Inkontinens Informasjonshefte for pasienter

Transkript

1 Inkontinens Informasjonshefte for pasienter Avføringsinkontinens Kompetansesenter for inkontinens og bekkensykdom Postboks Tromsø Telefon: E-post:

2 Innholdsfortegnelse Egne Notater Fordøyelsessystemet side 3 Bekkenbunnen side 4 Årsaker til inkontinens side 4 Undersøkelse side 6 Behandling av Inkontinens side 7 Det sosiale tabu side 9 Lover og rettigheter side 10 Referanser side 12 Egne notater side 13 Side 2 Side 15

3 Egne Notater Fordøyelsessystemet Hovedfunksjon: Hovedfunksjonen til fordøyelsessystemet er å bryte ned og absorbere opp næringsstoffer, samt og skille ut avfallprodukter. Fordøyelsesprosessen starter i magesekken, som fungerer som en beholder, for så litt etter litt la innholdet passere videre til tynntarmen. I tynntarmen blir alle næringsstoffer fordøyd. Opptak av fordøyelsesstoffer foregår nesten bare i tynntarmen. I tykktarmen foregår noe absorbering /opptak av væske fra tarminnholdet, men dens viktigste funksjon er å være et rent transport organ av ufordøyd tarminnhold (avføring). Endetarmen er rundt 15 cm lang og bøyer seg nedenfor halebeinet før den går over i den trange analkanalen. Analkanalen passerer gjennom bekkenbunnen og åpner seg på overflaten. Muskelvev: Vi har to sett med muskel vev som ligger rundt analkanalen, den indre og ytre ringmuskel. Den indre ringmuskel ligger rundt den øvre delen av anus. Når kanalen er tom for avføring, er musklene sammentrukket, og når den mottar noe fra tarmene blir den strekt. Side 14 Side 3

4 Bekkenbunnen Egne Notater Nederst i bekkenet ligger bekkenbunnsmuskulaturen og danner et gulv for å gi strukturell støtte til alle organene som ligger i bekkenet. Disse musklene vi l trekke seg sammen ved økninger i buktrykket. Økt buktrykk får man for eksempel ved hosting, nysing eller løfting Denne sammentrekningen skal forhindrer nedfall og lekkasje fra bekkenåpningene. I tillegg hjelper en slik sammentrekningen til å kontrollere urin, luft og avføring. Alle bekkenmuskler er viljestyrte, og vi kan derfor trene disse musklene. Dyp bekkenbunnsmuskulatur: Den dype bekkenbunnsmuskulaturen former et lag av muskler som ligger over utløpet i bekkenet. Dette laget har en viktig støtte funksjon. Ved stramming av de dype bekkenbunnsmuskulaturen er med å holde avføring og luft tilbake, i tillegg til at den forsterker aktiviteten av den ytre lukkemuskelen i urinrøret og derfor er også nyttig i å forebygge urinlekkasje. Side 4 Side 13

5 Referanser 1. Anal Inkontinens. Informasjon til kvinner og menn med avføringslekasjo. Vitacon 2. Dehli, T., Lindsetmo, R-O., Mevik, K., Vonen, B. (2007). Analinkontininens utprøving av en ny behandlingsmetode. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127, Henry Gray ( ). Anatomy of the Human Body wikipedia. sv.wikipedia.org/wiki/tarm 12. Olsen T.E. (2006) Å leve med avføringsinkontinens En kvalitativ studie. Upublisert hovedfagsoppgave. Universitetet i Bergen. Bergen Årsaker til inkontinens Det er mange årsaker til forandring i tarmfunksjonen. Årsakene kan være alt fra strukturell eller muskulære skader, nerveskader, matallergier, overvekt til mangel på trening. Barnefødsel: Skader (ruptur) i muskelvevet er en komplikasjon som kan skje ved fødsel. Noen av disse rupturene er så store at endetarmens lukkemuskulatur blir skadet. I tillegg kan det også oppstå nerveskader. Store fødselsrupturer opereres umiddelbart, men avføringsinkontinens etter slike operasjoner kan skje. Muskelskader: Muskelvev kan bli skadet gjennom andre former for trauma. Kirurgiske inngrep ved kreft, fistler eller hemoroider kan i enkelte tilfeller føre til skade på endetarmsmuskelen(e). Nevrologiske sykdommer: MS, ryggmargsskader, hjerneslag, Parkinson og neuropatisk atrofi kan forårsake skader på nerver som forsyner den ytre lukkemuskelen og bekkenbunnsmuskulaturen slik at musklene gradvis mister sin elastisitet og styrke. Emilio Side 12 Side 5

6 En grundig undersøkelse Lover og rettigheter vedr. jobb, helse og andre ytelser For å finne årsaken til ditt inkontinensproblem, er det nødvendig med en grundig undersøkelse. Du vil bli innkalt til poliklinikken hvor du møter en spesialist. Inspeksjon: Ved inspeksjon vil du ligge på en benk med bena i benholdere. Spesialisten vil se og kjenne på området rundt analåpningen, samt kjenne på muskulaturen ytterst i rektum. Manomentri: Pasienten ligger i sideleie. En tynn slange føres inn i analåpningen (ca 5 cm). Man må knipe og hvile på kommando. Ved å gjøre dette får man testet hviletrykk, og kniptrykk i tillegg til at man får et bilde av lengden på ringmuskelen. Anal ultralyd: En tynn ultralyd probe blir forsiktig ført inn i analåpningen. Ved hjelp av ekko fra lydbølger, får man bilder av rektum, sfinktermuskulaturen og nærliggende vev. Kapasitetstest: Denne undersøkelsen brukes for å teste sensibiliteten i endetarmen. En ballong plassert i litt opp i endetarmen og fylles sakte med vann. Pasienten blir bedt om å si ifra om første følelse til avføringstrang, og kraftig avføringstrang Rektoscopi: Ved rectoscpoi benytter legen seg av en lang og smal kikkert som han kikker opp i tarmen med. Dette for å se om det er noen synlige avvik fra det normale. Denne undersøkelsen kreves at endetarmen må tømmes på forhånd. Defecografi: Dette er en røntgenundersøkelse hvor man får svar på om tykktarmen tømmer seg normalt. Defecografi brukes der det er mistanke om at tarmen vrenger seg i det avføringen forlater tarmen. Man får en kontrastveske og sitter på en klosettlignende stol under undersøkelsen. Rehabiliteringspenger Formålet med rehabiliteringspenger er å gi ytelse til livsopphold hvis du på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er en korttidsytelse som gis i den perioden du er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen Rehabiliteringspenger kan gis enten etter at retten til sykepenger er oppbrukt eller etter at du har vært arbeidsufør i sammenhengende 52 uker uten å ha hatt rett til sykepenger. Alle som mottar rehabiliteringspenger må være i aktivitet der målet er å komme raskest mulig tilbake i jobb. Når du mottar rehabiliteringspenger gjelder de samme kravene til aktivitet som under sykepengeperioden. Dersom du har et arbeidsforhold, skal du sammen med din arbeidsgiver finne tiltak på arbeidsplassen som kan bidra til å opprettholde arbeidsforholdet. Dersom tiltak på arbeidsplassen ikke fører frem eller du ikke har et arbeidsforhold, skal NAV lokalt så tidlig som mulig vurdere om det er behov for annen bistand, f.eks. yrkesrettet attføring. Hvem kan få rehabiliteringspenger? Rehabiliteringspenger kan gis til personer mellom 18 og 67 år. Du må være over 19 år for å kunne få rehabiliteringspenger i en begrenset periode før attføringstiltak settes i gang, dvs. samme aldersgrense som gjelder for rett til attføringspenger. I hvilke situasjoner kan rehabiliteringspenger gis? Rehabiliteringspenger kan gis i situasjoner når du fortsatt er arbeidsufør etter utløpet av sykepengeperioden, eller har vært minst 50 prosent arbeidsufør uavbrutt i 52 uker, eller tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og får tilbakefall, eller må avbryte yrkesrettet attføring på grunn av sykdom er student under 26 år og har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av en Hvilke vilkår må for øvrig være oppfylt? Funksjonsnedsettelsen må klart skyldes sykdom, skade eller lyte og arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent og du er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen Rehabiliteringspenger gis ikke sammenhengende i mer enn 52 uker. I særskilte tilfeller kan stønadsperioden forlenges i ytterligere 52 uker. Side 6 Side 11

7 Lover og rettigheter vedr. jobb, helse og andre ytelser Nedenfor er et utdrag fra trygdeloven som kan være relevant for diagnose som innbefatter inkontinens. Det taes forbehold om evt. endringer i loven og det oppfordres til å gå inn på NAV sin nettside ( for oppdateringer. Trygdeytelser ved Inkontinens Bind dekkes ved blå resept fra lege etter 5-14 Bandasjer og forbruksmateriell dekkes ved kroniske og alvorlige sår etter stønad til helsetjenester, 5-22 Ekstrutgifter til klesslitasje pga lekkasje kompenseres med grunnstønad. Det vil være nødvendig med en beskrivelse av økt forbruk av personlig tøy og sengetøy slik at bidragsbeløpet blir sannsynliggjort. Bidraget skal tilsvare den ekstrautgiften som foreligger. Sykepenger: Sykepengenes størrelse: Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene. Utbetaling skjer direkte til deg eller arbeidsgiver kan fortsette lønnsutbetalingen og kreve refusjon i sykepenger fra folketrygden. Sykepenger fra arbeidsgiveren: Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, dvs. den gjennomsnittlige ukeinntekten din i en nærmere bestemt periode før du ble arbeidsufør, som regel de siste fire ukene. I arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter kan en lengre periode legges til grunn. Dersom du har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, regnes inntekten fra lønnen ble endret. Bare arbeidsinntekt er med i sykepengegrunnlaget. Særgodtgjørelse som bilgodtgjørelse, diett o.l. regnes ikke med. Heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse. Sykepenger fra folketrygden: Den aktuelle ukeinntekten omregnes til årsinntekt. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten, som regel beregnet på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene før du ble syk. Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G): Ved gradert sykmelding har du rett til sykepenger tilsvarende graden av arbeidsuførhet. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent. Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger? Ved sykmelding i ett år, opphører retten til sykepenger. Tidsbegrensingen er den samme selv om du har vært delvis sykmeldt i hele perioden. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring eller uføreytelser. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra trygden. Behandling Analpropp: Analpropp er en propp man fører inn i endetarmsåpningen, på samme måte som en stikkpille. Dette er et enkelt hjelpemiddel som ikke har bivirkninger. Proppen utvider seg mot tarmveggen, og holder derfor avføringen tilbake. Den er enkel å ta ut. Ta alltid kontakt med lege eller sykepleier før du begynner å bruke analpropp. Det er viktig at opplæringen skjer i samråd med profesjonelle. Bind/bleie: Det finnes mange gode bind/bleie produkter som er utviklet med tanke på å være behaglig og sikker mot lekkasje på klær, forhindre lukt og holde huden tørr. Ta kontakt med apoteket for mer informasjon. Bind og bleier kan fåes på blåresept. Hudpleie: Det er viktig å ta godt vare på huden rundt endetarmen. Mye vasking og tørking irriterer ikke bare huden, det ødelegger også den naturlige barrieren huden har til bakterier. Renhold er svært viktig men man skal være forsiktig ved tørk og vask, huden bør holdes tørr og for å forebygge sårhet kan det være svært lurt å bruke en beskyttende krem som man kan få på apoteket Kosthold: Å få i seg nok drikke er uansett viktig for den generell helse. Anbefalingen er at man drikker 1-2 liter væske hver dag. Vi reagere ikke likt på matprodukter. Det som kan forårsake ubehag til en, trenger ikke å plage en annen. Kunstig søtningsstoffer som for eksempel aspartam kan gi løsere avføring. Både alkohol og koffein kan også påvirke avføringskonsistens og regelmessighet. Matprodukter som kan produsere luft er: bønner, løk, blomkål, hodekål og peanutter. Har man mistanke om at man reagerer på mat eller drikke, er det viktig å være systematisk og spise mindre av en ting om gangen slik at man kan finne ut hva man reagerer på. Side 10 Side 7

8 Behandling Side 8 Bekkenbunnstrening: Regelmessig trening av bekkenbunnsmuskulaturen er ofte første form for behandling. Ved å ta kontakt med lege og få en henvisning til en spesialutdannet fysioterapeut, vil du få et individuelt tilpasset treningsprogram. Biofeedback: Dette kan være et motiverende hjelpemiddel som kan bidra til å øke intensiteten i bekkenbunstreningen. Her bruker man et apparat i som gir tilbakemelding på knipefunksjon og styrke. Elektrostimulering: Dette er et hjelpemiddel for de som har store vansker med å finne tak i musklene i bekkenbunnen. Ved aføringsinkontinenens kan et slikt apparat bidra til å øke styrken av muskulaturen i området slik at endetarmsåpningen fungerer bedre. Operasjon: Sfinkterplastikk: er en prosedyre hvor man rekonstruerer ringmusklaturen ved store rifter eller annen trauma Sakralnervestimulering: ved en slik prosedyre legges det inn 1-2 meget tynne ledninger ( elektroder). Disse ledningene går fra ryggen inn igjennom de naturlige åpninger i korsbenet, for å få kontakt med nervene som styrer avføringen. Disse ledningene blir koblet til et batteri som blir lagt inn godt under huden på enten venstre eller høyre side. Kunstig muskel: et implantat opereres inn i endetarmen. Dette er en pute som fylles og tømmes for vann gjennom et pumpesystem, og som hindrer eller tillater tømming av avføring. Det er pasienten selv som administrerer fylling og tømming av implantatet. Inkontinens - et Tabu Du er ikke alene! Hele 2 4% av befolkningen rammes av inkontinens for avføring eller luft. Det rammer unge så vel som eldre og både menn og kvinner. Mange opplever sin inkontinens som en stor belastning. Forskning viser at å ha et inkontinensproblem virker på livskvaliteten. Kanskje føler man mye stress og angst for å bli oppdaget eller å ha ukontrollerbare lekkasjer. Ofte blir det brukt mye energi på å kartlegge offentlige toaletter. Det oppleves for enkelte vanskelig å dra på reise, være sosial eller å gå inn i nye relasjoner. For mange er følelsen av tapt kontroll, endring av tidligere liv og stigma i forhold til sin egen kropp vondt og vanskelig å håndtere. Noen å prate med? For noen føles det ekkelt, vondt og skjemmende å snakke med sine nærmeste. Det kan til og med kjennes for vanskelig å være åpen med sin partner. Man frykter avvisning, og er redd for hva partneren vil tenke og tro. For de som lever i et samliv, kan intimiteten og seksualiteten føles vanskelig og forandret. Det er viktig å finne noen fortrolige å prate med. For mange blir det en lettelse og stor hjelp i hverdagen. I forhold til seksualitet vil det ofte være viktig at partneren får forståelse for hvordan du har det og opplever tilnærming. Samtidig er det er også viktig at du forstår og får høre hvordan din partner opplever situasjonen. Det kan være lurt å ta kontakt med sexolog for å få hjelp til å nærme seg temaet sammen. Side 9