MELDING FOR PERIODEN 1. JANUAR JULI 2009 G ET OIS OIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MELDING FOR PERIODEN 1. JANUAR 2007 31. JULI 2009 G ET OIS OIS"

Transkript

1 U ET M A R OIS PA RE M G C G O U M P A S U MELDING FOR PERIODEN 1. JANUAR JULI 2009 x x Hpq T HT ow G ET U ET M A OIS PA RE U

2 Innhold POLITISK VURDERING AV LANDSMØTEPERIODEN SAMFUNNSPOLITIKK 8 Nasjonale samarbeidspartnere og allianser 8 Valgene i 2007 og Kommuneøkonomi og nasjonalt tilsyn 10 Finansiering av private barnehager 11 Likestilling 12 Det flerkulturelle samfunnet 12 Internasjonale paraplyorganisasjoner og samarbeidspartnere 12 UTDANNINGSPOLITIKK 14 Kvalitet i skulen 15 Kvalitet i barnehagen 16 Auka pedagogtettleik 17 Profesjonsbevisstheit 17 Lærarutdanningane 18 Fag- og yrkesopplæringa 19 Etter- og vidareutdanning 20 Tilpassa opplæring 20 Vaksenopplæring 20 Nasjonale vurderingssystem 21 Internasjonale undersøkingar 21 LØNNSDANNELSE 22 Sentrale lønnsoppgjør og streik 23 Lokale forhandlinger 25 Pensjon 25 Uførestønad 26 AFP 27 Likelønn 27 ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDSVILKÅR 28 IA-arbeid 29 Arbeidstidsavtalane i skuleverket 30 Arbeidstidsordningar i barnehagen 30 Hovudavtalen 30 Undersøkingar og forsking 30 Arbeidstilsynet 31 Samarbeidspartnarar 31 Obligatorisk bedriftshelseordning 31 2 Alle fotos: Ole Walter Jacobsen

3 ORGANISASJONSUTVIKLING 32 Arbeidet med struktur- og vedtektsendringer 32 Styrking av arbeidsplassnivået 33 Informasjonsarbeid 34 Medlemsundersøkelsen Tillitsvalgtopplæringen 35 Tilbud til ledermedlemmer 35 Ungpolitikk 36 Utdanningsakademiet 36 Medlemsutviklingen 37 HOVEDTREKK ØKONOMISK DRIFT Kontingentinntekter og fordeling av dem 38 Fylkesplan 40 Lokalplan 40 Tillitsvalgtopplæringen 41 Utdanningsforbundets fond 41 Sentralplan, organisasjonsdriften 42 Investeringer i Utdanningsforbundets øvrige økonomiske virksomheter 43 3

4 POLITISK VURDERING AV LANDSMØTEPERIODEN POLITISK VURDERING AV LANDSMØTEPERIODEN Eit heilt uvanleg år, sa Helga Hjetland då ho vart beden om å beskrive Då hadde vi vore gjennom ein intens skuledebatt sidan siste halvdelen av 2007 og hatt den første store streiken i Utdanningsforbundet si historie. Første halvåret 2009 vart også gjennomført i høgt tempo, med behandling av fem stortingsmeldingar og eit heilt spesielt tariffoppgjer, der mykje handla om pensjon. Samtidig har Utdanningsforbundet vore opptekne av internt arbeid med organisasjonsutvikling. Kanskje kan vi driste oss til å kalle heile landsmøteperioden uvanleg. Alliansebygging nasjonalt og internasjonalt står heilt sentralt for Utdanningsforbundet som samfunnsaktør. Alliansearbeid har vore høgt prioritert i perioden, og vi ser at Utdanningsforbundet i langt større grad har kunna påverke både politiske og administrative miljø. Eitt illustrerande døme er utviklinga av GNIST-partnarskapen, der det, ikkje minst etter grundig arbeid frå vår side, er etablert ein forpliktande allianse mellom styresmakter, lærar- og studentorganisasjonar og KS, LO og NHO. Samarbeidet med Unio og med dei andre medlemsorganisasjonane i Unio er også vorte styrkt i perioden særleg gjennom streiken i 2008 og den spesielle pensjonsmeklinga i Unio har vorte ein sterkare og meir markant hovudorganisasjon, det såg vi mellom anna under tariffoppgjeret 2009, då vi klarte å forsvare viktige prinsipp for opptening av tenestepensjon. Den sterke posisjonen til Utdanningsforbundet kan ikkje forvaltast utan vilje til å forhandle, prioritere og finne gode kompromiss. Det inneber langsiktig jobbing og manøvrering som ikkje alltid gir synlege resultat med det same. Auka makt og innverknad betyr også at vi må ta ansvar. Vi har tru på at den posisjonen forbundet no har skaffa seg, vil føre til ei oppvurdering av læraryrka både hos styresmaktene og i resten av samfunnet. Under tariffoppgjeret i 2008, det einaste hovudoppgjeret i perioden, hadde vi som mål å heve lønnsnivået for ut- 4 Treårsmelding

5 UTDANNINGSPOLITIKK danningsgruppene og stanse mindrelønnsutviklinga i skuleverket. I kommunal sektor var avstanden mellom krav og tilbod så stor at det ikkje var mogleg å få til ei forhandlingsløysing. Dermed fekk vi den første store streiken for Utdanningsforbundet og den første streiken i Unio. Streiken vart avslutta med ein protokoll der partane har bunde seg til å nedsette eit utval som skal vurdere lønnsutviklinga i kommunal sektor i forhold til målet om å rekruttere og halde på utdanningsgruppene. Utvalet skal vurdere lønnsutviklinga i skuleverket særskilt. Dersom denne er lågare enn den gjennomsnittlege lønnsutviklinga i kommunesektoren, skal dette kunne vere grunnlag for lønnstiltak ved hovudtariffoppgjeret i Omfanget av lokale forhandlingar er ikkje redusert i tråd med landsmøtevedtaket i 2006, sjølv om vi fekk avverja at det vart sett av ein pott til slike forhandlingar i KS-området i 2007 og Vi har kome eit stykke på veg når det gjeld målet om at partane i lokale forhandlingar må vere likeverdige, og at lokale tillegg ikkje skal gjevast på grunnlag av individuell vurdering av dugleik. Det har likevel ikkje vore råd å etablere nokon brei allianse for eit krav om å fjerne all lokal lønnsdanning, korkje i Unio eller med andre forbund og hovudorganisasjonar. Nasjonalt har perioden vore prega av sterke økonomiske svingingar, breiare semje om utdanningspolitikken og ei synleggjering av styringsutfordringane i utdanningspolitikken. I dette biletet har Utdanningsforbundet arbeidd systematisk for å markere oss som ein tydeleg samfunnsaktør. Første del av perioden var prega av kraftig økonomisk vekst. Gjennom store delar av høgkonjunkturperioden var veksten i privat sektor klart sterkare enn i offentleg sektor. Dette endra seg gradvis til fordel for auka vekst i offentleg sektor. Det er investert store beløp i utbygging av barnehagesektoren. Auka timetal på barnetrinnet i grunnskulen har også vore tilgodesett i statsbudsjetta, Treårsmelding

6 POLITISK VURDERING AV LANDSMØTEPERIODEN sjølv om ikkje alle desse midlane har vorte brukte til dette formålet. Fylkeskommunane, og dermed vidaregåande opplæring, har derimot vore underfinansiert i forhold til behovsveksten i heile perioden. Siste del av landsmøteperioden har vore prega av den internasjonale finanskrisa. Det er grunn til å vere uroleg for korleis krisa påverkar evna og viljen i ulike land til å satse på utdanning og til å nå tusenårsmålet til FN om utdanning for alle. Også i Noreg merkar vi framleis konsekvensane av finanskrisa, sjølv om verknadene er små, samanlikna med dei fleste andre land. Dei økonomiske tiltaka som er sette i verk, har i hovudsak vore innretta mot privat sektor, direkte eller indirekte. Men tiltaka har også omfatta ekstra midlar til offentleg sektor, og kommunal sektor har fått både auka frie midlar og øyremerkte midlar til vedlikehald. Gjennom internasjonale og nasjonale alliansepartnarar har Utdanningsforbundet vore med på å argumentere for at det er heilt nødvendig å investere i utdanning og kunnskap også i økonomiske krisetider, ja, særleg då. I velferdsnasjonen Noreg har finanskrisa ført til at ein tydelegare ser verdien av gode offentlege velferdssystem og ein sterk offentleg sektor, med skule og barnehage som ein av grunnpilarane. Det utdanningspolitiske arbeidet denne landsmøteperioden har vore prega av barnehagesatsing, skule- og kunnskapsdebatt og kvalitet i utdanninga. Vi har opplevd at mange av hovudargumenta våre har hatt gjennomslagskraft i dei utdanningspolitiske stortingsmeldingane i perioden, og at vi har kunna påverke fleire av dei politiske avgjerdene som er teke. I den utdanningspolitiske debatten har det etter kvart vorte brei politisk semje om kor viktig kunnskapsaspektet er. Det er allmenn forståing for at kvalitet i skule og barnehage er avhengig av dyktige lærarar og førskulelærarar. 6 Treårsmelding

7 POLITISK VURDERING AV LANDSMØTEPERIODEN Når det gjeld barnehagane, meiner vi å ha lukkast med å få fram kor viktig barnehagen er i utdanningssystemet. Førskulelærarar gir uttrykk for at dei opplever auka status. Rekrutteringa til førskulelærarutdanninga har auka, og regjeringa har vorte meir oppteken av kvaliteten i barnehagen og har synleggjort dette i ei stortingsmelding. Også skule- og kunnskapsdebattane vinteren 2007/2008 handla i stor grad om kvalitet. Resultata av PISA og PIRLS gav ikkje noko godt inntrykk av kunnskapsnivået i norsk skule. Lærarane deltok aktivt i debattane og fortalde om arbeidssituasjonen sin og behovet for meir tid til kjerneoppgåvene. Utdanningsforbundet fekk fram eit meir nyansert syn på både nasjonale og internasjonale testar, samtidig som vi nådde fram med bodskapen om at ein betre skule er avhengig av fleire lærarar og av dyktige lærarar. Det må oppfattast som lovande for neste stortingsperiode at fleire politiske parti etter intenst påverknadsarbeid frå Utdanningsforbundet har opna for sterkare nasjonal regulering av lærartettleiken. Implementeringa av utdanningspolitiske reformer har synleggjort, og kanskje forsterka, særeigne styringsutfordringar som kjenneteiknar offentleg sektor. Sentrale styresmakter har i fleire tiår bygt ned styringsreiskapane og etablert system som har styrkt det lokale og kommunale sjølvstyret. Når dei same styresmaktene så vedtek utdanningspolitiske reformer som også føreset lokal oppfølging, blir resultatet at styringa blir fragmentert, og at partane skuldar på kvarandre når dei ønskte resultata uteblir. Utdanningsforbundet har lenge peikt på dette, og vi ser no ei gryande erkjenning av at det faktisk er nødvendig å gjenopprette nokre sentrale styringsreiskapar. Profesjonsdebatten har vore eit sentralt tema i heile perioden. Det vi no ser konturane av, er ein langsiktig og meir heilskapleg strategi for å stå betre samla som éin profesjon og gjere det mogleg for alle medlemmer å identifisere seg med Utdanningsforbundet. Vi har vorte betre til å synleggjere ein dyktig medlemsmasse som er stolte av yrket sitt, mellom anna ved å nytte ei positiv kommunikasjonsform med løysingsorienterte bodskapar. Utdanningsforbundet har etter den andre ordinære landsmøteperioden vorte ein langt meir konsolidert organisasjon med stor grad av semje om dei politiske måla. Det er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Hovudutfordringa er å opptre konsekvent som ein sterk, fleksibel og endringsvillig organisasjon og samtidig halde fast ved dei grunnleggjande verdiane som fagrørsla generelt, og Utdanningsforbundet spesielt, byggjer på. Prinsipp- og verdidokumentet og visjonsdokumentet som landsmøtet 2009 skal behandle, er meinte å synleggjere dette. Utdanning blir stadig viktigare, og søkjelyset på arbeidsfelta våre vil bli sterkare. Berre som ein sterk og truverdig organisasjon vil vi kunne ta vare på medlemmene sine interesser, heve statusen til lærarprofesjonen og medverke til at lærargruppene har stor tillit i samfunnet. Sentralstyret : Frå venstre: Mimi Bjerkestrand, Christine Moe Hovind, Ingunn Alver, Ragnhild Lied, Elisabet Dahle, Hege Valås, Haldis Holst, Helga Hjetland, Evy Ann Eriksen, Per Aahlin, Hugo Rode Berntsen, Tove Marie Børresen og Astrid Pia Stensaker (Lars Bleie og Lisbeth Bakkevig er ikkje med på biletet). Foto: Linda Cartridge Treårsmelding

8 SAMFUNNSPOLITIKK SAMFUNNSPOLITIKK Utdanningsforbundet vil arbeide for et solidarisk og demokratisk samfunn der fagforeningene er viktige aktører. Forbundets nasjonale og internasjonale samfunnsengasjement springer ut av vår rolle som fagforening og som profesjonsorganisasjon. (Hentet fra landsmøtevedtak sak 2:2006) Samfunnspolitikk var et viktig tema på landsmøtet i 2006 og la grunnlaget for et bredere nasjonalt og internasjonalt samfunnsengasjement. Landsmøtet la til grunn at kunnskap og utdanning er de viktigste byggesteinene for en positiv samfunnsutvikling, og at våre medlemmer dermed forvalter et vesentlig samfunnsoppdrag. Landsmøtet fastsatte følgende overordnede mål for forbundets samfunnspolitikk: z sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier z motvirke at politisk styring svekkes til fordel for markedsstyring z sikre et likeverdig offentlig tjenestetilbud for alle z sikre kommunene økonomi til å utføre velferdsoppgavene z kjempe for likestilling på alle områder i samfunnet. Forslaget til nye formålsparagrafer for barnehagen og grunnopplæringen, som kom i 2007, ga god anledning til å debattere barnehagens og skolens samfunnsmandat i hele organisasjonen. I landsmøteperioden har vi forsøkt å se Utdanningsforbundets sentrale satsingsområder lønnsog arbeidsvilkår, utdanningspolitikk og arbeidsmiljø i et bredere perspektiv, både nasjonalt og internasjonalt. I tråd med landsmøtets anbefalinger har vi gått inn i viktige samfunnsdebatter med argumentasjon basert på dokumentasjon og fagkunnskap. Vi har lyktes i å engasjere oss på et bredt felt på grunnlag av våre overordnede mål, og vi har bygget flere og bredere allianser. Nasjonale samarbeidspartnere og allianser Utdanningsforbundet inngår allianser og partnerskap for å øke organisasjonens politiske påvirkning. Det styrker fagbevegelsens innflytelse og profesjonens anseelse å samarbeide eller arbeide i partnerskap med organisasjoner og samfunnsaktører som fremmer synspunkter og politikk som er sammenfallende med våre. 8 Treårsmelding

9 UTDANNINGSPOLITIKK Mye av det nasjonale påvirkningsarbeidet går gjennom Unio, og det har vært et nært samarbeid med hovedorganisasjonen i hele perioden. Samarbeidet ble spesielt synlig i forbindelse med tariff og streik våren 2008 og gjennom arbeidet med forberedelsene til pensjonsoppgjøret i Utdanningsforbundet har videreført samarbeidet med Fagforbundet på barnehagesektoren. Andre sentrale temaer for samarbeidet har vært SFO, leksehjelp og utvidet skoledag i småskolen. I 2007 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Utdanningsforbundet og Norsk Industri, der målet er å spre kunnskap om utdanningsveier og yrkesmuligheter innenfor realfag og teknologi. Utdanningsforbundet har bidratt til Kunnskapsdepartementets kampanje GNIST som ble lansert i første halvdel av Kampanjen skal vare i fem år og er organisert som et partnerskap mellom Kunnskapsdepartementet, lærerorganisasjonene, KS, LO, NHO og tre studentorganisasjoner, blant dem Pedagogstudentene. Halvdan Skard (KS-leder) og Helga Hjetland (leder i Utdanningsforbundet) sammen med statsrådene Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell da GNIST-kampanjen ble lansert i mars (Foto: Utdanning) Treårsmelding

10 SAMFUNNSPOLITIKK I forbindelse med videreutdanning er det inngått en forpliktende strategi mellom KS, Kunnskapsdepartementet og lærerorganisasjonene (les mer under Utdanningspolitikk). I programmet Kvalitetskommuner samarbeider staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene for å øke kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom folkevalgte, ledere og ansatte. Et særskilt mål har vært å redusere sykefraværet. Utdanningsforbundet har samarbeidet med flere forbund på de forskjellige tariffområdene, spesielt med LO og ulike LO-forbund. Det er et mål for Utdanningsforbundet å synliggjøre lærerne og fagforeningenes rolle i arbeidet med å oppnå FNs tusenårsmål om utdanning for alle. I Norge påvirker og informerer vi blant annet gjennom Helga Hjetlands styreverv i UNICEF Norge og i kraft av hennes posisjon som styreleder for FN-sambandet. Organisasjonen er også representert i Studentenes og Akademikernes Hjelpefond (SAIH). Utdanningsforbundet har saksbasert samarbeid med flere organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Noen av de faste alliansepartnerne er Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Ifølge vedtak på nyåret 2008 skal Utdanningsforbundets engasjement i For velferdsstaten fra nå av konsentrere seg om alliansens informasjonsarbeid og den årlige velferdskonferansen. Oversikt over flere samarbeidspartnere foreligger som elektronisk vedlegg. Valgene i 2007 og 2009 Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon, men skal likevel være en tydelig politisk aktør. Det er bred enighet om at det er en del av organisasjonens samfunnsansvar å markere forbundets Fra Tid til alle-kampanjen laget i forbindelse med kommune- og fylkesvalget politikk under valgkamper. Til kommune- og fylkestingsvalget i 2007 ble det laget et valgkampopplegg som skulle stimulere til aktivitet i organisasjonens lokal- og fylkeslag. Slagordet Tid til alle kunne brukes av alle medlemsgruppene i alle kommuner og fylker, noe som ga det desentraliserte valgkamparbeidet et helhetlig preg. Innholdsmessig handlet Tid til alle om profesjonalitet, økt pedagogtetthet, bedre kvalitet, økte ressurser, faglig utvikling, bedre rekruttering og tillitt til lærergruppene. I valgkampen lyktes Utdanningsforbundet spesielt med å få søkelyset på behovet for økt lærertetthet. Til stortingsvalget 2009 satte Utdanningsforbundets disse hovedkravene til ny regjering: z Minst halvparten av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere. z En lovfestet minstestandard for lærertetthet i skolen. z Nødvendige tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring. z Reelle tilbud til voksne om etter- og videreutdanning for å være rustet til omstillinger. z Flere mastergradsutdanninger for lærere. Det ble laget ressurssider på nett der kravene våre ble underbygget. Kommuneøkonomi og nasjonalt tilsyn For å kunne sette de utdanningspolitiske utfordringene i en større sammenheng og ha troverdighet som samfunnsaktør, har Utdanningsforbundet engasjert seg i debatter om statsbudsjetter og kommuneøkonomi, og bygd opp stor kompetanse på området. Utdanningsforbundet har tilbudt medlemmene kurs om ressursutvikling og kommuneøkonomi. De fleste fylkeslag har også gjennomført egen skolering for å gjøre lokallagene bedre i stand til å drive politisk påvirkningsarbeid i media og overfor kommune- og fylkespolitikere. Undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort blant ordførere og rådmenn, viser at når kommunene reduserer utgiftene sine, går dette i stor grad ut over skolesektoren. Kommunene forvalter sentrale velferdsoppgaver som samfunnet vårt bygger på. Både separat og via Unio sender Utdanningsforbundet innspill til departementet i forkant av budsjettbehandlinger, og vi utarbeider høringsuttalelser om kommuneproposisjonene. Dette har bidratt til politisk oppmerksomhet om problemstillingene vi reiser, men med noe varierende effekt på budsjettvedtakene. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen har lenge vært pådriver for å gjennomføre tilsyn med fylkeskom- 10 Treårsmelding

11 SAMFUNNSPOLITIKK munene, slik at elevene får det timetallet de har krav på. Rapporten som kom i 2008, viser at fylkeskommunene ikke har et forsvarlig system for planlegging av minste årstimetall, slik loven krever. Utdanningsforbundet har vært i kontakt med Utdanningsdirektoratet for å drøfte hvordan tilsynet bør følges opp. I Riksrevisjonens tilsynsrapport fra 2006 kom det fram at mange kommuner ikke har et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Rapporten viser også at mange rektorer mener de ikke har tilstrekkelig med lærertimer for å gi et forsvarlig tilbud til elever uten spesialundervisning, men med behov for ekstra hjelp. Utdanningsforbundet har brukt rapporten fra Riksrevisjonen aktivt, blant annet i argumentasjonen for minstestandarder for lærertetthet. Rapporten Det nasjonale styringsnivået. Intensjoner, forventninger og vurderinger (Petter Aasen) som er laget som en del av evalueringen av Kunnskapsløftet, påpeker også den styringsproblematikken som oppstår når nasjonale standarder ikke følges opp lokalt. Den første evalueringsrapporten av Kunnskapsløftet (Engelsen-rapporten) ble offentliggjort i Rapporten kom med sterk kritikk av både sentrale styringsdokumenter og av kommunenes og fylkeskommunenes oppfølging. Den fastslår at kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere mangler skolefaglig kompetanse. Finansiering av private barnehager Utdanningsforbundet har lenge jobbet for å få på plass en bedre, enklere og mer forutsigbar finansieringsordning for private barnehager, som skal gi gode og forutsigbare økonomiske rammer og sikre medlemmene likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Det er særlig viktig å få lovfestet retten til like lønns- og arbeidsvilkår i private og offentlige Fra en barnehagedemonstrasjon i Bergen høsten (Foto: Utdanning) Treårsmelding

12 SAMFUNNSPOLITIKK barnehager. Dette spørsmålet er ennå ikke løst, men det må betraktes som et viktig skritt på veien at regjeringen har forpliktet seg til en femårig økonomisk opptrappingsplan som senere vil gjøre det mulig å lovfeste dette kravet. Spesielt har vi engasjert oss i arbeidet med å få en annen innretning på lovbestemmelsen om finansiering av private barnehager. I Odelstingsproposisjon nr. 57 som kom våren 2008, ble det foreslått å fjerne bestemmelsen om likeverdig økonomisk behandling av offentlige og private barnehager. Forslaget innebar at når kommunene overtar finansieringen fra 2011, skal ordningen reguleres etter lokale forskrifter. Gjennom påvirkningsarbeid mot storting og regjering, har Utdanningsforbundet fått gjennomslag for at det skal fastsettes sentrale forskrifter for finansieringen. Vi deltar i en referansegruppe i Kunnskapsdepartementet, som vil følge prosessen fram mot rammefinansiering av barnehagesektoren. Her vil vi blant annet arbeide for likeverdige lønnsog arbeidsvilkår og for at det innføres lovregulering for økonomisk utbytte. Likestilling Kunnskapsdepartementet har vedtatt en handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger, blant annet gjennom fylkesinfo, faktaark og innlegg på Nasjonal Barnehagekonferanse våren 2009, arbeidet for å gjøre handlingsplanen godt kjent. Utdanningsforbundet har i perioden satt likestilling på dagsordenen i sitt internasjonale arbeid. Gjennom styreverv i Education International (EI) er vi representert i Women s Committee som består av kvinnene i EI-styret. Vi støtter også likestillingsarbeid i Afrika, Asia og Latin-Amerika gjennom bidrag til nettverk og enkeltorganisasjoner. I påvirkningsarbeidet for en ny formålsparagraf for barnehage og skole ble det flerkulturelle perspektivet poengtert fra Utdanningsforbundets side. Forbundet er representert i et offentlig utvalg som gjennomgår opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utdanningsforbundet har som mål å speile det flerkulturelle samfunnet bedre innad i organisasjonen. Gjennom dialogmøter, skoleringsmateriell og kurs er det blitt diskutert hvordan minoritetsspråklige lærere kan bli bedre ivaretatt i organisasjonen. Internasjonale paraplyorganisasjoner og samarbeidspartnere I en stadig mer globalisert verden er alliansebygging internasjonalt helt sentralt for Utdanningsforbundet som samfunnsaktør. Det internasjonale arbeidet har de siste tre årene økt i omfang. Våre viktigste arenaer for påvirkning er Education International (EI), The European Trade Union Committee for Education (ETUCE) og Trade Union Advisory Committee (TUAC). I 2007 ble EIs 5. verdenskongress gjennomført. Under kongressen ble sentralstyremedlem Haldis Holst gjenvalgt til EIs verdensstyre. Hun ble våren 2009 utnevnt til visepresident for verdensorganisasjonen. Utdanningsforbundet har styrket organisasjonens innflytelse og medbestemmelse i EI i perioden. Vi har blant annet en sentral posisjon i arbeidet med barnehagesektoren, med finans- og struktursaker og gruppa som jobber med urfolk og utdanning. I landsmøteperioden har Utdanningsforbundet hatt styreverv i Pan European Committee (EIs regionale styre) og ETUCE. Utdanningsforbundet har her muligheten til å påvirke det internasjonale fagforeningsarbeidet for lærerorganisasjoner, i tråd med vår egen politikk. Våren 2009 vedtok Utdanningsforbundet at organisasjonen skal arbeide strategisk og langsiktig med likestillingsarbeid, både i organisasjonspolitiske og utdanningspolitiske saker. Det ble bestemt at dette først og fremst skal forstås som likestilling mellom kjønnene. Det flerkulturelle samfunnet Sentralstyret har i perioden behandlet saken Utdanningsforbundet i et flerkulturelt samfunn. Her ble det vedtatt å ha et flerkulturelt perspektiv i alt arbeid i organisasjonen. Skoleringsmateriell for medlemmer og tillitsvalgte er under arbeid. Sentralstyremedlem Haldis Holst og Birungi Mayanja Teopista fra Uganda National Teachers Union på det internasjonale lærerseminaret som Utdanningsforbundet arrangerte i oktober (Foto: Utdanning) 12 Treårsmelding

13 SAMFUNNSPOLITIKK I 2008 ble Utdanningsforbundets leder, Helga Hjetland, valgt inn i styret i Global Campaign for Education (GCE). Styreplassen er nyopprettet for perioden, og Hjetland representerer GCE-koalisjoner i Nord-Amerika og Europa. Våren 2009 lanserte GCE en ny modell for finansiering Regjeringen var vertskap for det åttende høynivåmøtet om utdanning for alle som ble holdt i Oslo i desember På verdensbasis mangler det om lag 18 millioner lærere, og rekrutteringsbehovet er enormt med tanke på å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. Styret i EIs verdenskongress samlet i Berlin juli (Foto: Utdanning) av Education For All (EFA). Utdanningsforbundet deltar også i møter i TUAC i regi av OECD. Dette arbeidet var i 2007 spesielt viktig for å forberede offentliggjøringen av resultatene i PISA og PIRLS og i forbindelse med OECDs internasjonale studie av undervisning og læring, TALIS. Informasjonen fra TUAC-møtene er viktige for styrevervene i EI og EIE/ETUCE. Lærerorganisasjonene i Norden organiserer virksomheten sin i Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS). NLS arbeider mot Nordisk Råd og fremmer felles saker og synspunkter overfor EI-styret i Europa og på verdensplan. NLS har i perioden arbeidet med profesjonalisering av læreryrket og lederskap og profesjonen og læreryrkets vilkår. I 2009 har NLS-arbeidet vært preget av finanskrisen og situasjonen på Island. I forkant av høynivåmøtet arrangerte Utdanningsforbundet et internasjonalt lærerseminar for å drøfte finansielle og administrative tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde lærere med god utdanning. Diskusjonene og konklusjonene fra seminaret dannet grunnlaget for The Oslo Declaration som ble vedtatt på høynivåmøtet. Utdanningsforbundets rammeavtale med Norad for ble forlenget ut Høsten 2009 gjorde Norad en forvaltningsgjennomgang av Utdanningsforbundets Norad-finansierte samarbeidsprosjekter. Her kom det fram flere anbefalinger som vil bli fulgt opp i søknaden for perioden Treårsmelding

14 UTDANNINGSPOLITIKK UTDANNINGSPOLITIKK Utdanningsforbundet skal utvikle utdanningspolitisk argumentasjon og vere den tydelegaste røysta til profesjonen i dialogen med politikarar og styresmakter. (Henta frå landsmøtevedtak sak 5:2006) Å utvikle Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon var eit sentralt spørsmål på landsmøtet i I landsmøtesaka Søkje kunnskap og byggje tillit politisk styring og profesjonell yrkesutøving vart det vedtatt at Utdanningsforbundet skal utvikle utdanningspolitisk argumentasjon og vere den tydelegaste røysta til profesjonen i dialogen med politikarar og styresmakter. Landsmøtet bad dessutan om at ein skulle initiere gode fagleg-pedagogiske og utdanningspolitiske debattar både internt i organisasjonen og i det offentlege rommet. Det var også eit mål at Utdanningsforbundet skal delta på internasjonale arenaer der framtidas utdanningspolitikk blir utforma. Når utdanningspolitiske spørsmål er definerte i internasjonale fora, er premissane i mange tilfelle lagde før spørsmåla blir behandla nasjonalt. I perioden har vi kome langt i arbeidet med å tydeleggjere Utdanningsforbundet si rolle som profesjonsorganisasjon. Profesjonsbevisstheita har vorte meir synleg i utdanningsog samfunnsdebatten, i arbeidet med lønnspolitikk og arbeidsmiljø, i informasjonsarbeidet, i utviklinga av kurs og konferansar og i fagtidsskrifta. Det har derimot vore utfordrande å føre debatten på eit plan som også grip inn i arbeidskvardagen til medlemene. Vi ser at det er behov for å forankre profesjonsarbeidet endå betre og skape ein levande, vertikal debatt i heile organisasjonen (les meir under Profesjonsbevisstheit). I heile perioden har arbeidet i Utdanningsforbundet vore prega av stor aktivitet på det utdanningspolitiske området. Utviklinga av eit nasjonalt vurderingssystem og offentleggjering av nasjonale prøver var ei viktig sak i byrjinga av perioden. Det siste året har ei rekkje stortingsmeldingar om barnehage og skule prega arbeidet. Utdanningsforbundet kom med innspel og grundige høyringsfråsegner til alle desse meldingane. I den offentlege debatten om kvalitet i skulen ser det no ut til å vere allment akseptert at læraren er den viktigaste faktoren for at elevane lærer. Gode lærarar er aller viktigast for å gjere skulen betre. Også internasjonalt er det no større interesse for lærar- 14 Treårsmelding

15 UTDANNINGSPOLITIKK rolla og kompetansen til lærarane, og både EU og OECD legg vekt på at kompetente lærarar er avgjerande for kvalitet i utdanninga. Kvalitet i skulen Det har sjeldan vore ein så intens skuledebatt som den vi fekk etter at PISA- og PIRLS-resultata vart offentleggjorde like før jul i Kunnskap og skule var tema i nyttårstalen til statsministeren og på årskonferansen i NHO i januar, og debatten heldt fram langt inn i I spissen for debatten stod statsministeren, kunnskapsministeren og utdanningspolitikarar frå dei fleste partia, men lærarrøysta var godt framme i debatten. Det var brei semje om at det trongst tiltak som kunne gjere skulen betre. Utdanningsforbundet spelte inn at styringssystemet i større grad enn i dag må sikre at vi kan nå dei nasjonale måla for skulen. Styringssystemet må sikre gode rammevilkår og tilstrekkelege lærarressursar. I tillegg løfta vi fram behovet for betre lærarutdanning, systematisk og forpliktande etter- og vidareutdanning og tilstrekkeleg tid til å vere lærar. Skuledebatten var bakteppe for regjeringa sitt arbeid med stortingsmeldingane om kvalitet i skulen, som kom i 2008, og om lærarutdanninga og lærarrolla, som kom våren Utdanningsforbundet arbeidde for meir nasjonal styring og sterkare tilsyn, etablering av ei nasjonal skuleleiarutdanning, tidleg innsats og eit varig system for vidareutdanning av lærarar. Dette er tema som har kome godt fram i dei to stortingsmeldingane (les meir under Lærerutdanningane). Vi har likevel gitt uttrykk for uro når det gjeld tiltak som blir finansierte gjennom kommunale rammeoverføringar, til dømes ei styrking av tidleg innsats. Ei slik finansiering kan bety at skulen totalt sett ikkje får fleire midlar, men at det skjer ei omfordeling frå høgare til lågare trinn. I debatten om kvaliteten i skulen gav mange lærarar uttrykk for at dei ønskte både ein reformpause og meir tid til å vere lærar. Treårsmelding

16 UTDANNINGSPOLITIKK Vinteren 2008 var det ein intens skuledebatt. Her er nestleiar Per Aahlin med nokre av avisinnlegga. (Foto: Utdanning) Rapportering, dokumentasjonsarbeid og møteverksemd tek stadig meir tid, og Utdanningsforbundet har fleire gonger peika på at ikkje alt arbeid i skulen medverkar til god undervisning. For å dokumentere korleis lærarar bruker tida si vart Fafo engasjert til å undersøkje arbeidstidssituasjonen til lærarane. I rapporten Tidstyvene blir det slått fast at tidsbruken til lærarane utanom undervisningstida auka totalt sett frå 2006 til Regjeringa har sett ned eit utval som skal vurdere tidsbruken i grunnskulen. Innstillinga kjem i Nestleiar Per Aahlin representerer Utdanningsforbundet i utvalet. Stortingsmeldinga om internasjonalisering i utdanninga kom våren Utdanningsforbundet har understreka at meldinga må følgjast opp med meir konkrete tiltak, og at internasjonalisering handlar om meir enn studentmobilitet. Kvalitet i barnehagen Regjeringas barnehagepolitikk har dei siste åra vore prega av kvantitative tiltak, der målet om barnehageplass til alle barn til ein fastsett pris har hatt førsteprioritet. Dette målet har ein no på det næraste nådd, og i 2009 fekk alle barn individuell lovfesta rett til barnehageplass. Utdanningsforbundet har lenge peika på at målet om full barnehagedekning har gått ut over kvaliteten i barnehagen. Vi argumenterte mellom anna sterkt for å få ei stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Denne meldinga St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen kom våren Landsmøtet 2006 understreka at Utdanningsforbundet må forsvare barnehagen sin eigenart og styrkje den rolla barnehagen har som ein del av utdanningssystemet. Stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen er viktig for å gjere barnehagen til ein integrert del av utdanningssystemet, men vi er kritiske til den bruken av testing og kartlegging som meldinga legg opp til. Dessutan hadde vi ønskt klarare mål for kompetanseheving i barnehagen, mellom anna for talet på førskulelærarar. I arbeidet med å utvikle kvalitet og innhald i barnehagen, ser Utdanningsforbundet tre hovudutfordringar: z z z Å tydeleggjere kva for posisjon, ansvar og oppgåver barnehagen skal ha i utdanningssystemet. Å betre kunnskapen og kompetansen i sektoren. Å sikre meir tid til utvikle kvalitet og innhald. Utdanningsforbundet har lagt vekt på at det trengst meir forsking på barnehagefeltet, både kva som er god kvalitet, og kva som verkar inn på kvaliteten. At barnehagen er tatt med som ein del av programmet FOU i praksis, viser at vi har nådd fram med argumenta våre. 16 Treårsmelding

17 UTDANNINGSPOLITIKK Barnehagen sitt utdanningsmandat og overgangen mellom barnehage og skule har vore tema på fleire kurs i Utdanningsakademiet og i hefte som Utdanningsforbundet har gitt ut. Barnehagen må få nødvendige rammevilkår for å oppfylle rolla si som ein sentral del av utdanninga til barna. Det handlar om kompetanse, lokale, materiell, tid og målretta pedagogisk arbeid og ikkje minst om nok pedagogar til å utføre dette arbeidet. Mette Henriksen Aas frå Fagforbundet og sentralstyremedlem Mimi Bjerkestrand på Barnehagekonferansen i Bergen april I krava våre til ny regjeringserklæring i 2009 seier vi tydeleg at vi vil ha ein nasjonal standard der minst halvparten av alle tilsette i barnehagen skal vere førskulelærarar. Kunnskapsdepartementet har sett ned ei arbeidsgruppe for rekruttering av førskulelærarar, der sentralstyremedlem Mimi Bjerkestrand representerer Utdanningsforbundet. Gjennom EI, OECD og UNESCO har Utdanningsforbundet jobba med barnehagepolitikk i eit internasjonalt perspektiv Early Childhood Education. Internasjonale organisasjonar har dei siste par åra vore meir opptekne av barnehagesektoren, og barnehagepolitikk blir stadig oftare inkludert i det internasjonale arbeidet med utdanning. Education International (EI) arbeider for å få definert barnehagen som ein sjølvsagd del av utdanningssystemet. EI har mellom anna oppretta ei arbeidsgruppe for barnehagepolitikk, Taskforce on Early Childhood Education. Haldis Holst, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, er leiar for gruppa. Internasjonale organisasjonar har også trekt fram kor viktig barnehagen er for integrering av minoritetsspråklege barn. Etter vedtak på årsmøtet i seksjon barnehage hausten 2006 vart sjølvråderetten for seksjonen internt i Utdanningsforbundet avskipa 1. januar I tråd med tilrådinga frå seksjonsårsmøtet har barnehageområdet denne landsmøteperioden vore ivaretatt i det utdanningspolitiske arbeidet. Auka pedagogtettleik Utdanningsforbundet meiner at auka pedagogtettleik i skular og barnehagar er heilt avgjerande for kvaliteten. I Soria Moria-erklæringa i 2007 sa regjeringa at ho ville arbeide for auka lærartettleik, men trass i auka timetal har det ikkje vorte fleire lærarar. Utdanningsforbundet har fleire gonger kome med krav om auka pedagogtettleik og nasjonale minstestandardar, mellom anna i innspela til stortingsmeldingane om kvalitet i skulen og i barnehagen. Før kommune- og fylkestingsvalet i 2007 la vi fram fakta som dokumentere fleire elevar per lærarårsverk. Her vart det også dokumentert ein auke i opphaldstimar per førskulelærar i barnehagane. Utbygginga av barnehagar har ført til større pedagogmangel, og Utdanningsforbundet har fleire gonger reagert på auken i dispensasjonar frå bemanningsnorma. Våren 2009 vart måla om auka pedagogtettleik konkretiserte i krava våre til ei ny regjering. Her er vi tydelege på at minst halvparten av alle tilsette i barnehagen skal vere førskulelærarar, og at det må setjast ein nasjonal minstestandard for lærartettleik i skulen. Profesjonsbevisstheit Profesjonsbevisstheit var eit sentralt tema på landsmøtet i 2006, og representantskapet har ønskt at Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon skal vere hovudtema på landsmøtet i For å gi omgrepa eit tydelegare innhald og involvere heile organisasjonen i profesjonsdebatten fram mot landsmøtet, vart det arrangert regionale konferansar hausten Mange var med på konferansane, og innspela vart tekne med i det vidare arbeidet med saker til landsmøtet. Av landsmøtesakene går det tydeleg Profesjonsdebatt på regional konferanse i Trondheim november Treårsmelding

18 UTDANNINGSPOLITIKK fram at vi har gått bort frå den tradisjonelle oppdelinga i éi lønnspolitisk og éi utdanningspolitisk sak og i staden tenkjer heilskap og ser Utdanningsforbundet som ein profesjonsorganisasjon. Dei to områda er såleis slått saman i landsmøtesaka Morgendagens barnehage og skole. Utkastet til denne saka og til verdi- og prinsippdokumentet vart lagt ut på Internett slik at medlemene kunne påverke innhaldet i dokumenta medan dei var under arbeid. På landsmøtet 2006 vart det gjort vedtak om å unngå å bruke eit framandgjerande marknadsspråk og i staden utvikle eit eige fagspråk for profesjonen. Vi har sett, mellom anna i skuledebatten vinteren 2008, at medlemene våre har lukkast med å ta igjen språket frå marknaden. Også i det eksterne kommunikasjonsarbeidet har vi lagt vekt på å få fram og styrkje eigenarten til profesjonen gjennom eit positivt ladd språk som er lett å forstå for alle. Forsøksordninga med gratis tidsskrift alle får no anten Bedre Skole, Første steg eller Yrke i tillegg til medlemsbladet Utdanning er også eit tiltak for å auke profesjonsbevisstheita hos medlemene. Det er òg vedtatt at det fagleg-pedagogiske tilbodet til medlemene skal vidareutviklast. Frå og med 2009 er det ein sterk auke i talet på kurs og kveldsseminar. Mange av arrangementa skal leggjast til det nye konferansesenteret til Utdanningsforbundet. Lærarutdanningane Gode barnehagar og skular er avhengige av fagleg trygge og profesjonelle yrkesutøvarar. Utdanningsforbundet vil at lærarutdanningane på best mogeleg måte skal førebu studentane på dei ufordringane dei vil møte i yrkeslivet. NÅR UTDANNING MØTER YRKE Nasjonal konferanse om lærerutdanning Oslo Kongressenter - Folkets Hus, 29. januar 2007 Difor må også innhaldet og kvaliteten i utdanningane stadig drøftast. I samarbeid med Pedagogstudentane har Utdanningsforbundet brukt mykje tid på å utvikle ein heilskapleg politikk på lærarutdanninga generelt og allmennlærarutdanninga spesielt. I samband med dette arbeidet er Utdanningsforbundet representert i Nasjonalt råd for lærarutdanning (NRLU), Rammeplanutvalget for ny lærarutdanning for grunnskulen og i styre og utval for ei rekkje nasjonale og lokale prosjekt for lærarutdanning. Allmennlærarutdanninga fekk sterk kritikk i evalueringsrapporten frå det nasjonale kvalitetsorganet for utdanning (NOKUT), som vart lagd fram hausten Rapporten førte til at regjeringa starta arbeidet med ei stortingsmelding om lærarutdanninga og lærarrolla. Utdanningsforbundet har arbeidd for at lærarutdanninga for grunnskulen skal vere femårig og på masternivå og for å styrkje kompetansen til lærarutdannarane og gi dei betre vilkår for å drive forsking. Vi har vore tydelege på at det ikkje er nok å gjere utdanninga eitt år lengre. Innhaldet må endrast slik at lærarutdanninga blir meir forskingsbasert og profesjonsinnretta. Vi meiner dessutan at ei god lærarutdanning på masternivå vil verke positivt på rekrutteringa. Utdanningsforbundet har gjort framlegg om at lærarutdanninga for grunnskulen bør skje i to differensierte løp, eitt som er innretta mot trinn, og eitt mot trinn. Det var også framlegget frå departementet då meldinga Læraren rolla og utdanninga (St.meld. nr. 11) kom vinteren Vi er nøgde med at regjeringa og stortinget ønskjer å gi alle nyutdanna rettleiing, og med at Kunnskapsdepartementet og KS har inngått eit forpliktande samarbeid som skal sikre at intensjonane i meldinga blir følgde opp. Vi hadde likevel vona at styresmaktene såg på rettleiing av nyutdanna som ei plikt og ein rett, og at dei kom med tydelegare planar om ei femårig mastergradsutdanning. Elles er vi nøgde med at det blir etablert nasjonale forskarskular for lærarutdannarar, slik at ein betre kan sikre rekruttering og kompetanse. Parallelt med lærarutdanningsdiskusjonane i Noreg har Utdanningsforbundet vore representert i ei arbeidsgruppe som har utforma politikkdokumentet til ETUCE om lærarutdanning. Det er godt samsvar mellom ETUCE og Utdanningsforbundet om politikken på dette området, ikkje minst når det gjeld mastergrad og ønsket om kontinuerleg profesjonskvalifisering. Den auka interessa for lærarutdanninga i EU og OECD har intensivert arbeidet til styresmaktene og ført til harmonisering på tvers av landegrensene. i samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanning 18 Treårsmelding

19 UTDANNINGSPOLITIKK NOKUT har òg sett i gang ei evaluering av førskulelærarutdanninga. Rapporten frå evalueringa er venta i Utdanningsforbundet er med i ei referansegruppe. Fag- og yrkesopplæringa Dei siste åra har det vore aukande interesse for fag- og yrkesopplæringa. Noreg blir ofte omtalt som eit føregangsland ved at fag- og yrkesopplæringa har eit tett og nyttig samarbeid med arbeidslivet. Men opplæringa har også store utfordringar. Det gjeld mellom anna å redusere det store fråfallet av elevar, utdanne nok yrkesfaglærarar og skaffe nok læreplassar. Nestleiar i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, har vore med i eit regjeringsoppnemnd utval Karlsen-utvalet kom med rapporten Fagopplæring for framtida i oktober Rolf Jørn Karlsen (t.v.), Bård Vegar Solhjell og Per Aahlin. som har sett på den framtidige fag- og yrkesopplæringa i lys av utfordringane i arbeidsmarknaden (Karlsen-utvalet). Hausten 2008 leverte utvalet utgreiinga Fagopplæring for framtida. Utvalet gjer framlegg om mange tiltak for å styrkje kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa. I høyringsrunden la Utdanningsforbundet vekt på at yrkesrettinga av faga må bli betre, at det må leggjast til rette for gjennomstrøyming, at utstyr og materiell må rustast opp, og at lærar- og rådgivingskompetansen må styrkjast. I 2009 kom stortingsmeldinga om kompetansepolitikk, St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja, som ser utdanningssystemet i forhold til behovet for arbeidskraft i arbeidslivet. Meldinga byggjer mellom anna på utgreiinga om fag- og yrkesopplæringa (Karlsen-utvalet), om høgare utdanning (Stjernø-utvalet) og om rolla til opplysningsorganisasjonane i vaksenopplæringa (Thron-utvalet). Utdanningsforbundet er nøgd med at regjeringa foreslår å utvide retten til vidaregåande opplæring til vaksne over 25 år, og at meldinga legg opp til betre koordinering og oppfølging av vaksenopplæring generelt. Vi har likevel gitt klar tilbakemelding om at meldinga er mangelfull når det gjeld å vidareutvikle fag- og yrkesopplæringa og å motverke fråfall i utdanninga. Utdanningsforbundet utarbeidde i 2009 ein rapport om fråfall i fagopplæringa, basert på undersøkingar blant yrkesfaglærarar. Nasjonalt har Utdanningsforbundet drive mykje av påverkingsarbeidet gjennom representasjon i Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringa (SRY) og dei nasjonale faglege råda. Utdanningsforbundet har eigne fagråd, mellom anna eitt fagråd for kvart av dei ni yrkesfaglege utdanningsprogramma. Utdanningsforbundet er òg med i programutvalet for Leonardo da Vinci, som er retta mot fag- og yrkesopplæringa i Europa og er ein del av EU-programmet for livslang læring (LLP). Utdanningsforbundet er med i Kunnskapsdepartementets referansegruppe for implementering av det europeiske I perioden har regjeringa satt i verk ein strategi for å styrkje realfaga, og Utdanningsforbundet har slutta opp om denne satsinga. Her ser vi realfagselevar frå Nannestad videregåande skule (Foto: Utdanning) Treårsmelding

20 UTDANNINGSPOLITIKK kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) i Noreg. Vi er også med i det europeiske nettverket for kvalitet i fag- og yrkesopplæringa, ENQA-VET. Forbundet har òg medverka i OECD-studia Learning for jobs, som er ein del av ei større undersøking om korleis utdanningssystemet møter krava frå arbeidslivet, og i Jobs for Youth, om overgangen frå utdanning til arbeidsliv. Etter- og vidareutdanning Utdanningsforbundet meiner at etter- og vidareutdanning skal vere ein sjølvsagd del av yrkesutøvinga, og at slik livslang læring er nødvendig for å utvikle og behalde dyktige yrkesutøvarar. Kompetanseutviklingsstrategien, som var knytt til Kunnskapsløftet, vart avslutta i Barnehagen har ein tilsvarande strategi, som blir avslutta i Utdanningsforbundet har argumentert for eit permanent og forpliktande system som sikrar alle førskulelærarar, lærarar og leiarar formalisert etter- og vidareutdanning gjennom heile yrkeskarrieren. Dette tok vi mellom anna opp under skuledebatten vinteren 2008 og i innspela til stortingsmeldingane om kvalitet og lærarutdanning. Utdanningsforbundet har utarbeidd politikkdokumentet Et permanent system for etter- og vidareutdanning i barnehage og skule, der vi også har greidd ut praktiske og finansielle konsekvensar. Tilpassa opplæring Tilpassa opplæring skal vere eit overordna prinsipp i all opplæring av barn, unge og vaksne, og likestilling og likeverd er eit viktig fundament for opplæringa. Utdanningsforbundet meiner det er viktig å balansere mellom individualisering og fellesskap. Målet er at tilpassa opplæring skal fremje læring både hos den enkelte og hos fellesskapet. I samband med stortingsmeldinga om tilpassa opplæring og ingen sto igjen (St.meld. nr. 16 ( )) var det viktig for Utdanningsforbundet å få gjennomslag for ein slik tankegang. Langt på veg er dette no det rådande politiske synet på tilpassa opplæring. I arbeidet med stortingsmeldinga la vi vekt på at det dreiar seg om tidleg nok innsats, uansett når behovet oppstår. Det er dei som arbeider i barnehagen og skulen, som må vurdere behovet for tidleg innsats og vilkåra for å gjennomføre nødvendige tiltak. Tidleg innsats for å hindre fråfall er nødvendig for å unngå sosial ulikskap. I nokon grad vart dette synet følgt opp i stortingsmeldinga og i behandlinga av meldinga. Utdanningsforbundet har vore representert i Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov (Midtlyng-utvalet) som vart oppnemnt av regjeringa for å sjå nærare på spesialundervisninga og det statlege spesialpedagogiske støttesystemet. Utvalet slår fast at ein av fire har behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging av opplæringa. Ei historisk avtale om vidareutdanning for lærarar vart inngått i Helga Hjetland (t.v.), Gunn Berit Gjerde (KS) og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. (Foto: Utdanning) Frå 2009 vart det innført eit varig system for vidareutdanning av lærarar, Kompetanse for kvalitet, som er ein partnarskapsavtale mellom Kunnskapsdepartementet, lærarorganisasjonane, KS og Nasjonalt råd for lærarutdanning. Vikarutgiftene skal dekkjast av stat og kommune med 40 prosent kvar, medan læraren sjølv dekkjer 20 prosent. Dette er første gongen at vi har fått til eit varig og forpliktande system for vidareutdanning, og er såleis historisk. Utdanningsforbundet arbeidde aktivt for å få til ordninga, som langt på veg vart slik vi ville ha henne. No er det viktig at lærarane skal få del i vidareutdanningstilbodet, slik det er skissert i avtalen. Vi har bede om at avtalepartnarane må kome saman for sjå på om det er sider ved avtalen som kan gjerast betre. Vaksenopplæring Vaksnes rett til formell utdanning og retten til realkompetansevurdering er lovfesta. Utdanningsforbundet ønskjer å vere ein pådrivar for at desse rettane skal vere reelle. I 2008 peika Riksrevisjonen på mangelfull oppfølging frå staten si side når det gjeld å gi vaksne eit tilbod om grunnopplæring. Veksten i arbeidsløysa det siste året på grunn av finanskrisa vil føre til endå større behov for plassar til vaksne i vidaregåande skule, fagskulen og høgare utdanning. Vaksenopplæring er også heilt nødvendig for å integrere minoritetsspråklege i samfunnet. Eit reelt tilbod til vaksne om etter- og vidareutdanning for å vere rusta til omstillingar og ein nasjonal strategi for vaksenopplæring er blant krava våre til politikarane i valkampen Treårsmelding

21 UTDANNINGSPOLITIKK Nasjonale vurderingssystem Landsmøtet 2006 vedtok at nasjonale program for vurdering av barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring må vere utforma slik at dei utviklar og styrkjer opplæringa. Vurderinga må også gi styresmakter, politikarar og føresette innsyn i opplæringa på dei områda som ikkje kan talfestast og målast. Vi meiner at målet med nasjonale vurderingssystem skal vere å medverke til læring og utvikling hos elevane og gi nyttig kunnskap og inspirasjon til leiarar, lærarar og førskulelærarar. Systema må sikre nasjonal standard i opplæringa, men må ikkje føre til unødig byråkratisering eller hindre profesjonell fridom. Dei nasjonale prøvane i grunnskulen har skapt mykje uro, særleg for måten ein har offentleggjort resultata på. I 2008 vart dei nasjonale prøvane gjeninnførte etter at Utdanningsdirektoratet hadde forbetra dei, mellom anna i samarbeid med Utdanningsforbundet. Tilbakemeldingane på dei nye prøvane har vore meir positive, men det er framleis ei utfordring at media bruker resultata til rangering av skular. Utdanningsforbundet har vore tydeleg på at slike rangeringar undergrev legitimiteten til prøvane. Kunnskapsdepartementet har følgt opp gjennom ei arbeidsgruppe som har vurdert korleis offentleggjering av resultata frå dei nasjonale prøvane kan hindre rangering. Tilrådinga var mellom anna at resultata skal publiserast kontinuerleg utan at dei blir samanlikna. Gruppa kom også med råd om bruk av fritaksregelen. Kunnskapsdepartementet har fastsett nye forskrifter for individvurdering frå skuleåret 2009/2010. Vi fekk gjennomslag for innvendingane våre i høyringsrunden, og det er no berre små justeringar i forhold til tidlegare forskrift. Internasjonale undersøkingar Utdanningsforbundet har prøvd å formidle at det ikkje er noka motsetning mellom det at vi har eit nøkternt og nyansert syn på nasjonale og internasjonale testar, og ønsket vårt om innsyn og openheit i utdanningsverksemda. 2007, og i den intense skuledebatten som følgde, formidla Utdanningsforbundet eit nyansert syn på slike testar: Dei gir oss viktig informasjon, som vi skal ta på alvor, men dei fortel ikkje alt. Einsidig fokus på testar og testresultat kan dreie opplæringa i retningar vi ikkje ønskjer. Educational International (EI) har tatt initiativet til ei større undersøking av kva konsekvensar PISA har for nasjonal utdanningspolitikk, der Utdanningsforbundet kom med innspel. Undersøkinga viser at fagforeiningane til lærarane ikkje er negative til undersøkingane, men at dei har vorte meir skeptiske på grunn av måten resultata blir brukte på. EI oppmodar lærarorganisasjonane til å bruke undersøkingane som eit strategisk verktøy for å styre den utdanningspolitiske debatten over mot spørsmåla om kvalitet og likeverd. Resultata frå Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) kom i Målet med undersøkinga var å finne kva for faktorar som best fremjar læring i matematikk og naturfag. For første gong viste data frå ein stor internasjonal komparativ studie ein liten framgang i prestasjonane til norske elevar i matematikk. Det samla biletet er likevel nokså nedslåande. Utdanningsforbundet la mykje arbeid i å påverke utforminga av TALIS-undersøkinga i 2008, der lærarar i 22 OECD-land var målgruppe for spørsmål om mellom anna utdanningssyn, tilbakemelding og kompetanseutvikling. Resultata av TALIS viser at norske lærarar trivst godt i jobben sin og har gode relasjonar til elevane sine. MANIFEST MOT MOBBING eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø Det blir regelmessig gjennomført internasjonale målingar av kunnskap og kvalitet. Dei mest kjende er PISA i regi av OECD, som måler lesing, matematikk og naturfag, og den internasjonale leseundersøkinga PIRLS i regi av IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement). I 2006 fall dei to testane saman i tid. Resultata plasserte norsk skule langt nede på lista når det gjeld kunnskapar i lesing, matematikk og naturfag. Utdanningsforbundet har arbeidd systematisk for at det er nødvendig å ha eit heilskapleg perspektiv på slike undersøkingar. Før resultata vart offentleggjorde i desember I mars 2009 var Utdanningsforbundet med på å underskrive eit nytt manifest mot mobbing. Treårsmelding

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Unios vedtekter. nynorsk utgåve

Unios vedtekter. nynorsk utgåve Unios vedtekter nynorsk utgåve 1 2 Nynorsk versjon er basert på Unios vedtekter, vedtatt av representantskapet 11. desember 2013. 1 2 Namn Namnet på organisasjonen er Unio. Hovudmål Unio er ein partipolitisk

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer