Professor Kirsti Strøm Bull Fra fakultetet til vidda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Professor Kirsti Strøm Bull Fra fakultetet til vidda"

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Professor Kirsti Strøm Bull Fra fakultetet til vidda Generaladvokaten går av // Advokatrollen utredes Rettsbetjentens hverdag // Staten saksøkes etter voldssak

2 Jens Edvin A. Skoghøy Tvisteløsning 2. utgave Frederik Zimmer Lærebok i skatterett 7. utgave Tvisteløsning inneholder en systematisk fremstilling av behandlingen av sivile rettstvister for domstolene etter tvisteloven av Alle viktige allmennprosessuelle spørsmål blir grundig behandlet med henvisninger til lovforarbeider og rettspraksis. Målgruppen for boken er først og fremst dommere og advokater, men også studenter vil ha stor nytte av den. Kr 1 699,- Lena R. L. Bendiksen og Trude Haugli Sentrale emner i barneretten Dette er en bok om sentrale barnerettslige temaer. Boken er delt i tre deler: Del én er om særtrekk ved barneretten som rettsområde. Del to omhandler lov om barn og foreldre. Her behandles sentrale spørsmål om hvordan foreldreskap etableres, om foreldreansvar, fast bosted for barn og samværsrett. Del tre omhandler barnevernretten, det offentliges subsidiære ansvar for barn i sårbare situasjoner. Kr 549,- Lærebok i skatterett gir en samlet fremstilling av inntektsskatteretten. Det er lagt særlig vekt på å trekke frem de prinsipielle linjene i stoffet. Oppmerksomheten blir først og fremst rettet mot fagets grunnbegreper og grunnleggende teknikker. Omfattende analyse av Høyesteretts praksis er med på å gi fremstillingen et jordnært preg. Kr 699,- Jens Edvin A. Skoghøy Panterett 3. utgave Nils H. Storeng, Tom H. Beck og Arve Due Lund Arbeidslivets spilleregler 3. utgave Panterett gir en innføring i panteretten. Selv om hovedformålet med boken er at den skal brukes som lærebok, er det ved utformingen også lagt vekt på at den skal kunne tjene som et nyttig innførings- og oppslagsverk for dommere, advokater og andre som arbeider med praktisk panterett. Kr 529,- Ingvild Bruce og Geir Sunde Haugland Skjulte tvangsmidler Temaet er lovgivningen om bruk av skjulte tvangsmidler, slik de er regulert i straffeprosessloven og politiloven. Dette er den første boken som i sin helhet er viet det norske regelverket. Den gir en oversiktlig fremstilling av de materielle og prosessuelle vilkårene for bruk av skjulte tvangsmidler og det redegjøres for Metodekontrollutvalgets forslag om adgang til dataavlesing som ledd i skjult tvangsmiddelbruk. Kr 499,- Arbeidslivets spilleregler presenterer arbeidsretten i privat sektor på en praktisk og grundig måte. Arbeidsretten er i stadig utvikling, i stor grad som følge av rettslig påvirkning fra EU. I denne tredje utgaven er en rekke kapitler omskrevet, samtidig som den pedagogiske fremstillingen er beholdt. Boken er nyttig for praktikere i leder- og HR-stillinger, advokater, tillitsvalgte og studenter. Kr 899,- Kjøp bøkene i din lokale bokhandel, eller bruk alternativene under: 8: bestilling@universitetsforlaget.no ( :

3 Innhold 6 12 Arne Willy Dahl Siden sist 6 Arne Willy Dahl Går av etter 26 år som generaladvokat. 14 Stevner staten 18 Advokatenes uavhengighet Kirsti Strøm Bull Pensjonsråd Rettsbetjenten 14 Stevner staten Advokat Fridtjof Piene Gundersen stevner staten etter henlagt voldtektssak. 33 Arbeidslivet Fagartikkel Juss-Buss kommenterer Doktorgrader 18 Uavhengighet Advokatlovutvalget vurderer hvem som kan kalles advokat. 40 Bokanmeldelse 41 Curt A. Lier mener Meninger Stilling ledig Nytt om navn 20 Kirsti Strøm Bull Hun har i årevis kurset juskolleger i samerett. 28 Rettsbetjent Vi ble med rettsbetjent Stein Arntsen på jobb. Man tar ikke småpenger fra mennesker som må tigge fra å overleve. Skal vi da putte dem i fengsel? Curt A. Lier, side 41

4 Hold av datoen for Rettssikkerhetskonferansen 2014 Den årlige Rettssikkerhetskonferansen er Juristforbundets forum for den grunnleggende byggesteinen i vår demokratiske rettsstat rettssikkerheten. Spennende bidragsytere kommer med tydelige meninger og Juristforbundet deler ut Rettssikkerhetsprisen til noen som har arbeidet iherdig for rettssikkerhet og rettsstatlige prinsipper. Onsdag 17. september kl Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo Kaffe/registrering fra kl Baksnakk/forfriskninger fra kl Møt Jacob Mchangama på Rettssikkerhetskonferansen: «Ytringsfrihetens kår i vår tid» Jacob Mchangama er sjefsjurist i den danske tankesmien CEPOS og en av Danmarks mest siterte jurister. Hans fokusområder er ytringsfrihet, personlig frihet og rettsstat. Han er i ferd med å slutte i CEPOS for å starte sin egen, uavhengige tankesmie med fokus på grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og menneskerettigheter med full støtte av sin nåværende arbeidsgiver. Ved siden av å være cand. jur. har Mchangama en mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering fra European Inter University Centre med opphold i Venezia og Strasbourg. Han har arbeidet som forretningsadvokat i København og tidligere undervist i internasjonale menneskerettigheter ved Københavns Universitet. Åpen for alle Gratis adgang Enkel bevertning Påmeldingsfrist: 1. september 2014 Påmelding på Kristian Augusts gate Oslo Sentralbord: Det vil bli søkt om godkjenning som obligatorisk etterutdanning for medlemmer av Advokatforeningen i etterkant av konferansen. Juristforbundet dekker ikke reisekostnader ifm. Rettssikkerhetskonferansen. KONFERANSE

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Journalist Tore Letvik Annonsesjef Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 2. juni Redaksjonen avsluttet 6. mai Tips redaksjonen omg@jus.no mob For annonser dhamme@online.no tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: Ansvaret for å beskytte At staten sviktet var det verste, sier kvinnen som forteller sin historie i denne utgaven. Sammen med sin advokat har hun stevnet staten ved Justisdepartementet. I 2010 anmeldte hun sin eksmann for voldtekt og vold i nære relasjoner. Eksmannen ble avhørt først fire måneder senere, og et dommeravhør av hennes sønn ble først foretatt etter seks måneder, forteller hun. Voldtektsanmeldelsen lå ubehandlet hos politiet i 14 måneder. I 2012 ble saken henlagt på grunn av bevisets stilling. Henleggelsen ble påklaget til statsadvokaten som opprettholdt avgjørelsen, men som likevel vurderte etterforskningen som «uakseptabel på flere punkter». Også riksadvokaten har beklaget oppfølgingen av etterforskningen og tidsbruken og slått fast at saken«avdekker åpenbare svakheter». Hun er ikke blitt tilkjent voldsoffererstatning da det i avslaget er lagt vekt på at det foreligger motstridende forklaringer om hva som skjedde eksmannen benekter voldtekt og avviser all skyld. Kvinnen opplever det dermed som at myndighetene bruker politiets uakseptable etterforskning som grunnlag for å avgjøre om hun skal få voldsoffererstatning. Ifølge politiets straffesakstall har det de siste fem årene vært en økning i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner på hele 75,5 prosent. Men hvor mange av sakene ender med domfellelser? Avisen Romerikes Blad hadde nylig en gjennomgang av alle familievoldssakene i deres distrikt de siste ti årene og sammenliknet antall anmeldelser med antall domfellelser. I gjennomsnitt ble det anmeldt 282 slike saker årlig på Romerike. Samtidig ble kun 27 personer dømt hvert år. Hvorfor ender ikke flere saker i domfellelser? Antall tiltaler og dommer gir selvfølgelig ikke det fullstendige bildet av politiets arbeid med familievoldssaker noen saker ender med forelegg, andre blir henvist til konfliktråd eller ender med påtaleunnlatelse. Politiet anmelder dessuten flere på eget initiativ, også når fornærmede ikke ønsker det. Det kan gjøre bevissituasjonen vanskelig. Men saker henlegges også på grunn av ressurser og kvalitet på politiets arbeid. Myndighetene anslår at opp mot nordmenn blir utsatt for familievold hvert eneste år. Fridtjof Piene Gundersen, advokat for kvinnen som stevner staten, er ikke nådig i beskrivelsen av etterforskningen i den aktuelle saken og mener den av slører strukturelle svakheter. I stevningen argumenter han med at politiets etterforskning i saken ikke oppfyller de menneskerettslige forpliktelsene Norge har påtatt seg. Hva som blir utfallet av saken vi omtaler er selvfølgelig uvisst, men Gundersen og kvinnen sier de er forberedt på en lang kamp. Høyesterett avsa for øvrig i fjor en dom der staten ble holdt ansvarlig for manglende beskyttelse av en kvinne som ble forfulgt og truet av en mann over lang tid. Mannen var tidligere dømt for grov vold mot kvinnen, og etter soningen brøt han besøksforbudet ved en rekke anledninger. Politiet fulgte ikke opp saken i tilstrekkelig grad og kvinnen tok ut stevning mot staten med påstand om erstatning for mangelfull beskyttelse av hennes rettigheter bl.a. etter menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Høyesterett kom enstemmig til at staten ikke hadde overholdt sine forpliktelser. Politiet hadde iverksatt en rekke tiltak, men alt i alt hadde man feilet i å beskytte kvinnen. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no

6 Generaladvokaten trer av Denne sommeren går Arne Willy Dahl av med pensjon etter 26 år som general advokat. Lederen for den militære påtalemyndighet oppsummerer militærjussens utvikling med ett ord; inter nasjonalisering. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen

7

8 Arne Willy Dahl har vært Norges generaladvokat siden 1988, da han etterfulgte forgjengeren Odd Blomdal. Hvem som nå overtar som leder av embetet er uklart da Juristkontakt intervjuer Dahl i slutten av april, stillingen er ennå ikke utlyst. Både riksadvokaten og jeg har tatt til orde for en gjennomgang av embetets oppgaver og plassering i påtalesystemet, så man har nok vært i tvil om det skal lyses ut som fast stilling eller konstitusjon. Men etter hva jeg har hørt nylig, ligger det ikke an til noen store endringer, sier Dahl. Vi treffer ham på kontoret på Egertorget midt på Karl Johans gate i Oslo sentrum. Som generaladvokat er han leder for den militære påtalemyndighet med hovedansvar for militære straffe- og disiplinærsaker. Embetet, som er underlagt Justisdepartementet og er en del av påtalemyndigheten, har en historie helt tilbake til Arne Willy Dahl har ledet det de siste 26 årene, men fra sommeren er det slutt. Da går han over i pensjonistenes rekker. Hvilke forandringer har du sett i løpet av årene som generaladvokat? Hvis jeg skal oppsummere det med ett ord: internasjonalisering. Hele dette faget er blitt internasjonalisert, og det er en utvikling som satte fart i starten av 1996, i forbindelse med Norges deltakelse i IFOR-styrken på Balkan. IFOR (Implementation Force) var den NATO-ledete flernasjonale styrken som etterfulgte FN styrken i Bosnia-Hercegovina. Oppgaven var å overvåke implementeringen av fredsavtalen som fikk slutt på Bosniakrigen. Norge deltok sammen med blant annet USA, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Polen, Danmark, Finland, Tyskland og Italia. De såkalte«rules of Engagement» var vide og styrken ble tungt oppsatt med våpen, pansrede kjøretøy og flystøtte Fram til da hadde internasjonale operasjoner gått via FN for Norges del. Utenlandstjeneste var et sidespor. Nå ble utenlandstjeneste i NATO-regi hovedsporet. Etter hvert kom det på Jeg er glad for at interessen for dette feltet har økt blant juristene, sier Dahl. Det som foregikk den gang oppfattet jeg mer som om noen ville drive en slags imperiebygging bordet mange problemstillinger man ikke hadde tenkt særlig på tidligere. Det gjelder særlig to ting: Det som heter«legal interoperability» og det som går på at landene har ulike systemer når det gjelder rettergang i militære saker. Legal interoperability» dreier seg om hvordan man kan operere i fellesskap når man har ulike rettslige forpliktelser. Det kan for eksempel by på utfordringer når noen land, som Norge, har ratifisert Geneve konvensjonenes tilleggsprotokoller mens andre ikke har det. Det samme er det med ulike systemer for etterforskning, påtale og rettergang i militærsaker. Trenden når det gjelder det siste er«sivilisering, det vil si at dommere skal være uavhengige av kommandokjeden, og i mange land uten noen forbindelse med det militære i det hele tatt, forteller Dahl. Hvordan militærsaker håndteres gir fortsatt utfordringer internasjonalt. I to nyere saker, som skriver seg fra kamphandlinger i Irak, kritiserer EMD Storbritannias etterforskning av sakene. EMD er kritisk til etterforskningens uavhengighet og dermed troverdighet. Også i Norge kunne vi fått slike utfordringer, sier generaladvokaten. De internasjonale oppdragene har blitt mange og også de juridiske problemstillingene. Derfor er jeg glad for at interessen for hele dette feltet har økt blant juristene. Men hvilke saker hører hjemme på hvilke bord? I 2011 protesterte han i et brev til Forsvarsdepartementet på hvordan generaladvokatembetet ble behandlet. Flere høyt profilerte saker gikk utenom hans kontor og han fryktet en utvanning av embetet. Det er mer ro rundt disse diskusjonene nå. Det som foregikk den gang oppfattet jeg mer som om noen ville drive en slags imperiebygging, sier han i dag om runden med Forsvarsdepartementet. 8 Juristkontakt

9 Dahl har en stor lidenskap for modellbygging. Hvordan synes du ytringsklimaet har vært for deg? Jeg synes ikke det har vært så verst. Jeg har ikke følt særlig på det, sier han. Arne Willy Dahl har vært en profilert generaladvokat og deltatt i mange debatter gjennom årene. Det har blant annet vært mange folkerettsdiskusjoner i forbindelse med krigene på både Balkan, i Afghanistan og Irak. Når det gjelder hvordan en krig utkjempes står jussen sterkt. Men når det gjelder retten til å gå til krig har jussen gråsoner som gir rom for politisering av argumentasjonen, sier Dahl. Hva synes du om at verneplikten er blitt uthulet? Vel, den blir jo egentlig styrket nå som det kommer verneplikt også for kvinner. Det bekrefter at vi fortsatt skal ha verneplikt her i landet. Men den har jo blitt mer selektiv og er i dag i praksis aktuell for et mindretall. Det at det er færre som har vært innom forsvaret, gjør at vi ikke kan ta for gitt at alle skjønner det vi arbeider med. Det kan bli et pedagogisk problem når en sak skal legges frem i retten. Forsvarssjefen var nylig ute og meldte om at han har for lite mann Når det gjelder retten til å gå til krig har jussen gråsoner som gir rom for politisering skap på noen områder. Er forsvaret bygget for mye ned generelt? Det gamle mobiliseringsforsvaret passet ikke lenger og det var klart at noe måtte gjøres, men jeg mener man nå har gått for langt. Men når det gjelder den nevnte verneplikten for kvinner, har han et syn han selv karakteriserer som«kanskje litt politisk ukorrekt». Jeg er skeptisk til verneplikt for kvinner. Jeg tror ikke man har tatt innover seg at det handler om tjeneste i krig og hva krig egentlig er. Jeg har inntrykk av at noen ser for seg en tjeneste som under førstegangstjenesten. Men krig er noe helt annet. Det er lidelse og død, det er enorme fysiske og psykiske påkjenninger, det er et helvete folk bør holde seg unna hvis det ikke var for at det kan være situasjoner der alternativet for landet er verre. Tvinge jenter inn i noe slikt? Det strider mot mine instinkter, sier han. Du kunne kanskje selv valgt en militær karriere i stedet for jussen? Da jeg var ferdig med gymnaset vurderte jeg det. Men så kom jeg i tidsnød og hun som senere skulle bli min kone kom trekkende med en studiekatalog og jus virket ikke så dumt. Så det var litt tilfeldig. Men jeg fikk stor interesse for det etter hvert. Dermed må Arne Willy Dahls kone, Laila Riksaasen Dahl, ta på seg noe av skylden for at det ble jus. Laila Riksaasen Dahl er forøvrig biskop i Tunsberg bispedømme og ekteparet har derfor vært bosatt i Tønsberg de siste årene. Denne sommeren går også hun av, og flyttelasset går hjem igjen til Nittedal i Akershus. Der er Arne Willy Dahl formann for lokallaget til Krf, og han har også vært lokalpolitiker for partiet i kommunestyret for en del år siden. Dessuten er han i seks år vært president i den internasjonale militærjusorganisasjonen International Society for Military Law and the Law of War. Hørespill Han har også skrevet fagbøker som«håndbok i militær folkerett». Men ikke bare fagbøker: NRK har sendt flere av hans hørespill, med handling fra ulike krisesituasjoner som kan oppstå i virkeligheten. Ideen til det første hørespillet«det blåser på Haltenbanken» fikk han allerede da han jobbet i Statens forurensingstilsyn, og handler om miljøkatastrofe og oljeutslipp. Arne Willy Dahl har også vært statsadvokat ved Oslo statsadvokatembete og hos riksadvokaten, samt juridisk direktør ved Forsvarets overkommando og lektor ved Krigsskolen. Militærjuss er fullt av vanskelige dilemmaer. Hvordan er det å stå i disse dilemmaene? Jeg har satt pris på å ha den rollen jeg har hatt. Man kan bidra til å sette noen gjerdestolper her og der. Når vi får saker på bordet er vi nødt til å ta stilling til det og uttale oss. Det vi sier, Juristkontakt

10 Jeg er skeptisk til verneplikt for kvinner. Jeg tror ikke man har tatt innover seg at det handler om tjeneste i krig blir vanligvis tatt til følge og det gir virksomheten en slags rettsskapende funksjon. Det er meningsfylt, men også ansvarsfullt. Har din kristne tro hatt noe å si for hvordan du tenker? Jeg tror det handler om menneskesynet at alle har lik verdi. Dette prinsippet ligger faktisk i bunnen på Genevekonvensjonene. Men også det at mennesket ikke bare er godt, at man ikke må la seg vippe av pinnen av ondskap. Det gir motstandskraft i så måte. Når det gjelder etikk, ser han en utvikling der man forventer mye av offiserene. På dette området er det ofte ikke skarp lovregulering. Men vi forventer likevel at offiserer skal skjønne hva som kan gjøres og ikke gjøres. Det handler om alt fra sikkerhet på øvelser til taushetsbestemmelser osv. Det forventes også etisk ryggrad nedover i gradene. Men i krigssituasjoner skjer ting fort? En ting er det som skjer i kampens hete. Men for eksempel fangebehandling er noe helt annet. Som jeg pleier å si i undervisning: Husk at den du har tatt til fange er en kollega som har et annet oppdrag enn deg. De amerikanske soldatene på Guantanamo anser vel ikke at fangene der er kolleger? Nei, det er så. Men de kunne gjort det i sterkere grad. I Norge er det nå et absolutt forbud mot dødsstraff også i krig. Da man diskuterte dette på 90-tallet, mente Dahl at man ikke burde binde seg til et totalt forbud. Jeg mener at vi ikke burde bundet oss til det fordi fremtiden er uforutsigbar. Men det ville jo i så fall kun være aktuelt i helt ekstreme situasjoner. Jeg har for øvrig sett gamle reglementer for gjennomføring av dødsstraff i krig, og det var krav om at krigsadvokaten i så fall måtte være til stede. Det var sterkt å se. I dag er det et menneskerettsanliggende å ikke utlevere til land som har dødsstraff, og det er helt riktig. Autonome våpen Skaper krigføring med droner nye juridiske utfordringer? Jussen er den samme som for bemannede fly. Problemet ligger heller på det politiske planet. Det fører til at operasjoner blir lettere å gjennomføre fordi man risikerer mindre. Men mer utfordrende kan fremtiden bli, med såkalte autonome våpen. Det dreier seg om«krigsroboter» som automatisk kan slå til med dødelig kraft på bakgrunn av et sett parametere stilt inn på forhånd. En datamaskin om bord vil da analysere situasjonen, og bestemme om man slår til eller ikke. Her tror jeg det kan komme mange problemstillinger, sier Dahl. Men det blir ikke problemstillinger han behøver å forholde seg til som generaladvokat. I juni går han altså av, og får blant annet tid mer tid til modellflyene sine. En stor fritidsaktivitet er nemlig modellbygging, og særlig militære modellfly. Flere fly står utstilt i et monter på generaladvokatembetet og enda flere fyller kjelleren hjemme. Jeg har nok bidratt godt til omsetningen hos hobbybutikken jeg handler mest hos. Dessuten har han lovet å gi pianotimer til ett av barnebarna. Men jeg kommer til å fortsette i den internasjonale foreningen, oppdatere håndboka i militær folkerett og fortsatt ta på meg undervisningsoppdrag. Så det blir nok ikke bare modellfly og hørespillskriving fremover, sier Arne Willy Dahl. 10 Juristkontakt

11 dokument til Brønnøysund, visum til København, kontrakt til Hammerfest, anbud til Bergen, nøkler til Kristiansand, harddisk til Stockholm, pass til Frankfurt, pc til Trondheim - levert dør til dør samme dag Jetpak er det enkle og raskeste alternativet for prioriterte leveranser dør-til-dør 15min 90min 4timer 5timer 6timer 8timer Avsender Mottaker Filipstad Brygge Hønefoss Bergen Brønnøysund Stockholm Frankfurt Din leveranse, vår prioritet Bestill på tlf 09899, eller på

12 Snart startskudd for Lovstafetten Oslolaget på trening i Frognerparken. (Foto: Thomas Haugersveen) Lovstafetten, den sportslige konkurranse mellom studenter ved de juridiske fakultetene i Bergen og Oslo, går av stabelen 31 mai til 1 juni. Konkurransen går som alltid ut på å bringe den nyeste utgaven av lovsamlingen fra Stortinget i Oslo til Tingretten i Bergen på kortest mulig tid. Stafetten mellom Oslo og Samtidig med EU-parlamentsvalget 25. mai, skal danskene ta stilling til om landet skal tilslutte seg den europeiske patentdomstolen, som avgjør tvister om patenter. Det er debatt i Danmark om en evt. tilslutning til domstolen og jurister sier det er bekymringsfullt at avgjørelser tatt av den europeiske patentdomstolen ikke kan ankes til eksterne instanser. Kritikere frykter at dommerne ved domstolen kan få for mye makt. Det danske Domstolenes Strukturkommission og Retsplejerådet har tidligere gått imot spesialiserte domstoler som Bergen har både løpe- og sykkeletapper. Bergen vant stafetten i fjor. Det er et stort høydepunkt for de to juridiske fakultetene og prestisjen er stor. Vi trener fast to ganger i uken, og har ellers et svært stort aktivitetsnivå. Både sosialt og på trening, forteller Marit Mia Bjørnstad i Lovstafetten Oslo. Dansk folkeavstemning over patentdomstol patentdomstolen, fordi dommerne risikerer å«miste følingen med generelle juridiske prinsipper, skriver Jyllandsposten. De kan utvikle et tunnelsyn der dommerne lever seg for mye inn i området og glemmer generelle hensyn, sier advokat Jens Rostock-Jensen til danske Information. Det europeiske patentsystemet, som domstolen er en del av, skal sørge for at virksomheter bare behøver å sende én patentsøknad for å få patent i de EU-landene som er en del av systemet. Nektes å stå i jobb etter 67 år Norsk Industri tvang sin mangeårige advokat Brit Semner til å gå ved 67 år, men hun har fått medhold fra Likestillingsombudet i at oppsigelsen er i strid med loven, ifølge Dagens Næringsliv. Jeg er frisk og sunn og ønsket å bidra ved å jobbe. Jeg mener oppsigelsen er i strid med loven. I tillegg har jo Norsk Industri og ledelsen mange ganger understreket at det er viktig at eldre arbeidstager står i jobb, sier advokat Brit Semner til DN. Nå kan tvisten havne i retten, skriver avisen. Vi har mottatt Likestillingsombudets uttalelse og vil nå vurdere den før vi går videre. Men Norsk Industri praktiserer på linje med en rekke medlemsbedrifter en aldersgrense på 67 år, sier organisasjonsdirektør Carla Botten- Verboven i Norsk Industri. 12 Juristkontakt

13 Nordisk juristmøte for 40. gang Foto: L. Szacinski / Oslo museum Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «I forbindelse med overrekkelsen kan det holdes tilstelning for inntil kr. 100,-» (Rundskriv fra staten om grensen for avslutningsfestligheter ved minimum 30 års tjeneste) Det nordiske juristmøte avholdes i Oslo august, for 40. gang siden Bildet under er fra Gamle Festsal i Det faglige programmet inneholder temaer fra mange forskjellige rettsområder, og spenner fra privatrettslige disipliner som erstatningsrett, arbeidsrett, advokatrett og familierett på det ene siden til offentligrettslige disipliner som forvaltningsrett, prosessrett og strafferett på den annen side. Møtet begynner med et plenumsforedrag om grunnlovens funksjon i de nordiske land og avsluttes med en paneldebatt om åpenhet og trygghet i Norden etter erfaringene med terrorhandlinger. Det sosiale programmet starter kvelden 20. august med en mottakelse. I tillegg vil det være private middager og ungdomsfest om kvelden 21. august. Juristmøtet avsluttes med bankett 22. august. Det er hele 15 år siden forrige gang Norge stod som arrangør. Eskeland på Innocence-konferanse Ståle Eskeland var blant bidragsyterne under Innocence Network Conference i USA i april. Den årlige konferansen arrangeres av Innocence Network, sammenslutningen av flere forskjellige Innocence Project mange av dem tilknyttet amerikanske universiteter. Ulike Innocence Project har sørget for at mange uskyldig dømte er blitt satt fri i USA. Ståle Eskeland presenterte arbeidet som gjøres for å forsøke å ta opp igjen Torgersen-saken i Norge under konferansen. Det var flott å møte noen som skjønner hva slike saker dreier seg om. Det er mange likhetspunkter å finne mellom de ulike sakene som ble presentert, sier Eskeland. Juristkontakt for 30 år siden «De juridiske konsulenter ved fylkeslandbrukskontorene har søkt om å få adgang til å benytte tittelen advokat for dem som har bevilling.» (Men i svaret fra departementet heter det: At tittelen skulle ha noen betydning for resultatet eller på annen måte, må Justisdepartementet bestemt ta avstand fra».) Juristkontakt for 20 år siden «Vi er Skandinavias desidert største og etter min mening best bemannede juridiske fakultet, med det mest moderne utstyr vi kan tenke oss. Jeg vurderer det slik at fakultetets behov nå er tilfredsstilt, blant annet fordi det er grunn til å tro at antall studenter vil gå ned.» (Professor Peter Lødrup om de nyrestaurerte universitetsbygningene i Oslo) Juristkontakt for 10 år siden «I fremtiden kan det bli like vanlig å ta DNA-test som fingeravtrykk av alle kriminelle. I dag blir det bare gjort ved alvorlige saker.» (Regjeringen har ennå ikke konkludert om utvidet bruk av DNA, sier statssekretær Jørn Holme) 180x33 annonse_layout Side 1 VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 At staten sviktet var det verste Stevner Politi-Norge for Å oppleve at politiet og staten vendte meg ryggen var den største krenkelsen. Det sier en kvinne som anmeldte sin eksmann for voldtekt for så å oppleve at politiet ikke tok henne på alvor. Nå har hun og hennes advokat saksøkt staten for å synliggjøre det ansvar politiet og myndighetene har for å ivareta borgernes rettssikkerhet. Tekst og foto: Tore Letvik

15 grov svikt i voldtektssak Juristkontakt møter kvinnen og hennes prosessfullmektig, advokat Fridtjof Piene Gundersen, i Oslo. Det er slutten av april måned og de har nylig levert stevningen mot staten, ved Justisdepartementet. Kvinnen, som er i 40-årene, er velartikulert og ressurssterk, men preget av det hun har opplevd før og etter at hun i desember 2010 anmeldte sin eksmann for voldtekt og vold i nære relasjoner. Jeg har skrekkslagent blitt vitne til et offentlig system og en kultur med store hull og alvorlig systemsvikt. Hvor det fra statens side i etterkant kun handler om å dekke over tidligere unnlatelser, fordi den ikke har gjennomført en adekvat etterforskning og unnlatt å beskytte mot nye overgrep. Og hvor myndighetene senere bruker politiets uakseptable etterforskning som grunnlag for å avgjøre om jeg og min sønn skulle få tilkjent voldsoffererstatning, sier hun. Noe de ikke fikk. I avslaget heter det følgende:«det er ved avgjørelsen lagt vekt på at det foreligger motstridende forklaringer om hva som skjedde.» Kvinnen er nå forberedt på en mangeårig kamp i rettsapparatet. Kun et lite fåtall av voldtektsanmeldelser og anmeldelser omhandlende

16 vold i nære relasjoner fører til tiltale og domfellelse. Jeg mener dette handler om en arroganse og et myndighetsmisbruk fra a til å, hvor den menige borger utsettes for uverdig behandling. Den som utsettes for vold og voldtekt og annen alvorlig kriminalitet har opplevd grove krenkelser. Det burde ikke være slik at ofrene i tillegg må være nødt til å slåss for sin rett mot dem samfunnet har satt der for å hjelpe, sier kvinnen som valgte å fortelle sin historie anonymt i en kronikk i avisen Verdens Gang, med tittelen«retten til et liv uten vold». Hun innleder der sin historie med spørsmålet:«kan noen fortelle meg hva jeg og mine barn skal gjøre?». Hun forteller i kronikken at hun ble voldtatt bak en låst dør, mens hennes 13 år gamle sønn forsøkte å komme sin mamma til unnsetning. Hun har opprettet en facebookside med navnet«retten til et liv uten vold støtt kampen mot staten», hvor hun skriver mer om dette:«mamma! Redselshylene til min sønn, da han var vitne til at jeg ble utsatt for voldtekt, vil følge meg resten av livet. Politiet svarte ham med taushet», skriver hun på facebooksiden. Til Juristkontakt forteller hun: Da jeg ville anmelde hadde ikke politiet tid til å ta i mot anmeldelsen før fem dager senere. Eksmannen ble avhørt først fire måneder senere, og dommeravhør av hennes sønn ble først foretatt etter seks måneder. I mellomtiden sa politiet at jeg ikke måtte snakke med sønnen min om hendelsen, forteller kvinnen. Beskytter hverandre Eksmannen benekter voldtekt og avviser all skyld. Til VG sier eksmannens advokat at mannen avviser påstandene som grunnløse, og at etterforskningen har bekreftet det. Voldtektsanmeldelsen lå ubehandlet hos Oslopolitiet i 14 måneder. I september 2012 henla Oslo politidistrikt saken under henleggelseskoden«bevisets stilling». Henleggelsen ble påklaget til statsadvokaten som opprettholdt avgjørelsen, men som likevel vurderte etterforskningen som«uakseptabel på flere punkter». Også riksadvokaten har beklaget oppfølgingen av etterforskningen og tidsbruken og slått fast at saken«avdekker åpenbare svakheter». I sin kronikk i VG forteller kvinnen at riksadvokaten har vedgått at det er på det rene at etterforskningen kom for sent i gang, og viser til at riksadvokaten skriver følgende om sikringen av bevis:«initialfasen er helt sentral. Det som«glipper» her, kan ofte ikke rekonstrueres og derved gå tapt. På dette punkt er ikke påtalemyndigheten gode nok i dag». Politikere og embetsverk beskytter hverandre Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold uttalte at«dette er en sak vi ikke er stolte av», da Verdens Gang omtalte saken i Også statsminister Erna Solberg har innrømmet svikt. Til TV2 sa Solberg følgende i slutten av februar måned: Jeg kjenner historien hennes. Det er et eksempel på at samfunnet også svikter, når det viktigste man skal gjøre er å sørge for at en overgriper faktisk blir tatt. Advokat Fridtjof Piene Gundersen er klar for et langvarig juridisk basketak i domstolene i denne saken, som han mener har svært viktige prinsipielle sider. Dette handler om at både politikere og embetsverk beskytter hverandre. Statsministeren har innrømmet at staten har sviktet, og riksadvokaten, statsadvokaten og politimesteren i Oslo har karakterisert etterforskningen som uakseptabel. Justisdeparte mentet og justisministeren er enig. Likevel nekter justisminister Anundsen å gi kvinnen kompensasjon. Han mener altså at etterforskningen er uakseptabel, men ikke uforsvarlig. Han mener dessuten at det ikke foreligger menneskerettsbrudd fordi etterforskningen etter hans syn uansett ikke ville ført til tiltale. Min klient forstår ikke logikken i dette, og det gjør ikke jeg heller. Når justisministeren velger å tvinge min klient inn i en årelang kamp mot staten, skyldes det lojalitet overfor et system hvor selvransakelse og ydmykhet er ikke-eksisterende. Embedsmannskulturen i justisdepartementet vil gå langt for ikke å innrømme feil, mener advokaten. Unngå kritikk Gundersen mener dagens regjering ville gjort klokt i å gjøre helomvending og vist ansvar overfor hans klient. At den som utsettes for alvorlig kriminalitet, først skal få oppleve unnfallenhet og grov svikt i en politietterforskning, for så å tvinges inn i en årelang rettsprosess mot staten, er uverdig. Staten setter inn sine ressurser ikke på å granske de som har begått feil, men på å beskytte dem, skjule feilene, og knuse den private som har måttet reise sak for domstolene. Denne mekanismen er et grunnleggende demokratiproblem i Norge, sier Gundersen. Han mener offentlige tjenestemenn sjeldent eller aldri holdes ansvarlig for sine feil. Vi gransker nesten ingen ting, og potensialet for forbedringer skusles bort. Alt dreier seg om å unngå kritikk. Justisminister Anders Anundsen har gjort klart overfor media at han ikke ønsker å kommentere en sak som er under rettslig behandling. Han har imidlertid lagt til at kvinnens historie har gjort et dypt inntrykk på ham.i kjølvannet av denne saken har stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp), og mangeårig medlem av Stortingets justiskomite, gått til frontalangrep på politiets håndtering av overgreps- og voldtektssaker. 16 Juristkontakt

17 Gjennom stevningen av staten vil advokat Fridtjof Piene Gundersen søke å påvise svikt i politiets ansvar overfor borgerne og slå fast at etterforskningen og håndteringen av voldtektssaker er uholdbar. Jeg tror at en del politifolk ikke legger hele sjelen sin i overgrepssaker. Det er min opplevelse basert på de tilbakemeldingene jeg har fått. Kvinnene blir ignorert, de blir ikke tatt på alvor, og noen politifolk vil til og med endre beskrivelsene damene gir. Det er domstolene som skal dømme, ikke politiet, sier Ellingsen til VG som sier han kjenner kvinnens historie og mener den er et utrykk for et holdningsproblem i politiet. Menneskerettslig forpliktelse Det er fint at Ellingsen engasjerer seg, men med mindre han tar steget helt ut, og går inn for å ansvarliggjøre staten, blir det mest ord. Jeg venter spent på hvordan Ellingsen vil forholde seg til justisministerens håndtering av denne saken, sier Gundersen. Gjennom stevningen av staten, ved Justisdepartementet, vil advokat Fridtjof Piene Gundersen søke å påvise svikt i politiets ansvar overfor borgerne og slå fast at etterforskningen og håndteringen av voldtektssaker er uholdbar. Politiet svikter i sine kjerneoppgaver. Da må de gjøre opp for seg, sier advokat Gundersen som i stevningen argumenter med at politiets etterforskning i denne saken ikke oppfyller de menneskerettslige forpliktelser som Norge har påtatt seg. Det er helt klart at staten har en menneskerettslig forpliktelse til å beskytte kvinner gjennom effektiv etterforskning av voldtekt, sier Gundersen, som mener politiets etterforskning i denne saken krenker Norges forpliktelser etter EMK artikkel 3 og 8, SP artikkel 7, FNs torturkonvensjon (CAT) artikkel 16, jfr. artikkel 12 og 13, kvinnediskrimineringskonvensjonen og barne konvensjonen, Han karakteriserer etterforskningen som unnlatende, uforsvarlig og ineffektiv. Den avslører strukturelle svakheter ved politiets voldtektsinnsats, svakheter som politidirektøren og embedsmennene i justisdepartementet er ansvarlige for, sier Gundersen. Kvinnen rister på hodet over den situasjonen hun nå befinner seg i. Jeg er både forarget og forbauset over at jeg og mine barn må saksøke staten for å sikre våre rettigheter. At politiet sitt elendige arbeid blir brukt som grunnlag for å avslå voldsoffererstatning, og det på tross av at det var et vitne til hendelsen. Dette er en situasjon verken jeg eller noen andre i dette landet kan finne oss i, og vi håper derfor domstolene vurderer den uholdbare situasjonen som råder, og at de sikrer at den urett som begås blir gjenopprettet, sier hun. Juristkontakt

18 Advokaters uavhengighet under lupen Skal jurister som er ansatt i bedrifter og organisasjoner få fortsette å titulere seg som advokater, eller strider deres ansettelsesforhold og yrkesmessige tilknytning mot kravet om at en advokat skal være fri og uavhengig? Av Tore Letvik Dette er et sentralt spørsmål som nå diskuteres i forbindelse med Advokatlovutvalgets revidering av dagens regelverk for advokater og andre som yter rettshjelp. Temaet ble drøftet under utvalgets tolvte møte 7. og 8. april i år. Uttalelser fra Juristforbundet og Advokatforeningen viser at de to organisasjonene er samstemte i sitt syn. Begge mener organisasjonsjurister og bedriftsjurister fortsatt bør ha rett til å utøve sitt yrke med tittelen advokat, og at tittelen ikke skal være forbeholdt privatpraktiserende advokater. I et ni siders innspill til Advokatlovutvalget skriver Juristforbundet følgende: Det krever en betydelig innsats for å få bevilling som advokat. Når først bevilling er oppnådd vil samfunnet være tjent med at den enkelte advokat fritt kan bevege seg mellom ulike advokatroller, i advokatvirksomhet, i bedrifter, i organisasjoner og i stat eller kommune der advokater brukes, uten at dette skal innebære opplevelsen av avskilting og/eller degradering for den enkelte». Forbundet mener det er større grunn til å tro at en advokat, ansatt i et advokatfirma, kan ha et sterkere avhengighetsforhold til sin arbeidsgiver som følge av kravet til inntjening, enn hva tilfellet er for en bedriftsadvokat. Curt A. Lier er kritisk til utvalgets sammensetning. (Foto: Thomas Haugersveen) Bedriftsadvokaten har normalt ikke avhengighetsforhold til andre enn én klient, dvs. bedriften/organisasjonen, heter det i brevet som oppsummeres slik: Juristforbundet er av den oppfatning at det med fordel kan arbeides med en tydeliggjøring av rollen som advokat, også i en bedrift og i organisasjonslivet. Dette vil kunne rydde opp i eventuelle uklarheter rundt advokaters uavhengighet og instruksjonsforbudet i domstolloven. Juristforbundet mener at alle som har bevilling som advokat, og som har de nødvendige forsikringer (sikkerhetsstillelse) i orden, må kunne benytte tittelen ved utøvelsen av yrket». Avhengighetsforhold Både Juristforbundet og Advokatforeningen peker på at det blant advokater finnes ulike forutsetninger for uavhengighet, ved at for eksempel en bedriftsadvokat kan være mer uavhengig enn en privatpraktiserende advokat med få klienter eller er avhengig av ett forhold til én stor klient. Dette fordi bedriftsadvokaten har et sterkt oppsigelsesvern, mens en privatpraktiserende advokat kan miste sitt klientforhold uten nærmere varsel eller begrunnelse. I sitt brev til Advokatutvalget omtaler Advokatforeningen bedriftsadvokater og offentlig ansatte advokater for«internadvokater». Foreningen peker på at næringslivet og det offentlige ikke fullt og helt kan dekke opp sitt rettshjelpsbehov ved å bare ansette jurister som ikke er advokater. Ved at det til advokatrollen er knyttet særlige rettigheter og plikter, er det bare ved å ansette advokater at virksomhetene kan få dekket sine behov for juridisk bistand helt ut. Kvaliteten på de råd som gis sikres ved at advokaten driver sin virksomhet på grunnlag av eget ansvar og bevilling. Ved å være underlagt Regler for god advokatskikk er advokaten forpliktet til å opptre uavhengig, heter det i brevet hvor det går fram at Advokatforeningen mener dagens ordning bør fortsette, men at internadvokatenes uavhengighet institusjonaliseres, og at det ettertrykkelig lovfestes at advokaten ikke kan instrueres i den faglige utførelsen av sitt oppdrag eller i advokatetiske vurderinger. Etter Advokatforeningens syn vil dette ikke innebære endringer av gjeldende rett, heter det i brevet som oppsummerer med at dagens regler for bedriftsadvokater og offentlig ansatte advokater fungerer godt. Organisasjonsadvokater Advokatforeningen mener det heller ikke er grunn til å strippe organisasjonsadvokater for advokattittelen. Ordningen med organisasjonsadvokater dekker et viktig rettshjelpsbehov både hos forbrukere og næringsliv, og det er etter Advokatforeningens syn ingen grunn til å gjøre vesentlige endringer ved denne, heter det i brevet. 18 Juristkontakt

19 Advokatforeningen mener imidlertid det også kan være behov for å tydeliggjøre organisasjonsadvokatenes uavhengighet. I likhet med internadvokatene kan også organisasjonsadvokatenes uavhengighet være mindre synlig. De er lønnet av organisasjonen og de økonomiske rammer for bistanden reguleres av denne. Det er derfor etter Advokatforeningens syn formålstjenelig å institusjonalisere uavhengigheten på samme måte som for internadvokatene. Det bør derfor uttrykkelig lovfestes at organisasjonsadvokaten ikke kan instrueres i den faglige utførelsen av sitt oppdrag og i sine advokatetiske vurderinger, og over at foreningen må kunne bestemme hvilke oppdrag de ikke skal ta. Instruksjon om å påta seg oppdrag kan være i strid med etiske regler og bør ikke kunne gjøres, skriver Advokatforeningen. Innspillene er mottatt av Advokatlovutvalget som ble nedsatt av den rødgrønne regjeringen i januar i fjor. Utvalget skal blant annet vurdere om regelverket for advokater og andre som gir rettshjelp bør samles i en egen lov, og skal levere sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet innen 2. mars Advokatrollen har endret seg siden siste større revisjon av advokatregelverket i Stadig flere advokater driver rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet, og det er en målsetting om mer bruk av forlik og alternativ tvisteløsning. Det gjør det nødvendig å gjennomgå regelverket for advokatvirksomhet, sa daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo da hun nedsatte utvalget som skal se nærmere på hva som er advokatvirksomhet og hvem som skal kunne yte juridiske tjenester. Det ligger også til utvalgets mandat å vurdere organiseringen av, og vilkårene for, å drive advokatvirksomhet, sanksjoner og tap av advokatbevilling, tilsyns- og disiplinærsystemet, samt å se på advokaters uavhengighet og taushetsplikt. Ikke representert President i Juristforbundet, Curt A. Lier har sendt klage over Advokatlovutvalgets sammensetning, til justisminister Anders Anundsen. Ved oppnevning av Advokatlovutvalget ble ingen foreslåtte advokater, bedriftsadvokater, internadvokater eller organisasjonsadvokater fra Norges Juristforbund eller Advokatforeningen tatt med i utvalget. Advokatloven forventes å bli en omfattende og grundig lov som skal gjelde mange og virke i lang tid. I den grad det f.eks. er uenigheter mellom advokater og bedrifts/ organisasjonsadvokater bør disse komme frem, drøftes og ligge synlig, f.eks. gjennom dissenser, dersom kvaliteten på advokatlovutvalgets lovforslag TLF skal dekke og respekteres av dem som faktisk skal reguleres av nevnte lov. (...). Satt på spissen oppfatter profesjonsutøverne at situasjonen er sammenlignbar med om et utvalg som skulle vurdere ny arbeidsmiljølov ikke hadde representanter fra LO og NHO i utvalget. Nevnte mangel bør repareres, mens det enda er mulig, skriver Lier. Han peker på at Juristforbundet organiserer om lag medlemmer hvorav advokater og advokatfullmektiger. I følge Advokat foreningen hadde foreningen 7964 aktive medlemmer per 24. mars i år, hvorav 1802 advokater og advokatfullmektiger som er engasjert i det offentlige, i bedrifter eller organisasjoner. Juristkontakt

20 Blomstrer med nye oppgaver Professor Kirsti Strøm Bull er en kapasitet innen samerett og levende opptatt av rettshistorie men dveler ikke mye ved fortiden. Hun liker nemlig å kaste seg over nye oppgaver. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen Kirsti Strøm Bull har familierett, etikkspørsmål, rettshistorie, aksjonsforskning og mye annet på den faglige CV-en, men mange kjenner henne best fra reindriftsspørsmål og samerett. Ikke minst fordi hun i en årrekke har lært juristkollegaer om samerett gjennom kurs arrangert av Juristenes Utdanningssenter (JUS). Kurs lagt til Kautokeino, Karasjok og andre samiske områder har gitt mange norske jurister innsikt i en kultur og et rettsområde de visste lite om fra før. Nå er det imidlertid slutt på kursene fra Kirsti Strøm Bulls side. Neste sommer går hun av med pensjon i den grad jusprofessorer gjør det. Men som den neste preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og en rekke andre oppgaver blir hun ikke arbeidsledig med det første. Hun liker å kaste seg over nye oppgaver, forteller hun da Juristkontakt treffer henne på professorkontoret i det nyoppussede fakultetet ved Universitetet i Oslo. Jeg synes ofte det som er nytt er mest spennende, sier hun. Du arbeidet mye med familierett den gang du kom inn i reindriftsrett og samerett. Hva fanget interessen for det nye feltet? Carsten Smith hadde ledet samerettsutvalget og jeg hadde observert det arbeidet utenfra. Jeg hadde dessuten en student som var reineier og som jeg ble kjent med reindrift gjennom. Da jeg første gang var med på reinmerking i 1990, var det som å komme til en helt annen verden. Da jeg begynte med dette feltet så jeg hvor mye jeg ikke visste og ikke kunne noe om. Arbeidet med dette ble en vekker. Etter hvert, fra 1995, ble det et stort arbeidsområde for meg. Juristenes Utdanningssenter (JUS) var i starten litt nølende til å sette i gang kurs innen feltet, forteller hun, men det første kurset ble holdt i Kautokeino i Det kom også mange reineiere på kurset. Det sier noe om at man i den næringen må være sin egen jurist. De har ikke sterke organisasjoner bak deg. Deretter ble kurset arrangert årlig. Det har vært advokater, dommere, jurister og andre fra statsforvaltningen og også næringsliv og reineiere som har møttes. Det sosiale har betydd mye, samt at det har vært arrangert i samiske områder: Kautokeino, Karasjok, Røros og Mo i Rana. En stund pendlet hun også mellom Oslo og Kautokeino. Jeg var knyttet til et rettsprosjekt og skrev reindriftens rettshistorie. Det er viktig på dette feltet som på alle andre områder i jus: Du må forstå faktum. Jeg har vært heldig å få være med på reinflytting, merking og slakting. Jeg har sett det meste av syklusen og det har vært en gave å få lære dette å kjenne. Dette er en kultur vi har et ansvar for å bevare. Da må andre med utbyggingsinteressenter i områdene kjenne til kulturen, det være seg Statoil, NVE eller andre. Det er lettere å møtes til forhandlinger hvis man har en felles forståelse. Tidligere JUSdirektør Kjell Øiestad har vært veldig viktig for kursene. Han jobbet mye og godt med dette. Disse kursene har gitt ringvirkninger, sier hun og samene Hva er utfordringene framover for samene? Det som er knyttet til landområder. Reindrift er forholdsvis arealkrevende og krever beite året rundt. Det skjer en reduksjon av arealer. Men utbygging og utnyttelse av naturressurser må skje i forståelse med den samiske kulturen. Særlig vil jeg si at gruveindustrien er kjempeutfordrende. Det er en industri som krever store inngrep. Finnmark er interessant for mineralutvinning. 20 Juristkontakt

21

22 I Norge har vi forvaltet olje- og gassressursene våre ganske bra. Det er viktig at vi har den samme tilnærmingen til mineralutvinning. Vi må ta lærdom av hvordan vi har drevet oljevirksomheten. Her tenker jeg på mineralutvinning som helhet og ikke bare på utvinning i de samiske områdene. En annen utfordring er sjøsamenes rett til fiskeressurser. Debatten om fiskeriforvaltning er viktig og stor, men får for lite oppmerksomhet. Hadde dette vært spørsmål som gjaldt lenger sør i landet hadde det nok sett annerledes ut. Det er Grunnlovsjubileum i år. Hva betød 1814 for samene? Reglene for stemmerett den gang var knyttet til eiendom, men i 1814 glemte man samene i Finnmark, selv om de hadde eiendom i form av rein. Men det ryddet man opp i, og ved en grunnlovsendring i 1821 fikk også de stemmerett. Så man kan si at det på den tiden var en positiv holdning. Annerledes ble det som følge av den norske nasjonsbyggingen utover på 1800-tallet. Da var det ikke plass for samene og en sterk fornorskningsprosess kom i gang. Fram mot 1905 ble den tendensen bare sterkere. Det ble også en sterkere kamp om arealer mellom reindrift og jordbruk etter hvert som folketallet i landbruket økte og nye arealer ble dyrket opp, forteller hun. Samenes historie er hele veien påvirket av storpolitikk og utenrikspolitikk. Et eksempel på det skjer i 1905, under Karlstadforhandlingene i forbindelse med unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Norge ønsket da å si opp den såkalte«lappekodisillen, et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Sverige og Norge, som ga samene rett til å drive reindrift på kryss av grensene. Gjennom fornorskningspolitikken ble samene etter hvert mer og mer marginalisert. Det slo også inn i den juridiske lære. Mens reindriftssamenes bruk på midten av 1800-tallet ble respektert som en bruksrett etablert gjennom alders tids bruk, ble deres gamle bruk av norske jurister betraktet som«tålt bruk» helt fram til 1968, da det i to høyesterettsdommer ble slått fast at det var snakk om etablerte bruksrettigheter og ikke bare«tålt bruk». Altasaken» for ca 35 år siden, som gjaldt konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, ble en vekker for storsamfunnet når det gjaldt samiske forhold. Samerettsutvalget ble opprettet, som ledet til opprettelsen av Sametinget og en egen sameparagraf i Grunnloven, 110a. Finnmarksloven fra 2005 har vært viktig og det har også konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget som også kom i 2005, sier Strøm Bull. Jeg synes det er morsomt å være med på ting når det er nytt Konsultasjonsavtalen innebærer at samene som urfolk har rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Formålet er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Men den nordiske samekonvensjonen, der Kirsti Strøm Bull var sekretær for den nordiske ekspertgruppen, går det tregere med. Ekspertgruppen leverte sitt enstemmige utkast i 2005, men nå har det stoppet opp. Norge var en pådriver da arbeidet startet, men er ingen pådriver lenger. Jeg tror dette har sammenheng med annen politikk, i dette tilfellet nordområdesatsningen. Nordområdene blir av norske myndigheter beskrevet som et av Norges viktigste interesseområder og av svært stor betydning både politisk og økonomisk med tanke på ressursene i dette området. Forskningsetikk Kirsti Strøm Bull er opptatt av etikkspørsmål og har sittet i flere etiske komiteer. Når det gjelder forskningsetikk, har mange villet forske på den samiske befolkningen. Det kan være problematisk med forskning på en mindre gruppe. Samene vil ha kontroll på sitt eget genetiske materiale og ha et ord med i laget. Det har satt sine spor i det samiske folket at man en gang i tiden holdt på med hodeskallemålinger og raseforskning. Flere hodeskaller etter samer har havnet på medisinske institutter, ikke minst fordi det foregikk utstrakt utgraving av kirkegårder på begynnelsen av 1900-tallet. UiO har i samarbeid med Sametinget laget retningslinjer for behandlingen av disse levningene, sier Strøm Bull. Hun var selv involvert i kampen for å få gravlagt hodeskallene etter to samer fra Kautokeino-opprøret i 1852, som ble dømt til døden og halshugget. Deres hoder ble sendt til Universitetet i Oslo. De to hodene ble gravlagt i Alta i Det var sterkt å være tilstede på den vakre seremonien, forteller hun. Engasjementet i medisinsk forskningsetikk har gitt ringvirkninger til jussen. Det har vært et spennende tverrfaglig møte. Jeg så at man tok etikken alvorlig i medisinutdannelsen. Samtidig observerte jeg en del ikkeetisk håndverk fra jurister. Det endte med at hun var med på å ta initiativ til en etikkdel under jussstudiet. Vi fikk blant annet fremtredende advokater og jurister fra forvaltning og påtalemyndighet, og også dommere, til å snakke om sine erfaring med etiske dilemmaer og utfordringer for studentene. Om dette er nok kan diskuteres, men litt er bedre enn ikke 22 Juristkontakt

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

ETIKK MERETE SMITH GENERALSEKRETÆR I ADVOKATFORENINGEN FINANS NORGES JUSKONFERANSE 20. OKTOBER 2017

ETIKK MERETE SMITH GENERALSEKRETÆR I ADVOKATFORENINGEN FINANS NORGES JUSKONFERANSE 20. OKTOBER 2017 ETIKK MERETE SMITH GENERALSEKRETÆR I ADVOKATFORENINGEN FINANS NORGES JUSKONFERANSE 20. OKTOBER 2017 KORT OM MEG... TEMAER 3 Advokatlovutvalgets forslag om internadvokater i ledelsen 1 Rollen som internadvokat

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Stortingsvalg 017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer