Utgis av WWF-Norge Nr 2/ årgang Kr 38

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgis av WWF-Norge Nr 2/2004 19. årgang Kr 38"

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 2/ årgang Kr 38 Hellige skoger To r s k e r a p p o rt e n Chilipepper mot elefanter

2 I n n h o l d L e d e r Lyspunkter Lyspunkter -Side3 De verste ferieminene -Side4 Utenomjordiske -Side 8 Chilipepper mot elefanter -Side12 Er dettorsk igjen etter tjue år? -Side14 Kampen om Presterødkilen - Side 16 Ferdifulle våtmarker i fare -Side18 WWF Panorama -Side 20 Drakamp om ulven-side23 Noen kommer, noen går -Side24 O rganisasjon - Side 28 Nytt fra norsk natur - Side 30 Våren kom for tidlig i år I hvert fall der jeg bor. Allerverstvar det med linerla. Jeg liker linerla. Når hun lander på tunet, gårjegmed på å rense klisteret av skiene. Da er det offisielt tillatt å innrømme at det er vår, også hjemme hos oss. En grytidlig februarmorgen for noen år siden gikk jeg tur i en liten nasjonalpark som ligger helt på kanten av Victoriafallene i Zimbabwe. Et magisk og unorsk sted i konstant regnføyke fra kjempefossen under, med lave, krokete trær og høye, knudrete d y r e l y d e r. Så var det plutselig noe veldig kjent i det hele. Innunder fossedunder og lokalfaunaens gaul kvitret ei linerle. Vår linerle, selvsagt, ingen tvil om det. Det var altså her den holdt til i skisesongen. Vi hadde en trivelig prat, helt til parkvakten kom og spurte hvorfor jeg ikke hadde billett (fordi du forsov deg, mann!) og jeg dro nordover. Et par måneder senere var linerla på plass på tunet vårt, pent i rute. En ekstra god følelse nå når jeg visste hva hun drev med vinterstid også. Ve r d e n hang sammen og fulgte skjema. Men i år? Lerkesang nede på jordene før påske. Snøhvite harer som trodde at de ikke syntes der de satt musestille i gjørma på veien. Bjørkefinkflokken rastet i den gamle grisegården vår før vi fikk piggdekkene av syklene. Og så linerla. Minst tre uker for tidlig. Hva skjer? Var linerla bare blitt så lei av Robert Mugabes galmannsstyre at hun ikke ville være i Zimbabwe mer? Jeg er redd det er enda verre: Mugabe varer vel ikke evig, selv om han varer lenge nok til å ødelegge tilværelsen for altfor mange av sine landsmenn. Men når linerla kommer en måned for tidlig, da er selve været gått av sporet. Og ikke bare der jeg bor. VedVictoria-fallene også. Da er det vanskelig å la være å tenke på en rapport jeg liker ekstra dårlig, som bekrefter at havisen i Arktis nå smelter så fort at mine venner isbjørnene (jeg hadde dem som levebrød noen år og liker dem enda bedre enn linerler) kan være definitivt borte i mine barns levetid. Sånt kunne gå på humøret løs. Men det er bare ikke mulig å være sur på våren, selv når den ikke passer tida. I skrivende stund er hvitveisteppene så tette at det ser ut som det er skiføre i skogen likevel. Fuglesangen fosser om morgenen, og selv om en kynisk atferdsbiolog som jeg vet at hele greia bare er en skokk mannssjåvinistiske fjærballer som skryter vettløst for damene og truer naboen med juling, så er det for vakkert til at en kan bli annet enn glad. Så får vi jobbe hardere enn noen gang for at linerla heretter skal holde seg til avtalt tid - men framfor alt får vi være lykkelige for at det er vår! n Rasmus Hansonn, general sekretær Nye nasjonale laksefjorder Islutten av mars kom det forslag til opprettelse av nye nasjonale laksefjorder og -vassdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning. Slik listen er i dag, er det gledelig å se at man foreslår vern av Kongsfjorden ved Berlevåg - og at ihvertfall deler av Hardangerfjorden er kommet inn i ordningen igjen. Dessverre er lista kun en bruttoliste, og WWF frykter at mange av områdene ikke vil bli vernet når saken til slutt avgjøres i Stortinget. Da risikerer vi at faglige hensyn vil måtte vike for politiske hensyn, og da vil villaksen bli taperen på lang sikt. Mer om nasjonale laksefjorder f i n n e r du på WWFs hjemmesider. ME Sårbare hav beskyttes På siste møte i FNs sjøfartsorg a n i s a- sjon ble det vedtatt at f a r v a n n e n e rundt Galapagos, Kanariøyene, samt nesten hele Østersjøen får status som såkalte særlig sårbare havområder (PSSA). Innenfor et PSSA kan det settes spesielt strenge miljøkrav til skipstrafikken, f.eks. påbudte seil i n g s l e d e r, forbudte områder, varslingsplikt, etc. I forkant av møtet hadde blant andre Russland og flere r e d e r o rganisasjoner varslet hard motstand mot PSSA-søknadene. W W F gjennomførte en internasjonal lobbyog underskriftskampanje til støtte for søknadene og er nå svært fornøyde med at miljøet vant denne dragkampen mot mektige land- og skipsfartsi n t e r e s s e r. W W F -N o rge har lenge oppfordret norske myndigheter til å søke PSSA-status for Barentshavet for å redusere risikoen ved den raskt voksende oljetransporten. Det finnes ingen grunn til at Barentshavet skal være dårligere beskyttet enn f.eks. Østersjøen. AT Ny lov om miljøinformasjon Loven om rett til miljøinformasjon trådte i kraft 1. januar. Loven gir enhver rett til opplysninger om miljøforhold ved alle virksomheter, både o ffentlige og private. Som nabo til en bedrift kan du for eksempel kreve svar på hvilke stoffer denslipper ut, o g hvordan dette påvirker miljøet og din helse. Alle salgsledd skal ha kunnskap om innholdet i produktene de selger. Du kan f.eks. kreve svar fra butikken om hvilke miljø- og helseskadelige s t o ffer som finnes i buksene de selger og lignende. Altså en klart styrket mulighet til å beskytte seg selv og miljøet mot skader. Derfor: Bruk muligheten! Les mer på www. m i l j o. n o AT Ulovlig ulvejakt skal etterforskes NRK-Brennpunkt har avdekket at det foregår omfattende ulovlig jakt på ulv i Norge. Jakten foregår tildels gjennom godt organiserte nettverk. NRKs dokumentasjon underbygger rykter som er kommet WWF for øre gjennom en årrekke. Etter Brennpunkts avsløringer gikk WWF ut med krav om grundig etterforskning av alle påstandene i programmet. - Det er av enorm betydning at justismyndighetene slår hardt ned på denne typen miljøkriminalitet, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. - Det vil være svært skadelig dersom det oppstår et inntrykk av at politiet og andre myndigheter ser mellom fingrene på slike ulovligheter. WWF er derfor svært tilfreds med at justisminister Odd Einar Dørum har bedt Riksadvokaten om å ta affære i saken.at Ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen Riksrevisjonen offentligjorde rett før påske en undersøkelse av hvordan norske fiskerimyndigheter forvalter nasjonens felles fiskeriressurser. Rapporten er deprimerende lesning, og Riksrevisjonen bekrefter det WWF og andre naturvernorganisasjoner har hevdet i mange år: Norsk fiskeriforvaltning er ikke bærekraftig og er ikke basert på førevar-prinsippet. Riksrevisjonen knuser forestillingen om at Norge er verdensmester i forvaltning av fisk og kritiserer Fiskeriforvaltningen på særlig to punkter: - De årlige kvotene for flere kommersielle fiskearter har over lengre tid vært langt høyere enn det som anbefales av forskerne. Eksemplene som riksrevisjonen nevner, er torsk, sei og hyse. Dette er økonomisk viktige arter, og forvaltningen har år etter år tillatt kvoter som ikke er i tråd med førevar prisippet. Norsk-arktisk torsk er kanskje det verste eksemplet, og havforskerne advarer om at gytebestanden stadig blir yngre som følge av et alt for høyt fiskepress. - Kapasiteten i den norske havfiskeflåten har økt med nesten 30 prosent fra 1990 til Dette er stikk i strid med Stortingets intensjon, og bidrar til et økt press på allerede hardt pressede fiskeriressurser. Økningen innenfor de noe mindre båtene har økt med formidable 77 prosent i samme periode! AT n Norge er verdensmester i fisking, men ikke i fiskeriforvaltning. ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge - Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: info@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tom Schandy Grafisk formgivning: Zignal AS Administrasjon: Rasmus Hansson - generalsekretær Marianne Lodgaard - adm.sjef Tom Paulsen - regnskapsfører/kasserer Knut Fredrik Horn - markedssjef Anders Vaule - fundraiser Line Cathrin Bakke - adm.rådgiver Informasjon: Tor Traasdahl - seniorrådgiver Helge Kvandal - rådgiver Medlemsforeningen: Tor Traasdahl - seniorrådgiver Helge Kvandal - rådgiver Helga Moum - materiell, medlemsregister Fagavdelingene: Andreas Tveteraas - fagsjef/rådgiver skipsfart/havmiljø Maren Esmark - rådgiver havmiljø/oppdrett Dag Nagoda - Barentshav-koordinator Arnodd Håpnes - rådgiver landprogrammet Svein Erik Hårklau - rådgiver program for miljø og utvikling Anne Martinussen - rådgiver program for miljø og utvikling Leif John Fosse - rådgiver program for miljø og utviklingi Rasmus Reinvang - EU-rådgiver Æresmedlem: H.M. Kong Harald V. Medlemssatser: Livstidsmedlemsskap: Villmarksfamilie: 450 per år Medlem: 330 per år Student/pensjonist/arbeidsledig/ pandaklubbmedl. (under 16 år): 140per år Elitevenn: per år Bedriftsmedlem: per år Testamentariske gaver: Ta kontakt med adm.sjefen på telefon eller e-post: info@wwf.no Trykk: Stavanger Offset Forsidefoto:Orangutan i fangeskap Foto: WWF/Wild Aid Papir: Munken Lynx FOTO: TOM SCHANDY 2 Ve rdens Natur - nr

3 Orangutang-ungene har blitt fanget og skal selges som kjæledyr. 28. oktober 2003 i den vestlige utkant av Bangkok, Thailand: En større gruppe thailandske politifolk og ansatte fra skogdepartementet gjør seg klare til å storme et slakteri for ville dyr. De har fått et tips om at stedets eier, som tidligere er blitt arrestert for ulovlig handel med truede dyr, slakter for blant annet videresalg til eksotiske restauranter i landet. I det politifolkene trenger inn i bygningen, møtes de av et sjokkerende syn. En tiger er blitt slaktet, og seks andre venter på samme skjebne i sine små bur. Foruten skinn og knokler fra tre andre tigre, finner politifolkene to orangutangunger i et lite bur. Ungene er sterkt underernærte og avkreftet. Den ene dør kort tid etter. I slakteriet er også horn og gevir fra svært sjeldne arter som saola, Eld s hjort og gaurokse, samt 21 poter fra asiatisk svartbjørn. Fem levende bjørner venter på samme avhugging av potene. Deler av disse sjeldne dyreneskulle sikkert inngå i menyen på restauranter som serverer eksotiskeretterfor turister fra blant annet Sør-Korea, Japan og Kina. Andre deler fra dyrene skulle sannsynligvis selges som ingredienser i tradisjonell asiatisk medisin eller som kostbare pyntegjenstander for rike samlere, en lyssky handel. Dessverre er en stor del av handelen med produkter fra truede dyr og planter ikke så lyssky. Mange av Bangkoks turistbutikker handler åpenlyst med souvenirer som er laget av sjeldne dyre- og plantearter. Det dreier seg blant annet om utskjæringer i elfenben, skilpaddeskall, krokodilles k i n n v e s k e r, utstoppede slanger, k o r a l l e r, kjempemuslinger og sjeldne sommerfugler i glassmontere. Som turist kan det derfor være vanskelig å forstå at disse artene faktisk er truet, og ingen opplyser at det er ulovlig å ta souvenirene med ut av landet uten tillatelse. Men det er det. S t o rt kjøpelystent publikum Handelen med dyr og planter er i dag en av de største farene for verdens truede arter, og turister er ofte utilsiktet med på å støtte denne handelen. Det gjelder ikke minst i Thailand, som hvert år besøkes av millioner av turister. Turistene lokkes av et deilig klima, vennlige mennesker, spennende kultur og natur norske turister besøker Thailand hvert år. Turistene utgjør et stort kjøpelystent publikum, og sammen med en svak lovgivning og manglende håndhevelse av den eksisterende lovgivningen, er dette med på ågjørethailand til et av verdens sentra for handel med truede dyr og plant e r. Handelen er ikke bare skyld i ut- Avskårne bjørnelabber. Ta ditt ansvar som turist. Det er lettere enn du kanskje tror og viktigere enn du kanskje er klar over. Handelen med dyr og planter er i dag en av de største truslene mot verdens truede arter, og turister er ofte uvitende med på å støtte denne handelen. De verste ferieminnene Tekst: Troels Dam Christensen, programkoordinator WWF og Helge Kvandal - Foto: WWF/Wild Aid 4 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

4 FA K TA Norsk illegal import Beslag av truede arter eller produkter laget av truede arter har økt med p rosent de siste fem årene. Beslagene har økt som følge av økt turisme og at kinesisk naturmedisin har funnet et norsk marked. WWF har gjennom samarbeid med Star To u r, My Travel og Kuoni, utarbeidet informasjonsmateriale til reisende om handel med truede art e r, både video og foldere til visning og utdeling under flyre i s e n. C I T E S - k o n v e n s j o n e n Elefant, tiger og neshorn er velkjente eksempler på dyre a rt e r, som er truet av handel, men også en lang rekke m i n d re kjente arter risikerer utry d d e l s e som følge av intens jakt og handel. CITES-konvensjonen er en intern a s j o n a l konvensjon, som re g u l e rer handelen med ville art e r. Omkring dyre a rter og plantearterer omfattet av konvensjonen. Over av dem er så sterkt truet at handel med dem er totalforbudt. For de øvrige artene kreves spesielle tillatelser til inn- og utførsel. En lang rekke land, også Norge og Thailand, har tiltrådt konvensjonen. Handelen med ville dyr betraktes som verdens nest største illegale handel etter narkotika, men området er dårlig dokumentert. TRAFFIC er WWFs søstero rg a n i s a s j o n som bekjemper illegal handel med tru e d e a rt e r. Ifølge TRAFFIC-rapporten O v e r- view of the International Wildlife Tr a d e fra 2002 er det globalt i perioden blant annet rapport e rt følgende handel med CITES-listede dyr: Tiger sitter og bur og venter på å bli til souvenirer og medisin. ryddingen av flere sjeldne arter i Thailand, men truer også arter fra hele Sørøst-Asia. Dessuten er det tegn som tyder på at foreksempel illegalt elfenben fra Afrika blir transportert til Thailand for å bli foredlet og videresolgt her, ikke minst til turister. Det er ikke bare pene dyr som det handles med også slanger er populære. Beslag økt med pro s e n t Tolldirektoratets beslagsstatistikk viser en økning i beslag på prosent fra 1999 til 2003 i Norge, fra 50 til I følge Geir Høiseth, rådgiver i Tolldirektoratets prosedyre og kontrollavdeling, skyldes mye av økningen at tradisjonellkinesiskmedisin i økende grad finner et marked i Norge. Beslagene øker også i takt med turisttrafikken. Oslo Lufthavn, Gardermoen, er et av de viktigste innførselsstedene i landet, og kontroll for CI- TES-produkter er en del av det rutinemessige arbeidet. I følge Høiseth blir narkotikaarbeidet prioritert, også i det nordiske tollsamarbeidet. Detersjelden tollerne sjekker målrettet for å finne produkter laget av truede arter. Det eksisterer i dag ingen samlet oversikt over hvilke arter som er forsøkt innført, og det er ikke lagt ned noen stor jobb med analyse og risikovurdering, i følge Høiseth. Øystein Størkersen, rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, mener dette er et problem. Den offisielle statistikken viser bare toppen av isfjellet. Mørketallene er store, sier Størkersen. I dag er det kun stikkprøver som blir tatt, og dette innebærer at risikoen for å bli oppdaget er svært lav, sier han. Norge kan gjøre mer for å hindre handel med truede arter. Med medhold i CITES-konvensjonen kan Norge kreve merking av alle levende arter som innføres til landet. -Mangelen på ekspertise gjør i dag at tollerne har problemer med å kontrollere om det er samsvar mellom tollpapirene og den faktiske lasten. Dette kan løses ved at import av levende dyr kun er tillatt ved noen få g r e n s e o v e rganger hvor tollerne har den nødvendige ekspertisen, sier han. Størkersen advarer turister mot å innføre levende truede arter til N o rge. - Mange vet ikke hva de utsetter seg selv og omgivelsene for når de importerer levende dyr. Dyrene kan ha smittsomme sykdommer som kan være farlige for både folk og norsk fauna. Ved å kjøpe ulovlige produkter støtter man naturødeleggelse og korrupsjon som utgjør store problem i mange land, sier Størkersen. I n f o rm a s j o n s k a m p a n j e Trusselen mot de sjeldne artene er En razzia i Thailand har avdekket omfattende ulovlig virksomhet med truede arter. Hold deg unna: P rodukter fremstilt av elfenben Tradisjonell asiatisk medisin med ingredienser fra truede arter som for eksempel neshorn, tiger eller andre kattedyr Havskilpaddeskall eller produkter grunnen til at WWF i 1999 begynte å arbeide mot den ulovlige handelen. WWFs kontorer i Danmark og Thailand samarbeider om en opplysningskampanje som gir turister i Thailand informasjon om hvordan de skal unngå å støtte handelen med truede dyr og planter. På internasjonale flyplasser møtes de reisende av utstillinger som forteller om handelen med truede dyr og planter, og ved passkontrollen får de utlevert foldere om emnet. Folderne utleveres også til besøkende på et stort antall turisthoteller over hele landet. WWF samarbeider også med thailandske turistmyndigheter og turistguider for å formidle budskapet. I Thailand er det mange som ønsker å stoppe den ødeleggende handelen. Opplysningskampanjen har oppnådd suksess gjennom å involvere mange og ulike samarbeidspartnere, fra flyselskap, reisebyråer, hotellkjeder, turist- og tollmyndigheder til media, undervisningsinstitusjoner og andre miljøvernorganisasjoner. Et godt laget av disse, for eksempel smykker, kammer eller hårspenner Produkter fremstilt av krokodille eller visse slangearter, med mindre man kan få en CITES-tillatelse til utførsel eksempel på utradisjonelt og effektivt samarbeid er Eyes and Ears -kampanjen hvor en av de mest populære radiostasjonene i Bangkok deltar. Radiostasjonen oppfordrer lytterne til å rapportere til stasjonen dersom de er vitne til ulovlig handel. Radiostasjonen følger opp tipsene sammen med det lokale politiet og WWF. Dette har resultert i flere arrestasjoner og rettsaker mot lovbryterne. Politikerne i Thailand har nå begynt å røre på seg. Mye tyder på at Koraller eller produkter laget av koraller Visse sommerfugler og ville plantearter. Kjempemuslinger myndighetene på grunn av all den offentlige oppmerksomheten er langt mere villige til å slå ned på den ulovlige handelen. Det er nå opprettet en egen innsatsstyrke som kun arbeider med å slå ned på den ulovlige handelen. Det var blant annet medlemmer fra denne styrken som slo til mot slaktehuset i Bangkoks utkant 28. oktober. Den 2. november gjennomførte mer enn 300 politifolk en razzia på et av de største markeder i Bangkok. Over 1000 truede dyr og planter ble konfiskert. n Se også WWF Danmarks hjemmeside under menyvalget Handel med truede dyr og planter eller Direktoratet for naturforvaltning no/wbch3.exe?p=2553 Mer enn 1,5 mill. levende fugler levende kry p d y r kro k o d i l l e s k i n n skinn fra firf i s l e slangeskinn pels 300 tonn kaviar Mer enn koraller jakttroféer Hele Tr a ff i c - r a p p o rten kan leses på w w w. t r a ff i c. o rg. Søk på statistics. 6 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

5 Utenomjordiske hellige skoger Tekst og foto: Richard Hamilton & Leif John Fosse Madagaskars «spiny forest» finnes bare i de halvtørre områdene sør på Madagaskar. FOTO: WWF-CANON / MARTIN HARVEY Bilde til høyre: Denne froskens sterke farger advarer rovdyr mot at den er giftig. Denne gullfrosken heter Mantella aurantiaca på latin og lever på Madagaskar. FOTO:WWF-CANON / MARTIN HARVEY. Madagaskars Sakoantovoskog er enestående. Tynne, grønne, rørf o r- mede planter dekket av nåler vokser langsmed hø-ye trær hvis topper er dekket med tuster av nåleliknende blader. Tykke baobabtrær med oppsvulmede stammer står side ved side innfilt re rt i tykke greiner med t o rn e r. Over denne samlingen av fre m m e d a rt e- de planter: Klar, blå himmel. Under: rød sand. Gå videre innover, og den tørre nåleskogen skifter gradvis til skog som foretrekker fuktigere jordsmonn, og som vokser langsmed en elvebredd. Tamarindtrær dominerer, men det er også fikentrær og andre plantearter. Det er en utrolig følelse av stillhet, en stillhet som kun brytes av fuglesang og grynting fra lemurer. Det lokale mahafalyfolket har i lang tid visst at denne skogen er spesiell. For dem er skogen hellig. Hellige trær -Skogen er gravsted for våre forfedre, sier Evoriaza, som bor i en landsby i nærheten med sin kone og to barn. Det finnes et hellig tre i midten av skogen som ikke kan røres - i tillegg til hellige dyr som skilpadder, 8 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

6 Trekull-produksjon er en viktig årsak til avskogingen på Madagaskar. FOTO: WWF-CANON / JOHN E. NEWBY hver dag. Med en raskt voksende befolkning forsvinner Madagaskars skoger i en alarmerende fart. Hellige skoger er intet unntak. - De hellige skogene i den sørlige delen av Madagaskar blir mindre og mindre siden mennesker dyrker jorda rundt dem, sier Mark Fenn. Hva som en gang var en hellig skog, kan nå være en flekk med vegetasjon rundt en grav eller et tre som huser forfedreånder. Religiøse og kulturelle tradisjoner, som tidligere hjalp til å beskytte plante- og dyrelivet, er også i ferd med å forvitre. Madagaskar er et av de fattigste landene i verden med et klima og jordsmonn som ikke alltid er gunstig for jordbruk. Ikke minst gjelder dette den tørre sørlige delen av landet. Når mennesker er sultne, kan tabuer mot å jakte på visse arter miste sin betydning. Skogen representerer allerede en slags isenkram og apotek for lokalbefolkningen, og når det er sult, blir den spiskammerset deres også. - Mange mennesker gjør ulovlige ting, men de gjør det av nødvendighet, sier Avimary, som er mahafalyprins. De er nødt til å hogge trær for å lage trekull slik at de har noe å leve av og å tjene nok penger til å fø ungene sine. Å hogge trær er ikke noe de gjør fordi de liker det. - Den moderne verdens inntreden i Madagaskar påvirker tradisjoner som har stått sterkt i Madagaskar. Yngre folk ignorerer loven og hva de eldre sier, sier Avimary. Mahafalyene styrer Men Sakoantovoskogen kan vise hvordan dette deprimerende bildet kan vendes til noe positivt. I juni 2003 ble forvaltningsansvaret for skogen overført fra den gassiske regjeringen til det lokale mahafalysamfunnet. Denne overføringen er ikke bare symbolsk. Ideen er at de som kan passe best på et område, er de som bor der. Mahafalyene har nå myndighet til å styre skogen, noe myndighetene i liten grad har lyktes med tidligere. Illegal hogst og høsting av planter til medisiner har gjort stadig mer skade. Men nå har mahafalyene forpliktet seg til, via lokale forvaltningskomiteer, til å forvalte den hellige skogen på en bærekraftig måte i samarbeid med lokale myndigheter. Dette representerer et betydelig framskritt i forhold til tidligere oppfatninger om at den beste måten å beskytte skoger er å etablere Parson s kamelon er den største av kameleonene på Madagaskar. Bildet til høyre er et nærbilde av øyet. FOTO:WWF-CANON / GERALD S. CUBITT en nasjonalpark som ekskluderer lokalbefolkningen. Med den nye framgangsmåten vil moderne forvaltningsmåter tas i bruk sammen med tradisjonelle skikker. WWF har berømmet denne nytenkningen som en Gave til jorda, organisasjonens høyeste utmerkelse for naturvern. Så langt ser det ut til at den nye tilnærmingen blir godt mottatt blant folk. - Jeg synes det er en utmerket idé, sa Avimary. - Hvis hogsten fortsetter, vil Madagaskars skoger bli helt ødelagt, og det vil ikke bli noe igjen til oss bortsett fra bar, skrinn jord. FA K TA Elveskoger Skog som grenser til vann, bekk, elv, myr eller kyst spiller en avgjørende ro l l e i å opprettholde bekker, elver og kystlinjer; de filtre rer og omdanner oppstrøms sedimenter, næringsstoffer og kjemikalier og forsyner fisk og annet d y reliv med næring og tilholdssteder. Madagaskars nåleskoger De tørre nåleskogene på den sørv e s t re delen av Madagaskar dekker et område på 6,6 millioner hektar og utgjør en av WWFs mer enn to hundre økore g i o- n e r, en forskningsbasert rangering av v e rdens mest biologisk enestående habitater som må vernes eller forv a l t e s for å redde jordas biologiske mangfold. Skogene har et høyt innslag av stedegne art e r, med sukkulenter og nåleplanter som dominerende arter i et t ø rt miljø. Skogene huser dyre a rt e r som lemur, skilpadde og mungo. WWFs arbeid i nåleskogen WWF har drevet med vern av nåleskogen siden WWF-Madagaskar prøver å løse de økologiske utford r i n g- ene som befolkningsveksten re p re s e n- t e re r, gjennom mer effektiv are a l b ru k, s i k re landrettigheter og forbedre leves t a n d a rd, lese- og skriveferdigheter og helse for kvinner. For å få til alt dette samarbeider WWF med lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og lokale m y n d i g h e t e r. FOTO: WWF-CANON / MARTIN HARVEY lemurer og fugler. - Det er tabu, eller fady som vi sier, å jakte på dem. Noen dyr er som ånder eller s p ø k e l s e r, og de kan skade mennesker som bryter disse forbudene, sier Evoriaza. Det hellige treet er et enormt fikentre som antas å være 1000 år. Treets sammenfiltrede røtter og solide stamme er som tatt rett ut av Ringenes herre. Ikke langt unna finnes to eldgamle steinhauger som er gravene til mahafalykongefamilien. - For lenge siden var det en konge som hadde fire unger, tre gutter og ei jente, sier Evoriaza. - Kongen delte opp landet sitt mellom de fire barna sine, men datteren hans avla et høytidelig løfte om aldri å forlate dette stedet. Hun sa at hun ikke ville flytte for å finne en passende ektefelle, som var vanlig, og hvis en mann ble forelsket i henne, måtte han komme og bo hos henne. Til slutt døde hun, og det er grunnen til at hun er begravd her. Sakoantovo er også et svært spesielt sted sett fra en naturforskers side. - Området er et slående eksempel på en overgangssone, sier Mark Fenn, som leder WWFs arbeid i den sørlige delen av Madagaskar og er ekspert på områdets økosystemer. Langs elvebredden finnes skog som trenger mer vann. Men lenger bort fra elva grenser denne skogen til en tørr nåleskog med sukkulenter eller vannlagrende planter spesielt tilpasset tørre omgivelser, ikke ulikt kaktuser. Resultatet er én skog som forbruker vann ved siden av én som lagrer vann. - De fuktige skogene langs elvene er ekstremt viktig for Madagaskars unike dyreliv som kameleoner, lemurer og skilpadder som ikke finnes noe annet sted på jorda. Elveskoger er artsrike, forklarer Fenn. Spesielt tamarindtrærne er viktige for primater, reptiler, amfibier og fugler. Det er et rikt dyreliv i denne skogen. Det er svært få intakte elveskoger igjen på Madagaskar. Verdens fjerde største øy har allerede mistet minst 80 prosent av sitt opprinnelige skogdekke. Over halvparten har gått tapt de siste 100 årene. Hogst og oppdyrking truer skogene Ulovlig hogst for å få tak i ved, lage trekull og for å dyrke ris er de største problemene. Ta v y, den tradisjonell form for svedjebruk, som brukes for å fjerne skogen for å dyrke ris, er et spesielt problem. Innbyggerne på Madagaskar er verdens største forbrukere av ris i forhold til innbyggertallet. De spiser gjennomsnittlig en halv kilo Mark Fenn mener at tradisjonelle måter å beskytte skogen på kan være løsningen som miljøvernere har strevd med å finne i flere tiår. - En av våre hovedstrategier for naturvern er å styrke lokale tradis j o n e r, sosiale normer som er fordelaktige for miljøet, sier han. Denne måten å bevare på er imidlertid ikke ny på Madagaskar. Blant annet har WWF-Norge fra 1992 til 2002 støttet et prosjekt for vern av Zombitse-Vohibasiaskogene ikke så langt fra Sakoantovo gjennom styrking av tradisjonelle myndigheter og forvalningsmetoder. De har et uttrykk, tontolo ianina n a, som betyr verden rundt oss, et begrep for at menneske og natur lever sammen i harmoni. Dette lover godt for Madagaskars skogers videre liv i harmoni med lokalsamfunn og gamle tradisjoner. n Madagaskar tildelt utmerkelsen «Gave til jorda» Mahafaly-samfunnet, lokale myndigheter og regjeringen på Madagaskar har forpliktet seg til å bevare de hellige skogene i Sakoantovo (6 136 hektar) Ansvaret for forvaltningen er overført til den lokale befolkningen gjennom en avtale mellom Miljøverndepartementet og lokalsamfunnene. En lignende overenskomst ble inngått med det Tandroy-samfunnet lenger sør og deres hellige skog Vohimaso ( hektar). WWF anerkjente i juni 2003 disse to initiativene som en Gave til jorda, og vil hjelpe lokalsamfunnene med forvaltningsplaner og sikring av rettigheter og vernestatus for områdene. n 10 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

7 Tekst: Emma Duncan M e r enn 1400 kilometer unna, i Kenyas Transmara distrikt, klatre r b ø n d e r ned fra et ustøtt vakttårn i en t retopp. De har holdt vakt natten igjennom for å beskytte åkrene fra et vel organisert raid. Men raiderne er ikke mennesker - de er e l e f a n t e r. For mange er elefantene mytiske symbol e r på visdom og makt. For a f r i k a n s k e b ø n d e r kan de være en skre m m e n d e realitet. Som det største landbasert e p a t t e d y r i verden vandret afrikanske e l e f a n t e r en gang over størstedelen av det afrikanske kontinentet, fra Middelhavskysten og ned til sydspissen. For b a re 100 år siden kan det ha v æ rt femmillioner av dem. I dag er det ikke mer enn , og de lever i Alfonso Namilepe sjekker åkrene sine. Sukkerroene ligger flatt, og halvt oppspist avling er strødd overalt. Dette var hans eneste inntekskilde. På en natt er alt borte. - Den væpnede konflikten i Mosambik er over, men nå er det en annen krig, sier han med et uttrykk like herjet som åkrene hans. Chilipepper mot elefanter s p redte grupper i Afrika sør f o r Sahara.Handel med elfenben var e n viktig årsak til at antallet sank. Men selv om krypskyting for å skaffe seg kjøtt og elfenben fortsatt er et problem, er den største trusselen tap av leveområder. - Med den raske befolkningsøkningen de siste 30 årene er s t o re sav a n n e r og skogområder g j o rt om til jordbruksland, forklare r D r N o a h Sitati, en elefantekspert som arbeider f o r D u r rell Institute of Conservation and Ecology (DICE) i Kenya. - Dette tvinger elefantene sammen på stadig mindre områder som igjen h a r f ø rt til en økende konflikt mellom m e n n e s k e r og elefanter. Elsker mais Kenyas Transmara distrikt som ligger ved siden av det verdenskjente Masai Mara Game Reserve, er et konfliktfylt berøringspunkt. De tradisjonelle innbyggerne i regionen, masaiene, som er nomader og gjetere, har levd side om side med elefantene i århundrer. Men det siste tiåret har et stort antall emigranter kommet, tiltrukket av gode jorbruksforhold. De nye bøndene har dyrket opp mer enn halvparten av elefantens habitat. Mange har bosatt seg midt i stier som elefantene bruker. Og mais, den viktigste avlingen, er vanskelig å motstå for elefantene. - Elefanter kan lukte moden mais på 10 kilometers avstand, sier Sitati. - De sender en liten fortropp for å se om maisen er moden. Deretter setter hele flokken kursen dit og står i kø for å gasse i seg høye, modne kolber. Under innhøstingen kan de uten problemer trampe ned og spise opp et helt års avling på en natt. Raid av avlinger er den vanligste konflikten mellom elefanter og mennesk e r, og den forekommer over hele A f r i k a i områder der elefanter og bønder lever nær hverandre. Dyrene kan også forstyrre dagliglivet. Barn i Transmara er ofte så redde at de ikke tør gå til skolen, eller de må gå hjem tidlig fordi det er elefanter i området. Dermed får de ikke den skolegangen de er tiltenkt. Noen ganger ender konflikten i tragedie - Elefanter har drept 200 mennesker i Kenya og såret mange flere de siste syv Demonstrasjon av Chilipepperbomber for å hindre elefantrading i åkre i Mosambik. årene, sier Dr P.J. Stephenson fra WWFs African Elephant Programme. Nord i Mosambik, hvor elefanter ødelegger opptil toredeler av avlingen hvert år, har løver, hyener og andre rovdyr lært at bønder som holder vakt om natten er et lett bytte. På ett år var det 52 hyeneangrep i et lite distrikt med 28 døde som resultat. Elefanter blir også ofte drept. I Kenya skyter viltmyndighetene mellom 50 og 120 elefanter hvert år fordi de truer folk eller avlinger. Noen landsbyboere tar loven i egne hender og dreper mange flere d y r. Situasjonen er den samme overalt hvor det oppstår en konflikt mellom elefanter og mennesker. Fordi problemet først den senere tid har fått så stort omfang, har man bare såvidt startet arbeidet med å finne løsninger. Ett problem er at elefantene ikke bare er store, men også smarte. De kan slå ned vanlige gjerder og finne ut hvordan de setter elektriske gjerder ut av funksjon. De blir også raskt vant til de høye lydene bøndene lager når de forsøker å beskytte åkrene. Chilipepper mot elefanter Men det synes som de har ett svakt punkt. De liker ikke krydret mat! I 2000 viste de izimbabwe at chilipepper var et eff e k t i v t avskrekkingsmiddel. Det kan dyrkes mellom vekster som elefanten liker, det kan blandes medmotorolje og smøres på et tau som legges ut som en ring rundt åkrene, eller det kan brennes sammen med elefantlort og gi en illeluktende røyk. - Det er en enkel og effektiv løsning, Et offer for elefantangrep. Konflikter med elefanter er en virkelig utfordring for forvaltningen. men noen ganger er det behov for tålmodighet, sierpeter Bechtel som arbeider med WWF i nasjonalparken Quirimbas i Mosambik der de hjelper landsbyene til å holde ut med elefantene. -For eksempel pleide elefantene å drikke ved et vannhull nær landsbyen hver kveld og ødelegge åkrene når de gikk til og fra. Landsbyen la et impregnert tau rundt vannhullet. Tre netter på rad holdt lukten elefantene unna, men neste natt kuttet de tauet og drakk. Tauene ble reparert, men elefantene kuttet de igjen. Da landsbyen var på vei til å gi opp skjedde det. Elefantene kom ikke tilbake. To ganger var nok! I en annen landsby bestemte en bonde seg for bruke chilipepper til å forsvare åkerlappen som elefantene tidligere hadde ødelagt. - Da bonden hørte elefantene nærme seg gjennom skogen, brant han chilipepperballer på fire steder rundt åkerlappen, sier Bechtel. -Lederhannen kom inn først og kjente røyklukten. Han prustet i snabelen og ristet på hodet, snudde og løp av gårde. De andre fulgte, og alle holdt seg unna landsbyen i fem uker. Dette hadde positive ettervirkninger for hele landsbyen. Uten elefanter i nærheten kunne de høste mango for første gang på 10 år. For å gi enda bedre beskyttelse av avlingen, rådet WWF landsbyboerne til å legge åkrene ved siden av hverandre i blokker utenfor skogen for å gjøre det lettere å beskytte dem. Etter å ha fått opplæring, har de fleste landsbyene satt ned komiteer for å overvåke arbeidet med å beskytte avlingen. De har også startet I Kenya har man lagd vakttårn for å se elefanter som nærmer seg åkeren. produksjon av chilipepper slik at de blir uavhengige av prosjektstøtte. En kombinasjon av chiliimpregnerte tau og vakttårn har også vist seg veldig effektivt i Kenyas Transmara distrikt. -Vakttårnene gir et tidlig varslingssystem, forklarer Sitati. - Hvis bøndene ser eller hører elefantene nærme seg, kan de vanligvis skremme dem bort med sterkt lys og høy lyd. Chilitauene gir et slags ann e n l i n j e f o r s v a r. Vi har behov for å la forskjellige taktikker rotere - ellers finner elefantene ut hvordan de kan omgå dem. WWF bistår WWF og DICE anbefaler også bøndene å dyrke vekster som elefantene ikke liker, istedenfor mais. Dette kan være chilipepper og krysantemum som det naturlige insecticidet pyretrum kommer fra. A l t e r n a - tive inntektsgivende prosjekter blir også markedsført, så som produksjon av honning fra de rike skogene. Masaifolket håper også å utvikle turisme i området. Endringer i landsbyplanlegging kan også hjelpe. WWFs analytikere oppdaget at mange av de som ble skadet eller drept av elefanter i Transmara-distriktet kan ha blitt gitt falskt mot eller de har reagert sent. Rundt en tredel av angrepene fant sted etter at ofrene hadde forlatt en bar nær maisåkrene. En lett men kanskje ikke så populær løsning er å stenge barer som ligger nær åkrene. Takket være disse kombinerte tiltakene er antall konflikter mellom mennesker og elefanter markant redusert i Quirimbas nasjonalpark og Transmara. WWF planlegger å utvide arbeidet til andre samfunn over hele A f r i k a. - Det viktigste aspektet ved dette arbeidet er at det hjelper lokalbefolkningen med å håndtere sine daglige problemer, sier Stephenson. - Den suksessen vi har hatt med å redusere raiding av avlinger og øke utbyttet, har gjort folk mer entusiastiske og positive til bevaringsideen. Den har vist at folk kan leve sammen med ville dyr og likevel utvikle bærekraftige inntektskilder. Og det bør i neste omgang hjelpe til med å sikre en lang fremtid for elefantene! Det synes som de heteste ideene virkelig er de enkleste. n 12 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

8 Det hviler et stort ansvar på Norge og Russland, for verdens siste, store torskebestand lever i Barentshavet. I dag forvaltes denne bestanden helt på grensen av hva den tåler. Er det torsk igjen om tjue år? Tekst: Maren Esmark - mesmark@wwf.no - Foto: Tom Tschandy flinkere enn sine yngre artsfrender. Gyteperioden er lengre, de legger flere egg, og larvene har større overlevelsesevne. Nå består torskebestanden i Barentshavet av uerfarne jyplinger og havforskerne er bekymret for framtidens rekruttering. Torsken i Barentshavet forvaltes i dag helt på grensen av hva den tåler. WWF krever at norske og russiske myndigheter tar truslene mot torsken alvorlig og sikrer at vi kan spise torsk også om tjue år! n Den atlantiske torsken Gadus morhua har i tusener av år vært en sentral del av kystbefolkningens hverdag. Gamle fortellinger sier at Colombus slettes ikke var første søreuropeer i Amerika. Baskiske fiskere hadde for lengst oppdaget de enorme torskefeltene utenfor Canada, men de holdt sin verdifulle kunnskap for seg selv. I Vikingsagaen finner vi omtale av Lofotfisket, og klippfisk er en av Norges eldste eksportvarer. En ny WWF-rapport viser at det nå ikke står så bra til med torsken. De globale torskefangstene har sunket med 70 prosent de siste tretti år. I 1970 ble det fisket ca 3,1 millioner tonn torsk, men dette var redusert til tonn i år Om denne trenden fortsetter, er verden tom for torsk i løpet av tjue år! Truet Den mest dramatiske nedgangen i torskebestanden har skjedd utenfor østkysten av Canada. Her kollapset torsken på 1990-tallet som en direkte følge av et alt for høyt fiskepress. I flere år hadde den kanadiske regjeringen støttet en utbygging av fiskeflåten, og da forskerne ropte varsko, ignorerte politikerne advarslene. Resultatet var at bestanden ble borte, og torskefisket har siden vært stengt. Hittil har bestanden ikke greid å bygge seg opp igjen, og torsk står nå oppført på lista over truede og sårbare arter i Canada. fiske etter torsk i Nordsjøen, men til tross for alle advarsler, fortsetter de involverte stater, i hovedsak EU og Norge, et torskefiske som kan ende med total kollaps. De eneste torskebestandene i verden som fortsatt gir grunnlag for et større fiske, er bestanden utenfor Island med en årlig fangst på rundt tonn, og verdens største torskebestand i Barentshavet, hvor forventet fangst i 2004 er nesten tonn. Det betyr at over halvparten av verdens torsk lever i norske farvann! Torsk er en viktig art i økosystemet i Barentshavet. Den lever i hovedsak av mindre fiskearter som lodde og sild, arter som lever av plante og dyreplankton. I Norge deles Barentshavtorsken i to forskjellige bestander. Skrei, eller oseanisk torsk, er den største, men det finnes også stasjonære, lokale torskestammer som samlet kalles kysttorsk. Kysttorsk på lavmål I dag er kysttorskbestanden på et historisk lavmål, og havforskerne anbefalte i fjor full stans i fisket og ba Regjeringen lage en plan for gjenoppbygging av bestanden. Dessverre fortsetter fisket etter kysttorsk, og det er ikke utarbeidet noen plan for å bygge opp bestanden. Heldigvis står det bedre til med den store, oseaniske torskebestanden. Gytebestanden har vært i vekst de siste årene, og fangstene øker. For det andre er fiskekvotene større enn anbefalt. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen, som hvert år setter en total kvote på hvor mye torsk som kan fanges i Barentshavet, ignorerer havforskernes anbefalinger. Siden 1998 har kvotene vært langt høyere enn de burde dersom bestanden skal forvaltes i tråd med førevar-prinsippet. Det finnes også en tredje, usynlig, men svært alvorlig trussel: Det går rykter om et enormt ulovlig fiske etter torsk i Barentshavet. Det er indikasjoner på at torsk lastes om i åpent hav, sendes til Kina for filetering og så havner på det europeiske markedet igjen Hva kan du som forbruker gjøre? Kartet under er hentet fra en brosjyre skrevet av Norges Natuvernforbund Håndbok i torskeforvaltning. WWF vil ikke oppfordre til en boikott av torsk, men det er viktig at forbrukere er bevisste når de handler torsk. Spør i butikken om denne fisken er lovlig fisket! Henvis til at det foregår et ulovlig torskefiske i Barentshavet, og at du som forbruker ønsker en garanti for at den torsken du kjøper, er lovlig fisket. Om du er en riktig tøff forbruker, kan du også nekte å spise kysttorsk så lenge det ikke finnes en plan for å bygge opp bestanden. n Torskefangsten i Nordsjøen er redusert til en fjerdedel av hva den var for 15 år siden. Også i Østersjøen er torskebestanden i alvorlig nedgang, og fangstene er mindre enn halvparten av det de var i Forskerne har i flere år bedt om full stans i alt Men, det er flere grunner til å være bekymret. For det første har fiskepresset i årevis vært alt for høyt. Dette viser seg nå ved at torsk som blir kjønnsmoden for første gang, er mye yngre enn tidligere. Torsk som er gammel og har gytt før, er mye Det står dårlig til med vår nasjonalfisk. 14 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

9 Våtmarkene Ilene og Presterødkilen ved Tønsberg er levested for 264 fuglearter, hvorav 44 rødlistede. De 1770 dekarene våtmark er unike og har derfor internasjonal vernestatus under Ramsarkonvensjonen. Likevel vil Statens Vegvesen bygge en firefelts motorvei tett inntil området. Verken Direktoratet for naturforvaltning eller Børge Brende har grepet inn. Det har derimot biologen og WWF-representanten Torill Sina Billing. Gnistrende sol, skarp luft, mai sprenger seg alt fram. Morgentoget fører meg rolig og verdig fra Oslo sørover gjennom prakt-norge på aprils nest siste dag. Vi møter Torill ved kjøkkenbordet med utsikt over Presterødkilen. - I2004høres veipakken ut som oppsiktvekkende naturrasering er vi ikke kommet lenger? -Tja,jo, jeg tror vi er helt i starten av noe: Nytte er i ferd med å bli omdefinert. Det er gått opp for en del folk at vi trenger natur. W W F s slagord La barna arve en levende jord sier egentlig det vesentlige. Men det er ikke mer enn 20 år siden ordføreren her uttalte atden beste nytten T ø n s b e rg kunne få av sumpen, var å fylle igjen og utvide byen mot øst. Men viser det seg selv enfrpordfører ønsker ikke å komme på den såkalte Montreux-lista det vil si svartelista over dem som bryter R a m s a r k o n v e n s j o n e n. M a k t f o r s t å e l s e Isjumåneder har Torill skrevet, snakket, fakset, e-postet, agitert og husert for å stanse Vegvesenet og vekke slumrende fylkespolitikere og borg e r e. - Hvordan griper man egentlig en slik sak an? - Det er skremmende å se at en utenforstående må gjøre forvaltere med stort ansvar oppmerksomme på hva som er jobben deres. Griper an? Jeg vil si det slik: Skaff deg en solid grunnmur av kunnskap om saken. Kampen om Presterødkilen Tekst: Tor Traasdahl - ttraasdahl@wwf.no Fjern alt som kan smake av egeninteresse. Spør hvem som er de aktuelle myndighetene og hvordan de formelle og uformelle maktstrukturene rundt saken er. Og: Søk hjelp! For meg har det vært utrolig nyttig å ha WWF i ryggen både naturvernfaglig og når det gjelder prosess og mediehåndtering! Det er viktig å være trygg på formalia, hvordan saker bør framstilles ovenfor politikerne, media og andre instanser. -Innflytelse? -Ja,jeg håperfaktisk fylkesmannen i Vestfold nå endrer sine rutiner i slike saker. At han søker hjelp fra Direktoratet for naturforvaltning på et tidlig stadium, i tråd med hva signaturen på en internasjonal konvensjon i n n e b æ r e r. Rasteplass, svamp og historisk arkiv -Verneområdene, fortsetter hun - er rasteplass for fugler fra Afrika og Sør- Europa. Men dette handler om mer enn sårbar økologi! Begge områdene er for eksempel også effektive flomdempere. Før utfyllingen til industriområde her for 50 år siden var det ikke flom her. Nå har bedriftene flommål i 1.etasje. Og Presterødkilen erjo ethistorisk arkiv T ø n s b e rg er Norges eldste by. Inn her, opp Vellebekken til Oseberg - haugen gikk Osebergskipet for snart 1200 år siden! - De aller fleste menneskene i Tønsberg har ikke løftet en finger for å redde sin internasjonalt anerkjente sump. Du har brukt hundrevis av ar- Svaret var nei Forretningskvinnen anser seg ikke akkurat som aktivist bare vanlig borger som har lov til å bli opprørt. Og hun er blitt lagt merke til. «Noen må ta ansvar» -Får dumange re a k s j o n e r? - Ja, men bare positive! Stå på, vi støtter deg! Du MÅ få stanset dette! osv. Tønsberg Blad ville lage portrettintervju jeg sa nei, vil ha fokus på saken, ikke på meg. Jeg tror at saklig, faglig solid argumentasjon vinner fram. -Men å bli kjent som person er også en ressurs det kan gi økt innflyt e l s e? stor sannsynlighet forv e rre situasjonen for fuglelivet i disse to våtmarksområdene, noe som vil være i strid med N o rges forpliktelser i forhold til R a m s a r k o n v e n s j o n e n. Allerede nå måles det støy opp mot 60 decibel inn i selve reservatet. Et støynivå man ikke tillater for mennesker. -Vihar naturv e r n l o v, forskrifter og internasjonale vernekonvensjoner og en sterk tradisjon for lovlydighet i N o rge. Hvorfor er ikke dette nok? -Forat dette skal fungere, må noen følge med faktisk påpeke at det skjer brudd på for eksempel reglene om utredning av miljøkonsek v e n s e r. Og noen må melde fra til vernekonvensjonenessekretariat når P resterødkilen ligger midt mellom dyrket mark på den ene siden og by på den andre siden. Torill Sina Billing står på for våtmarkene i Tønsberg. Lappspoven er en art som hører hjemme fra Finnmarksvidda og østover i Sibir. Den raster hver høst i både Presterødkilen og Ilene. FOTO: TOM SCHANDY Og det hjelper jo på forvaltningens motivasjon at saken har vært framme i Stortingets spørretime Torills og WWFs arbeid for åredde våtmarkene it ø n s b e rghar skapt mye oppmerksomhet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. RAMSAR-sekretariatet i Sveitshar bedt norske myndigheter om en forklaring på saken. Det tar åpenbart lang tid å konstruere en forklaring nå har WWF ventet i fem m å n e d e r. Om kampen for våtmarkene it ø n s b e rgikke vinnes, er det temmelig sikkert at saken vil føre til endringer i hvordan norske Ramsar- o m r å d e r forvaltes. Lokalt i T ø n s b e rg har saken skapt et stort engasjement og en helt ny interesse for s u m p e n e u t e n f o r sentrum. beidstimer på dette. Hvordan blir man slik? Torill får tusenmetersblikket et kort sekund - og korrigerer: - Det er mange her som har stilt spørsmål om v e i p a k k a og Ramsarstatusen. T j a jegser vel noen sammenhenger som o rganisasjonsutvikler går jeg gjerne opp i helikopter for å få overblikk. Fra jeg var spedbarn har jeg blitt dratt ut i naturen satt i bånd på en bunke Aftenposten, eller på en stein, mens pappa plukket bær. Vi hadde det seks bind tykke N o rges dyr hjemme det slukte jeg og mye annet. Naturligvis måtte jeg studere biologi. Og så sto jeg en dag og så utover den fantastiske Presterødki-len og stilte meg selv det ledendespørsmålet: Kan du la dette dø? - Ja, kan jeg være kjent som fagperson, så - Fylkesmannen har unnlatt å kons e k v e n s u t rede første fase av veiplanene med henvisning til at Ve g v e s e n e t skal ivareta miljøet gjennom tiltak. Stoler du ikke på Statens eget vesen? -Nei,jeg tror ikke de forstår så mye av helheten: Naturligvis vil en firefelts motorvei helt inn til våtmarkene påvirke miljøet med støy, forurensing og endret vanntilsig. Sektortenkningen råder dessverre fortsatt. En rapport fra Multiconsult om fase to i veipakka konkluderer slik: En ytterligere økning av trafikken nær Ilene og Presterødkilen vil med saker seiler opp. Her har naturvernorganisasjonene og våkne borgere en naturlig rolle. Men Ramsarkonvensjonen trenger langt sterkere sanksjonsm i d l e r. For ofte står den mot sterke kortsiktige interesser, prestisje og vanetenkning. Da holder det ikke at en kommune kan komme på Montreuxlista som ingen har hørt om! Sanksjoner det vil si økonomisk og personlig ansvar tror jeg vil gjøre godt. - Hadde jeg ikke trodd at folk etter hvert vil forstå at naturen er livsnødvendig for menneskers harmoni og balanse, så hadde jeg gitt opp, sier Torill. Ett er sikkert: hun gir ikke opp. n 16 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

10 Verdifulle våtmarker i fare Tekst og foto: Helge Kvandal Verdens våtmarker representerer en verdi tilsvarende 470 milliarder kroner årlig. Våtmarker yter tjenester som flomkontroll og filtrering av vann. Verdiene står i fare om ikke myndigheter verden over forvalter disse områdene på en bærekraftig måte, advarer WWF i en ny rapport. WWF-rapporten er den første samlede oversikten over den økonomiske verdien til verdens våtmarker. Deres mest verdsatte funksjoner er, i følge rapporten, rekreasjon, flomkontroll, fritidsfiske og filtrering av vann. Rapporten baserer seg på 89 studier av våtmarkers økonomiske verdi, og i følge rapporten er verdien av verdens samlede areal av våtmarker, 12,8 millioner kvadratkilometer, beregnet til den svimlende summen av 470 milliarder kroner. På bakgrunn av våtmarkenes høye verdi, er det urovekkende at mer enn halvparten av verdens våtmarker har forsvunnet siden 1900 som et resultat av befolkningsvekst og menneskers økende arealbruk. I følge rapporten The Economic Values of the World s Wetlands, brukes det fremdeles milliarder av kroner årlig på drenering av våtmarker til irrigasjon, jordbruk og annet landbruk for kortsiktig økonomisk gevinst. Dette har medført flom, forurensning og knapphet på ferskvann verden over. Ødeleggelsene koster hvert år verdenssamfunnet store summer. Ikke prioritert - Forståelsen for sammenhengene og verdiene i naturen er dessverre alt for liten blant beslutningstakere. Beskyttelse av våtmarker har ikke høy prioritet, noe vi dessverre ser mange eksempler på også i Norge. Selv våre internasjonalt vernede våtmarker, de såkalte Ramsar-områdene, utsettes for mange trusler, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. Han nevner i fleng; ny gigantvei kloss inntil våtmarkene i Tønsberg, planene om industriområde tett inntil Ørindeltaet og planene om endring av vannstanden i Nordre Øyeren. Som eksempel på menneskeskapte ødeleggelser trekker rapporten trekker frem Everglades-sumpene i Florida, hvor halvparten av de opprinnelige våtmarksområdene er forvunnet. Ødeleggelsene innebærer også spredning av fremmede arter og økende vannmangel, og det vil ta tiår og milliarder av kroner å restaurere områdene. Våtmarker i Asia har en økonomisk verdi tre ganger høyere enn i Nord-Amerika, til tross for at våtmarkene i Asia samlet utgjør mindre enn halvparten av Nord- Amerikas målt i areal. Dette henger sammen med større befolkningstetthet og dermed større etterspørsel etter tjenester som våtmarker skaffer til veie. WWF mener norske utviklingsmyndigheter må styrke naturverndimensjonen i utviklingssamarbeidet. Rapporten viser med all tydelighet at vern av våtmarker er økonomisk og sosialt lønnsomt. WWF mener det vil være svært fornuftig å investere norske bistandsmidler i naturvern dette vil bringe oss nærmere målene om å sikre menneskers vanntilgang og ivareta verdens biologiske mangfold. n Den økonomiske verdien til asiatiske våtmarker er høyere enn i Nord-Amerika. Dette er Keoladeo Ghana nasjonalpark i sentrale India, en av de biologisk viktigste våtmarkene i Asia. FOTO: TOM SCHANDY. 18 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

11 W W F panorama HÅP FOR VERDENS STØRSTE PAPEGØYE Bestanden av den truede hyasintaraen er i vekst. Et WWF-støttet prosjekt har bidratt til at bestanden er doblet på ti år. Med et vingespenn på 1,5 meter og en lengde på én meter fra nebb til stjert er dette verdens største papegøye. Arten har lenge vært svært truet. I 1980-årene ble ca eksemplarer fanget og solgt som kjæledyr på det internasjonale svarte markedet. Avskoging og jakt har også bidratt til å redusere bestanden. Fjær fra hyasintaraen har blant annet blitt brukt til å lage souvenirer. Bestanden har vokst fra eksemplarer ved utgangen av 80-årene til over i dag av disse lever i det store våtmarksområdet Pantanal i Brasil. Til tross for fremgang i Pantanal er den sosiale papegøyearten fremdeles i tilbakegang i Cerrado og østlige Amazonas i Brasil. Bestandsveksten i Pantanal er blant annet et resultat av et WWF-støttet prosjekt som har arbeidet med lokalsamfunn, landeiere og turistnæring for å verne om og overvåke fugleartens utvikling og overlevelse. Bestanden av verdens største papegøye, hyasintaraen, er i vekst, takket være WWF. FOTO: WWF-CANON. SNØKRABBE, NY ØKOLOGISK BOMBE I BARENTSHAVET Det er nylig funnet snøkrabber i uvanlig store mengder i Barentshavet. Dette er en art som ikke hører hjemme i Barentshavet, men alt tyder nå på at denne krabben har lyktes i å etablere seg. Fremmede arter regnes som en av de fire største truslene mot havmiljøet verden over. - Snøkrabben er en tikkende økologisk bombe, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge. WWF har tidligere advart om at snøkrabben kan skape store problemer for havmiljøet og fiskeriene i Barentshavet. Snøkrabben er litt mindre enn kongekrabben. I likhet med kongekrabben spiser den alt fra alger, krepsdyr og krabber til fisk. Forskerne antar at snøkrabben er kommet til Barentshavet via ballastvann på skip, som er den viktigste kilden til fremmede arter verden over. Utslippene av ballastvann i Barentshavet vil eksplodere i årene framover. Når Snøhvitgassen eksporteres, blir Statoils terminal på Melkøya den største kilden til utslipp av ballastvann (4-5 millioner tonn årlig) på norsk side i Barentshavet. Selv om det ville vært fullt mulig å rense disse utslippene, og dermed fjerne risikoen for å introdusere fremmede arter, legger Statoil opp til at vannet skal dumpes urenset i sjøen. Statoil forsvarer seg med at skipene skal skifte ut deler av ballastvannet underveis. I følge Det norske Veritas er dette en metode med lav biologisk effektivitet. FUGLEINFLUENSA KAN TRUE VIETNAMS FISKERESSURSER Fugleinfluensaen brer seg i Sørøst-Asia. Nå øker bekymringene for de mulige miljøkonsekvensene av sykdommen. I Vietnam frykter WWF et økt press på allerede hardt pressede fiskebestander og andre marine ressurser. IVietnam har fugleinfluensaen så langt kostet 14 menneskeliv. De økonomiske effektene av sykdommen kan bli merkbare flere år framover. Vietnamesiske myndigheter har innført et forbud mot å spise både høns og egg. I dag utgjør fisk hovedkilden til mat for 40 prosent av Vietnams befolkning. - Utbruddet av fugleinfluensa er en katastrofe for Vietnam på mange måter. I første rekke Ironisk nok: Disse nære tilpasningene til våtmarkenes hydrologiske rytme, kan også være årsaken til artens tilbakegang. Menneskelig endring av flomsyklene i elvene ved hjelp av moderne damkraftprosjekter har hatt stor påvirkning på vortetranene. I Kafue Flats har konstruksjokommer selvfølgelig de menneskelige tragediene, sier Nick Cox i WWFs Indochina Programme. Men vi må også forvente langvarige sosiale og miljømessige konsekvenser. Influensaen vil medføre økt etterspørsel etter fisk og annen sjømat og dermed lede til et enda sterkere press på allerede hardt pressede fiskebestander og verdifulle kystområder i Vietnam. WWF påpeker at Vietnams fiskeflåte har økt med 86 prosent de siste ti årene, samtidig som fangsten pr. båt har gått dramatisk nedover. Dette har ført til rask vekst i fiskeoppdrett i Vietnams kystsone, ofte på bekostning av sårbare naturressurser. For eksempel er hektar mangroveskog blitt fjernet for å gjøre plass til akvakultur siden Tre firedeler av Vietnams mangroveskog er ødelagt de siste 50 årene. Mangroveskogene spiller en nøkkelrolle for Vietnams havressurser, som gyte- og oppvekstområde for viktige fiskebestander. En ny WWF-rapport har vist at mangroveskoger kan inneholde 25 ganger mer fisk enn andre kysthabitater. WWF har derfor oppfordret vietnamesiske myndigheter til å forsere arbeidet med å verne viktige deler av landets kystlinje og havområder. Vi er glade for at dette arbeidet er i gang, men det haster med å få vernet minst 30 prosent av Vietnams viktigste marine natur før overfiske og akvakultur ødelegger disse områdene og ressursene, avslutter Nick Cox. SUMATRA-TIGER PÅ RANDEN AV UTRYDDELSE WWF frykter at Indonesia vil miste sin truede Sumatra-tiger dersom den illegale handelen med tigerdeler fortsetter, og dersom ødeleggelsen av leveområdene ikke stopper. I følge en ny rapport fra TRAFFIC, Nowhere to Hide: The Trade in Sumatran Tigers, har minst 50 Sumatra-tigre blitt drept av krypskyttere mellom 1982 og Man antar at bestanden av denne tiger-underarten bare teller individer. TRAFFIC er et organ som overvåker handel med ville dyr og planter. Det støttes av både WWF og IUCN og samarbeider også med sekretariatet for CITES-konvensjonen som regulerer handelen med truede arter. Rapporten forteller at jakten foregår av profesjonelle og halv-profesjonelle jegere som forsyner et betydelig indonesisk marked for tigerskinn og andre tiger-deler, blant annet klør og tenner for trofeer og souvenirer. I en undersøkelse fant man tiger-produkter i 17 av 24 undersøkte byer og i 20 prosent av de i alt 453 butikkene som ble besøkt. Det foregår også en internasjonal handel med Sumatra-tiger, blant annet med andre asiatiske land. - For å redusere den illegale handelen, må man gjøre noe med markedene, og man må Sumatra-tigeren kan bli den neste tiger-underarten som forsvinner. FOTO: WWF-CANON/ALAIN COMPOST. etablere mer effektive anti-krypskytter-enheter, sier Steven Broad, direktør i TRAFFIC. WWF etterlyser et moratorium for å stoppe flatehogst av Sumatras siste lavlandsregnskoger som er viktige leveområder for Sumatra-tigeren. Hogsten fører til at tigre forviller seg inn i landsbyer hvor de blir fanget og drept. Med bare noen få hundre gjenlevende sumtra-tigre frykter WWF at underarten vil lide samme skjebne som to andre indonesiske tiger-underarter, nemlig Bali-tigeren og Java-tigeren som ble utryddet på henholdsvis 1940-tallet og 1980-tallet. VORTETRANEN I FARE Fremtiden til Afrikas vortetraner avhenger av Zambia. Her finnes store våtmarksområder som Kafue Flats, Banweulu swamps, Busanga Swamps og Liuwa Plains med mer enn halvparten av verdens vortetraner. Den truede vortetranen er den sjeldneste tranen i Afrika og den arten som er mest avhengig av våtmark for sin overlevelse. Den foretrekker store flodsletter langs de store elvene i det sørlige Afrika. Selv om arten er utbredt gjennom 11 land fra Etiopia til Sør-Afrika, så finnes mer enn halvparten av verdensbestanden i Zambia. Studier i land hvor man har trodd at tranebestanden var solid - Botswana, Mosambik, Tanzania og spesielt Zambia indikerer at bestanden er bare halvparten av tidligere estimater. Totalantallet er redusert fra til bare I Zambia er det , mens antallet i 1985 var Størst ansamling av traner finner man i Kafue Flats med rundt 1000 individer. I det sørlige Afrika er vortetranens hekkesyklus relatert til flomvariasjonene i elvene. Tranene stimuleres til å hekke når flomvannet går tilbake etter en flomtopp. Ved å hekke i åpne gruntvannsområder unngår man rovdyr og bushbranner. Når vannet synker, eksponeres også et rikt plante- og insektliv som den enslige ungen fores med. nen av Itezhi-tezhi-dammen ført til en dramatisk reduksjon av vortetranens reirplasser og fødesøksområder. Forskere har påvist at ca 40 prosent av vortetranene vil forsøke å hekke i et år med normal flom i Kafue Flats, mens bare tre prosent vil hekke dersom flommen uteblir. Når flommen uteblir, minker næringsproduksjonen, jorda blir hard og vanskelig å søke næring i og dermed forlates disse områdene. Hvis man ikke gjør noe, kan hele populasjonen av vortetraner i Kafue Flats forsvinne. For å bøte på situasjonen ble Zambia Crane and Wetland Conservation Project initiert i 2000 av International Crane Foundation i samarbeid med WWF-Zambia og zambiske viltmyndigheter. Prosjektets mål er å undersøke statusen til vortetraner i Zambia ved hjelp av både bakke- og flytellinger, samt bedre å forstå sammenhengen mellom forvaltningen av våtmarksområdene og vern av biologisk mangfold. Vortetranen er en viktig indikator-art for å vurdere endringer i våtmarkenes vannbalanse. Det er håp om at samarbeidet vil bedre situasjonen for den truede trane-arten. n Framtiden for den flotte vortetranen er uviss. FOTO: WWF-CANON / MARTINHARVEY 20 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

12 Drakamp om ulven Tekst: Frode Johansen - Foto: Tom Schandy FA K TA Dette er bra i rovviltforliket: Ulvens leveområde ble den store konflikten i politikernes behandling av ro v v i l t- meldingen. KrF og H ville bare ha ulvenøstforglomma, mens SV og AP ville la ulven boltre seg over større områder på Østlandet. Resultatet ble et kompro m i s s. Sent den 5. mai kom regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet til et forlik om Stortingsmelding 15 Rovvilt i norsk n a t u r. Drakampen mellom partiene gikk på overtid, og konflikten var så stor at de parlamentariske lederne måtte på banen. Regjeringens rovviltmelding inneholdt mange bra forslag som hadde bred støtte fra naturvernere og friluftsorg a n i s a s j o n e r, men situasjonen på Stortinget ble imidlertid meget spesiell da stortingsgruppene til både Kristelig Folkeparti og Høyre etter hvert arbeidet aktivt for å svekke forslagene deres egen regjering hadde lagt fram i Rovviltmeldingen. Det ble SV og AP som måtte ta miljøansvaret for KrF og Høyre. SV hadde en nøkkelrolle med å binde opp AP til en ganske bra felles plattform. AP gjorde en avgjørende jobb sammen med SV ved å tvinge regjeringspartiene med på bedre løsninger enn KrF og Høyre egentlig ønsket. Landbruksorganisasjonene har meget stor politisk innflytelse, og den brukte de med full kraft for å få ulv og bjørn utryddet, få redusert bestandene av de andre artene og for å hindre en mer konstruktiv kompensasjonsordning for rovvilttap. WWF jobbet hardt sammen med Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening og Framtiden i V å r e Hender for å sikre et akseptabelt rovviltforlik. Uten naturvernernes innsats ville rovviltet fått en mørkere framtid! Ulven var som vanlig det heteste stridstemaet i rovviltmeldingen. Forliket går ut på at ulvens tillatte leveområde i Norge innskrenkes fra mesteparten av Sørøst-Norge til et halvparten så stort område som strekker seg fra aksen Oslo-Mjøsa og østover. Regjeringens rovviltmelding la opp til at ulven bare skulle være øst for Glomma, men A P og SV klarte å presse igjennom at ulven også skulle få være i Oslo/Akershus, samt hele Østfold. Kommunene Stor- E l v d a l, Rendalen og Engerdal i Hedmark får imidlertid ikke være ulveland til tross for at disse kommunene er meget gode ulvehabitater og sentrale i ulvens leveområder. Selv om ulvens leveområde har blitt redusert, tror WWF likevel at rovvdyrforliket gir grunnlag for en mer konstruktiv utvikling i rovviltforvaltningen. Håpet er at rovdyra etter hvert vil bli en normal del av norsk natur. n Vi reddet jerven og gaupa i Finnmark. Det blir atskillig flere bjørner med åre n e. Gaupebestanden skal opp igjen til nivået den var på for noen år siden. Vi overvant regjeringens forsøk på klemme ulven inn i et re s e rvat øst for Glomma. Det beste forslaget i regjeringens Rovviltmelding, en ny kompensas j o n s o rdning for rovviltskade, ble stort sett berget. Dennepre m i e rer å holde liv sauen fremfor å gi erstatning for dødedyr.den nye erstatn i n g s o rdningen skal utredes videre. Nytt forvaltningssystem for rovdyr ( regioner medbestandsmål og politisk oppnevnte rovviltnemnder) var et annet godt forslag fra regjeringen som ble vedtatt med små endringer. B red politisk enighet bak ro v v i l t p o l i t i k - ken (H, KrF, V, AP, SV), hvilket gir gru n - nlag for stabil langsiktig forv a l t n i n g. K o n g e ø rnen får leve i rimelig fred på dagens bestandsnivå. Dette er dårlig i ro v v i l t f o r l i k e t J e rvebestanden re d u s e res fra dagens 47 ynglinger til 39, til tross for at Norges j e rvebestand i dag er heller skrinn og Norge har et stort ansvar for arten. Dagens bestand teller omtrent 250 dyr, og må sannsynligvis re d u s e res med de nye bestandsmålene. Ulvebestanden i Norge forblir minimal (3 familiegrupper; dvs. omkring dyr). Ulvens tillatte leveområde i Norge inns k renkes fraidag mesteparten av Sørøst- N o rge til et halvparten så stortområde ca. fra aksen Oslo-Mjøsa og østover. Dessuten tas kommunene Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal ut av sonen. Disse kommunene innehar meget gode ulvehabitat og er i dag en sentral del av ulvens leveområder. Regjeringens gode forslag om 20 årlige b j ø rneynglinger blere d u s e rt til 15 (av re g j e r i n g s p a rt i e n e!) Regjeringens gode forslag om en ny k o m p e n s a s j o n s o rdning for ro v v v i l t - skader ble utvannet (av AP, H, KrF og til dels SV). n Ve rdens Natur - n r

13 Den som leter, han finner. Dette er en trefrosk med røde øyne fotografert i Sentral-Amerika. En velkjent art for forskere, men det er fortsatt mulig å finne nyee froskearter. Det skjedde blant annet i India i fjor. FOTO: DAVID TROOD/BAM/SAMFOTO. Det begynte såbra. Eller hvordan var det, igjen? Australias Great Barrier Reef, det utrolige korallrevet som strekker seg langs kontinentets nordkyst er i overveiende god tilstand, ifølge Report on the Status of the Wo r l d s Coral Reefs. Kjempefint! Men var ikke dette revet i ferd med å gå til hundene, da? Var ikke dette havets regnskog utsatt for en økologisk katastrofe, drevet fram av turisme og global oppvarming? Jo, det er det vi har hørt, menslik er det altså ikke. Ikke slik å forstå at det ikke finnes korallrev andre steder i verden som er truet og ødelagt. Men altså ikke Great Barrier Reef, ifølge rapporten. Så, hvorformentevidaå vite? I følge en liten, men høyttalende gruppe koralleksperter, skyldes off e n t- lighetens feilaktige inntrykk aktivitetene til vitenskapsfolk og miljøaktivister medagendaer utenom det rent vitenskapelige, det å finne ut hvordan ting egentlig henger sammen. Og hensiktene kan være de beste. Foreksempel å legge press på politikere, for eksempel å vekke allmennhetens reaksjon, for eksempel viljen til å være føre var, for eksempel utsiktene til bevilgninger til videre undersøkelser. miljøarbeidet? Kanskje best å stemple motstanderne som umoralske? Som styrt av kapitalkrefter? Som koralleksperter. Har vi hørt den før? 2003 var i det hele tatt et forvirrende år for de som ønsker å ta vare på naturen. For hvor mye har vi egentlig å ta vare på? Detkom mange nyetil. For eksempel Nasikabatrachus sahyadre n s i s. H v i s du ikke husker vesenet, minner vi om den lilla, firkantete frosken som i oktoberble funnet i fjellene sør i India. Hvis du synes lilla og nesten firkantet høres rart ut, er du ikke alene om det. Frosken er så rar, at finnerne tildelte den en hel familie for seg selv, den første nye froskefamilie siden Andre har kalt den froskenes kvastfinnefisk, og tenker da selvsagt på den antatt forlengst utdøde fisken som ble funnet på dypt vann øst for Afrika i det Indiske hav på 1930-tallet. N a s i k a b a t r a c h u s nærmeste slektning er en litt spesiell familie frosk som lever på Seychellene; S o o g l o s s i d a e.de to familienes felles forfar levde for cirka 130millioner år siden, da jordas landmasser var samlet i et superkontinent vi kaller Gondwana. Den lille lilla er dermednok et bevis for at geologenes tolkning av kontinentaldriften er korrekt. kraken så langt. Kappen på 2,5 meter er den lengste forskerne noensinne har sett. Og de regner med at de snakker om et ungdyr, så de antar at kappen hos et voksent individ vil være i størrelsesorden fire meter - med en tilsvarende totallengde langt over 18 meter. Monsteret som ble dratt opp av Rosshavet i Antarktis i april er den største kjente blekkspruten som erfunnet, men forskerne utelukkerikkeatdet finnes enda større og sterkere bukkene bruser der nede i dypet et sted Du er ikke hva du spiser Stikk i strid med ukebladenes fyndord: Xenoturbella bocki, den obskure marine mollusken - som slett ikke var en mollusk allikevel. En nærmere analyse av dette åmeliknende dyret viste i augustat det snarerevar enavvåre (fjerne) slektn i n g e r, en meget primitiv representant for d e u t e ro s t o m e n e, en gruppebetegnelse av dyreformer som omfatter vertebratene (oss) og deres slektninger. Resten av dyreverdenen systematiseres som protostomer. Her finner vi molluskene (blekkspruter, snegler, skjell), leddyrene (insekter, kreps etc.), rundormer (meitemark) og noen millioner andre Grunnen til at vår kjære xenoturbella var så smertelig Den som leter, han finner De nyoppdagete kameleonartene på Madagaskar var gode nyheter. Denne biologisk svært interessante øya er nesten ødelagt av hogst og ubygging, og utallige arter har forsvunnet de siste årene. Nyheten om oppdagelsen av sju hittil ukjente arter kameleon i desember var derfor svært velkommen. Måten de nye artene ble oppdaget på, er også spennende: Forskerne som fant dem, lette først på kartet. Gjennom analyser av miljø, klima og topografi, kombinert med biologiske opplysninger, fant de fram til de stedene på Madagaskar der det virket mest sannsynlig at det kunne finnes kameleoner. Deretter dro de dit og fant dem! Samme metodeharforøvrigvært forsøkt i jakten på levende pungulver i Australia uten at noen er funnet, så langt. Baksiden av gladsaken er her, som med mange liknende oppdagelser rundt om på kloden, at nyoppdaget ofte betyr nestenutryddet. At arten ikke har vært observert tidligere, skyldes at den er sjelden, og altså antagelig lenge har vært på tilbakegang. Det største gjennombruddet Selv om Madagaskar ribbes, finnes det tusener av øyer ingen ennå har utforsket. Noen kommer, noen går Tekst: Erik Tunstad - redaktør i forskning.no 2003 var et morsomt år for kryptozoologer, et pussig år for systematikere og - som sedvanlig - et trist år for de av oss som er bekymret for det biologiske mangfoldet. Det ser tilsynelatende svært så idyllisk ut når en dykker møter ei skilpadde i dypet av Det s t o re barr i e re revet utenfor Australia.Generelt er korallrev sårbare og truede økosystem e r, men enkelte forskere hever nå at det likevel ikke gjelder verdens største korallre v. Men helliger hensikten midlene? Hva nå, nårfolk oppdager at det var falsk alarm, at noen har ropt Ulv! i utide? Hvilke følger får det for det videre Noen større? Ellers var fjorårets store nykommer - nettopp stor. Mesonychoteuthis hamilt o n i er det nærmeste viharkommet til I dag er det villrein i Norge. I 2020 vil det kanskje bare være plass til feilplassert, var hennes kosthold; mollusker. Forskerne fant molluskliknende DNA og egg i henne, og regnet med at det var hennes eget. Men den gang ei. De ligger nemlig under vann. Undersjøiske fjell kan vi også kalle dem, ofte isolerte og med et rikt dyrel i v. Forskerne tror det finnes rundt slike undersjøiske fjell, men de har 24 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

14 som sagt bare utforsket noen få av dem. Bevisstheten om dem økte imidlertid drastisk sist år, da det ble satt i gang flere ekspedisjoner for å kartlegge hva de har å by på av genetisk mangfold. Undersøkelse av 24 undervannsøyer utenfor Tasmania ga mer enn 850 arter nye for vitenskapen. Hvor mange tusen ukjente fisker, krepsdyr, ormer og mollusker som kan finnes der ute, kan vi dermed bare fantasere om og samtidig gremme oss over. Fiskere har selvsagt for lengst oppdaget at fisket er godt rundt undersjøiske fjell, og de ofte svært sjeldne artene er truet av fiskernes kortsiktige profittinteresser. Som torsken i Nordsjøen. Og mens vi reflekterer over norsk adferd: Hval Det har vært tilløp til forvirring og frustrasjon blant systematikerne i det siste. Hva er egentlig en art? Nye genetiske analysemetoder har gjort at det stadig dukker opp nye arter uten at noen riktig kan se at de er nye. Alle arter har variasjon, i genene og i utseende, utbredelse osv. Så hva er og hva er ikke to ulike arter? Man har så langt holdt seg til utseende, geografisk atskillelse og kriterier á la evnen og viljentil å pare seg og få formeringsdyktig avkom. De siste årene har vi sett en tendens til oppsplitting, på genetisk grunnlag. Det vi trodde var en art er plutselig to fordi forskerne vurderer at de er så genetisk annerledes fra hverandre, at de må skilles. Dermed har jordas hvalarter plutselig økt. Ijuli publiserte Science en rapport som konkluderte med at genetiske analyser av knølhval og finnhval viste at bestanden av disse artene, før kommersiell hvalfangst, hadde vært 12 ganger høyere enn tidligere antatt. Resultatet er diskutabelt, og kan få politiske og økonomiske konsekvenser, ettersom hvalfangstkommisjonen (IWC) sier at hvalfangsten kan startes opp igjen når bestanden når sitt gamle nivå. Men hvilket nivå? Senere på høsten, omtrent på den tiden man hvert år begynner å tenke på rødlistene (november), kom nyheten om at det ikke bare burde være utrolig mange flere individer hval der ute, men at de også tilhører flere arter. For eksempel er det ikke bare én art finnhval, men to! Denne oppdagelsen hadde ligget i vannskorpa en stund, siden en gang på 1970-tallet, da japanske hvalfangere drepte åtte individer de mente så litt annerledes ut. De liknet på seiog finnhval, men hadde en litt annerledes hodeform, og bardene var heller ikke helt som forventet. Analyse av disse individenes mitokondrielle DNA viste at dette arvestoffet var så vidt ulikt det vi finner hos de to ovenfor nevnte artene, at forskerne konkluderte med at vi her hadde å gjøre med en ny art, Balaenoptera omurai. Samme analyse førte til at også en annen hval ble til to: Balaenoptera eden i, brydehval (utbredt i Stillehavet), ble nå B.edeni og B.bry d e i. Og gorillaer og elefanter og Tilsvarende genetiske analyser har ført til at også andre velkjente dyr kanskje ikke er så velkjente likevel. Forskerne tror for eksempel at det finnes to arter gorilla, med hver sin distinkte utbredelse, vestlig gorilla og østlig gorilla. I 2001 ble beholdningen av elefanter på liknende visøktfra to til tre: Vi har For rundt 30 år siden fanget japanske hvalfangere en finnhval som de syntes så litt annerledes ut. I fjor kom nyheten om at det ikke bare er én art finnhval, men to! Denne finnhvalen har endt sine dager på grunn av islandsk hvalfangst. nå den indiske og to afrikanske arter, savanneelefanten og skogselefanten. Noen riktig iherdige molekylærsystematikere mener til og med at de kan skille mellom hele fem afrikanske e l e f a n t a r t e r. Selvsagt kan slike studier av og til også føre til at arter fors v i n n e r. Den amerikanske røde ulven, Canis ru f u s, forsvant, da genene viste at den bare var en hybrid (blanding) av grå ulv og prærieulv (coyote). Forvirring er en ting, biologene bør nok rydde opp etter hvert. To eller tre elefanter er kanskje greie å forholde seg til, men når man bruker genanalyse på fugl, dukker det plutselig opp hundrevis av nye arter. For ikke å snakke om hva som skjer når man går løs på insektene! En annen ting er naturvern. Alle arter fortjener å bli bevart. Dette er et mantra som etter hvert har fått nokså vidt gjennomslag. Men hva gjør vi, når vi ikke er helt sikre på hva en art er? Skal alle genetiske varianter av for eksempel finnhval bevares? Hvilken type gorilla er mest verdt å ta vare på? Og i tillegg (se under), skal hybrider også bevares? Verneforkjempere frykter for eksempel at den nye kunnskapen om finnhval, som jo indikerer økt vern av hval, vil føre til det motsatte. IUCN konkluderte med at arter er truet på verdensbasis, flere enn i Men antallet avhenger altså av hvordan man definerer en art Rødlistene unøyaktige? Pussig nok, startet 2003 med en re d a l e rt over samme rødlister. Kritikken, som kom fra et par forskere på universitetet i California, gikk ut på at listene ikke var gode nok. Artene som listes d e r, het det, er der fordi de står i fare for å dø ut på grunn av lavt eller raskt fallende individantall, eller fordi deres leveområder forsvinner. Men en faktor er utelatt, hevder de to: Mennesker. De sammenliknet en truet art med et ulåst hus. Verdiene er trygge så lenge det ikke er tyver i nærheten. På samme vis, er en art med mye menneskelig aktivitet rundt seg, adskillig mer truet enn andre arter. Poenget blir godt illustrert av en sak fra Norge, landet med Europas siste villreinbestand. Bestanden har droppet dramatisk de siste tiårene på grunn av menneskelig aktivitet. Christian Nellemann ved UNEP i Arendal sa i desember til New Scientist at den norsk villreinen hadde mistet halvparten av sine leveområder de siste 50 årene. Og grunnen er nye veier, k r a f t l i n j e r, dammer og ikke minst hyttebebyggelse. Erfaringene viser at villreinbestandenfallerdramatisk i en radius på fire kilometer rundt menneskelige aktiviteter, og følgelig bygger seg opp til tilsvarende større konsentrasjoner i de stadig reduserte frie områdene med de følger det får av matknapphet, stress etc. Det finnes i dag villrein i Norge, mot på tallet. Nellemann mener det i 2020 bare vil være plass til individer. Den eneste løsningen vil eventuelt være å utvide nasjonalparkene - og stoppe utbygningene. Noen som hører? Eller skal vi prøve oss på en vri fra rovdyrdebatten la reinsdyr være noe som for eksempel Russland eller Canada kan verne. Så kan vi verne noe annet. Mygg er fint, har vi hørt n *Denne artikkelen er tidligere publisert på Madagaskar er kameleonens land. Dette er den minste, men ikke den mest ukjente arten. I fjor ble det funnet sju nye kameleon-arter på denne øya.

15 Organisasjon FOTOMONTASJE: THOMAS MARTINSEN Sparing i etiske fond flere vinnere Har du penger til overs? Ønsker du å sette av penger til deg selv, barn eller barnebarn? Sett sparepengene i Banco Humanfond og støtt samtidig WWF. WWF har nå blitt samarbeidspartner med Banco Humanfond et aksjefond som drives etter strenge, etiske retningslinjer. Sparer du penger der, gjør du det ikke bare fordi du forventer god fortjeneste på sikt. Du gjør også en innsats for WWF: To prosent av forvaltningskapitalen din i dette fondet overføres nemlig hvert år til organisasjonens arbeid. Meningsfull sparing - Det er meningsfylt for alle parter å støtte ideelt arbeid, sier Bente Thomassen, leder for Banco Humanfond. - I Norge samarbeider vi med 45 ideelle org a n i s a s j o n e r. Vårt budskap til medlemmene er å fortelle den flersidige nytten av å spare i Banco Humanfond. Sparing med etisk perspektiv Det er ikke hvilke som helst bedrifter som Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF og Bente Thomassen i Banco Humanfond har inngått avtale. blir vurdert som gode nok for Banco Humanfond. Investeringskriteriene er grundig definert og utsatt for jevnlig diskusjon og etterprøving. For det første investeres det ikke i bedrifter som har sin hovedvirksomhet innen alkohol-, tobakks- eller våpenindustri. Det mest avgjørende er nok likevel beslutningen om kun å investere i bedrifter som følger FNs menneskerettighetserklæring, FNs Barnekonvensjon, de grunnleggende konvensjoner på det arbeidsrettslige området og de sentrale internasjonale miljøavtalene. Økonomisk drahjelp -I WWF har vi ingen problemer med å anbefale Banco Humanfond, sier generalsekretær Rasmus Hansson. - Vi opplever Banco som en meget seriøs aktør. Vi ser også en ny og ekstra inntektskilde for vårt arbeid gjennom medlemmer og sympatisører som sparer i Banco Humanfond, og vi mener fondets etiske grunnlag og retningslinjer passer bra for våre støttespillere. WWF FORENKLER SEG De siste fem årene har WWF i Norge fungert med en dobbel styringsstruktur: Stiftelsen WWF-Norge og WWF-Norges Medlemsforening. Medlemsforeningens formål er å støtte opp om stiftelsen økonomisk og å fremme WWFs saker lokalt. I løpet av de to siste årene har det blitt klarere og klarere at dette ikke er en optimal organisering. Det er flere grunner til dette: Den tradisjonelle medlemsorganisasjonsformen forutsetter landsmøte, lokale årsmøter, styrer, budsjetter etc. Det har vist seg vanskelig å tiltrekke folk til denne typen organisasjonsarbeid. Dette er ikke spesielt for WWF en rekke organisasjoner har problemer med å få folk til slikt arbeid. En ny organisasjonsform vokser nå fram: mer adhocpreget innsats mot/for en aktuell sak, ofte basert på internettkommunikasjon, uformelt og fleksibelt. Denne formen har vi også tatt i bruk. En rekke mennesker har meldt seg og vil gjøre en innsats for WWF knyttet til saker lokalt der de også ønsker faglig og annen støtte fra sekretariatet sentralt. Dette er en modell som allerede er i full sving: WWF-Midt-Norge er organisert slik, og arbeidet med å redde våtmarkene i Tønsberg følger i hovedsak også denne malen. WWF Økostasjon Slettnes i Finnmark er også organisert slik og forholder seg direkte til WWF-sekretariatet i Oslo. Altså mindre byråkrati og mer naturvern for hver krone. Å ha to parallelle styringsstrukturer kan også være oppskriften på kompetansestrid selv om vi hittil har unngått dette spesielt når organisasjonen som nå vokser fort. Når det heller ikke er sterke økonomiske argumenter for å opprettholde dobbelthierarkiet, er det blitt et ønske i organisasjonens styringsorganer at strukturen rasjonaliseres. Styret i WWF-Norge har derfor foreslått at organisasjonsstrukturen forenkles ved at WWF Medlemsforeningen oppløses og erstattes med et epostbasert nettverk og alle aktive, støttespillere og medlemmer informeres om dette og inviteres til å bli direkte støttespillere/støttemedlemmer for stiftelsen WWF-Norge. Behovet for praktisk innsats pakkedugnader etc i sekretariatet vil det fortsatt bli. Forslaget er enstemmig anbefalt av Medlemsforeningens landsstyre, stiftelsens representantskapsmøte og årsmøtet i WWF- Østlandet. Saken skal etter planen avgjøres av Medlemsforeningens landsmøte først i det ordinære landsmøtet i juni og så i et ekstraordinært til høsten. Som støttemedlem eller abonnent får du naturligvis fortsatt Verdens Natur, epostbasert nyhetsbulletin om du ønsker det, adgang til Pandasidene og i tillegg forhåpentlig enda bedre naturvernresultater enn WWF hittil har greid å få til! Dersom du skulle ha spørsmål/kommentarer til den planlagte endringen, ta kontakt med organisasjonsrådgiver Tor Traasdahl ttraasdahl@wwf.no n Øyvind Nedre - Landsstyreleder WWF-Norges Rasmus Hansson - Medlemsforening generalsekr. Stiftelsen WWF-Norge DU SOM ENNÅ IKKE HAR betalt kontingenten for 2004: Vi hadde en nettovekst på 1644 medlemmer i for at vi skal greie å fortsette denne pene utvikklingen, trenger vi også å beholde gamle støttespillere. Et lite brev kommer i posten i disse dager... vi trenger deg! Rasmus Hansson-generalsekretær Send oss e-postadressen din - svært nyttig for oss - det sparer arbeid og kostnader til porto, papir etc. Bruk: medlem@wwf.no Bancos råd: Vær langsiktig når du sparer i aksjefond Finansmarkedene har vært nokså turbulente i de langsiktighet lønner seg, og aksjemarkedet har alltid i det lange løp gitt meravkastning i forhold til s e n e re år, men fjoråret 2003 var et meget godt b ø r s å r. Banco Humanfond hadde en avkastning på banksparing. En god måte å sikre denne meravkastningen på er gjennom månedlig sparing. Ve d 54 prosent, og fondet ble nummer én blant norske aksjefond over en tre års avkastninghistorikk. å kjøpe andeler jevnlig vil du re d u s e re risikoen for Samtidig har fondet fått fem stjerners rangering å kjøpe på feil tidspunkt, og du vil i stedet kunne utnytte svingningene til din fordel. hos Morningstar som er det beste. Året 2004 har også startet meget bra, men historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Aksjesparing Mer informasjon om Banco k rever langsiktighet, noe som ofte blir fraveket når Du kan benytte internettsidene, www. b a n c o- nedgangen kommer. Aksjefond er en naturlig del fonds.no, ringe Bancos grønne nummer av en total langsiktig spareplan. Ikke la kort s i k t i g e , eller ta personlig kontakt på telefon svingninger påvirke din adferd. All erfaring viser at /90. Hold deg oppdatert med WWF! W W F har lansert et ukentlig nyhetsbrev slik at du kan følge aktuelle naturvernsaker og WWFs arbeid. Nyhetsbrevet rommer nyh e t e r, bakgrunnsartikler og kampanjer Hold deg oppdatert! du kan ta del i. For å melde deg på nyhetsbrevet, kontakt Aslak Hougen, ahougen@wwf.no. Helge Kvandal- redaktør wwf.no Farsund Reisebyrå AS Havnegt Postboks 53 N FARSUND Telefon Telefax Bankgiro Postgiro Foretaksregisteret NO Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - n r

16 Nytt fra norsk natur ÅRETS GAUPEJAKT AVSLUTTET Til sammen ble det felt 35 dyr under årets gaupejakt som ble avsluttet 30. april. Totalkvoten for 2004 var på 50 dyr. I 2003 ble det til sammenlikning skutt 62 gauper av en kvote på 85 dyr. Gaupebestanden før jaktstart i 2003 ble anslått til mellom dyr. Ny oversikt over antall gauper her i landet ventes ferdig 15. juli Oversikten vil gi et estimat på antall familiegrupper og den totale bestanden før jaktstart Det begrensede uttaket under årets jakt har trolig hindret fortsatt bestandsreduksjon i gaupebestanden på landsbasis, men har trolig ført til en viss økning av gaupebestanden i enkelte områder. STATUSRAPPORT OVER ULV I SKANDINAVIA Foreløpig statusrapport over ulveflokker og ulve-par vinteren viser at det er påvist 11 familiegrupper og åtte potensielle ulve-par i Skandinavia. I Norge holder det seg to familiegrupper på norsk territorium, ved Gråfjell og Julussa i Hedmark. Tre familiegrupper har tilhold på begge sider av grensen. Det gjelder gruppene i Nyskoga på grensen mellom Värmland og Hedmark, Djurskog på grensene mellom Värmland, Østfold, Akershus og Hedmark, og Dals Ed-Halden på grensen mellom Västre Götland og Østfold. Det er dessuten ulvepar i Koppang og ei enslig ulvetispe ved Mangen på grensen mellom Hedmark, Akershus og Värmland. Her var det et par tidligere på vinteren, men hannen ble påkjørt og drept av bil i januar. NASJONALPARK NUMMER 23 Skarvan og Roltdalen i Sør- og Nord-Trøndelag har blitt Norges 23. nasjonalpark på fastlandet. Nasjonalparken omfatter et stort skog- og fjellområde typisk for Trøndelagsregionens fjellområder og har både kulturhistorie og naturhistoriske innslag. Området har barskog av nasjonal verneverdi. I tillegg vil nedre del av Roltdalen fortsette å være den største veiløse fjelldalen i Sør-Trøndelag. Fjellområdet har stor betydning for friluftslivet og er skånet mot moderne tekniske inngrep. Gode bestander av småvilt, samt flotte fiskevann gjør at området benyttes mye til småviltjakt og fiske. Nasjonalparkområdet inneholder et bredt spekter av ulike kategorier kulturminner, som for eksempel hustufter, jernvinningsanlegg, samiske boplasser, dyregraver og ulike kategorier kulturminner knyttet til kobber- og kvernsteinsdrift, samt seterbebyggelse og ferdselsårer. Kvernfjellet i Selbu er det største kvernsteinsområdet i Norge. Stein fra området er sendt over hele landet og til utlandet. Dette er et område med store kulturhistoriske verdier og er derfor markert som en egen vernesone i vedtaket. Helt siden midten av 1980-tallet har det vært et ønske fra lokale myndigheter og beitelag om å lage en vei inn i det foreslåtte verneområdet på sørsiden av Rotla fram mot Nordre Evjvollen, men dette er nå ikke aktuelt. SI NEI TIL HYTTER I VILLREINTREKK! Direktoratet for naturforvaltning (DN) ber Miljøverndepartementet (MD) si nei til bygging av 13 hytter på Nybustølen i Vinje kommune. Nybustølen ligger på Bykleheia, i villreintrekket mellom Setesdal - Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Dette er et av de viktigste villreintrekkene når det gjelder Norges internasjonale ansvar for å ta vare på leveområdene til villreinen. Nyere undersøkelser fra riksvei 7 over Hardangervidda dokumenterer at veier med mye trafikk og ulike typer aktiviteter langs veien, virker mer avvisande på villrein enn det en har trodd til nå. Presset på villreintrekket over riksvei 9 mellom Setesdal - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei er stort allerede. Det er derfor stor risiko for reduksjon eller slutt på jevnlig utveksling av rein her, dersom en får ytterligere utbygging og aktivitet i området. STORSLÅTT NORSK ALPELANDSKAP VERNET I februar ble Lyngsalpene landskapsvernområde opprettet. Dermed er et av Nord-Norges mest storslåtte og markante fjellområder sikret for fremtiden. Verneområdet er preget av dramatiske tinder omgitt av breer med evig is, ville og trange daler og landskap som styrter fra høyfjell og rett ned i havet. - Lyngsalpene er vernet fordi området har stor naturfaglig verdi som glasiologisk og kvartærgeologisk referanseområde. Verneområdet har dessuten et rikt og variert fugleliv, sier miljøvernminister Børge Brende. Blant annet hekker alle de ni dagrovfuglartene i fylket her, og alle åtte ugleartene i fylket er observert i Lyngsalpene. Av kulturminner finnes både samiske, kvenske og norske. Lyngsalpene landskapsvernområde er på til sammen 961 km 2. Verneområdet ligger i Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, samt på den rundt 1500 km 2 store Lyngenhalvøya. Midt inne i verneområdet ruver fylkets høyeste fjell, Jiehkkivarre med sine 1833 meter. Interessen for vakre Lyngsalpene går langt tilbake i tid. I siste halvdel av 1800-tallet ble området et mål for båtturisme fra utlandet. I 1895 begynte grupper av fjellklatrere, vandrere og fotturister å ta det norske alpelandskapet i bruk. OTEREN ØKER I HEDMARK Oter-bestanden i Hedmark er i vekst, i følge en rapport fra Høgskolen i Hedmark. De siste årene har det blitt påvist en rekke ynglinger mellom Rena og Elverum. Man vet ikke hvor mange dyr det er snakk om, men i 1998 ble det ihvertfall påvist fire ynglinger i fire ulike områder. Oteren har vært betraktet som tilnærmet utryddet på Østlandet og store deler av Sør-Norge, så rapporten fra Hedmark er derfor en positiv nyhet. n Den dramatiske naturen i Lyngsalpene i Troms er fredet som landskapsvernområde. FOTO: TOM SCHANDY 30 Ve rdens Natur - nr

17 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Verv en venn! Alle som verver, blir med i trekningen av en. I løpet av 2002 fikk WWF over 2500 nye (støtte)medlemmer i Norge! Det er ganske lett å få folk med bare de blir spurt. Her har du sjansen. Årskontingentene er: Student/pensjonist/arbeidsledig: 140 kroner, vanlig støttemedlem 330, villmarksfamilie 450. Det går også an å støtte WWF med faste månedlige bidrag gjennom AvtaleGiro. Jeg har vervet: Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Evt. epost:... Medlemskategori:... Fastgiver på AvtaleGiro:... Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Evt. epost:... Medlemskategori:... Fastgiver på AvtaleGiro:... Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Evt. epost:... Medlemskategori:... Fastgiver på AvtaleGiro:... Mitt navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Evt. epost:... Svarsending Avtalenr /172 WWF-Norge St. Olavsplass 0130 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. WWF-Norge betaler portoen Adresseendring? Hvert år er det flere hundre av våre lesere som flytter uten å melde adresseendring. Dermed går de glipp av bladet og vi får merarbeid med returpost. Derfor: Flytter du? Send oss melding enten på epost til: medlem@wwf.no - husk å oppgi både ny og gammel adresse. Du kan også bruke denne slippen. Kan sendes ufrankert i Norge. WWF-Norge betaler portoen Navn:... Gammel adresse:... Postnr.:...Poststed:... Ny adresse:... Postnr.:...Poststed:... Evt. epost:... Testamentariske gaver: Ta kontakt med administrasjonssjef Marianne Lodgaard på info@wwf.no eller på telefon Svarsending Avtalenr /172 WWF-Norge St. Olavsplass 0130 Oslo

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet 1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer