordringen i Norge er en av de beste i verden. Ønsker at Edag går ut på ny høring når de estimerte kostnadene og prosjektplanen er klar. Ser at skatteoppkrevers arbeid blir sterkt berørt av Edag. Men hvilke konsekvenser vil det få? Dette er ikke analysert. Fagforbundet ønsker derfor en konsekvensanalyse for dagens skattekontorer, spesielt knyttet til bemanning, o p p l æ r i n g o g r e s s u r s b e h o v. O g a t p r o s j e k t e t d e r e t t e r går ut på høring på nytt. Ønsker at brukergrupper trekkes med i det videre arbeidet. Vil at skatteoppkreverne får tilgang på alle opplysningene i Edag-oppgaven. vil bli overflødige. Det er store konsekvenser her som ikke har kommet fram ennå, mener han. Tror ikke på høye tvangsmulkter Pål R. Bråthen, kemner i Sarpsborg kommune, syns også omleggingen høres ut som en dårlig ide. Edag vil føre til at skatteinnkreverne kommer for sent inn i bildet. Med dagens lokalkunnskap og tette oppfølging, klarer vi å følge opp selv kebabkiosken på hjørnet. Vi går i gang med innkrevinger og anmeldelser på et tidlig tidspunkt. At en sentral enhet skal klare å gjennomføre en slik tett og krevende oppfølging, tror jeg ikke noe på. Følgen blir at dialogen med skattebetaleren kommer i gang for sent, og det offentlige taper skatteinntekter. Han tror heller ikke at nye og skyhøye tvangsmulkter vil kompensere for den lokale kjennskapen til skattebetalerne. Tvangsmulkter og anmeldelser har vi jo i dag også. Jeg er redd for at vi lager en ny mastodont, hvor folk som prøver å få kontakt med skatteetaten, stanger hodet i veggen, sier Bråthen. INGEN KUTT: Statssekretær Roger Schjerva avviser at innføring av Edag vil frata skatteinnkreverne deres oppgaver. Omkamp om skatten Bjørn Haavard Andersen, saksbehandler hos kemneren i Fredrikstad og styremedlem i Seksjon kontor og administrasjon i Østfold, mener Fagforbundet må komme på banen. Dette er en omkamp. I Finansdepartementet har det lenge vært byråkrater som har villet statliggjøre innkrevingen. Tidligere har denne dragkampen blitt politisert. Nå gjennomfører byråkratiet omleggingen som interne regelendringer, utenfor Stortinget. Det er feil, mener han. Slett ingen omkamp Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet er politisk ansvarlig for Edag. Jeg vil protestere på det sterkeste mot at Edag er en snikstatliggjøring. Omleggingen har ingenting med den gamle striden om hvem som skal samle inn skatten kommunene eller Skatteetaten. Det stemmer at Skatteetaten blir den nye førstelinjetjenesten for å motta de elektroniske meldingene, men jeg kan ikke se at det vil være behov for å kutte i antall skatteoppkreverstillinger på grunn av Edag, sier Schjerva han. Foto: Esben Johansen Styrk kontrollarbeidet Når Skatteetaten blir den nye førstelinjetjenesten for å motta skatteopplysninger, innebærer det også veiledning med å fylle ut skjemaene. Den mer kompetansekrevende veiledningen skjer lokalt, som før. I den grad det frigjøres ressurser, kan disse brukes til å styrke kontrollarbeidet, påpeker Schjerva. Han toner også ned frykten for at ansatte på skattekontorene ikke vil få tilgang på det nye elektroniske systemet. De vil få tilgang på samme type informasjon i Edagsystemet som de har i dagens system, sier statssekretæren. 34 < Fagbladet 1/2013

35 HANDLER der andre klimaprater I Trondheim kommune er ikke klimakampen tåkeprat. Innen 2020 skal en firedel av alle utslippene i kommunen kuttes. SATSER PÅ SYKKEL: Trondheim kommune satser på syklistene, og bygger en rekke nye traseer. Foto: Trondheim kommune Tekst: VEGARD VELLE Hånd i hånd med målene om lavere utslipp, har by - styret vedtatt til sammen 90 tiltak. De bestemte tidlig at handel med klimakvoter ikke var noe for dem. De ville gjøre jobben selv. Og det er altså ikke bare kommunens egne virksomheter utslippsmålet gjelder for. Mindre biltrafikk Et av de viktigste tiltakene er omlegging av trafikken Miljø - pakken som er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Biltrafikken har gått ned med ti prosent i løpet av de siste fire årene, mens busstrafikken har økt med 40 prosent. Bussbruken til og fra byen har økt med over 50 prosent på to år. Antallet bussavganger har økt kraftig, og billettprisene er senket. Passasjerer som skal til Måler hvor effektive klimatiltakene er KS har laget et nyttig måleredskap, kalt Kvikkt (kvantifisering av kommunale klimatiltak). Redskapet er testet ut på 127 lokale tiltak i 35 kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper. De aller fleste tiltakene er knyttet til den unike rollen kommuner, fylkeskommuner og inter - kommunale selskaper har som myndighet og samfunnsutviklere. Målingene viser så langt at redusert bilbruk gir de største utslippskuttene. Tidligere samlet også Statistisk sentralbyrå inn informasjon om lokale utslipp av klimagasser. Det har de sluttet med, noe Hans-Einar Lundli, fagleder nabokommunene, betaler nå halvparten av det de gjorde før for et månedskort. Mange tidligere bilister har begynt å ta bussen. En rushtidsavgift for bil på 20 kroner bidrar også til dette. Elbiler og naturgass Stadig flere av bussene kjører på naturgass, og målet er at disse snarest skal over på biogass, produsert fra matavfall og død laks fra oppdrettsanleggene i regionen. I tillegg skal hundre i miljøenheten i Trondheim kommune, er lite begeistret for. For eksempel tror han Trondheim kommune kan ha undervurdert effekten av færre oljefyringsanlegg, og at uslippene fra biltrafikken kan være høyere enn tidligere antatt. Med mer nøyaktige indikatorer ville det bli lettere for kommunepolitikerne å være sikre på at de vedtatte tiltakene er tilstrekkelig for å oppfylle lokale klimamål. Skulle de ikke være det, er kommunen villig til å vedta flere tiltak, forteller fagleder Lundli. av kommunens egne kjøretøyer være elbiler innen utgangen av Trondheim kommune stor - satser også på syklistene, og bygger en rekke nye traseer og snarveier for dem. Fagbladet 1/2013 < 35

36 Fokus Trepartssamarbeid er gratis, det gir en merverdi (en pluss en pluss en er mer enn tre), og det gir alle deltakerne utvidet innsikt i den kommunale virkeligheten. Anne-Grethe Krogh Leder av omstillingsenheten i Fagforbundet. Trepartssamarbeid en drivkraft for utvikling I Norge har partssamarbeidet lange tradisjoner. Det er fundamentet for et demokratisk arbeidsliv, og vi finner mange eksempler i vår nære historie. Den systematiske tilnærmingen fra tallet, med forsøk på økt medbestemmelse og demokrati på arbeidsplassen, har gjort oss til et foregangsland på området. Trepartssamarbeidet i kommunene har i løpet av de siste årene også blitt en attraktiv modell for utviklingsarbeid. Den nordiske modellen kjennetegnes ved at staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene blir enige om kompromisser i lønnsdannelsen. Med staten som en aktiv part, er det mulig å komme fram til trygge og stabile rammevilkår. De tre partenes samarbeid er kjernen i den nordiske modellen, og trepartssamarbeidet i kommunene er den nordiske modellen på mikronivå. De første forsøkene med trepartssamarbeid i kommunene startet i Norsk Kommuneforbund ønsket da å skape et alternativ til de eksterne konsulentene som feide inn med ferdige modeller og kjappe løsninger, der konkurranseutsetting og privatisering ble framholdt som gode løsninger for kommune - sektoren. Kommuneforbundets modell bygde på involvering og bruk av ansattes egen kompetanse i endringsarbeidet, og troen på at inkludering og endring nedenfra og opp fungerer bedre enn quick-fix fra eksterne konsulenter. Etter regjeringsskiftet i 2005 ønsket statsråd Åslaug Haga at kommunene skulle rette ryggen og bygge på lokale krefter og egne ressurser for å forbedre tjenestene til innbyggerne. Med visjonen om «strålende kommuner», med gode og relevante tjenester til innbyggerne, ble det inngått en forpliktende avtale med KS og hovedsammenslutningene. I avtalen om det som ble Kvalitetskommuneprogrammet, står det blant annet: «Den bærende ideen bak kvali - tetskommunesamarbeidet er at det er mer å hente i et konstruktivt samarbeid lokalt mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet.» I en spørreundersøkelse til råd - menn, ordførere, tillitsvalgte og prosjektledere høsten 2009, svarte 80 prosent at de hadde gode erfaringer med trepartssamarbeidet. Kvalitetskommuneprogrammet varte fra 2006 til 2010, og var vellykket. Det etterfølgende programmet fra 2011, Saman om ein betre kommune, har nylig tatt opp 59 nye kommuner. Til sammen arbeider nå 110 kommuner aktivt med utviklingsarbeid basert på trepartssamarbeid. Nettopp samarbeid og involvering mellom politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte er en grunnleggende for - utsetning i programmet, som fort - setter ut Lokalt trepartssamarbeid er altså samarbeid om utvikling og endring til innbyggernes beste. «Trepartssamarbeid dreier seg om å gjøre hverandre gode.» Samarbeidet hviler på lover og avtaleverk, og er ingen tilsidesettelse av verken kommunelov eller hovedavtale. Politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte bruker sin erfaring og kompetanse på like vilkår i forbedringsarbeidet. Gjennom å dele informasjon, skape tillit og ha felles mål, skapes et fellesskap for utvikling til beste for brukere, innbyggere og dermed kommunen som helhet. Modellen 36 < Fagbladet 1/2013

37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com sikrer en informasjons- og kompetansedeling som sjelden fins i ordinære samarbeidsorganer og beslutningsarenaer. Grunnleggende handler dette om samarbeid snarere enn konkurranse. Initiativ kan komme fra ulikt hold, fra sentrale initiativ til tillitsvalgte som initierer samarbeid. For å lykkes i trepartssamarbeid, må partene bevege seg fra posisjoner preget av avstand og mistillit til aksept for nærhet og ansvars - taking. Deltakerne må ha god rolleforståelse, og erkjenne og akseptere hvilke roller de har i kommunen. Med det som utgangspunkt, må de evne å skille mellom det vi kan kalle beslutningslinja og utviklingslinja. Trepartssamarbeid er nettopp laget for utviklingsarbeid. Beslutningslinja i kommunen endres ikke, men dialogen som skapes i utviklingsarbeidet kan sikre et bedre beslutningsgrunnlag. Trepartssamarbeid kan ikke bare vedtas, det må praktiseres, og det er nødvendig med noen enkle kjøreregler: Erkjenne at partene er likeverdige. Ha en dialogpreget kommunikasjon. Ha et kollektivt ansvar for samarbeidet. Vise raushet og ha tid til å lytte. Mange har god erfaring med at administrasjonsutvalget er styringsgruppe. For å sikre at alle parter er representert, settes administrasjonsutvalget som styringsgruppe etter at de ordinære sakene er behandlet. Utvalget suppleres med tillitsvalgte fra hovedsammenslutningene, og rådmann/ledelse trer inn som ordinære medlemmer i styringsgruppa. Dette gir en god forankring av prosjektene. Trepartssamarbeid dreier seg om å gjøre hverandre gode. Ulikhetene i roller, oppgaver og erfaringer legger et grunnlag for nye og innovative løsninger. Når disse forskjellene settes i system gjennom samarbeid, skapes nye og gode løsninger. Fagbladet 1/2013 < 37

38 Seksjonsleder Nytt år med gode, faglige tilbud Vi går nå inn i det siste året av denne fireårsperioden. Til høsten er det landskonferanse og landsmøte, og fram til da vil det være mye som skal klargjøres. Samtidig har seksjonen nesten medlemmer, og de færreste blir direkte berørt av lands - konferansen. Det betyr at vi må klare å opprettholde alle de tilbudene vi har i dag. Ja, helst bør vi klare å øke dem. Det er en stor utfordring for alle fra fag - foreningene til oss på nasjonalt plan. Jeg er sikker på at vi klarer det. Vi starter friskt, og når dere leser dette, har årets første konferanse allerede vært avholdt. eforvaltningskonferansen 2013 blir den neste store konferansen. Den går februar i Oslo. For mer informasjon om dette må du se På fagskolenivå er vi sammen med ulike samarbeidspartnere i ferd med å få på plass tre ulike tilbud. på nettsidene til Fagforbundet. Utover våren og sommeren kommer det tilbud til mange ulike grupper som, sekretærer, konsulenter, økonomer, iktansatte, arkivansatte, servicetorgmedarbeidere, osv. Vi mener det skal være et bredt tilbud fra oss nasjonalt. I tillegg kommer alt det fylkeskretsene og fag - foreningene gjør. Mye å glede seg til! Vi starter også et ettårig studium i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Hedmark. Dette blir et del- GERD EVA VOLDEN tidsstudium beregnet til å vare i to år. Her vil fag som økonomi, personal, ledelse og prosjektstyring være inkludert. Vi håper det kan friste mange av våre medlemmer. På fagskolenivå er vi sammen med ulike samarbeidspartnere i ferd med å få på plass tre ulike tilbud, et for helsesekretærer, et for sekretærer/konsulenter og et i arkiv. De to første studiene ligger hos det nasjonale godkjenningsorganet Nokut. Disse håper vi blir klare i løpet av våren. Det siste skal sendes til Nokut i februar. Så med dette ønsker jeg dere et riktig godt nytt og aktivt år i Faglig påfyll i 2013 eforvaltningskonferansen, februar i Oslo Fagdag for kontoransatte i skolene, 25. april i Oslo Fagdag for medarbeidere på servicetorg og i 1. linjen, 17. oktober. Fagdager for arkiv, september i Oslo. Tema er depotog nye kassasjonsregler, sosiale medier, arkivmeldingen og elektronisk arkiv Fylkeskonferanser i alle fylker I februar 2013 er det fylkeskonferanser i Seksjon kontor og administrasjon (se under). Ellers er det fylkesmøte 20. og 21. mars, landskonferansen september og landsmøte november. Østfold, 14. februar Akershus, 14. februar Oslo, 14. februar Hedmark, februar Buskerud, 15. februar Vestfold, 15. februar Telemark, februar Aust Agder, februar Vest Agder, 11. februar Rogaland, februar Husk helsesekretæren Første februar er den nasjonale dagen for helsesekretæren. Det var Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) som etablerte denne dagen i fjor. Vi oppfordrer alle fagforeningene til å gjøre noe hyggelig, og markere denne dagen for helsesekretærene. De gjør en viktig jobb både ved legekontor og på sykehus, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. KES eforvaltningskonferansen 2013 skjer februar i Oslo kongressenter. Tema er perspektiver og skråblikk på regjeringens digitaliseringsprogram. Påmeldingsfristen er 29. januar. Konferanseavgiften er 2500 kroner, men for medlemmer av Fagforbundet, NTL og El- og IT-forbundet koster deltakelsen 1900 kroner. Blant høydepunktene er møter om: VeV Hordaland, 13. februar Sogn og Fjordane, februar Møre og Romsdal, februar Oppland, februar Sør Trøndelag, februar Nord Trøndelag, 13. februar Nordland, februar Troms, februar Finnmark, februar VeV eforvaltningskonferansen 2013 Digitaliseringen av offentlige tjenester i Danmark Igangsatte og planlagte arbeider for å iverksette digitaliseringsprogrammet Hva vil det si at tjenester er brukervennlige, og hvordan kan vi få det til? Hvordan er brukervennlig - heten av offentlige digitale tjenester i dag? Hva skjer med dem som ikke kan betjene seg selv? VeV 38 < Fagbladet 1/2013

39 Oslo kjørte eget veivesen i grøfta I løpet av elleve år har Oslo kom mune kjørt sitt 150 år gamle veivesen rett i grøfta. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Konkursen i Oslo kommunes entreprenørbedrift, Oslo Vei AS, satte punktum for et av landets eldste veivesen. Nær 300 ansatte ble berørt da selskapet gikk over ende like før jul. For elleve år siden omgjorde Oslo kommune den kommunale etaten til aksjeselskap. Like før jul fikk 165 ansatte oppsigelsesbrev. Andre jobber videre på vegne av bostyret. Oslo Vei hadde tatt på seg en rekke nye oppdrag. Næringsbyråd Hallstein Bjercke opplyser at disse blir lagt ut på anbud i løpet av året. Det tok 11 år å kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av. MARI SANDEN, LEDER AV FAGFORBUNDET OSLO Foto: Monica Schanche Til å grine av Dette er et kroneksempel på hvordan det kan gå når kommunale virksomheter privatiseres. Veivesenet i Oslo var berømt som det beste i landet. Det tok 11 år å kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av, kommenterer leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. I ukene før jul var Fagforbundet Oslo og forbundsadvokatene travelt opptatt med å bistå de ansatte i Oslo Vei, i første omgang for å sørge for penger til jul, siden desemberlønna forsvant med konkursen, og med å avklare arbeidsrettslige spørsmål. Alle byrådene de siste elleve årene har et politisk ansvar for denne utviklinga. De har ikke maktet å holde politisk kontroll med selskapet sitt, mener Sanden. Innledet gransking Uka etter konkursen opplyste næringsbyråd Hallstein Bjercke at han vil innlede gransking mot ledelsen i Oslo Vei, blant annet på grunn av lederes personlige eierinteresser i Uelandsgate 85 der selskapet holder til. Både Oslo Vei-direktør Arnt O. Rønning og nåværende styreleder Jan Erik Holmberg framholder på sin side at Oslo-politikernes vedtak om å stenge Huken pukkverk var selve dødsstøtet for selskapet. VEIVESENET I OSLO 1993: Veivesenet i Oslo med historie tilbake til 1845, blir omgjort til kommunalt foretak. Fagforbundet går til streik i protest mot omgjøringen. 2001: Bystyret gjør fore - taket om til aksje selskap. Oslo Vei AS opprettes. 2012: Oslo Vei AS er konkurs i desember, noen uker etter at politikerne vedtok at pukkverket til Oslo Vei, Huken pukkverk, skulle stenges. Ansatte blir sagt opp rett før jul. Det framsettes beskyldinger mot leder i Oslo Vei om dårlig økonomistyring og mulig sammenblanding med personlige interesser. Politikerne i Oslo beskyldes for å ha framkalt konkursen med vedtaket om å stenge pukkverket. 2013: Oppdragene Oslo Vei AS hadde i Oslo kommune, vil bli lagt ut på nye anbud. Fagbladet 1/2013 < 39

40 Fotoreportasjen HAUKELAND SYKEHUS 100 ÅR Forfatter og musiker Eduardo «Doddo» Andersen beskriver personlige møter med pasienter og ansatte i boka Mitt Haukeland, som kom ut i forbindelse med sykehusets 100-års jubileum i fjor. Han ble selv kurert for kreft der for noen år siden. Sykehuset virker overveldende. Likevel det er noe med dette stedet. En egen kraft. Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: EDUARDO «DODDO» ANDERSEN Marianne Fauske, Åse Eide Borge og Sunniva Lund Steinsvik i resepsjonen på barneklinikken møter mange fortvilte, men tapre foreldre. 40 < Fagbladet 1/2013

41 De har tilbrakt de ni siste døgnene her inne. Ikke en eneste gang har de forlatt området. Foreldrene vet knapt at sommeren er varm utenfor. > Fagbladet 1/2013 < 41

42 Fotoreportasjen Vevsprøvearkivet på Haukeland er et enormt genregister. Her finner vi flere millioner med vevsblokker og vevssnitt. Absolutt alle vevsprøver som er tatt på Vestlandet siden 1928, er lagret på dette stedet. På medisinsk post er det ikke uvanlig med korridorpasienter. Det er slikt man bare må akseptere fra tid til annen, det går ikke an å dimensjonere et sykehus for alle eventualiteter, sier pasienten Terje Angelshaug. 42 < Fagbladet 1/2013

43 Senger fra hele Haukelands-området havner på sengesentralen etter bruk. Her kjøres de gjennom en svær vaskemaskin før de tørkes, får ny madrass og rent sengetøy. > Fagbladet 1/2013 < 43

44 Fotoreportasjen Bløtvev, blodårer, sener, vev, muskler, alt er most. I verste fall mister Jan Gunnar Fatland foten, men han nekter å definere seg som uheldig etter at han ble påkjørt. Jeg er privilegert som er her i dag. Det kunne gått så mye verre, poengterer han. Astrid Børretzen, Lena Haugseth og Sissel Hjellestad gjør seg klar til obduksjon. Det er konsentrert arbeid utført av jordnære mennesker. Ingen sterke følelser, ingen åndelig fabulering. Døden er konkret, den er naturlig. De som velger patologi som fagområde, har kanskje ikke anlegg for tunge religiøse grublerier. 44 < Fagbladet 1/2013

45 Langt der inne et sted ligger det en pasient og blir operert med da Vinci-roboten. Fagbladet 1/2013 < 45

46 Uten rett til utdanning Kateryna Udovenko er utdannet sykepleier fra Ukraina. Utdanningen gir henne verken jobb eller studiekompetanse i Norge, samtidig som den fratar henne retten til å ta videregående skole. Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL RASMUSSEN Da Kateryna Udovenko kom til Norge fra Ukraina for halvannet år siden, var det med en drøm om å få jobbe som sykepleier. Mannen er ingeniør og har fått en god jobb i Oslo. Kateryna er utdannet sykepleier fra hjemlandet og ønsket å bruke kompetansen sin i Norge. Slik har det ikke blitt. Fordi Ukraina er et land utenfor EØS-området, får Udovenko ikke autorisasjon som sykepleier i Norge. For å få jobbe som sykepleier, må hun ta norsk sykepleierutdanning. Det forutsetter at hun har godkjent studiekompetanse. Kateryna Udovenko har gått videregående skole i Ukraina, men norske universiteter og høgskoler vil ikke godkjenne den videregående utdanningen hun har fra hjemlandet. Samtidig sier opplæringsloven at hun ikke har rett til videregående opplæring i Norge fordi hun allerede har fullført videregående skole. Jeg var overbevist om at det måtte være en misforståelse, forteller Udovenko om opplevelsen da hun satt med avslagsbrevet i hånden. Men det var ingen misforståelse. Kateryna Udovenko er en av mange hundre innvandrere som hvert år blir nektet plass på videregående skole i Norge fordi de har fullført videregående utdanning i hjemlandet. Det skjer samtidig som videregående skole fra land utenfor EU-/EØS-området ikke kvalifiserer til studiekompetanse. Hvordan skal jeg nå få den studiekompetansen jeg trenger? spør 29-åringen. Ny tolkning I år 2000 fikk voksne en lovfestet rett til videregående opplæring, Retten gjelder søkere som har fullført grunnskole og som har fylt 25 år. Tidligere ble opplæringsloven tolket slik at utenlandske søkere som hadde fullført videregående skole, men ikke hadde studiekompetanse i Norge, ble gitt rett til videregående opplæring på lik linje med søkere uten videregående. Men etter at Utdanningsetaten i Oslo kommune i fjor ba om en presisering av lovverket, er praksisen her blitt endret: Voksne med videregående skole fra hjemlandet gis ikke lenger rett til voksenopplæring. Selv ikke når skole - gangen ikke gir godkjent studiekompetanse. Vi trodde det måtte være feil. Det forteller Torill Brandser, leder for Oslo Voksenopplæring Servicesenter, om den nye praksisen. Til servicesenteret søker alle som ønsker å studere gjennom voksenopplæringen i hovedstaden. Brandser og hennes medarbeidere møter daglig utenlandske søkere som på denne måten faller mellom to stoler. Ressurssterke søkere Rundt 1500 personer søkte om videregående opplæring ved voksenopplæringen i Oslo i fjor. Av disse har nesten en tredel videregående skole fra tidligere, og har dermed ikke rett på studieplass. Det store flertallet er innvandrere med utenlandsk utdanning. Dette er sløsing med menneskelige ressurser og kompetanse, sier Brandser. VIL JOBBE PÅ SYKE- HUS: 29 år gamle Kateryna Udovenko får ikke plass på voksenopplæringen slik at hun kan ta opp fagene hun trenger for å få studiekompetanse i Norge. Sykepleieren livnærer seg nå av en deltidsjobb som massasjeterapeut. 46 < Fagbladet 1/2013

47 Hun påpeker at mange av dem som ikke har rett til å ta videregående etter opplæringsloven, er ressurssterke innvandrere som lett kunne gjennomført en utdanning og fått seg jobb om de bare hadde fått sjansen. I stedet ser vi at mange gir opp å ta videre utdan ning. Går glipp av fagarbeidere Ekstra vanskelig er det for dem som ønsker å ta yrkesfagutdanning, fordi tilbud om slik utdanning knapt fins på det private markedet. Innvandrere som ønsker å bli elektrikere eller rørleggere, har dermed få muligheter til å få realisert jobbdrømmene sine. For de mange som søker seg til helse- og sosialfag og får avslag, er private nettkurs et av de få alternativene. Det er en høy terskel å forsere for innvandrere som er i ferd med å lære seg norsk, påpeker Brandser. Det settes i gang prosjekt på prosjekt for å rekruttere flere helsefagarbeidere, men det har vært lite fokus på å utdanne voksne. Det er et stort potensial blant voksne som ønsker å ta fagbrev, men som ikke har rett til en slik utdanning, sier hun. Dyr privatistutdanning Heller ikke Kateryna Udovenko kan forstå hvorfor opplæringsloven hindrer henne i å ta den utdannelsen hun ønsker. Hun kjenner flere østeuropeiske sykepleiere som er i samme situasjon. Det er et stort paradoks. Vi hører ofte at Norge mangler sykepleiere. Samtidig vil de ikke ha oss, sier hun. Drømmen er å jobbe som sykepleier på kirurgisk avdeling. I påvente av en avklaring jobber Udovenko nå som massasjeterapeut på deltid. Hvor mye jobb hun får, avhenger av kundepå gangen. Inntekten er ustabil, og det er vanske lig å planlegge økono mien. Hun er derfor økonomisk avhengig av ektemannen. > Fagbladet 1/2013 < 47

48 LO: Dårlig samfunnsøkonomi Den unge sykepleieren har klaget saken sin inn for fylkesmannen. Får hun ikke medhold, må hun se seg om etter andre løsninger. En mulighet er å ta de fagene hun trenger som privatist. Men privatisteksamen er dyrt, og Udovenko er usikker på om inntekten strekker til. Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg. Nekter å gi opp Udovenko har fortsatt et lite håp om å få plass på voksenopplæringen. For selv om hun og andre som har fullført videregående skole, ikke har rett til studieplass, kan hun være heldig. «Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.» Fylkeskommunen har plikt til å ha et tilbud også til denne gruppa, skjønt lovverket sier ingenting om omfanget. I praksis er disse ekstra studieplassene utsatt når budsjettkabalen skal legges, og Udovenko stiller bakerst i køen når opptaket starter. En konsekvens av dagens praksis er at mange innvandrere har begynt å underslå KATERYNA UDOVENKO hvor mye utdanning de faktisk har. Det fortalte Hilde Havgar, tidligere avdelingsleder ved voksenopplæringen i Oslo, til studentavisen Universitas i fjor høst. Etter å ha stanget hodet mot veggen opptil flere ganger, har Kateryna Udovenko kommet til samme slutning. Det ville faktisk vært bedre om jeg ikke hadde utdanning i det hele tatt, konkluderer sykepleieren. Benedikte Sterner i LOs samfunnspolitiske avdeling er godt kjent med de hindringene regelverket setter for Kateryna Udovenko og andre i hennes situasjon. Å gi denne gruppa rett til videregående opplæring har dobbel positiv effekt. Det sørger for at innvandrere kan leve verdige liv, og det er god samfunnsøkonomi, sier hun. Steiner viser til statsbudsjettet for 2013 der det påpekes at behovet for ufaglært arbeidskraft har falt kraftig de siste tiårene. Om lag halvparten av de arbeidsløse i 2011 hadde ikke fullført videregående skole. Ettersom fattigdom og tilknytning til arbeidslivet henger så tett sammen, må spørsmålet om rett til videregående opplæring ses i sammenheng med regjeringens Statssekretær i Kunnskapsdepar - tementet, Ragnhild Setsaas, bekrefter at Kateryna Udovenko og andre i samme situasjon ikke har krav på videregående opplæring etter dagens lovverk. Hun viser til Stortingsmelding nr. 44 ( ) der det ble varslet at departementet ville vurdere en lovendring slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler. Vi har bruk for de hendene og de talentene vi kan få. Derfor arbeid for å bekjempe fattigdom, understreker Sterner. LO ønsker generelt bedre rammer for at voksne skal kunne ta videregående opplæring, ikke bare for denne gruppa, men for alle voksne. Det er en god inve - stering for framtida med tanke på at vi i dag har underskudd på arbeidskraft i flere bransjer og sektorer, sier hun. Sterner hevder det er store forskjeller i hva slags tilbud de ulike fylkeskommunene gir til voksne som søker videregående opplæring. Derfor mener hun, dette er vel så mye et spørsmål om penger og budsjettkabaler som utfordringer i lovverket. De dette gjelder, utgjør ingen pressgruppe. Derfor blir voksenopplæringen ofte en salderingspost i budsjettet, sier Steiner. Jobber for lovendring er det viktig at det ikke er hull i regelverket som hindrer folk i å ta utdanning. Vi jobber med sikte på å få til en slik lovendring, sier Setsaas. Men hvorfor tar dette så lang tid? Det er flere år siden regjeringen varslet at den ville vurdere en lovendring? Det kan jeg ikke si, men vi er i hvert fall underveis. Statssekretæren viser til at mange i denne gruppa kun mangler noen få fag for å få godkjent studiekompetanse, og de har mulighet til å ta disse fagene som privatist. 48 < Fagbladet 1/2013

49 Delta i LOs medlemsdebatt Hvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening! SI DIN MENING SMS debatt til 2030 INTERNETT debatt.lo.no E-POST lo.no Vi former framtiden - LO på din side Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet. Fagbladet 1/2013 < 49

Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Kunstterapi for demente SIDE 16 SIDE 36 TEMA: SIDE 8 13. www.fagbladet.no

Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Kunstterapi for demente SIDE 16 SIDE 36 TEMA: SIDE 8 13. www.fagbladet.no Forsidefoto:Kjell Inge Søreide < SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Nr. 1-2013 < For medlemmer i Fagforbundet Lønnsom søppeldrift SIDE 16 Kunstterapi for demente SIDE 36 Rekordfriske i Mandal TEMA:

Detaljer

MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID

MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID Mandal kommune MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID Drift- og Renholdslederkonferansen 2012 Bergen 19.09.2012 Kirsti Bauer-Nilsen Nærvær og tillit Mandal kommune Systematisk oppfølgingsarbeid med fokus

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Vokste opp uten bøker

Vokste opp uten bøker http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article237690-9991.html Vokste opp uten bøker Hashem Jafari hadde knapt nok sett en bok da han flyktet fra Afghanistan som 14-åring for å unnslippe Taliban.

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Videregående opplæring FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv (IA) er et program for elever i videregående skole

Detaljer

v/kommunalsjef Irene Lunde

v/kommunalsjef Irene Lunde Mandal kommune MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID FRA 2003-2012 v/kommunalsjef Irene Lunde Mandal kommune FAKTA Ca. 15.000 innbyggere 863 årsverk 1227 ansatte Flat struktur, rådmann, 4 kommunalsjefer

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

v/personal- og organisasjonssjef Tore Neset

v/personal- og organisasjonssjef Tore Neset Mandal kommune Gevinster av langsiktig arbeid med nærvær og tillit Mandal kommune 2003-2014 v/personal- og organisasjonssjef Tore Neset Mandal kommune FAKTA 15.350 innbyggere 901 årsverk 1313 ansatte Såkalt

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET

MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET Mandal kommune MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET v/prosjektleder Siren Vetnes Johannessen Mandal kommune Mandal er Norges sydligste by Ca 14.500 innbyggere Kystby med en del sjørettet næring Sykkel by 1059

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Sykefraværet er høyt Sykefravær og arbeidsløshet Utviklingen i sykefraværet siden år 2000, målt

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor?

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor? Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging Hva er det med privat servicesektor? 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for ansatte i ulike livsfaser

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA-dagen, 6. april 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Industrisamfunnet - samfunnsindustrien 01.04.2016 2 IA-dagen 2016, Porsgrunn IA - en suksess

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Litt om Harry Eide RVO Bygg Begynte i byggebransjen i 1977 lærling (forskallingssnekker) Tok fagbrev

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer