Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84. God Sommer!

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84 God Sommer!

2 2 Samenes Venn nr 6 09 Ryddesjau i Karasjok DSF klargjort for nye eiere Tekst: Jon Amundal Foto: Trine Lernes På garasjesalg kan en finne mye Her er det mye å ta fatt i Når en selger en eiendom følger det oftest med en ryddesjau slik også ved DSF-anlegget i Karasjok. I tiden mai reiste en gruppe fra Hovedkontoret til Karasjok for å bistå denne ryddingen. De som reiste var adm.sekr. Randi Rian Solberg, regnskapsansv. Trine Lernes, gen.sekr. Magne Gamlemshaug og sivilarb. Ole Gunnar Gamlemshaug. Kretssekr. i Bergen krets, Laila Haugland Storstrand tok også turen til Finnmark, og ellers deltok flere fra Finnmark, Aslaug Dervola, Anders M. Sokki, Mikkel N. Buljo. Wee Gaisa og Kåre Dahle hadde da på forhånd i flere uker holdt på med ryddearbeid. Alle som har ryddet hus vet at det er utrolig mye som samles opp gjennom flere år. Og DSF var intet unntak. I de rommene som Samemisjonen har brukt jevnlig var det mye å ta fatt i, og ikke minst i kjeller og på loft. Mange containere med skrot ble fylt opp, og mange brukbare ting ble tatt vare på. Brukbare ting som Samemisjonen ikke har bruk for ble solgt på garasjesalg, og den ene av Samemisjonens boliger i Karasjok, Fredheim II, ble fylt opp med møbler, malerier, kontormøbler, slik at det både kan være tjenlig til overnatting, mindre møtesamvær og med utstyr for en fremtidig arbeider i Karasjok. Og ved bygging av et nytt Godt med en pause i ryddingen, Aslaug Dervola og Mikkel N Buljo forsamlingshus for det videre virke i Karasjok, er det satt av en god del møbler og utstyr som kan komme til nytte i en slik sammenheng. Arkivmateriale etter skoledriften ble pakket og overlatt til Statsarkivet. Til 1. juni var anlegget klargjort for nye eiere En del av ryddegjengen: Kåre Dahle, Randi Rian Solberg og Laila H Storstrand Avslapping i stua på Fredheim II: Randi Rian Solberg, Laila H Storstrand, Magne og Ole Gunnar Gamlemshaug

3 I dette nr kan du LESE OM: Ryddesjau i Karasjok 2 På lederplass Sommeren en tørketid? Samenes Venn nr Samemisjonen i en brytningstid 6-7 Innspurt i verveaksjonen 7 Kretsmøte Bergen 8 Ivrig misjonskvinne på 92 år 9 Regnskapet for Sommerstevneprogram i Finnmark 11 Pølsefest 11 Husgruppe støtter misjonen 12 Møte med blomsterglede 13 Nytt fra Sapmi 14 Bønesvar 15 Leirstedet Fagertun 16 Forsidebildet Røsslyng. Foto Bjørg Hernes. Mange mennesker opplever sommeren som en tørketid i åndelig forstand. Mange av de forskjellige kristelige aktiviteter tar pause i sommermånedene, og de kirkelige tilbud har mindre omfang på grunn av avvikling av sommerferie. I den varme sommertiden kan det også bli lite bibellesning, og det kan hende at bønnelivet mattes ned slik at det befinner seg på en lavpuls. Når en har levd slik en tid, kjenner en at en har blitt noe tørr innvendig, og en har behov for åndelig påfyll. Med dette som bakgrunn er det godt å tenke på at Guds rike kilder er levende og nærværende også i sommertiden. Bibelen sier det slik: Det skal være en åpen kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet Sak. 13,1. Dette er ord som ble talt i den gamle pakts tid, men de har også sin fulle gyldighet i dag. For ved korstreets fot hos Jesus finnes det en åpen kilde i dag, som kan gi tilgivelse for synder og renselse for all urenhet. Ja, det er en levende sannhet også i dag: Jesu Kristi Guds Sønns blod renser oss fra all synd, 1. Johs. 1,7. Derfor er det viktig at vi søker inn til Guds levende, åpne kilde også i sommertiden. Det er viktig at vi bruker Bibelen og andaktsboka i de lyse sommermånedene. Og i den grad vi gjør det, vil vi få rettledning for våre liv, styrke til de oppgaver vi har foran oss, trøst til de tunge stunder på livets vei, og renselse for synder og misgjerninger. Og så må vi bruke bønneveien til Herren. Vi kjenner at vi får et ekstra lys over dagen når vi begynner dagen med foldede hender. Flere av oss vil få anledning til å møte en god del slekt og venner i løpet av sommeren. Og i den grad forholdene ligger til rette for det, bør vi oppmuntre hverandre til å be sammen og prise Herren i fellesskap. Det skjer noe forunderlig når vi samles i bønn og lovprisning. Vi får kjenne noe av dei velsigna band som bind, Guds folk i saman her, med same kjærleik, same sinn, som i Guds himmel er. Samemisjonen bærer også på et kall til å formidle et åndelig budskap i den lyse sommertiden. Samtidig som midnattssola sender sine rødgule stråler over skog, fjell og hav, inviterer Samemisjonen til sommerstevner forskjellige steder i Finnmark. Det hele begynner i månedsskiftet juni/juli, og stevnene varer til et stykke ut i august. Gjennom de år som har gått har vi erfart at sommerstevnene har rommet mange rike og gode muligheter til å formidle Guds ord og kristen omsorg. Det ordet som formidles kan skape liv av døde også i dag. Det kan gi forkomne mennesker en helt ny start, og det gir muligheter til åndelig fellesskap for mange mennesker som har få muligheter til å samles sammen med kristne brødre og søstre på det stedet de bor. For noen år siden satt ei kvinne fra Midt-Norge på en samisk gudstjeneste i et av Samemisjonens fjellkapell i Finnmark. Hun hørte den varme salmesangen fra kvinner og menn som sang til Herrens pris. Hun så alle de koftekledde samene som satt på stolrekkene. Og hun fikk lytte til Guds ord på samisk og norsk. Og mens hun satt der sammen med alle de andre slo det ned i henne med stor kraft: Dette er vitsen med Samemisjonen! Ja, det er dette som er vitsen med Samemisjonen. Dele Guds ord sammen med og blant det samiske folk. Samle viddas folk om Livets Ord, det Ord som kan bære oss gjennom livets tunge dager og strie stormer, inntil vi en dag ved Guds nåde er hjemme hos Gud. Samer og norske i skjønn forening. Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr 6 09 Rohkos DÁT OLMMÁI VUOSTÁIVÁLDÁ SUTTOLA AID Luk 15, 1-10 Čálli: Gunnar Størseth Flaa Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Fariseala at ja álaoahppava at nimmoredje Jesusa dihtii. Sin mielas Jesus manai badjel rájiid doalahit servvolaªvuoπa, atnit ovddasmorraªa, ráhkisvuoπa ja ándagassii addima. Tuollárat ja suttola at bohte Jesusa lusa. Manne sii eai bahtaran go Jesus lahkonii? Manne Jesus manná sin lusa ja borada singuin ovttas? Jesus dovddai sin vártnuhis dili, sin headjuvuoπa ja suttu birra, sin morraªa ja váivvi. Muhto Jesus diπii ain eambbo. Son diπii maiddái ahte dat olbmot geaid eatnasat olgguªtedje, maiddái sin lea Ipmil sivdnidan. Ja Jesus leige aiddo fal sin dihtii boahtán geat leat láhppon, beastin dihtii sin. Eaigo fariseala at ádden dan? Áddetgo mii dan ja diktit go mii dan váikkuhit min, mii geat jáhkkit mis leat ᪪it ortnegis Ipmiliin? Dát olmmái vuostáiváldá suttola aid, dadje sii Jesusa birra. Aiddo fal! Dat lei duohtavuohta. Dát dat han leage ieªalddis evangelium! Ja ovttas boradeapmi singuin geat olgguªtuvvojedje, geat ledje heajut, ájeha manne Jesus boπii min eatnamii. Jesus ii ovttastallan singuin beare dan dihtii vai ovttastallat singuin. Son dáhtui ja dáhttu gádjut sin, veahkehit, agálaªvuhtii. Son atná ovttasmorraªa sin ovddas geat leat láhppon, geat leat gáidan eret Áh iviesus. Son ohcá ja rávká boahtit, dan sadjái go olmmoª gii dáhttu healbadit ᪪iid ja vajáldahttit, go mis váilu ráhkisvuohta. Muhtimat dadjet ahte mis váilot návccat, mis váilu kursa oahppat evangeliuma muitalit, mis váilu máhttu biibbalis. Dahje mis váilu roahkkatvuohta go olmmoª dovdá ieωas suttu. Na várra visot dát, muhto mun hálidan muittuhit movt ilgejuvvo evangeliseren: Dat lea "go gearjideaddji muitala nuppi gearjideaddjái gos son gávdná biepmu". Mii leat buohkat gearjideaddjit geat dárbbaªit ánuhit Ipmila árpmu ja dárbbaªit vuoi alaª biepmu vai beassat oππa eallima eallit Ipmiliin. Biibbalvearssaid veardádusas muitaluvvo dan birra go son ohcá láhppon sávzza dassáωiigo gávdná dan. Jesus ii heaitte ohcamis. Ja go son gávdná dan, de illosa ja lokte dan olggiidis ala, daddjo 5. vearssas. Illu dat sátni daddjojuvvo má gii dáin veardádusain. Mii áddet dan ilu maid sávzaeaiggát dovdá go gávdná láhppon sávzza. Almmis ªaddá velá stuorát illu, dasgo dat ahte gávdnojuvvot sus gii eaiggáda du ja mu, dat govvida Ipmila rávkojumi ja jorgalusa. Dat mii lea láhppon - ii galggá leat láhppon agála at! Illu dan ovtta dihtii mii gávdno, lea stuoris ja lea stuorát go illu dan 99 dihtii geat eai dárbbaª jorgalusa. Sii dárbbaªit gal jorgalusa, muhto sii eai ádde dan ieωa. Sii, dahje son sáhttá leat dakkár go dat ipmilmeahttun man birra daddjo Sálmmas 36, (3. vearsa): IeΩas almmiin son lea vigiheapmi, son ii gávnna alddis suttu man vaªuhit. Dáidá dát leat eambbo mihtilmas norgalaª olbmuide go dat maid fariseala aid birra sáhttá dadjat Jesusa áiggis. Sin mielas lei goit árbmu liiggás hálbái addojuvvon go Jesus vuostáiválddi almmus suttola aid. Muhto árbmu ii leat hálbi. Jesus jámii dan ovddas, muhto dat lea hálbái buohkaide geat dárbbaªit Jesusa ieωaset beastin, buohkaide geat jorgalusa dahket, ja diktet ieωaset gávdnojuvvot vai besset dolvojuvvot ruoktot. Veardámus mas muitaluvvo nissona birra geas ledje logi silbaruπa ja láhpii ovtta dain ruπain, lea aiddo fal seammá sáhka go ovddit veardádusas. Liikká orru leamen amas go galgá illudit go gávdná ovtta sávzza dahje silbaruπa ja bovdet ustibiid ja ránnjáid. Illudehket muinna, dadjá sihke sávzaboanda ja nisson. Ipmila e geliin lea sakka stuorát illu ja máidnunlávlun dan dihtii go okta suttolaª dahká jorgalusa. Jesusa ráhkista buohkaid. Olbmui lea oadjebas boahtit Jesusa lusa ieωas eallimiin. Dalle ªaddá illu almmiriikkas. Dalle lea mis vuoππu illudit, maiddái risttalaª sea r vegot tis eatnamis, go dat mii lei láhppon, fas gávdno.

5 Andakt Samenes Venn nr DENNE MANNEN TAR IMOT SYNDERE Luk 15, vers 1-10 v/ Gunnar Størseth Flaa Ill.: Frode Kalleland De fromme fariseere og skriftlærde forarges over Jesus. De synes han går alt for langt i sin vilje til fellesskap, omsorg, kjærlighet og tilgivelse. Tollere og syndere holdt seg nær Jesus. Hvorfor stakk de ikke av når Jesus nærmest seg? Hvorfor går Jesus til og med inn til slike og spiser sammen med dem? Jesus visste om elendigheten, om nederlagene, om synd, om selvforakten og fortvilelsen. Men Jesus visste noe mer. Han visste at også disse som de fleste foraktet, var Gudskapte mennesker. Og Jesus hadde kommet nettopp for slike som var tapt, for å frelse dem. Skjønte ikke fariseerne det? Skjønner vi det og tar vi følgen av det, vi som tror vi har vår sak med Gud i orden? Denne mannen tar imot syndere, sa de om Jesus. Ja, nettopp! Det var sannheten. Det er jo, enkelt sagt, selve evangeliet! Også bordfellesskapet med de utstøtte, de svake, taperne, det viste hvorfor Jesus kom til vår jord. Han var ikke sammen med dem bare for å være sammen med dem. Han ville og vil redde, berge, for evigheten. Han har nød for den som er tapt, borte fra Faderhuset. Han leter og lokker og kaller, der vi heller fristes til å resignere og glemme, av mangel på kjærlighet. Av mangel på resurser, vil noen si; av mangel på kurs i evangelisering, av mangel på bibelkunnskap. Eller av mangel på frimodighet fordi en kjenner på egen synd. Ja, kanskje alt dette, men jeg vil gjerne minne om en enkel definisjon på hva evangelisering er: Det er når en tigger forteller en annen tigger hvor han finner mat. Alle er vi tiggere som trenger å tigge om Guds nåde og som trenger åndelig mat for å leve det nye livet med Gud. I lignelsen leter han som eier den bortkomne sauen til han finner den. Jesus gir altså ikke opp. Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine, står det i v. 5. Glede - det ordet står gjentatte ganger i disse to lignelsene. At en saueeier kjenner gleden når han finner en tapt sau, det skjønner vi. Himmelgleden blir enda større, for det å bli funnet av han som eier deg og meg, det er et bilde på Guds kall og omvendelsen. Det som er tapt må ikke fortapes - for evig! Gleden over den ene som finnes, er stor, større enn over de 99 som ikke trenger omvendelse. De trenger nok å bli omvendt, men de innser det ikke. De, eller han / hun er kanskje slik det står om den gudløse i Salme 36 (v. 3): Når han ser på seg selv, blir han smigret, han finner ikke noen synd å hate. Kanskje er dette mer karakteristisk for mange i Norge enn noe som kan sies om fariseerne på Jesu tid. I alle fall; de syntes nåden ble for billig når Jesus tok imot åpenbare syndere. Men nåden er ikke billig. Den kostet Jesus livet, men den er gratis for alle som trenger Jesus som sin frelser, for alle som vender om, lar seg finne for å føres hjem. Lignelsen om kvinnen som eide ti sølvmynter og mister den ene, har nøyaktig samme tema som den første lignelsen. Det virker likevel noe fremmed dette å skulle feire det å finne en sau eller en mynt med å sammenkalle venner og naboer. Gled dere med meg, sier sauebonden og kvinnen. Guds engler bryter ut i enda større glede og lovsang når en synder vender om. Jesus er glad i oss alle. Det er trygt å komme til han med sitt liv. Da blir det glede i himmelen. Da har vi sannelig grunn til glede, også i den kristne menighet på jord, når den tapte er gjenfunnet.

6 6 Samenes Venn nr 6 09 NSM I EN BRYTNINGSTID Av formannen i Samemisjonen, Sven Sunnset Sven Sunnset I dagene mai deltok jeg på kretsmøtet til Bergen krets. Som nyvalgt formann synes jeg det er viktig å besøke kretsene, både for å bli kjent med vennene av NSM og lytte til hva de har å si. Med bakgrunn i dette møtet er det at jeg nå kommer med flere tanker og mere informasjon fra arbeidet i ledelsen av Samemisjonen. At NSM nå befinner seg i en brytningstid, er ikke ukjent. Meningene er sterke om vedtak som er gjort, ja det er gått så langt at enkelte er i ferd med å miste tilliten til måten NSM blir ledet på. Dette er alvorlig, spesielt i en liten organisasjon som vår. Noen av utfordringene deler vi med de fleste andre kristne organisasjoner, og noen er spesielle for NSM. I den perioden NSM har eksistert, har samfunnet forandret seg veldig. Levekårene er forbedret og utjevnet, og det vil være naturlig at også arbeidsformene forandrer seg, selv om evangeliet er det samme og målet er uforandret: Forkynne til frelse i samisktalende områder. I denne prosessen vil det være unaturlig om det ikke fra tid til annen oppstår uenighet og ulike vurderinger om arbeidet fremover. I slike perioder er det viktig å ikke la mindre viktige saker skygge for det viktigste. Jeg har vært gift i over 40 år, og kona og jeg har slett ikke vært enige om alt, men vi har hatt et felles prosjekt som vi har stått sammen om og en visjon som har vært samlende. Slik er også mitt håp nå for NSM. La oss skille mellom målet og midlene. NSM er som organisasjon bygget opp etter demokratiske prinsipper hvor landsmøtet (LM) er den høyeste myndighet, og hvor landsstyret er valgt for å gjennomføre LM sine vedtak. Meningsbrytninger må skje før vedtak blir gjort. Mindretallet bør også være lojale mot flertallsvedtaket. Alvorlig feil ved saksbehandlingen vil være grunn til å ta opp igjen saken, men å ellers fortsette å kritisere LM -vedtak, vil være destruktivt. Den Samiske Folkehøgskolen Gjennom mange år etter at folkehøgskolen ble nedlagt, ble det gjort et stort arbeid med å få driften til å bli økonomisk forsvarlig. Dette lyktes ikke, og det har flere ganger vært vurdert å selge DSF. Det har også vært prøvd med oppdeling med tanke på å selge deler av anlegget, men også det uten å lykkes. Underskuddet ble etter hvert så tyngende at det ble vurdert som uforsvarlig å fortsette. Grafen fra Organisasjonsutvalget (Orgut) viser underskuddene i perioden Også årene 2007 og 2008 hadde betydelige underskudd. Kort om salgsprosessen: Landsstyret (det forrige) vedtok salg av DSF før LM sommeren -08 LM -08 vedtok salg av DSF samtidig stemte LM mot forslaget fra 2 kretser om å danne et A/S for alle NSM sine eiendommer (dermed også for DSF). Det nåværende Landsstyre (LS) har tross grundig behandling ikke funnet gode nok argumenter til å omgjøre LM sine vedtak.. I november ble jeg gjort kjent med at noen var interessert i å danne et A/S. Jeg oppmuntret til å arbeide videre med dette. DSF ble lagt ut for salg i oktober / november Til Arbeidsutvalgets (AU) møte forelå det en skriftlig forespørsel om muligheten for å opprette et A/S. AU behandlet dette og fattet følgende vedtak: a. AU ønsker å få avklart hvem som står bak overfor nevnte gruppe, og hvem som har gått inn med konkrete beløp. b. AU ønsker å få avklart hvorvidt det foreligger en intensjonsavtale mellom gruppas medlemmer om drift av DSFanlegget som et A/S c. AU ber om å få avklart hvorvidt gruppa har en kapitalbasis som er tilstrekkelig til å kunne drive et så stort anlegg over tid. d. Frist for tilbakemelding settes til

7 Samenes Venn nr Det forelå ikke noe fyldestgjørende svar innen Salgsprosessen gikk sin gang, og en aktuell kjøper satte frist til kl 1600 Før LS-møtet tok generalsekr. initiativ til å ringe for å forhøre seg om utviklingen vedr. A/S-planene Det ble da oppgitt at nær 30 personer hadde uttalt seg som villige til å støtte dette. LS hadde da møte for å avgjøre salget. Tilbudet var på 3,8 mill. Det høres ut som gi-bortpris, men markedet er slik at megler anbefalte å gå for dette. LS vurderte dette i forhold til fortsatt store underskudd, og mot 1 stemme ble salget vedtatt. På kretsmøtet til Sørlandet krets ble det vedtatt å sende en sterk anmodning om å gjøre om vedtaket. Onsdag forelå dette på kontoret i Trondheim. Jeg var tilstede på kretsmøtet, så sakspapirer var alt under forberedelse og de ble da umiddelbart sendt med innkalling til LS-møte lørdag Som formann hadde jeg lagt opp til en omstendig prosedyre for møtet, som varte i vel 5 timer. Etter grundig behandling og prøveavstemming med begrunnelse for den enkeltes valg, ble det enstemmig vedtatt å stå på vedtaket om å selge DSF. LS visste at dette ville falle noen tungt for brystet, og at noen til og med ville vurdere sin fremtid i NSM. Dette er sterkt beklagelig, og jeg vil bare oppfordre dere som tenker slik til å tenke gjennom følgene ved å gjøre alvor av dette. LM vedtok salg av DSF, men føyde til at det i fremtiden skal være en NSM- base i Karasjok. Dette er vi nå i gang med å planlegge. Arbeidet skal gå videre i mere tjenlige lokaler til en brøkdel av driftskostnadene Litt om arbeidet i Finnmark. Utfordringene når det gjelder arbeidet er mye større enn å bygge et nytt senter for arbeidet. Hvordan skal vi nå frem til flere med Gledens budskap, med evangeliet? Hvordan kan vi rekruttere flere medarbeidere til dette arbeidet? Helt frem til 1992 ble arbeidet i hovedsak styrt fra Trondheim. Da ble Finnmarksrådet opprettet og skulle ha en rådgivende funksjon. Vi innser nå at det er på tide at Finnmarksrådet må få en større myndighet og ansvar for arbeidet, noe de også har etterlyst. Vi er nå i gang med en prosess hvor Finnmark skal få en kretslignende styringsstruktur med mye større grad av «indre selvstyre» All misjon tar jo sikte på at de lokale selv skal få ansvaret for det kristne arbeidet og etter hvert få sette sitt kulturelle preg på arbeidsformene. Dette skjer rundt i hele verden. Evangeliet er likevel det samme, og målet er det samme. Det er mitt håp at du som i kort eller lang tid har vært en venn av Samemisjonen, enten du bor i nord eller sør, kan stå sammen med NSM og Finnmarksrådet i det fremtidige evangeliske arbeidet blant samene. Så skal vi «søringer» hjelpe til der det er ønskelig og nødvendig, og så kan vi sammen drive et kristent og diakonalt arbeid blant de som lider materiell og åndelig nød på Kola og videre østover. Vi ber om at Gud må hjelpe og lede oss slik at misjonsoppdraget kan føres videre.. Vervekampanjen fortsetter: BLI LESER AV SAMENES VENN! Prøv bladet resten av 2009 for kr 100,- eller resten av for kr 350,- NB! Blant nye abonnenter som bestiller for 2009 og 2010 trekker vi 20 stk som får CD med fam. Gamlemshaug (Syng for Herren / Lávlot Hearrái). Du er med i trekning når du har betalt kr 350, og trekning foretas 1. september. VERV NYE ABONNENTER! Du kan hjelpe oss å verve nye abonnenter, og de du verver kan velge mellom de to alternativene som er angitt ovenfor Vervepremier: Alle som verver minst 3 nye 2009/2010 (eller 5 nye for resten av 2009) får CD med fam Gamlemshaug (verdi 200 kr) Alle som verver minst 5 nye 2009/2010 får velge en av disse bøkene: 1. GLANSEN AV LIVET (Arven fra Trygve Bjerkreim) av Asbjørn Kvalbein (verdi 349 kr) 2. HIMMELTONAR Dikt av Haldis Reigstad med maleri av Odd Dubland (verdi 298 kr) De som verver minst 5 nye 2009/2010 er dessuten med i trekning på tur fra Karasjok til Kola-halvøya (hjelpesending og opplevelser). Verdi på en slik tur er ca kr (ansatte i Norges Samemisjon er ikke med i denne trekningen). Da sier vi bare: BLI MED I INNSPURTEN!

8 8 Samenes Venn nr 6 09 Kretsårsmøte i Bergen krets Tekst og foto: Laila Haugland Storstrand Helgen mai 2009 hadde Bergen krets årsmøte på Raknestunet, Osterøy. Ca. 45 deltakere og derav 32 stemmeberettigede. Landsstyreformann Sven Sunnset var hovedtaler. Kjell Sønnstabø hadde bibeltime og Sverre Vågen talte på møte søndag formiddag. Etter valget består kretsstyret nå av: Kjell Sønstabø (formann), Inge Augestad (nestformann), Aslaug Sivertsen, og ny er Eivind Rolfsnes og Ninni Berge. Vara: Alvhild Emberland og Sverre Vågen Barne og ungdomsrådet(bur): Jan Tore Hesjedal, Jane Christine Helle og inn igjen kom Åshild Rene og Jostein Kringlebotten. Vara: John Alvheim Kretsen gleder seg over at leirstedet Fagertun med kapasitet til 46 overnattende i Eksingedalen er pusset opp innvendig for ca kr. Det er gjort på dugnad. De unge i kretsen har stått for det meste av arbeidet og stor takk og ros går til dem for dette. Et tips kom om å skrive Fagertun med Samemisjonens tlf. nr på melkekartongene. Slik er vi med i trekningen på returkartonglotteriet. I 2008 økte kollektinntektene, kirkeoffringene og utleige av leirstedet. Vinter-, påske-, sommer-, høst- og julegaver via giro gikk sterkt ned. Folk gir nå mindre via giro. Kretsen må øke sine inntekter da det er budsjettert med mer i inntekter for Møtevirksomhet må trappes opp, nye kontakter og loddselgere trenges. I samtalen kom det fram at en i bladet Samenes Venn vil vite mer om «stoda» i Samemisjonen. Økonomien kan synliggjøres ved grafer/barometer Åshild Rene, Jostein Kringlebotten, Jan Tore Hesjedal Sven Sunnset med sønn og kone i forgrunnen sammenlignet med budsjettet slik at en kan se hvordan det går. Det kan virke som om vi bare får se et glansbilde. Vi skal dele hverandres byrder. En ivrig loddselger gav tips om å ha en loddbok i bilen slik at de som vil betale for skyss i stedet for kan ta lodd. Mange tar loddene selv. Det kan være mulig å sitte på butikken med lodder og gå til naboene. En del av samtalen om arbeidet dreide seg om salget av Den Samiske Folkehøgskole i Karasjok. Landsstyrets formann orienterte om bakgrunnen og selve prosessen av salget av DSF. Nå arbeides det med et nytt ståsted i Karasjok. Det var et inspirerende årsmøte. Samemisjonen har mange utfordringer både i kretsene, i de samiske områdene i Norge, på Kolahalvøya og med å nå andre urfolksgrupper øst for Kvitesjøen med Guds Ord. Lar vi oss utfordre?

9 Samenes Venn nr Helsing frå arbeidet i Hafslo Samemisjonsforeining: Anders Alme, formann 92 år gamle Søvrine Neset, som bur på Hafslo eldresenter, las i Samenes Venn om kor vanskeleg studentane i Lovozero hadde det økonomisk. Det greip henne så sterkt at ho vart tent på å gjera det ho kunne for å hjelpa dei. Ho fekk ferdig ein stor, hekla duk som skulle vera gevinst for ei utlodning. Ho laga listebok, kontakta politiet og fekk det formelle i orden. Ho har fått medarbeidarar til å selja lodd til slekt, vener, bebuarane ved sentret, foreiningsmedlemer og bygdefolk. Trekninga fann stad på misjonsfesten i bedehuset 9. mai, og ein heldig vinnar vart eigar av av duken laga av ein trufast misjonsven. Resultatet av loddsalet vart kr ,- til studentarbeidet gjennom Nabohjelpen Summen er sendt til hovudkontoret i dag. Tenk om 10 andre gjorde det same, som 92 årige Søvrine, ville mange fleire studentar verta hjelpte med studiane sine. Ynskjer Guds rike velsigning for misjonsarbeidet på Kola. For eg står i skuld både til grekarar og andre folkeslag. Difor er det eg ynskjer å forkynna evangeliet for dykk i Roma og. Rom. 1: Søvrine Neset Søvrine saman med Einar Nygård og Borgny Alme SKALLDYRTREFF 1. august 2009 kl på Geiderøya, Flekkerøy Det blir reker, krabber, grillet laks, pølser og burgere, salat, brød og kaffe Brus fåes kjøpt. Andakt ved Arne Arnesen, Sang av Flekkerøy Juniorgutter m/flere. Lidia og familie kommer fra Russland. Arrangementet avsluttes med spreke stunts i sjøen! Søndag 2. august Gudstjeneste kl. 11 i Flekkerøy kirke ved Nils Ingvar Nilsen, Alf Kristian Tellefsen taler Lidia med familie synger og forteller Kveldsmøte kl i Flekkerøy bedehus v/flekkerøyguttene, Lidia med familie og andre gjester Alle velkommen Velkommen Inntektene fra arrangementene går til Samemisjonens suppekjøkken og diakonale arbeid på Kolahalvøya

10 10 Samenes Venn nr 6 09 Regnskap for 2008 Ved Trine Lernæs, øk.ansv. På landsstyremøte for NSM i mai ble regnskapet for 2008 godkjent med følgende tall; MISJON BEDRIFTER EIENDOMMER Radio DSF Driftsinntekter Driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSRESULTAT RESULTAT EKSTRA POSTER RESULTAT I årsberetningen for 2008 står det blant annet Avdeling eiendommer omfatter Norges Samemisjons bygninger: DSF-anlegget i Karasjok, huset Virma, 2 arbeiderboliger, 11 bedehus, kapell og fjellkirker (3 av dem i sameie med andre). Avdeling bedrifter er i dag identisk med bladet Samenes Venn. Bladet hadde ved årsskiftet 1583 personlige abonnenter. Inntektene tas inn fra hele landet, mens det meste av den utadrettede aktiviteten foregår på Kola og i Finnmark. Redegjørelse for årsregnskapet Vi har hatt testamentariske gaver på kr ,- Trøndelag krets har solgt sin arbeiderbolig, Av salgssummen er 1 mill. kr overført til avsetning tak huset Virma. Overskudd av salg Sommergården er investert i likviditetsfond (kr 10 mil.), aksjefond (kr 2 mil. med en horisont på min. 5 år), 10 mil. har stått i bank med fast rente, det øvrige har stått på høyrentekonto (ca kr 7 mill.). i henhold til vedtak av LS. Salget av Sommergården ble ikke beskattet. Salget av Lismaveien i Tana ble effektuert, og overskuddet ble avsatt til evangelisering i Finnmark. Kr ,-av salgssummen fra Lismaveien ble gitt som et tilskudd til menighetshuset ved Tana Bru. På sommerens landsstyremøte ble salg av DSF-anlegget vedtatt og salgsprossesen startet i september 08. Av den grunn ble det ikke foretatt mer enn absolutt nødvendig vedlikehold av anlegget. Misjonens bruk av NSM s eiendommer er utgiftsført misjon og inntektsført eiendommer. Fremtidige utvikling Norges Samemisjons må nå følge de vedtak som ble fattet under Landsmøtet i 2008 for å nå et regnskapsresultat i balanse. Sakset fra vedtak på LM, forslag fra LS som ble vedtatt: a. Landsstyret viser til Landsmøtevedtak i juli 2005 om å oppnå balanse i misjonens regnskap innen b. Landsstyret fattet i november 2007 vedtak om å godkjenne en 4-års plan med sikte på balanse i regnskapet innen Rådsmøtet ga sin tilslutning til Landsstyrets vedtak. c. Det er viktig for LS å ha et helhetlig ansvar. Resultatdisponering Driftsresultat for avdeling misjon viser et underskudd på kr Driftsresultat for avdeling bedrifter viser et undersskudd på kr Driftsresultat for avdeling eiendom viser et undersskudd på kr Til dekning av underskudd ble det tatt av egenkapitalen, ekstaordinære inntekter og finansinntekter. Vi benytter anledningen igjen til å takke alle våre trofaste givere for gaver som er gitt i Penger er viktige i misjonsarbeidet

11 Samenes Venn nr Geasse čoakkálmasat Sommerstevner 2009 Dato Dii / Kl Gos? / Hvor? Eara / Annet Lørdag 4/ Áisaroaivve kapeallas / Magne Gamlemshaug Søndag 5/ Sennaland kapell Magne Gamlemshaug Søndag 12/ Kåfjord kirke Nils Borge Teigen / Anders Sokki Lørdag 18/ Husmøte Stilla Nils Borge Teigen / Anders Sokki Søndag 19/ Slotten kirke Nils Borge Teigen / Anders Sokki Søndag 19/ Smørfjordskaidi/Smiervuonskáidi Nils Borge Teigen / Anders Sokki Søndag 19/ Husmøte Kåfjord, Kare Marja E Buljo Bøye Vigdal og tolk Lørdag 25/ Badderen, Marit Ravna og Anders N Nils Borge Teigen / Anders Sokki Søndag 26/ Sopnes kirke/suohpanjárgga girk. Nils Borge Teigen / Anders Sokki Lørdag 25/ Máze kirke Predikanter fra Samemisjonen Søndag 26/ Máze kirke Predikanter fra Samemisjonen Søndag 26/ Máze kirke Predikanter fra Samemisjonen Søndag 26/ Børselvfjellet kapell/bissojotduoddara Einar Hagalid Lørdag 1/ Sørøya, Ellen Marie Gaup Sara Nils Borge Teigen / Anders Sara Søndag 2/ Hasvik kirke Nils Borge Teigen Lørdag 1/ Áisaroaivve / Bøye Vigdal m.fl Søndag 2/ Sennaland Bøye Vigdal m.fl Lørdag 8/ Máze kirke Predikanter fra Samemisjonen Søndag 9/ Máze kirke Nils Borge Teigen Søndag 9/ Máze kirke Nils Borge Teigen m.fl. Lørdag 15/ Kautokeino bedehus Marton Ramsøy m.fl. Søndag 16/ Ifjordfjellet/Idjavuonduoddara Nils Borge Teigen / Anders Sokki Søndag 23/ Áisaroaivve / Sennaland Magne Gamlemshaug Pølsefest! Tekst og foto: Laila Haugland Storstrand Det finnes mange slags fester å gå på og som en kan arrangere. Det er bare å bruke fantasien også i misjonsarbeidet. Hva med pølsefest? I Bergen krets har vi en barneforening. Den holder til hos Inger Lavik på Lavik i Eksingedalen. Rett etter skoletid kommer mange av barna i dalen til dette hyggelige hjemmet. Vanligvis lager Inger suppe og barna tar selv med seg frukt som skjæres opp. En gang i året, på våren er det tid for den årlige pølsefesten. Lørdag 18. april kunne også kretssekretæren glede seg til pølsefest. Kaker og brus skulle det også bli. I stedet for å lage ting til basaren så skulle det være uteleker. På denne pølsefesten er det også åresalg. Det er med stor spenning og glede at gevinster deles ut til glade vinnere. Noen besteforeldre og foreldre kommer også til festen. De får se gevinstene som er laget gjennom vinteren. Den store basaren er på Fagertundagen i juni, og inntektene går til Samemisjonen sitt leirsted, Fagertun. Barna i foreningen er også ivrige leirdeltakere. Vi gleder oss over denne foreningen og takker husvert og medhjelpere. Er det flere som kunne tenke seg å gå på pølsefest? Du kan arrangere pølsefest der du bor. De fleste i alle aldrer liker pølser. Lykke til med alle pølsefester!

12 12 Samenes Venn nr 6 09 Fra forening til bibelgruppe Tekst: Laila Haugland Storstrand Foto: NSM,s arkiv Kanskje du vet at din bestemor eller mor gikk i en misjonsforening. Du selv har kanskje også gått i forening (jeg også). Mange kristne organisasjoner har og har hatt foreninger knyttet til arbeidet. I foreningen har det blitt samlet inn penger til misjonen. Ofte har høydepunktet i året vært den årlige basaren. Pengene som ble samlet inn ble sendt til en eller flere misjonsorganisasjoner. De som var med i foreningen brukte tid og krefter på å lage gevinster (strikking, hekling, brodering, snekring m.m.) Det å ha basar betød også god mat. Jeg husker blant annet at jeg som barn fikk opplæring i å smøre runde formloffskiver etter alle kunstens regler. Til pålegg på en del av dem brukte vi gele og eple/ banan, egg med sild, kvitost, brunost og noen ganger kjøttpålegg. Nå snakker en om at foreningenes tid er forbi. Basarene blir færre og mange unge kristne ser ikke syn for å gå i forening. Det minker med misjonsforeningene for hvert år, og organisasjonene må finne andre måter å få inn penger på. Bibelgrupper, husgrupper/husfellesskap og cellegrupper har vokst fram. Det er for mange den nye måten å samles på. Mange unge er med i en slik gruppe som samles i hjemmene. På samlingene er det som oftest litt mat, bibelstudie, samtale, bønn og for noen sang. Jeg er og har vært med i en slik gruppe. På en måte kan vi kanskje si at dette er en «ny type forening». Kanskje noen spør seg, samler disse gruppene inn penger til misjonsarbeid? For de fleste bibelgrupper så er svaret nei. Vi kan spørre, hvorfor gjør de ikke det? Tenker de ikke på hvor viktig det er å drive misjonsarbeid? Jeg tror at svaret er at det har en ikke tenkt på og ikke snakket om i gruppen. Sannsynligvis har heller ikke noen utfordret gruppene og spurt om de kan være med å støtte misjonsarbeid. Det finnes grupper som gjør det og i dette bladet skal du få høre om en. Vi støtter! Vi er et av de 9 husfellesskapene (bibelgruppene) knyttet til Meland kirke. Til forskjell fra de andre består vi av bare kvinner (10). De fleste går i Meland kirke. Med troens brann i hjertet har vi sett og ser vårt kall til å engasjere oss også i ytremisjonsarbeid. En tanke dukket opp. Kunne det være mulig å engasjere husfellesskapet i ytremisjonsarbeid ved å støtte et misjonsprosjekt? Vi tenkte på mulige prosjekt. Mikrokredittprosjekt i Viet- nam (vi har en i gruppen som har vært misjonær i Vietnam). Prosjekt for Samemisjonen på Kolahalvøya (fremmet av Samemisjonsarbeideren i gruppen) og støtte til menighetens misjonærer i Kamerun (Misjonsselskapet). Noen andre prosjekt ble og nevnt. Det ble gjort et valg og vi gikk inn for det mest konkrete forslaget. Vi støtter nå Norges Samemisjons utdanningsstipend for kirkelige medarbeidere i Nordvest- Russland. Prosjekt: Volodja prest. Det gjøres ved at de som vil gir det de ønsker den kvelden vi har husfellesskap. Noen sender det de vil gi via nettbank. Alle i gruppa har fått en «plakat» med bilder og informasjon om prosjektet. Hva går dette prosjektet ut på? Gjennom utdanningsstipend vil Norges Samemisjon legge til rette for at Den ingermanlandske evangelisk-lutherske kirke i Russland(DielkR) får dyktige og utdannede medarbeidere i nøkkelstillinger i menighetene sine. Stipendene dekker delene av kostnadene i forbindelse med studier for kirkelig tjeneste. Og hvem er Volodja prest? Det er Vladmir Jakusjov, 39 år med kallenavnet Volodja. Han «bor» med sin familie i Revda på Kolahalvøya. Nå tar han første året av en treårig utdannelse til prest på DielkRs teologiske institutt ved St Petersburg. Vladmir Jakusjov fra Revda med familie som husgruppen støtter ved å gi til presteutdannelsen hans. Han og familien har vært aktivt med i menigheten i Revda i flere år. Han og kona Olga (36 år) møttes på en bibelskole. De er begge utdannet videojournalister og har jobbet med TV reportasjer. Hun har også diplom som kirurgisk sykepleier, men jobber nå som korrespondent i lokalavisen. Han var nødt til å slutte å jobbe for å være hjemme og på sykehus med datteren. Nå er det moren som bruker tid på sykehuset med datteren (13) og må ta fri fra arbeidet for egen regning. Sønnen er 11 år.

13 Samenes Venn nr Deres datter Nastja lider av en blodkreftsykdom. De har tidligere fått medisinsk hjelp (helsehjelp) til datteren fra Samemisjonen gjennom nabohjelpsordningen (helsefaddere). Hun er mye på sykehus (i Murmansk), og har undersøkelser og behandling i Moskva på kreftsenteret. Staten dekker ikke slike utgifter. Hun får derfor undervisning hjemme. Når han studerer har han ikke inntekt. Det er langt til studiestedet ved St Petersburg og han bor på hybel der. Praksis har han i hjemkommunen, og han er positiv til tjeneste i Revda/Lovozero menighet etter ferdige studier. De har levd på halvdelen av eksistensminimum som er fastsatt etter russisk lov. Vi støtter ham ved å gi til dette fondet slik at han får et «utdannelsesstipend». Det dekker hybel, mat, skolemateriell og hjemreiser. Den Lutherske kirken er en minoritet og trenger prester og andre medarbeidere som kan gi folket Guds Ord, levende vann. Vodka gir ikke mennesker liv men ødelegger mennesker. Mennesker trenger hjelp til å bli reist opp og få et liv med mening og håp. Vi vil utfordre! Hva/hvem vil deres bibelgruppe/husgruppe/husfellesskap/cellegruppe støtte? Du som enkeltperon eller din familie, hva vil dere støtte? Et møte med blomsterglede Tekst og foto: Laila Haugland Storstrand I løpet av mitt første arbeidsår som kretssekretær i Bergen krets har jeg flere ganger fått tale på husmøter. På Urdland utenfor Voss hadde vår kontakt, Marit Våle, ordnet til husmøte i sitt hjem i april. Det som møtte oss på gårdsplassen var blomsterbed i full blomst. En utrolig flott hage! Og inne blomstret det også i mange farger. Jeg fikk dele, så Guds ord og dele informasjon om Samemisjonens arbeid. De delte av det de hadde ved å legge sin gave i kollektskålen. Marit hadde knekt armen, men villige hender stilte opp til hjelp. Kaffe, te, pizzasnurrer og kaker ble sendt rundt mellom praten om blomster og andre ting. Blomsterstikklinger! Hun delte med glede ut til alle som ville ha. Nå kan også vi som var tilstede fryde oss over blomstrene som vokser opp hos oss. Og jeg gleder meg over de flotte menneskene som var til stede. De gav slik at Samemisjonens arbeid, en del av Guds rikes arbeid kan vokse og blomstre.

14 14 Samenes Venn nr 6 09 Nytt fra Sápmi Samisk barnekunst i Sametingets resepsjon Fra 25. mai har det vært en utstilling av samisk barnekunst i Sametingets resepsjon. Det er barn fra Nesseby, Karlebotn, Karasjok, Hattfjelldal og Tysfjord som har laget mye av denne kunsten, og i tillegg barn fra Lovozero. Utstillingen er en del av markeringen av at det er 20 år siden FN vedtok barnekonvensjonen. Sametinget arrangerte også et seminar der barns rettigheter ble satt i fokus. Sametingsråd Jørn Are Gaski uttaler at samiske barn har spesielle behov for å utvikle sitt språk, sin kultur og sin identitet. kanal/nrk_sami_radio/ Nedgang i tallet på samiskelever i grunnskolen Siden 2005 har det vært en nedgang i tallet på samiskelever ved grunnskolene over hele landet. Tallet blant elever som tar samisk som andrespråk har gått ned med 26 % på to år. Leder av analysegruppa for samisk statistikk ved samisk høgskole i Kautokeino, Jon Todal, mener skolereformen av 2005 med kunnskapsløftet har noe av skylden for denne nedgangen. Mange føler nok at andrespråksfaget blir for vanskelig, sier Todal nrk_sami_radio/ Ny generalsekretær i samisk kirkeråd Leder av samisk kirkeråd, Tore Johnsen, er tilsatt som ny generalsekretær i Samisk kirkeråd. Tanaværingen trer ut av vervet som leder for rådet, og blir sekretariatsleder for et sekretariat som er på flyttefot fra Oslo til Tromsø. Arbeidet er spennende og jeg har stor respekt for det arbeidet som mine forgjengere har gjort, sier Johnsen til kirken.no Johnsen etterfølger Rávdná Turi Henriksen fra Kautokeino. Les mer i Ságat Handlingsplan for samisk språk Det ble nylig lagt fram en handlingsplan for samisk språk. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier i en pressemelding at det er viktig at lulesamisk og sørsamisk blir levende språk for framtidige generasjoner. I handlingsplanen er det lagt opp til synliggjøring av de samiske språk i det offentlige rom gjennom media, kultur og bruk av samiske stedsnavn, samtidig som en vil styrke opplæring av samisk språk i barnehage og skole. Samemanntallet opp i byene Manntallet for stemmeberettige ved høstens sametingsvalg har økt med 599 personer sammenlignet med 2005 (forløpige tall). I flere av kommunene i det samiske kjerneområdet har manntallet gått ned. Det gjelder bl.a. Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Nesseby, Snåsa og Tysfjord, mens byer som Alta, Oslo og Tromsø har en markant økning. Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta oppfordrer folk til å sjekke om de er registrert i manntallet, og melde seg inn om de ikke er det. nrk_sami_radio/ Språkbad i Oslo Studieutvalget i Oslo sameforening vil i løpet av det kommende året arrangere flere språkbad. Det første ble holdt på Langøyene i Oslofjorden i juni, og det vil bli et nytt et til høsten. Kombinert med lavvo, grill og badebukse får man anledning til å snakke samisk. Mange samer i Osloområdet har begrensede muligheter til å snakke samisk til daglig, og for de som holder på å lære språket er det en ekstra stor utfordring at en ikke kan høre samisk så ofte. I tillegg til disse språkbadene da en kan ta et bad i fysisk forstand, er det også planlagt to slike samlinger vinteren og våren Da er det nok færre som vil hoppe i vannet, men høre og snakke samisk kan en gjøre Ny sørsamisk radiostemme Kanskje har du hørt han på Sameradioens sendinger, Kjell Roger Appfjell han som snakker sørsamisk. Når man lytter til Kjell Rogers behagelige stemme på radioen, kan det høres ut som om han alltid har vært der. Man lytter til en dreven radioreporter. Men Kjell Roger Appfjell har ikke alltid vært i radioen. Appfjell forteller at han har viet det meste av livet sitt til reindrifta. Reindriftssamen Kjell Roger Appfjell hadde ingen erfaringer fra mediebransjen. Men han hoppet ut i det. Allerede på nyåret begynte han i sin nye jobb i Sameradioen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men jeg fant ut at jeg ville prøve. Den første måneden var jeg i Karasjok og fikk steinhard opplæring. Det ble en bratt læringskurve for å si det sånn. Etter å ha vært i Karasjok bar det til Snåsa hvor jeg begynte som journalist. Heldigvis var det én til på kontoret som tok seg tid til å hjelpe meg å komme i gang. Det var bra for meg, sier Kjell Roger. Les mer i Ságat Samene på Kola frykter miljøkatastrofe I Lovozero-området på Kola er det planer om å utvinne platina, kopper, nikkel og andre metaller. Området for den planlagte utvinningen er ca 80 km langt og omfatter en del av Fedorovs tundra der en har viktige reinbeiteområder for Kolasamene. Det er det kanadiske selskapet Barrick Gold Corporation som planlegger denne utvinningen av metaller, men de har vært lite villige til å fortelle om konsekvensene av sine utvinningsplaner. Erfaringer med dette selskapet i andre deler av verden gjør at samene på Kola er redde for at det kan bli en miljøkatastrofe. Kjemiske prosesser i utvinningen kan føre til forgiftning av naturen i reinbeiteområdet. Maria Unga och Tatiana Matrekhina Kola Sámiradio

15 Samenes Venn nr Mitt bønesvar: Når det gjeld bønnesvar, kan det vera mangt og mykje å skriva om, men det er ikkje alt som er like godt å konkretisera skriftleg. Det heiter om dei gamle i GT at dei vandra med Gud. Dette er vel sjølve essensen i dette å vera ein kristen. Du må vandra med Gud! Då fortel han deg meir og meir om livets mysterium som vert meir og meir uskjønleg og mysteriøst. Et konkret bønesvar var det vel då eg fekk fullt gjennomslag for Øvre Vats friskule. Eg sette meg føre å søkja om å få starta opp ein friskule i den skulen som vart ståande tom etter at kommunen flytte alt til ein stad i Vats nemleg Vats skule i Nedre Vats. Eg hugsar så vel då eg posta fyrste brevet til departementet om saka. Eg sleppte brevet i postkassa i Jesu namn! Om eg fekk positivt svar, låg dermed alt i Guds hand. Og eg skulle vera nøgd med å få negativt svar òg. Då hadde eg gjort kva eg kunne i denne samanhengen. Stor var overraskinga då departementet sende brevet til kommunen med ulike spørsmål om friskulesøknaden min. Dei på si side vart truleg like overraska om saka. Dei svara på sin måte at dette såg dei heller mørkt på dei såg at ein friskule ville vera øydeleggjande både administartivt og økonomisk. Men departementet ynskte grunngjeving av svara deira kvifor dette var slik eller slik. Dette var ikkje kommunen særleg interessert i å svara på dei hadde vel heller ikkje slike svar. Dei sa berre NEI!. Difor fekk me fullt gjennomslag for friskulen vår klasse for 67 elevar. Avisene fylte spaltene sine med friskulen vår attåt fekk me tilbod om ein lærar så me kunne starta opp med ein gong. Haka var likevel at lokala var kommunen sine, og dei ville ikkje leiga oss rom endå om me såg det var god plass. Kommunen hadde i mellomtida starta med barnehage, men romma er mange på Øvre Vats skule. Her vart det utbygging i 1980, 1997 og Difor vart det ingen ting av med denne skulen, endå om om me stod med løyve frå høgaste hald i landet. Jørgen Landa Likevel har me enno ikkje gitt opp vona på at Gud vil gi oss det svaret som han starta med, då me fekk gjennomslag for Øvre Vats friskule. Djupedal sette bom for alle skular som ikkje var starta då han entra makta for 4 år sidan. Der var det òg eitt unntak alle slike skular som skulle erstatta ein grendaskule, gjekk fri. Dei tok så kontakt med kommunen, som presterte å seia at ingen grendeskale var nedlagt siste året! Så starta me opp eit skuleorgan - Budstikka - som me sender til ulike adresser både fjern og nær.her skriv me om saka, og her dreg me fram mange minne frå ei rik skuletid for folket i Øvre Vats bygda kring E134, Knapphus og Blikrabygda. Me lever framleis i vona om at Gud som starta den gode gjerninga, vil fullføra ho. Ta steinen ifrå, sa Jesus, og Lasarus vart vekt opp frå dei døde. Me trur me her har ein stein som hindrar full gjennomførinmg av Guds løfter og bønnesvar. Men me trur at ein dag kjem svaret kanskje heilt anleis enn me ville det! Dette trur eg ikkje før eg ser det, sa mannen. Då slepp du å tru, var svaret han fekk.det skal bli spanande å sjå det endelege svaret! Men for meg vart det eit klårt bønnesvar om kanskje det tek tid før det vert endeleg realisert. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Vi h a r e t f ag e r t tun Tekst og foto: Laila Haugland Storstrand Samemisjonen har et fagert tun i Bergen krets, leirstedet Fagertun. Vi må kjøre langt opp i Eksingedalen mot Voss. Her er det mulig for 46 personer å overnatte. Flotte møbler For at vi fortsatt skal ha et fagert tun har vi denne våren prioritert en innvendig oppussing. Det hele har kostet rundt kroner. Det har blitt finansieret ved en testamentarisk gave på kr , en gave på kr , penger fra givertjeneste, kronerulling og to større bursdagsgaver. Til sist har vi en kronerulling til møblene. Ikke minst har det kostet svette, krefter, engasjement, tid og prioritering. Det hele har vært gjort på dugnad der først og fremst de unge støttespillerene i kretsen har bidratt mye (barne og ungdomsrådet med flere). Fra februar har det blitt jobbet dugnad omtrent hver eneste helg til midten av mai. Til sist kom elektrikeren (han må vi betale) og sørget bla. for tilkobling til lys i de nye lampene. Hva har blitt gjort for at vi skal bevare vårt fagre tun? Nye, hvite panelplater i inngangshallen og belysning, nytt og større vaskerom med våtromspanel, 5 nye salonger (i beste leirstedskvalitet), bokskap, nymalte rom og senger. Nymalt kjøkken og ny kjøkkeninnredning på den ene av kjøkkensidene, kjøkkenøy, steamkoker, mikroovn, kjøleskap, fryseskap, komfyr, bestikk, glass, tallerkener og kopper. Nye bærebjelker i tak over matsal med isolering og takplater. Reparasjon av tre vannlekkasjer ved pipa og råteskade i et hjørne av matsalen. Rydding og vasking har også vært en del av arbeidet. Det er mer som må gjøres på sikt, men det får vente. Mye nytt på kjøkkenet Ny og fin inngangshall Er ikke dette bra? Jo! Vi gleder oss over vårt Fagertun. Vi har egne leirer og planlegger bibelhelg og familiehelg i tillegg i høst. Nå skal vi informere om stedet slik at flere vil leie. I sommer blir det utleie til et prøveprosjekt, «Den grønne sløyfe» med Bed and breakfast for hovedsaklig sykkelturister. En kan leie sykler på Evanger. Forbi Fagertun går Norges nasjonale sykkelveier. Vi håper mange finner veien. Vil du gi en gave? Kontonr., , Norges Samemisjon Bergen krets, 5004 Bergen