Fredsviljen. Hva er utdanning for utvikling og fred? Også i denne utgaven: bladet for engasjerte fredsfolk. Våpenhandel. Rammeavtale med NORAD

Transkript

1 Fredsviljen bladet for engasjerte fredsfolk Norges Fredslag. Desember Hva er utdanning for utvikling og fred? Også i denne utgaven: Våpenhandel Møte med Luisa Morgantini Rammeavtale med NORAD Svensk-Norsk samarbeid for fred Våpenmakt og økende fascisme Internasjonal Fredsskattkonferanse WOLF + WATER Fredslaget i 2015

2 I denne utgaven 6 Norge selger krigsmateriell til diktaturer Vår gjennomgang av eksportstatistikken viser at Norge selger krigsutstyr til elleve diktatoriske eller ufrie stater for til sammen 302 millioner kroner. Seks av disse landene er å regne som rene diktaturstater, sier leder i Norges Fredslag, Alexander Harang til Dagbladet. av Alexander Harang ROTEN s10 Fredskalender s2 Lederens hjørne s3 14 Hva er utdanning for utvikling og fred? Våpenhandel & På Stortinget s4 Forslag til forandringer s6 Svensk-Norsk samarbeid for fred s6 Krigsmateriell vs. forsvarsmateriell s8 Fredsskatt - internasjonal konferanse s9 Kultur for fred skal fremmes i formelle og uformelle utdanningsarenaer, altså er det like viktig å utvikle prosjekter både innen skoleinstitusjonen og i barns fritid og oppvekstmiljø. Det skal være en forbindelse mellom skole og samfunn. Men hva legger vi i fredsbegrepet, og hvilke strategier legges til grunn for å skape en kultur for fred? av Borgny Knudsen 20 Norges Fredslag i 2015 Rammeavtale med NORAD s10 Møte med Luisa Morgantini s11 WOLF + WATER s13 Reaksjoner fra leserne s14 Hvor er Norges Fredslag i 2015, og hvordan kommer vi dit? Dette er to av spørsmålene styret i NFL har stilt seg selv det siste halve året. av Ingeborg Amundrud Våpenmakt og økende fascisme s21 Fredslaget satser på børsen s19

3 Fredslagets fredskalender Desember 15. desember: Styrets identitetssamling Styret samles for å arbeide videre med identitetsprosessen og holder juleavslutning. 19. desember: Stortingsdebatt om våpeneksport Denne dagen avsluttes årets våpenhandel- lobby for Fredslagets del. Vi håper å bidra til at debatten gir UD et tydelig signal om å bedre norsk eksportkontroll. Januar januar: Fredsfestival på Soltun FHS Soltun folkehøgskole arrangerer sin årlige Fredsfestival i Evenskjær og har bedt Fredslaget om å bidra med opplegg til denne januar: Styrets identitetssamling Styret arbeider videre med idetntitetsprosessen. Husk å gi Fredsviljen beskjed om aktiviteter dere planlegger fremover slik at vi kan inkludere disse i kalenderen. Tips om arrangementer, møter og lignende sendes til: f r e d s v i l j e f r e d s l a g e t. n o 23

4 Lederens hjørne Nok en gang er det meg en ære å kunne melde om at vi fortsatt har mye nytt å glede oss over i Fredslaget vårt. Siden siste Fredsvilje gikk i trykken har vi fått et seriøst gjennombrudd i media; saken vår om norsk eksport av krigsmateriell til diktaturer har nådd millioner av lesere, lyttere og seere. Dette er en av de største fredssakene i media på svært mange år. Vi har i tillegg til å få økt synlighet og gjennomslagskraft også fått mange nye medlemmer siden sist, og hjertelig velkommen skal dere være alle sammen. Foruten stor aktivitet innen våpenhandel sektoren i laget vårt ser vi også spesiell fremgang innen fredsundervisning. Vi har hatt hele åtte Global Fredsskole besøk rundt på folkehøgskolene siden sist Fredsvilje kom ut. I tillegg har undertegnede forelest på Fredsforskningsinstituttet i Oslo, og kassereren vår Trond Botnen har holdt kurs i konflikthåndtering for AUF og deres partnere i Uganda og Palestina. Om medvinden vi nå erfarer fortsetter vil vi snart etablere en ny temagruppe i Fredslaget innen Fredsundervisning. Vi har mange dedikerte fredsfolk på dette feltet, og vi erfarer at nye stadig kommer til. På arrangementsfronten har vi også gjort mye siden sist. For det første har vi startet med Ikkevoldskino på Tøyen i Oslo. Her viser vi filmer om ikkevoldelige revolusjoner hver første mandag i måneden. Dette ser ut til å bli en kjempesuksess! Ved første visning hadde vi et fullstappet lokale, og ved hver visning kommer nye entusiastiske aktivister til oss. Ikkevoldskinoen viser seg allerede som et viktig rekrutteringstiltak, og ikke minst en veldig hyggelig sosial setting for Fredslagsfolk å boltre oss i. Ikkevoldkinoen er en flott anledning til å møte andre engasjerte fredsfolk for interessante samtaler og hyggelig samvær. For det andre har vi arrangert et veldig spennende helgeseminar om bruk av drama i fredsbygging. Seminaret ble tidlig full-booket, og det hele var en ubetinget suksess. Bare fornøyde fjes, og flere nye Fredslagsmedlemmer. Ellers har våpenhandelgruppen arrangert en vellykket temakveld om norsk eksport av krigsmateriell, med tre spennende workshoper. Blindern Fredslag arrangerte også et større seminar sammen med Fredssenteret på Blindern i november. I Bergen har byens Fredslag sammen med nære allierte arrangert Gandhi utstilling med mer, og Ukrainagruppen arrangerer julemarked i Larvik. Det har altså vært stor aktivitet også på arrangementsfronten siden sist. Det er tydelig at temagruppenes autonomi har vært uavklart, noe som nå er i ferd med å avklares. Vi jobber i skrivende stund med å utvikle retningslinjer som alle temagrupper kan leve med. Norges Fredslags Råd er Fredslagets høyeste organ mellom årsmøtene, og møttes i november for å gjennomgå styrets arbeid siden sist årsmøte. Samtidig som Fredslagets fremgang over disse syv månedene ble verdsatt av Rådet, viste møtet også skepsis i forhold til hvor styret vil med den pågående identitetsprosessen vi er inne i. Det er tydelig at vi må kommunisere målsettinger og visjoner bedre i Fredslaget vårt, og at vi samtidig må dyrke det positive i vår interne kultur. Det oppleves ofte som et paradoks at fredsfolk har en tendens til å nå kokepunktet i fredspolitiske debatter. Vi bør ikke glemme at konflikter både er nødvendige og uunngåelige, også i vår egen organisasjon, og at vi derfor alltid bør søke å håndtere våre egne uenigheter på en mest mulig konstruktiv måte. Når det gjelder representasjon av Fredslaget har undertegnede hatt møter med Oslosenteret, FAFO, Utenriksdepartementet, Stortingets utenrikskomité med flere siden sist Fredsvilje kom ut. I utlandet har Frode Restad og Hedda Bryn Langmyr representert oss i Bratislava på en konferanse for de Europeiske prosjekter vi deltar i, representanter fra Ukrainagruppen har besøkt sine partnere i Ukraina og Douglas Draper har vært på fredsskatt konferanse i Berlin. Vi holder med andre ord koken, og høster økende anerkjennelse dit vi går. Husk å holde deg oppdatert på aktivitetene gjennom landets beste fredsside: Totalt sett beveger vi oss i stort tempo i Fredslaget om dagen. Vi vokser jamt og trutt, og vår synlighet og gjennomslagskraft styrkes. Med dette sagt håper jeg du får en svært positiv opplevelse av å lese et nytt og spennende nummer av Fredsviljen, Velbekomme! Alexander Harang Leder i Norges Fredslag 3

5 Våpenhandel I Norges Fredslag har vi en særdeles aktiv og gjennomslagskraftig temagruppe som jobber med norsk eksport av krigsmateriell. Denne våpenhandelgruppen har siden sist Fredsvilje gikk i trykken lobbet aktivt på Stortinget for bedre kontroll med norsk våpeneksport, og har hatt enormt gjennomslag i media i denne forbindelse. I det neste følger noen artikler om våpenhandelgruppen, hva de gjør og alt de har fått til de siste to månedene. Norges Fredslags Våpenhandelgruppe Våpenhandelgruppen ble etablert i april 2006 av Hilde Wallacher, Alexander Harang, Bjørn Såtvedt, Hanne Husaas og Mats O. Sollid. Alexander Harang er leder for gruppa. Denne høsten har også Tarjei Vaa og Knut Hjelleseth blitt medlemmer i gruppa. Hjemmesiden vår er svært innholdsrik, og den finner du på www. fredslaget.no under temagrupper. Våpenhandelgruppen har avholdt en rekke møter hvor vi diskuterer detaljene rundt norsk våpenhandel, og driver generell informasjonsformidling/ kompetanseheving. Våpenhandelgruppen er selvsupplerende og søker høyt kvalifiserte medlemmer med kompetanse innen internasjonale relasjoner, juss, strategiske studier, statsvitenskap o.l. I september og oktober produserte Fredslagets våpenhandelgruppe sin egen innstilling til Stortingsmelding 19 ( ), om norsk eksport av krigsmateriell i I oktober, november og desember lobber gruppen denne innstilling ovenfor Utenrikskomiteen i Stortinget. Når årets lobbyprosess er over i desember, vil gruppen fokusere på informasjonsformidling om denne, og nyrekruttering til gruppen. Om du har innspill til Fredslagets våpenhandel- politikk eller ønsker å kontakte gruppa av andre årsaker, kan du henvende deg til gruppas leder Alexander Harang på alexander@fredslaget.no Alexander Harang På Stortinget Fredslagets våpenhandelgruppe er i skrivende stund Norges mest effektive lobbyister for bedre kontroll med norsk eksport av krigsmateriell. Lobby Prosessen Hvert år tar Stortingets Utenrikskomité stilling til norsk eksport av krigsmateriell når det gjelder regelverk og praksis for foregående år. Dette gjøres ved at Utenriksdepartementet, (UD), produserer en Stortingsmelding om foregående års eksport av krigsmateriell på nyåret. Denne oversendes så Stortinget på våren, og i løpet av høsten/ vinteren behandles denne i Stortinget. Om man ønsker å påvirke norsk våpeneksport praksis og regelverk er dette den store anledningen. Når krigsmateriellmeldingen ankommer Stortingets Utenrikskomite involverer alle partier seg substansielt til forholdene, og det er nettopp da Fredslagets ivrige lobbyister dukker opp; veldresset og velutrustet, med de beste argumenter og den tryggeste grunn å stå på. I oktober og november har derfor Fredslaget hatt mange fruktbare lobbymøter med Utenrikskomiteens medlemmer. Alle representerte partier er besøkt, og komiteens medlemmer er alle blitt kontaktet på et eller flere tidspunkt av Fredslagets ivrige lobbyister. Lobbykampanjen har i år også involvert Forsvarskomiteens medlemmer. Selv om det ikke er Forsvarskomiteen som behandler krigsmateriellmeldingen er de ofte med i stortingsdebatten på temaet, og de driver i det hele tatt med mange relaterte spørsmål. Det er derfor viktig at også disse stortingsrepresentantene holdes oppdatert og får høre Fredslagets argumenter. Lobbyistene Hilde Wallacher og Alexander Harang har i 2006 vært lobbyansvarlige i Våpenhandelgruppen. Sammen har de hatt mange fruktbare lobbymøter med Utenrikskomiteens medlemmer. Svært mange av lobbymøtene har vært spesielt produktive. Alexander har ledet alle seks lobbykampanjer på feltet som er gjennomført de siste tre årene, og mener at årets fredslagslobby har vært blant de mest positive noen sinne. Responsen fra politikerne har vært svært imøtekommende, og det er entydig at Fredslaget igjennom denne innsatsen ikke bare har bidratt til forbedringer i norsk eksportkontroll, men også til å heve Fredslagets status i det politiske miljøet. 4

6 Norges Fredslag og Press tar til orde for å innføre et eksportkontrollråd etter svensk modell, der parlamentarikere involveres direkte i godkjenning av eksportlisenser. Disse mener Norges rolle som eksportør av våpen og forsvarsmateriell, vanskelig lar seg forene med Norges rolle som en fredsnasjon. Stortingsrepresentantene gir uttrykk for at de har behov for den informasjonen vi skaffer til veie for dem, de lytter aktivt til våre anbefalinger og de tar ofte kontakt i forhold til tekniske avklaringer og liknende. Denne type fredsarbeid er svært intenst, og krever mye kunnskap og fleksibilitet, men gir samtidig gode og håndfaste resultater. Den 8. november avga Utenrikskomiteen sin innstilling til krigsmateriellmeldingen, og 19. desember er det plenumsdebatt om temaet i Stortinget. Først etter denne Stortingsdebatten avsluttes våpenhandellobbyen for i år. Deretter vil våpenhandelgruppen lage en endelig evalueringsrapport om prosessen. Denne rapporten vil selvsagt publiseres på våre nettsider. Resultater! Selv om Våpenhandelgruppen lobbyprosjekt i skrivende stund fortsatt pågår kan vi allerede påvise en del effekter av arbeidet utført. For det første er i dag Fredslaget uten tvil ansett som en seriøs aktør i forhold til norsk eksport av krigsmateriell. Våpenhandelgruppen i Fredslaget representerer sannsynligvis det mest politisk relevante kompetansemiljøet på feltet i landet, og vi er derfor referert til i Stortingets behandling av saken en rekke ganger både eksplisitt og implisitt. Dette vises blant annet ved at Stortingets Utenrikskomité har tatt Fredslagets innspill alvorlig nok til å referer til oss i deres innstilling i saken, avsagt 8. november. I denne innstillingen heter det blant annet at: Komiteen er kjent med innspill fra Norges Fredslag, Press (Redd Barnas Ungdom) og Kirkens Nødhjelp der man er kritisk til dagens praksis med hensyn til våpeneksport. Disse etterlyser en sterkere kontroll med hvor norsk krigsmateriell faktisk ender, og mener at det må innføres sluttbrukererklæring overfor alle mottakere av norske våpen og annet forsvarsmateriell. Blant de organisasjonene som her nevnes er det ingen tvil om at det er Fredslaget som har vært den ledende kraft med størst gjennomslagskraft i denne saken. Vi er den eneste organisasjonen som gjennomførte et helstøpt lobbyprosjekt i denne saken, noe som har etablert en plass for oss i debatten vi også vil nyte godt av i årene som kommer. Dørene er med andre ord åpnet. Alexander Harang Forslag til forbedringer Stortingets behandling av Stortingsmelding 19 skal innebære en gjennomgang og evaluering av regelverk og praksis for norsk eksport av strategiske varer i I vår posisjon søker Fredslaget å gjøre det samme. Våpenhandelgruppen utarbeidet i løpet av september og oktober sin posisjon i forhold til norsk eksport av krigsmateriell i 2005, (Stortingsmelding 19). Denne innstillingen ble oversendt Fredslagets styre for godkjenning, (ved Arbeidsutvalget), og så oversendt Forsvars og Utenrikskomiteens medlemmer på vegne av Fredslaget. Tanken bak denne øvelsen er å kunne presentere Utenrikskomiteen en ideell innstilling i det øyeblikket de kommer sammen for å lage sin egen. Denne måten å gjøre det på er velprøvd og anerkjent. Våpenhandelgruppens innstilling er selvsagt ganske så omfattende, og lar seg derfor ikke trykke i fulltekst her i Fredsviljen. Fulltekst versjonen finner du imidlertid på Alexander Harang 5

7 Svensk-Norsk samarbeid for fred Fredslaget og Svenska Freds (vår søsterorganisasjon over kjølen), innehar svært like posisjoner i forhold til hva som skal til for å få våpeneksporten under kontroll. Denne høstens lobbykampanje på Stortinget var derfor preget av et nært samarbeid med våre svenske kumpaner. Fredslagets våpenhandelgruppe har lenge samarbeidet med svenskene i vårt arbeid for en mer restriktiv eksportpolitikk, men dette er altså blitt betydelig styrket i løpet av denne høsten. Blant dem som har bidratt mye til Fredslagets våpenhandellobby i 2006 vil vi gjerne fremheve Rolf Lindhal, (bildet), fra Svenska Freds og lederen av det svenske eksportkontrollrådet, Lars Ångström, (bildet). Sistnevnte har for øvrig også bakgrunn som leder i Svenska Freds. Deres innspill til oss har kort sagt vært avgjørende i vår lobby kampanje. Våre venner i Svenska Freds har samtidig bidratt til å sette svensk våpeneksport på den politiske agenda i Sverige også denne høsten. Går du inn på Våpenhandelgruppens side på vil du se at vi har lagt ut to ferske våpeneksport- dokumentarer og en TV-debatt hvor våre svenske venner medvirker. Disse dokumentarfilmene ble vist i tidlig november på Svensk TV 1 og Svensk TV 2. Det mest interessante med disse flotte dokumentarene er at de tar for seg nøyaktig like forhold rundt svensk eksport av krigsmateriell som Fredslaget tar for seg i sin innstilling til krigsmateriell eksporten i Norge. Dette er som sagt ingen tilfeldighet, men et resultat av forskjellige analyser på bakgrunn av det samme verdigrunnlag, og samarbeid mellom våre organisasjoner på feltet. Alexander Harang Norge selger krigsmateriell til diktaturer Fredslagets største gjennomslag i media i moderne tid skjedde 21.oktober Saken var utarbeidet av og presentert igjennom Fredslagets leder for millioner av lesere, lyttere og seere i flere land. Med et oppslag i Dagbladet over to sider startet denne eksepsjonelle profileringen av Fredslaget og vårt arbeid med norsk våpeneksport i media. Saken Fredslagets våpenhandelgruppe hadde gravd frem og presentert for media gikk i korthet ut på at Norge eksporterer krigsmateriell til diktaturer for mer enn 300 millioner kroner i året. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå en del av omfanget denne saken har fått, og samtidig fortelle litt om hvordan vi fikk dette til. Våpenhandelgruppens arbeid Våpenhandelgruppa hadde tidlig sett seg ut denne saken som årets store medieutspill i forhold til norsk eksport av krigsmateriell. Undertegnede jobbet med temaet helt siden februar, og vi hadde lenge ventet på den rette anledningen til å slippe saken for offentligheten. Grunnen til at vi ventet helt til høsten med å gjøre dette var at vi ønsket et sammenfall med vår planlagte lobbyprosess. Våpenhandelgruppen i Fredslaget har i oktober og november lobbet på Stortinget for at Norge skal slutte å eksportere krigsmateriell til diktaturer og diktatoriske regimer, og vi så altså dette utspillet som en del av denne lobbykampanjen. Den store anledningen kom lørdag 21. oktober. Dette var et kritisk tidspunkt i forhold til Stortingets behandling av regelverk og praksis for norsk eksport av krigsmateriell, og vi slapp saken på et nærmest optimalt tidspunkt. En klok mediestrategi koblet med mye oppfølgingsarbeid ga umiddelbart resultater. Dagbladet starter showet Den 19. og 20. oktober hadde undertegnede flere møter med Dagbladet. I disse møtene fremla jeg bunnsolid dokumentasjon på forholdene rundt den norske eksporten av krigsmateriell til diktaturer. Per Ellingsen i Dagbladet skjønte umiddelbart denne sakens potensial og slo den opp over to sider i Dagbladet lørdag 21. oktober. 6

8 Søndag 22. oktober fulgte Dagbladet opp saken om norsk eksport av krigsmateriell til diktaturer med en sak om et av Fredslagets løsningsforslag til problemet: opprettelse av et parlamentarisk nedsatt eksportkontrollråd, slik at stortingsrepresentanter kan hindre Utenriksdepartementet å lisensiere kontroversielle eksporter av krigsmateriell. I uken som fulgte kom Dagbladet ut med flere nye oppslag om temaet. Undertegnede var kilde (og sannsynligvis den primære), til alle disse sakene. Dagsnytt kjørte denne saken som hovedoppslag på radionyhetene hele lørdagen 21.oktorber. I løpet av dagen ble saken vinklet forskjellig, men Fredslaget ble hele veien referert til, og intervjuer med undertegnede gikk hele dagen. Også P4 Nyhetene intervjuet undertegnede, og saken gikk også som hovedsak også på P4 nyhetene hele dagen. Noen av radiointervjuene ligger tilgjengelig på hjemmesiden vår: under media. Tekst-TV var også raske til å ta saken. Fredslaget ble referert til og profilert igjennom denne saken både på NRK, TV2 og TV3s tekst-tv. Senere på kvelden rapporterte også TV Norge Nyhetene saken vår i sine Aktuelt sendinger. Det kom tydelig frem hvor denne saken kommer fra, og det ble flittig referert til Norges Fredslag i reportasjen. Norge selger våpen til diktaturstater. Oslo (NTB): Norsk våpenindustri selger krigsmateriell for hundrevis av millioner kroner til diktaturstater, hevder Norges Fredslag. - Vår gjennomgang av eksportstatistikken viser at Norge selger krigsutstyr til elleve diktatoriske eller ufrie stater for til sammen 302 millioner kroner. Seks av disse landene er å regne som rene diktaturstater, sier leder i Norges Fredslag, Alexander Harang til Dagbladet - At norske myndigheter tillater forsvarsindustrien å eksportere krigsutstyr til slike land, er intet mindre enn skandaløst, sier Harang som kaller våpeneksporten uansvarlig. Norsk Telegram Byrå, (NTB), sendte saken vår ut til hele sitt enorme nettverk den samme dagen som Dagbladet først slo den opp. Som resultat av dette har saken blitt trykket i en lang rekke nasjonale, regionale og lokale aviser. NTB-teksten er sitert ovenfor, og den profilerer Fredslaget svært godt. Saken er foreløpig registrert på trykk i Nationen, Vårt Land, Bergens Tidende (de skrev også en leder på saken), Stavanger Aftenblad, Fredrelandsvennen, Adressavisa, Bergens Avisen, Sunnmørsposten, Rana Blad, Harstad Tidende, Haugesund Avis, Varden, Folkebladet, Tønsberg Blad, Moss Dagblad og Hardanger Folkeblad I tillegg til de trykte medier erfarte undertegnede også en storm av interesse fra nettmedier, TV og radio de neste to ukene. Både Nettavisen, Hegnar Online, Nesteklikk.no, Chello Nyheter, Mylder.no, Tele2 news, MSN.no og Global.no slo opp saken vår i løpet av den første uken. Undertegnede ble også intervjuet på Islandsk Dagsrevy og i Danmark Radio. Selv Amerikanere og Russere fikk høre om Fredslaget og saken vår igjennom Norway News (USA) og BRC Info (Russland). Landets mest sette humorprogram på TV, Nytt på Nytt, gjorde også saken vår til en av deres hovedsaker fredag 27. oktober. Klikker du deg inn på hjemmesiden vår kan du se utdrag av programmet hvor Lars Sponheim, Stine Buer, Anne Kath Hærland og Knut Nærum diskuterer saken. Dette representerer nok et viktig holdepunkt for Fredslaget. Når landets beste humorister velger å ta for seg nettopp vår sak er det ikke lenger tvil om at vi har nådd ut til folket, og vårt budskap er blitt hørt. For å lese sakens bakgrunnsdokumenter og diverse omtaler er det bare å klikke seg frem på Alexander Harang Norge ber ikke om sluttbrukererklæring fra NATO-allierte, som dermed står fritt til å selge dem videre. - Vi stiller store spørsmålstegn ved denne praksisen. Norske myndigheter legger vekt på at de har tillit til hvordan NATO-allierte bruker norskprodusert materiell. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at USA eksporterer våpen i stor stil til for eksempel Algerie, Colombia, Nigeria, Pakistan og Sri Lanka, land som står på Norges forbudsliste, sier Harang. ( NTB) 7

9 Krigsmateriell vs. forsvarsmateriell En av de mest oppsiktsvekkende og mest inspirerende resultatene i denne historien er at Fredslaget igjennom denne saken har etablert et nytt begrep i den sikkerhetspolitiske debatt. Vi har introdusert begrepet krigsmateriell, som nå er i ferd med å erstatte begrepet forsvarsmateriell. Dette er ikke tilfeldig, men resultatet av konsistent arbeid for nettopp denne endringen. Fredspolitisk sett er dette av svært stor viktighet. Veldig mye av fredspolitikken handler om å gi verdi til noen begreper, og å endre innholde i andre begrep. Dette gjør vi for at politikere som generaler skal se verden på vår måte, og dermed endre atferd i den retningen vi ønsker. På sett og vis er dette noe all politikk dreier seg om, men i fredsbevegelsens historie ser vi kanskje spesielt mange politiske kamper om ord på denne bakgrunn. Det å ta definisjonsmakt har ofte vist seg som fredsfolkets mest effektive middel i den offentlige debatt. Det å kunne definere hva som er et offensivt og et defensivt våpensystem, hva som er folkerettstridig og innhuman krigføring er opplagt av enorm politisk betydning. Fredsbevegelsens store seire dreier seg ofte om å få gjennomslag for sine definisjoner av nettopp disse begrepene. På samme måte ser vi at man i Sverige bruker begrepet krigsmateriell om det samme materiell som det norske Utenriksdepartementet kaller forsvarsmateriell. Den svenske fredsbevegelsen er i all hovedsak de som skal takkes for den svenske introduksjonen av krigsmateriellbegrepet. Denne suksessen ser vi altså ut til å gjenta i Norge i dag. I mange år har jeg personlig ergret meg over at norske politikere og media bruker ordet forsvarsmateriell når de snakker om krigsmateriell. Det Norge eksporterer av forsvarsmateriell er midler til krig heller enn midler til forsvar i mine øyne. Slik sett bidrar begrepet forsvarsmateriell til ansvarsfraskrivelse og sløvhet når vi snakker om norsk våpeneksport. Ved å bruke slike formildende begrep bidrar vi til at folk tar lettere på det ansvar den norske våpeneksporten medfører, og fordekker en grimmere realitet. Med alt dette i bakhodet har vi lagt svært stor vekt på å introdusere begrepet krigsmateriell i den politiske debatten denne høsten. I lobbymøter og i politiske dokument møter våpenhandelgruppen konsistent bruken av forsvarsmateriell med å oversette begrepet til krigsmateriell, noe vi gjør høyt og tydelig, uansett hvem vi snakker med. Dette har blitt oppfattet som uvant, og litt rart, men erfaringen tilsier at det tar veldig kort tid før politikere og andre tar poenget vårt og dermed endrer sin språkbruk etter vår. Dette gjelder i hvert fall når de er i direkte dialog med oss. Denne sakens gjennombrudd i media viser imidlertid at vi har begynt å snu bordet; NRK, Islendinger, P4 og TV2 snakker nå for første gang om krigsmateriell isteden for forsvarsmateriell i våpenhandledebatten, og de eneste som har introdusert begrepet ovenfor dem er våpenhandelgruppen i Fredslaget. Her mener jeg vi har startet noe som er langt større enn oss selv, og som med rette bør plassere vårt fredsarbeid i historiebøkene. Til slutt: Noen tanker om det å feire Noe de fleste av oss er klar over, men dessverre alt for sjeldent tar konsekvensen av, er at det er viktig å markere det vi oppnår. Den store fredslagseieren denne artikkelen forteller om utnyttes ikke i Fredslaget vårt om den ikke blir feiret på en skikkelig måte. Med feiring mener jeg her at saken blir markert og anerkjent i organisasjonen vår. Jeg sier dette fordi jeg ser at vi det siste halve året har fått utrolig mange saker å feire, men at vi tydeligvis ikke har fått innarbeidet gode rutiner for nettopp dette. Det store spørsmålet er hvordan resultatene av vårt fredsarbeid kan gjøres tilgjengelig for hverandre, på en sånn måte at det styrker kollektivet Norges Fredslag. Med dette oppfordrer jeg alle lesere av Fredsviljen til å sende inn artikler om alt dere oppnår i Fredslaget vårt, stort som smått, langsiktig som kortsiktig. La oss dele våre positive erfaringer med det å drive frivillig fredsarbeid, og la oss igjennom dette inspirere hverandre til nye bragder i fredens tjeneste. Skrevet av Alexander Harang 8

10 Fredsskatt - rapport fra en internasjonal konferanse Det er ikke bare i Norge at det aksjoneres for retten til å omdirigere krigsskatten sin til fredelige formål. I de fleste land i Vest-Europa, samt i USA og Canada, er det dannet egne organisasjoner som steller med dette. Det arbeides også på det internasjonale plan overfor FN, EU osv. og til det er det dannet en internasjonal forening for samvittighetsfrihet og fredsskatt, på engelsk Conscience and Peace Tax International (CPTI), som har arrangert internasjonale konferanser annethvert år siden 1986 for å utveksle erfaringer og ideer. I slutten av oktober deltok jeg på årets konferanse, som fant sted utenfor Berlin. Det var deltakere fra et titalls nasjonale fredsskattorganisasjoner, foruten noen fra India, Nepal og Ghana, som lot til å drive en bredere freds- og menneskerettighetsaktivitet. Gateteater CPTI er godt etablert, med faste observatører hos FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i New York og Genève, og i 1999 oppnådde de konsultativ status der. Men dette arbeidet har nå vært i gang i over tjue år, ofte drevet av de samme aktivistene. Det er lite nyrekruttering av ungdom. Tradisjonelle aksjonsformer som utdeling av løpesedler f.eks. på gata får ofte lite respons. Det var derfor et stimulerende innslag på konferansen da vi fikk demonstrert hvordan gateteater kan brukes til å vekke publikums nysgjerrighet. Man kan få en gruppe teater interessert men ikke nødvendigvis politisk interessert ungdom til å lage en scene med enkel mimikk og et noe uklart budskap, til akkompagnement fra en høyttaler. Når det hele plutselig fryses, stopper forbipasserende opp og er mottakelige for løpesedler. Se (på tysk). Det arbeides generelt på to plan: Noen steder utreder man forslag til en utvidelse av militærnekterloven, som skal tillate økonomisk militærnekting, og man samler da støtte for dette på politisk nivå og på grunnplanet; det er ikke oppnådd noe gjennombrudd i noe land: lengst er man kommet i Italia og Tyskland, hvor det er opprettet sivile forsvarsstyrker, som det kan ytes bidrag til. Andre steder nekter enkeltaktivister å betale den andelen av skatten sin som antas å bli brukt til militære formål. For de flestes vedkommende blir skatten fratrukket av arbeidsgiveren eller så har skattemyndighetene mulighet til å tvangsinnkreve den fra aksjonistens bankkonto, slik at det blir med en prinsipiell protest. Men noen ganger har enkelte selvstendig nærings drivende gjort alvor av saken og har pådratt seg mulkt eller fengselsstraff. I England er det nå en gruppe på sju som har ført saken sin for engelske domstoler, men ikke fått medhold. Flere dommere har likevel uttalt at det kan være en mulighet for støtte hos den internasjonale menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, men det vil gå to- tre år før saken kommer opp der. I en av arbeidsgruppene tok vi en gjennomgang av de vanligste innvendingene mot fredsskattideen og hvordan de kan imøtegåes. Jeg fikk med meg en hel del papirer om det (på tysk og engelsk), og det viktigste kan også leses på nettstedet --> Documents --> Belgium (på fransk og nederlandsk). Mange organisasjoner Jeg var overrasket over at kampanjen drives i egen regi de fleste steder, men det har også vært noe samarbeid med andre fredsorganisasjoner på nasjonalt nivå, særlig søsterorganisasjonene til vår FMK og de internasjonale Friends of the Earth og IFOR (i Norge tidl. Kristent fredslag). Mange steder er også kvekere sterkt involvert. I en av arbeidsgruppene ble det diskutert hvilke fredsorganisasjoner som kan mobiliseres, men det ble konstatert at forholdene varierer fra land til land. Her i Norge har NFL og foreløpig fem andre organisasjoner tilsagt sin støtte. Da får vi det på et bredt grunnlag når vi skal ha saken opp i kommunestyrene og senere også i Stortinget igjen. Douglas Draper 9

11 ROTEN Vi må gå til roten av vår volds - og våpenkultur der atomvåpnene er de altutryddende. Troen på våpenmakt, på militære løsninger på konflikter kan synes uutryddelig, og skattebetalerne bidrar til militær virksomhet, i snitt, over kroner årlig. Militærtjenesten avskaffes i land etter land. Militærnekting hører snart fortiden til. Derimot trengs det astronomiske pengesummer til å finansiere høyteknologiske våpen, våpensystemer og spesialstyrker til å håndtere dem. Med andre ord: det er skattepengene våre som nå blir utskrevet til militæret. Men hvor mye penger anvendes til sivil fredstjeneste, konflikthåndtering,forebygging, forsoning og så videre? Nesten mikroskopisk i sammenligning. Verden blir stadig mer militarisert. Hvorfor finner vi oss stilltiende i en slik destruktiv utvikling? En organisasjon som arbeider for å snu denne utviklingen er Conscience and Peacetax International CPTI - Den Internasjonale Organisasjonen for Samvittighetsfrihet og Fredsskatt. Den er religiøst og politisk uavhengig og har rådgivende status i FN. I mange land arbeider CPTI for å få lovfestet retten for ikkevoldstilhengere til å få overført den delen av skatten som går til militær virksomhet til et fond for ikke-militær sikkerhet. Uten robuste institusjoner til å forebygge krig vil voldens og våpnenes kretsløp bare fortsette. Krig har vært institusjonalisert lenge nok. Tiden er forlengst inne til å institusjonalisere fred. Samvittighetsfrihet står høyt som menneskerettighet i landet vårt. Vår rett til ikke å betale for krig og vår plikt til å betale for fred burde være uomtvistelig. Et lovforslag ble fremlagt for Stortinget for første gang i Det ble ikke utredet. En lov om økonomisk militærnekting ØMI, kan ikke skape presedens for andre som vil omfordele skatt fordi en slik lov er en direkte videreføring av militærnekterloven, en videreføring tilpasset atomalderen. En lov er absolutt nødvendig for utvikling av en fredskultur. En enstemmig hovedforsamling i FN har vedtatt at dette første tiåret av det nye årtusen skulle være tiåret for en fredskultur og ikkevold for verdens barn Hvor arbeides det for dette? Jeg gjør Albert Einsteins ord til mine: Vi må advare på nytt og på nytt, uavlatelig. Vi må ikke gå trette i våre anstrengelser på å gjøre verdens folkeslag, og fremfor alt deres regjeringer, klar over den veldige ulykke som de med absolutt sikkerhet fremkaller, dersom de ikke i bunn og grunn forandrer sin holdning til hverandre og sitt syn på fremtiden... Den frigjort atomkraft har forandret alt bare ikke vår egen tenkemåte. Av Bjørg Berg Trykket i Tønsberg Blad og i Nationen Rammeavtale med NORAD Fredslaget har inngått 4-årig rammeavtale med NO- RAD om nord/sør-informasjon. Den dekker perioden , og gjør at Fredslaget nå får en forutsigbar økonomi og dessuten muligheten til å opprette et lite sekretariat! Både glede og skuffelse Gleden i NFL-styret var stor da vi tidligere i høst fikk beskjed fra NORAD om at vi var innstilt til å få en 4-årig avtale for nord/sør-informasjon og det ble antydet et støttenivå på kr i året. Dette ville gitt i året til aktiviteter og til lønn og administrasjon og ville gjort det mulig for NFL å opprette eget kontor. Det ble derfor et skår i gleden da de endelige tallene kom, og støtten bare var på ca. 2/3 av det som ble antydet. Vi endte opp med til aktivitet og til lønn og administrasjon i Dette muliggjør ansettelse av informasjonsmedarbeider i 20% stilling, men ikke kontorleie. Fredsskolen hovedprosjekt Hovedaktiviteten i 2007 vil være Fredslagets Globale Fredsskole, som Styret har satt av kr til. I tillegg til dette vil det bli vår- og høstseminarer, åpne temamøter som f.eks. ikkvoldskinoen, og det vil bli satt av en pott til lokale arrangementer som lokallag og temagrupper kan søke på. De planlagte årlige studieturene til Palestina måtte droppes pga. budsjettkuttet, men det vil bli gjort forsøk på å finansiere dem på annen måte fra Fredsviljen og vil vi satse på fortsatt å finansiere gjennom UDs støtteordning for fredsinformasjon. av Trond K. Botnen 10

12 Møte med EU-parlamentariker Luisa Morgantini Luisa Morgantini har 20 års politisk erfaring med Palestina/Israel konflikten og er leder for Kvinner i svart i Italia. Lørdag 2/12 er hun på vei til Tel Aviv for å delta i den store demonstrasjonen som Israelsk fredsbevegelse organiserer med internasjonal støtte fra ca 40 byer omkring i verden. Union of Israeli Women har sammen med 7 andre NGOer hatt en én måneds lang kampanje med slagord To folk - to stater. Den oppsiktsvekkende og radikale talen til politiker og forfatter Grossmann var del av kampanjen. Tok utgangspunkt i Oslo-avtalen Morgantini forklarte hvordan Israel unnlot å følge Osloavtalen fra 1993 for gradvis å trekke seg ut av de okkuperte områdene, til å utnytte avtalens idé med A-B- C delingen av de palestinske landområdene, til sin fordel. A = palestinske byer med full autonomi dvs. palestinsk administrasjon og ansvar for egen sikkerhet; B = landsbyer og tettsteder som fikk palestinsk administrasjon, mens sikkerhet/politi forble israelsk; C-områdene = øde landstrekninger, bl.a. deler av Jordandalen, som inntil videre skulle forbli under israelsk kommando. Dette utnyttet israelske politikere til å bygge ut Settlements på åsryggene med full kontroll av byer/tettsteder nede i dalen, samtidig som de bygget ut veinettet for israelske biler nede i dalene. Veiene delte bo - og landsbrukområdene til palestinerne og vanskeligjorde deres bevegelsesfrihet på egen jord samt at israelerne fikk kontroll over vannreservoarer og hindret såing/høsting og handel med jordbruksvarer, Palestinas hovednæringsvei. Håpløsheten og følelsen av å ha blitt lurt førte til Initfadaen i 2000, som så igjen førte til bygging av Muren - initiert fra Venstresiden i Israel. Hva som er mer ukjent fra de siste års innstramninger er visumplikten som gjør at palestinere med utenlandsk pass eller med syrisk/libanesisk ID-kort - de fleste palestinske flyktninger - nu ikke lenger får innpass til de okkuperte områdene. Det vil si at familier splittes, mødre hindres i å komme hjem til sine barn, ektefeller får ikke bo sammen osv. på grunn av ulike ID-kort eller pass - opprinnelig forårsaket av okkupasjonen med sine flyktningtragedier. Mange palestinere vendte tilbake, både fra Europa og USA, etter Oslo-avtalen. Disse har måttet reise til Amman eller Damaskus hver tredje måned for å fornye sin oppholdstillatelse. Også dette er det nu slutt på. Samt at hverdagen deres er dramatisk forverret. I disse dager fremmer Knesset et lovforslag om at israelske innbyggere som ikke er jøder, vil bli nektet israelsk borgerskap. Israel skal kun være en nasjon for jøder. Det vil igjen splitte de mange israelske familiene som består av jøder gift med ikke-jøder. Dette vil ramme den israelske befolkningen. En kan spørre om staten Israel er i ferd med å ødelegge seg selv, som verden har opplevd med så mange andre nasjoner i etterkrigsårene, hvor umoral og hovmod er blitt en svøpe for makteliten selv. Luisa Morgantini er ikke optimist Hun anser situasjonen så låst og så håpløs at hun helte kalt vann i blodet på oss. Hun klandret også palestinsk administrasjon og ekstremister for de mange feil de har begått og fortsatt begår. Men - palestinere er et meget stolt folk. De greier å leve på ingenting, ber ikke om hjelp, men vil greie seg selv og holder ut. Dog - nu er håpløsheten så omfattende at mange er ved å gi opp - og forlater landet. Palestina har imidlertid alltid satset på utdannelse, og mange palestinske ungdommer som bor i utlandet har meget god utdannelse. De søker seg til internasjonale institusjoner og jobber for Palestina utenifra. Vi møtte én av dem sammen med Luisa - 25 åringen Dima, barnebarn av en fredsaktivist som ble skutt av israelske soldater da faren var 10 år. Nu er barnebarnet ansatt i FN med glimrende utdannelse fra England og Frankrike, men med ett ønske - om å vende hjem til Palestina og reise landet igjen. Hva kan VI gjøre? Støtte israelsk fredsbevegelse som jobber i sterk motvind og er meget modige Skrive brev til israelske politikere og parlamentsmedlemmer. Skrive brev, kortkampanjer og lobbe egne regjeringer og politikere Samle inn og sende penger til noen av de mange palestinske organisasjonene som jobber i Gaza og på Vestbredden. Filme virkeligheten og opplyse folk om hva som skjer Støtte soldatene som nekter militærtjeneste eller nekter å bombe, skyte raketter eller trakassere palestinere generelt. Vise de mange filmene som er filmet blant annet av israelske soldater og internasjonale journalister. Vi fikk se italienske PRIVATE - en sann historie om israelske soldaters okkupasjon av et palestinsk hjem hvor familien nektet å flytte. To folk - to stater avhenger svært mye av den støtten og det presset VI, det internasjonale samfunn greier å yte. Av Trine Eklund Pt. Italia 11

13 WOLF +WATER november Ingen rører hverandre! Vi kan stenge de som vekker mistanke inn på isolat. Jeg vet det er han, jeg vet det, - bare se på ham! Man ser at det er han! De kom borti hverandre! Hva med å skyte dem, og så er vi mest sannsynlig utenfor faresonen? Hei, - er du med oss eller ikke? Skal vi utpeke en leder? Jeg tror det kan være lurt i denne situasjonen, nå er jo alt bare kaos. Hallo! Jeg prøver å si noe her! Det er søndag morgen og Wolf + Water seminar i gymsalen på Sinsen skole. De færreste som tilfeldigvis hadde trasket forbi og overhørt deler av denne dialogen, hadde gjettet seg til at dette faktisk var et seminar om Teater som verktøy i fredsbyggende arbeid, og at de fleste deltagerne er medlemmer av enten Fredslaget eller Fredssenteret og for øvrig jobber aktivt med teater eller organisasjonsarbeid. Wolf + Water Arts Company ble etablert i 1991, og har siden jobbet med teater som metode i prosjekter innenfor blant annet konfliktløsning, integrering av innvandrere, mennesker med lærevansker, psykiske problemer og barn med livstruende sykdommer. 11. og 12. november var de i Oslo etter oppdrag fra Fredslaget og Fredssenteret. John og Peter het de to fantastisk dyktige og underholdende britene som geleidet oss gjennom helgen.. And you lots are supposed to be peacemakers, eh? sier Peter og ler etter å ha avsluttet oppgaven som endte opp i rimelig kaotiske tilstander. Utfordringen lød som følger: Jeg vil nå velge ut en av dere som kommer til å være bærer av en dødelig epidemi som smitter gjennom berøring. Hvordan løser dere dette problemet? Lettere sagt enn gjort. Vi spurte, men ingen stod frem. Noen foreslo at vi alle kunne gå sammen om å spleise på de medisinske utgifter til den syke, men fremdeles stod ingen frem. Dermed dro flere den slutning at vedkommende tydeligvis var i mental ubalanse og faktisk ønsket å overføre sykdommen videre. Stemningen ble mer og mer trykket ettersom tiden gikk, og mangelen på dialog overhengende. Hva kunne den genuine løsningen på denne tilsynelatende umulige oppgaven være? Hva ville John og Peter med dette? Ganske enkelt ville de få oss til å se hvordan vi håndterte en mulig krisesituasjon. Jeg sier mulig, for det var faktisk ingen smittebærer blant oss. Hvorfor trodde dere på meg? Dere hadde ingen håndfaste bevis, kun en påstand, - et rykte. Vel, du sa det, sier noen. Og det var du som introduserte oss for oppgaven, sier noen andre. Vi hadde ingen andre kilder. Og da dette og mer var sagt, skjønte vi hva tanken bak oppgaven var. Hva er det som gjør at rettferdighet og grunnleggende menneskerettigheter ofte opphører under krig og krisetilstander? Rundt om i verden sitter tusenvis av mennesker fengslet uten rettssak kun fordi noen påstår at de representerer en fare for samfunnet. USA påstod at Irak var i besittelse av atomvåpen da de invaderte. Når dette er sagt vil jeg understreke at det ikke var politikk som var det sentrale temaet under seminaret, men heller hvordan teater og iscenesatte problemstillinger kan brukes til å forstå vårt eget handlingsmønster i uvante og krevende situasjoner. Gjennom problemløsningsoppgaver, maskespill, rollespill, konkurranser og lek så vi på hvordan samspillet oss imellom utviklet seg. Vi brukte egne erfaringer som utgangspunkt, og etter hver avsluttet oppgave reflekterte vi grundig over det som hadde skjedd. Hva følte jeg og hvordan handlet jeg? Selv om oppgavene sentrerte rundt relasjonene som oppstod mellom deltagerne, følte jeg at det var lett å sette situasjonene inn i et større perspektiv i forhold til hvordan samfunnet fungerer. Det var interessant å se hvilke rollefunksjoner og taktikker som oppstod i forskjellige gruppekonstellasjoner. Alle har vi vår måte å beherske situasjoner på, og vi spiller alle roller. Dette opplevde jeg som det mest sentrale i arbeidet med å forstå hvordan og hvorfor konflikter oppstår. Mot slutten av seminaret begynte vi også så vidt å prøve å bruke de erfaringene vi hadde gjort i direkte konfliktløsning. Dette var veldig spennende, og det var rett og slett kjipt å måtte avslutte på søndag når jeg da egentlig følte meg klar for å begynne! 12

14 Ny fase i Fredsskolen - opplæring av lærere Fredslagets Globale Fredsskole er nå ferdig med sitt tredje år, og det andre året med støtte fra NORAD. Det har i høst vært jobbet mye med hvordan prosjektet kan videreutvikles, og 1. september signerte NFL en intensjonsavtale med Internasjonalt Utvalg for Folkehøyskolen om et eget prosjekt for opplæring av lærere. Formålet er at fredsarbeid skal bli tilbudt som valgfag/ linjefag ved en rekke folkehøyskoler. Foreløpig gjelder avtalen for to år, men det tas sikte på å videreføre den i to år til. For meg var dette seminaret en kjempeopplevelse og tankevekker! Det omhandlet temaer som jeg trodde jeg visste mye om, men som jeg skjønte at jeg først da begynte å forstå. Dette sier mye om hvilken unik og effektiv metode teater er! Det å leve seg inn i situasjoner og gjøre seg erfaringer gjennom å handle, er den beste måten ikke bare å tilegne seg kunnskap på, men også forståelse og innsikt på et helt annet plan enn det man får gjennom teoretisk læring. Jeg vet at Fredslaget, med Trond og Alexander i spissen, kommer til å ta mye av det vi lærte inn i Fredsskolen. Og for øvrig er jeg sikker på at alle vi som deltok i seminaret kommer til å ta med oss erfaringene videre, om ikke innenfor teater og organisasjonsarbeid så i hverdagslivets tumulter. Av Berit Collin Eik Spesialopplæring gis til seks skoler Tanken bak prosjektet er å la seks folkehøyskoler sende to lærere hver til et 3-dagers kurs i mars der de får opplæring i innholdet i Fredsskolen og den pedagogiske tilnærmingen som brukes. Fredslagets kurslederteam skal være ansvarlig for opplegget sammen med to pedagogisk ansvarlige for hhv. de kristne og de frilynte folkehøyskolene. Etter dette kurset følger en periode med utprøving gjennom gjensidige besøk mellom de deltakende skolene der lærerne øver seg på å holde kurs med Fredslagets folk som veiledere, observatører og assistenter. Prosjektet avsluttes med en 2-3 dagers erfaringssamling seint på høsten, der erfaringene fra uttestingsperioden deles og det gis videre opplæring i Fredsskolens innhold. Utvikling av kurspermen En viktig del av Fredsskolen i 2007 blir også å videreutvikle kurspermen fra å være en samling øvelser, notater og presentasjoner til å bli et fullverdig pedagogisk verktøy som folkehøyskolelærerne kan bruke når de legger opp fredsarbeid som valg-/og linjefag. Dette arbeidet vil foregå fortløpende gjennom 2007, slik at en helt ny versjon av kurspermen skal står ferdig til erfaringssamlingen seint på høsten. Folkehøyskolebesøk fortsetter De ordinære kursene vi holder på folkehøyskoler som ikke er en del av dette opplegget vil fortsette også i Vi har fått kvalifisert tre nye kursledere gjennom opplæringsopplegget vårt som startet i 2006, og håper å kunne få enda flere kursledere som en del av teamet i løpet av Dette vil gi oss mulighet til både å dekke kortere kurs på interesserte skoler, og å ha mer avanserte opplegg som opplæring av folkehøyskolerlærere. Hvis det er stor interesse for det siste, er det godt mulig at vi vil gjenta opplegget i 2008, med seks nye folkehøyskoler. Av Trond K. Botnen 13

15 Hva er utdanning for utvikling og fred? Kultur for fred I september 2000 erklærte FN dette tiåret for det internasjonale tiåret for en kultur for fred, og ikkevold for alle barn, hvor det skal satses på prosjekter både innen formelle og utformelle utdanningsarenaer for barn og unge for å nå dette målet. Kultur for fred skal fremmes i formelle og uformelle utdanningsarenaer, altså er det like viktig å utvikle prosjekter både innen skoleinstitusjonen og i barns fritid og oppvekstmiljø. Det skal være en forbindelse mellom skole og samfunn. Men hva legger vi i fredsbegrepet, og hvilke strategier legges til grunn for å skape en kultur for fred? Det finnes mange ulike definisjoner og opplevelser av fred, og vi kan finne fred på mange nivåer som er uavhengige av hverandre. Et menneske kan føle indre fred i et krigsherjet område, og et annet menneske kan føle seg truet i et land der det ikke er krigføring. Johan Galtungs tilnærming til fredsbegrepet er å analysere det motsatte av fred, altså hva fravær av fred innebærer. Videre nyanserer han fredsbegrepet til at det finnes både negativ og positiv fred. Galtung har utviklet begrepene direkte, strukturell og kulturell vold, som alle er eksempler på fravær av fred. Direkte vold betyr alle typer fysiske, psykiske voldshandlinger eller krigføring, som er relativt synlig for utenforstående. Strukturelle eller kulturelle voldshandlinger er derimot usynlige strukturer som ligger latente i samfunnet, som undertrykker eller fratar individer eller grupper av mennesker sine rettigheter. De opprettholdes av institusjoner og mennesker, for eksempel deres verdier, syn på andre mennesker eller syn på historiske hendelser, som forårsaker for eksempel diskriminering av kjønn, rase eller religion. Dette forhindrer utviklingen av en kultur for fred. Barnedødelighet kan være et mål på strukturell vold i et samfunn. For å finne kjernen til denne type strukturell vold - og kanskje muligheter for å oppheve undertrykkingen og utvikle en kultur for fred, må vi lete etter årsakene i samfunnsstrukturen. En årsak til barnedødelighet kan blant annet være matmangel, og en tilnærming til problemet er å gi statlig bistand til å øke tilgjengeligheten av mat. Men da vil vi finne at subjektene på mikronivå, det vil si foreldrene i dette eksempelet, fortsatt ikke har tilgjengelige midler til å kjøpe mat selv om maten er mer tilgjengelig. Vi nærmer oss dermed kjernen i analysen. Foreldrene kan bo i et område med rike ressurser og gode muligheter for å både dyrke, sanke og høste, så det må være visse strukturer som hindrer de i å utnytte disse ressursene. Det kan for eksempel være en jordeier som har fratatt dem tilgangen på naturressursene fordi de ikke eier jorda selv. Jordeieren har makt over bøndene, fordi han har kompetanse til å forhandle med myndighetene eller bistandsorganisasjoner. I slike jordbrukssamfunn innehar ofte bøndene praktisk og kontekstorientert kunnskap, og mangler den kompetanse som kan frigjøre dem fra undertrykkelsen og kreve sin rett; nemlig det å kunne lese regelverk, skrive kontrakter eller forhandle med penger. Mangel på utdanning kan altså være en kilde til strukturell vold og undertrykking av grupper som bøndene i dette eksemplet, og man velge å løse problemet ved å gi bistand til utdanning. Men utdanningssystemet kan også være en kilde og en reprodusent av det Galtung kaller kulturell vold. Det kan være strukturer i for eksempel utdanningssystemet som legitimerer og opprettholder ekskludering og sosiale forskjeller. For det første kan det være visse grupper i samfunnet som ikke har tilgang på utdanning av økonomiske hensyn, eller at de rett og slett må jobbe og forsørge familien sin i stedet. For det andre kan skolen være bærere av kunnskapssystemer som ikke angår eller henvender seg til visse samfunnsgrupper. Hvis utdanningssystemet formidler kontekstfrie og vitenskapelige kunnskapssystemer som ikke ivaretar bøndenes behov og miljø, vil det opprettholde den strukturelle volden og undertrykkingen av bøndene. Andre eksempler på det kan være skolebøker som formidler ensidige syn på historien, for eksempel om kolonialiseringen av Afrika. Vi kan fortsatt se en manglende bevissthet rundt hva kolonitiden medførte, og hvordan innblandingen fra internasjonale interessenter førte til sosial segregering og undertrykking av de lokale identitetene. 14

16 Den hundrevis av år gamle kunnskapen om dyrking og jordbruk var ikke lengre gyldig kunnskap, og undervisningen foregikk på engelsk eller fransk med et europeisk syn på historien. Slik umyndiggjøring av lokal kunnskap pågår fortsatt i skolen, og bidrar til å opprettholde strukturell og kulturell vold i samfunnet. Indoktrinering av objektive kunnskapssystemer, det vil si kontekstfri kunnskap som gjør subjektet til et objekt, er en av utfordringene vi må ta på alvor når det er snakk om utdanning for utvikling. Innenfor det som kan kalles for den fredspedagogiske tradisjonen vil målet være å ta utgangspunkt i den konteksten subjektet forholder seg til her og nå, og ut fra deres ståsted utvikle forståelsen for fortid og fremtid nasjonalt og internasjonalt. Kontekstuell rasjonalitet og kritisk bevissthet I 2000 vedtok i tillegg FN åtte langsiktige målsettinger om å fremme like rettigheter og øke velferden i verdenssamfunnet innen FNs tusenårsmål engasjerer hele det globale samfunnet og minner om vårt felles ansvar for å samarbeide om å bekjempe fattigdom, sult, HIV og AIDS, analfabetisme og diskriminering av kvinner, samt sikre tilgang på rene naturressurser. Innen utdanningssektoren er det spesielt FNs andre tusenårsmål om utdanning for alle innen år 2015 som står i fokus. Disse målene angår hele verden, og er en oppgave vi må ta på alvor også i de områder som ikke er rammet av krig eller fattigdom. Men hvordan? Det er viktig at vi innen alle typer bistands- og utviklingsprosjekter ser sammenhenger og gjensidigheten mellom de ulike tusenårsmålene. I bistandsprosjekter som dreier seg om utdanning for utvikling, er det spesielt viktig at vi ivaretar og inkluderer alle målsettingene om økt likestilling, økt levestandard og et globalt partnerskap for utvikling. Samtidig er det vel så viktig å være bevisst at FNs tusenårsmål er basert på vestlige verdier, og at vi ikke blindt kan bruke de vestlige definisjonene som standard på hva som er de riktige prinsippene for likestilling, hva som er målene på god levestandard eller hvilken kunnskap som skal verdsettes i samfunnet i andre deler av verden som er grunnlagt på andre religioner og kulturelle prinsipper. I sosialantropologien kalles dette for en kontekstuell rasjonalitet som også bistandsorganisasjoner må ta hensyn til. Det er ikke mulig å utforme en universell rasjonalitet eller standard for hva som er riktige mål å jobbe mot, hvert samfunn har utviklet sin spesielle måte for organisering, struktur og normer og må forstås i sin egen kontekst. Hvis giveren av bistand jobber ut fra sine egne standarder og ikke tar hensyn til mottakerens kontekst, kan dette føre til at gamle tradisjoner og identiteter undergraves, og man kan i de verste tilfellene si at bistand fra vestlige aktører er en forlengelse av kolonialiseringen og opprettholder det skjeve maktforholdet mellom giver og mottaker. Paulo Freire utviklet den frigjørende pedagogikken hvor hovedprinsippet i utdanningsprosjekter med ulike formål er å utvikle en kritisk bevissthet til vår egen situasjon. Det betyr at vi må forstå vår historiske bakgrunn og de verdiene vi legger til grunn for å forstå oss selv og det samfunnet vi er en del av i dag. Dette gjør oss i følge Freire til historiske subjekter som aktive, bevisste og kritiske deltakere i vår egen hverdag. Freire utviklet sin pedagogikk for undertrykte blant jordløse bønder i Brasil på 1960-tallet. Livet deres ble styrt av jordeierne, det vil si at de var objekter i sin egen hverdag som ikke hadde mulighet til å delta aktivt i utformingen av livet sitt. Jordeierne opprettholdt det skjeve maktforholdet overfor bøndene fordi de ikke hadde mulighet til å kjøpe tilbake jorda. Og de kunne ikke se for seg en annen virkelighet enn den jordeierne kunne tilby dem. Målet for undervisningen var at bøndene skulle bli bevisst på deres situasjon og deres historie, og selv frigjøre seg fra undertrykkelsen. Ingen lærer eller veileder kunne gjøre det for dem; Undervisningen skal ikke ta utgangspunkt i A for B eller A om B, men skal alltid være et prosjekt som A gjør sammen med B. Dessuten skulle undervisningen ta utgangspunkt i subjektets egne omgivelser, ikke i forhold utenfor subjektet. 15

17 Freires alfabetiseringsprosjekt fra slummen i Brasil har dannet grunnlaget for videre forskning og teoretisk utvikling i resten av verden innenfor det pedagogiske fagområdet som kalles for fredspedagogikk. Dette fagfeltet er like aktuelt i vår del av verden, fordi det er vel så viktig at vi utvikler en kritisk bevissthet rundt vår egen situasjon og ser at vårt eget samfunn også kan forandres. Dessuten er det en kritisk drøfting av den tradisjonelle lærerrollen som Freire kaller for bankpedagogikk, altså at det er en misforståelse at læreren skal fylle elevene med kunnskap som ikke knyttes til omgivelsene og dermed blir falsk kunnskap. Læreren og elevene skal være aktive deltakere i deres egen hverdag, og knytte teori og praksis sammen for å utvikle en kritisk bevissthet. Slik kan de bedre plassere seg selv i verden som omgir oss, og skolen får en mer aktiv rolle i samfunnet enn den har nå. Mål for undervisningen Tiden er inne for å fremme gjensidighet i prosjekter som handler om utdanning for utvikling. Ved at begge parter skal utvikle en kritisk bevissthet rundt sin egen situasjon, kan dette være med på å snu tendensene til det skjeve maktforholdet. Målet blir å utvikle den gjensidige relasjonen, hvor begge parter har mulighet til å sette premisser og krav til hverandre. Gjensidighet og kritisk bevissthet er vel så viktig mellom lærer og elev i skolen, som mellom giver og mottaker av bistand. I begge situasjonene er det en part som skal formidle noe til den andre parten, men som også har mye å lære av den andre parten. Hilde Frafjord Johnsen lanserte Utdanning Jobb nummer 1, og baserer utviklingshjelpen på en gjensidig kompetanseutvikling. Fredskorpset har allerede startet flere gjensidige utvekslingsprosjekt hvor både giver og mottaker utveksler kompetanse og erfaringer ved å oppholde seg i hverandres kontekster. Slik får man bedre forståelse for den andre partens verdier, behov og krav, og man utvikler også en kritisk bevissthet for sine egne verdier, behov og krav. En slik utveksling kan gjøres på tvers av nasjoner og kulturer. Det finnes mange eksempler på skjeve maktforhold i bistandsindustrien hvor giverlandene ser på seg selv som innehaver av makt og gyldig kunnskap. Både formelle og uformelle utdanningsarenaer i både giver- og mottakerlandene er fruktbare arenaer hvor disse tendensene kan endres. I skolen formidler lærebøker i for eksempel samfunnsfag i de vestlige land som definerer vesten som utviklet og de andre som underutviklet. Mennesker fra andre kulturer blir presentert gjennom beskrivelser av tradisjoner, ritualer og religioner som gjør at de fremmedgjøres og distanseres fra vår egen måte å leve på. I de gamle kolonilandene blir fortsatt vestlige lærebøker brukt, og da blir de selv presentert som underutviklet. Målet må være å presentere ulike kulturer som jevne alternativer til vår egen kultur, og slik bidra til å øke vår egen bevissthet rundt hvordan vi lever og de historiske forklaringene på hvordan samfunn utvikler seg ulikt. Hvordan har Norge har utviklet seg til å bli et velferdssamfunn, og hva ønsket vi å oppnå? Hvilke andre strategier for samfunnsorganisering kan vi finne andre steder i verden, og hvilke behov dekkes ut fra en slik organisering? Det er også viktig å peke på likhetene mellom oss og at alle mennesker har en felles psykisk enhet. Vi har alle et likt kognitivt utviklingsmønster, og det er konteksten vi vokser opp i som gjør oss forskjellige. Hvis barn blir opplært til å bruke våre former for samfunnsorganisering og levemåte som standarder for å vurdere de andre, ligger det latent å skille ut avvikene fra standarden som underutviklet. Dette er et eksempel på hvordan den strukturelle og kulturelle volden blir opprettholdt og reprodusert i skolen vår i dag, og det bør være et mål å bli bevisst og å endre disse tendensene. Prosjekter som Global Fredsskole har gode muligheter til å endre på disse tendensene, og øke den kritiske bevisstheten vår rundt våre egne definisjoner og termer som vi bruker for å skille mellom vesten og resten eller oss og de andre. av Borgny Knudsen 16

18 Reaksjoner fra leserne: Til Fredsviljens redaksjon Først la meg si takk for de to siste fine utgaver av Fredsviljen. Det er et bra løft for Fredslaget. Spesielt falt artikkelen Business as usual i smak. Den kan også settes i sammenheng med Svein Hjetlands innlegg. Men jeg fikk sjokk da jeg så EU-flagget så unødvendig fremhevet på s.10. Det kunne heller ha stått inne i teksten slik som bildet av Rumsfeldt på s.16, selv om også dette synes jeg er for stort. Eller, enda bedre etter min mening, la være å vise dem begge. Det er tross alt ca halvparten av Norges befolkning som er i mot medlemskap i EU og det kan derfor antas at ca samme prosent av NFLs medlemmer kan være imot. Jeg skjønner at ALPICOM er en god sak, men vær så snill ikke flere EU-flagg i vårt blad! Det kunne provosere flere enn meg. Men da jeg omsider leste artikkelen om EUs kampgrupper allikevel, viste det seg at NFL slett ikke følger blindt etter når det gjelder EUs krigspolitikk. I følge vedtektene skal NFL stå utenfor partipolitikk. Men det er klart hvilke partier man er tilhenger av, dersom en er opptatt av EU-saken. Derfor ønsker jeg ikke å innlede til noe EU-debatt i dette forum. I artikkelen om norske bidrag til EUs nordiske kampgrupper heter det blant annet at det norske folk ikke synes å forholde seg aktivt til saken ikke rart vel? Når en god del av oss er imot at EU har et eget militære. Forslaget til en EU-forfatning innebærer at medlemsstatene forplikter seg til gradvis å forbedre sin militære kapasitet. I juni 2003 i Thessaloniki ble det vedtatt opprettet et europeisk byrå for utvikling av forsvarskapasitet, forskning, anskaffelser og forsvarsmateriell (Det europeiske forsvarsbyrået - EDA). Byrået ble etablert i Det erstatter WEU - the Western European Union, EECs / EUs militære union. Det er galt nok at Norge helt fra opprettelsen i 1948 var assosiert medlem. I dag samarbeider Norge med EDA. Det innebærer at militært sett spiller det vel ingen rolle om Norge er medlem av EU eller ikke. Norge er allerede en del av det militær- industrielle komplekset, noe som understrekes av det planlagte innkjøp av nye kampfly. Tenk om regjeringen kunne avstå fra dette innkjøpet og isteden bruke pengene til beste for det globale miljø, til å utrydde fattigdom og smittsomme sykdommer! Vennlig hilsen Betty Nicolaisen Brev til Fredsviljen, Norges Fredslag Deres innlegg i Fredsviljen om fredsbevegelsens bidrag til militærnekternes rettigheter i Norge og innlegget om Innbyggerinitiativet henger nøye sammen, noe som kunne vært tydeligere for leserne. Innbyggerinitiativet ble brukt for første gang i Tønsberg kommune av Kvekernes fredsfondutvalg. Fredsfondutvalget arbeider for få til en nødvendig modernisering av militærnekterloven. Tønsberg kommunestyre ble bedt om å sende purring til Stortinget om å utrede Fredsfondets lovforslag (Dok8-forslag 1999/2000). Første gangen saken ble tatt opp i Stortinget, ble forslaget forkastet uten at saken ble nærmere utredet. Tønsberg kommunestyre forkastet også forslaget med en stemmes overvekt. Vi forsøker nå å få saken opp i andre kommunestyrer, først og fremst i Vestfold og også i Oslo. Tønsberg kommune har et konservativt flertall, og ettersom det her manglet bare en stemme for å sende forespørselen til Stortinget, ser vi optimistisk på muligheten for å fremme saken i andre kommuner. Målet med aksjonen er å få lovfestet en økonomisk militærnekting og å bruke pengene dette frigir til fredsarbeid. Militærnekterloven åpner for adgang til fysisk militærnekting, slik at vi allerede har dette som en rettighet i Norge. Argumenter som Hvis alle skulle forlange spesialbehandling for sin hjertesak.. gjelder i dette tilfellet ikke. Det finnes allerede en presedens i militærnekterloven. Fredsfondutvalget mener at militærnekterloven må ajourføres. I snitt betaler hver skattebetaler i Norge ca. kr ,- årlig til militærbudsjettet. Hvis vi mener noe med å ta ansvar for vår overbevisning, må vi arbeide for en lovrevisjonen. De motargumenter vi har blitt møtt med i Fredsfondsutvalget er til forveksling like de motargumenter som ble brukt for å hindre at militærnekterloven, slik vi nå kjenner den, skulle bli vedtatt i Stortinget. Kvekerne i Norge var sentrale i forhandlingene for å få gjennomført vår nåværende lov om militærnekting, og de er sentrale i kravet om en lov om økonomisk militærnekting. Myndighetene har i begge tilfeller forsøkt å tilby alternative løsninger for å unngå å vedta en lov som er forpliktende og klar. Norge var et av de første land i verden som fikk en militærnekterlov. Kan Norge være det første land som vedtar en oppdatering av militærnekterloven? 17

19 Jeg håper jeg har forstått det riktig at Norges Fredslag vil støtte dette forsøket på en modernisering av loven. I første omgang vil vi at Stortinget skal vedta en utredning av spørsmålet. Et fjernere mål er selvsagt å få loven vedtatt, slik at alle skattebetalere selv kan velge om de vil støtte et militært forsvar eller fredelig konfliktløsning. Vi er ikke naive. Selvsagt trenger alle land hele verden en politietat som ivaretar folks trygghet. Vi vet også at nedrustning må være en felles gradvis prosess. Men vi vil ha muligheten til å velge: Vil vi at våre skattepenger skal bidra til opprustning og økt konflikt, eller vil vi at våre skattepenger skal brukes til fred og forsoning? I dag er differansen mellom midlene som går til det militære og midlene som brukes til fredsarbeid enorm. Vi vil arbeide for en mer lik fordeling. Med vennlig hilsen for Fredsfondutvalget, Elizabeth H. Chapman Våpenmakt og økende fascisme Dette brevet med tittelen Våpenmakt og økende fascisme kan ikke vinne nok en gang! ble sendt av Trine Eklund til Utenriksminister Jonas Gahr Støre og gjengis her. Jeg er sikker på at Utenriksministeren mottar brev, rapporter, artikler fra palestinsk og israelsk fredbevegelse. Informasjon skrevet av velutdannete personer som beskriver den reelle situasjon fra et grasrotplan hvor hatet mot oss i Vest og mangel på tro på det internasjonale samfunn er økende. Er det virkelig dette vi ønsker? En muslimsk og arabisk verden - med en befolkning mange ganger større enn oss, som raser mot oss pga. vår manglende støtte og hjelp for dem i en håpløs og kritisk situasjon gjennom årtier. Et Vesten inkludert FN som ikke foretar de nødvendige tiltak mot en overgriper som øker sin aggresjon og sine voldelige handlinger for hver dag. Personlig mottar jeg daglig brev fra israelske og palestinske fredsorganisasjoner. De siste dagene: 1. Om modige demonstrasjoner initiert av israelske kvinneorganisasjoner 4/11 i TelAviv 2. Analyser fra Gush Shalom vedr. situasjonen i Israel som blir verre og verre med økende fascisme (Liebermann) og et voldelig, korrupt statsapparat. 3. Brev til Kofi Annan fra General Union of Palestinian Women som i sitt følgebrev beskriver Vestens unnfallenhet med avsky og som en stor skam. 4. Et nødrop fra palestinske NGOer til verdens NGOer om hjelp fòr Gaza blir fullstendig rasert og utsultet 5. Blogger fra USA/Gaza som beskriver stoltheten det palestinske folk, og især kvinnene, følte etter endelig å få uttrykke fritt sin mening i demokratiske valg - som så ble boikottet og avvist av Vesten - USA, FN, EU og Norge. Hvilken frustrasjon, svik og hat dette medfører - ikke minst blant kvinner og ungdom. Sveket så sjofelt av dem de trodde på! Forstår ikke vestlige politikere hva dette betyr? 18

20 6. Journalisten Laila el-haddad som 29/10 skriver om forvirringen innen norsk utenrikspolitikk hvor krig = fred, svart blir hvitt, hvor en konservativ fhv. statsminister taler Israel midt i mot, mens de kristne er Israels beste venner med sterke lobbyister i Parlamentet. Dobbeltmoral og uforutsigbar utenrikspolitikk som ikke tjener det norske folk som i alt overmot beskriver seg selv som en fredsnasjon. 7. En økende motstand fra norsk grasrotplan mot Israel og defensiv norsk utenrikspolitikk. Europa og USA har så mye feilslått politikk å svare for etter WW2. Unnfallenhet og/eller støtte til militærmakt som har ført til katastrofer. Det er nok å nevne Hiroshima og Nagasaki 1945, Spania og fascist Franco med støtte fra Vatikanet og den katolske kirke før/etter WW2; Ungarn i 1956; Vietnam-krigen i -60 årene; Chile med Pinochet og årtier med diktatur i 70-årene, Latinamerika i - 80 årene, Jugoslavia i - 90 årene med vingling og ubesluttsomhet som endte med de grusomste massakre av muslimer i Bosnia og tilslutt teppebombing fra NATO. Og nu i årtusenskifte - igjen krig, militærmakt, unnfallenhet med katastrofale følger for de som angripes og også for oss. Og i alle etterkrigsårene - støtte til Israel gjennom 60 år - en stat som VI - Europa og USA fikk etablert via FN i 1948 mot enorm motstand fra Araberverden - en motstand vi ignorerte. Et katastrofalt vedtak Vesten presset igjennom pga. vår dårlige samvittighet i forhold til jødefolket. Overfor et lite land som aldri hadde gjort oss eller jødene noe vondt! Hatet vi bygger opp i den verden vi vil kontrollere og demokratisere. Hva gjør det i forhold til oss i Vest? Med neste generasjon - våre barnebarn osv. - Hat som bygges opp med åpne øyne og som vil bestå i generasjoner. Hvor dumme kan vi være i alt vårt overmot og skråsikkerhet på at vi vet best? Er det ikke på tide å vise USA og Israel at våpenmakt og overgrep ikke lønner seg? Heller ikke for deres egen del. At de aldri kan vinne en etterlengtet fred gjennom bruk av vold. Israel driver ikke forsvar, men folkemord. Norge står fritt til å handle selvstendig. Den utfordringen håper jeg Storting og Utenriksminister vil benytte. La ikke fascisme og våpenmakt nok engang vinne frem! Fredslaget satser på børsen Siste årsmøtet i Fredslaget fattet følgende vedtak etter forslag fra Douglas Draper: NFL investerer i aksjefond den delen av kapitalen som man antar blir liggende urørt i 5-6 år fremover og plasserer resten bortsett fra det som det kan bli behov for de nærmeste månedene i obligasjonsfond, etter en vurdering av hvilke fond som har de gunstigste betingelsene, følger akseptable etiske retningslinjer og ser ut til å ville gi den beste avkastningen. Styret gis fullmakt til å foreta nødvendige vurderinger og gjennomføre plasseringene. I slutten av juni avsluttet Styret en grundig prosess med å investere kr i Banco Humanfond og kr i ABN AMRO Pengemarked! Vektlegging av etisk profil ABN AMRO forvalter Banco Humanfond, og det var da hensiktsmessig også å satse på samme forvalter når det gjaldt obligasjonsfond. De anbefalte å sette pengene i pengemarkedsfond i en tid med stigende rente, og NFL fulgte dette rådet. Det er langt lavere risiko i pengemarkedsfond enn i aksjefond, men vi kan ikke regne med mye høyere avkastning enn på høyrentekonto. Suksess så langt Så langt har investeringene vært en suksess for Fredslaget! Etter 5 måneder har vi tjent kr på Banco Humanfond og kr på ABN AMRO Pengemarked. Det gir en total avkastning på over 7 % på fem måneder, noe som er meget bra. Fortsetter det slik blir det 17 % på ett år! Vi har selvsagt ingen garanti for at det vil gå like bra i fortsettelsen, men det er i hvert fall en lovende start. Banco Humanfond Avkastning ,94 % ABN AMRO Pengemarked ,20 % SUM ,05 % Av Trond K. Botnen Med vennlig hilsen Trine Eklund, Kvinne- og Fredsaktivist i 25 år. 19